Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2010 nr. 4 LIVSSTIL 16. MALAWI: 34. NEW AGE: PORTRETT: Vidar Vang 8. Eit av ti born døyr Da Märthas engler..
4 Ny viten Leder 6Skal vi skylde på sola? 8Eit av ti døyr Det er farlig å leve. Forsikringsbransjen har sin egen term for alt som kan vederfare oss og som er utafor vår kontroll, uhell og farer som vi ikke rår over eller kan forsikre oss mot. De kaller det «dagliglivets risiko». Men hva med alle de farer vi utsetter oss sjøl for som er resultat av aktive valg, bevisste handlinger og usunne forbilder? Slike farer koster flere liv, tar flere leveår og koster velferdssamfunnet langt større summer enn uhell, ulykker og skader som «bare skjer». De er livsstilsrelaterte helseproblemer. Nordmenn er sykest i verden, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå, og nylig skreiv A-magasinet at den vesle kommunen Åmli vurderer å tilby innbyggerne ei ukes livsstilskurs for å redusere skyhøyt sykefravær. Vi blir syke av maten vi velger å spise, alkoholen vi drikker og den fysiske aktiviteten vi velger bort til fordel for sofaen og bilen. Vi dør av måten vi lever på. Dagliglivets risiko «Vi dør av måten vi lever på.» Når Labyrint denne gangen fokuserer på livsstil er vi vel vitende om at mange på denne tida av året legger bak seg desembers utagerende julebord, fettrike ete gilder og innekos og spenner ei stram line til sommer ens solbrune, salatspisende og aktive ideal. I den krevende balansegangen mangler det ikke gode hjelpere. I Labyrint oppsummerer en av våre forskere at dersom en skulle fulgt alle rådene fra amerikanske helsemyndigheter, ville det kreve en innsats på 7,4 timer hver dag. Det er ikke sunt med for stort helsefokus heller, slik livsstilseksperter og forskere også peker på. Det forblir krevende å balansere mellom forskningsbasert kunnskap om helse og livsstil og alle som vil selge oss lettvinte alternativ som ikke virker. Vi kan uansett ikke forsikre oss mot livsstilsrelatert sykdom. På dette området er nordmenn selvassurandører. Asbjørn Bartnes ansvarlig redaktør Labyrint uit.no/nyheter 77 64 40 00 Kunnskapsmagasin utgitt av Universitetet i Tromsø Nummer 4/2010, 4. årgang Opplag: 10 000 ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes asbjorn.bartnes@uit.no Tlf.: 77 64 53 54 Design: H*K Layout: Tove Midtun, UiT Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS ISSN: 1890-565X Neste nummer kommer mars 2011 Medarbeidere Redaksjonen: Redaktør: Mona Solbakk Journalist: Maja Sojtaric Journalist: Randi M. Solhaug Fotogarf: Torbein Kvil Gamst Bidragsytere Andreas Palmén Askild Gjerstad Gunnar Graff Elisabeth Øvreberg Omslagsfoto Torbein Kvil Gamst Abonnere? Det er gratis å abonnere på Labyrint Send e-post til labyrint-abonnement@uit.no, ring 77 64 49 82, eller skriv til Labyrint Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Labyrint trykkes på miljøvennlig papir Vi korrigerer: I forrige nummer av Labyrint kom vi i skade for å kreditere Maja Sojtaric for artikkelen Monstermaster på vidda. Artikkelens forfatter var Askild Gjerstad. I samme artikkel ble forkortelsen kv definert som kilowatt. Den rette betegnelsen er kilovolt. 2 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø
10 13 14 Bakterier spiser klimagass Naturmangfoldåret: Ål Døden er ikke kald Innhold: Labyrint nr. 4 2010 Aktuelt: 6 Klimadebatt: SKAL VI SKYLDE PÅ SOLA 8 Malawi: EIT AV TI BORN DØYR 10 Permafrost: BAKTERIER SPISER KLIMAGASS 14 God pleie: DØDEN ER IKKE KALD 34 New Age: DA MÄRTHAS ENGLER DALTE NED 38 Proteiner: KAN GI BEDRE KREFTDIAGNOSE 42 Villaks: SVØMMER DYPERE OG LENGRE NORD 44 Den ukjente historien: KRIGSFANGENE VED LAKSVATN Portrett: 16 Vidar Vang: DEN VENNLIGE Kronikk: 48 Gunnar Sand, UNIS: NORDOMRÅDESTRATEGIER - TIL GLEDE OG BESVÆR Tema: Livsstil 22 Den gylne middelvei: HVORDAN UNNGÅ LIVSSTILSSYKDOM 24 Sykdomsforebygger: DET VIDUNDERLIGE D-VITAMINET 26 Skaderegister: LYKKES MED SKADEFOREBYGGING 28 Tannbleking: GLITRENDE GLIS 30 Psykolog: STRESS ER SUNT FOR BARN 32 Risikohysteri: VI ER ALTFOR FOKUSERTE PÅ HELSE 33 Informasjonsstrøm: IKKE HØR PÅ ALLE RÅDENE Spalter: 36 Bildedokumentar: ENGLENES KROPPER 40 Arkitekturguiden for Nord-Norge og Svalbard: DE SAMISKE SAMLINGER I KARASJOK 41 LEKSIKON 47 FOTOGRAFIET 13 NATURMANGFOLDÅRET 50 ER DET SANT, PROFESSOR? 51 REKTORS HJØRNE 51 BARNEHJØRNET Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 3
16 Portrett: Vidar Vang NY VITEN 20 TEMA: Livsstil 34 Art: Engler daler ned Foto: colourbox.com MISUNNELSE ER ØKONOMISK LURT Det er gode evolusjonære grunner for misunnelse. Dette viser en spansk studie om økonomiske årsaker for og konsekvenser av misunnelse. Hypotesen i studien går ut på at suksess i evolusjonssammenheng var avhengig av å ha mer ressurser enn konkurrentene. Ressurser som man ervervet seg gjennom arbeid kunne brukes for å velge den beste partner eller dominere en flokk. Derfor var det å misunne andres ressurser evolusjonsøkonomisk lurt. Studien viser at det er mange fenomen i arbeidslivet som blir mye enklere å forklare med en gang man tar hensyn til misunnelsen, som for eksempel interne opprykk og lønnsøkninger. Kilde: alphagalileo.org; The causes and economic consequences of envy. Series Journal of the Spanish economic association VOLDELIG NATTELIV I SPANIA 23 prosent av spanjoler under 25 år rapporterer at de har vært i slåsskamp når de har vært ute på byen. Fem prosent hevder at de går ut med våpen. Også britiske og tyske besøkende rapporterer mye vold og trakassering når de er ute på byen i Spania. Det er det høye alkohol-konsumet som er hovedårsaken til volden. Kilde: alphagalileo.org; «Violence in nightlife environments and its relationship with the consumption of alcohol and drugs among young Spaniards». Psicothema. Foto: colourbox.com NYE FUNN OM UTMATTELSESSYNDROM En ny studie viser at kronisk utmattelsessyndrom kan knyttes til økende utbredelse av personlighetsforstyrrelser og tilpasningsvansker i befolkninga. Personlighetsforstyrrelser er også en risikofaktor når det gjelder behandling av syndromet. For eksempel gjenspeiles den i uvilje til å være med på behandlingsopplegg, en usunn adferd og ustabile sosiale rammer. Kilde: alphagalileo.org; Personality Features and Personality Disorders in Chronic Fatigue Syndrome: A Population-Based Study. Psychotherpy and Psychosomatics 4 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø
36 42 Måler vannkvaliteten med fosiler Bildedokumentar 38 Bedre kerftdiagnose 40 Arkitekturguiden for Nord-Norge NY VITEN Foto: Wikimedia Commons AMAZONAS - MANGFOLDIG I MILLIONER AV ÅR Det usedvanlig høye mangfoldet av arter i Amazonas er mye eldre enn først antatt. Mangfoldet har utviklet seg som en sideeffekt av hevingen av Andesfjellene en prosess som har pågått i 23 millioner år. Mangfoldet var størst for 2,6 millioner år siden. Kilde: alphagalileo.org; Amazonia through time: Andean uplift, climate change, landscape evolution and biodiversity' Science. GRISENS HEMMELIGHETER AVSLØRT Hva er den beste, møreste og saftigste biten av grisens kropp? Det har ikke vært enkelt å finne ut, selv for de mest erfarne slaktere. Forskere i Canada kan nå avsløre svinekjøttets hemmeligheter ved hjelp av dataanalyser og spektroskopi. Det sistnevnte innebærer en analyse av det synlige og usynlige lyset som kjøttet reflekterer. Ved hjelp av dette kan man finne ut fargen, teksturen og vannholdigheten i kjøttet uten å ødelegge det. Kjøttindustrien kan ved hjelp av denne teknikken lettere tilpasse kjøttkvaliteten til det som foretrekkes i ulike land. Kilde: alphagalileo.org Foto: flickr.com/thomas Ekeli HISTORISK DEBATT ER TABU I ISRAEL Den historiske debatten i Israel, som var høyst levende under Oslo-prosessen, stilnet helt etter drapet på Yitzhak Rabin i 1995. Det viser en ny doktorgrad ved Lund Universitet i Sverige. Skolebøker som tar opp et palestinsk perspektiv på historien i Midtøsten har blitt revidert eller fjernet fra klasserommene. Historieundervisninga gir også et ideologisk bilde av Israels historie og all akademisk kritikk stemples som illojal. Foto: flickr.com/johnk85 Kilde: alphagalileo.org; Revisiting the past. Israeli identity, thick recognition and conflict resolution. Lunds Universität. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 5
41 Leksikon 42 Villaksen svømer dypere 44 Krigsfangene ved Laksevatn SKAL VI SKYLDE PÅ SOLA? Forskere ved UiT har svekket en hypotese som påstår at det er sola og ikke drivhusgassene som fører til global oppvarming. Er klimaendringer menneskeskapte, eller kan den globale oppvarminga skyldes solas innstråling? Det er mulig at du for tiden føler deg forvirret når det gjelder hva du skal tenke og tro om klimaendringer. Flere forskere har gått ut og kritisert FNs klimapanel (IPCC), og det er nok til at alle og enhver kan bli forvirret. Av de tingene det er en viss usikkerhet om i forhold til klimapanelets arbeid, er solaktivitetens innvirkning i klimaendringene, forteller fysikkprofessor Kristoffer Rypdal, som for tiden deltar i en vitenskapelig debatt med fysikerne Nicola Scafetta og Bruce West. UNDERVURDERES SOLA? I 2008 kom Nicola Scafetta og Bruce West med artikkelen «Is climate sensitive to solar variability?» I artikkelen argumenterer de for sin hypotese om det de kaller en subtil kompleksitetskobling mellom aktiviteten på sola og variasjoner i jordas klima. I hovedsak vil denne hypotesen si at solas aktivitet spiller en avgjørende rolle i klimaendringene på jorda. Deres utgreining er en statistisk gjennomgang av data om variasjoner i jordas temperatur og solas innstråling. Sola kan stå for så mye som 69 prosent av økningen i jordas gjennomsnittstemperatur. Noen prognoser forutser at sola vil avkjøles over de neste tiårene. Dette mener Scaffetta og West er gode nyheter fordi denne avkjølinga vil stabilisere jordas klima og vi vil unngå de katastrofale konsekvensene forutsett i klimapanelets rapport. Klimapanelet undervurderer grovt solas innflytelse på global oppvarming, mener de. Scafetta og West er veldig aktive forkjempere for sola som den avgjørende klimafaktor og er skeptiske til drivhuseffekten. Metodene de bruker er dessuten ganske fremmede for klimatologene som argumenterer at det er drivhusgassene som forårsaker global oppvarming. Klimatologene har derfor ofte ikke de rette vitenskapelige verktøyene til å motsi dem, og har i stor grad ignorert Scaffetta og Wests forskning. I alle fall gjelder dette forskninga som dreier seg om kompleksitetskobling. Mine kolleger og jeg har imidlertid mye av den samme faglige bakgrunnen som Scafetta og West, og vi stusset på deres tolkning av statistisk materiale, forteller Rypdal. KOMPLEKSE SAMMENHENGER Sammen med sin sønn, matematiker Martin Rypdal, gikk han inn for å undersøke de statistiske argumentene som Scafetta og West brukte for å underbygge sin hypotese. I sin artikkel «Testing Hypotheses about Sun-Climate Complexity Linking» i det høyt rangerte tidsskriftet Physical Review Letters,viser de at observasjonene som Scafetta og West legger til grunn for sin hypotese kan forklares på andre og langt mer sannsynlige måter. 6 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø
47 48 50 Fotografiet Kronikk: Nordområdestrategier Er det sant, professor? Aktuelt Tekst: Maja Sojtarić Foto: NASA Kort fortalt hevder Scafetta og West at selv om samvariasjonen mellom solaktivitet og jordas globale temperatur er svært svak, så finnes det felles statistiske signaturer i de to tidsrekkene som ikke kan være tilfeldige. De mener at dette betyr at det er en kompleks sammenheng mellom solas innstråling og jordens klima. Det vi har påvist er at disse felles trekkene faktisk er tilfeldige, og at sammenhengene forsvinner når man korrigerer for trender i tidsrekkene. BEGREPSFORVIRRING Den fundamentale svakheten i Scafetta og Wests metode er at de ikke foretar kritisk testing av sin egen hypotese. Det er ikke tilstrekkelig å påvise at en hypotese gir enkelte forutsigelser som stemmer med observasjonene. En god hypotese må gi mange korrekte forutsigelser, forteller Kristoffer Rypdal. Rypdal mener at noe av problemet kan ligge i at det er vanskelig å definere begrepet statistisk trend. Det er viktig å holde seg til presise definisjoner av hva en trend er. I klimadebatten er det behov for etablering av nye matematiske begreper. Når det oppstår uklarhet i begrepene, så oppstår det uklarhet i diskusjonen mellom forskerne. Hvis vi skal bøte på dette, så er det nødvendig med mange tverrfaglige møter, sier fysikkprofessoren. Begrepsforvirring i forskermiljøene fører også til større forvirring i den offentlige debatten, og bidrar til å viske ut skillet mellom vitenskap og politikk. Vi må være i stand til diskutere hverandres vitenskapelige argumenter, for med en gang man begynner å tilegne hverandre politiske motiver er det konspirasjonsteoriene som får råde. Og da forvirrer vi allmennheten enda mer. FAKTA TIDSREKKER er serier av observasjoner eller målinger, ofte utført med jevne mellomrom. Eksempel: temperaturmålinger over mange år. STATISTISK TREND er en langsiktig tendens i en tidsrekke. Eksempel: økningen i global temperatur de siste 40 år. STATISTISK STØY er tilfeldige variasjoner i en tidsrekke. Støy kan ha forskjellige typer «hukommelse», og hvis graden av hukommelse er sterk kan den mistolkes som en trend. STATISTISKE SIGNATURER er forskjellige egenskaper ved de tilfeldige variasjonene. Et eksempel på en signatur er «hukommelsen». HYPOTESE er et utsagn om virkeligheten som kan testes. En korrekt formulert hypotese kan aldri verifiseres (bekreftes) fullstendig fordi det alltid kan finnes alternative forklaringer på en observasjon. Men den må i prinsippet kunne falsifiseres(avkreftes) av nye observasjoner, ellers så er hypotesen selvoppfyllende. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 7
Ein nyfødd baby i Malawi. Foto: Gideon Mendel/ActionAid/Corbis EIN AV TI DØYR Barnedødelighet er ein av dei store helseutfordringane i land i sør. Medan det i 2008 var ein risiko på fire promille for at eit norsk barn døydde før det fylte fem år, var risikoen i mange av dei afrikanske landa sør for Sahara meir enn ti prosent. Eitt av desse landa er Malawi. Professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, Jon Øyvind Odland, har vore ein av initiativtakarane til eit prosjekt som skal redusera barnedødeligheten i landet. Då me starta prosjektet fantes det berre ein gynekolog ved sjukehuset. Med 12 000 fødslar i året på sjukehuset, var det eit enormt behov for utdanna personell. 8 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø
Ut i verda Tekst: Askild Gjerstad MÅ FØDA PÅ GOLVET Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom dei tre universitetssjukehusa i Oslo, Bergen og Tromsø og det offentlege sjukehuset Bwaila i Lilongwe, hovudstaden i Malawi. Intensjonen var å byggja dette prosjektet på utveksling av fagfolk mellom Noreg og Malawi. Me ynskte å bidra med fagfolk til å utdanna helsepersonell lokalt, og å tilby malawiske helsearbeidarar praksis i Noreg, seier Jon Øyvind Odland. Siri Skrøppa, lækjar ved Ullevål Universitetssykehus, er ein av dei norske helsearbeidarane som har reist på utveksling til sentralsjukehuset Bwaila i Lilongwe. Ho skildrar ein krevjande kvardag på fødeklinikken i Lilongwe i tidsskriftet Gynekologen: «I løpet av et døgn er det 30-40 fødsler på en fødestue med 14 senger. De fødende er helt alene, og ofte unge og redde. De må ha med seg eller kjøpe en svart plastduk som de legger på den tynne plastmadrassen slik at det blir minst mulig søl med blod og fostervann. Det er bare to-tre jordmødre på vakt, og disse må også være med på keisersnitt. Ofte må kvinnene føde på gulvet fordi det er fullt. I gjennomsnitt dør en kvinne i uka og mer enn et barn i døgnet på Bwaila. De aller fleste kvinnene dør av blødninger, infeksjoner og eklampsi (fødselskramper red.anm), og fordi de kommer for sent til sykehuset.» BETRE RESSURSUTNYTTING Jon Øyvind Odland meiner at stor barne dødelighet har svært negative konsekvensar for eitt samfunn. Det medfører at ein vesentleg del av neste generasjon ikkje veks opp eller er sjuke og feilernærte. I det store og heile er barnedødelighet eit bilete på dei sosioøkonomiske tilhøva i eit samfunn. Derfor er primærhelseteneste og god svangerskapsomsorg med tilgang på god næring dei viktigaste verkemidla for betring av situasjonen. Malawi har store utfordringar knytt til mangel på ressursar som vatn og mat. Vil ikkje redusert barnedødelighet føra til endå meir tilspissa kamp om desse ressursane fordi det vert fleire folk å brødfø? Nei, snarare tvert om. Med betre barne helse blir det fleire som skaffar ressursane. Malawi har ikkje hatt hungersnaud dei siste 30 åra. Derimot er kosten einsidig, med mykje maisgraut. Det største ernæringsproblemet er feilernæring, ikkje underernæring. HALVPARTEN FØDER HEIME I FN sine tusenårsmål er det fjerde målet å redusera barnedødeligheten med to tredjedelar i 2015 i høve til i 1990. Malawi er eitt av dei 23 landa som ifølgje Verdshelseorganisasjonen (WHO) og Unicef er i rute med å greia målsetjinga: Frå 1990 til 2008 er dødeligheten redusert frå 225 til 100 barn per 1000 innbyggjarar. Kva er årsaka til denne store reduksjonen? Delvis talmagi. Registreringa er svært usikker all den tid halvparten av fødslane skjer utanfor institusjon, med fødselshjelparar utan kompetanse og mangelfull registrering. Det viser seg alltid at når me startar fullstendig registrering av fødslar i ein populasjon blir tala verre i første fasen. Malawi har uansett ein stor dødelighet sjølv med 100 av 1000. Mødredødeligheten i Malawi er framleis ein av dei aller høgste i verda. KAN UTARMA FØDEAVDELINGANE Til våren vert dei 15 fyrste jordmødrene ferdig utdanna gjennom prosjektet, i tillegg er det fyrste kullet av gynekologar under utdanning. I arbeidet med å utdanna helsepersonell i Malawi, har Odland også fått erfara at innsatsen frå vestlege aktørar kan vera med på å ytterlegare utarma helsesektoren. Det private bistandsfondet som Bill Gates har starta, «Gates-foundation», starta nemleg eit hiv-prosjekt på fødeavdelinga i Lilongwe i 2008. Gates-stiftinga betalte dei beste jordmødrene dobbel løn i ein periode for å forska på utviklinga i arbeidet mot hiv og aids i Malawi. Ved sida av at dette forskingsarbeidet er bortimot overflødig, har det også ført til at jordmødrene forlèt fødeavdelinga etter at prosjektet var ferdig fordi dei ikkje ynskte å arbeida for vanleg malawisk løn lenger. Den tilsynelatande sjenerøse bistanden har dermed ført til ei ytterlegare utarming av helsesektoren. Malawi er ofte trekt fram som eitt av dei landa i sør som har størst utfordringar knytt til «brain-drain» eller hjerneflukt innanfor helsesektoren. Odland understrekar at hjerneflukt handlar om meir enn helsepersonell som emigrerer til vestlege land. Då me starta prosjektet på fødestova i Lilongwe, fantes det berre ein lækjar med spesialistutdanning i gynekologi der. Ho arbeider no hos ein privat klinikk i Malawi, som berre dei rikaste har råd til å bruka, fordi ho får betre løn og arbeidsordningar der. Ved sida av dette, er både nabolanda og vestlege land ein viktig arbeidsmarknad for helsepersonell frå Malawi, seier Jon Øyvind Odland. Kjelder: Unicef og WHO sin rappport Countdown to 2015 Tidskriftet Gynekologen FAKTA MALAWI Innbyggjarar: Omlag 15 000 000 Areal: 118 484 km2 Forventa levealder: 49 år Barnedødelighet 2008: Ti prosent 46 prosent av fødslane skjer utan profesjonell hjelp. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 9
BAKTERIER SPISER KLIMAGASS 10 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø Slik ser den ut: Metylobakter tundripaludum. Foto: Mette Svenning.
Aktuelt Tekst: Maja Sojtarić Biologer har funnet en spesiell bakterie på Svalbards våtmarker. Den spiser den verste klimagassen av dem alle: metan. Det å si at Methylobakter tundripaludum spiser metangass, er nok å ta litt i. Bakterien lever i topplaget i Svalbards våtmarksjord. Den filtrerer metangassen som dannes i jord og som frigjøres fra permafrosten når denne smelter. En bakterie er en enkel, encellet organisme, men den er også en liten fabrikk. Denne bakterien bruker metan til å bygge nytt cellemateriale og til å få energi. Resten blir til CO2, forteller biologiprofessor Mette Svenning. Områder med permafrost er et lager av organisk karbon 50 prosent av landjordas karbon er lagret her, på bare 20 prosent av jordas landareal. Fordi permafrosten har lav temperatur og sesongen med aktivitet i bakteriefloraen er kort, går omsetninga av planter og dyr meget langsomt. Det vil si at organisk materiale, som døde planter, sakte brytes ned via anaerobe bakterieprosesser. Dette er kilden til metanoproduksjon, forteller Svenning. Hvis klimaet blir varmere og permafrosten tiner, vil denne prosessen bli forsterket og karbonet vil frigjøres i form av metangass (CH4), som er en klimagass som er 20 ganger mer potent enn CO2. TILPASSET ARKTISKE FORHOLD Bakterier som lever av metan finnes også på søppelfyllinger, i rismarker og i jordsmonn. Men Methylobakter tundripaludum ser ut til å være spesielt tilpasset arktiske forhold. De er også funnet enkelte steder i Sibir og Alaska. Noen kan hevde at Svalbard ikke er representativ for arktiske miljøforhold fordi det er ei isolert øygruppe. At disse bakteriene også finnes andre plasser i Arktis viser at det som skjer på Svalbard kan gi oss anledning til å trekke slutninger om mye større områder. Nå analyseres Methylobakter tundripaludum ved Joint Genome Institute i USA for å kartlegge hvilke gener den har. Slik kan den sammenlignes med andre bakterier og man vil få mer informasjon om den arktiske organismen. Dette kan bidra til å identifisere funksjoner som vi ikke er klar over. Vi vet at den har en funksjon i naturen og at den er meget aktiv i økosystemet sitt. Men den tilhører et økosystem som vi i utgangspunktet ikke vet så mye om, så genkartlegging kan avsløre noen hemmeligheter for oss. Kan disse bakteriene bidra til å senke metanutslipp i tilfelle global oppvarming? Bakterien lever under ekstreme betingelser, og tåler tøffe miljøforandringer. For eksempel har bakterien sin optimale temperatur på 23 C. Det vil si at den vokser best og er mest aktiv mellom 20 og 30 grader. Men den vokser også selv om temperaturen går ned mot 0 grader. Blir det varmere så tiner permafrosten og metanproduksjonen vil øke betraktelig. Man kan spekulere i om forbruket av metan også vil øke hvis disse bakteriene blir mer aktive på grunn høyere temperatur, sier Svenning. På den andre siden: Hvis oppvarminga tiner permafrosten og nedbørsmengden øker, kan det et bli et høyere vannivå på våtmarkene. Leveforholdene blir mye dårligere for disse bakteriene fordi de krever luft, de er aerobe. Drukner de får man anaerobe forhold hvor de ikke kan utføre sin funksjon. Mer metan vil da slippes ut i atmosfæren. KARTLEGGER MIKROBIELLE SAM- FUNN Det er ikke lett å forstå alle sammenhenger i kompliserte økosystem, særlig når man ikke engang har oversikten over de minste organismenes rolle i dem. Det er mange mikroorganismer som er uoppdaget, eller som man ikke vet funksjonen til. Vi har en «bank» med bakterier som vi vet finnes i jordsmonnet i Svalbards våtmarker. For tiden undersøker vi hele det mikrobielle samfunnet som lever i disse våtmarkene med sikte på å bedre forstå omsetningen av organisk karbon og metanproduksjonen i arktisk klima, forteller Mette Svenning. Med på laget har hun stipendiat Alexander Tveit som har et omfattende kartleggingsarbeid foran seg. For å få dette til bruker en avansert metode kalt pyrosekvensering. Denne metoden gjør at man kan se på funksjonene til hele det biologiske samfunnet, i motsetning til eksperimentering på enkeltbakterier som har vært en vanlig metode til inntil nylig. Dette er en raskere måte å kartlegge ukjente bakteriers aktivitet. I tillegg kan man beskrive hvilke typer organismer som er i jorda, forteller Alexander Tveit. KOMPLISERTE ANALYSER GIR KLIMA- SVAR Vi tar prøver fra flere våtmarker på Svalbard, og på hver våtmark har vi flere prøvepunkter. Prøvene fra disse punktene blandes sammen slik at man får et representativt utvalg av bakterier for den enkelte våtmark. Det er de øverste 30-40 cm av jordlaget som er interessante for oss, forteller Svenning. Forskere blander sammen jord og ulike kjemikalier som man sentrifugerer og behandler i flere steg, og til slutt skilles DNA ut. Hvis man analyserer dette DNA-et kan man blant annet se hvor mye det er av de ulike aktive bakterietypene i jorda. Dette analyses opp mot databaser i hele verden hvor disse genene kan sammenlignes. Omtrent halvparten av alle Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 11
Aktuelt sekvensene treffer noe i databasen. De som treffer kan man si koder for en spesifikk funksjon, som å bryte ned metan, sier Alexander Tveit. Man kan ikke si så mye om enkeltbakteriene, men man kan blant annet si omtrent hvor mange bakterier som har denne funksjonen i dette jordsmonnet. Vi tar sikte på å kartlegge så mye som mulig, men mye vil fortsatt være ukjent for oss. Et par hundre tusen av disse sekvensene får vi ikke gode nok treff på uansett. Jord er særlig vanskelig å jobbe med da det er mange biologiske og kjemiske prosesser som foregår der, avslutter Alexander Tveit. Palsmyr før og etter: Myrhaugen på det ene bildet har smeltet og etterlatt seg en liten dam. Foto: Annika Hoffgaard. Kilde: Overvåkning av palsmyr. Førstegangsundersøkelse i Ferdesmyra, Øst-Finnmark 2008 PALSMYRENE FORSVINNER Rundt Neiden i Sør- Varanger var det tidligere mange myrhauger. Disse er nå i ferd med å forsvinne som et resultat av klimaendringene. Universitetet i Tromsø deltar i et EUstøttet prosjekt som overvåker metanoksiderende bakterieflora i forskjellige miljø. Forskere fra UiT skal se hva som egentlig skjer med palsaene rundt Neiden. En pals er forårsaket av permafrost. Det er en torvdekket haug, med kjerne av is som reiser seg over den omliggende myreller vannoverflaten. Haugenes høyde varierer fra under én (meter) til flere meter og ha kan en overflatedekning på mange hundre kvadratmeter. Palsmyrsystemer er meget dynamiske over tid som følge av nydannelse, vekst og nedbrytning av palsaene. Overvåkingsdata viser at palsmyrene i Norge forandres som en følge av klimaendringer. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker, står det på nettsidene til Norsk institutt for naturforskning (NINA). Dette er store berg av jord som når iskjernen smelter blir til ubetydelige vannpytter. Nå skal vi forske på hva det er som skjer i disse palsaene. De er fulle av organisk materiale og under nedsmeltinga kan man tenke seg at det frigjøres mengder av metan. Vi skal undersøke hvor mye metan som slipper ut av palsaen, forteller Mette Svenning. Som oftest tenker man geologiske strukturer når man skal forske på forhøyninger i bakken. Men man må ikke glemme at jorda er full av biologiske prosesser som kan forklare mye av det som skjer i grunnen. En veldig stor palsa i Neiden forsvant i løpet av bare fire år. En eldre kjentmann fortalte oss at det i hans barndom var mange av disse strukturene i landskapet. Nå er det bare noen få igjen. Og vi vet enda ikke om det skilles ut mer metangass når disse palsaen oppløses. 12 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø
Naturmangfoldåret Foto: Eva B. Thorstad, NINA Trondheim ÅL (Anguilla anguilla) STATUS PÅ RØDLISTA (2006): KRITISK TRUET (CR) Status på Rødlista (2010): Kritisk truet (CR) Europeisk ål er av de eldste virveldyrene på Jorden. Den har en slangelignende kroppsform og hunnene kan nå en lengde på 1,5 meter og veie 13 kilo. Hannene er betydelig mindre. Ålen er en katadrom art, det vil si at den vokser opp i ferskvann og forplanter seg i saltvann. Den er lyssensitiv og hovedsakelig nattaktiv, og lever på bunn under steiner, i mudder og sprekker. Ålen kan bevege seg kortere avstander over land og den gyter kun én gang i livet. Arten er kritisk truet blant annet på grunn av oppdemming av elver og innsjøer, overfiske og redusert vannkvalitet. Den gjennomsnittlige nedgang en har vært på 95-99 prosent siden 1980. I 2010 ble det totalforbud mot å fiske ål i Norge. Kilde: Artsdatabanken, WWF, Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Nær 2000 arter i Norge er truet og står på den nasjonale Rødlista. Daglig forsvinner cirka 50 arter på verdensbasis, og utryddelsestakten er raskere enn noensinne. FN har utpekt 2010 som det internasjonale året for biologisk mangfold. Norge og flere andre land har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold innen dette året er omme. Rødlista er en vurdering av truede arters risiko for å dø ut, og rangeres blant annet som kritisk, sterkt truet, sårbare eller nær truet. Labyrint presenterer en truet art i Norge i hvert nummer i 2010. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 13
Aktuelt DØDEN ER IKKE KALD De som pleier de døde har flere faste rutiner når de steller for de døde og døende. Medisinsk utstyr ryddes bort og det er vanlig å tenne et hvitt lys for den døde. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX 14 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø
Tekst: Elisabeth Øvreberg Mange tror at å dø på et sykehus er en kald, teknisk og tilslørt prosedyre, men det er det ikke. Tvert imot. Det er forståelig at mange tror at å dø på sykehus er kaldt og upersonlig, men man kan faktisk gradbøye stell og pleie av pasienter på sykehus. De levende får nøye pleie, de døende får nøyere pleie og de døde får den nøyeste, uttaler Eivind Berthelsen, som er utdannet prest. Han arbeidet i flere år som sykehusprest ved Hammerfest sykehus. I sin doktorgrad fra Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø har han studert nettopp pleiepersonalets erfaringer med å pleie døende og deres stell av døde. Det han fant var varme, omtanke og respekt. SNAKKER MED DEN DØDE Jeg intervjuet elleve sykepleiere og tre hjelpepleiere, og studien min viser at de som pleier de døde har flere faste prosedyrer de gjør for de døde og døende. Tempoet endres når en pasient dør. Alt går saktere og pleierne rydder unna alt av medisinsk utstyr og annet som ikke passer inn. Pleierne ber en liten bønn eller gir en siste hilsen som en æresmarkering. Vinduet åpnes slik at sjelen kan befris og gardinene stenges for å for-hindre innsyn. Det er også vanlig å tenne et hvitt lys på nattbordet, oppsummerer Berthelsen, som legger til noe som viser en spesiell omtanke og respekt for den døde: Pleierne vasker den døde med lunket vann og de fortsetter å prate med den døde. De forteller for eksempel at de nå skal løfte på armen så de kan få vasket, sier Berthelsen. BLE FORLEGEN Eivind Berthelsen forteller at for pleierne så er ikke pasienten «død» før ansiktet er dekt til med laken og den døde er på kjølerommet. Det er viktig at pleiernes erfaringer blir satt ord på. Døden er faktisk et arbeid, ikke bare et filosofisk spørsmål. Pleiepersonalet skaper et sted for døden, og de markerer døden gjennom metaforer og en abstrakt bruk av symboler. I dag jobber Berthelsen som vikarprest ved Universitetet i Agder. Doktorgraden ble til ved at han som sykehusprest ble bedt om å holde forelesninger for pleiepersonalet. Prest og forsker Eivind Berthelsen. Foto: Elisabeth Øvreberg Temaene for disse forelesningene kan samles i overskriften: Å møte og kommunisere med alvorlig syke og døende mennesker. Det jeg la merke til i disse forelesningene, var at jeg ble forlegen. Forlegenheten skyldtes ikke temaet eller dårlig selvtillit. Min forlegenhet skyldtes simpelthen det selvsagte i at jeg sakte men sikkert forsto at jeg snakket til et pleiepersonal som hadde betydelig fartstid fra det å arbeide med døende og avdøde. Jeg forsto at pleierne satt inne med betydelig erfaring, forteller Berthelsen. LITE BELYST TEMA Den tidligere sykehuspresten mente at kunnskapen til pleierne var av en taus karakter. Erfaringene deres var underkommuniserte. Han mente at deres stell av døde og døende måtte belyses, for de gjør et viktig arbeid. Pleierne utsetter nemlig ikke sin pleie av døde og døende selv om pasienten har pårørende inne hos seg. Pleierne utfører stell av døde som om avdøde var levende. Pleierne erfarer ikke at den avdøde pasienten er død selv om hun er biologisk død. Det tar tid å dø på sykehus. Avdøde er et individ, en person. Avdøde er en blant mange, men likevel er avdøde en som dør sin død for første gang. Å pleie døende og å stelle døde er å arbeide og forberede det høyeste øye blikk. I bunn og grunn er det et for beredelsesarbeid som skal sikre den døende som snart blir den avdøde, den tryggeste overfart til den andre siden. Det religiøse innslaget inne hos den avdøde er ikke alene knyttet til sykehusprestens nærvær, kommenterer Berthelsen, og avslutter: Det er verdt å merke seg at bak gardinene arbeides det med å gjøre avdøde reiseklar. Det er et arbeid som langt på vei er usynelig for mange, men det betyr ikke at pleierne gjør døden usynlig. Tvert imot. Vil du lese flere doktorgrader? De kan du finne på UiTs åpne vitenarkiv Munin: http://www.ub.uit.no/ munin/ Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 15
Portrett VIDAR VANG Tekst: Maja Sojtaric Foto: Torbein Kvil Gamst DEN VENNLIGE VIDAR VANG 16 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø
«Noen forlater de plassene de kommer fra og ser seg aldri tilbake.jeg ser meg ofte tilbake.» Vidar Vang er klar over at den historien han bærer med seg er relevant for den musikken han skriver i dag. Og historien er full av lidenskap, kjærlighet, røtter og tap Ved første blikk oppfyller Vidar Vang alle overflatiske fordommer man kan ha til en ung skaper av delikate, melankolske melodier. Den svarte kåpen er trekvart lang og ettersittende, over den ene skulderen har han en svart skinnveske, rundt halsen er skjerfet knyttet som tørkle. Ansiktet er blekt og alvorlig der han kommer fra Oslos novemberkulde og inn på en av de siste brune barene i byen: Café Sara. Men der blir det slutt på det innadvendte, hippe og urbane inntrykket som lett kunne nørt opp under feilaktige forventninger om en dyster samtalepartner. Han hilser med fast håndtrykk og et skjevt smil som sjeldent forsvinner i løpet av intervjuet. En hovedstadborger har kommet inn døra, men det er en bjerkviking som setter seg ned med en kopp kaffe for å prate åpenhjertig om viktige ting i livet: sterke familiebånd, livslange vennskap, rotfast kjærlighet til Nord-Norge. Og hvordan alt dette smitter over til den musikken han lager. Søsteren din sier at du er så smart at du kunne ha blitt hva som helst. Men du tok et modig valg og gikk for musikken? Hun har nok rett i at jeg var skoleflink, smiler Vidar. Det å komme fra et lite sted i Nord-Norge og ønske å etablere seg som musiker kan kanskje virke som et modig steg å ta. Jeg tror at familien min opplevde det som et frustrerende valg. De hadde forhåpninger til at jeg skulle ta en lang skolevei, som er forståelig nok. Det å leve av noe som er så usikkert som å skrive sanger er ikke et vanlig valg i livet. Etter hvert som jeg ble eldre så skjønte jeg at mamma og pappa rynka litt på nesen. Vang ble profesjonell musiker 24 år gammel, en avgjørelse som ga seg selv men som han ikke tok lett på. Jeg tenkte først at jeg måtte gjøre noe fornuftig, så jeg begynte på lærerskolen i Bergen. Og det er synd å si, men jeg er nok en av dem som gikk på lærerskolen fordi det var en grei plattform å ha, ikke fordi jeg hadde så voldsomt lyst å bli lærer. UNDER SIX STRINGS I am under six strings off to find/ a naked trace/ life as I wanted it. Etter to år sluttet han på lærerskolen, pakket gitaren og dro alene til Mexico, Cuba og USA i fem måneder. Og livnærte seg på musikken. Jeg hadde lyst å finne roen og la meg inspirere, og få tid til å skrive låter. Jeg havnet på turné i Texas med det amerikanske bandet Reckless Kelly i seks uker og utviklet meg mye. Jeg fikk også god respons på mine låter fra noen andre enn mine kompiser, og det ga meg større selvtillit. Da Vang kom hjem til Norge igjen, visste han at det var musikken som telte. Han satt på et omfattende låtmateriale, og fikk sin første platekontrakt ganske kort tid etter at han kom hjem. Jeg slet jo litt med meg selv, jeg følte jo at jeg forlot noen av mine evner, og ga opp noen muligheter. Men det er det man gjør når man tar valg. Og jeg har ikke angret siden. Debutskiva Rodeo, som ble nominert til Spellemannsprisen for beste rockeplate i 2002, handler om ønsket om å skrive musikk og om veien frem til et eget uttrykk. Den fikk også Vang ut på veien NAVN: VIDAR VANG ALDER: 34 HVA: MUSIKER for alvor, og ut på scenen hvor han trives godt. Anmeldere beskriver han som en karismatisk underholder, en lavmælt men utadvendt musiker som fra scenekanten vinner stort på sin gutteaktige sjarm og sitt smittende vesen. Hva betyr det for deg å stå på scenen? Jeg får en enorm glede av å stå foran folk og spille musikken min. Man er kanskje tre uker i studio også skal man ut og se denne musikken leve blant publikum. Jeg har ambisjoner for konsertene mine og har lyst at de skal romme mange følelser. Publikum har jeg dyp respekt for, de er der for å oppleve noe og det er min oppgave å gjøre mitt ytterste for å underholde dem. LET S PRETEND this cofee is champagne. Folk minnes ham som en naturlig underholder fra tidlig alder: Han sang Samid Ædnan i tantas bryllup som femåring, han sang til radioen på vei til håndballkamper og han sang i kirka. Alltid frempå og glad i oppmerksomheten. Så da fire trettenåringer i Bjerkvik engang tidlig på nittitallet bestemte seg for å starte band og bli nye Beatles, falt valget på Vidar som vokalist. Jan Roger, Vidar, Ole Ivar og Robert kledde på seg überkule svarte skinnjakker, gikk på gatekjøkkenet i den lille bygda og delte en liten porsjon chips og store drømmer. Vi trodde alle vi skulle bli rockestjerner, forteller Ole Ivar Storø som har vært venner med Vidar «siden vi var null år gammel.» Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 17
Det er sånn det skal være. Jeg har fortsatt store drømmer og ambisjoner for det jeg gjør og jobber med, så det har ikke forandret seg så mye, sier Vidar som selv føler at han kan takke ildsjeler og sjenerøse sambygdinger for at han fikk utvikle sin musikkinteresse så tidlig. Jeg har minner om en veldig musikalsk bygd. De som var eldre og hadde utstyr lånte det til oss villig vekk. Bjerkvik hadde et raust og inkluderende musikkmiljø. Vi fikk lov å spille på musikkverkstedet tidlig på kvelden, for så å bli kastet ut når alkoholserveringa begynte. Jeg husker vi gledet oss til det hele året! Jeg har mange ganger tenkt på hvor viktig det er for unge musikere å få en scene å spille på. Tenk hvis du bare fikk trene på fotball og aldri spille en kamp. Da er det lett å gi opp. Ole Ivar sier at du begynte som en rocker og endte opp som Halvdan Sivertsen. Det er nok ikke så langt unna sannheten, og det er ikke så lang vei mellom de to tingene. På samme måte som det ikke er lang vei mellom Creedence og dansebandmusikk, ler Vidar. Vi vokste opp i ei lita bygd hvor man ikke hadde platebutikk. Den musikken vi hørte på var Iron Maiden og AC/DC-kassetter som vi fikk av dem som var eldre enn oss. Men etter hvert fant jeg Echo platebar i Narvik og oppdaget mine band: REM, U2, Oasis. Også begynte jeg å gå tilbake til den musikken foreldrene mine hørte på: Bob Dylan og Paul Simon, Bruce Springsteen og Leonard Cohen. Er du en nostalgiker? Jeg tror ikke jeg er nostalgisk. Men jeg er bevisst at den historien som jeg har med meg, er relevant for den musikken jeg skriver i dag. Jeg føler meg veldig hjemme i den musikktradisjonen hvor jeg kan fortelle historier. OF THE NORTHERN MAN Oh when the ship goes down/ it s time to make it home Vang bor i Oslo og trives godt der, men lengter tilbake til Bjerkvik og Nord- Norge. Dine venner sier at du romantiserer Nord- Norge, at du nesten har et helt ukritisk forhold til din hjemplass. Nei, det tror jeg ikke at jeg har. Men jeg liker jo å være hjemme. Det er der jeg kommer fra og der jeg hører til. Det er så enkelt i alle fall for meg. Noen forlater de plassene de kommer fra og ser seg aldri tilbake. Jeg ser meg ofte tilbake. Både i musikken og ellers i livet. Jeg tenker mye på røttene mine. Tidligere fylte jeg ut flyttemeldinga hver gang jeg dro hjem på ferie, ler han. Jeg er ikke er der ennå selv om jeg og kona mi prater seriøst om å flytte familien nordover. Men Vidar Vang har også Bjerkvik i Oslo. Han omgås fortsatt sine barndomsvenner som bor i hovedstaden. Og de siste ti årene har han skrevet de aller fleste låttekstene sammen med bjerkviking Gaute Fredriksen. Foto: Julia Naglestad Vi har et forhold som baserer seg på stor tillitt og han er ikke redd for å kritisere meg. Det er ikke altfor ofte det skjer, men når han er kritisk så lytter jeg. Det er en konsekvens av at jeg er alene og ikke et band, jeg trenger folk som er direkte med meg og kan røske opp i ting. Han har nok ikke vetorett, men hans innspill er ofte akkurat det låten trenger. Det er en langsiktighet og stabilitet over forholdene til Vidar Vang., - han er blant annet gift med sin ungdomskjæreste - og dette er ingen unntak. Jeg håper på at jeg kan ta på turné når jeg er åtti. Dette er definitivt et livsløp jeg har valgt. Og jeg ser for meg at Gaute er med på den. Gaute sier at du er veldig glad i å planlegge og har alle dine tekster organisert i en mappe? Er du forberedt på at det uventede kan skje når du jobber med musikk? Eller er alt planlagt til det miste detalj? Jeg enig med Artur Arntzen som i et intervju sa at inspirasjon kunne komme av konsentrasjon. Da kan det kanskje 18 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø
hjelpe at man er litt systematisk i sine arbeidsmetoder. Jeg er nok enda mer systematisk med andre ting enn med musikken. Låtskriving er mye inspirasjon og mye arbeid, men det er også en god porsjon tilfeldigheter. Det siste er et oversett faktum. SLEEPLESS SONGS Is it true what they say?/ I see the daylight fade away/ I wander and I stray/ Don t leave me here. Gaute Fredriksen forteller at Vidar er «jævlig utålmodig», han stresser med å få ting til å skje. Sin selvtitulerte tredje skive spilte han inn på fem dager, live i studio. Men ting forandret seg i 2007 da den siste plata Sleepless songs skulle spilles inn. Robert Burås, gitarist i Madrugada, frontfigur i My Midnight Creeps og ikke minst en av de fire skinnkledde drømmere i Bjerkvik, døde bare 31 år gammel. Dødsfallet sjokkerte hans fans, lamslo hans venner og gikk hardt inn på Vidar Vang og Madrugadabassist Frode Jacobsen som produserte Sleepless songs. Livene våre ble satt på vent en stund. Innspillinga tok lengre tid og mange av sangene tok en annerledes vending enn forventet. Det ble ikke en plate skrevet i skyggen av Roberts død, slik som mange kanskje trodde, men det skjedde noe med de sangene. Ting som skjer i livet mitt preger musikken min også. Det snek seg inn et alvor, en lengsel og et savn som preger en del av låtene. Plata tok tre år å lage, men sett i ettertid var det bra at den fikk modnes, mener han. Vang og Jacobsen fikk tid til å tenke mye på stemninger. Jeg og Frode snakket mye om Robert i studio når vi jobbet med plata, og hans innstilling til musikk: det var et være eller ikke være. Den fandenivoldskheta hans ville vi gjerne ha med. Det skulle faen meg være så godt levert. Det syns jeg vi klarte og plata ble veldig helstøpt. Det er den skiva jeg er mest fornøyd med. NO ONE KNOWS Everything comes to an end/ everything starts all over again Det er ikke bare musikken som ble preget av Robert Burås sin død. Paradokset med hans død er at den førte oss som var igjen tettere sammen, forteller Ole Ivar Storø. Hvem i guds navn skulle trodd at man skulle miste barndomskameraten når man knapt nok er 30 år gammel. Vi fikk nok noen øyeblikk der vi gikk gjennom livene våre. Du ser ting litt klarere i en periode. Døden gir deg sånne lommer der du er dømt til å reflektere over en del ting. Man ender opp med å ville stake ut ny kurs, finne nye ståsted, sier Vidar Vang. Jeg husker spesielt en lang samtale med Ole Ivar hvor man fikk ransake seg selv. Det å ha gode kompiser som man kan snakke med i tunge stunder er uunnværlig for meg. Det er klart at når man får egen familie så får man kanskje mindre tid til sine venner, men det er utenkelig Portrett for meg at jeg og Ole Ivar ikke skal være nære venner resten av livet. Ole Ivar sier at det blir sjeldnere anledning til spontane fyllekuler nå når du har blitt familiefar? Vi har hatt ganske god anledning til det i ganske mange år, så alt til sin tid, ler Vang. Det er foreløpig ikke et savn. Fornyelse er i vinden for Vidar Vang. Han venter sitt andre barn og spiller for tiden inn en ny plate. Og utålmodigheten er kanskje tilbake også. På hans facebookstatus for få uker siden kunne man lese: Akkurat lagt ned 10 låter i studio. 10 nye i morgen. Go, go! I fremtiden håper Gaute Fredriksen at Vang kommer med den skiva på norsk som han lenge har ruget på. De låtene har jeg foreløpig ikke engang spilt for min kone. Men den plata kommer. Og når den kommer så skal den synges på nordnorsk dialekt! Utenfor Café Sara har den mørke tiden også satt preg på Oslo by. Fotografen har satt opp utstyret sitt utenfor Jacobkirka hvor Det kirkelige kulturverksted holder sine konserter. Det er foreløpig stille før stormen i helgeoslo. De aller fleste vi har snakket med sier bare gode ting om deg? Det er nesten for godt til å være sant. Har Vidar Vang noen mørke sider? Det får vi ta i et annet intervju, smiler han hutrende og spytter på fortauet. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 19
Tema: LIVSSTIL 20 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø