MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

TOLGA KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Malmplassen gjestegård Møtedato: 29.01.2015 Tid: kl. 20.30 NB! Bedriftsbesøk fra kl. 19.30! NB! Bedriftsbesøk i Tolga Næringspark 19.30-20.20 Faste punkt Åpen spørretime kl. 20.30 Prosessjobbing: Det legges opp til prosessjobbing i forhold til utredningsoppgavene for 2015 Kommunereformen rigging av jobbing i egen kommune Informasjon: Framdrift bygging av omsorgsboliger (kort presentasjon) SAKLISTE Saksnr. Tittel GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE REFERATSAKER SØKNAD OM PERMISJON FRA KOMMUNALE VERV TOLGA KOMMUNE 2020 - ROBUST OG BÆREKRAFTIG FOR FRAMTIDEN 5/15 HØRINGSUTTALELSE - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Tolga, 20.januar 2015 Ragnhild Aashaug, ordfører

Eventuelt forfall meldes snarest til tif 62 49 65 00. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Representanter som er inhabile i en sak varsler leder om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

Sak 1/15 Sak 1/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 15/74 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksnr.Utvalg 1/15Kommunestyret Møtedato 29.01.2015 Rådmannens innstilling: Innkalling og sakliste 29.01.2015 godkjennes. Side 3 av 15

Sak 2/15 Sak 2/15 REFERATSAKER Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 15/75 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato Side 4 av 15

Sak 3/15 Sak 3/15 SØKNAD OM PERMISJON FRA KOMMUNALE VERV Arkiv: 465 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 15/37 Ragnhild Aashaug Behandling a%saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 3/15 Kommunestyret 29.01.2015 Utskrift sendes til: Søker Vedlegg: Søknaden Saksopplysninger: Celine Alme søker om fritak fra alle sine politiske verv fra 01.01.2015 og til 01.07.2015 Det søkes med henvisning til kommunelovens 15-2 og med begrunnelse i utdanningskrav i forbindelse med jobb, og derigjennom at man ikke uten uforholdsmessig belastning kan skjøtte kommunale verv i denne perioden. vanskelighet eller Saksvurdering: Kommunelovens 15 (2) gir adgang til fritak for tjenesten i vervet på grunnlag av søknad. Fritak er betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlige helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis Søknaden oppf)iller intensjonen med lovteksten. bli temmelig skjønnsmessig. Rådmannens innstilling: Saken fremmes uten forslag til vedtak. Side 5 av 15

Page 1 of 1 Søknad om fritak fra kommunale verv frem til 1juli 2015. Dette må behandles i kommunestyremøtet i januar. Mvh Ragnhild Aashaug Ordfører, Tolga kommune Sendt fra min iphone Videresendt melding: Fra: Celine Alme <Celine.Alme nset.kommune.no> Dato: 8. januar 2015 21:12:25 CET Til: Ragnhild Aashaug <ra nhild.aashau tol a.kommune.no> Emne: Søknad om permisjon fra kommunale verv Søknad om permisjon fra kommunale verv Søker om permisjon fra alle mine kommunale verv i perioden Januar 2015 tom 1. Juli 2015 grunnet utdanningskrav i forbindelse med jobb. På grunn av masterstudier med lengre samlinger i Trondheim kan jeg ikke uten uforholdsmessig belastning skjøtte mine verv. Søker derfor om permisjon i henhold til kommuneloven paragraf 15-2. Med vennlig hilsen, Celine Alme Sendt fra min ipad fi1p-///1-f /k2flontrnn/ ICY7FB4 HTM 20.01.2015

Sak 4/15 Sak 4/15 TOLGA KOMMUNE 2020 - ROBUST OG BÆREKRAFTIG FOR FRAMTIDEN Arkiv: 034 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/1044 Stein Halvorsen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 6/14 Administrasjonsutvalget 29.10.2014 3/15 Administrasjonsutvalget 15.01.2015 4/15 Kommunestyret 29.01.2015 Utskrift sendes til: Vedlegg: 1. Prosjektplan for Tolga kommune 2020 Robust og Bærekraftig for Framtiden Saksopplysninger: I 2014 sluttet både administrasjonsutvalget og kommunestyret seg til en skisse for et prosjekt knyttet mot å sikre en bærekraftig drift, utvikling og samhandling. Følgende vedtak ble gjort i administrasjonsutvalget 29.10.14 sak 6/14 og kommunestyret 30.10.14 sak 69/14 Administrasjonsutvalget/kommunestyret slutter seg til skisse for prosjektet «Bærekraftig organisering av Tolga kommune organisasjonstilpasning bærekraftig Prosjekt/tiltaket drift, utvikling og samhandling inngår som en del av budsjett 2015 og økonomiplan/handlingsprogram 2015-2018 Ny tilpasset organisasjon skal være på plass med oppstart 01.01.2016 I sitt møte 15.01.15 gjorde administrasjonsutvalget følgende vedtak i sak 3/15: for å sikre 1. Utkast til prosjektplan for organisasjonsgjennomgangen «Tolga kommune 2020 Robust og Bærekraftig for framtiden» vedtas. Litt om bakgrunn for behovet for å kjøre dette prosjektet: Oppgaveporteføljen til kommunal sektor er i stadig endring. I tråd med endringer stilles det også nye krav til kompetanse og samhandling både internt og eksternt. De økonomiske rammebetingelsene man lever under er også i stadig endring og under press. Slike forhold gjør at man av og til også må se på om man har en organisering som sikrer en bærekraftig drift, utvikling og samhandling. Særlig i en liten kommune er det viktig å se på hvordan man kan samle seg om lasninger og ressursbruk som gir den ønskede effekt. Side 6 av 15

Sak 4/15 Hva har Tolga kommune gjort for å kunne lykkes med de grep som nå foreslås? De siste årene har kommunen tatt en del grep både i forhold til kompetanse, kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. Fokuset på og investeringen i å satse på medarbeiderskap har satt fokus både på den enkelte ansatte og kollektivets felles ansvar. Valg av verktøyet LEAN for å drive kvalitetsutvikling er et ledd i jobbe med en kultur som har kontinuerlig fokus på forbedring og utvikling som mål. Kravet til dokumentasjon er sterkt økende. System som synliggjør at man har kontroll og kan dokumentere dette er derfor helt sentralt. Her har Tolga kommune valgt å ta i bruk systemet Kvalitetslosen. Dette systemet har systemer for mye, foreløpig har Tolga tatt i bruk system for dokument (rutiner og prosedyrer) og et for avvik. Det er valgt å kalle disse veivalgene 3 K: Kompetanse (medarbeiderskap), Kvalitetsutvikling (LEAN) og Kvalitetssikring (Kvalitetslosen). De veivalgene som er tatt anser rådmannen som helt sentrale søyler i den jobben man nå går inn i. Saksvurdering: Tolga kommune har altså tatt noen veivalg i forhold til hvordan man vil jobbe med å sikre og utvikle kompetanse, kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. Prosjektet har altså til hovedmål å sikre en organisasjon som sikrer en bærekraftig drift, forvaltning og utvikling og som samtidig sikrer robust samhandling og en effektiv bruk av ressurser både menneskelig og økonomisk. I dette ligger også effektiv og optimalisert ledelse. I utkast til prosjekt er det satt noen mål om hvor man ønsker å være både på kort og lang sikt. Inn mot det kortsiktige (2016) er det fokus mot ressursbruken både menneskelig og økonomisk. Her er det en forutsetning at man jobber i forhold til å nå de mål som er satt til avsetning til fond fra 2016. Videre tar det kortsiktige opp i seg forhold knyttet mot samarbeid og samhandling, og til slutt å gjøre de faktiske organisatoriske grep for å nå de målene som er satt. Når man jobber med et slikt prosjekt er det viktig å sette seg noen klar mål for hvor man ønsker å være om noen år. Rådmannen har funnet 2020 som et naturlig år. Dette både i forhold til at det tar tid å se den fiffle effekten av et slikt prosjekt, og at i 2020 er kommunereformen gjennomført om dagens regjering får det som de vil. Ut fra de mål som trekkes opp er det naturlig at prosessen og beslutning knyttet valg av kommunestruktur for Tolga ser til de mål man har satt på hvor man vil være i 2020. Gode prosesser og medvirkning mener rådmannen har hatt stort fokus i de veivalg vi har gjort til nå. Dette mener rådmannen også blir viktig i det arbeidet det nå inviteres med til. Derfor er utkast til prosjektplan forankret i administrasjonsutvalget. De foreslås også som styringsgruppe for prosjektet. Som kommunene overordnede arena for trepartssamarbeidet finner rådmannen det naturlig og viktig. Skal man lykkes med dette prosjektet er medvirkning og medskapning viktig i all ledd. Derfor er det også lagt opp til det skal skje gjennom og i virksomheten. Virksomhetsledeme vil få et stort ansvar her. De må så videre bringe dette inn for koordinering og samordning sektorvis og så igjen på tvers av sektorene. I utkastet til prosjektplan er det sammen med mål og prosess tatt inn følgende elementer: - Prinsipper for arbeidet - Overordnede vurderingskriterier Side 7 av 15

Sak 4/15 Forhold knyttet mot kommunens helhetlige styringssystem Beskrivelse av aktivitet og implementering Hvordan drive medvirkning og informasjon Definisjon av bærekraftig Som tidligere sagt er administrasjonsutvalget foreslått som styringsgruppe og med rådmannens ledergruppe som foreslått prosjektgruppe. Samlet vit disse gruppene sikre rett forankring, medvirkning, koordinering og framdrift slik rådmannen vurderer det. Aktivitetene i prosjektet er delt opp i 5 hovedoppgaver: Oppgavekartlegging Kompetansekartlegging Utvikling av 3 bærende plattformer (oppvekst, velferd og samfunnsutvikling) Gjennomføring av samarbeids- og samhandlingstiltak Gjennomføring av organisasjonstilpasningen 0 avekartle in en: Skal skje etter en felles mal og ta opp seg elementer som: tilknytting mot lover/forskrifter, planer, ansvar og eventuelle tidsfrister. Det vurderes som særdeles sentralt at dette kommer på plass på en god måte. Dette vil være et meget sentralt moment for nå både målene for prosjektet og for å kunne gjennomføre de andre oppgavene det legges opp til å gjennomføre. Dette vil bli gjort på en slik måte at det framover skal være enkelt å kunne oppgradere og justere oppgavebeskrivelsene. Kom etansekartle in : For å gjøre rette valg både knyttet mot oppgaver og samarbeid og samhandling er det sentral å ha en oversikt over organisasjonen og ansatte både formell og realkompetanse. Dette er sentral også i det videre for å utvikle gode kompetanseplaner. Et slikt arbeid er blitt påstartet tidligere, men ikke sluttført i god nok grad. Utviklin av tre bærende lattformer o vekst velferd o samfunnsutviklin : Et kjernespørsmål framover slik rådmannen ser det vil være. Hva vil vi (visjon), hva skal vi satse på (prioriteringer) og hvordan skal vi greie det (samarbeid og samhandling). Rådmannen ser at dette naturlig kan deles inn i forhold til tre plattformer: - Oppvekst (skole, barnehagene og kulturskolen) Velferd (Pleie og omsorg, helse og NAV) Samfunnsutvikling (Kultur, næring, landbruk, plan/teknisk) Tolga kommune har pr i dag en «Plattform for oppvekst og læring», «Handlingsplan for pleie og omsorg» og ingen spesifikt knyttet mot samfunnsutvikling. Rådmannen mener tekningen som ligger i forhold til «Plattform for oppvekst og læring» kan være et godt utgangspunkt for å utvikle lignende planer inn mot velferd og samfunnsutvikling også. Det vil det være snakk om å rullere og justere «Plattform for oppvekst og læring», utvikling Handlingsplanen for pleie og omsorgsektoren til å bli en «Plattform for velferd». Innen samfunnsutvikling vil det være snakk om å utarbeide en «Plattform for samfunnsutvikling» Hver at disse plattformene skal ha visjoner og satstingsområder. Plattformene skal være førende for å utvikle tiltak og handling inn i budsjett og økonomiplan. Side 8 av 15

Sak 4/15 For å skape god forankring, medvirkning og eierskap foreslås det at disse plattformene utarbeides i komiteer hvor både politikere, tillitsvalgte og admintstrasjonen inngår. Rådmannen er av den formening disse plattformene virkelig kan bli et verktøy for å gjøre valg både i forhold til hvor og hva vi vil, men samtidig indirekte si noe om hva man kanskje skal ha litt mindre fokus på. For det fremstår ganske innlysende at man ikke kan ville alt. Skal man få til det man mest vil og samtidig skal skaffe seg et nødvendig handlingsrom. ffennomforin av samarbeids- o samhandlin stiltak: Denne delen av prosjektet vil bli dannet som et grunnlag av de forestående gjennomførte oppgaver. Det vil først bli sett på synergier innen sektorene og så over sektorgrensene. Men deler at dette faller det også naturlig å se på som en del av utarbeidelsen av plattformene. Skal vi lykkes med de målene som er satt for prosjektet vil dette også vil en veldig viktig oppgave. Det å optimalisere ressursbruken om det være seg menneskelig eller økonomisk er helt sentralt. Det samme kan seis i forhold til minske sårbarheten som en liten organisasjon ofte har. Gennomførin av or anisas'onstil asnin en. Selve organisasjonstilpasningen vi falle som en naturlig konsekvens av de foregående oppgaver og prosesser. Rådmannen er av den oppfatning at det er overmodent for å se på hvordan vi er organisert. For å være helt tydelig mener rådmannen det er helt nødvendig å gjøre organisatoriske grep og tilpasninger nå. To-nivå modellen har fungert bra, men ut fra de utfordringer vi står ovenfor og de veivalg vi har gjort trenger den en justering/tilpasning som bidrar til samordning og ressursutnyttelse, og sikre et riktigere styringspenn i organisasjonen. I forbindelse med jobbingen med budsjettet de to siste årene har man jobbet og samhandlet veldig inn mot det som kan kalles sektorer. Det vil si oppvekst (skoler, barnehager og kulturskole), Velferd (pleie og omsorg, helse og NAV), Samfunn (kultur, næring, landbruk, teknisk og plan). Dette er ikke å ønske seg tilbake til den gamle sektortenkningen, som nok preget «etatene» for en del år siden. Det å tenke sektor i dag må tillegges en helt annen betydning og intensjon. Man ser at både innen oppvekst, velferd og samfunn er det stort behov og potensiale for å samhandle og skape synergier. Rådmannen ønsker å benytte kompetanse og økonomiske rammer på en mer optimal måte enn i dag. Skal man løfte seg dit er man også avhengig av at man har folk som har dedikert tid til å jobbe på en slik måte at man ser helhet og har fokus på det. Når man leser under både hvor skal vi være i 2020 og et par andre steder er begrepene alene eller sammen med andre er bevisst brukt. Dette handler om både å kunne posisjonere seg og ta innover seg at den pågående kommunereformen kan endre kommunegrensene. Man er i tiden framover, om man er for eller imot en slik reform, helt avhengig av å ha minst to tanker i hodet på en gang. Side 9 av 15

Sak 4/15 Rådmannen mener at dette kan bli et meget spennende prosjekt. Men ikke bare spennende også helt sentralt for å sikre Tolga kommune evne og handlingsrom til å møte framtiden, og sikre ønsket bærekraft og robusthet. Rådmannens innstilling: Utkast til prosjektplan for organisasjonsgjennomgangen «Tolga kommune 2020 Robust og Bærekraftig for framtiden» vedtas. Politisk oppnevnes 3 stk til å sitte i hver komite for utarbeidelse av henholdsvis plattform for oppvekst, velferd og samfunnsutvikling Oppvekt: Velferd: Samfinmsutveksling: Tillitsvalgte velger selv inn 2 stk i hver komite. Fra administrasjonen inngår v-ledere, personalsjef og rådmannen. Side 10 av 15

Tolga kommune - kommune med tæl øl Tolga kommune 2020 Robust og Bærekraftig for framtiden kir Prosjekt - Robust og bærekraftig for framtiden Side 1

Innholdsfortegnelse Tolga kommune - kommune med tæl 1.Mål, prinsipper, føringer og medvirkning 1.1 Mål: 1.2 Hvor er Tolga kommune i henholdsvis 2016 og 2020: s. 3 1.3 Prinsipper for arbeidet: s. 3 1.4 Overordnede vurderingskriterier: s. 3 1.5 Del av helhetlig styringssystem s. 4 1.6 Aktivitet og irnplementering: s. 4 1.7 Informasjon og medvirkning s. 4 1.8 Bærekraftig (definisjonsavklaring) s. 4 2.0rganisering s. 5 2.1 Styringsgruppe s. 5 2.2 Prosjektgruppe s. 5 3.Aktivitets og tiltaksplan for prosjektet s. 6 3.1 Oppgavekartlegging s. 6 3.2 Kompetansekartlegging s. 6 3.3 Rullering, oppdatering og utarbeidelse av tre strategiske styringsdokument: oppvekst, velferd og samfimnsutvikling s. 7 3.4 Gjetmomføring av samarbeids- og samhandlingstiltak s. 8 3.5 Gjennomføre organisasjonstilpasningen s. 9 3.6 Regional jobbing med kommunereformen s. 10 Prosjekt - Robust og bærekraftig for framtiden Side 2

Tolga kommune - kommune med tæl 1.Mål, prinsipper, føringer og medvirkning 1.1 Mål: «Tolga kommune skal ha en organisering som sikrer en bærekraftig drift, forvaltning og utvikling, og som sikrer robust samhandling og en effektiv bruk av ressurser, herunder ledelse» 1.2 Hvor er Tolga kommune i henholdsvis 2016 og 2020: Fra 01.01.16 skal Tolga kommune ha en organisere som sikrer som sikrer «bærekraftig og robust» drift, forvaltning og utvikling med fokus på: Optimalisering av kommunens ressursbruk både menneskelig og økonomisk Videreutviklet samarbeid og samhandling både internt og på tvers Tilpasset organisering for å nå målet i prosjektet Tolga kommune er i 2020 alene eller sammen med andre en bærekraftig og robust kommune som gir: Rette og riktige, og helhetlige og samordnede tjenester Har en forvaltningspraksis som er både rettmessig, effektiv, helhetlig og troverdig En offensiv og kunnskapsrik samfunnsutvikler og tilrettelegger som spiller på lag med nabokommuner og andre sentrale aktører av offentlig, privat og frivillig art 1.3 Prinsipper for arbeidet: Forankring i kommunens verdigrunnlag Medvirkning og medskapning Fokus på behov Åpenhet og god informasjon Implementering og ressursbruk Skape en forståelse og kultur for at endring/tilpasning er naturlig og nødvendig 1.4 Overordnede vurderingskriterier: Hvilke oppgaver (tjenesteproduksjon) vil det ligge til Tolga kommune å løse alene eller i felleskap med andre kommuner eller aktører Hvilke krav til forsvarlig og effektiv forvaltning vil ligge til Tolga kommune å ha alene eller i samarbeid med andre kommuner eller aktører samfunnsutviklings- og tilretteleggerrolle og fokus ønsker Tolga kommune (politisk prioriteringer) å ha alene eller i samarbeid med andre kommuner eller aktører Den skal sikres en bærekraftig drift og minsket sårbarhet Prosjekt - Robust og bærekraftig for framtiden Side 3

Tolga kommune - kommune med tæl 1.5 Del av helhetlig styringssystem For å skape en varig effekt skal endringer innfases som en del av det strategiske styringsverktøyet Følgende elementer (kriterier) skal underlegges vurdering: Kompetanse Kvalitet og ønsket standard System er, herunder teknologi Synergier på samarbeid og samhandling (gevinstrealisering) Minsket sårbarhet og økt stabilitet både menneskelig og økonomisk 1.6 Aktivitet og implementering: Gi en oversikt over hvilke oppgaver som ivaretas i dag og hvilken ressursbruk som går med Synliggjøre den samlede kompetansen som finnes i dag Tiltak med definerte mål, ressurstilgang, ansvar, medvirkning og gjennomføringstidspunkt Gjøre veivalg og tilpasse i forhold til dette 1.7 Informasjon og medvirkning: Prosjektet og dets framdrifi og innhold legges ut på kommunens intranett Det er et ledelsesansvar å sørge for at alle blir kjent med tekningen, innholdet og prosessen. Dette er gjeldende på alle nivåer fra rådmannsnivået, via v-ledere og gjennom tillitsmannsapparatet Det er rådmannens ansvar å sørge for at andre som kan bli berørt av dette blir kjent med innholdet og praksisen Lage en mediestrategi for å synliggjøre kommunes fokus og jobbing med dette prosjektet 1.8 Bærekraftig (defmisjonsavklaring): I dette prosjektet har begrepet Bærekraftig følgende betydning: - Evne til å omstille seg i forhold til endrede behov og krav Det være seg i forhold til: Tjenesteproduksjonen Forvaltningsmessige forhold Minske sårbarhet Optimalisering av bruken av de menneskelige og økonomiske ressursene kommunene til enhver tid besitter Prosjekt - Robust og bærekraftjg for framtt den Side 4

Tolga kommune - kommune med tæl 2.0rganisering: Prosjekt: Robust og Bærekraftig for framtiden er organisert som følger: Styringsgruppe: Administrasjonsutvalget Prosjektgruppe: Rådmannens ledergruppe Arbeidsgrupper: Sette sammen tverrfaglig og med fokus på medvirkning og 2.1 Styringsgruppe: medskapning Administrasjonsutvalget i Tolga kommune: Navn Rolle Ragnhild Aashaug Politiker (SP), ordfører og leder i styringsgruppa Odd Arne Skjæret Politiker (V) Bjørnar Tollan Jordet Politiker (SV) Jo Esten Trøan Politiker (SP) Per Gunnar Bakken Politiker (AP) Anne-Maj Solheim Tillitsvalgt (Fagforbundet) Britt U. Erlien Tillitsvalgt (Sykepleierforbundet) Leif Marin Kristoffersen Tillitsvalgt (MFO) Marte Grann Vingelen Administrasjon (v-leder Vingelen skole- og barnehage) Eivind Moen Administrasjon (v-leder Samfunnsutvikling) Stein Halvorsen Administrasjon (rådmann) 2.2 Prosjektgruppe: Rådmannens ledergruppe Navn Stein Halvorsen Harald Sørli Arnljot Aas Marte Grann Vingelen Per Sindre Killingmo Berit Konstad Graftås Astrid Moen Eivind Moen May Irene A. Løseth Kjetil Brodal Berit Flatgård Synnøve Narjord Rolle Rådmann og leder Personalsjef Økonomisjef Virksomhetsleder - barnehage Virksomhetsleder - Virksomhetsleder - Virksomhetsleder - bamehage i prosjektgruppa Vingelen skole- og Tolga skole Tolga kulturskole Tolga kommunale Virksomhetsleder - Samfunnsutvikling Virksomhetsleder - Plan/teknisk Virksomhetsleder - Helse Virksomhetsleder - Pleie og omsorg NAV-leder Tolga Prosjekt - Robust og bærekraftig for framfiden Side 5

Tolga kommune - kommune med tæl 3.Aktivitet og tiltaksplan for prosjektet: Følgende oppgaver skal gjennomføres: Annet: Oppgavekartlegging etter gitt ma1 Kompetansekartlegging etter gitt mal Rullering, oppgradering og utarbeidelse av tre strategiske styringsdokument: oppvekst, velferd og samfunnsutvikling Gjennomføring av samarbeids- og samhandlingstiltak Gjennomføre organisasjonstilpasningen Regionale jobbing med kommunereformen er en del av prosjektet og er relatert til det langsiktige målet for prosjektet i 2020 3.1 Oppgavekartlegging Bekrivelse av Ansvar Medansvar Tidsfrist o aven Beskrive V-ledere. Ansatte og 01.06.15 oppgaver etter utøverne av gitt mal som tar oppgavene. opp i seg eventuelle lovverk/ forskrifter som er knyttet mot oppgaven, planer den er knyttet mot. Hvem som utfører oppgaven skal også fremgå. Eventuelle kommentarer Rådmannens ledergruppe samordner og kvalitetssikrer materialet. 3.2 Kompetansekartlegging Bekrivelse av Ansvar Medansvar Tidsfrist Eventuelle o aven kommentarer Gi en oversikt V-ledere. Ansatte og 01.04.15 Rådmannens over alle personalkontoret. ledergruppe ansattes forme/1 samordner og og kvalitetssikrer realkompetanse materialet. etter gitt mal. Prosjekt - Robust og bærekraftig for framtiden Side 6

Tolga kommune - kommune med tæl 3.3 Rullering, oppdatering og utarbeidelse av tre strategiske styringsdokument: oppvekst, velferd og samfunnsutvikling Bekrivelse av o aven Rullering av plattform for oppvekst og læring i Tolga kommune 2009-2019. Her inngår områdene: Tolga skole, Vingelen skole- og barnehage, Barnehagene i Tolga og Tolga kulturskole. Handlingsplan for pleie og somsorgstjenesten i Tolga kommune revideres og omformes til Plattform for Velferd. I-ler inngår områdene: Pleie og omsorg, Helse og NAV. Ansvar Det nedsettes en komite som tar som ivaretar trepartssamarbeidet. Det nedsettes en komite som tar som ivaretar trepartssamarbeidet. Medansvar Styringsgruppa og arbeidsgruppa samhandlende og koordinerende part. Styringsgruppa og arbeidsgruppa samhandlende og koordinerende part. Tidsfrist Eventuelle kommentarer 01.07.15 Plattformen skal gi retning og ha visjoner for sektoren. Den skal gi føringer på satsingsområder. Tiltak skal inngå som en del av jobbing med budsjett og økonomiplan hvert år. 01.07.15 Ekstern bistand vil bli benyttet i forhold til sparre og utfordre oss på våre veivalg, ressursbruk og tilnærming. Plattformen skal gi retning og ha visjoner for sektoren. Den skal gi føringer på satsingsområder. Tiltak skal inngå som en del av jobbing med budsjett og økonomiplan hvert år. Det utarbeides endet nedsettes en Plattform forkomite som tar som samfunnsutvikling. ivaretar Styringsgruppa og arbeidsgruppa 01.07.15 Ekstern bistand vil bli benyttet i forhold til sparre og utfordre oss på våre veivalg, ressursbruk og tilnærming. Plattformen skal gi retning og ha visjoner for Prosjekt - Robust og bærekraftig for framtiden Side 7

Tolga kommune - kommune med tæl Her inngår områdene: Samfunnsutvikling (kultur, landbruk, næring) og Plan/teknisk. trepartssamarbe det. samhandlende og koordinerende part. sektoren. Den skal gi føringer på satsingsområder. Tiltak skal inngå som en del av jobbing med budsjett og økonomiplan hvert år. Ekstern bistand vil bli benyttet i forhold til sparre og utfordre oss på våre veivalg, ressursbruk og tilnærming. 3.4 Gjennomføring av samarbeids- og samhandlingstiltak Bekrivelse av o aven Med bakgrunn i oppgavekartlegging, kompetansekartlegging og utarbeide plattforrner for: oppvekst, velferd og samfinmsutvikling gjennomføres tiltak som sikrer den ønskede effekt i forhold til samarbeid og samhandling og målet med prosjektet. Ansvar Medansvar Styringsgruppa V-ledere har har en ansvar for å konkluderende trekke ansatte rolle. med inn i dette arbeidet. Arbeidsgruppa er et koordinerende organ. Tidsfrist Eventuelle kommentarer 01.09.15 Samarbeid og samhandling både internt og på tvers skal sikre og nå de mål og føringer som blir gitt gjennom plattformene. Skal også sikre at man når de mål som er satt i forhold til bærekraftrg drift økonomisk og minsket sårbarhet. Prosjekt - Robust og bærekraftig for framtiden Side 8

Tolga kommune - kommune med tæl 3.5 Gjennomføre organisasjonstilpasningen Bekrivelse av o aven Ny organisering skal være på plass fra 01.01.16 og ha bakgrunn og forankring i forhold til alle de mål og føringer som er lagt i prosjektet. Ansvar Styringsgruppa har en konkluderende rolle. Arbeidsgruppa er et koordinerende organ. Medansvar Tidsfrist V-ledere har ansvar for å trekke ansatte med inn i dette arbeidet. 01.10.15 Eventuelle kommentarer Ny organisering skal være et resultat av prosessen og de mål, visjoner og føringer som er gitt for prosjektet. Prosjekt - Robust og bærekraftig for framtiden Side 9

Tolga kommune - kommune med tæl 3.6 Regional jobbing med kommunereformen Bekrivelse av Ansvar Medansvar Tidsfrist Eventuelle o aven kommentarer I forhold til mål satt Styringsgruppa Rådmann og Ikke endelig Tolgas vurdering for prosjektet skal og arbeidsgruppa fastsatt. av Tolga kommune i kommunestyret. for prosjektet. kommuneformen 2020 ivareta følgende må baserer seg målsetning: Regionrådet og på å kunne Tolga kommune er i Rådmann og kommune som ivareta de mål 2020 alene eller arbeidsgruppa er en del av man har satt seg sammen med andre en for prosjektet prosessen i for 2020. bærekraftig og robust Fjellregionen. kommune som gir: Rette og riktige, og helhetlige og samordnede tjenester - Har en forvaltningspra ksis som er både rettmessig, effektiv, helhetlig og troverdig En offensiv og kunnskapsrik samfunnsutvikl er og tilrettelegger som spiller på lag med nabokommune r og andre sentrale aktører av offentlig, privat og frivillig art Prosjekt - Robust og bærekraftig for framtiden Side 10

Sak 5/15 Sak 5/15 11ORINGSUTTALELSE - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Arkiv: 232 &13 Arkivsaksnr.: 15/78 Behandling av saken: Saksnr.Utvalg 5/15Kommunestyret Saksbehandler: Stein Halvorsen Møtedato 29.01.2015 Utskrift sendes til: ostmottak fin.de.no innen 2. mars 2015 Saksopplysninger: Finansdepartementet sendt 01.12.2014 ut på til høring forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten har vært vurdert flere ganger tidligere, men saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist av Stortinget. Saksvurdering: Dagens skatteinnkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene. Dette er marginalt høyere enn innbetalingsgraden av den statlige innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge statsbudsjettet). Kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de kommunale skatteoppkreverne er en annen. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at den statlige innkrevingen av merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for arbeidsgiveravgift. Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale kontorer eller til region-/fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet på mindre steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en statliggjøring. Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette. Skattedirektoratets utredningsarbeid er gjennomført som en lukket prosess og har svakheter. Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. Side 11 av 15

Sak 5/15 Tolga kommune kan ikke se at det fremkommer nye momenter av betydning i Finansdepartementets høring. At forslaget fremmes som egen sak uavhengig av pågående kommunereformarbeid er også etter uheldig. Den valgte tilnærmingsmåten innebærer i tillegg en mulig overvurdering av effektiviseringsgevinstene ved at det ses bort fra at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur. Skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig fjerner man en viktig oppgave fra kommunesektoren, stikk i strid med målene i den nylig igangsatte kommunereformen. I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale krav. Overføring av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og kommunene blir da mindre robuste på innkrevingsområdet. Skattedirektoratet har i sin vurdering belyst risiko og tiltak ved oppgaveoverføringen. Analysen er i hovedsak av kvalitativ karakter, og inneholder også innslag av subjektivitet. Tolga kommune mener at mangelen på kvantitative analyser utgjør en ikke uvesentlig svakhet, særlig tatt i betraktning det begrensede mulighetsrommet som ligger i å oppnå bedre resultater enn i dag Rådmannen mener videre at det er en svakhet at det ikke ses på forbedringsmuligheter innenfor dagens organisering. Gjennom dette ville en fått synliggjort effektiviseringspotensialet mot antatt beste alternativ. Det er å bemerke at Skattedirektoratet har sett på ressursbruken til innkreving ved et 40-talls skatteoppkrevere for å vurdere fordelingen av ressurser til nærings- og personinnkreving. I de kommunene som er vurdert har ikke Skattedirektoratet funnet at det er noen sammenheng mellom variasjoner i ressursbruk og resultatene. Samtidig konkluderes det med at man har fått et godt gmnnlag for å evaluere dagens ressursinnsats og vurdere det framtidige bemanningsbehovet i en ny organisering. Etter Tolga kommunes vurdering bør det gjøres ytterligere analyser, der også ulike sosioøkonomiske forskjeller inkluderes i analysene, for en trekker konklusjoner om ressursinnsats. Uten denne type analyser vil risikoen for ikke optimal ressursdisponering øke, og en kan heller ikke se bort fra at dette vil ha konsekvenser for innfordringsresultatene. En eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen som ikke er et ønske fra kommunene vil være et statlig pålegg. Staten må derfor ta ansvar for at dette skjer på en måte som ivaretar arbeidstakerne. Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i staten. Skattedirektoratet har ikke foretatt en fillistendig kartlegging av antall ansatte som arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det usikkerhet knyttet til ansatte som dels jobber med skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver. Tolga kommune mener at staten må foreta en detaljert kartlegging av antall personer/årsverk i god tid før eventuell overføring. Side 12 av 15

Sak 5/15 Tolga kommune mener at staten må ta ansvar for det kompetansetapet som kommunene får som følge av overføringen. Det bør også forventes at staten, som i vergemålsoverføringen, avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få til å gjennomføre omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer. Skattedirektoratet må sørge for at kommunene får like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag ved en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen. Skatteinntektene utgjør om lag 40 pst av kommunesektorens inntekter. KS legger til grunn at informasjonen gjøres tilgjengelig for kommunene gjennom en web-løsning eller tilsvarende. Det må også etableres en eller flere analyseenheter som kan bistå kommunene med raske s),ar på spørsmål, bistand til analyse av skatteinngangen og utarbeidelse av prognoser. Finansdepartementets forslag vil gi en sterk sentralisering - ved å gå fra 288 til 27 kontorer. Tolga kommune mener at det må velges en mer desentral modell enn det er lagt opp til, og at det i lokaliseringen av kontorsteder må legges mer vekt på distriktspolitiske utfordringer. Når det gjelder ordning med forskuddsfordeling på periodisk oppgjør forutsettes at dagens «beste praksis» legges til grunn, slik at det unngås et rentetap for kommunesektoren på 150 200 mill. Enkelte av de foreslåtte lovendringene vil begrense informasjonstilgangen for kommunenes særnamsmyndighet. Folketrygdloven 25-1 og lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. 8 må endres slik at kommunenes særnamsmyndig får tilgang til disse opplysningene. Tolga kommune mener dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og vil advare mot at ansvaret overføres fra kommunene til staten. Tolga kommune vil spesielt framheve følgende uheldige konsekvenser: Rådmannens innstilling: Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. Tolga kommune skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Side 13 av 15

Sak 5/15 Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det sparer innbyggeme for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggeme vil dette medføre at det i svært mange saker vil påløpe et innfordringsgebyr på 2 500 kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere enn det skyldige beløpet. Dette betyr at f.eks. en renovasjonsregning på 1 500 kr. vil øke til 4 000 kr. når innfordringsgebyret kommer i tillegg. Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning. Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for kommunene ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra verken arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig. Kommunene vil altså de facto ikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag. Tolga kommune mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov, og tolga kommune vil advare mot forslaget. Begrenser mulighetene for god kommunal likviditetsstyring og derigjennom kommunenes evne til å innfri sine forpliktelser ved forfall ved at kommunene ikke lenger kan styre gjennomføringen av forskudd på periodisk oppgjør. Skattedirektoratet sier de vil erstatte dette med en eller annen type ordning med forskudd på periodisk oppgjør. Dette kan gi et rentetap for kommunesektoren på 150 200 mill. kroner. Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mul Side14av15

Sak 5/15 innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte. Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne. Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi. Side 15 av 15