Danning av kjønn hvilke vilkår gir barnehagen gjennom sin materielle og immaterielle kultur? Randi Moe og Grete Nordvik

Feltarbeid i to barnehager Hvilke vilkår gir barnehagen sin materielle kultur for danning av kjønn? Hvilke vilkår gir barnehage gir barnehagens immaterielle kultur for danning av kjønn? Hvilke vilkår gir familieleken og det leketøyet som der benyttes for danning av kjønn Deltakende observasjon Hvilke kjønnsdiskurser kan spores i barnehagepersonalets praksisfortellinger? Praksisfortellinger

«Med mor bak rattet» Familien skal på tur. Elin (4 år) som er mor har satt seg på en stol. Hun holder et lekeratt i hendene. Ved siden av seg har hun en veske. Hun roper til pappa Mads (3 år) og Rita (3 år) som er baby: Kommer dere? Mads og Rita kommer med hver sin stol. Mads setter stolen sin til høyre for Elin. Rita setter stolen bak Mads og Elin. Bilen starter. Alle lager kjørelyder, n..n..n.., men det er Elin som styrer rattet.

«Far i familiekroken» Ole (4år) er far. Han står ved komfyren og rører med en skje i en gryte. Han har et forkle på. Han rører kraftig. Han tar en kopp og rister koppen i gryten. Jeg må krydre, sier han. Per (3år), storebror, roper: Jeg er sulten. Ole (pappa) svarer: Du må vente, maten er ikke klar. Kari (3år), baby, kryper rundt på gulvet og sier ga, ga. Hun kryper bort til Ole og tar tak i buksene hans. Ole svarer: Baby, du må vente litt. Kari sitter på gulvet og klapper i hendene og sier: Mat, mat. Ole sier: Nå er det mat. Per, Kari sitter ved bordet og Ole serverer. Han tar en lekemugge og tømmer late som om vann i koppene. Storebror, Per roper: Jeg vil ha brus! Ole sier: Du kan få brus når du har bursdag. Du må drikke vann.

Hvilke kjønnsdiskurser kan spores i barnehagepersonalets praksisfortellinger?

«Grushaugen» Vi er på tur og går forbi en haug med grus. Barna begynner å gå opp i grushaugen. Anders på 2.5 år går rett opp til toppen. Rita 2.5 år prøver å gjøre det samme. Hun prøver flere ganger, men må til slutt krype opp. Vilde 2 år og Inga 2.4 år prøver også å komme til toppen, men gir opp. Er dette tilfeldig eller er jentene flinkere finmotorisk enn guttene? Spor av en forskjells diskurs - en biologisk forklaring?

«Jentekø og guttekø» Jeg har lagt merke til at barna i barnehagen er opptatt av forskjellen på gutter og jenter. De har jentekø og guttekø når de skal på do og når de skal vaske hendene. Dette er noe de har organisert selv. Jeg spurte dem en dag, når de stod i disse køene: Hvorfor alle jentene sto i en kø mens guttene i en annen? Vi har det bare sånn. Vi liker det, var svar jeg fikk. Ved lunsjbordet er også alle veldig opptatt av om det er gutt eller jente som er på leverposteiboksene. Yes, vi fikk gutt i dag, sier guttene og omvendt for jentene. Spor av en forskjells diskurs - en utviklingspsykologisk forklaring?

«En prinsesse, en narr og engel» Nils 4år og Eli 4.6 år leker med figurer, en prinsesse, en narr og en engel. Nils holder en dameengel i hånden, men han sier han vil være en annen figur. Eli svarer: NEI! Du kan være en jente! Nils gjentar at han vil være en annen. Eli fortsetter: Kan du fange skurkene? Han tar engelen og flyr av gårde for å fange skurkene. Leken går fram og tilbake. God stemning. Det er hele tiden jenten som styrer leken fullstendig. Han innordnet seg, men han måtte beholde engel - damen. Han ønsket heller ikke noen av de andre mannsfigurene (narr, prins). De snakket om klær og nattkjoler skurker og ball. Han virket helt komfortabel i leken. Jenten styrte, han kom med innspill og lekte videre i det vi ofte ser på som typisk jentelek. Spor av en mangfold diskurs - kjønn som sammensatt, mangfoldig og flytende

«Lang, lang rekke» Vi er på tur. Fire gutter leier hverandre og mens vi går synger de: Lang, lang rekke jentene er frekke. Vet du hva de gjorde bæsja under bordet. De gjentar dette verset mange, mange ganger. To jenter går foran meg. Jeg hører den ene si til den andre: «Jeg driter i at de sier at jentene bæsja under bordet.» Spor av en mangfold diskurs?

«Nye gutter og jenter»? Hva med barnehagepersonalet?