ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2014 75. DRIFTSÅR 1940 2014
ÅRSMELDING 2014 INNHALD SELSKAPET... 3 STYREFORMANNEN HAR ORDET... 5 REKNESKAPEN 2014 STYRET SINE KOMMENTARAR... 5 KJØP OG SAL AV KRAFT... 6 NETTDRIFTA... 6 TELENETTET... 8 ANNA VERKSEMD... 9 DLE - DET LOKALE ELEKTRISITETSTILSYN... 9 ARBEIDSMILJØET... 10 LIKESTILLING... 11 YTRE MILJØ... 11 FRAMTIDSUTSIKTER... 11 ORD FRÅ ELVERKSJEFEN... 12 RESULTATREKNSKAP... 13 BALANSE... 14 NOTER... 17 KONTANTSTRØMSANALYSE... 20 NØKKELTALL... 21 NETTDIVISJONENS SITT RESULTAT... 21 REVISJONSMELDING FOR 2014... 22 sa Side 2
SELSKAPET vart skipa den 30. januar 1938. Kraftlaget sitt første driftsår var 1940. Kraftlaget hadde då 178 abonnement - i dag er talet auka til 3976, fordela på 3548 medlemer. er eit samvirkelag med skiftande kapital og skiftande medlemstal etter som tilhøva tilseier til ei kvar tid. Årsmøtet vel styre, godkjenner årsmeldinga, rekneskapen og vel revisor. Styret består av 7 styremedlemer valde for 3 år om gongen. Styret vel seg i mellom formann og nestformann for eit år om gongen. Selskapet har hatt ein ubroten praksis for at alle bygdesokna er representerte i styret. Styret sin samansetning i 2014 Styreform. Dag Dyre Vaa Varamedl. Aslak Kåsa Vaa/Arabygdi Nestform. Svein Kostveit Varamedl. Tone M Vaagen Rauland Styremedl. Berit Myhra Varamedl. Jo I Johnsen Hytteeigarane Styremedl. Anne-Gro Istad Løvås Varamedl. Asbjørg Neset Møsstrond Styremedl. Oddbjørn Carlsen Varamedl. Svein Rorgemoen Øyfjell Styremedl. Svein Loftsgarden Varamedl. Halvor Fehn Tilsette Styremedl. Malene Gundlach Varamedl. Kari Nystog Rauland Styreformann Nestformann Styremedlem Styremedlem Dag Dyre Vaa Svein Kostveit Anne-Gro Istad Løvås Svein Loftsgarden Styremedlem Styremedlem Styremedlem Berit Myhra Oddbjørn Carlsen Malene Gundlach sa Side 3
Revisjon Kraftlaget sin revisor har i 2014 vore Revisorteam Vest Telemark AS, Vinje - ved registrert revisor Vetle H. Olsnes. Administrasjon Kraftlaget sin daglege leiar er elverksjef Axel Thomassen. Nestleiar i kraftlaget er Tor Olav Nystog - han har også det daglege ansvaret for Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE). Kraftlaget si lineavdeling er leia av nettsjef Halvor Loftsgarden. Administrativ avdeling er leia av kontorsjef Marianne Borgen Moe. Personale Det er totalt utført 18 årsverk i 2014 - inklusive ekstrahjelp. Forretningsidé Forretningsideen til er at ein skal syte for at kundane får ei så god og rimeleg straumforsyning som råd er. Kraftlaget skal også gjennom sitt virke utanom Rauland søkje å oppnå størst mogleg forteneste på sitt kraftsal. sa Side 4
Styreformannen har ordet Driftsåret 2014 har økonomisk sett oppfylt dei målsettingane som styret har satt. Resultatet for 2014, er eit overskot før skatt på 2,6 millioner kroner. Grunnen til at det ikkje vart så stort overskot er at inntektsramma er lågare i 2014 enn tidlegare. Ein har likevel klart å gjennomføre dei planlagde investeringane. Det er mange endringar i kraftbransjen. Olje og energidepartementet (OED), har til dømes sett ned eit utval kalla Reitenutvalget. Dei har blant anna sett på moglegheitane for eit skilje mellom kraftsal og nettvirksomhet. Dei har og sett på om det er lønnsomt for kunden med kun nokre store nettselskap i Noreg. Dette er noko som OED ennå ikkje har tatt stilling til, men det blir interessant og sjå kva dei kjem fram til. Noko som vil krevje mykje ressursar for Rauland kraftforsyningslag fram mot 2019 er Automatisk målarsystem(ams). Det er venta ei investering på mellom 11 og 17 millionar kroner. Dette er ei forskrift som OED har pålagt alle kraftforsyningsselskap å gjennomføre. Kostnadsdekninga skal takast via nettariffane. Eg vil avslutningsvis takke dei tilsette for god innsats også i 2014. Dag Dyre Vaa Rekneskapen 2014 styret sine kommentarar 2014 har vore økonomisk sett eit brukbart år for. sitt totale overskot før skatt og disposisjonar var i 2014 kr. 2.641.000 Netto finans var i 2014 på kr. 827.000. Bruk av overskot Overskotet et tilført eigenkapitalen. sa Side 5
Kjøp og sal av kraft Sal av kraft har gjeve eit lite overskot i 2014. Når eigarar og kundar er identiske ser ein ikkje nokon grunn til å ta ut profitt på salet av kraft. Som våre kundar er kjent med har vi ei avtale med Vinje kommune om å levere særavtale-kraft. All kraft som vert levert våre kundar er miljøvenleg vasskraft produsert i Tokke- og Haukeli kraftverk. Overskotet på sal av kraft i 2014 er på kr 37.000. NETTDRIFTA Når det gjeld nettdrift, så driv vi to nett, kraftnett og telenett. Kraftnettet er delt i to resultatområde - regionalnettet og distribusjonsnettet. Total KILE (kompensasjon for ikkje levert energi) for alle nettnivå var i 2014 kr. 739.000, dette er eit lågare nivå enn vi har hadde dei siste år og det tyder på at dei tiltaka som er sett i verk verkar. Reint generelt har drifta av regionalnettet i 2014 vore god, men vi har hatt ein del problem i distribusjonsnettet og transportert volum i nettet er lågare enn i 2013. Regionalnettet Regionalnettet er det nettet som har ei spenning mellom 22 kv og 132 kv. Driftstilhøva i dette nettet har vore normalt i 2014. Regionalnettet er ferdig oppgradert og ein ser ikkje for seg store reinvesteringar i regionalnettet dei neste 15-20 åra med unntak av Lio punktet. Statkraft fekk i 2014 konsesjon for ny transformator mellom 300 kv og 66 kv i Lio. Regionalnettet er i dag dimensjonert for å møte den framtidige forbruksveksten. Regionalnettet hadde eit overskot i 2014 på kr 601.000 sa Side 6
Distribusjonsnettet Distribusjonsnettet er det nettet som har ei spenning mellom 0,23 kv og 22 kv. Distribusjonsnettet sin relativt sett høge gjennomsnittsalder set store krav til vedlikehald samstundes som ein må vurdere kostnaden til vedlikehald opp mot reinvesteringar. Året 2014 har på lik line med tidlegare år vore svært ressurskrevjande. Arbeidet med oppgradering distribusjonsnettet følgjer dei føringar som styret har lagt i kraftsystemplanen. Det har også i 2014 vore høg aktivitet med tilknyting av nye kundar i nettet ca. 110 stk. i 2014. Vi er ikkje nøgd med leveringskvaliteten i nettet, sjølv om den er betre enn i 2013, og arbeider med å redusere nedetida ytterlegare. Distribusjonsnettet hadde eit underskot i 2014 på kr. -143.000. sa Side 7
Telenettet Dagens telenett/fibernett er i all hovudsak bygd ut på ein slik måte at det følgjer distribusjonsnettet. Frå å vere noko som dekte RK sin trong for kommunikasjon mellom komponentar i nettet, er dette nettet også blitt essensielt for våre kundar. I dag har omlag 30 % av våre kundar straummålarar for fjernavlesing. Vårt 2VK (tovegskommunikasjonssystem) for bl.a. målaravlesing kommuniserer via lågspentnettet med ein konsentrator, som så via fibernettet vidaresender måleverdiane til vårt kundesystem for avrekning. Dette i tillegg til den nemnte kommunikasjon for nettovervaking - stikkord her er overvaking av spenning, jordfeil og fjernstyring - alt altså på eigen infrastruktur. Den delen av fibernettet som vi og våre samarbeidspartnarar ikkje bruker sjølv, er utleigd til TeleFiber as. (TeleFiber as vert omtala i eige kapittel). Vi har også ein ambisjon om at alle fastbuande og verksemder i forsyningsområdet - med eit førebels unntak for delar av Møsstrond - gjennom TeleFiber as skal få eit godt breibandstilbod til ein pris som ikkje er høgare enn i dei såkalla sentrale strok. Telenettet hadde i 2014 eit overskot på kr. 878.000. sa Side 8
TeleFiber as Årsaka til at dagens TeleFiber as blei danna, var at både og Vest-Telemark Kraftlag såg at det som ein dreiv med kvar for seg, blei for smått. Ein ynskte derfor å samordne kreftene og profesjonalisere verksemda. Dagens TeleFiber as er ei vidareføring av breibandsverksemda til og Vest-Telemark Kraftlag. Desse to selskapa eig kvar 40 % av TeleFiber as. Dei to andre aksjonærane er Hjartdal Elverk og Vest-Telemark næringsutvikling som eig 10 % kvar. TeleFiber as skal leige alt fibernett som eigarane ikkje brukar sjølv. Kraftlaga eig og driv fibernettet medan TeleFiber as eig og driftar elektronikken som koplar nettet. Selskapet skal sjølv ikkje eige fibernett. Derfor vil det til ein viss grad vere opp til eigarane kor i forsyningsområdet det skal vera breibandstilknyting. Telefiber as er eige skatteobjekt og ikkje konsolidert inn i RK sin rekneskap. Telefiber as eig også 41% av kompetanse verksemda NC-Spektrum i Kviteseid. Anna verksemd Dette området - som omfattar sal av varer og tenestar - hadde eit underskot på kr. -233.000 i 2014. DLE - Det lokale elektrisitetstilsyn Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) fører kontroll med alle elektriske installasjonar som er knytt til kraftlaget sitt nett. Frå og med 2007 har RK sett ut sjølve tilsynstenesta til sakyndig selskap Rejlers Elsikkerhet AS. sa Side 9
Arbeidsmiljøet Helse, miljø og sikkerheitsarbeid har høg prioritet hjå RK. Det er innført internkontrollsystem. RK er knytt til bedriftshelsetenesta Stamina HOT, avd. Kongsberg. Sjukefråveret var i 2014 på 3,8 %. Dette er eit vesentleg høgare nivå enn vi er vant med, auken skuldast langtidsfråvær. sa Side 10
Likestilling Del: Kvende Karar Styret: 3 4 Fast tilsette 2 14 Styret har ikkje funne det naudsynt å sette i verk spesielle tiltak med omsyn til likestilling. Ytre miljø Verksemda til RK forureinar i svært liten grad det ytre miljø. Eit av våre langtidsmål er gjennom aktivt miljøarbeid å få våre kundar til å skifte frå fossilt brensel til miljøvenleg elektrisitet. Framtidsutsikter har i dag ein tilfredsstillande økonomi og lønsemd for å møte dei utfordringane som ventar oss framover. sa Side 11
Ord frå elverksjefen 2014 vart ikkje eit like godt økonomisk år som 2013. Hovudårsakene til dette var sterkt redusert inntektsramme og auka pensjonskostnader. Dette er faktorar som er utanfor vår kontroll. Resultatet vart likevel vesentleg betre enn budsjettert, så vi må seie oss nøgd med 2014. Vi hadde i 2013 og delar av 2014 problem med leveringskvalteten, desse problema er no utbetra og vi reknar med ein vesentleg betre leveringskvalitet i tida framover. (RK) er eit samvirkelag der kundane eig selskapet. RK er forplikta gjennom sine vedtekter å arbeide for at kundane skal få ei rimeleg og god straumforsyning. Dette kan vere vanskeleg når ein vert motarbeida av statlege styresmakter. Staten sine krav til rapportering og nøytralitet mellom nett og kraft vil over tid medføre store kostnader. Det er ikkje lett å få kunden til å forstå at viss ho/han skal ha kraft så må dei ringe eit anna telefonnr. for å snakke med den same personen. Eg reknar med at innan 5 år må vi dele RK i to selskap - eit nettselskap og eit kraftselskap. Dette vil føre med seg betydelege kostnader, både eingongskostnader og årleg kostnadsauke. Auka kostnader som ikkje gjev gevinst er det siste som vi har trong for. Vi står føre store investeringar i automatisk målaravlesing (AMS) og rehabilitering av nettet rundt Møsvatn. Eg har no vore sjef for RK i over 25 år og eg har bedt styret om avløysing og vil gå av med pensjon til nyttår. I eit så lite selskap som RK får ein god kontakt med kundane/eigarane og eg vil nytte høve til å takke dykk alle for det gode samarbeidet gjennom desse åra. Axel Thomassen Rauland den, 31.12.2014 23.04.2015 Axel Thomassen Elverksjef Dag Dyre Vaa Styreformann Svein Kostveit Anne-Gro Istad Løvås Malene Gundlach Nestformann Styremedlem Styremedlem Berit Myhra Svein Loftsgarden Oddbjørn Carlsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem sa Side 12
Resultatrekneskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Kraftsal 2 15 775 350 18 380 966 Sal av overføringstenester 24 424 882 25 748 736 Andre inntekter 3 703 079 3 738 340 Sum driftsinntekter 43 903 312 47 868 042 Kraftkjøp 15 854 006 19 245 225 Regionalnett 1 619 525 1 135 462 Løn og sosiale kostnader 3 12 630 719 11 235 716 Ordinære avskrivingar 3 993 786 3 976 213 Andre driftskostnader 4 7 991 018 6 231 312 Sum driftskostnader 42 089 055 41 823 927 Driftsresultat 1 814 257 6 044 115 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 1 331 146 628 426 Finanskostnader 504 636 613 097 Resultat av finansposter 826 510 15 329 Ordinært resultat før skattekostnad 2 640 767 6 059 444 Skattekostnad på ordinært resultat 1 530 031 2 721 182 Ordinært resultat 1 110 736 3 338 262 Årsoverskot 1 110 736 3 338 262 Disponering av årsoverskot Overført til eigenkapital 1 110 736 3 338 262 sa Side 13
Balanse Eigendelar Note 2014 2013 Anleggsmidlar Varige driftsmidlar Bygningar og tomter 6 2 999 974 2 714 375 Maskiner 6 1 200 156 1 997 113 Fordelingsanlegg 6 41 815 947 38 579 035 Inventar,kontormaskiner og anna utstyr 6 500 141 723 003 Sum varige driftsmidlar 46 516 218 44 013 525 Finansielle driftsmidlar Investeringar i aksjar og andelar 7 2 402 510 2 263 857 Langsiktige fordringar 713 883 426 504 Sum finansielle anleggsmidlar 3 116 393 2 690 361 Sum anleggsmidlar 49 632 611 46 703 886 Omløpsmidler Varelager 4 829 392 5 657 696 Fordringar Kundefordringer 8 5 221 353 4 424 823 Andre kortsiktige krav 9 11 035 320 13 795 360 Sum fordringar 16 256 672 18 220 184 Bankinnskot 10 12 087 930 14 166 753 Sum omløpsmidler 33 173 994 38 044 633 Sum eigendelar 82 806 605 84 748 519 sa Side 14
Balanse Egenkapital og gjeld Note 2014 2013 Eigenkapital 58 228 582 57 117 846 Sum egenkapital 58 228 582 57 117 846 Gjeld Langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 11 749 996 12 791 664 Sum annen langsiktig gjeld 11 749 996 12 791 664 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 6 075 842 6 816 416 Betalbar skatt 11 1 530 062 2 721 213 Skattetrekk og andre trekk 756 675 775 833 Skyldige offentlige avgifter 292 906 253 880 Annen kortsiktig gjeld 12 4 172 542 4 271 667 Sum kortsiktig gjeld 12 828 027 14 839 010 Sum gjeld 24 578 023 27 630 674 Sum gjeld og eigenkapital 82 806 605 84 748 519 Rauland den, 31.12.2014 23.04.2015 Styret i Aksel Thomassen Elverksjef Dag Dyre Vaa Styreformann Svein Kostveit Nestformann Oddbjørn Carlsen Styremedlem Anne Gro Istad Løvås Styremedlem Svein Loftsgarden Styremedlem Malene Gundlach Styremedlem Berit Myhra Styremedlem sa Side 15
Noter Note nr.1 Rekneskapsprinsipp og verknad av prinsippendring Rekneskapsprinsipp: Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova og god rekneskapsskikk for små føretak. Klassisifisering: Eigedelar som er bestemt til varig eige eller bruk, samt eigedelar som forfell meir enn eit år etter balansedagen er tatt med som anleggsmiddel. Øvrige eigedelar er klassifisert som omløpsmiddel. Gjeld som forfell seinare enn eit år etter balansedagen er oppført som langsiktig gjeld. Varige driftsmidlar: Varige driftsmidlar vert balanseført som anleggsmidlar og avskrive over driftsmiddelet si levetid. Finansielle anleggsmidlar: Finansielle anleggsmidlar vert ført til anskaffelseskost og nedskrive til verkeleg verdi ved varig verdifall. Fordringar: Kortsiktige fordringar vert ført opp i balansen til pålydande etter frådrag for forventa tap. Varelager: Råvarer og innkjøpte varer for vidaresalg vert ført opp til lågaste av kostpris og verkeleg verdi. Eigentilvirka varer/eigne investeringsarbeid vert ført opp til variabel tilvirkningskost. Finansielle omløpsmidlar: Ved tilordning av anskaffelseskost er nytta FIFO-metoden. Ved verdsetjing er nytta lågaste av kostpris og verkeleg verdi. Gjeld: Gjeld er balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Forsikra pensjonsplikt er ikkje balanseført kostnaden er lik premien. Leasing: Avtalane gjeld operasjonell leasing, og leigebetalingane vert ført som driftskostnad fordela systematisk over heile leigeperioden. Note nr.2 Kraftsal 2014 2013 Hushald/hyttetariff 9.459.571 12.120.918 Næringstariff 4.234.692 5.613.156 Anna straumsal 2.081.087 646.892 15.775.350 18.380.966 Note nr.3 Tilsette, godtgjersle, lån til tilsette Lønnskostnader inneheld følgjende poster: Lønninger 7.931.036 7.462.378 Folketrygdavgift 1.512.741 1.407.586 Andre lønnskostnader 3.186.942 2.365.752 Sum lønnskostnader 12.630.719 11.235.716 Gjennomsnittleg tal tilsette 18 Godtgjersler Dagleg leiar Styret Lønn 1.165.004 245.060 Lån til tilsette utgjer kr 547.350. Låna har ei tilbakebetalingstid på 5 år med ei rente som til ei kvar tid er lik med høgaste innskottsrenta i bank, men ikkje høgare enn 8%. Kraftlaget og dei tilsette har eit hyttesameige der Kraftlaget eig 3/15 og dei tilsette 12/15. Dei tilsette har eit annuitetslån i Kraftlaget på kr 166.353 med 2% rente og 15 års nedbetalingstid. Som sikring er det tinglyst pant i hytta. Revisor: Kostnadsført revisjonshonorar for 2014 utgjer kr 134.588. Av dette utgjer rådgjevingshonorar kr 45.050. sa Side 16
Noter Note nr.4 - Andre driftskostnader 2014 2013 Materiell vedlikehald 1.434.754 563.775 Arbeid ved andre 1.742.735 763.363 Kostnader eigne transportmiddel 680.000 585.876 Telemateriell 406.087 200.436 Andre driftskostnader 3.727.442 4.117.942 7.991.018 6.231.392 Note nr.5 - Anleggstilskot Anleggstilskot 6.523.966 7.467.935 Tilskota er ført til nedskriving på fordelingsanlegg. Note nr.6 - Spesifikasjon av anleggsmidlar Transportmidlar/ utstyr Bygningar/ tomter Anskaffelseskost pr.1.1.14 16.770.105 5.139.345 +/- Tilgang/avgang i året 34.784 389.010 - Samla av- og nedskrivingar 15.104.592 2.528.381 = Bokført verdi 31.12.14 1.700.297 2.999.974 Årets ordinære avskrivingar 1.054.602 103.411 Regionalnett Distribusjonsnett Fiberanlegg Anskaffelseskost pr.1.1.14 19.642.553 124.338.859 18.699.876 + Tilgang i året 326.777 9.896.890 2.372.984 - Avgang - Samla av- og nedskrivingar 10.404.169 113.394.144 9.663.681 = Bokført verdi 31.12.14 9.565.161 20.841.605 11.409.180 Årets ordinære avskrivingar 478.721 1.627.848 729.204 sa Side 17
Noter Note nr.7 - Aksjar og andelar Ant.aksjar Bokført verdi Omsetningsverdi/ antatt verdi Rehabiliteringssenteret AIR as 5 5.000 Radio Vest/Telemark 50 5.000 8.551 Norsk Enøk og Energi As 17 8.500 15.401 Storebrand 1.789 37.701 52.811 Rasjonell elektrisk nettvirksomhet 1 5.760 14.593 TeleFiber AS 2.000.000 3.448.170 RK s andel hyttesameige 237.149 Varbø parkering 2 80.900 35.704 Rauland Turist As 1 500 Nettalliansen AS 1 22.000 22.908 2.402.510 Note nr.8 - Kundekrav 2014 2013 Kundekrav 4.991.126 4.211.564 Straumfordringar 230.227 213.259 5.221.353 4.424.823 Kundekrav er vurdert til verkeleg/pålydande verdi. Note nr.9- Andre kortsiktige krav KLP eigenkapital 543.816 477.896 KLP premiefond 3.406.725 2.484.590 Forskuddsbetalte kostnader/påløpte inntekter 6.464.874 9.895.841 Til gode merverdiavgift 0 374.237 Andre krav 619.904 562.796 11.035.319 13.795.360 Note nr.10 - Bankinnskot Bankinnskot 12.087.930 14.166.753 Herav bundne skattetrekksmidlar 757.436 775.833 sa Side 18
Noter Note nr.11 - Skattekostnad Årets skattekostnad består av: Betalbar skatt 1.530.031 Netto skattekostnad 1.530.031 Utsett skatt 01.01.14 31.12.14 Endring Netto grunnlag -5.561.113-5.365.357-195.756 Utsett skattefordel, 27% 1.501.500 1.448.646 52.854 Alle midlertidige skilnader kan utliknast, og dette er gjennomført i berekning av utsett skattefordel. Skattefordelen er ikkje balanseført. Note nr.12 - Kortsiktig gjeld 2014 2013 Elavgift 4.kv. 1.535.990 1.445.229 Påløpte kostnader 330.556 443.566 Anna kortsiktig gjeld 2.305.996 2.382.872 4.172.542 4.271.667 Note nr. 13 Inntektsramme og meir/mindreinntekt 2014 Inntektsramme 2014 kr 21.434.000. Meirinntekt 2014 kr 2.348.000. Årets meirinntekt er ført mot tidlegare års mindreinntekt og saldoen på mindreinntekt inklusive renter er etter årets meirinntekt kr 2.491.000. sa Side 19
Kontantstrømmer frå operasjonelle aktivitetar Kontantstrømsanalyse 2014 2013 Resultat før skatt 2.640.767 6.059.444 Betalt skatt i året -2.721.182-1.501.726 Korrigert skatt konsern Ordinære avskrivingar 3.993.786 3.976.213 Nedskriving med anleggstilskot 6.523.966 7.467.935 Tap ved sal driftsmidlar 0 4.319 Endring i varer,kundefordringar og leverandørgjeld -708.798 5.158.135 Endring i andre tidsavgrensingspostar 2.680.783-1.188.894 Netto kontantstrøm frå operasjonelle aktivitetar 12.409.322 19.975.426 Kontantstrømmer frå investeringsaktivitetar Investeringar i varige driftsmidlar -13.020.445-14.561.830 Sal av varige driftsmidlar (salgssum) 0 1.250.000 Endring i andre investeringar -426.032 1.149.981 Netto kontantstrøm frå investeringsaktivitetar -13.446.477-12.161.849 Kontantstrømmer frå finansieringsaktiviteter Opptak av ny gjeld Nedbetaling av gamal gjeld -1.041.668-1.041.668 Netto kontantstrøm frå finansieringsaktiviteter -1.041.668-1.041.668 Netto endring likvider i året 2.078.824 6.771.901 Kontanter og bankinnskot pr. 01.01 14.166.753 7.394.852 Kontanter og bankinnskot pr. 31.12 12.087.929 14.166.753 sa Side 20
Nøkkeltal 2014 2013 Totalrentabilitet: Resultat før skattekostnad + finanskostnad Gjennomsnittlig totalkapital 3,8 8,1 Eigenkapitalrentabilitet: Eigenkapitalprosent: Resultat før skattekostnad Gjennomsnittlig eigenkapital 4,6 10,9 Eigenkapital Totalkapital 70,3 67,4 Anleggsmidlane sin finansiering: Anleggsmidlar Langsiktig gjeld + eigenkapital 0,71 0,67 Likviditetsgrad 1: Omløpsmidlar Kortsiktig gjeld 2,6 2,6 Nettdivisjonen sitt resultat Nettdivisjonen sitt resultat fordelt på distribusjonsnett og regionalnett Alle tal i 1000. Sum nettdivisjonen Avstemming Regionalnett Distribusjonsnett Overføringsinntekter 26.040 26.040 Inntekt overliggande nett 0-4.099 4.099 0 Andre inntekter 55 55 Meir/mindreavkastning -2.348-2.348 Sum driftsinntekter 23.747-4.099 4.099 23.747 Nettap 1.919 161 1.758 Overføringskostnader 1.620-4.099 1.620 4.099 Systemtenester 0 0 0 Kostnader arbeidskraft 7.791 890 6.901 Andre driftskostnader 5.694 85 5.609 Eigedomsskatt og avgifter 830 100 730 Ordinære avskrivingar 3.422 543 2.879 Tap på fordringar 29 0 29 Internprisede tenester 600 600 Felleskostnader 1.384 99 1.285 Sum driftskostnader 23.289-4.099 3.498 23.890 Driftsresultat 458 0 601-143 sa Side 21
sa Side 22
sa Side 23
Rjukanvegen 10-3864 RAULAND Avd. Kraft - Tlf.: 35 06 20 75 www.rauland-kraft.no epost@rauland-kraft.no Avd. Nett - Tlf.: 35 06 20 60 www.rauland-nett.no epost@rauland-nett.no