Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD)

Likelydende brev til Fiskeri- og kystdepartementet Mattilsynet FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 Vår ref.: Deres ref.: Dato: 297-3149 7. juni 2012 Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD) Generelle synspunkter fra FHL om rammer for PD-håndtering Med bakgrunn i praktiseringen av et blandet regime både fra myndighetenes og fra havbruksaktørenes side for kontroll med forekomsten av sykdommen PD og med bakgrunn i endringer i forekomsten av smittestoffet og sykdommen, er det etter FHL sitt syn, et helt klart behov for endringer av dagens regime. Ulike trekk og vurderinger fra dagens regime der ulike erfaringer er høstet: 1. innenfor PD-sonen definert av gjeldende forskrift 2. innenfor området rett nord for Hustadvika der flere selskaper, har hatt en særskilt avtale om omfattende overvåkning med hensyn på PD i anleggene og med klare forpliktelser om resolutt fjerning av fisk ( stamping-out ) der PD er blitt påvist 3. i områder i Nord-Norge der Bransjegruppe Havbruk i FHL og Havbrukslaget i Nord- Norge (FHL) klart har uttrykt at man motsetter seg bruk av stamping-out som tiltak med mindre dette er vurdert som formålstjenlig basert på omfattende kvantitativ analyse av biologisk og økonomisk risiko både for anlegg med utbrudd og for omkringliggende anlegg og i forhold til relevante alternative sett av tiltak. Pålegg fra myndighetenes side om stamping out av all fisk fra et anlegg i forbindelse med sykdomsutbrudd er uansett et meget radikalt tiltak som bare bør benyttes i begrenset grad under forutsetninger som nevnt over, herunder nøye vurderinger av de økonomiske og biologiske konsekvenser av de alternative sett av tiltak. Videre er det grunn til å understreke at hensikten med myndighetenes kontroll med sykdommer som PD som bl.a. av Veterinærinstituttet karakteriseres som en infeksjonsbetinget produksjonssykdom, tradisjonelt har vært basert på næringspolitiske målsetninger om å sikre verdiskapning i husdyrhold herunder fiskeoppdrett. På dette grunnlag har politikken vært, og er fremdeles, basert at myndighetene bare skal påta seg ansvar for sykdommer som kan være av vesentlig negativ betydning for lønnsomheten i næringen eller av vesentlig negativ betydning for andre overordnete samfunnsoppgaver (miljøhensyn (konkret: lakselus)). Når det gjelder PD, anser også Mattilsynet at PD utelukkende er et problem knyttet til effektivitet og lønnsomhet i oppdrettsproduksjonen dvs at risikoen knyttet til PD er av ren økonomisk art (høyere produksjonskostnader og noe mindre sjømatproduksjon). Et av kjennetegnene ved infeksjonsbetingede produksjonssykdommer er at smittestoffet som er en nødvendig faktor for at sykdommen skal forekomme, ikke er tilstrekkelig for at sykdommen skal bryte ut. Det er andre forhold knyttet til fiskens generelle kondisjon og Side 1 av 5

sykdomsresistens og/eller den spesifikke sykdomsresistens dersom vaksine benyttes, og miljøforholdene som i sum, sammen med det aktuelle smittepresset (virusforekomst) der fisken befinner seg, som er avgjørende for om sykdom oppstår. At sykdom ikke forekommer er derfor ikke noe bevis på at virus ikke er til stede der fisken befinner seg. Virus kan være tilstede, men sykdom opptrer ikke fordi balansen mellom smittestoff og fisk hele tiden er i favør av fisken/fiskegruppen i en merd eller lokalitet. At SAV-virus ikke påvises ved analyser, er heller ikke noe bevis på at virus ikke forekommer, fordi viruset kan forekomme på et nivå i fiskepopulasjonen under deteksjonsgrensen for analysene sett i lys av bla. prøvetakingsomfanget. Poenget er at dagens regime nord for Hustadvika, ikke kan sies å være riktig proporsjonert når det gjelder valg at tiltak ved håndtering av PD-diagnoser i oppdrettsanleggene. Stamping out er et tiltak som er særlig berettiget når man vet at smittestoffets forekomst høyst sannsynlig begrenser seg til de påviste tilfeller av klinisk utbrudd, og at man gjennom omfattende overvåkning med tanke på å finne smittestoffet, faktisk har et dokumenterbart grunnlag for med rette å kunne påstå at man vet hvor smittestoffet befinner seg. Slik er det ikke med SAV-virus nord for Hustadvika. Der det i anlegg nord for Hustadvika drives overvåkning, blir all fisk vedtatt fjernet av Mattilsynet når PD påvises uavhengig at konsekvens for selskapet og uavhengig av om det kan sies å være et utbrudd med forøket dødelighet hos fisken eller uakseptabel risiko for andre anlegg i området. Der man ikke driver overvåkning, vil ikke PD diagnostiseres med mindre man får et signifikant sykdomsutbrudd i anlegget. I et gitt anlegg vil sannsynligheten for å påvise PD der SAV-virus forekommer, være avhengig av omfanget av overvåkning. Et slikt regime representerer ingen god sykdomskontroll, den rammer vilkårlig og er dessuten sterkt konkurransevridende særlig i forholdet mellom små og stor selskaper. Erfaringene er helt konkret den at de totale kostnadene og ulempene knyttet til utbrudd av PD er uforutsigbare og signifikant større i området nord for Hustadvika enn sør for Hustadvika pga forskjellene i myndighetenes håndtering av utbrudd. På denne bakgrunn er det grunn til å endre regimet for kontroll med PD på en slik måte at det er summen av byrdene for selskapene knyttet til offentlige tiltak i form av kontroll og tiltak ved utbrudd og til kostnadene ved faktisk forekomst av PD i anleggene, som tillegges vekt når man skal utarbeide nytt kontrollregime for PD i Norge. Det er ingen grunn til å tro at man kan fjerne SAV som utfordring i norsk sjømatproduksjon, uten at konsekvensene økonomisk og produksjonsmessig vil kunne være mer negative for produksjonen i overskuelig fremtid enn et regime som tar sikte på å begrense forekomsten av PD ned til et økonomisk og produksjonsmessig akseptabelt nivå. I denne sammenheng må det også foretas en revurdering av rolle- og ansvarsfordelingen mellom havbruksnæringen (kollektivt og på selskapsnivå) på den ene side, og myndighetene på den andre. Med dette som bakgrunn, ser vi for oss endringer i kontrollregimet for PD der noen av de sentrale elementene for valg av tiltak, bør være som følger: 1) Siden det i enhver merd i sjø med et stort antall fisk, alltid er tett kontakt mellom fisk og smittereservoaret rundt, kan man aldri med 100 % sikkerhet si at en lokalitet er fri for en gitt smitte, men man kan eventuelt med en ganske stor sikkerhet si at den er fri for en sykdommen som det spesifikke smittestoffet kan være årsak til. 2) På bakgrunn av forhold nevnt over, er det alltid riktig å fjerne død og eventuelt syk fisk. Dersom det er kort avstand mellom flere anlegg vil det i visse situasjoner for visse sykdommer, også være riktig av hensyn til sjømatproduksjonen og verdiskapningen i et gitt område, umiddelbart å fjerne all fisk fra en lokalitet Side 2 av 5

( stamping out ) som har fått utbrudd av sykdom som har et reelt potensial til å være årsak til store tap området. 3) På den annen side, vil det også alltid kunne være riktig ikke å fjerne all fisk enten fordi sykdomsutbruddet klinger av raskt og produksjonen av smittestoff går ned til et nivå som ikke representerer nevneverdig risiko for sykdomsutbrudd i naboanlegg og/eller fordi det er så langt til naboanlegg at spredning av sykdomsutbrudd er usannsynlig så lenge man sørger for en drift som minimaliserer smittespredning fra anlegget. 4) Siden hovedpoenget med sykdomskontroll er å sikre økonomisk bærekraftig produksjon i det enkelte anlegg og for oppdrettet generelt i et område, må vurdering av hva som er riktig å gjøre baseres på biologisk risiko, økonomisk konsekvens og risiko for anlegget med utbrudd og økonomisk konsekvens og risiko for oppdrettsnæringen i området. Elementer i strategi for å holde PD på et akseptabelt lavt nivå: Et hovedelement vil, med bakgrunn i ovennevnte, være å senke farten i spredning av PD fra anlegg til anlegg nordover, ved å etablere enkelte administrative grenser (barrierer) for flytting av fisk langs kysten. Et slikt tiltak er basert på et generelt sunt prinsipp som vil begrense spredning av all smitte med leverende fisk over grensene. Den smittehindrende effekten må baseres primært på at levende fisk ikke flyttes mellom regionene dvs at hver region må være selvforsynt med settefisk. Videre må det være en målsetning at også frakt av fisk til slakting ikke krysser regiongrensene, dvs at hver region alltid har tilstrekkelig slaktekapasitet innenfor sine grenser. FHL har satt i gang prosess med slik etablering som siktemål og uten at det forutsetter direkte myndighetsdeltakelse. Tiltak ved påvisning av klinisk PD, må velges ut ifra vurdering av forhold som nevnt under punktene 2, 3 og 4 over. Valg av tiltak må baseres på analyse av situasjonen i hvert enkelt tilfelle, og tiltakene må kunne variere innenfor et spekter fra stamping out til oppfôring frem til planlagt slakting under nøye overvåkning. Flytting av fisken av smittemessige årsaker til annen lokalitet, må også kunne være en reell valgmulighet. SAV-virusets patogenitet og virulens (for eksempel forskjeller mellom SAV-2 og SAV-3) må også ligge til grunn for hvilke tiltak som velges. Hovedmålet er hele tiden å redusere kostnadene til et akseptabelt lavt nivå med vekt både på det enkelte selskap og på rammene for sjømatproduksjon innenfor et større eller mindre avgrenset geografisk område. Bruken av løpende overvåkning av mulig smitteforekomst som kollektivt tiltak (gjennom avtaler mellom selskaper og/eller gjennom offentlige krav), må baseres på klare og konsistente forutsetninger og med standardiserte betingelser. Og det må være eksplisitt klargjort, hvilke tiltak som skal utløses ved ulike funn (kvantitativt og kvalitativt) av PD. Så lenge det er sykdommen som skal kontrolleres og ikke virusforekomsten, kan funn av virus i seg selv, ikke være grunnlag for innføring av produksjonsbegrensende tiltak eller kostnadskrevende tiltak. De enkelte selskaper må selvfølgelig gjøre hva de vil når det gjelder overvåkning og håndtering utover det som eventuelt avtales/fastsettes som ledd i en kollektiv tilnærming og uten at en eventuell mer omfattende overvåkning skal øke risikoen for økonomiske belastninger utløst fra kollektivt hold. Det siste er en forutsetning for at selskaper vil kunne bidra til å utvikle de epidemiologiske kunnskapene om SAV og PD. I prosessen med målsetning om endring av strategi, er det viktig å se på mulige formålstjenlige forskjeller mellom områder innenfor regionene, og/eller mellom regionene når det gjelder valg av tiltak og overvåkingsomfang. De valg som eventuelt gjøres, må baseres på kvalifiserte kunnskaper. Side 3 av 5

Nye vurderinger fra gruppen Stans spredning av PD til Midt Norge basert på erfaringer fra havbruksselskapene som har samarbeidet om en frivillig bekjempelsesstrategi i området nord for Hustadvika. Oppdrettsbedriftene på Nordmøre og i Sør Trøndelag startet kampanjen Stans spredning av PD til Midt Norge i 2006, som en respons på at PD spredte seg til Møre og Romsdal fylke. Siden 2006 har aktørene i denne regionen gjort mye arbeid og tatt store kostnader for å hindre spredning og bekjempe tilfeller av PD nord for Hustadvika. Det er lagt mye innsats og prestisje i å lykkes med det PD forebyggende arbeidet. Hvis det ikke hadde vært for dette arbeidet hadde SAV3 vært etablert nord for Hustadvika alt i 2007 / 2008. Strategien har i mange år vært vellykket. Den siste tidens oppblomstring av SAV2 har ført til at aktørene på Nordmøre og i Sør Trøndelag innser at SAV2 ikke lar seg stoppe ved «stamping out». Siden årsskiftet har vi hatt 10 påvisninger av SAV2 viruset i regionen. Det er for tiden 4 kjente smittede lokaliteter og meget stor sannsynlighet for at smitten er spredt videre, spesielt med bakgrunn i at de nyest påviste lokaliteter trolig har inneholdt smittet i mange måneder uten at intens prøvetakning har testet positiv. Kostnadene ved en fortsatt bekjempelsesstrategi, hvor målet er å bekjempe viruset gjennom stamping out viser seg nå å være større enn kostnaden med å bekjempe sykdommen. Gruppen mener derfor at strategien nå må endres. En enstemmig gruppe som omfatter alle matfisk- og stamfiskprodusenter på Nordmøre og i Sør Trøndelag har i dag 05.06.2012 vedtatt følgende oppfordring til Mattilsynet og Fiskeri og kystdepartementet: Vi mener at bekjempelsen av SAV2 nord for Hustadvika nå må endres, og at «stamping out» ikke lenger skal være prinsippet for bekjempelse. Vi mener at det nå skal arbeides for å kontrollere sykdommen og forebygge spredning og tap uten at SAV2 - positiv fisk må slaktes eller destrueres. Vi mener at SAV3 fortsatt skal bekjempes med «stamping out» nord for Hustadvika. Vi mener at Hustadvika fortsatt skal være en barriere med forbud mot brønnbåttransport av fisk nordover, at soneplaner skal videreføres og at de smittehygieniske prinsipper skal innskjerpes. Gruppen vil etablere en ny tiltaksplan for å begrense spredning og tap knyttet til SAV2 på lik linje med generalplanen mot PD som gjelder sør for Hustadvika. Den siterte teksten over er undertegnet av MarineHarvest Norway AS, Lerøy Seafood Group AS, SalMar AS, AquaGen AS, Måsøval fiskeoppdrett AS, Knutshaugfisk AS, Erviks laks og ørret AS og Refsnes laks AS. Anmodning om endring av myndighetenes håndtering av PD På bakgrunn av ovenstående er det FHLs klare standpunkt at målsetningen om å begrense forekomsten av PD ned til et økonomisk og produksjonsmessig akseptabelt nivå betinger endring i myndighetenes nåværende regime for håndtering av PD. Hovedelementene i nytt regime må være: Tiltak ved påvisning av klinisk PD, må velges ut ifra vurdering av forhold som nevnt under punktene 2, 3 og 4 over. Valg av tiltak må baseres på analyse av situasjonen i hvert enkelt tilfelle, og tiltakene må kunne variere innenfor et spekter fra stamping out til oppfôring frem til slakting under nøye overvåkning. Flytting av fisken av smittemessige årsaker til annen lokalitet, må også kunne være en reell valgmulighet. SAV-virusets patogenitet og virulens (for eksempel forskjeller mellom SAV-2 og SAV- 3) må også ligge til grunn for hvilke tiltak som velges. Hovedmålet er hele tiden å Side 4 av 5

redusere kostnadene til et akseptabelt lavt nivå med vekt både på det enkelte selskap og på rammene for sjømatproduksjon innenfor et større eller mindre avgrenset geografisk område. Bruken av løpende overvåkning av mulig smitteforekomst som kollektivt tiltak (gjennom avtaler mellom selskaper og/eller gjennom offentlige krav), må baseres på klare og konsistente forutsetninger og med standardiserte betingelser. Og det må være eksplisitt klargjort, hvilke tiltak som skal utløses ved ulike funn (kvantitativt og kvalitativt) av PD. Så lenge det er sykdommen som skal kontrolleres og ikke virusforekomsten, kan funn av virus i seg selv, ikke være grunnlag for innføring av produksjonsbegrensende tiltak eller kostnadskrevende tiltak. De enkelte selskaper må selvfølgelig gjøre hva de vil når det gjelder overvåkning og håndtering utover det som eventuelt avtales/fastsettes som ledd i en kollektiv tilnærming og uten at en eventuell mer omfattende overvåkning skal øke risikoen for økonomiske belastninger utløst fra kollektivt hold. Det siste er en forutsetning for at selskaper vil kunne bidra til å utvikle de epidemiologiske kunnskapene om SAV og PD. I prosessen med målsetning om endring av strategi, er det viktig å se på mulige formålstjenlige forskjeller mellom områder innenfor regionene, og/eller mellom regionene når det gjelder valg av tiltak og overvåkingsomfang. De valg som eventuelt gjøres, må baseres på kvalifiserte kunnskaper. Helt konkret mener FHL at i området nord for Hustadvika og der nordre grense må klargjøres nærmer, skal utbrudd av PD forårsaket av SAV-2 ikke håndteres med stamping out, men med mindre omfattende tiltak enn umiddelbar slakting og/eller destruksjon av fiskegruppene. I det samme området kan det aksepteres at utbrudd av PD forårsaket av SAV-3 håndteres primært med umiddelbar slakting og/eller destruksjon av fiskegruppene siden aktørene i dette området påtar seg har en rolle som barriere mot spredning av SAV-3 fra Vestlandet og nordover. I Nord-Norge der utbrudd av PD er sporadisk, må håndteringen etter nøye vurderinger slik som skissert i første kulepunkt i dette avsnitt, baseres på tiltak i spekteret fra stamping out til fôring under nøye overvåkning frem til planlagt slakting. Med bakgrunn i signaler både fra FKD og Mattilsynet om at man vil se på endringer i håndteringen av PD fra myndighetenes side dersom FHL har klare ønsker om dette, vil vi herved be om at det igangsettes en prosess med sikte på å gjennomføre slike endringer innenfor rammen av et kort tidsperspektiv. FHL ber også om at det legges opp til en løpende og god dialog mellom havbruksaktørene og myndighetene i denne prosessen bl.a. for å klargjøre rollene mellom havbruksnæringen på den ene side og myndighetene på den andre når det gjelder kontroll med PD i Norge. I lys av de vurderinger myndighetene nå måtte gjøre, ber FHL om at man vurderer endringer i dagens håndtering av utbrudd også på kort sikt i tråd med synspunktene fremsatt ovenfor. FHL imøteser den videre dialog om utfordringene. Med vennlig hilsen Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Henrik Stenwig Direktør helse og kvalitet Side 5 av 5