ikke direkte plassert mot gatestrukturen. Fra nord vil en trasé helt fra Østsida i form av serielle læringsinput og forløp lede mot forplassen;



Like dokumenter
OVERSKRIFT. hisf.no. Søknadsfrist er 19. november. HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE POSTBOKS 133, 6851 SOGNDAL TLF FAX

Dette er hovedtittel nivå 3 over to linjer. Størrelsen på teksten er 104 pkt

- - Designguide Musikkens studieforbund og fylkesavdelinger.

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg

K O B D N Å FILH O PR PROFILHÅNDBOK

PRESENTASJON NY VISUELL PROFIL

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Bestemmelser til reguleringsplan 420R Kunnskaps- og kulturtorg på Vestsida

REGULERINGSBESTEMMELSER SVEVALIA, Nordagutu

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

Virkning av privat detaljplan Bygge- og anleggstiltak for byggeområdene må være satt i gang senest fem år etter vedtak av planen jfr 12-4.

Tittel på publikasjonen over to linjer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Foresight Norge Anbefalt logo med variasjoner Jørn Scholz 08/

PLANNR BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

Generelt. Planformål. 2 Reguleringsplanen omfatter følgende reguleringsformål:

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: og Espen Eskeland

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

LANGE AKTIKKLER FRI. Barne- og familieansvarlig

DRAMMEN TINGHUS kapasitetsstudie Gamle kirkeplass 3 No

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde

Svelviks visuelle profil september 2015

REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER

Innhold. Logoen... 2 Logoregler... 3 Slagord... 4 Farger... 5 Typografi... 6 Grafisk element (sirkelen)...7 Generelt om bildebruk...

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

1/6. Situasjonsplan AREALER: m2 50 m2 80 m2 250 m2

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen

Steinveien Planforespørsel Juli 2014

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C

SPIKKESTAD Kirke- og Kultursenter Motto: TRIANGEL

UTEANLEGG; KONSEPTVALGALTERNATIVER, REFERANSEPROSJEKTER OG KOSTNADSESTIMATER

Vedlegg 2: TAKUTFORMING OG SOLSTUDIER 1. TAKORIENTERING. Alternativ 1: Alternativ 2:

En tittel på en linje

BEBYGGELSESPLAN BESTEMMELSER FOR LØRENSKOG SENTRUM FELT B, E1, E2 OG F

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

REGULERINGSBESTEMMELSER

Asker kommune grafisk profil

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR HARESTUA SENTRUM PLAN NUMMER 0533 LUNNER KOMMUNE

MØLLEGATA 5, ASKIM PLAN SOKKEL OG PLAN 1 A3 1: TORGGATA 5 AS

Aktivitetspark Kleppe - mulighetsstudie RÅDHUSPARKEN EN MULIGHETSSTUDIE FOR KLEPP KOMMUNE

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 110/188 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: /188, GRØNLAND 68, UNION BRYGGE KVARTAL 7, DISPENSASJONER

Medium amfi 88 m². 90 plass Stor amfi 148 m². Lydsluse. 10 m². CAVE / Greenscreen / etc 171 plass 91 m². Trapperom 20 m²

Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging

Perspektiv Dampsagalleen. SAGA ATRIUM G/Bnr. 135/36 REVIDERT PLANILLUSTRASJON

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

TUNEVEIEN

KOMPLEKS Arendal politistasjon, Kirkegt. 2

Hovedtittel B5 Plain 24/30 punkt

Tittel nivå 1 B5 70pkt

ARKITEKTUR 6 / Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE /

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: ,

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering ARKITEKTER

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Reguleringsbestemmelser

«Portfolio» Oxford Dictionary. Origin: Italian portafogli, from portare carry + foglio leaf. Noun (pl. portfolios)

Nytt på HiG Mediefag Teknologi og IT-fag Kortere kurs Emnebeskrivelser Opptakskrav Studiekatalog. Mediefag

Værste Brygge - Fredrikstad

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert

PLANTEGNINGER OG BELIGGENHET

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

8. Oalsgate 9. Storgata 10. Solaveien 11. Krossens Havremølle 12. Møllermesterboligen 13. Byggetrinn 2/Solaveien Vitenparken byggetrinn 2

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

Kleppetunet sykehjem, Jæren, Rogaland

ROM for NSB. Miljøvennlige. NSB-kompetansesenter & litt byutvikling på Sundland

Hus 23, Lille Stranden 3

REGULERINGSPLAN NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN REGULERING NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN

Si din mening! Norges speiderforbund skal få nytt forbundsmerke. Hvilket av fire fremlagte forslag ønsker du?

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

TiND NYE. TiND NYE BODØ BODØ RÅDHUS RÅDHUS. Situasjonsplan. Terrengsnitt 1: m. 20 m. 20 m. 20 m. 20 m. 20 m. Skala 1:500.

Sjekkliste. for planleggere BEDRE PLANLEGGING FÆRRE FARER

Lev livet litt på landet Ramstad Gård Sundts veg, Nesttun

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

situasjonplan 1:2000 Plan 2381P Hillevåg Næringspark nord Holdeplass Park FELT 04 FELT 01 Vei 3 Vei 2b FELT 08 FELT 02 Vei 1 FELT 05 FELT 10 Torg

Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus Planforslag til offentlig ettersyn Detaljregulering

JUVIKSTØLEN PÅ LINDÅS Byggefelt B15

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

REGULERINGSPLAN FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN

Ved å sette inn et takelement i mellom basismodulene kan busstoppene tilpasses kurver alt etter behov.

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: Endringar: Saknr. Dato: Sign:

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663

Sandnes kommune Bestemmelser til bebyggelsesplan for Bogafjell delplan 5, felt B1. Plan nr

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim.

Illustrasjonunderlag for detaljregulering Felt B1, Kolbotn Sentrum

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

betong mur+ Stein Halvorsen

I K M VANNSPEIL C+-0,0 SOV HAGE C+8,0 BAD SOV SOV BAD BOD BOD (EVT. BOD/ (EVT. BOD/ SYKKELPARKERING) A D PARKERINGSKJELLER TOTALT CA 2080M2

1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart.

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN II FOR BATTERIET/KIRKEPARKEN

Transkript:

X - aksen OVERORNET YGREP Vestsida er en karakteristisk bydel med kvartalsstruktur etablert etter sølvindustriens oppstart på Kongsberg på 1600-tallet. Trehus dominere bybildet, med verneverdig hus fra tidlig bergeverksdriftsperiode side om side med nyere bebyggelse. ruken av byen i dag karakteriseres ved at det er en god blanding av formelle byrom og uformelle bakgårder, som bla tas i bruk under Jazzfestivalen som arrangeres på forsommeren hvert år. Tomten til det prosjekt X-aksen er et spennende utgangspunkt for utvikling og komplettering av det sentrale Vestsida. Kirketorgets høyreiste plassering og klare akse danner utgangspunkt for adkomst fra nord, og Koblingspunktet mellom kvartalsstrukturen og X-aksen blir en ny typologi; en egen Kongsberg plaza; et formelt byrom av høy kvalitet i belegning, belysning og beplantning, men den ligger ikke direkte plassert mot gatestrukturen. Fra nord vil en trasé helt fra Østsida i form av serielle læringsinput og forløp lede mot forplassen; fra øst vil belegning strekke seg helt ut i fortauet, brette seg opp og invitere til avstikkeren fra Kirkegaten. X-aksen er i prosjektet en forbindelse fra byplatået gjennom prosjektet ned til Hasbergtjerndalen. Prosjektet trer tre byrom på dette kjedet forplassen skoleplassen og pauseamfiet; et sydvendt amfi ved enden av aksen. Heis for bevegelseshemmede innpasses her. mfiet 1 Forslag til bro KONSEPT FOR HYRI LÆRINGSMILJØ 2 Tema 1: rokonstruksjon Tema 2: Vannstrømninger Tema 3: Vannstand 3 1

Utforming av uteareal Hovedelementene i den bygningsmessige komposisjon i prosjekt X-aksen er den S-formede og det mer kubiske kulturhuset. ksen fra Kirketorget og Kirkegaten møtes i en svakt vestskrånende forplass. Plassen avgrenses av Skogskolebygningen i øst, direktørvillaen i nord, og nybyggene i syd og vest. Plassen har en klar to deling; forplassen mot syd, og atkomstparken, med eksisterende og nye trær, vegetasjon, benker og ramper, som en myk formidler mot direktørvillaens hage, i nord. Et møte mellom natur og kultur. Forplassen opparbeides med fast, høyverdig, belegg. Fontener og kunstnerisk utsmykning kan integreres i plassgulvet. Lange skiveformede benker fungerer som et vestvendt sitteamfi, og for- 4 midler overgangen mellom plassen og parken. Integrert i landskapet ligger en rampe, som utover en klar funksjon, også har fine opplevelseskvaliteter i møte med parklandskapet. et er lagt stor vekt på å tilpasse prosjektet til de flotte landskapskvalitetene i området, med store, flotte trær, natursteinmurer og trappeanlegg. Tilnærmet alle trær er bevart. en nye parken - kulturparken - er anlagt på det arealet som benyttes til parkering i dag. Parken forvandler en åpen plen og parkeringsplass, uten spesielle kvaliteter, til et sentralt og viktig grøntanlegg, med plasser for opphold og rekreasjon. Fra den gresskledde sokkelen på bygget, fører gangveier ut i parken. Som svar på den presise terrengsokkelen, er det i parken foreslått, pre- 5 Tema 4: ergverkshistorie Tema 5: Mynthistorie 6 - X-aksen Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg 6 sist utformede terrengformer. Gjennom parken og terrengformene, slynger gangveiene seg i buktende forløp, mot de ulike tilknytningspunktene; RV. 40, gangbro over Lågen, Kongsberg Vandrerhjem og Vestsiden skole. Parken formidler og skal fremstå som det sentrale knutepunkt mellom disse anlegg. Vannspeil, og mindre kanaler, fungerer som separate vannspeil eller som deler av en åpen overvannnshåndtering. Gangveiene slynger seg rundt, og langsmed vannspeilet med solrike oppholdsplasser, og sittetrinn, med mulighet for å stikke føttene i vann. Vegetasjonen er delvis åpne plenflater, boomerangformede prydgrasfelt, som skaper le, frodig busk-, staude-, og sivvegetasjon, som formidlende vegetasjon langs vannet. Strandsonevegetas- Studentbolig 1:500 (typisk plan) Hotel 1:1000 (typisk plan) jonen er avbrutt av klipte plenflater, slik at det oppnås god kontakt mellom oppholdsarealene og vannet. Sokkelen møter det fallende terrenget fra øst med en svak oppfylling og grønn sone, mellom den presise sokkelen og naturterrenget. N 0 Svinagropaboliger 1:1000 (typisk plan) 10 20m Pisi bla aliquatum quam zzrit wismolenisl ute molesto con ullam quam velit dolore ea conulputem nim vel ea feui ex essim dit acilit nos nisi esto dio eugait duismod oluptat. ndre commy nim verosto eriusci nissecte dit exer ad ex esto conse magna adip erostrud dolorer autat. Feu feu feuguer adionsenisis aut autetuer irit wis enim do con eui ting et ad te magniat. Iduis et ing eugiat, quat lam quamet, senis eriusto od eum eugue modolob orperciduisl ilit dolor sed eugue tem dolorperat nit init utatiniat. uis num velit ipissit autat. Ut lutpat iniat. Rit, vel ip essit incipis nisi blaore velestrud dip euis nos num inibh euisim nos nos num do- 2

LGER KFÉ KJØKKEN FOLKEILIOTEK SONE 1 LGER W GREROE K8 KTIVITETSSONE REN/ VRIMLE ILIOTEK EVOTNK 1 GREEN ROOM STORSL STORSL ÅPENT NE ÅPENT OPP SENE K+ 158.00 SENE K+158,00 WORKSHOP + LGER UITORIUM K+162,00 KINO KINO KINO/ UITORIUM VESTIYLE LILLE UITORIUM TEKNISK TETER OKKFE K+162,00 K+158,00 K+154.00 K+154.00 K+154.00 K+162 K+162 K+162,5 K+163 K+163,5 K+164 UITORIUM UITORIUM FORSKNINGSKLINIKK ÅPENT OPP FORSKNINGSL. L 1 ØVRE EL KONTOR FELLES RESEPSJON W W ÅPENT NE UNER- SØK. ROM R.PLSS L 1 NERE EL TOLETT PSIENTKLINIKK UNERVISNING OPTOMETRI FORSKNINGSL. UNER- SØK. ROM FELLES VESTIYLE ÅPENT OPP KONTORLNSKP UNER- SØK. ROM UNER- SØK. ROM PREKLINIKK LGER L 2 ØVRE EL L 3 ØVRE EL L 4 ØVRE EL L 2 NERE EL L 3 NERE EL L N 0 4 8m Plan 1. etg. (c+ 158.0) Plan 2. etg. (c+ 162.0) +177m +174m +170m +166m +162m +158m +154m 3 Snitt -

LGER/ TEKNISK K+158,00 K+162,00 ÅPENT NE 3. ETG K+166,00 OVERLYS ÅPENT NE OVERLYS KONTOR GRUPPEROM/ UIO/ VIEO ILIOTEK HIU (EKSKL GR.ROM) FOLKEILIOTEK SONE 2 4. ETG K+170,00 KONTORER KONTOR 11 STK. / SPES.L KOPI/ T KJØKKEN LGER ÅPENT NE KLSSEROM UNERVISN. SONE KLSSEROM OVERLYS VRIMLE UNERVISN. SONE TOLETT TOLETT VRIMLE UNERVISN. SONE RKIV / P-L / P-L MØTESONE N 0 4 8m / P/L GR.ROM MØTEROM MØTEROM GR.ROM VRIMLE LGER GR. KOPI KJØKKEN Plan 3. etg. (c+ 166.0) KONTOR 21 STK Plan 4. etg. (c+ 170.0) KONTOR 15 STK. +177m +174m +170m +166m +162m +158m +154m Snitt - 4

Fasade syd Fasade nord Fasade øst Fasade vest 5

KULTURHUS KULTURHUS GLIG FELLES RUK V SENTRLE FSILITETER FS FGSKOLE VERNE T FGSKOLE IKKE E VSTN TIL VERNET EYGGELSE HØGSKOLEN I USKERU Hovedfunksjoner HØGSKOLEN I USKERU Forhold til vernet bebygelse Sambruk ØSTSI Y-KSEN PRK VESTSI YGGETRINN 1 / EVT. 2 ILIOTEK ILIOTEK KINO OFFENTLIGE TILU EVOTEKNK OFF. KONTOR UTSTILLING KINO TETER EXPLORI Y FORSKNING PSIENTKLINIKK HØGSKOLE FGSKOLE FØLGER 1. YGGETRINN FELLES KOMST KULTURHUS TETER FELLES KOMST SKOLE FGSKOLEN X-KSEN rena vestsida HØGSKOLEN Publikumslogistik YGGETRINN 2 / EVT. 1 KN OGSÅ ELES I TRINN OG yggetrinn NY TERRENGSE FLEKSIEL ØKONOMILOGISTIKK KJØREKOMST FR SY OG VEST MUR ME OVERLYS E K S I S T. TERRENG KONTOR 18 STK. KLSSEROM KOPI/ T MØTEROM MØTEROM KLSSEROM NY PLSS FST EKKE 3.ETG: MULIG IREKTE FORINELSE TIL ILIOTEK KJØKKEN LGER KLSSEROM VRIMLE 1.ETG: IREKTE FORINELSE KONTOR 14 STK. PUSE/ SOSIL SONE SONE / P-L / P-L TOLETT Skolelogistik læringsareæn Terrengtilpassning Økonomilogistikk TERRSSE KONTOR 12 STK. KJØKKEN N 0 4 KONTOR 3 STK. KONTOR 19 STK. 8m Plan 5. etg. (c+ 174.0) TERRSSE +177m +177m +174m +174m +170m +170m +166m +166m +162m +162m +158m +158m Snitt - +177m +174m +170m +166m +162m +158m +154m Snitt - 6

Perspektiv ibliotek 7

Perspektiv 8

Perspektiv Plazza 9

Perspektiv Standpunkt 2 Materialfilosofi Kulturbygningens funksjoner leses i fasadene. Uttrykket er i vårt hovedforslag vist som metallplatekledning; som for eksempel resirkulert cor-ten-behandlet stål som gir en varm glød og er et moderne materiale som samtidig uttrykksmessig går godt med de tradisjonelle bygningsmaterialene som dominerer den eksisterende byen. et er tenkt perforering av platene med ulik perforeringsgrad for å gi variasjon over døgn og år, samt gi for å gi sikt innenfra og gi bygningen glød om kvelden. Platekledningen bretter seg omkring de lukkede funksjonene i bygningen som teaterdelen. et bretter seg også omkring takkonstruksjon med integrert kommunekontordel, slik at volumet holdes seg mest mulig horisontalt i uttrykket. en lukkede og uttrykksmessig tyngste delen er mot vest og ergmannsveien mens bygn- ingen mot parken i nord, mot skolens adkomstsone i syd og mot de verneverdige bygningene i øst er åpen og lett for ikke å konkurrere med trebygningene. Skolebygningen er også foreslått i beslektet men ikke nødvendigvis samme platekledning. Uttrykket skal være noe enklere, en annen fargenyanse/glød men slik at Kulturhuset får lov til å stå frem som noe mer forfinet. nnet materialvalg har vært diskutert, som treelementer og tegl som også kan fungere godt sammen med de verneverdige trebygningene. Innvendig i Kulturhuset foreslås benyttet nøytrale, miljøvennlig tilvirkede og solide materialer, som treverk, glass og stål. I skolene vil man i deler av bygningen benytte noe enklere materialer, mens fellesområder gis høyere kvalitet. Perspektiv Standpunkt 3 Perspektiv Standpunkt 1 10