420 kv- kraftline gjennom Hardanger?
Meldinga frå Statnett i juli 2005 Oppstart av Folkeaksjonen i Hardanger Folkeaksjonen har som mål å: Bringe fram sakskunnskap og informasjon slik at linja ikkje vert bygd som luftspenn Økonomisk og politisk støtte frå alle 7 Hardangerkommunar Økonomisk støtte frå 30 organisasjonar i Hardanger Miljøpris 2007 frå Hordaland fylkeskommune Politisk støtte frå alle parti i Hordaland Styret er frå 3 kommunar
Konsertplakat3 (2).pdf Sakskunnskap og informasjon kultur og natur
Statnett sender melding Uttale til melding NVE fastsett konsekvensutgreiing Statnett lagar KU Statnett sender konsesjonssøknad NVE avgjer konsesjon Klage på konsesjonssvar OED har endeleg handsaming Sentralnettet er unntatt plan- og bygningsloven
Mongstad Kolsnes Luft eller sjø?
2.500 km med nytt sentralnett 100.000 mål 20.000 fotballbanar
OT. prp nr. 62: (2009) Endringer i Energiloven
Morgondagens høgspentpolitikk
Sentralnettet i framtida? Sterkare fokus på landskapsverdiar Vurdera ny kostnadsfordeling Utvikle tverr-departementalt samarbeide
Planane til Statnett 90 km luftspenn 80 km kabel 66 km sjøkabel Fjord - og jordkabel kombinert med vegtunnel
Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering i Norge Dokument nr. 3:11 (2006 2007) Fjordlandskapet i Hardanger vurderes både av Riksantikvaren og Direktoratet for Naturforvaltning som et av de høyest verdsatte landskap vi har i Norge. Uttale frå MD 1998
St.meld 46 (1988-89) Miljøverndepartementet har samordningsansvar i regjeringa for dei miljøpolitiske mål på alle nivå Svakheitar i samordninga av nasjonale interesser: Strandsona Vassdrag Snaufjellet Store samanhengande naturområde
Alle landskap har ein verdi! Lokale Regionale Nasjonale Internasjonale
Natur og landskap som forbruk Finansdepartementet 2005 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser
Sentralnettet i framtida? Sterkare fokus på landskapsverdiar Vurdera ny kostnadsfordeling Utvikle tverr-departementalt samarbeide
Econrapport juli 2008: «Fordeling av tariffinntekter mellom produksjon og forbruk» «Det bør imidlertid etterstrebes at flere kundegrupper bidrar til å dekke eventuelle økte residuale nettkostnader i årene som kommer, særlig kraftproduksjon og petroleumsvirksomhet..» Nye midlar Mill kr Kr 300 per husstand 240 Storindustri 110 Kraftprodusentar 200 Miljøprofil frå statlege avgiftar 150 Per år i nye midlar 700 Investering 12000 Rente 6,00% Prisstigning per år 2,00% Periode (år) 30 Inntekt pr. år 700 Noverdi etter 30 år 0
Fordeling av kostnadene i sentralnettet ÅR Uttak % Produsent % 1995 25 75 2001 40 60 2009 75 25 FSN uttale til sentralnett-tariffen 2010-12
Korleis kan me løysa eit kraftforsyningsproblem for Bergen og Troll og samtidig ta vare på naturen i Hardanger..?
4. nov. 2008 Højspendingsnet kommer i jorden Store dele af landets højspændingsnet bliver fremover lagt som jordkabler og 420 kv nettet skal forskønnes
Kva veg skal me ta?
SVC anlegg er eit reelt alternativ Mindre forbruk generelt Trollutbygging redusert Karmøy Hydro usikker Energiverk Mongstad Nye klimaprognoser
[GWh] 12 000 10 000 8 000 6 000 Forbruksutvikling i BKK-området Prognose Med EVM Usikker (mulig elektrifisering) CO2-fangst Kollsnes Høy Kollsnes Lav Gjøa 4 000 Dagens produksjonskapasitet Med forventet økning i vindog vannkraft Mongstad Sture 2 000 Industri - 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Alminnelig forsyning Kjelde: BKK
[MW] 200 Effektbalanse i BKK-området 0-200 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Med BKK Kraftvarme -400 Med EVM -600 Uten EVM -800 Kjelde: BKK EVM: Energiverk Mongstad
Soria Moria 2 følge opp strategien om hvordan det skal tas sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn når forsterkninger i kraftnettet planlegges at det skal vurderes om Statnett i særskilte tilfeller skal kunne pålegges å betale anleggsbidrag
Ot.prp. nr. 62 (2008 2009) Jord- eller sjøkabel er mest aktuelt på begrensede strekninger med betydelige verneinteresser eller store estetiske ulemper på 66kV og 132kV, men kan også være aktuelt på strekninger der det gir særlige miljøgevinster på 300kV og 420kV. Det kan imidlertid være rimelig at en forholdsmessig andel av kostnadene ved investeringer i disse nettanleggene henføres den som utløser behovet, jf. punkt 3.3.3 og 3.3.5. NVE har igangsatt et arbeid med å vurdere behovet for utvidelse i reglene for anleggsbidrag. Dette for å få samfunnsmessig riktige investeringer.
Utviklingen av teknologianvendelsen har tatt lang tid Grunnkomponentene er velkjente og utprøvde systemene måtte bygges og utprøves standardisering vil komme etter hvert Flere leverandører kraftelektronikk (mange leverandører internasjonalt) konverterstasjoner (ABB og Siemens) kabler (ABB og Nexans, kanskje flere) ingen patenthindringer Anvendelsen vil ta seg sterkt opp de nærmeste årene Brukt i lavere spenning i mange prosjekter (Estlink mfl) Gjennombrudd for 320 kv/1100 MW ventet fellesprosjekt for Statnett og Svenska Kraftnät om en kabel Sylling - Jönköping - Hörby (helt sør i Sverige) kostnadene vil komme ned når prosjektene er der
Kapasitet og kostnader fra ABB Teknologien er under utvikling spenning 320 kv (kabelskjøtene begrenser inntil videre, er under kvalifisering) kapasitet 1100 MW (omtrent som 420 kv vekselstrøm) kapasiteten kan om få år økes ved å øke spenningen begrensningen ligger ofte i maksimal feilstørrelse i nettet (1000-1500 MW) Indikative budsjettkostnader for en 1100 MW kabel hver endestasjon 550 mill. NOK terminal underveis (200 MW) 330 mill. NOK sjøkabel (pr par) inkl legging 6 mill. NOK/km landkabel (pr par) inkl legging 5 mill. NOK/km kostnadene blir redusert ved konkurranse om flere leveranser
Mulige kabeltraseer for Ørskog - Fardal
Sima - Samnanger Regneeksempler Ørskog - Fardal uten terminaler underveis Luftlinje uten transformatorer 1415 mill. NOK Luftlinje 500 mill. NOK Kabel Sunnylvsfjorden, langs E39 og Rv 5 fra Byrkelo Endestasjoner 1100 mill. NOK Kabler (150 km land +60 km sjø) 1110 mill. NOK Totalt 2210 mill. NOK Kabel over Sognefjellet til Vågåmo, forsterkning av 420 kv til Viklandet (Sunndalsøra) Endestasjoner 1100 mill. NOK Kabler (100 km land) 500 mill. NOK Oppgradering av 420 kv 50 mill. NOK Totalt 1650 mill. NOK Kabel (halv kapasitet i forhold til luftlinjen) Endestasjoner Kabel (66 km sjø, 20 km land) Total 1100 mill. NOK 500 mill. NOK 1600 mill. NOK
Konklusjoner Den nye kabelteknologien er klar Teknologisk utprøvd og garantert av leverandør Mye kortere konsesjonstid enn luftlinje Like kort eller kortere leveringstid (2 år) Uutforskede synergieffekter Økning av kapasiteten i tilstøtende AC-nett Innsparing i kompensatorinvesteringer En kabel kan ofte gjøres noe kortere enn en luftlinje Langs fjellveier, over innmark og i fjorder er ideelt Ikke særlig optimalt å legge kabel i en luftlinjetrase Må integreres i planleggingen i tidlig fase Grov tommelfingerregel for kostnader Selve kabelen koster litt mindre enn en luftlinje pr km Endestasjonene (en god milliard kr) kommer i tillegg Dobbelt så dyrt ved 200 km, 50% over ved 400 km
Fakkeltog på Torefjell okt 2007
Prisen på Pex-kabel
Korleis er det hjå naboen? Danmark Eit landskap sterkt prega av store luftspenn
St.meld 46 (1988-89) Miljøverndepartementet har samordningsansvar i regjeringa for dei miljøpolitiske mål på alle nivå Svakheitar i samordninga av nasjonale interesser: Strandsona Vassdrag Snaufjellet Store samanhengande naturområde