Philip Roth Konspirasjonen mot Amerika Oversatt av Tone Formo
Om forfatteren: Philip Roth debuterte i 1959 med novellesamlingen Goodbye Columbus. Ti år etter fikk han sitt sensasjonelle gjennombrudd med Portnoys besværlige liv. Blant hans mange bøker rager kanskje først og fremst trilogien Amerikansk Pastorale, Gift med en kommunist og Menneskemerket (1997/98 2000) høyest. Men også hans andre romaner er mottatt med strålende kritikker. Philip Roth er tildelt det som finnes av litterære priser i USA: Pulitzer-prisen (1997), National Medal of Arts (1998), Gold Medal in Fiction fra American Academy of Arts and Letters (2002), tidligere gitt til blant andre John Dos Pasos, William Faulkner og Saul Bellow. To ganger er han blitt tildelt National Book Award, PEN/Faulkner Award og National Book Critics Circle Award. I 2011 har han fått den prestisjefulle Man Booker International Prize. Philip Roth er den tredje amerikanske forfatteren som i sin levetid vil få sitt verk utgitt i en omfattende, endelig utgave av Library of America. Det siste av åtte bind er planlagt utgitt i 2013.
Om boken: «Frykt preger disse minnene, en konstant frykt. Nå er vel ingen barndom uten redsel, men jeg lurer likevel på om jeg ville vært mindre redd som barn hvis Lindbergh ikke hadde blitt president eller hvis jeg ikke hadde vært sønn av jøder.» USA 1940: Flygerhelten Charles Lindbergh blir med stort flertall valgt til president. Den jødiske befolkningen frykter det verste siden Lindbergh gir Amerikas jøder ansvaret for å presse USA inn i en krig med Nazi- Tyskland. Samtidig inngår han en ikke-angrepspakt med Hitler og ser ikke ut til å ha problemer verken med å akseptere den tyske okkupasjonen i Europa eller jødeforfølgelsene i Tyskland. Philip Roth er 7 år gammel og bor med sin jødiske familie i Newark. Hva skjer nå med deres liv og deres forventninger til fremtiden? Dette er en roman om hvordan det kunne ha gått dersom Franklin D. Roosevelt ikke var blitt gjenvalgt til president i 1940. Det er lett å trekke politiske paralleller til dagens USA. Men dette er også en sterk oppvekstskildring av Philip og hans utvikling i et miljø og en verden der alle vedtatte sannheter plutselig blir snudd på hodet.
Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til ebok@aschehoug.no Originalens tittel: The Plot Against America Copyright Philip Roth 2004. All rights reserved Norsk utgave 2011, 2013 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for Type-it AS, Trondheim 2013 ISBN 978-82-03-21394-6 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene
Til S.F.R.
1 Juni 1940 oktober 1940 Stem på Lindbergh eller stem for krig F RYKT PREGER disse minnene, en konstant frykt. Nå er vel ingen barndom uten redsel, men jeg lurer likevel på om jeg ville vært mindre redd som barn hvis Lindbergh ikke hadde blitt president eller hvis jeg ikke hadde vært sønn av jøder. Da det første sjokket kom i juni 1940 at Charles A. Lindbergh, Amerikas verdensberømte flygerhelt, ble nominert til presidentkandidat av den republikanske partikongressen i Philadelphia var pappa trettini og forsikringsagent uten annet enn grunnskole bak seg. Han tjente i underkant av femti dollar uken, nok til å betale regningene i tide, men ikke til så mye annet. Mamma som ikke hadde hatt råd til å ta lærerskolen, slik hun
hadde lyst til, men i stedet hadde bodd hjemme hos foreldrene og arbeidet som kontordame etter high school, og som hadde forskånet oss for å føle oss fattige under depresjonen ved å budsjettere like effektivt med pengene pappa ga henne hver fredag som hun drev husholdningen var trettiseks. Broren min, Sandy, som gikk i sjuende klasse og var noe av et vidunderbarn i tegning, var tolv, og jeg, en tredjeklassing som hadde hoppet over et år og dessuten fersk frimerkesamler og i likhet med millioner andre gutter inspirert av nasjonens fremste filatelist, president Roosevelt var sju. Vi bodde i en leilighet i annen etasje i en liten tremannsbolig i en gate med trær på begge sider. Alle husene var av tre og hadde inngangstrapp av rød teglstein med spisst tak over og en liten forhage innrammet av en lav hekk. Vår bydel Weequahic var reist på gammelt åkerland i den ubebygde sørvestre utkanten av Newark like etter første verdenskrig, med fem seks gater grandiost oppkalt etter seierrike kommandører i den spansk-amerikanske krigen og med en kino ved navn Roosevelt etter Franklin Delano Roosevelts fjerne slektning og landets tjuesjette president. Vår gate, Summit Avenue, lå oppe på bydelens høyde, som var omtrent så høyt som man kunne komme noe sted i en havneby som knapt nok hever seg mer enn tretti meter over tidevannsmarsken nord og øst for byen og den dype bukten rett øst for flyplassen, som gjør en sving rundt oljetankene på Bayonne-halvøya, hvor den møter New York-bukten og strømmer videre forbi Frihetsstatuen og ut i Atlanteren. Når vi så mot vest ut av soveromsvinduet vårt, kunne vi noen ganger se helt til den mørke skogranden som var Wachtungheiene, et høydedrag omkranset av store gods og rike, spredt bebygde
forsteder. De dannet den kjente verdens yttergrense omtrent en mil fra huset vårt. Et par kvartaler sør for oss lå arbeiderstrøket Hillside, der de fleste innbyggerne var ikke-jøder. Ved Hillside begynte også Union County, et helt annet New Jersey. Vi var en lykkelig familie i 1940. Foreldrene mine var utadvendte og gjestfrie mennesker med venner hentet fra kretsen av pappas kolleger på kontoret og kvinnene som sammen med mamma hadde satt i gang foreldreforeningen på den nybygde skolen på Chancellor Avenue, der broren min og jeg var elever. Alle var jøder. Mennene i nabolaget var enten kjøpmenn eller håndverkere de drev den lokale godteributikken, kolonialen, gullsmeden, manufakturen, møbelbutikken, bensinstasjonen eller delikatessebutikken, eller små verksteder borte ved Newark Irvingtonbanen, eller de hadde egne firmaer og drev som rørleggere, elektrikere, malere eller installerte fyrkjeler eller de var, som pappa, fotsoldater i den lille hæren av selgere som dag etter dag var ute på gatene eller hjemme hos folk og forsøkte å selge sine varer og tjenester i kommisjon. De jødiske legene og advokatene og de velstående kjøpmennene som eide de store butikkene i sentrum, bodde i villaer i gatene som tok av fra den østre siden av Chancellor Avenue Hill, nærmere Weequahic Park, et grønt og frodig anlegg på tolv hundre mål med golfbane og travbane og en sjø der man kunne leie båter, som skilte vår del av byen fra fabrikkene og skipsterminalene langs Route 27 og Pennsylvanialinjens jernbaneviadukt øst for den, og den voksende flyplassen øst for den og selve Amerikas yttergrense øst for den igjen havnelagrene og kaiene i Newark Bay, hvor det ble losset varer fra hele verden. I den vestre delen av området, den