Sammendrag. Sammendrag

Forord Forord Mandatet til Økonomisk utvalg for reindriften er gitt ved instruks fastsatt av Landbruksdepartementet 16. juli 1993. Utvalgets oppgave er å framstille et økonomisk grunnlagsmateriale som danner utgangspunkt for forhandlingene om en næringsavtale mellom Staten og reindriftsnæringen. Totalregnskapet for reindriftsnæringen, som legges fram i denne rapporten, tar sikte på å vise hvilke verdier som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital. Regnskapet skal med andre ord vise samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge. I tillegg til regnskap for 2000 legger Utvalget også fram et budsjett for 2001. Alle beregninger følger kalenderåret som periode. Utvalget har med denne rapporten lagt fram 23 totalregnskap for reindriften siden 1978. Til sammen gir disse regnskapene oversikt over reindriftens økonomi i perioden 1975-2000. Ved siden av å legge fram materiale som viser det økonomiske resultatet for reindriftsnæringen totalt, er det også Utvalgets oppgave å gi oversikter over utviklingen regionalt for de enkelte reinbeiteområder, og for ulike kategorier av driftsenheter. I tillegg er det egne kapitler i rapporten som presenterer henholdsvis Reindriftsavtalen, de langsiktige utviklingstrekk for reindriften (fra 1991 til 2000), husholdningsinntekter for familier som driver reindrift, samt økologiske forhold. Det sistnevnte kapitlet var en nyskapning i fjorårets rapport. Reindriftsforvaltningen i Alta er sekretariat for Utvalget. Alta/Oslo, november 2001 Leif Forsell

Sammendrag Sammendrag Mandatet til Økonomisk utvalg for Reindriften er gitt ved instruks fastsatt av Landbruksdepartementet 16. juli 1993. Utvalgets oppgave er å framstille et økonomisk grunnlagsmateriale som danner utgangspunkt for forhandlingene om en næringsavtale mellom Staten og reindriftsnæringen. Ved siden av å legge fram et materiale som viser det økonomiske resultatet for reindriftsnæringen totalt, er det også Utvalgets oppgave å gi oversikter over utviklingen regionalt for de enkelte reinbeiteområder, og for ulike kategorier av driftsenheter. I tillegg er det egne kapitler i rapporten som presenterer henholdsvis Reindriftsavtalen, de langsiktige utviklingstrekk for reindriften (fra 1991 til 2000), husholdningsinntekter for familier som driver reindrift, samt økologiske forhold. Reindriftsnæringen er fortsatt inne i en vanskelig situasjon med lav produktivitet og store tap. Likevel er det en forbedring i resultatmålene fra 1999 til 2000. Vederlag for arbeid og egenkapital øker fra 59,3 mill. kr i 1999 til 69,4 mill. kr i 2000 (+16,9 %). Målt per driftsenhet øker vederlag for arbeid og egenkapital fra 61.096 kr i 1999 til 71.296 kr i 2000 (+16,7 %). Forbedringen i resultatmålene kan i hovedsak knyttes til en positiv endring i reinhjordverdien (fra 16,3 mill. kr i 1999 til 4,6 mill. kr i 2000) og økte overføringer til næringen i form av statstilskudd og erstatninger. Sum inntekter øker fra 92,0 mill. kr i 1999 til 97,8 mill. kr i 2000, vesentlig som følge av en positiv endring i reinhjordverdien og økte erstatninger for tap av rein. Kjøttinntektene minker derimot fra 72,7 mill. kr i 1999 til 59,5 mill. kr i 2000. Nedgangen i kjøttinntektene skyldes i første rekke en reduksjon i slaktekvantum levert slakteri fra 1.286 tonn i 1999 til 924 tonn i 2000. Gjennomsnittlig pris utbetalt til produsent øker fra kr 44,98 per kg i 1999 til kr 46,95 i 2000. Driftsenhetenes kostnader og tamreinlagenes kostnader reduseres med henholdsvis 4,9 mill. kr og 0,2 mill. kr fra 1999 til 2000, mens felleskostnadene øker med 4,4 mill. kr. I sum gir dette kun en mindre endring i de totale kostnadene (-0,7 mill. kr) fra 82,4 mill. kr i 1999 til 81,8 mill. kr i 2000. Sum statstilskudd øker fra 56,5 mill. kr i 1999 til 60,3 mill. kr i 2000. Den største økningen kan knyttes til posten ordinære tilskudd (+5,0 mill. kr), men også de ekstraordinære tilskuddene og tilskuddene til binæringer øker fra 1999 til 2000. Derimot reduseres postene andre tilskudd og tiltak mot radioaktivitet fra 1999 til 2000. Renter på lånt kapital øker fra 6,8 mill. kr i 1999 til 7,0 mill. kr i 2000, mens rentesatsen reduseres fra 8,7 % i 1999 til 8,5 % i 2000. Budsjett for 2001 bygger på foreløpige regnskapstall per november 2001, driftsenhetenes Melding om reindrift for driftsåret 2000/01 og innrapporterte slaktedata fra registrerte slakterier. Det budsjetteres med en økning i resultatmålene fra 2000 til 2001, i hovedsak som følge av økte overføringer i form av statstilskudd (+32,8 mill. kr) og erstatninger for tap av rein (+4,0 mill. kr).

Sammendrag Slakteuttaket forventes å gå ytterligere ned som følge av reintallsreduksjoner og signaler om en vanskelig driftssituasjon med økende tap i flere reinbeiteområder. Disse forholdene, kombinert med den nevnte økningen i erstatningsutbetalinger og statstilskudd, gjør det rimelig å anta at mange reineiere vil velge å bygge opp flokkene sine i stedet for å ta ut dyr i form av slakt. På bakgrunn av dette budsjetteres det med et samlet slakteuttak på 1.208 tonn i 2001 (1.268 tonn i 2000). Med en budsjettert gjennomsnittspris på kr 49 per kg gir dette en samlet verdi av kjøttproduksjonen på 59,2 mill. kr i 2001, en reduksjon på 0,3 mill. kr fra 2000. De totale kostnadene forventes å øke fra 81,8 mill. kr i 2000 til 86,0 mill. kr i 2001, som følge av at antallet driftsenheter øker fra 561 i 2000 til 577 i 2001. Med utgangspunkt i de forutsetningene som er lagt til grunn for Økonomisk utvalgs budsjett, er vederlag for arbeid og egenkapital beregnet til 105,5 mill. kr i 2001 (69,4 mill. kr i 2000). Av tilskuddene over reindriftsavtalen er tilskudd til driftsenheter og tamreinlag av særlig stor betydning for den enkelte driftsenhet. Tilslagsprosenten har ligget rundt 70 % i perioden fra 1995/96 til 1998/99. I 1999/00 var tilslagsprosenten 62 %, og i 2000/01 var tilslagsprosenten 68 %. Driftsenheter med mellom 200 og 400 rein har høyest tilslagsprosent (85 %), mens driftsenheter med henholdsvis under 70 rein (13 %) og over 600 rein (37 %) har lavest tilslagsprosent. Inntekter fra andre sektorer og fra annen næringsvirksomhet har en økende betydning for økonomien i reindriftsnæringen. Det er i særlig grad kvinner som bidrar med disse inntektene. I 2000 utgjør disse inntektene 131.000 kr i gjennomsnitt per driftsenhet i samisk reindrift (1999: 133.000 kr). Til sammenligning utgjør kjøttinntektene 93.000 kr per driftsenhet i 2000. De økte rovdyrtapene har stor betydning for resultatet av driften i de fleste reinbeiteområdene. Med utgangspunkt i driftsenhetenes egne opplysninger er rovdyrtapene (påståtte tap) beregnet å utgjøre et samlet produksjonstap på 51 % i driftsåret 2000/01. Situasjonen er spesielt alvorlig i Vest-Finnmark hvor det beregnede produksjonstapet er 71 %, men også i Karasjok, Troms og Nordland er de beregnede produksjonstapene på over 50 %. Påståtte rovdyrtap utgjorde 82 % av totaltapene i 2000/01 (76 % i 1999/00). Det ble utbetalt erstatninger for 28 % av de påståtte totale tapene i 2000/01 (samme andel som i 1999/00).

Oktiigeassu Oktiigeassu Boazodoalu Ekonomalaš lávdegotti mandáhtta lea addojuvvon rávvehusa bokte man Eanadoallodepartemeanta lea mearridan suoidnemánu 16. 1993. Lávdegotti dahkamuš lea ovdanbuktit ekonomalaš vuođusmateriála mii lea vuolggasadjin šiehtadallamiidda ealáhusšiehtadusa birra Stáhta ja boazodoalloealáhusa gaskkas. Lassin dasa ahte galgá válmmaštallat materiála mii čájeha boazodoalloealáhusa buohkanas ekonomalaš bohtosa, de lea maiddái Lávdegotti dahkamuššan addit oppalašgeahčaldagaid mat govvidit iešguđet boazoguovllu guovlluguovdasaš ja iešguđetlágan doallošlájaid ovdáneami. Lassin leat sierra kapihttalat raporttas mat ovdanbuktet Boazodoallošiehtadusa, boazodoalu guhkesáiggeovdáneami váldosárgosiid (1991 rájes 2000 rádjai), boazodoalli bearrašiid dállodoalloboađuid ja ekologalaš dilálašvuođaid. Boazodoalloealáhus lea ain váttes dilis go lea vuollegis buvttadanmunni ja stuorra manahusat. Liikká leat boađusmihtut buorránan 1991 rájes 2000 rádjai. Máksu barggu ovddas ja ieškapitála lassána 59,3 milj. kruvnnus 1991s 69,4 milj. kruvdnui 2000s (+16,9 %). Go mihtida juohke doalu vuollái, de lassána máksu barggu ovddas ja ieškapitála 61.096 kruvnnus 1999s 71.296 kruvdnui 2000s (+16,7 %). Boađusmihtuid buorráneapmi sáhttá váldosaččat čadnojuvvot boazoealloárvvu positiiva nuppástuvvamii ( -16,3 milj. kruvnnus 1999s -4,6 milj. kruvdnui 2000s) ja lasihuvvon ruhtasirdimiidda ealáhussii stáhtadoarjaga ja buhtadasaid hámis. Boađuid submi lassánii 92,0 milj. kruvnnus 1999s 97,8 milj. kruvdnui 2000s, eanaš boazoealloárvvu positiiva nuppástuvvama geažil ja lasihuvvon boazovahátbuhtadasaid geažil. Biergoboađut vátnot fas 72,7 milj. kruvnnus 1999s 59,5 milj. kruvdnui 2000s. Biergoboađuid njiedjan boahtá vuosttamustá njuovahahkii háhkkojuvvon njuovvanmeari geahppáneamis 1.286 tonnas 1999s 924 tonnii 2000s. Gaskamearálaš haddi mii lea máksojuvvon buvttadeaddjái lassána 44,98 kruvnnus kilos 1999s 46,95 kruvdnui kilos 2000s. Doaluid golut ja boazoservviid golut geahppánit 4,9 milj. kruvnnuin ja 0,2 milj. kruvnnuin 1999 rájes 2000 rádjai, ja oktasašgolut fas lassánit 4,4 milj. kruvnnuin. Oktiibuot dahká dát dušše uhcit nuppástusa oppalaš goluide (-0,7 milj. kr) 82,4 milj. kruvnnus 1999s 81,8 milj. kruvdnui 2000s. Stáhtadoarjagiid submi lassána 56,5 milj. kruvnnus 1999s 60,3 milj. kruvdnui 2000s. Stuorámus lassáneapmi sáhttá čadnojuvvot postii dábálaš doarjagat (+5,0 milj. kr), muhto maiddái ereliiggánis doarjagat ja doarjagat lasseealáhusaide lassánit 1999 rájes 2000 rádjai. Muhto de geahppánit fas poasttat eará doarjagat ja radioaktiivvalašvuođa váidudeaddji doaibmabijut 1999 rájes 2000 rádjai. Reanttut loanahuvvon kapitálas lassánit 6,8 milj. kruvnnus 1999s 7,0 milj. kruvdnui 2000s, ja reantomáksomearri fas geahpiduvvo 8,7 proseanttas 1999s 8,5 prosentii 2000s. Budjeahtta 2001 várás vuođđuduvvá skábmamánu 2001 mannosaš gaskaboddosaš rehketdoallologuide, doaluid Dieđáhussii boazodoalu birra doaibmajagi 2000/01 ovddas ja sisarapporterejuvvon njuovvandieđuide registrejuvvon njuovahagain. Budjetterejuvvo ahte boađusmihtut lassánit 2000 rájes 2001 rádjai, váldosaččat lasihuvvon ruhtasirdimiid geažil stáhtadoarjagiid (+32,8 milj. kr) ja boazovahátbuhtadasaid (+4,0 milj. kr) hámis.

Oktiigeassu Njuovvan vurdojuvvo ain geahppánit boazolohkogeahpidemiid geažil ja signálaid geažil váttes doaibmadili birra mas vahágat lassánit máŋgga boazoguovllus. Dát dilálašvuođat, oktan buhtadasmáksimiid ja stáhtadoarjagiid namahuvvon lassánemiin, dahket govttolažžan jáhkkit ahte eatnat boazoeaiggádat válljejit cegget ealuid dan sadjái go njuovvat bohccuid. Dán vuođul budjetterejuvvo buohkanas njuovvan gártat 1.208 tonna 2001s (1.268 tonna 2000s). Budjetterejuvvon gaskamearálaš hattiin mii lea kr 49 kilos addá dát buohkanas árvvu biergoboađuin mii lea 59,2 milj. kr 2001s, nappo 0,3 milj. kr geahppáneapmi 2000 rájes. Oppalaš golut vurdojuvvojit lassánit 81,8 milj. kruvnnus 2000s 86,0 milj. kruvdnui 2001s, dan geažil go doaluid lohku lassána 561 rájes 2000s 577 rádjai 2001s. Ovdehusaid vuođul mat leat adnojuvvon vuođđun Ekonomalaš lávdegottu budjehttii, lea máksu barggu ovddas ja ieškapitála rehkenastojuvvon gártat 105,5 milj. kr 2001s (69,4 milj. kr 2000s). Daid doarjagiin mat bohtet boazodoallošiehtadusa bokte leat doarjagat doaluide ja boazoservviide erenoamáš mávssolaččat juohke dollui. Oažžunproseanta lea leamaš birrasiid 70 % áigodagas 1995/96 rájes 1998/99 rádjai. 1999/2000 lei oažžunproseanta 62 %, ja 2000/01 lei oažžunproseanta 68 %. Doaluin main leat 200 ja 400 bohcco gaskkas lea alimus oažžunproseanta (85 %), ja doaluin main leat vuollel 70 bohcco (13 %) ja badjel 600 bohcco (37 %) lea vuolimus oažžunproseanta. Boađuin mat bohtet eará surggiin ja eará ealáhusdoaimmas lea lassáneaddji mearkkašupmi boazodoalloealáhusa ekonomiijai. Erenoamážit nissonolbmot buktet dáid boađuid. 2000s dahket dát boađut 131.000 kr gaskamearálaččat juohke doalu vuollái sámi boazodoalus (1999: 133.000 kr). Veardádussan dahket biergoboađut 93.000 kr juohke doalu vuollái 2000s. Lassánan boraspirevahágat váikkuhit sakka doibmii eanaš boazoguovlluin. Doaluid iežaset čuvgehusaid vuođul leat boraspirevahágat (čuoččuhuvvon vahágat) rehkenastojuvvon dahkat buohkanas buvttadanmanahusa mii lea 51 % doaibmajagis 2000/01. Dilli lea erenoamáš váttis Oarje-Finnmárkkus gos rehkenastojuvvon buvttadanmanahus lea 71 %, muhto maiddái Kárášjogas, Romssas ja Nordlánddas leat rehkenastojuvvon buvttadanmanahusat badjel 50 %. Čuoččuhuvvon boraspirevahágat dahke 82 % oppalašmanahusain 2000/01s (76 % 1999/2000s). Buhtadasat máksojuvvojedje 28 prosentii čuoččuhuvvon manahusain 2000/01s (seamma stuorra oassi go 1999/2000s).

Innhold Innhold Forord Sammendrag Oktiigeassu 1. Økonomisk utvalg... 1 1.1 Mandat........ 1 1.2 Medlemmer og sekretariat... 1 1.3 Utvalgets arbeid...... 2 2. Mål og virkemidler i reindriftspolitikken.... 3 2.1 Reindriftspolitiske mål... 3 2.2 Reindriftspolitiske virkemidler... 3 3. Grunnlag og forutsetninger... 5 3.1 Prinsipper....... 5 3.2 Materiale og metode...... 6 4. Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001... 12 4.1 Kjøttinntekter... 12 4.2 Verdi av endring i reinhjorden... 18 4.3 Kjøre- og arbeidsinntekter.... 20 4.4 Erstatninger...... 21 4.5 Fordeling av inntekter... 22 4.6 Kostnader..... 22 4.7 Statstilskudd og tiltak mot radioaktivitet..... 30 4.8 Kapitalforhold..... 37 4.9 Antall årsverk og driftsenheter...... 39 4.10 Sammendrag av totalregnskapet.. 40 4.11 Budsjett 2001.... 46 5. Nærmere om reindriftsavtalen...... 51 5.1 Fordeling av reindriftsavtalens ramme.. 51 5.2 Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag.... 57 5.3 Tidligslaktetilskudd...... 68 5.4 Distriktstilskudd....... 69 5.5 Målpris... 71 6. Langsiktige utviklingstrekk for reindriften... 73 6.1 Inntekter....... 73 6.2 Kostnader....... 77 6.3 Statstilskudd...... 81 6.4 Vederlag for arbeid og egenkapital... 83 6.5 Markedsforhold........ 84

Innhold 7. Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier... 88 7.1 Inntekter fra lønn og pensjoner.. 88 7.2 Sysselsetting...... 92 8. Økologiske forhold... 99 8.1 Radioaktiv forurensning.... 99 8.2 Strukturelle tiltak....... 101 8.3 Rovdyr... 103 8.4 Status ressurssituasjonen... 109 8.5 Arealinngrep.. 110 9. Vurderinger og analyser av materialet... 114 9.1 Vurderinger av situasjonen i de ulike reinbeiteområdene... 114 9.2 Generelle vurderinger... 123 Vedlegg... 126 1. Tabeller... 126 2. Figurer... 132 3. Tabelloversikt... 135 4. Figuroversikt... 138 5. Kart over reinbeiteområdene... 141 6. Ordforklaring 143

Kapittel 1 - Økonomisk utvalg 1 1. Økonomisk utvalg 1.1 Mandat I følge hovedavtalen for reindriftsnæringen mellom Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og staten ved Landbruksdepartementet av 26. februar 1993, skal det føres forhandlinger om en løpende reindriftsavtale. Landbruksdepartementet har 16. juli 1993, i medhold av hovedavtalen, fastsatt nærmere instruks for Økonomisk utvalg for Reindriften. Utvalgets mandat framgår av instruksens 1, der det heter: Utvalget skal legge frem et økonomisk grunnlagsmateriale for reindriften som utgangspunkt for forhandlingene mellom Staten ved Landbruksdepartementet og reindriftsnæringen ved Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om en næringsavtale for reindriften. Utvalget har ansvaret for å fremskaffe nødvendige opplysninger, og tilrettelegge materialet for avtalepartene. Materialet skal gi en oversikt over den økonomiske situasjonen i næringen, herunder hovedtrekk i utviklingen, både for den enkelte driftsenhet, distrikter, tamreinlag, områder og for næringen som helhet. 1.2 Medlemmer og sekretariat Partene oppnevner to medlemmer hver til Utvalget. Landbruksdepartementet oppnevner i tillegg en leder etter samråd med NRL. Funksjonstiden er 4 år, og følger Reindriftsstyrets funksjonstid. Økonomisk utvalg ble første gang oppnevnt i januar 1977. Det vil bli oppnevnt et nytt Utvalg fra 1. januar 2002. Økonomisk utvalg har følgende sammensetning: Leif Forsell, leder, Oslo. Direktør i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Ellinor Guttorm Utsi, Reineier, Tana. Arne Holtan, Reineier, Sjøåsen. Morten Floor, Rådgiver, Landbruksdepartementet, Oslo. Marit M. Fjellheim, Førstekonsulent, Reindriftsforvaltningen i Sør- Trøndelag/Hedmark, Røros. Reindriftsforvaltningen i Alta er sekretariat for Utvalget.

2 Kapittel 1 - Økonomisk utvalg 1.3 Utvalgets arbeid Utvalget skal legge fram et materiale som viser det samlede økonomiske resultatet for reindriftsnæringen totalt og regionalt. Utvalget har medregnet denne rapporten lagt fram 23 totalregnskap for reindriftsnæringen siden 1978. Disse regnskapene gir oversikt over reindriftens økonomi i perioden 1975-2000. Utvalget skal i tillegg beregne det økonomiske resultatet for det enkelte reinbeiteområde og for ulike kategorier av driftsenheter. Utvalget gjør oppmerksom på at de regionale beregningene må ses på som mindre sikre enn landstallene (jfr. kapittel 3.1).

Kapittel 2 - Mål og virkemidler i reindriftspolitikken 3 2. Mål og virkemidler i reindriftspolitikken De reindriftspolitiske målene bygger i dag i hovedsak på St.meld. nr. 28 (1991/92) En bærekraftig reindrift. De økonomiske virkemidlene framgår av de årlige reindriftsavtalene (Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992/93)), mens de juridiske virkemidlene er gitt i reindriftsloven av 1978 med senere endringer. 2.1 Reindriftspolitiske mål De mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp av Regjeringen i St. meld. nr. 28 (1991/92) En bærekraftig reindrift, og av Stortinget i Innst. S. nr. 167 (1991/92). I innstillingen konkretiseres En bærekraftig reindrift gjennom følgende tre mål: Økologisk bærekraft. Økonomisk bærekraft. Kulturell bærekraft. Disse tre målene står i en innbyrdes sammenheng; økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å ivareta og utvikle kulturell bærekraft. Økologisk bærekraft forutsetter at det legges avgjørende vekt på å forvalte beitegrunnlaget slik at beitebalansen sikres. Økonomisk bærekraft forutsetter at det stilles krav om produktivitet, kostnadseffektivitet, inntektsnivå og inntjeningsevne. Det stiller videre krav til at det er et rimelig forhold mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal finne inntekts- og sysselsettingsmuligheter i reindriften med de markeds- og inntektsmuligheter som er til stede. En bedre utnytting av verdiskapingspotensialet er sentralt i denne sammenheng. Næringen har stor betydning for opprettholdelse og utvikling av et levende samisk samfunn - økonomisk, sosialt og kulturelt. Stabil sysselsetting og klare rammebetingelser for den enkelte næringsutøver, gjør at reindriften kan stå fram som sentral bærer av samisk kultur. Målsettingen om kulturell bærekraft forutsetter at reindriftspolitikken ses i en samepolitisk sammenheng. Sikring av næringens materielle grunnlag blir i en slik sammenheng en nødvendig del av en kulturell bærekraft. 2.2 Reindriftspolitiske virkemidler Reindriftsloven av 1978 med senere endringer gir rammen for de juridiske virkemidlene. Formålet med loven ( 1) er å legge forholdene til rette for en økologisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene, til gagn for reindriftsbefolkningen og samfunnet for øvrig. Utviklingen og utøvelsen av næringen bør gi grunnlag for trygge økonomiske og sosiale kår for de som har reindrift som yrke, samtidig som utøvernes rettigheter sikres. Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur i samsvar med Grunnloven 110 a og folkerettens

4 Kapittel 2 Mål og virkemidler i reindriftspolitikken regler om urbefolkning og minoriteter. Innenfor disse formålene skal loven fastlegge rammer for reindriftsutøvernes rettigheter og plikter; regulere forholdet til andre næringer og samfunnsinteresser; og regulere innbyrdes forhold mellom reindriftsutøvere samt skape grunnlag for en hensiktsmessig organisering og administrasjon. Reindriftsloven slik den ble vedtatt i 1978 viste seg på mange måter ikke å være tilstrekkelig som et næringspolitisk virkemiddel. Videre ble det klart gjennom rettspraksis at loven ikke var i samsvar med de forpliktelsene som Norge er bundet av gjennom folkerettens regler. Stortinget vedtok 30. januar 1996 endringer i reindriftsloven som blant annet gjør det mulig å knytte økonomiske og lovbaserte virkemidler sammen i et mer helhetlig virkemiddelsystem for å tilpasse beitetrykket og samtidig redusere miljøproblemene knyttet til overbeiting. Ved denne revisjonen ble imidlertid bestemmelsene som omhandler styring og forvaltning av reindriften og regulering av interne forhold i næringen viet lite oppmerksomhet. På bakgrunn av dette nedsatte Landbruksdepartementet høsten 1998 et utvalg med mandat til å gjennomgå reindriftsloven med sikte på å revidere de bestemmelser og regler som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og regulering av de interne forholdene i næringen. Utvalget overleverte sin innstilling til Landbruksministeren 15. mars 2001. Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtalen for reindrift (St.prp. nr. 66 (1992-93)) og ga Landbruksdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen. Reindriftsavtalen er ved siden av reindriftsloven, det viktigste operative redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Gjennom reindriftsavtalen bestemmes bruken av de økonomiske virkemidlene, bl.a. ut fra reindriftslovens intensjon og bestemmelser. Dette skal bidra til at utviklingen går i retning av de målene som Stortinget har fastsatt. Det vises til kapittel 5 for nærmere omtale av Reindriftsavtalen.

Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger 5 3. Grunnlag og forutsetninger 3.1 Prinsipper Totalregnskapet for reindriftsnæringen tar sikte på å vise hvilke verdier som er skapt i næringen ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital. Ved beregningen legges kalenderåret til grunn. På grunn av noe ulik periodisering er opplysninger om reintall og slakteuttak i totalregnskapet ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende opplysninger i ressursregnskapet for reindriften. Publikasjonen er inndelt i ni kapitler. Hovedoversikten er regnskap for 2000 i kapittel 4, der regnskapet for 2000 sammenlignes med regnskapene for de tre foregående år. Budsjett for 2001 presenteres i kapittel 4.11. Kapittel 5 omhandler Reindriftsavtalen for 2001/2002, med spesiell vekt på tilskuddsordningene. I kapittel 6 presenteres langsiktige utviklingstrekk for reindriften (fra 1991 til 2000). Kapittel 7 omhandler husholdningsinntekter og strukturelle forhold. I fjorårets totalregnskap ble det innarbeidet et nytt kapittel 8, Økologiske forhold, som også er med i årets totalregnskap. Kapittel 9 gir en beskrivelse av utviklingen i de ulike reinbeiteområdene og totalt på bakgrunn av nøkkeltall fra kapitlene 4, 6 og 7. Næringens inntekter omfatter førstehåndssalg og hjemmeforbruk av ikke foredlede produkter av rein; slik som kjøtt, innmat, skinn og gevir. Inntektene korrigeres for endringer i reinhjordverdien. I tillegg er blant annet husflid (videreforedling av skinn, gevir m.v.), jakt, fiske og bærplukking integrerte deler av den samiske reindriften. Et riktig bilde av økonomien i reindriften forutsetter derfor en synliggjøring også av denne delen av næringen. Utvalget har på bakgrunn av dette funnet det riktig å ta med disse inntektene, selv om datagrunnlaget er noe usikkert. Tilskudd til binæringsvirksomhet (investeringstilskudd og driftstilskudd) føres i egen post under statstilskudd. Inntekter av binæringsvirksomhet føres i en egen post under inntekter. På kostnadssiden inngår næringens bruk av varer og tjenester fra andre sektorer. Driftsenhetenes investeringer aktiveres og kostnadsføres gjennom avskrivninger. Kostnader til større investeringer i fellesanlegg, dvs. investeringer over kr. 100.000, fordeles over 2 år. Budsjett for totale kostnader i 2001 budsjetteres i forhold til utviklingen i antall driftsenheter og i forhold til konsumprisindeksen. Statstilskudd som ikke inngår i de forannevnte postene føres som egen inntektspost. Resultatmålet som beregnes viser vederlag for arbeid og kapitalinnsats. Arbeid består av næringsutøvernes egen arbeidskraft og leid arbeid. Utgifter til leid arbeid tas derfor ikke med under kostnader. Ved å gjøre fradrag for renter på lånt kapital, framkommer vederlag for arbeid og egenkapital. Resultatet beregnes samlet for næringen, per årsverk og per driftsenhet. Som hovedregel er alle beregninger som ligger til grunn for fremstillingen gjort uten forkortinger og med flere desimaler enn det som framkommer i tabellene. Dette innebærer at det i enkelte tabeller ikke er nøyaktig samsvar mellom del- og totalsummer. Totaltallene er basert på orginaldata og er således korrekte. Nytt i årets publikasjon er at tabellene viser tall for Øst-Finnmark reinbeiteområde samlet, i tillegg til at de (som tidligere) viser tallene for

6 Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger Polmak/Varanger og Karasjok separat. Tallene for Øst-Finnmark reinbeiteområde er beregnet som summen av tabelltallene for Polmak/Varanger og Karasjok. Dette betyr at det fremstilte materialet for Øst-Finnmark kan inneholde mindre avrundingsfeil. Økonomisk utvalg vurderer imidlertid denne svakheten som mindre enn fordelen ved å vise tallene for Øst- Finnmark reinbeiteområde separat. 3.2 Materiale og metode Generelt Gruppering av tallmaterialet Datamaterialet er i hovedsak gruppert etter reinbeiteområder. Som følge av ulike driftsforhold er Øst-Finnmark reinbeiteområde oppsplittet i Polmak/Varanger og Karasjok. Polmak/Varanger er ikke et ensartet område. Delingen er i hovedsak begrunnet med et ønske om å skille Karasjok ut, slik at dette området kan sammenlignes med Vest-Finnmark. Andre endringer i inndeling og gruppering av ensartede distrikter må utestå til det pågående arbeidet med ny distriktsinndeling i de tre nordligste reinbeiteområdene er sluttført. Økonomisk utvalg har sett behovet for å gruppere materialet også på andre måter. Årsaken til dette er at variasjonene mellom grupper innenfor reinbeiteområdene kan være større enn variasjonen mellom reinbeiteområdene. For å belyse dette er det foretatt en del beregninger der materialet er inndelt i reintalls- og aldersgrupper. Tidsangivelse Hoveddelen av datamaterialet i totalregnskapet er knyttet til kalenderår, men driftsår er benyttet der denne tidsangivelsen er mest naturlig. Tallmateriale som er hentet fra reineiernes Melding om reindrift er knyttet opp mot driftsår. Et driftsår varer fra 1. april (åpningsstatus) til 31. mars påfølgende år (sluttstatus). I totalregnskapet brukes foregående driftsårs korrigerte sluttstatus som grunnlag for reintall og antall driftsenheter i kalenderåret. Korrigert reintall per 31. mars i driftsåret 1999/2000 gir reintall i 2000 (dette tilsvarer korrigert reintall per 1. april driftsåret 2000/2001 hvis en ser bort fra endringer som følge av endringer i antall driftsenheter). Det er foretatt tilbakeregninger i tidligere publisert materiale for faktiske korreksjoner i reintallet. Korrigert åpningsstatus for 2001 er beregnet på grunnlag av ukorrigert sluttstatus per 31. mars 2000, ved hjelp av en korreksjonsfaktor beregnet ut fra faktiske korreksjoner over en fireårsperiode. Antall aktive driftsenheter per 31. mars i driftsåret 1999/2000 gir antall driftsenheter i 2000. Korrigert åpningsstatus brukes som grunnlag når prosentvise endringer gjennom driftsåret eller tilveksttall beregnes. Aktive driftsenheter Formelt sett består antall driftsenheter av både aktive og inaktive driftsenheter. Det er imidlertid bare de aktive driftsenhetene som danner utgangspunkt for beregningene i totalregnskapet. Med aktive driftsenheter menes driftsenheter som i reineiernes Melding om reindrift står oppført med rein i sluttstatus (per 31. mars). Dette inkluderer også oppbyggingsbruk og uoppgjorte dødsbo. Generasjonsbruk regnes som en del av den driftsenheten det har sitt opphav fra. (Med generasjonsbruk menes en driftsenhet som i en overgangsfase har to eiere der den opprinnelige eieren bygger ned sin drift, samtidig som den nye eieren bygger seg opp innenfor driftsenheten fram til overdragelsen). Med inaktive driftsenheter menes enheter som står uten rein i sluttstatus, men som ikke er formelt avviklet.

Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger 7 Dette omfatter enheter som er gått ut i omstilling, dødsbo uten rein og andre enheter uten rein. Reindriftsutøvere som driver ulovlig reindrift uten godkjent driftsenhet, tas heller ikke med. Inntekter Kjøttinntekter Ut fra de data Økonomisk utvalg har tilgang til, har det ikke vært mulig å skille inntekter fra kjøtt og inntekter for biprodukter ut fra de totale kjøttinntektene. Økonomisk utvalg endret derfor betegnelsen på denne posten fra Inntekter av kjøtt og biprodukter til Kjøttinntekter i Totalregnskap -99. Reindriftsforvaltningen samler hvert år inn oppgaver over totalt antall slakt, vekter og priser. Dette datamaterialet danner grunnlag for beregning av næringens avkastning. Oppgaver fra slakteriene danner grunnlag for beregning av offentlig godkjente slakt (antall og vekt). Disse opplysningene var til og med kalenderåret 1998 bygd på kjøperleddets geografiske plassering, og ble derfor bearbeidet for å vise leverandørenes geografiske tilknytning. Fra og med kalenderåret 1999 hentes disse opplysningene fra Reindriftsforvaltningens database Basis. Alt slakt ved registrerte slakteribedrifter er registrert på eiernivå med opplysninger om vekt, pris, alder og kjønn for hvert enkelt slaktedyr. Økonomisk utvalg har fra og med Totalregnskap-99 endret grunnlaget for beregning av privat omsetning og forbruk fra 30 til 20 dyr per driftsenhet. Grunnlagsdata fra Melding om reindrift og vurderinger av rommet for slik bruk og omsetning under dagens rammebetingelser er lagt til grunn for endringen. For tamreinlagene er privat forbruk og omsetning satt til 50 dyr. Det er foretatt korreksjoner for sammenligningsårene. Gjennomsnittsprisen for reinkjøtt ble til og med 1998 beregnet områdevis på grunnlag av det samme utvalget som kostnadsundersøkelsen (jfr. driftsenhetenes kostnader). Prisen ble beregnet for den delen av kvantumet som omsettes gjennom slakteri. Det ble derved tatt hensyn til klassifiseringsresultat og omkostninger ved slaktingen. I årets totalregnskap er prisen beregnet på grunnlag av data for totalt slakteuttak ved registrerte slakterier (det samme gjelder for fjorårets publikasjon). Privat bruk og omsetning regnes å ha samme verdi per kg som slakt ved registrerte slakteribedrifter. Samlet for hele reindriften beregnes gjennomsnittspris ved å veie prisen i det enkelte reinbeiteområde i forhold til områdets totale kvantum. Endring i reinhjordverdien Reintall per 31. mars (produksjonsdyr) bygger på tall fra oppgaver fra den enkelte reineier (Melding om reindrift). Endringer her kan ikke direkte sammenlignes med endringer oppgitt i totalregnskapet grunnet ulik periodisering, forskyvning i slaktetidspunkt og handel med rein. Reintallet per 1. januar er beregnet på grunnlag av reintallet per 31. mars og slakteuttak fra 1. januar til 31. mars. Korrigert reintall i sluttstatus brukes som grunnlag for beregningene. Korrigert sluttstatus for foregående driftsår forefinnes ikke før påfølgende høst. Dette medfører et behov for en estimert korrigering av sluttstatus ved beregning av endring i reinhjordverdien. Korrigeringen gjøres vha. en samlet korreksjonsfaktor, beregnet ut fra faktiske korreksjoner i de ulike reinbeiteområdene over en fireårsperiode.

8 Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger Reintallet per 1. januar varierer fra år til år, både på grunn av reelle endringer i reintallet og forskyvning i slaktetidspunkt. Ved å korrigere salgsinntektene med endringer i reinhjordverdien, framkommer næringens produksjonsverdi. Endringer i dyretallet verdsettes til full slakteverdi. Verdiøkning inntektsføres, mens verdinedgang føres til fradrag. Verdiendringer som følge av endret prisnivå påvirker ikke inntektsnivået, da det nyttes samme pris i åpnings- og sluttstatus. Endringer i antall og vekt for voksen rein og kalv er beregnet separat. At antall kalv og voksen rein har endret seg ulikt i de forskjellige reinbeiteområdene, og dessuten har ulike gjennomsnittsvekter, gjør at nettoendringene i antall og vekt også har utviklet seg forskjellig. Kjøre- og arbeidsinntekter I prinsippet skal arbeid på anlegg inntektsføres i anleggsåret, og kostnadsføres gjennom årlige avskrivninger. Disse postene er imidlertid vanskelige å beregne, og er derfor vanligvis ikke med i driftsenhetenes regnskap. Av denne årsak har Utvalget valgt å utelate disse postene i totalregnskapet. Bygging av fellesgjerder i Vest-Finnmark og ressursovervåkning (reintellinger, beiteovervåkning, distriktsinndeling og veiing) har i sammenligningsperioden gitt tildels betydelige arbeidsinntekter for reindriftsutøverne. Da disse aktivitetene er direkte knyttet til reindriften, finner Utvalget det riktig å ta med disse arbeidsinntektene. Tilskudd til bygging av fellesgjerder føres til inntekt på vanlig måte. Et tilsvarende beløp føres til kostnad samme år. Den delen av byggekostnadene som dekkes av lån, kostnadsføres i takt med nedbetalingen av lånet. Slik prosjektet er organisert, er det svært vanskelig å beregne de eksakte arbeidskostnadene. Den delen av arbeidet som er utført av reindriftsutøvere er beregnet til 12 kr per løpemeter gjerde. Erstatninger Erstatninger regnes også som inntekter til næringen. De ordningene som er tatt med er erstatninger fra Direktoratet for naturforvaltning for rovviltskader, erstatninger over Reindriftsavtalen ved omfattende tap av rein og erstatninger fra NSB for rein ihjelkjørt av tog. Erstatninger for arealinngrep beregnes ut fra regnskap fra reinbeitedistrikt og reindriftsfond, og anvendes i hovedsak til dekning av felles kostnader. Disse erstatningene inntektsføres i en egen post, der en tar med årlige erstatninger som overføres reinbeitedistriktene og avkastning fra tidligere innvilgede engangserstatninger (renteavkastning). Kostnader Driftsenhetenes kostnader Driftsenhetenes totale kostnader beregnes på grunnlag av et utvalg av skatteregnskap (kostnadsundersøkelsen). Antall regnskap i utvalget utgjør nå 63 % av samtlige driftsenheters regnskap. Ved trekking av nye driftsenheter til utvalget er det, som tidligere, lagt vekt på å få et proporsjonalt forhold til den alders- og reintallsfordelingen en har blant utøverne i Karasjok og Vest-Finnmark. For de øvrige reinbeiteområdene er samtlige driftsenheter med i utvalget. Utvalget er fordelt på seks reinbeiteområder (Øst-Finnmark reinbeiteområde er dessuten

Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger 9 fordelt mellom de to sonene Polmak/Varanger og Karasjok), som igjen er delt i ni ulike strata (segmenter) på grunnlag av eiernes alder og reintall. Totalkostnaden innen det enkelte reinbeiteområde er beregnet ved å multiplisere gjennomsnittet i det enkelte stratum med det antall enheter som totalt er registrert innen denne gruppen. Totalkostnadene for hele det samiske området er beregnet ved å veie gjennomsnittet i det enkelte reinbeiteområde i forhold til antall enheter. Driftsenhetenes investeringer aktiveres og avskrives etter opplysninger i skatteregnskapet. Det nyttes saldoavskrivning. Svakheten med å nytte skatteregnskapets data for avskrivningen er blant annet at kapitalslitet blir beregnet etter anskaffelsesverdi. Prisendringer kommer derfor ikke til uttrykk i det beregnede kapitalslitet. Under prisstigning fører dette til at kapitalslitet blir beregnet for lavt, og under prisnedgang for høyt. Siden den største kapitalposten i reindriften er knyttet til verdien av flokken, og da denne kapitalen ikke er avskrivbar, finner utvalget det lite hensiktsmessig å foreta justeringer for slike forhold. Driftskostnader og avskrivninger for snøscootere og maskiner er korrigert for den andelen privat bruk som driftsenhetene oppgir i sine næringsoppgaver. Felleskostnader Felleskostnader beregnes i prinsippet på grunnlag av regnskap fra reinbeitedistrikter, reindriftsfond og offentlige regnskap (totaltall). I de tilfeller der distriktsregnskap mangler, blir totaltallene beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittskostnader per rein i de øvrige distriktene, og antall rein i de distriktene der regnskap mangler. Det har ikke vært mulig å få oversikt over felles aktiva. For felles investeringer over kr 100.000 foretas en kostnadsfordeling over 2 år, mens mindre investeringer kostnadsføres direkte. Metoden vil kunne gi svingninger i de regionale oversiktene, men gir et tilnærmet riktig uttrykk for de samlede kostnadene der det ligger mange distriktsregnskap bak tallene. I tillegg til distrikts- og fondskostnadene er overføringer til Forsvaret og andre kostnader ved pramming av rein tatt med i felleskostnadene. Et tilsvarende beløp er ført til inntekt under statstilskudd. Tamreinlagenes kostnader Tamreinlagenes kostnader er beregnet ut fra samtlige lags regnskap. Som ellers i totalregnskapet holdes lønnsutgiftene utenfor i regnskapene. Dette har sammenheng med at vederlag for arbeid og egenkapital skal omfatte godtgjørelse for egen og leid arbeidskraft. Som følge av organisasjonsformen, gir dette særlig utslag for tamreinlagene, der lønnsutgiftene er en betydelig kostnadspost. Utenrikshandel med rein Opplysninger om utenrikshandel med levende rein er basert på opplysninger fra Statistisk Sentralbyrå og Statens Landbruksforvaltning.

10 Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger Statstilskudd Tilskudd med inntektsvirkning Posten deles i ordinære- og ekstraordinære tilskudd. Til og med Totalregnskap -97 ble kun statstilskudd som øker driftsenhetenes næringsinntekter tatt med. Kompensasjons- og refusjonsordninger behandles på samme måte. Kostnader belastet reindriftsavtalen til pramming av rein med Forsvarets landgangsfartøyer, tas også med. Fra Totalregnskap -98 er også andre tilskudd over reindriftsavtalen tatt med. Dette gjelder tilskudd til lærlingordning i duodji, utdanningsstipend, tilskudd til barnehager og avviklingslønn. Det er foretatt tilbakeregning for sammenligningsårene i kapittel 4. Nytt i årets publikasjon er at tilskudd til fóring (Troms) er tatt med under tapsforebyggende tiltak. Det er foretatt korreksjoner for sammenligningsårene. Bakgrunnen for å ta med disse tilskuddene er at utgifter i forbindelse med fóring er tatt med på kostnadssiden, slik at det vil gi et skjevt bilde av situasjonen å utelate tilskudd til fóring på inntektssiden. Posten ekstraordinære tilskudd har omfattet ulike ordninger over tid. I sammenligningsperioden gjelder dette støtte til driftsenheter i Sør-Trøndelag/Hedmark, Nord- Trøndelag, Nordland og Troms reinbeiteområder for å gjenopprette en ordinær driftssituasjon i distrikter som er rammet av ekstraordinært vanskelige driftsforhold, skjønnsmessig støtte, ekstraordinær støtte og ekstra kalvetilskudd til driftsenheter i Finnmark og Troms i forbindelse med krisevinteren -97, samt dekning av advokatutgifter i forbindelse med rettighetsspørsmål i Sør-Trøndelag/Hedmark og Troms reinbeiteområder. Utbetalte erstatninger over reindriftsavtalen er tatt med under erstatninger. Tiltak mot radioaktivitet Etter Tsjernobyl-ulykken ble det satt i verk tiltak for å holde reindriftsutøverne skadesløse og for å kunne nytte en så stor del som mulig av reindriftens produkter som mat. For å få tatt ut slaktedyrene når becquerelnivået (Bq) er lavest, og før det er nødvendig å sette inn mer kostnadskrevende tiltak som fôring eller kassasjon, gis det kompensasjon for vekttap og merkostnader ved tidlig- og framskyndet slakting. Det gis også tilskudd til nedfôring av slaktedyr. Kostnader ved kassasjon av slakt inngår i verdien av kjøtt og biprodukter. Kostnader for reinbeitedistrikter og reineiere er inkludert i næringens totale kostnader. Økt arbeidsforbruk og eventuelle inntektsvirkninger som følge av dette, er inkludert, men ikke spesifisert. Tilskudd til tiltak mot radioaktivitet er tatt med som egen post under statstilskudd. Kapitalforhold Reindriftsnæringens kapital domineres av en stor hovedverdi, reinen. Statusverdi beregnes på grunnlag av totalt reintall per 31. mars (produksjonsdyr), beregnet livdyrverdi og flokksammensetning. Økonomisk utvalg har fra og med Totalregnskap -99 endret metode for beregning av livdyrverdi i samsvar med endringer i metode for beregning av livdyrverdi vedtatt av Reindriftens Utviklingsfond (sak 29/2000). Livdyrprisene beregnes årlig på grunnlag av total gjennomsnittspris og gjennomsnittsvekter for ulike dyrekategorier i de enkelte reinbeiteområdene. På bakgrunn av flokksammensetning og livdyrpriser beregnes områdevise statusverdier for voksne dyr og kalv. Fram til fjorårets totalregnskap er statusverdien beregnet ut fra en lik statusverdi på kalv (800 kr) og voksne dyr (1.800 kr) i samtlige reinbeiteområder. Det er foretatt tilbakeregninger for sammenligningsårene. Andre

Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger 11 aktiva (statusverdi på driftsbygninger, private reindriftsanlegg og maskinelle hjelpemidler) og gjeld beregnes på grunnlag av det samme utvalget som kostnadsundersøkelsen. Til gjelden regnes driftsenhetenes lån, avbetalingsgjeld og ikke innbetalt merverdi-, investerings- og arbeidsgiveravgift. Kapitalberegningene omfatter ikke anleggsmidler, gjeld og aktiva i reinbeitedistrikter, private og offentlige fond, noe som har sammenheng med manglende statusføring i fellesregnskapene. Sammendrag av totalregnskapet og årsverksberegninger Sammendrag av totalregnskapet viser sum inntekter, kostnader, statstilskudd, renter på lånt kapital, antall driftsenheter og antall årsverk. Det er beregnet resultat for vederlag for arbeid og kapital, og vederlag for arbeid og egenkapital totalt, per driftsenhet og per årsverk. Arbeidsforbruket stipuleres på grunnlag av det enkelte reinbeiteområdes totale antall driftsenheter, forholdet mellom driftsenheter sommer og vinter (antall driftsenheter i arbeidsfellesskapet varierer med ulike siidasammensetninger på ulike tidspunkt i driftsåret), reintall, innehavers alder, driftsforhold og tilgang til ekstra kvinnelig og mannlig arbeidskraft. Langsiktige utviklingstrekk Grunnlagsmaterialet for de langsiktige totaløkonomiske tendensene er tidligere publisert av Økonomisk utvalg som deler av de årlige totalregnskapene. Sammenligning av tallmateriale over et lengre tidsrom skaper behov for omregning til faste priser. Da det ikke er utarbeidet egne indekser spesielt tilpasset reindriften, er konsumprisindeksen nyttet ved alle beregningene. Så langt en har kunnet kontrollere det, vil ikke valg av indeks representere noen stor feilkilde.

12 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 4. Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 4.1 Kjøttinntekter Innledningsvis i dette kapitlet skisseres hovedlinjene i utviklingen av kjøttinntektene. Deretter utdypes priser, antall slakt og vekter. Samlet slaktekvantum, gjennomsnittspris og verdi for 2000, samt gjennomsnittspris og verdi for 1999, er vist i tabell 4.1.1. Flere detaljer angående kjøttinntektene er vist i vedleggstabellene 1 og 2. Tabell 4.1.1. Kjøttinntekter i 2000 og 1999 (1.000 kr). Tonn slakt 2000 1999 Reinbeiteområde Slakteri Privat 1) Totalt Kr per kg Verdi 1000 kr Kr per kg Verdi 1000 kr Polmak/Varanger 116 27 143 45,30 6.477 46,24 7.493 Karasjok 79 77 156 45,92 7.144 45,03 11.346 Øst-Finnmark 195 104 299 45,61 13.621 45,64 18.839 Vest-Finnmark 214 119 333 45,57 15.179 40,58 18.891 Troms 7 42 50 55,00 2.732 52,05 4.289 Nordland 56 37 93 50,36 4.704 50,41 5.926 Nord-Trøndelag 117 25 142 44,69 6.333 46,20 9.178 Sør-Tr./Hedmark 176 21 197 47,72 9.390 46,25 8.281 Tamreinlag 159 2 161 46,82 7.550 45,68 7.302 Totalt i 2000 924 344 1.268 46,95 59.510 - - Totalt i 1999 1.286 331 1.616 - - 44,98 72.704 1) Metode for beregning av privat uttak ble endret i Totalregnskap -99, det vises til kapittel 3.2. Tabell 4.1.1 viser en reduksjon i de totale kjøttinntektene på 13,2 mill. kr (-18,1 %), fra 72,7 mill. kr i 1999 til 59,5 mill. kr i 2000. Årsaken til nedgangen er en kvantumsreduksjon på 362 tonn (-28,1 %) slakt til registrert slakteri. Det beregnede private uttaket øker derimot med 13 tonn (+3,9 %), fra 331 tonn i 1999 til 344 tonn i 2000. Dette har sammenheng med at både antallet driftsenheter og gjennomsnittlige slaktevekter øker fra 1999 til 2000. Når det gjelder prisnivået, øker den totale gjennomsnittsprisen fra kr 44,98 i 1999 til kr 46,95 i 2000 (+4,4 %). Finnmark har stått for en andel av det samlede kjøttkvantumet på rundt 55 % de tre foregående årene (-97, -98 og -99), mens andelen av slakt til slakteri har ligget rundt 52 % i den samme perioden. For 2000 er Finnmarksområdenes andel av det samlede kjøttkvantumet redusert til 49,8 %, mens andelen av slakt til slakteri er 44,2 %. For nærmere omtale av endringer i slakteuttaket fra 1999 til 2000 vises det til tabell 4.1.4 og omtalen av antall slakt senere i dette kapitlet. Utviklingen i verdien av kjøttproduksjonen de fire siste årene fremgår av tabell 4.1.2.

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 13 Tabell 4.1.2. Utvikling i verdien av kjøttproduksjonen i perioden 1997-2000 (1.000 kr). Reinbeite- Verdi av kjøttproduksjonen område 1997 1998 1999 2000 Polmak/Varanger 7.991 8.613 7.493 6.477 Karasjok 10.872 8.759 11.346 7.144 Øst-Finnmark 18.863 17.372 18.839 13.621 Vest-Finnmark 13.771 15.335 18.891 15.179 Troms 2.966 2.737 4.289 2.732 Nordland 4.545 4.987 5.926 4.704 Nord-Trøndelag 6.088 5.343 9.178 6.333 Sør-Tr./Hedmark 8.234 8.664 8.281 9.390 Tamreinlag 7.200 8.597 7.302 7.550 Totalt 61.668 63.036 72.704 59.510 Tabell 4.1.2 viser en mindre økning i verdien av kjøttproduksjonen fra 1997 til 1998 (+2,2 %). Verdiøkningen kan tilskrives en økning i den totale gjennomsnittsprisen (+ kr 1,54). Fra 1998 til 1999 bidrar kvantumsøkningen på 207 tonn til at verdien av kjøttproduksjonen øker. Som tidligere nevnt, er det reduksjonen i slaktekvantum levert til slakteri (-362 tonn) som i sterkest grad bidrar til at verdien av kjøttproduksjonen går betydelig ned fra 1999 til 2000. Ser en på de enkelte reinbeiteområdene, har det vært en reduksjon i verdien av kjøttproduksjonen fra 1999 til 2000 i Polmak/Varanger (-13,6 %), Karasjok (-37,0 %), Vest- Finnmark (-19,6 %), Troms (-36,3 %), Nordland (-28,5 %) og Nord-Trøndelag (-31,0 %). I Sør-Trøndelag/Hedmark og Tamreinlagene har det derimot vært en økning i verdien av kjøttproduksjonen. Økningene var på henholdsvis 13,4 og 3,4 %. Kjøttinnt. per dr.enh. Reintall per dr.enh. 1.000 kr Reintall 350 300 250 200 150 100 50 0 417 Polmak/ Varanger 229 Karasjok 287 171 254 386 Vest- Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde 434 Sør-Tr./ Hedmark Figur 4.1.1. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per driftsenhet (samisk reindrift) i 2000 (1.000 kr). Kurven viser gjennomsnittlig reintall per driftsenhet. Figur 4.1.1 viser variasjonen i gjennomsnittlige kjøttinntekter per driftsenhet mellom de ulike reinbeiteområdene. Polmak/Varanger, og reinbeiteområdene fra Nordland og sørover ligger over gjennomsnittet på 92.621 kr (markert med stiplet linje i figuren). 500 450 400 350 300 250 200 150

14 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 Det er for øvrig verdt å merke seg at det gjennomsnittlige reintallet per driftsenhet går ned i samtlige reinbeiteområder fra 1999 til 2000. Reduksjonen er størst i Vest-Finnmark. Dette reinbeiteområdet hadde gjennomsnittlig 343 rein per driftsenhet i 1999, mens tilsvarende tall for 2000 er 287 (-16,3 %). (Det vises til Totalregnskap -99 for gjennomsnittlig reintall per driftsenhet i 1999). Kr per rein 800 700 600 500 400 300 200 100 0 8 Polmak/ Varanger 5 Karasjok Kjøttinnt. per rein 5 Vest- Finnmark 6 Produksjon per rein 9 10 Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde 15 Kg per rein 18 16 16 Sør-Tr./ Tamreinlag Hedmark Figur 4.1.2. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein i vårflokk i 2000 (kr per rein). Kurven viser produksjon per rein i vårflokk (kg per rein). Figur 4.1.2 viser gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein, som varierer mellom 233 kr i Vest- Finnmark og 698 kr i Sør-Trøndelag/Hedmark. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein i samisk reindrift var 324 kr (markert med stiplet linje i figuren). Tilsvarende tall for 1999 var 370 kr per rein. For tamreinlagene var den gjennomsnittlige kjøttinntekten på 731 kr per rein i 2000, og 722 kr per rein i 1999. Gjennomsnittlig produksjon per rein i vårflokk i samisk reindrift var 7 kg i kalenderåret 2000 (9 kg per rein i 1999). Karasjok, Vest-Finnmark og Troms skiller seg ut med en gjennomsnittlig produksjon per rein i vårflokk på henholdsvis 5, 5 og 6 kg (tilsvarende tall for 1999 var 8, 6 og 8 kg). På den andre enden av skalaen finner vi Sør-Trøndelag/Hedmark og Tamreinlagene, som hadde en gjennomsnittlig produksjon per rein i vårflokk på 15 respektive 16 kg. (For nærmere omtale av produksjon vises det til Ressursregnskap for reindriftsnæringen, kapittel 6). 14 12 10 8 6 4 2 0

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 15 Pris Pris til reineier avhenger av eksterne forhold som reineierne selv har liten kontroll over. Disse forholdene dreier seg om markedspris, eventuelle pristilskudd og fortjeneste/kostnadsnivå på omsetnings- og slakterileddene. I tillegg kommer prisvariasjoner som følge av ulik kvalitet og klassifisering. Variasjon i disse forholdene, både over år og mellom regioner i det enkelte år, bidrar til å forklare endringer og variasjoner i pris. Tabell 4.1.3 viser prisutviklingen (nettopris) i perioden 1997 til 2000 etter reinbeiteområde. Tabell 4.1.3. Prisutvikling (nettopris) i perioden 1997-2000, og endring fra 1999 til 2000 (kr per kilo kjøtt omsatt via slakteri). Reinbeiteområde 1997 1998 1999 2000 Endring 1999-00 Polmak/Varanger 42,49 44,06 46,24 45,30-0,94 Karasjok 43,13 42,96 45,03 45,92 0,89 Øst-Finnmark 42,81 43,51 45,64 45,61-0,03 Vest-Finnmark 40,88 41,51 40,58 45,57 4,99 Troms 43,89 43,08 52,09 55,00 2,91 Nordland 48,06 51,50 50,41 50,36-0,05 Nord-Trøndelag 45,60 46,79 46,20 44,69-1,51 Sør-Tr./Hedmark 43,24 47,03 46,25 47,72 1,47 Tamreinlagene 43,71 46,31 45,68 46,82 1,14 Gj.snitt 43,67 44,72 44,98 46,95 1,97 Det går frem av tabell 4.1.3 at den totale gjennomsnittsprisen økte med kr 1,97 (+4,4 %) fra 1999 til 2000. Endringen skyldes økte gjennomsnittspriser i Karasjok (+0,89 kr), Vest- Finnmark (+4,99 kr), Troms (+2,91 kr), Sør-Trøndelag/Hedmark (+1,47 kr) og Tamreinlagene (+1,14 kr). Polmak/Varanger, Nordland og Nord-Trøndelag hadde en negativ prisutvikling fra 1999 til 2000. Den relativt store prisøkningen fra 1999 til 2000 i Vest-Finnmark reinbeiteområde (+4,99 kr) henger sannsynligvis sammen med en endring i slaktevekt og klassifisering på kalv. Gjennomsnittsvekten for kalv gikk opp fra 14,8 kg i 1999 til 16,4 kg i 2000. Dette representerer den største vektendringen på kalv fra 1999, samtidig som utgangspunktet var lavest (dårligst klassifisering). Tabell 4.1.3 viser videre at det er betydelige forskjeller i nettoprisen mellom reinbeiteområdene. Avviket i pris lar seg ikke forklare ut fra ulik kvalitet på kjøttet, strukturforskjeller under slakten etc. En mulig årsak kan imidlertid være variasjoner i slakterienes kostnader. Perioden sett under ett gjelder dette særlig forskjellene mellom Troms og Nordland. Prisforskjellen mellom de to områdene i 1997 og 1998 kan delvis forklares ved at Troms i denne perioden leverte en større andel av sitt slaktekvantum til bedrifter i Finnmark. Disse slakteriene har generelt sett et lavere prisnivå enn slakteriene i Nordland. Prisøkningen i Troms i perioden 1998 til 2000 kom som følge av at deler av slakten ble levert til svenske slakterier med samme prisnivå som norske distriktsslakterier, samtidig som leveransen til slakterier i Finnmark ble redusert. Andelen av slakt til distriktsslakterier med varierende prisforhold er høyere i disse områdene enn i de øvrige reinbeiteområdene. Årsaken til at distriktsslakteriene gjennomgående opererer med en høyere pris, er at disse slakterienes kostnader belastes distriktet, ikke slakteriet. Prisutviklingen i disse områdene er derfor ikke direkte sammenlignbar med prisutviklingen i de øvrige reinbeiteområdene.

16 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 Antall slakt Tabell 4.1.4 viser fordeling av antall dyr slaktet ved registrerte slakterier mellom ulike sesonger i driftsårene 1999/00 og 2000/01. Reinbeiteområde Tabell 4.1.4. Fordeling av antall slakt til slakteri mellom ulike sesonger i driftsårene 1999/00 og 2000/01. Kalenderår Driftsår Vinterslakt (januar-mars) 1998 1999 2000 1998/99 1999/00 2000/01 1999 2000 2001 Polmak/Varanger 7.561 5.054 4.525 7.657 6.679 6.085 197 1.822 3.382 Karasjok 5.638 7.146 2.837 6.540 7.130 2.413 979 963 539 Øst-Finnmark 13.199 12.200 7.362 14.197 13.809 8.498 1.176 2.785 3.921 Vest-Finnmark 10.667 16.038 8.689 14.635 12.986 4.641 8.039 4.987 939 Troms 800 1.595 194 1.015 1.383 191 215 3 0 Nordland 2.270 2.947 1.868 2.610 2.617 2.075 547 217 424 Nord-Tr.lag 3.861 7.061 5.083 5.543 6.334 6.310 3.208 2.481 3.708 Sør-Tr./Hedmark 6.629 6.544 6.996 6.542 8.054 7.327 1.865 3.375 3.706 Tamreinlag 6.542 5.710 5.771 5.992 5.793 6.074 0 83 386 Totalt 43.968 52.095 35.963 50.534 50.976 35.116 15.050 13.931 13.084 Det går frem av tabell 4.1.4 at det totale antallet dyr slaktet ved registrert slakteri gikk ned med 16.132 dyr (-31,0 %) fra 1999 til 2000. Vest-Finnmark hadde den største nedgangen målt i antall dyr (-7.349 dyr), og Karasjok hadde den største prosentvise nedgangen (-60,3 %). Med unntak av Sør-Trøndelag/Hedmark og Tamreinlagene, som begge hadde en liten økning, gikk slaktevolumet ned i samtlige reinbeiteområder. Hvis en ser på utviklingen i det totale antallet slaktedyr mellom driftsårene, viser tabell 4.1.4 en reduksjon på 15.860 dyr (-31,1 %) fra 50.976 dyr i 1999/00 til 35.116 dyr i 2000/01. Vinterslakten utgjorde 38,7 % av totalslakten i 2000. Tilsvarende tall for 1999 var 28,9 %. I volum har imidlertid vinterslakten vært relativt stabil i sammenligningsperioden. Økningen i den prosentvise andelen av vinterslakt henger derfor sammen med nedgangen i totalt slaktevolum, og ikke med økt volum vinterslakt. Figur 4.1.3 viser utviklingen i antall slaktedyr de fire siste årene, fordelt på salg til slakteri og beregnet privat uttak. Beregnet privat uttak inkluderer både eiernes eget bruk og direkte omsetning. Grunnlagsmaterialet for figur 4.1.3 er vist i vedleggstabell 2. Etter en økning i kvantum solgt til slakteri fra 1998 til 1999, har det vært en relativt stor nedgang i tilsvarende kvantum fra 1999 til 2000.

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 17 Antall slaktedyr 70 000 Beregnet privat forbruk og omsetning Slakt ved slakteri 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 1997 1998 1999 2000 År Figur 4.1.3. Utvikling i antall slakt i perioden 1997-2000. Vekter Tabell 4.1.5 viser utviklingen i gjennomsnittlig slaktevekt for slakt til slakteri de fire siste årene. Samlet gjennomsnittsvekt i 2000 var 25,7 kg. For voksne rein var slaktevekten 30,5 kg, mens kalveslaktene veide 21,0 kg i gjennomsnitt. Både samlet gjennomsnittsvekt og gjennomsnittsvekt for kalv i 2000 er høyest i sammenligningsperioden. Når det gjelder voksne dyr, var gjennomsnittsvekten høyere i 1997. I 2000 utgjorde antall kalveslakt 50,4 % av det totale slakteuttaket, mens andelen i 1999 var 47,6 %. (Det vises også til Ressursregnskap for reindriftsnæringen kapittel 4). Tabell 4.1.5. Utvikling i gjennomsnittsvekter (slakt til slakteri) i perioden 1997-2000. Gjennomsnittsvekter 1997 1998 1999 2000 Gj.sn. vekt kalv 19,3 19,7 19,8 21,0 Gj.sn. vekt voksne dyr 31,0 29,8 29,4 30,5 Gj.sn. vekt (totalt) 25,3 24,6 24,8 25,7 Binæringsinntekter Duodji (videreforedling av skinn, gevir m.v.), jakt, fiske, bærplukking ol. er integrerte deler av den samiske reindriften. Et riktig bilde av økonomien i reindriften forutsetter derfor en synliggjøring også av denne delen av næringen. Tabell 4.1.6 viser samlede binæringsinntekter i samisk reindrift i 2000 og 1999. Tabellen bygger på opplysninger fra utvalgsundersøkelsen. Tilskudd til binæringer er inntektsført under statstilskudd (det vises til kapittel 4.7).

18 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 Tabell 4.1.6. Binæringsinntekter etter reinbeiteområde i 2000 og 1999 (1.000 kr). Reinbeite- 2000 1999 område Duodji Utmarksnæring Totalt Totalt Polmak/Varanger 21 75 96 56 Karasjok 332 0 332 346 Øst-Finnmark 353 75 428 402 Vest-Finnmark 2.913 616 3.529 2.625 Troms 191 20 211 255 Nordland 81 59 140 69 Nord-Trøndelag 55 0 55 51 Sør-Trøndelag/Hedmark 0 2 2 0 Totalt 3.594 772 4.365 3.403 Det går frem av tabellen at de totale binæringsinntektene økte fra 3,4 mill. kr i 1999 til 4,4 mill. kr i 2000, en økning på 28,3 %. Tabellen viser videre at hoveddelen av de totale binæringsinntektene i 2000 er knyttet til duodji (82,3 %), og at Vest-Finnmark reinbeiteområde står for mesteparten av duodji-inntektene (81,1 %). Økonomisk utvalg gjør oppmerksom på at opplysningene i tabell 4.1.6 er hentet fra reindriftsutøvernes næringsoppgaver for reindrift. Dette innebærer at utøvere som har binæringsinntekter fra egen virksomhet, og som leverer egen næringsoppgave for denne virksomheten, ikke er med i denne oversikten. 4.2 Verdi av endring i reinhjorden Tabell 4.2.1 viser antall rein per 31. mars i perioden fra 1997 til 2000. Tabellen bygger på opplysninger fra Melding om reindrift. I enkelte sammenhenger er det reist spørsmål om kvaliteten på datagrunnlaget. Materialet kan etterprøves ved å se på om det er en logisk sammenheng i forhold til andre grunnlagsdata, da først og fremst slaktedata som hentes fra registrerte slakteribedrifter. Reintallet for 2000 er korrigert i forhold til tidligere publiserte tall på grunnlag av faktiske korreksjoner i Melding om reindrift (i hovedsak korreksjoner som følge av tellinger påfølgende høst). Beregninger i årets totalregnskap bygger på korrigerte reintall for sammenligningsårene. Reintall per 31. mars 2001 vil bli korrigert høsten 2002 når nye data foreligger. Økonomisk utvalg har utarbeidet en korreksjonsfaktor på bakgrunn av korreksjoner de siste fire årene. Reintall for 2001 i tabellen er beregnet ved hjelp av denne korreksjonsfaktoren, på grunnlag av ukorrigert reintall i sluttstatus driftsåret 2000/01 (jfr. kapittel 3.2). (Det vises forøvrig til Ressursregnskap for reindriftsnæringen kapittel 5 og vedlegg 1-8 (næringsoversikter)).

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 19 Tabell 4.2.1. Korrigert reintall per 31. mars i perioden 1997-2000, og beregnet korrigert reintall per 31. mars 2001. Reinbeiteområde 1997 1998 1999 2000 Beregnet 2001 Polmak/Varanger 19.000 20.200 19.700 18.700 18.500 Karasjok 36.300 32.000 32.400 29.300 29.100 Øst-Finnmark 55.300 52.200 52.100 48.000 47.500 Vest-Finnmark 88.500 77.400 75.900 65.200 59.100 Troms 8.700 8.500 8.900 8.400 8.300 Nordland 11.700 10.900 11.200 10.900 11.800 Nord-Trøndelag 13.800 14.200 14.700 14.700 13.500 Sør-Tr./Hedmark 13.900 13.600 14.200 13.500 13.400 Tamreinlag 9.900 10.100 10.100 10.300 11.400 Totalt 201.700 187.100 187.100 171.100 165.100 Tabell 4.2.1 viser en nedgang på 16.000 dyr (-8,6 %) fra 1999 til 2000. Finnmarks andel av det totale reintallet er redusert fra 68,4 % i 1999 til 66,2 % i 2000. I perioden 1997-2000 er reintallet i Karasjok og Vest-Finnmark redusert med 24,3 %. Reduksjonen skyldes delvis tap av rein og delvis at det er igangsatt tiltak over Reindriftsavtalen for å stimulere til reduksjon av reintallet i Finnmark. Verdi og mengdeberegninger for endring av reinhjordverdien i 2000 er gitt i tabell 4.2.3. I tabell 4.2.2 er antall, vekt og verdi av slakt og lagerendringer summert for årene 1997 til 2000. Tabell 4.2.1 er utgangspunkt for disse beregningene. I tillegg er slakt ved slakteri i perioden 1. januar til 31. mars lagt til grunn. Endringer i reinhjordverdien kan derfor ikke sammenlignes med endringer i tabell 4.2.1. Endringer i andelen av det totale slakteuttaket mellom vinterslakt og høstslakt påvirker forskjellen mellom reinhjordverdien per 1. januar og 31. mars. Økt høstslakt gir mindre forskjeller mellom reinhjordverdien på de to tidspunktene, mens økt vinterslakt gir større forskjeller. I sammenligningsperioden er det en tendens til økende andel vinterslakt (jfr. tabell 4.1.4). Det gjøres oppmerksom på at verdi- og mengdeberegninger for endring av reinhjordverdien i 1999 er endret i forhold til tidligere produsert materiale som følge av tilbakeberegninger for faktiske reintallskorrigeringer. Tabell 4.2.2. Produksjon, bestand og verdi i perioden 1997-2000. 1997 1998 1999 2000 Antall slakt: - Slakteri 42.977 43.968 51.933 35.963 - Privat 10.990 11.010 11.230 11.270 - Totalt 53.967 54.978 63.163 47.233 Bestandsendring -13.580 6.930-18.259-5.505 Produksjon, antall 40.387 61.908 44.904 41.728 Tonn slakt 1.428 1.409 1.616 1.268 Bestandsendring -265 99-381 -107 Totalt tonn 1.163 1.508 1.235 1.161 Verdi slakt 1.000 kr 61.668 63.036 72.704 59.510 Bestandsendring -11.220 4.575-16.259-4.571 Samlet verdi 1.000 kr 50.447 67.611 56.445 54.939

20 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 Tabell 4.2.2 viser at endringen i reinhjordverdien i 2000 utgjør en reduksjon på 4,6 mill. kr. Målt i totalt slaktevolum utgjør endringen en reduksjon på 5.505 dyr, og målt i slaktekvantum utgjør endringen en reduksjon på 107 tonn. Tabell 4.2.3. Verdi av endring i reinhjorden for perioden 1. januar - 31. desember i 2000 og 1999. Reinbeite- 2000 1999 område Antall rein Tonn Kr per kg Verdi 1000 kr Verdi 1000 kr Polmak/Varanger 1.289 28 45,30 1.268 748 Karasjok -646-15 45,92-701 -3.425 Øst-Finnmark 643 13 45,61 567-2.677 Vest-Finnmark -10.198-245 45,57-11.182-10.856 Troms -83-6 55,00-311 -1.278 Nordland 1.096 42 50,36 2.116-1.152 Nord-Trøndelag 57-5 44,69-214 -1.970 Sør-Tr./Hedmark 1.621 49 47,72 2.321 992 Tamreinlag 1.359 46 46,82 2.131 683 Totalt -5.505-107 - -4.571-16.259 Det går frem av tabell 4.2.3 at hoveddelen av endringene i reinhjorden i 2000 kan knyttes til Vest-Finnmark reinbeiteområde. I dette området gikk verdien av reinhjorden ned med 11,2 mill. kr. 4.3 Kjøre- og arbeidsinntekter Næringens totale kjøre- og arbeidsinntekter for perioden 1997 til 2000 er vist i tabell 4.3.1. Tabellen viser en reduksjon i kjøreinntektene på 32,8 %, og en reduksjon i arbeidsinntektene på 36,2 % fra 1999 til 2000. Tabell 4.3.1. Kjøre- og arbeidsinntekter i perioden 1997-2000 (1.000 kr). Reinbeite- Kjøreinntekter: Arbeidsinntekter: område 1997 1998 1999 2000 1997 1998 1999 2000 Polmak/Varanger 327 295 248 26 0 0 92 80 Karasjok 46 163 156 172 271 505 403 276 Øst-Finnmark 373 458 404 198 271 505 495 356 Vest-Finnmark 333 457 360 366 454 817 656 360 Troms 51 144 185 28 23 12 0 0 Nordland 45 68 75 88 4 8 58 1 Nord-Trøndelag 11 179 39 13 83 58 16 54 Sør-Tr./Hedmark 136 98 86 80 25 0 0 9 Totalt 950 1.404 1.150 773 861 1.400 1.224 781

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 21 4.4 Erstatninger Erstatninger er delt i to underposter; erstatning for tap av rein og erstatning for arealinngrep. Erstatning for tap av rein Under erstatninger for tap av rein inngår erstatninger for rovviltskader, erstatninger over Reindriftsavtalen ved omfattende tap av rein, og erstatninger fra NSB for rein ihjelkjørt av tog. Erstatninger for tap av rein fordelt etter reinbeiteområde for årene 1997-2000, er vist i tabell 4.4.1. Tabell 4.4.1. Erstatning for tap av rein etter reinbeiteområde i perioden 1997-2000 (1.000 kr). Reinbeiteområde 1997 1998 1999 2000 Polmak/Varanger 1.135 1.201 1.381 2.057 Karasjok 2.649 3.451 3.973 6.672 Øst-Finnmark 3.784 4.652 5.354 8.729 Vest-Finnmark 3.739 6.468 6.237 9.667 Troms 1.217 2.197 1.868 3.417 Nordland 3.787 5.270 5.528 5.191 Nord-Trøndelag 4.546 4.699 4.716 4.412 Sør-Tr./Hedmark 1.323 2.269 1.909 1.678 Tamreinlagene 0 0 29 0 Totalt 18.396 25.555 25.641 33.095 Tabell 4.4.1 viser en sterk økning i utbetalte erstatninger for tap av rein i sammenligningsperioden. Bakgrunnen for dette er en økning i antall dyr erstattet for tap forvoldt av fredede rovdyr, kombinert med økte erstatningssatser. Erstatninger for rein drept av fredet rovvilt utgjorde 96 % av det samlede erstatningsbeløpet i 2000 (det vises til vedleggstabell 3). Fra 1997 til 1998 økte de samlede erstatningsutbetalingene med 39 % og fra 1999 til 2000 med 29 %. Fra 1998 til 1999 var det kun en mindre økning i utbetalt beløp. Erstatning for arealinngrep Tabell 4.4.2 viser en oversikt over erstatninger for arealinngrep fordelt etter reinbeiteområde. Tabell 4.4.2. Erstatning for arealinngrep etter reinbeiteområde i perioden 1997-2000 (1.000 kr). Reinbeiteområde 1997 1998 1999 2000 Polmak/Varanger 360 162 140 220 Karasjok 350 343 764 486 Øst-Finnmark 710 505 904 706 Vest-Finnmark 793 1.478 945 1.072 Troms 350 557 739 549 Nordland 594 700 660 651 Nord-Trøndelag 365 405 350 373 Sør-Trøndelag/Hedmark 507 497 547 517 Totalt 3.318 4.142 4.145 3.868

22 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 Årlige erstatninger blir inntektsført i sin helhet. Engangserstatninger blir inntektsført i den grad kapitalen brukes i utbetalingsåret. Forrentningen av oppsparte engangserstatninger blir også inntektsført. Renteinntektene varierer mellom 0,5 og 0,8 mill. kr. Grunnet manglende spesifikasjon i grunnlagsmaterialet kan også renter fra andre oppsparte fond inngå her. Så langt man kan se av regnskapene, blir midlene i hovedsak nyttet til dekning av distriktenes kostnader, men det forekommer også tilfeller der erstatningene utbetales direkte til reineiere for å kompensere reduserte inntekter hos den enkelte. 4.5 Fordeling av inntekter Tabell 4.5.1 viser de ulike inntektspostenes prosentvise andel av de totale inntektene. Tabell 4.5.1. Prosentvis fordeling av driftsenhetenes inntekter i 2000. Reinbeiteområde Inntekts- Polmak/ Kara- Øst- Vest- Nord- Nord- Sør-Tr./ poster 1) Varanger sjok Finnmark Finnmark Troms land Trøndelag Hedmark Totalt Kjøttinntekter 72 47 60 50 39 44 56 80 60 Kjøre- og arb.innt. 1 3 2 2 0 1 1 1 2 Binæringer 1 2 2 12 3 1 0 0 5 Erstatninger 25 47 36 36 57 54 43 19 43 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 100 100 1)Verdi av endringer i reinhjordverdien er ikke tatt med i tabell 4.5.1. Tabell 4.5.1 viser at kjøttinntektene representerer den største andelen av de totale inntektene i Polmak/Varanger, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark. I Karasjok og Vest-Finnmark er de totale inntektene omtrent likt fordelt mellom kjøttinntekter og andre inntekter. Både i Troms og i Nordland er det erstatningene som står for den største andelen av de totale inntektene. 4.6 Kostnader Totalregnskapet skal vise reindriftsnæringens økonomi målt som a) vederlag for arbeid og kapital, b) vederlag for arbeid og egenkapital, c) vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk og d) vederlag for arbeid og egenkapital per driftsenhet. Næringens kjøp av varer og tjenester fra andre sektorer regnes som kostnad i totalregnskapet, mens intern handel holdes utenfor. Rentekostnader og eventuell utenrikshandel med rein behandles som egne poster. Driftsenhetenes kostnader Driftsenhetenes kostnader i perioden 1997 til 2000 fordelt etter reinbeiteområde er vist i tabell 4.6.1. Tabell 4.6.2 viser driftsenhetenes kostnader i 2000 fordelt etter kostnadsart og reinbeiteområde.

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 23 Tabell 4.6.1. Driftsenhetenes kostnader i perioden 1997-2000 (1.000 kr). Reinbeite- Regnskap Endring i % område 1997 1998 1999 2000 1999-2000 Polmak/Varanger 4.436 5.750 5.305 4.357-17,9 Karasjok 12.357 15.035 16.749 13.298-20,6 Øst-Finnmark 16.793 20.785 22.054 17.655-19,9 Vest-Finnmark 20.058 19.653 24.762 23.609-4,7 Troms 3.451 4.621 4.583 4.808 4,9 Nordland 5.097 5.346 5.789 6.003 3,7 Nord-Trøndelag 3.822 3.646 3.948 3.750-5,0 Sør-Tr./Hedmark 4.163 4.184 3.324 3.774 13,5 Totalt 53.385 58.234 64.460 59.599-7,5 Tabell 4.6.1 viser at kostnadene gikk ned med 4,9 mill. kr fra 1999 til 2000 (-7,5 %). Den største kostnadsreduksjonen finner vi i Øst-Finnmark reinbeiteområde. Her gikk kostnadene ned med 19,9 % fra 1999 til 2000. Tabell 4.6.2. Driftsenhetenes kostnader i 2000 etter kostnadsart og reinbeiteområde (1.000 kr). Reinbeiteområde 2000 1999 Kostnads- Polmak/ Kara- Øst- Vest- Nord- Nord- Sør-Tr./ art Varanger sjok Finnmark Finnmark Troms land Tr. lag Hedmark Totalt Totalt Transport 121 486 607 640 88 627 216 6 2.184 2.278 Varekjøp 850 1.900 2.750 3.621 1.090 1.410 958 674 10.502 11.546 Mek. hj.midl. 2.392 8.335 10.727 15.184 2.750 2.707 1.664 1.900 34.932 37.374 Anlegg m.v. 425 1.133 1.558 1.993 387 426 292 565 5.222 6.259 Diverse 569 1.444 2.013 2.172 493 833 620 628 6.758 6.803 Totalt 4.357 13.298 17.655 23.609 4.808 6.003 3.750 3.774 59.599 64.460 I tabell 4.6.3 er tabell 4.6.2 omregnet til relative tall for å lette sammenligningen mellom reinbeiteområdene. Tabell 4.6.3. Prosentvis fordeling av driftsenhetenes kostnader i 2000. Reinbeiteområde Kostnads- Polmak/ Øst- Vest- Nord- Nord- Sør-Tr./ art Varanger Karasjok Finnmark Finnmark Troms land Tr. lag Hedmark Totalt Transport 3 4 3 3 2 10 6 0 4 Varekjøp 19 14 16 15 23 23 26 18 18 Mek. hj.midl. 55 63 61 64 57 45 44 50 59 Anlegg mv. 10 9 9 8 8 7 8 15 9 Diverse 13 11 11 9 10 14 17 17 11 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Tabell 4.6.3 viser at mekaniske hjelpemidler utgjør den største andelen av driftsenhetenes samlede kostnader i 2000 (59 %), deretter følger varekjøp med en andel på 18 %. Sett i forhold til de øvrige reinbeiteområdene representerer kostnader til anlegg mv. en relativt høy andel av de totale kostnadene i Sør-Trøndelag/Hedmark (15 %), og kostnader til transport utgjør en relativt høy andel av de totale kostnadene i Nordland (10 %). Kostnadene i tabellene 4.6.1, 4.6.2 og 4.6.3 er fordelt etter reinbeiteområder. Denne grupperingen er hensiktsmessig ut fra en områdevis oppdeling av regnskapet forøvrig, og ut

24 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 fra ønsket om regionaliserte data. Bakgrunnsmaterialet viser imidlertid at kostnadene varierer mer innenfor det enkelte reinbeiteområde enn mellom reinbeiteområdene. Isolert sett er derfor ikke en inndeling etter reinbeiteområder ideell. I tillegg til at kostnadene varierer innen og mellom beiteområder, er det også betydelige kostnadsvariasjoner mellom reindriftsutøvere i ulike alders- og reintallsgrupper. Tabell 4.6.4 gir en oversikt over variasjonen i gjennomsnittlige kostnader per rein i alders- og reintallsgruppene. Tabell 4.6.4. Gjennomsnittlige kostnader (kr per rein) i alders- og reintallsgruppene i perioden 1997-2000. Gjennomsnitts- Reintall Alder kostnad per rein < 200 201-400 > 400 < 30 31-50 > 50 1997 498 366 233 345 323 282 1998 678 404 254 391 378 331 1999 684 388 242 449 361 309 2000 695 391 240 390 361 340 Tabell 4.6.4 viser at driftsenheter med reintall under 200 rein har de høyeste kostnadene per rein. Når det gjelder aldersgruppene, viser tabellen at reineiere under 30 år har de høyeste kostnadene per rein. Felleskostnader i samisk reindrift Utviklingen i felleskostnadene de fire siste årene er framstilt i tabell 4.6.5. Felleskostnader etter kostnadsart og reinbeiteområde er vist i tabell 4.6.6, og den prosentvise fordelingen av kostnadene i tabell 4.6.7. Tabell 4.6.5. Felleskostnader i perioden 1997-2000 (1.000 kr). Regnskap Endring Reinbeite- i % område 1997 1998 1999 2000 1999-2000 Polmak/Varanger 1.085 1.362 953 1.024 +7,4 Karasjok 1.623 2.088 1.385 1.978 +42,8 Øst-Finnmark 2.708 3.450 2.338 3.002 +28,4 Vest-Finnmark 5.666 6.274 3.328 4.172 +25,4 Troms 2.981 3.029 2.850 3.838 +34,7 Nordland 1.884 2.134 1.642 2.652 +61,5 Nord-Trøndelag 1.856 1.113 1.838 2.317 +26,1 Sør-Tr./Hedmark 3.132 3.037 2.266 2.661 +17,4 Totalt 18.229 19.037 14.262 18.642 +30,7 Tabell 4.6.5 viser en økning i felleskostnadene på 30,7 % fra 1999 til 2000. Endringen er et resultat av økte felleskostnader i samtlige reinbeiteområder. Tabell 4.6.6 viser at økningen i felleskostnadene først og fremst kan knyttes til kostnadspostene varekjøp og diverse. Det poengteres imidlertid at data for fordelingen mellom de ulike kostnadspostene er noe usikker på grunn av ulik detaljeringsgrad i grunnlagsmaterialet over år.

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 25 Tabell 4.6.6. Felleskostnader i 2000 etter kostnadsart og reinbeiteområde (1.000 kr). Reinbeiteområde Totalt Kostnads- Polmak/ Kara- Øst- Vest- Nord- Nord- Sør-Tr./ art Varanger sjok Finnmark Finnmark Troms land Tr.lag Hedmark 2000 1999 Transport 349 376 725 1.368 246 1.170 345 689 4.543 4.375 Varekjøp 195 336 531 302 1.334 379 227 100 2.872 1.644 Foring 59 81 140 4 1.218 274 0 54 1.690 1.725 Mek. hj.midler 84 63 147 8 438 200 288 47 1.128 1.344 Anlegg m.v. 139 110 249 1.069 143 103 60 278 1.902 1.532 Diverse 198 1.012 1.210 1.422 459 526 1.397 1.493 6.507 3.642 Totalt 1.024 1.978 3.002 4.172 3.838 2.652 2.317 2.661 18.642 14.262 Tabell 4.6.7 viser den prosentvise fordelingen av felleskostnadene i 2000 etter kostnadspost og reinbeiteområde. Tabell 4.6.7. Prosentvis fordeling av felleskostnadene i 2000. Reinbeiteområde Totalt Kostnads- Polmak/ Kara- Øst- Vest- Nord- Nord- Sør-Tr./ art Varanger sjok Finnmark Finnmark Troms land Tr.lag Hedmark 2000 1999 Transport 34 19 26 33 6 44 15 26 24 31 Varekjøp 19 17 18 7 35 14 10 4 15 12 Foring 6 4 5 0 32 10 0 2 9 12 Mek. hj.midler 8 3 6 0 11 8 12 2 6 9 Anlegg m.v. 14 6 10 26 4 4 3 10 10 11 Diverse 19 51 35 34 12 20 60 56 35 26 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Tabell 4.6.7 viser at transportkostnader (helikopterleie, transport av rein m.m.) og diverse kostnader (ikke fordelte kostnader) til sammen utgjør den største andelen av felleskostnadene i samisk reindrift i 2000. De to samme kostnadspostene utgjorde også den største andelen av de totale felleskostnadene i 1999. Kostnadene i reindriftsnæringen er koblet opp mot slaktesesonger (driftsår). Variasjoner i kostnadene mellom år kan derfor delvis forklares med forskyvninger i slakten mellom slaktesesonger innenfor driftsåret, der kostnadene kommer i samme driftsår, men på ulikt kalenderår. Totale kostnader i samisk reindrift Totale kostnader etter kostnadsart og reinbeiteområde (relative tall), og gjennomsnittlige kostnader per driftsenhet for 2000, er vist i figurene 4.6.1 og 4.6.2. Figur 4.6.3 viser totale kostnader per rein og per driftsenhet i de ulike reinbeiteområdene i 2000. I figur 4.6.4 er de totale kostnadene splittet opp i driftsenhetenes kostnader og felleskostnader. Utviklingen i de totale kostnadene i perioden 1997-2000 er vist i figur 4.6.5. Forøvrig vises det til vedleggstabellene 4-8 for et mer nyansert bilde av kostnadsstrukturen i samisk reindrift.

26 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Transport/mekaniske hjelpemidler Varekjøp Foring Anlegg m.v. Diverse Polmak/ Varanger Karasjok Vest- Troms Nordland Nord- Finnmark Trøndelag Reinbeiteområde Figur 4.6.1. Prosentvis fordeling av totale kostnader i 2000 etter kostnadsart og reinbeiteområde. Sør-Tr./ Hedmark Figur 4.6.1 viser at mekaniske hjelpemidler og transport utgjør den største andelen av de totale kostnadene i samtlige reinbeiteområder i 2000. Det går også frem av figuren at fóring utgjør en relativt stor andel av de totale kostnadene i Troms (14 %). 1.000 kr 250 Driftsenhetens kostnader Felleskostnader 200 150 100 50 0 Polmak/ Varanger Karasjok Vest- Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde Figur 4.6.2. Gjennomsnittlige kostnader per driftsenhet i 2000 etter reinbeiteområde (1.000 kr). Sør-Tr./ Hedmark Figur 4.6.2 viser at driftsenhetenes gjennomsnittskostnader er størst i Nordland, og at felleskostnadene per driftsenhet er størst i Troms og Sør-Trøndelag/Hedmark. De totale

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 27 kostnadene per driftsenhet er høyest i Sør-Trøndelag/Hedmark og Nordland. Det går også frem av figuren at Finnmarksområdene har de laveste totale kostnadene per driftsenhet. 1.000 kr per driftsenhet 250 200 150 100 50 Totale kostnader per driftsenhet Totale kostnader per rein Kr per rein 1200 1000 800 600 400 200 0 Polmak/ Varanger Karasjok Sør-Tr./ Hedmark Figur 4.6.3. Totale kostnader per driftsenhet og per rein i 2000 etter reinbeiteområde. Figur 4.6.3 viser at hovedtrenden for de totale kostnadene per driftsenhet er at de øker jo lengre sør i landet en kommer. Kurven for totale kostnader per rein gir derimot et annet bilde av situasjonen, ettersom den viser synkende kostnader fra Troms og sørover. Dette har sammenheng med at gjennomsnittlig reintall per driftsenhet er høyere i de sørlige enn i de nordlige områdene. Felleskostnader per driftsenhet Driftsenhetenes kostnader per driftsenhet 1.000 kr per dr.enh. Felleskostnader per rein Kr per rein Driftsenhetenes kostnader per rein 160 700 140 120 100 80 60 40 20 0 Polmak/ Varanger Karasjok Vest- Troms Nordland Nord- Finnmark Tr.lag Reinbeiteområde Vest- Troms Nordland Nord- Finnmark Trøndelag Reinbeiteområde Sør-Tr./ Hedmark Figur 4.6.4. Driftsenhetenes kostnader og felleskostnader per rein (kurver) og per driftsenhet (søyler) i 2000 etter reinbeiteområde. 0 600 500 400 300 200 100 0

28 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 Figur 4.6.4 viser at driftsenhetenes kostnader per driftsenhet er høyest i Nordland, og at felleskostnadene per driftsenhet er høyest i Sør-Trøndelag/Hedmark og Troms. Når det gjelder gjennomsnittskostnadene per rein, viser figuren at Troms og Nordland har det høyeste kostnadsnivået, både med tanke på driftsenhetenes kostnader og med tanke på felleskostnadene. Videre viser figuren at kostnadsstrukturen i Finnmarksområdene er relativt lik både når det gjelder felleskostnader per driftsenhet, driftsenhetskostnader per driftsenhet og felleskostnader per rein. Derimot har Karasjok et høyere kostnadsnivå enn Polmak/Varanger og Vest-Finnmark når det gjelder driftsenhetskostnader per rein. 1.000 kr 30 000 25 000 20 000 1997 1998 1999 2000 15 000 10 000 5 000 0 Polmak/ Varanger Karasjok Vest- Troms Nordland Nord- Finnmark Trøndelag Reinbeiteområde Sør-Tr./ Hedmark Figur 4.6.5. Totale kostnader i perioden 1997-2000 etter reinbeiteområde (1.000 kr). Figur 4.6.5 viser at de totale kostnadene har vært svakt økende i den siste fireårsperioden i områdene Vest-Finnmark, Troms og Nordland. I Øst-Finnmark (både Polmak/Varanger og Karasjok) økte kostnadene først i perioden for senere å avta. Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag/Hedmark har hatt en relativt stabil kostnadsstruktur de fire siste årene. Kostnader i tamreinlag Tamreinlagenes totale kostnader for perioden 1997-2000 er vist i tabell 4.6.8 og vedleggstabell 9. Tabell 4.6.8. Tamreinlagenes totale kostnader i perioden 1997-2000 (1.000 kr). Kostnads- Regnskap Diff. i % art 1997 1998 1999 2000 1999/00 Transport 183 73 85 164 93,1 Varekjøp 835 853 716 475-33,6 Mekaniske hj.midler 206 318 52 232 346,7 Anlegg m.v. 16 49 7 61 770,5 Diverse 4.390 3.581 2.836 2.584-8,9 Totalt 5.630 4.875 3.697 3.517-4,9

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 29 Tabell 4.6.8 viser betydelige variasjoner i tamreinlagenes kostnader i perioden fra 1997 til 2000. Deler av differansen på de ulike postene mellom år må tilskrives ulik detaljeringsgrad i grunnlagsmaterialet. Totaltallene viser likevel en klar trend fra 1997 til 2000 har tamreinlagenes kostnader sunket med 37,5 %. Totale kostnader Tabell 4.6.9 viser reindriftsnæringens totale kostnader, som er summen av driftsenhetenes kostnader, felleskostnader i samisk reindrift og tamreinlagenes kostnader. Fra 1999 til 2000 gikk driftsenhetenes kostnader ned med 4,9 mill. kr, mens felleskostnadene økte med 4,4 mill. kr og tamreinlagenes kostnader økte med 0,2 mill. kr. I sum gir dette en mindre reduksjon i de totale kostnadene (-0,7 mill. kr) fra 1999 til 2000. Totale kostnader per kg kjøtt Figur 4.6.6 viser totale kostnader per kg produsert kjøtt for de fire siste årene. Kr per kg 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Polmak/ Varanger Karasjok Tabell 4.6.9. Totale kostnader i 2000 og 1999 etter kostnadsart (1.000 kr). Regnskap Totalt Kostnadsart Polmak/ Kara- Øst- Vest- Nord- Nord- Sør-Tr/ Tamr.- Varanger sjok Finnm. Finnm. Troms land Tr.lag Hedm. lag 2000 1999 Transport 470 862 1.332 2.007 334 1.798 561 695 164 6.892 6.739 Varekjøp 1.045 2.236 3.281 3.923 2.423 1.789 1.185 774 467 13.842 13.904 For 59 81 140 4 1.218 274 0 54 8 1.698 1.728 Mekaniske hj.midler 2.476 8.398 10.874 15.192 3.188 2.907 1.952 1.947 232 36.292 38.970 Anlegg m.v. 564 1.243 1.807 3.062 530 529 352 844 61 7.185 7.798 Diverse 767 2.456 3.223 3.593 953 1.359 2.017 2.120 2.584 15.849 13.281 Totalt 5.381 15.276 20.657 27.781 8.646 8.655 6.067 6.435 3.517 81.757 82.419 Vest- Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde Sør-Tr./ Hedmark 1997 1998 1999 2000 Tamreinlag Figur 4.6.6. Totale kostnader per kg kjøtt i perioden 1997-2000 etter reinbeiteområde.

30 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 Figur 4.6.6 viser en økning fra 1999 til 2000 i totale kostnader per kg produsert kjøtt i samtlige reinbeiteområder unntatt Polmak/Varanger og tamreinlagene. I en situasjon med et tilnærmet stabilt kostnadsnivå, kan endringene forklares med endringer i produsert kvantum. Figuren viser for øvrig også at kostnadene per kg produsert kjøtt i 2000 er på sitt høyeste nivå i sammenligningsperioden i Karasjok, Vest-Finnmark, Troms og Nordland. I Polmak/Varanger, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag/Hedmark og tamreinlagene har kostnadene per kg produsert kjøtt vært relativt stabile i sammenligningsperioden. For landet som helhet er gjennomsnittlig kostnad per kg produsert kjøtt i 2000 beregnet til kr 64,-. Dette representerer en økning på kr 13,- (+25,5 %) fra 1999. Utenrikshandel med rein All import i perioden har gått til produksjon i slakteriene, og berører derfor ikke sektoren reindrift direkte. Det vises til kapittel 6.5 (Markedsforhold) der import av levende dyr og kjøtt til slakteriene er nærmere omtalt. 4.7 Statstilskudd og tiltak mot radioaktivitet Tilskudd med inntektsvirkning Ordinære tilskudd og andre tilskudd Tilskudd med inntektsvirkning tas med i totalregnskapet under betegnelsen inntektsoverføringer. Inntektsoverføringer i perioden 1997-2000 etter inntektspost, og inntektsoverføringer i 2000 etter inntektspost og reinbeiteområde er vist i tabellene 4.7.1 og 4.7.2. Totale tilskudd etter reinbeiteområde i perioden 1997-2000 er vist i figur 4.7.1. Figurene 4.7.2 og 4.7.3 viser henholdsvis inntektsoverføringer per driftsenhet og inntektsoverføringer per kg kjøtt i de ulike reinbeiteområdene i 2000. Etter omleggingen av tilskuddsordningen for tilskudd til driftsenheter og tamreinlag høsten 1997, der tidligslaktetilskuddet gikk over fra å være et pristilskudd utbetalt via slakteriene til et tilskudd over reindriftsavtalen, er tidligslaktetilskudd til driftsenheter i Finnmark fra og med 1998 inntektsført under statstilskudd. I 1997 ble det som følge av denne omleggingen, ikke utbetalt tidligslaktetilskudd (tidligslaktetilskudd for høsten 1997 ble utbetalt som tilskudd over reindriftsavtalen i 1998 (driftsåret 1997/98)). For nærmere omtale av ordningen med tidligslaktetilskudd se kapittel 5.2. Nytt i årets publikasjon er at tilskudd til fóring (Troms) er tatt med under tapsforebyggende tiltak. Det er foretatt korreksjoner for sammenligningsårene. Bakgrunnen for å ta med disse tilskuddene er at utgifter i forbindelse med fóring er tatt med på kostnadssiden, slik at det vil gi et skjevt bilde av situasjonen å utelate tilskudd til fóring på inntektssiden. Andre tilskudd omfatter ordningene med utdanningsstipend, tilskudd til barnehager, avviklingslønn og tilskudd til lærlingordning innenfor duodji. Tilskudd utbetalt i 2000 er spesifisert i tabellene 4.7.1 og 4.7.2. I tabellene 4.10.1 og 4.10.2 er disse tilskuddene ført som egen post under statstilskudd.

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 31 Tilskudd til avvikling av driftsenhet er ikke tatt med. Fra ordningen trådte i kraft i 1999 og fram til 5. november 2001 er det 21 driftsenheter som har blitt innløst. Med bakgrunn i den korte tiden ordningen har fungert, vil Økonomisk utvalg først ved Totalregnskapet for 2001 behandle virkningen av ordningen. Det vises for øvrig til kapittel 5 og 8.2 for nærmere omtale av ordningen. Tabell 4.7.1. Inntektsoverføringer i perioden 1997-2000 som inngår i totalregnskapet (1.000 kr). Post 1997 1998 1999 2000 Investeringer 3.334 3.041 4.250 4.560 Pramming/flytting 2.144 2.893 1.782 1.857 Distriktstilskudd 9.369 7.841 6.805 9.693 Produksjonstilskudd 14.414 16.911 16.631 15.826 Driftstilskudd 0 2.270 2.175 4.540 Kalvetilskudd 2.559 2.312 3.961 3.180 Tidligslaktetilskudd 0 2.575 1.428 1.964 Ektefelletillegg 0 0 1.587 2.342 Tapsforebyggende tiltak 4.525 1.793 1.038 706 Veietilskudd 25 0 0 0 Totalt ordinære tilskudd 36.370 39.635 39.658 44.667 Utdanningsstipend 2.800 2.930 2.709 2.519 Lærlingordning duodji 833 793 595 21 Barnehager 810 800 640 908 Avviklingslønn 2.963 2.211 1.920 1.060 Totalt andre tilskudd 7.406 6.734 5.864 4.507 Totalt 43.776 46.370 45.552 49.175 Tabell 4.7.1 viser en økning i de ordinære inntektsoverføringene på 5,0 mill. kr fra 1999 til 2000. Samtidig reduseres andre tilskudd med 1,4 mill. kr, noe som i sum medfører en økning i de totale inntektsoverføringene på 3,6 mill. kr (+8,0 %). Økningen kan i hovedsak forklares med økte inntektsoverføringer til distriktstilskudd, driftstilskudd, tidligslaktetilskudd og ektefelletillegg. Det vises til vedleggstabell 10 for fordeling av ordinære inntektsoverføringer mellom reinbeiteområdene i perioden 1997-2000, og til vedleggstabell 11 for fordeling av inntektsoverføringer per driftsenhet etter reinbeiteområde.

32 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 Tabell 4.7.2. Inntektsoverføringer som inngår i totalregnskapet etter inntektspost og reinbeiteområde for regnskapsåret 2000 (1.000 kr). Post Polmak/ Kara- Øst- Vest- Troms Nord- Nord- SørTr./ Tamr.- Totalt Varang. sjok Finnm. Finnm. land Tr.lag Hedm. lag Investeringer 35 991 1.026 1.985 187 331 0 792 239 4.560 Pramming/flytting 0 356 356 1.125 67 309 0 0 0 1.857 Distriktstilskudd 816 2.353 3.169 3.519 651 625 659 710 360 9.693 Produksjonstilskudd 1.867 4.927 6.794 4.900 0 0 1.550 1.740 843 15.826 Driftstilskudd 0 0 0 0 2.040 2.500 0 0 0 4.540 Kalvetilskudd 338 139 477 167 0 0 763 1.002 770 3.180 Tidligslaktetilskudd 403 762 1.165 799 0 0 0 0 0 1.964 Ektefelletillegg 149 367 516 493 620 225 369 119 0 2.342 Tapsforebyggende tiltak 0 0 0 0 706 0 0 0 0 706 Totalt ordinære tilskudd 3.607 9.895 13.502 12.989 4.271 3.989 3.341 4.363 2.212 44.667 Utdanningsstipend 220 390 610 1.229 250 155 130 145 0 2.519 Lærlingordning i duodji 0 0 0 21 0 0 0 0 0 21 Barnehager 35 325 360 530 0 18 0 0 0 908 Avviklingslønn 85 127 212 499 71 92 95 91 0 1.060 Totalt andre 340 842 1.182 2.279 321 265 225 236 0 4.507 Totalt tilskudd 3.947 10.738 14.685 15.267 4.592 4.254 3.565 4.599 2.212 49.175 Ordinære tilskudd i 1999 2.509 8.436 10.945 12.183 3.940 3.676 3.617 3.321 1.975 39.658 Andre tilskudd i 1999 340 803 1.143 3.347 571 358 150 295 0 5.864 Totalt tilskudd i 1999 2.849 9.240 12.089 15.530 4.511 4.034 3.767 3.615 1.975 45.522 Tabell 4.7.2 viser at den tidligere nevnte økningen i de ordinære tilskuddene fra 1999 til 2000 skyldes at overføringene til alle områder unntatt Nord-Trøndelag har økt. I volum var økningen på posten ordinære tilskudd størst i Karasjok (+1,46 mill. kr), og i prosent var økningen størst i Polmak/Varanger (+43,8 %). Nedgangen i andre tilskudd fra 1999 til 2000 skyldes reduserte overføringer til Vest-Finnmark, Troms, Nordland og Sør- Trøndelag/Hedmark. Det vises for øvrig til kapittel 5 for nærmere omtale av tilskuddsordningene over Reindriftsavtalen. Mill. kr 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Polmak/ Varanger Karasjok Vest- Finnmark Troms Nordland Nord- Tr.lag Reinbeiteområde Sør-Tr./ Hedmark 1997 1998 1999 2000 Tamreinlag Figur 4.7.1. Inntektsoverføringer etter reinbeiteområde i perioden 1997-2000 (mill. kr).

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 33 Det går frem av figur 4.7.1 at de totale inntektsoverføringene har vært økende i perioden 1997-2000 i Polmak/Varanger, Troms, Nordland og Sør-Trøndelag/Hedmark. I Karasjok, Nord-Trøndelag og i tamreinlagene har inntektsoverføringene vært relativt stabile i sammenligningsperioden. Vest-Finnmark skiller seg fra de øvrige områdene ettersom inntektsoverføringene har vært minkende i dette området i perioden 1997-2000. 1.000 kr 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Polmak/ Varanger Karasjok Vest- Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde Sør-Tr./ Hedmark Figur 4.7.2. Inntektsoverføringer per driftsenhet etter reinbeiteområde i 2000 (1.000 kr). Figur 4.7.2 viser at det er forskjeller mellom reinbeiteområdene når det gjelder overføringer per driftsenhet. Reinbeiteområdene der flest driftsenheter og distrikter oppfyller de kravene som avtalepartene setter, får uttelling i form av høyere utbetalinger per driftsenhet. Dette gjelder i hovedsak de produksjonsavhengige tilskuddene (tilskudd til driftsenheter og tamreinlag), der utbetalingene er knyttet opp mot ulike produksjonskrav som er satt bl.a. for å hindre vekst i reintallet (se kapittel 5). Det går frem av figur 4.7.2 at inntektsoverføringene per driftsenhet er høyest i Sør-Trøndelag/Hedmark og lavest i Vest-Finnmark. Dersom inntektsoverføringene relateres til produsert kvantum, ser imidlertid situasjonen noe annerledes ut. Sør-Trøndelag/Hedmark, som ligger høyest i overføringer per driftsenhet i 2000, har sammen med Nord-Trøndelag og Polmak/Varanger de laveste overføringene per kg produsert kjøtt, mens Troms og Karasjok nå kommer høyere opp i forhold til de øvrige reinbeiteområdene (figur 4.7.3).

34 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 Kr per kg 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Polmak/ Varanger Karasjok Vest- Troms Nordland Nord- Finnmark Trøndelag Reinbeiteområde Sør-Tr./ Hedmark Figur 4.7.3. Inntektsoverføringer per kg kjøtt etter reinbeiteområde i 2000. Ekstraordinære tilskudd Ekstraordinære tilskudd føres som egen post under statstilskudd. Posten har i sammenligningsperioden rommet flere ulike tiltak. Gjennom Midlertidig forskrift om ekstraordinær økonomisk støtte til driftsenheter innen Nord-Trøndelag reinbeiteområde, fastsatt av Landbruksdepartementet 31. juli 1997, ble det avsatt 5 mill. kr til disposisjon for tiltak som hadde til formål å gjenopprette en ordinær driftssituasjon i distrikter i Nord-Trøndelag reinbeiteområde som var rammet av ekstraordinært vanskelige driftsforhold. Av disse midlene ble 4 mill. kr utbetalt i 1997, og 1 mill. kr utbetalt i 1998. En tilsvarende ordning ble etablert for driftsenheter og reinbeitedistrikter i Troms, Nordland og Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområder i 2000. Det ble stilt 8,7 mill. kr til disposisjon for tiltak som hadde som formål å gjenopprette en ordinær driftssituasjon innenfor de nevnte områdene. Bevilgningen ble fordelt med 3,5 mill. kr til Troms, 3,5 mill. kr til Nordland og 1,7 mill. kr til Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde. Av bevilgningen til Nordland ble det høsten 1998 utbetalt 700 000 kr til driftsenheter som var i akutt krise. I løpet av 1997 ble det forhandlet fram og iverksatt ulike krisetiltak for å avhjelpe de mest akutte problemene i forbindelse med krisevinteren i Finnmark og Troms. Dette omfattet blant annet lettelser i slaktekravene, tilskudd til tapsforebyggende tiltak, ekstraordinær støtte til kriserammede driftsenheter, og skjønnsmessig støtte til driftsenheter som hadde over 30 % tap av flokkene sine. Støtte til tapsforebyggende tiltak framkommer som egen post under ordinære tilskudd. I 1999 omfattet posten ekstraordinære tilskudd skjønnsmessig støtte til driftsenheter i Vest- Finnmark (bevilget i 1998 og utbetalt i 1999). Ekstra kalvetilskudd til driftsenheter i Troms og Finnmark i forbindelse med krisevinteren i 1997, og overføringer til reinbeitedistrikter i Sør-Trøndelag/Hedmark for dekning av kostnader i forbindelse med rettssaker angående reindriftsretten innenfor reinbeitedistrikt.

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 35 I 2000 omfattet posten støtte til opprettholdelse av driftssituasjonen etter vedvarende tap i Sør-Trøndelag/Hedmark, dekning av bortfalt produksjonstilskudd i Nordland og Vest- Finnmark, beredskap (støtte til transport) i Troms, Karasjok og Vest-Finnmark, og advokatutgifter og saksomkostninger i forbindelse med rettssaker i Sør-Trøndelag/Hedmark og i Troms. I forbindelse med konkursen ved Reinprodukter var det en del reineiere som ikke fikk oppgjør for levert slakt (gjelder slakt i desember 1999 og januar og februar 2000). Gjennom en ekstraordinær bevilgning fikk reineierne etter søknad dekket dette inntektstapet. Disse midlene ble utbetalt i 2000, og utgjorde til sammen kr 970.957,-. Ikke alle som tapte kjøttinntekter søkte på denne ordningen, og noen fikk utbetalt forskudd. Det er derfor et omfattende arbeide å finne ut hvilke slakt det er mottatt kjøttinntekter for, hvilke slakt det er mottatt ekstraordinært tilskudd for og hvilke slakt det ikke er mottatt penger for. Økonomisk utvalg har derfor valgt å føre disse inntektene som kjøttinntekter, og holde det ekstraordinære tilskuddet utenfor beregningene. Tabell 4.7.3. Ekstraordinære inntektsoverføringer i perioden 1997-2000 (1.000 kr). Reinbeiteområde 1997 1998 1999 2000 Polmak/Varanger 0 0 6 0 Karasjok 0 4.714 438 599 Vest-Finnmark 400 7.761 943 543 Troms 230 748 53 173 Nordland 0 700 0 160 Nord-Trøndelag 4.000 1.000 0 0 Sør-Tr./Hedmark 0 0 2.124 2.316 Totalt 4.630 14.922 3.564 3.791 Tilskudd til binæringer Tilskudd til binæringer omfatter investeringstilskudd og driftstilskudd, og bygger på tilskudd til næringskombinasjoner administrert av Samisk Utviklingsfond (som er underlagt Sametinget). Det overføres årlig midler over Reindriftsavtalen og Jordbruksavtalen til Samisk Utviklingsfond. Midlene over Reindriftsavtalen gis under forutsetning av at de benyttes til næringskombinasjoner som omfatter reindrift, og midlene over Jordbruksavtalen gis under forutsetning av at de benyttes til næringskombinasjoner som omfatter jordbruk. I 2000 utgjorde disse midlene til sammen 4 mill. kr (2 mill. kr fra hver av de to næringsavtalene). Ordningen med støtte til næringskombinasjoner ble fra 1997 gjort gjeldende for samtlige samiske reinbeiteområder. Tabell 4.7.4 viser utbetalingene av tilskudd til binæringer etter reinbeiteområde i perioden 1997-2000.

36 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 Tabell 4.7.4. Tilskudd til binæringer etter reinbeiteområde (1.000 kr). Reinbeite- Investeringstilskudd Driftstilskudd Totalt område Duodji Annet Duodji Annet 2000 1999 1998 1997 Polmak/Varanger 0 0 100 87 187 241 230 277 Karasjok 0 60 398 30 488 777 1.249 420 Øst-Finnmark 0 60 498 117 675 1.018 1.479 697 Vest-Finnmark 200 153 2.758 488 3.599 2.564 2.674 891 Troms 0 0 100 0 100 80 53 36 Nordland 0 0 133 0 133 0 0 0 Nord-Trøndelag 0 0 50 0 50 15 0 192 Sør-Tr./Hedmark 0 0 0 0 0 126 0 10 Totalt 200 213 3.538 605 4.556 3.803 4.206 1.826 Det går frem av tabell 4.7.4 at de totale utbetalingene til binæringer var 4,6 mill. kr i 2000. Nesten samtlige driftstilskudd er gitt til duodji i ulike kombinasjoner med reindrift, jordbruk og utmarksnæring. Hoveddelen av tilskuddene går til andre personer innen driftsenhetene enn driftsenhetsinnehaverne. Tabellen viser for øvrig at de totale utbetalingene økte med 0,8 mill. kr (+17,9 %) fra 1999 til 2000, og at de totale utbetalingene i 2000 er de høyeste i sammenligningsperioden. Tiltak mot radioaktiv forurensning Kostnader til ulike tiltak som var inntektsgivende for reineierne i 2000 er vist i tabell 4.7.5, og sammendrag for årene 1987-2000 er vist i tabell 4.7.6. For nærmere omtale av radioaktiv forurensning vises det til kapittel 8.1, og Ressursregnskap for reindriftsnæringen kapittel 3. Tabell 4.7.5. Tiltak mot radioaktivitet i 2000 etter tiltakstype og reinbeiteområde (1.000 kr). Reinbeite- Anlegg/ Tidlig slakt Kostholds- Totalt område fôring av kalv kompensasjon Nordland 95 120 134 349 Nord-Trøndelag 135 443 226 804 Sør-Tr./Hedmark 0 0 224 224 Tamreinlag 323 1.034 34 1.391 Totalt 554 1.597 618 2.769 Tabell 4.7.5 omfatter kun tiltak som er inntektsgivende for reineierne. Inntekter for måling av radioaktivitet er ført under arbeidsinntekter. De totale kostnadene for tiltak mot radioaktivitet utbetalt i kalenderåret 2000 var på 3,6 mill. kr.

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 37 Tabell 4.7.6 Tiltak mot radioaktivitet i perioden 1987-2000 (1.000 kr). År Anlegg/ Tidlig slakt Kostholds- Totalt fôring av kalv kompensasjon 1987 1.319 0 1.050 2.369 1988 2.010 0 2.651 4.661 1989 3.123 0 3.214 6.337 1990 1.833 0 3.281 5.114 1991 2.200 0 2.515 4.715 1992 2.811 0 1.358 4.169 1993 2.306 682 1.276 4.264 1994 1.017 1.360 1.492 3.869 1995 3.352 2.005 1.217 6.574 1996 1.702 778 855 3.334 1997 867 1.892 866 3.625 1998 1.613 1.312 807 3.732 1999 1.276 1.560 806 3.633 2000 554 1.597 618 2.769 Tabell 4.7.6 viser en nedgang i de totale overføringene fra 1999 til 2000. Nedgangen er størst på posten anlegg/fôring. Det er dessuten verdt å merke seg at overføringene i 2000 er på sitt laveste nivå siden 1987 en indikasjon på redusert radioaktivitet. 4.8 Kapitalforhold Satsene for beregning av statusverdi for reinhjorden er utarbeidet med utgangspunkt i modellen for beregning av veiledende livdyrpriser fastsatt av Reindriftens Utviklingsfond i 1999. Livdyrverdien består av en grunnpris beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig kjøttpris og gjennomsnittlige slaktevekter per dyrekategori i de ulike reinbeiteområdene. Til grunnprisen legges et livdyrtillegg på 25 %. Statusverdier for kalv og voksne dyr beregnes på grunnlag av de beregnede livdyrprisene (per dyrekategori) og flokksammensetningen det enkelte år. Beregninger vedrørende gjeld og renter er gjort med utgangspunkt i driftsenhetsinnehavernes totale gjeld (næringsgjeld, privat gjeld og skyldig merverdiavgift). Manglende spesifikasjon i grunnlagsmaterialet er årsaken til at total gjeld er valgt som utgangspunkt for beregningene. Tabell 4.8.1 viser beregnet statusverdi på voksne dyr og kalv i de ulike reinbeiteområdene i perioden fra 1997 til 2000. Variasjoner i statusverdien innenfor reinbeiteområdene mellom år kan forklares ut fra endringer i gjennomsnittspriser og vekter. For voksne dyr har også endringer i flokksammensetningen betydning for statusverdien. Når den totale statusverdien for reinhjorden beregnes (på bakgrunn av de beregnede statusverdiene i tabell 4.8.1), har også den totale fordelingen mellom voksne dyr og kalv i de enkelte år betydning for resultatet.

38 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 Tabell 4.8.1. Beregnet statusverdi for kalv og voksne dyr i perioden 1997-2000. Reinbeite- 1997 1998 1999 2000 område Kalv Voksne Kalv Voksne Kalv Voksne Kalv Voksne Polmak/Varanger 985 1.590 986 1.596 1.072 1.709 1.070 1.727 Karasjok 892 1.508 848 1.111 932 1.545 1.027 1.740 Øst-Finnmark 939 1.549 917 1.354 1.002 1.627 1.049 1.734 Vest-Finnmark 787 1.321 799 972 784 1.303 1.003 1.644 Troms 1.267 1.984 1.260 1.479 1.503 2.347 1.581 2.757 Nordland 1.304 2.179 1.403 1.880 1.367 2.281 1.410 2.368 Nord-Trøndelag 1.194 1.848 1.217 1.547 1.210 1.866 1.134 1.809 Sør-Tr./Hedmark 1.127 1.748 1.229 1.472 1.205 1.867 1.318 1.986 Tamreinlag 1.188 1.938 1.262 1.540 1.242 2.013 1.369 2.133 En oversikt over driftsenhetenes samlede kapitalforhold i 2000 etter reinbeiteområde er gitt i tabell 4.8.2. Sammendrag for årene 1997-2000 er vist i tabell 4.8.3. Tabell 4.8.2. Driftsenhetenes samlede kapitalforhold etter reinbeiteområde i 2000 (1.000 kr). Reinbeite Bruttokapital Lånegjeld Egenkapital område Rein Annet Totalt Kroner Prosent 2000 1999 Polmak/Varanger 29.730 6.773 36.503 8.749 23,97 27.754 29.841 Karasjok 46.266 21.782 68.047 12.388 18,21 55.659 54.079 Øst-Finnmark 75.996 28.555 104.550 21.137 21,09 83.413 83.920 Vest-Finnmark 98.606 36.456 135.062 27.894 20,65 107.168 101.050 Troms 21.107 4.344 25.450 5.319 20,90 20.131 17.184 Nordland 23.491 8.282 31.773 8.509 26,78 23.264 20.635 Nord-Trøndelag 24.243 6.012 30.255 7.458 24,65 22.797 23.982 Sør-Tr./Hedmark 25.040 8.018 33.059 11.439 34,60 21.620 21.687 Totalt 268.482 91.667 360.149 81.757 22,70 278.392 268.457 Tabell 4.8.3. Driftsenhetenes samlede kapitalforhold i perioden 1997-2000 (1.000 kr). Kapitalforhold 1997 1998 1999 2000 Statusverdi rein 267.039 207.978 257.687 268.482 Andre aktiva 77.000 78.268 88.159 91.667 Sum aktiva 344.039 286.247 345.846 360.149 Gjeld 66.452 66.753 77.389 81.757 Gjeld i % 19,32 23,32 22,38 22,70 Egenkapital 277.587 219.493 268.457 278.392 Tabell 4.8.3 viser at statusverdien for rein er har økt med 29,1 % fra 1998 til 2000, og at verdien i 2000 er tilbake der den var i 1997 (før krisevinteren -97). Forklaringsfaktorer i denne sammenheng er endringer i flokksammensetningen, prisøkning og økning i slaktevektene. I likhet med statusverdien, økte også egenkapitalen i samme periode. Andre aktiva (bygninger, anlegg og driftsmidler) økte i hele sammenligningsperioden. Det samme gjelder driftsenhetenes samlede gjeld. Gjeldsprosenten har derimot vært relativt stabil i perioden. Rentekostnader etter reinbeiteområde for samisk reindrift og tamreinlag i perioden fra 1997 til 2000 er vist tabell 4.8.4, og sammendrag for årene 1997-2000 for samisk reindrift er vist i tabell 4.8.5.

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 39 Tabell 4.8.4. Rentekostnader etter reinbeiteområde i perioden 1997-2000 (1.000 kr). Reinbeiteområde 1997 1998 1999 2000 Polmak/Varanger 397 484 692 676 Karasjok 791 999 1.234 1.174 Øst-Finnmark 1.188 1.483 1.926 1.850 Vest-Finnmark 2.449 1.461 2.311 2.604 Troms 279 320 407 388 Nordland 443 490 682 676 Nord-Trøndelag 571 497 649 650 Sør-Tr./Hedmark 594 677 740 771 Totalt samisk reindrift 5.523 4.927 6.715 6.938 Tamreinlag 66 86 72 49 Totalt 5.589 5.013 6.787 6.987 Tabell 4.8.5. Total gjeld, renter og rentesats i samisk reindrift i perioden 1997-2000 (1.000 kr). 1997 1998 1999 2000 Gjeld 66.452 66.753 77.389 81.757 Renter 5.523 4.927 6.715 6.938 Rentesats 8,3 7,4 8,7 8,5 Tabell 4.8.5 viser at den totale gjelden økte med henholdsvis 15,9 % fra 1998 til 1999 og 5,6 % fra 1999 til 2000, etter en relativt stabil gjeldssituasjon i årene 1997 og 1998. Rentesatsen økte fra 7,4 % i 1998 til 8,7 % i 1999. I 2000 er rentesatsen 8,5 %. Rentesatsen perioden sett under ett synes å være noe høy i forhold til sammenlignbare næringer. En årsak til dette er at næringens kapital i hovedsak er bundet opp til verdien på reinflokken, og ikke til fast eiendom som gir større sikkerhet for lån, og derved lavere rentesats. Driftsenhetsinnehavernes kapitalsituasjon er i hovedsak stabil med lav gjeld, men dette utelukker ikke at enkelte driftsenheter kan ha problemer med den totale gjeldsbelastningen. 4.9 Antall årsverk og antall driftsenheter Ved beregning av antall årsverk tas det hensyn til antall driftsenheter, reintall, utøvers alder, driftsforhold, antall driftsenheter i sommer- og vintersiida og tilgangen på familiearbeidskraft. For nærmere omtale av årsverksberegninger se kapittel 7.2. Arbeidsforbruket i tamreinlagene beregnes i forhold til et fast antall rein per årsverk. Det beregnede arbeidsforbruket for 2000 er spesifisert i tabell 4.9.1. Ved beregningene er det lagt til grunn at et årsverk er 1.800 timer.

40 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 Tabell 4.9.1. Arbeidsforbruk og antall driftsenheter i 2000. Reinbeite- Timer Årsverk Årsverk Rein per Timer Antall driftsområde per enhet per enhet Totalt årsverk per rein enheter Polmak/Varanger 2.671 1,48 67 295 6 45 Karasjok 3.211 1,78 228 142 13 128 Øst-Finnmark 3.070 1,71 295 177 10 173 Vest-Finnmark 3.265 1,81 412 184 10 227 Troms 2.650 1,47 72 124 15 49 Nordland 2.722 1,51 65 172 10 43 Nord-Trøndelag 2.639 1,47 56 265 7 38 Sør-Tr./Hedmark 2.377 1,32 41 329 5 31 Tamreinlag - - 32 320 6 - Totalt - - 973 - - 561 4.10 Sammendrag av totalregnskapet Sammendrag av reindriftens totalregnskap for perioden 1997-2000 er vist i tabell 4.10.1. Tabell 4.10.2 viser totalregnskapet for 2000 fordelt på reinbeiteområder. De enkelte elementene i totalregnskapet er kommentert foran. Her gis det derfor bare et kort sammendrag av hovedlinjene i utviklingen. Opplysningene i tabell 4.10.1 er ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende opplysninger fra Totalregnskap -99 på grunn av tilbakeberegning for faktiske reintallskorrigeringer i 1999, og på grunn av at tilskudd til fóring her er tatt med på posten tapsforebyggende tiltak under ordinære statstilskudd (det vises til kapittel 3.2 for nærmere omtale). Endringer i reinhjordverdien er en sentral forklaringsfaktor for variasjonen i resultatmål både mellom reinbeiteområder og mellom år. Det poengteres at endringer i reinhjordverdien i det følgende omtales som positiv også i tilfeller hvor endringen skjer fra en negativ verdi til en mindre negativ verdi. Eksempelvis omtales en endring fra 16,3 mill. kr i 1999 til 4,6 mill. kr i 2000 som en positiv endring i reinhjordverdien fra 1999 til 2000 (+11,7 mill. kr).

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 41 Tabell 4.10.1. Sammendrag av reindriftens totalregnskap i perioden 1997-2000, og endring fra 1999 til 2000 (1.000 kr). Regnskaps- Regnskapstall Endring poster 1997 1998 1999 2000 1999-2000 Inntekter: Kjøttinntekter 61.668 63.036 72.704 59.510-13.194 Binæringsinntekter 2.314 2.441 3.403 4.365 962 Kjøre- og arbeidsinntekter 1.811 2.804 2.373 1.557-816 Endring i reinhjordverdien -11.220 4.575-16.259-4.571 11.688 Erstatninger -tap av rein 18.396 25.555 25.641 33.095 7.454 - arealinngrep 3.318 4.142 4.145 3.868-277 Sum inntekter: 76.287 102.552 92.008 97.825 5.818 Kostnader: Kapitalslit og driftsmidler 77.244 82.146 82.419 81.757-662 Sum kostnader: 77.244 82.146 82.419 81.757-662 Statstilskudd: Ordinære tilskudd 36.370 39.635 39.658 44.667 5.009 Andre tilskudd 7.406 6.734 5.864 4.507-1.357 Ekstraordinære tilskudd 4.630 14.923 3.564 3.791 227 Tiltak mot radioaktivitet 3.625 3.732 3.633 2.769-864 Binæringer 1.826 4.205 3.803 4.556 753 Sum statstilskudd: 53.857 69.230 56.522 60.290 3.768 Vederlag for arbeid og kapital 52.899 89.636 66.111 76.358 10.248 Renter på lånt kapital 5.590 5.013 6.787 6.987 200 Vederlag for arbeid og egenkapital -totalt (1.000 kr) 47.310 84.622 59.324 69.371 10.048 -per årsverk (kr) 48.975 87.420 61.096 71.296 10.201 -per driftsenhet (kr) 81.851 146.153 100.379 116.982 16.605 Sum årsverk 966 968 971 973 2 Ant.dr.enh. 1) 578 579 591 593 2 1) Antall driftsenheter i samisk reindrift er korrigert med antall årsverk for reindrift i tamreinlag (32 i 2000). Tabell 4.10.1 viser en positiv endring i resultatmålene fra 1999 til 2000. Vederlag for arbeid og egenkapital øker med 10 mill. kr, fra 59,3 mill. kr i 1999 til 69,4 mill. kr i 2000. Målt per årsverk utgjør resultatmålet vederlag for arbeid og egenkapital 71.296 kr i 2000 (1999: 61.096 kr). Tilsvarende tall per driftsenhet er 116.982 kr (1999: 100.379). Den positive endringen i resultatmålene fra 1999 til 2000 kan i hovedsak forklares ut fra endringer i: Reinhjordverdien (+11,7 mill. kr). Erstatninger for tap av rein (+7,5 mill. kr). Ordinære statstilskudd (+5,0 mill. kr). Kjøttinntektene reduseres med 13,2 mill. kr fra 1999 til 2000, som følge av redusert slaktekvantum. I likhet med kjøttinntektene endres også kjøre- og arbeidsinntektene i negativ retning fra 1999 til 2000 (-0,8 mill. kr). Binæringsinntektene øker derimot (+1,0 mill. kr). Det samme gjelder som nevnt reinhjordverdien og erstatninger for tap av rein. Totalt sett er de

42 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 positive endringene større en de negative, slik at de totale inntektene i næringen øker med 5,8 mill. kr. fra 1999 til 2000. De totale kostnadene i næringen reduseres med 0,7 mill. kr fra 1999 til 2000. Dette innebærer at næringens nettoprodukt (inntekter minus kostnader) øker med 6,5 mill. kr fra 1999 til 2000. Utbetalte statstilskudd øker fra 56,5 mill. kr i 1999 til 60,3 mill. kr i 2000 (+3,8 mill. kr). Den største økningen er som nevnt knyttet til posten ordinære tilskudd, som øker fra 39,7 mill. kr i 1999 til 44,7 mill. kr i 2000 (+5,0 mill. kr). I likhet med de ordinære tilskuddene øker også de ekstraordinære tilskuddene (+0,2 mill. kr) og tilskuddene til binæringer (+0,7 mill. kr). Postene andre tilskudd og tiltak mot radioaktivitet reduseres derimot fra 1999 til 2000. Reduksjonene er på henholdsvis 1,4 og 0,9 mill. kr. Tabell 4.10.2 viser variasjonen i lønnsomhet mellom de ulike reinbeiteområdene i 2000. Som tidligere år er lønnsomheten best i de sydligste reinbeiteområdene. Det er imidlertid viktig å understreke at reinbeiteområdene med høyest vederlag for arbeid og egenkapital ikke har et spesielt godt resultat sett i forhold til andre yrkesgrupper. Tabell 4.10.2. Totalregnskapet etter reinbeiteområde i 2000 (1.000 kr). Regnskaps- Polmak/ Kara- Øst- Vest- Nord- Nord- Sør-Tr./ Tamreinposter Varanger sjok Finnm. Finnm. Troms land Tr.lag Hedm. lag Inntekter: Kjøttinntekter 6.477 7.144 13.621 15.179 2.732 4.704 6.333 9.390 7.550 Binæringsinntekter 96 332 428 3.529 211 140 55 2 0 Kjøre- og arbeidsinntekter 106 447 553 726 28 92 68 90 0 Endring i reinhjordverdien. 1.268-701 567-11.182-311 2.116-214 2.321 2.131 Erstatninger -tap av rein 2.057 6.672 8.729 9.667 3.417 5.191 4.412 1.678 0 -arealinngrep 220 486 706 1.072 549 651 373 517 0 Sum inntekter: 10.225 14.380 24.604 18.991 6.627 12.895 11.028 13.998 9.681 Kostnader: Kapitalslit og driftsmidler 5.381 15.276 20.657 27.781 8.646 8.655 6.067 6.435 3.517 Sum kostnader: 5.381 15.276 20.657 27.781 8.646 8.655 6.067 6.435 3.517 Statstilskudd: Ordinære tilskudd 3.607 9.895 13.502 12.989 4.271 3.989 3.341 4.363 2.212 Andre tilskudd 340 842 1.182 2.279 321 265 225 236 0 Ekstraordinære tilskudd 0 599 599 543 173 160 0 2.316 0 Binæringer 187 488 675 3.599 100 132 50 0 0 Tiltak mot radioaktivitet 0 0 0 0 0 349 804 224 1.391 Sum statstilskudd: 4.134 11.824 15.958 19.409 4.865 4.895 4.420 7.139 3.603 Vederlag for arbeid og 8.978 10.929 19.907 10.619 2.846 9.135 9.380 14.703 9.768 kapital Renter lånt kapital 676 1.174 1.850 2.604 388 676 650 771 49 Vederlag for arbeid og egenkapital i 2000: -totalt (1.000 kr) 8.302 9.755 18.057 8.015 2.459 8.460 9.730 13.931 9.719 -per årsverk (kr) 123.915 42.785 61.210 19.454 34.148 130.149 155.890 339.790 303.710 -per driftsenhet (kr) 184.495 76.211 104.376 35.308 50.177 196.737 229.733 449.400 - Antall årsverk i 2000 67 228 295 412 72 65 56 41 32 Antall driftsenheter i 2000 45 128 173 227 49 43 38 31 - Vederlag for arbeid og egenkapital i 1999: -totalt (1.000 kr) 6.304 4.648 10.952 7.495 2.863 7.778 11.353 11.836 7.047 -per årsverk (kr) 94.086 19.613 36.026 18.553 39.761 119.656 214.212 288.673 220.225 -per driftsenhet (kr) 140.083 34.689 61.184 33.916 58.424 180.875 315.368 381.793 - Antall årsverk i 1999 67 237 304 404 72 65 53 41 32 Antall driftsenheter i 1999 45 134 179 221 49 43 36 31 - Det går frem av tabell 4.10.2 at det er klare nivåforskjeller i resultatmålene mellom reinbeiteområdene sør for Troms og de nordlige reinbeiteområdene (med unntak av

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 43 Polmak/Varanger). Vederlag for arbeid og egenkapital samlet for de sørlige reinbeiteområdene er på henholdsvis 283.609 kr per driftsenhet og 210.514 kr per årsverk. For de nordlige reinbeiteområdene (med unntak av Polmak/Varanger) viser tilsvarende beregninger 50.071 kr per driftsenhet og 28.411 kr per årsverk. Troms og Nord-Trøndelag har en negativ endring i resultatmålene fra 1999 til 2000. For de øvrige reinbeiteområdene er endringen positiv. Den negative utviklingen i Troms skyldes i hovedsak reduserte kjøttinntekter og økte kostnader. De viktigste forklaringsfaktorene for den negative utviklingen i Nord-Trøndelag er reduserte kjøttinntekter, økte kostnader og reduserte statstilskudd. Endringer i reinhjordverdien framkommer som følge av endringer i reintallet og forskyvninger i slaktetidspunkt. Tabell 4.10.2 viser at disse endringene har stor betydning for resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene. I tillegg til at endringer i reinhjordverdien har stor betydning for resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene innenfor samme år, har de som tidligere nevnt også avgjørende betydning for endringer i resultatmålene innenfor et område mellom år. Fra 1999 til 2000 utgjør endringene i reinhjordverdien følgende verdiendring i 1.000 kr for de ulike reinbeiteområdene: Øst-Finnmark +3.244 (Polmak/Varanger +520, Karasjok +2.724). Vest-Finnmark 326. Troms +967. Nordland +3.268. Nord-Trøndelag +1.756. Sør-Trøndelag/Hedmark +1.329. Tamreinlag +1.448. Sum inntekter øker fra 1999 til 2000 i alle reinbeiteområder unntatt Nord-Trøndelag. I Øst- Finnmark (både Polmak/Varanger og Karasjok) og Troms skyldes økningen en kombinasjon av økte erstatningsutbetalinger og positive endringer i reinhjordverdien. I Vest-Finnmark skyldes endringen økte binæringsinntekter og økte erstatninger. I Nordland kan endringen i hovedsak knyttes til en positiv endring i reinhjordverdien. I Sør-Trøndelag/Hedmark og tamreinlagene skyldes økningen økte kjøttinntekter og positive endringer i reinhjordverdien. Nedgangen i totale inntekter fra 1999 til 2000 i Nord-Trøndelag skyldes reduserte kjøttinntekter og reduserte erstatningsutbetalinger. De totale kostnadene øker fra 1999 til 2000 i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag/Hedmark. Nordland har den prosentvis største kostnadsøkningen (+16,5 %), mens kostnadene i Karasjok reduseres mest (-15,8 %). Sum statstilskudd øker fra 1999 til 2000 i samtlige reinbeiteområder unntatt Nord-Trøndelag. Økningene kan i hovedsak knyttes til posten ordinære tilskudd. Endringene i hovedpostene i totalregnskapet fra 1999 til 2000 gir følgende forklaring til endringene i resultatmålene i de ulike reinbeiteområdene: Polmak/Varanger: Positiv endring i reinhjordverdien, økte erstatninger for tap av rein, reduserte kostnader og økte statstilskudd gir en positiv utvikling i resultatmålene, til tross for reduserte i kjøttinntekter.

44 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 Karasjok: Den positive endringen i resultatmålene skyldes en positiv endring i reinhjordverdien, økte erstatninger, reduserte kostnader og økte statstilskudd. I likhet med situasjonen i Polmak/Varanger reduseres kjøttinntektene også i Karasjok. Vest-Finnmark: Kjøttinntektene og reinhjordverdien reduseres, men økte tilskudd til binæringer, økte erstatninger for tap av rein, reduserte kostnader og økte statstilskudd medfører en forbedring av resultatmålene. Troms: Den negative utviklingen i resultatmålene er en følge av reduksjoner i kjøttinntektene, kjøre- og arbeidsinntektene og binæringsinntektene, kombinert med økte kostnader. En positiv endring i reinhjordverdien, økte erstatninger og økte statstilskudd bidrar imidlertid til å dempe den negative effekten. Nordland: Den positive endringen i resultatmålene skyldes i hovedsak en positiv endring i reinhjorden og økte statstilskudd, men også binæringsinntektene og kjøre- og arbeidsinntektene øker litt. Reduserte kjøttinntekter, reduserte erstatningsutbetalinger og økte kostnader bidrar derimot til å begrense effekten. Nord-Trøndelag: Den negative endringen i resultatmålene skyldes reduserte kjøttinntekter, reduserte erstatninger, økte kostnader og reduserte statstilskudd, mens en positiv endring i reinhjorden demper de negative utslagene. Sør-Trøndelag/Hedmark: Økte kjøttinntekter, økte kjøre- og arbeidsinntekter, økte binæringsinntekter, en positiv endring i reinhjordverdien og økte statstilskudd bidrar til resultatforbedring, til tross for at erstatningsutbetalingene reduseres og kostnadene øker. Tamreinlag: En kombinasjon av økte kjøttinntekter, positive endringer i reinhjordverdien, økte erstatninger, reduserte kostnader og økte statstilskudd gir en forbedring av resultatmålene. Tabell 4.10.3 og tabell 4.10.4 viser henholdsvis vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk og per driftsenhet i perioden fra 1997 til 2000 for de ulike reinbeiteområdene. Tabell 4.10.3. Vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk etter reinbeiteområde i perioden 1997-2000. Reinbeiteområde 1997 1998 1999 2000 Polmak/Varanger 99.092 76.352 94.086 123.915 Karasjok 20.281 49.606 19.613 42.785 Øst-Finnmark 37.765 55.461 36.026 61.211 Vest-Finnmark 16.733 68.045 18.553 19.454 Troms 7.433 47.005 34.857 34.148 Nordland 65.410 127.716 119.656 130.149 Nord-Trøndelag 276.375 261.372 214.212 155.890 Sør-Tr./Hedmark 121.713 203.946 288.673 339.790 Tamreinlag 155.323 210.378 220.225 303.710 Totalt 48.975 87.420 60.732 71.296

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 45 Tabell 4.10.4. Vederlag for arbeid og egenkapital per driftsenhet i samisk reindrift etter reinbeiteområde i perioden 1997-2000. Reinbeiteområde 1997 1998 1999 2000 Polmak/Varanger 146.386 112.792 140.083 184.495 Karasjok 36.992 89.911 34.689 76.211 Øst-Finnmark 65.473 95.767 61.184 104.377 Vest-Finnmark 31.598 128.530 33.916 35.308 Troms 10.786 68.203 51.218 50.177 Nordland 98.842 194.614 180.875 196.737 Nord-Trøndelag 406.885 384.798 315.368 229.733 Sør-Tr./Hedmark 160.975 269.753 381.793 449.400 Totalt 77.688 142.519 92.887 106.331 Figur 4.10.1 viser gjennomsnittlige kjøttinntekter per driftsenhet i forhold til gjennomsnittlige totale kostnader per driftsenhet i 2000. I figur 4.10.2 er kjøre- og arbeidsinntekter, binæringsinntekter, erstatninger og statstilskudd lagt til på inntektssiden. Det vises til vedleggsfigurene 5 og 6 for fordeling av kjøttinntekter per rein, og til vedleggsfigurene 4 og 6 for fordeling av totale kostnader per rein. 1.000 kr 350 300 250 200 150 100 Kjøttinntekter per dr.enh. Totale kostnader per dr.enh. 50 0 417 229 287 171 254 386 434 Polmak/ Varanger Karasjok Vest- Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde Sør-Tr./ Hedmark Figur 4.10.1. Kjøttinntekter per driftsenhet og totale kostnader per driftsenhet i 2000 (1.000 kr). Gjennomsnittlig reintall per driftsenhet er markert på søylene.

46 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 1.000 kr 700 600 500 400 300 200 100 Totale inntekter per dr.enh. Totale kostnader per dr.enh. 0 Polmak/ Varanger Karasjok Vest- Troms Nordland Nord- Finnmark Trøndelag Reinbeiteområde Sør-Tr./ Hedmark Figur 4.10.2. Totale inntekter per driftsenhet og totale kostnader per driftsenhet i 2000 (1.000 kr). 4.11 Budsjett 2001 På samme måte som tidligere, er budsjettet basert på foreliggende regnskapstall og de tendensene som er beskrevet foran i publikasjonen. Innledningsvis redegjøres det for bakgrunnen til budsjettallene. Deretter presenteres budsjettet for 2001 i tabell 4.11.1. Inntekter Totalt antall slakt levert slakteri ble redusert med 15.970 dyr fra 1999 til 2000. Antall slakt til slakteri første halvår 2001 er redusert med 796 dyr i forhold til første halvår 2000. Hittil i høstsesongen 2001 (per november) er slakteuttaket redusert med ca. 3.000 dyr i forhold til samme periode i 2000. De senere år har det vært betydelige endringer i slaktestrukturen, noe som innebærer at det er vanskelig å prognosere slakteuttaket. Likevel er det grunn til å anta at slakteuttaket høsten 2001 vil ligge lavere enn i 2000. Begrunnelser for denne antakelsen er en differanse på 6.000 dyr mellom korrigert reintall 2000 og beregnet reintall 2001, og signaler om en vanskelig driftssituasjon med økende tap i flere reinbeiteområder. Disse forholdene, kombinert med økte erstatningsutbetalinger og økte statstilskudd (omtales senere i dette kapitlet), gjør det rimelig å anta at mange reineiere vil velge å bygge opp flokkene sine i stedet for å ta ut dyr i form av slakt. Leveransen av rein til slakteri første halvår 2001 var på 13.084 dyr, mot 13.931 dyr første halvår 2000. Utvalget legger til grunn at situasjonen i Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag/Hedmark og tamreinlagene er relativt stabil med tanke på leveransen til slakteri. Ut fra kjennskap for øvrig til slaktingen høsten 2001 i områdene fra Nordland og nordover, anslår Økonomisk utvalg at det i kalenderåret 2001 vil bli levert til sammen 32.500 rein til slakteri. Med tillegg av beregnet privat uttak, anslår Utvalget et samlet slakteuttak på 44.000 rein (2000: 47.200).

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 47 Gjennomsnittlige slaktevekter for 2001 forventes å være lik gjennomsnittet av slaktevektene første halvår 2001 og andre halvår 2000 (27,46 kg). Med utgangspunkt i denne gjennomsnittsvekten og budsjettert antall slakt, forventes en total produksjon på 1.208 tonn i 2001. I 2000 ble det budsjettert med 1.255 tonn, mens det ble regnskapsført 1.268 tonn. Av totalkvantumet på 1.208 tonn, forventes det at 319 tonn vil gå til privat konsum og omsetning, og at 889 tonn vil bli levert til slakteri. Samlet gjennomsnittspris for innrapportert slakt til slakteri første halvår 2001 er kr 46,55. Gjennomsnittspris for andre halvår 2000 er kr 48,02. Tidligere beregninger viser at prisnivået i andre halvår generelt ligger høyere enn prisnivået i første halvår. I tillegg legger Økonomisk utvalg til grunn at målprisen økte med kr 3,50 for slaktesesongen 2001/02. På bakgrunn av dette anslår Utvalget en pris på 49 kr per kg for kalenderåret 2001. På grunnlag av kvantums- og prisanslagene budsjetteres kjøttinntektene i kalenderåret 2001 til 59,2 mill. kr. Dette representerer en reduksjon på 0,3 mill. kr fra 2000 når en ser bort fra endring i reinhjordverdien. Som tidligere år holdes verdien av endringer i reinhjorden utenfor i budsjettsammenheng. Binæringsinntekter budsjetteres ut fra gjennomsnittet for de tre foregående år til 3,4 mill. kr. Kjøre- og arbeidsinntekter forventes å ligge på samme nivå som i 2000. Det budsjetteres derfor med 1,6 mill. kr på denne posten. Påståtte tap og allerede utbetalte erstatninger, tilsier en økning i rovdyrerstatningene i 2001. Det budsjetteres ikke med endringer i utbetalingene fra NSB. Erstatninger utbetalt over Reindriftsavtalen budsjetteres ut fra regnskapstall. Erstatningsutbetalinger for tap av rein budsjetteres på grunnlag av dette med 37,1 mill. kr. Erstatninger for arealinngrep budsjetteres som gjennomsnitt for de 3 foregående år med 4,1 mill. kr. Dette innebærer at totale inntektsposter budsjetteres med 105,4 mill. kr. Kostnader De totale kostnadene lå på omtrent samme nivå i 2000 som i 1999 (-0,8 %). Det er imidlertid grunn til å forvente en økning i de totale kostnadene i 2001. Den viktigste årsaken til dette er at det totale antallet driftsenheter øker med 16, fra 561 i 2000 til 577 i 2001 (Karasjok: +9 enheter, Vest-Finnmark: +9 enheter, Troms: -1 enhet og Sør-Trøndelag/Hedmark: 1 enhet). Det er usikkert i hvilken grad økningen i antall driftsenheter vil påvirke kostnadsnivået. Utvalget anslår imidlertid at volumendringen i antall driftsenheter (+3 %) vil øke driftsenhetenes kostnader tilsvarende denne volumendringen. Dette innebærer at det anslås en økning fra 59,6 mill. kr til 61,4 mill. kr på denne posten. Når det gjelder felleskostnadene, indikerer regnskapstall en kostnadsøkning på 0,5 mill. kr grunnet økte innbetalinger av lån til fellesgjerder i Finnmark. Det anslås derfor en økning fra 18,6 mill. kr 19,1 mill. kr på posten felleskostnader. Tamreinlagenes kostnader forventes å holde seg på samme nivå som i 2000 (3,5 mill. kr). Med dette som utgangspunkt anslås det at de totale kostnadene vil utgjøre 84,0 mill. kr i kalenderåret 2001.

48 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 Kostnadene forutsettes endret som følge av prisendringer. Økningen på grunn av prisstigning budsjetteres med utgangspunkt i endring i konsumprisindeksen fra oktober 2000 til oktober 2001, som er +2,3 % (Statistisk Sentralbyrå). Dette innebærer at de totale kostnadene budsjetteres til 86,0 mill. kr. Statstilskudd Ordinære tilskudd, andre tilskudd og ekstraordinære tilskudd budsjetteres på grunnlag av foreliggende regnskapstall. Når det gjelder de ordinære statstilskuddene, tilsier regnskapsmaterialet økninger på postene bygninger og anlegg (+1,0 mill. kr), pramming/transport (+1,7 mill. kr), distriktstilskudd (+1,6 mill. kr), produksjonstilskudd (+1,4 mill. kr), driftstilskudd (+1,0 mill. kr), kalvetilskudd (+1,0 mill. kr) og ektefelletillegg (+1,8 mill. kr). Regnskapsmaterialet tilsier derimot reduksjoner på postene gjerder (-0,05 mill. kr), livdyr (-0,7 mill. kr), tidligslaktetilskudd (-0,6 mill. kr) og tapsforebyggende tiltak (-0,1 mill. kr). Totaleffektene av disse endringene er imidlertid en økning på 7,8 mill. kr fra 2000 til 2001 på posten ordinære tilskudd. På bakgrunn av dette budsjetteres de ordinære statstilskuddene med 52,5 mill. kr for 2001. Med utgangspunkt i foreliggende regnskapstall budsjetteres andre tilskudd med 4,1 mill. kr en nedgang på 0,4 mill. kr fra 2000. Endringen skyldes at summen av de negative endringene på postene avviklingslønn (-0,5 mill. kr), tilskudd til lærlingordning i doudji (-0,02 mill. kr) og tilskudd til barnehager (-0,2 mill. kr), er større enn økningen på posten utdanningsstipend (+0,3 mill. kr). Ekstraordinære tilskudd budsjetteres med 30,2 mill. kr i 2001 en økning på 26,4 mill. kr fra 2000. Den største andelen (67,6 %) av dette beløpet knytter seg til ekstraordinær støtte etter store tap og produksjonssvikt i reindriften til driftsenheter innen deler av Øst-Finnmark, Vest- Finnmark og Troms reinbeiteområder (20,3 mill. kr). For øvrig omfatter posten bl.a. resterende utbetaling av ekstraordinær støtte til driftsenheter og reinbeitedistrikter i Troms og Nordland reinbeiteområder (6,3 mill. kr) og ekstraordinært produksjonstilskudd til Karasjok, Vest-Finnmark og deler av Troms (3,2 mill. kr). På bakgrunn av regnskapstall budsjetteres det med en utbetaling til tiltak mot radioaktiv forurensning på 2,1 mill. kr i 2001. Tilskudd til binæringer budsjetteres med 4,2 mill. kr, som er gjennomsnittet av utbetalinger de tre siste årene. Ut fra forutsetningene ovenfor budsjetteres summen av statstilskuddene med 93,1 mill. kr, en økning på 32,8 mill. kr fra regnskapsåret 2000. Vederlag for arbeid og egenkapital Med de forutsetningene som er gitt ovenfor er vederlag for arbeid og kapital beregnet til 112,5 mill. kr, en økning på 36,1 mill. kr i forhold til regnskap 2000. Gjeldsbelastningen i 2001 forutsettes å ligge på samme nivå som i 2000. Gitt en forventet renteøkning på 0,63 % (Totalkalkylen for jordbruket 2001), budsjetteres renter på lånt kapital med 7,0 mill. kr. Dette innebærer en økning i vederlag for arbeid og egenkapital fra 69,4 mill. kr i 2000 til 105,5 mill. kr i 2000.

Kapittel 4 Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001 49 Det forutsettes en arbeidsinnsats på 982 årsverk i 2001. Med utgangspunkt i disse forutsetningene er vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk beregnet til 107.434 kr (2000: 71.296 kr), og vederlag for arbeid og egenkapital per driftsenhet beregnet til 173.235 kr (2000: 116.982 kr). Den positive endringen i resultatmålene skyldes i hovedsak økning i ekstraordinære statstilskudd. Tabell 4.11.1. Sammendrag av totalregnskapet i perioden 1998-2000, budsjett for 2001 og endring fra 2000 til 2001 (1.000 kr). Poster Regnskap Budsjett Endring 1998 1999 2000 2001 2000-2001 Inntekter: Kjøttinntekter 63.036 72.704 59.510 59.200-310 Binæringsinntekter 2.441 3.403 4.365 3.400-965 Kjøre- og arbeidsinntekter 2.804 2.373 1.557 1.600 43 Endring i reinhjordverdien 4.575-16.259-4.571 0 4.571 Erstatninger -tap av rein 25.555 25.641 33.095 37.100 4.005 - arealinngrep 4.142 4.145 3.868 4.100 232 Sum inntekter: 102.552 92.008 97.825 105.400 7.575 Kostnader: Kapitalslit og driftsmidler 82.146 82.419 81.757 86.000 4.243 Sum kostnader: 82.146 82.419 81.757 86.000 4.243 Statstilskudd: Ordinære tilskudd 39.635 39.658 44.667 52.500 7.833 Andre tilskudd 6.734 5.864 4.507 4.100-407 Ekstraordinære tilskudd 14.923 3.564 3.791 30.200 26.409 Tiltak mot radioaktivitet 3.732 3.633 2.769 2.100-669 Binæringer 4.205 3.803 4.556 4.200-356 Sum statstilskudd: 69.230 56.522 60.290 93.100 32.810 Vederlag for arbeid og kapital 89.636 66.111 76.358 112.500 36.142 Renter på lånt kapital 5.013 6.787 6.987 7.000 13 Vederlag for arbeid og egenkapital -totalt (1.000 kr) 84.622 59.324 69.371 105.500 36.129 -per årsverk (kr) 87.420 61.096 71.296 107.434 36.138 -per driftsenhet (kr) 146.153 100.379 116.982 173.235 56.253 Sum årsverk 968 971 973 982 9 Ant.dr.enh. 1) 579 591 593 609 16 1) Antall driftsenheter i samisk reindrift er korrigert med antall årsverk for reindrift i tamreinlag (32 i 2001).

50 Kapittel 4 - Totalregnskap 1997-2000 og budsjett 2001

Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen 51 5. Nærmere om reindriftsavtalen For å lette tolkningen av det økonomiske materialet i kapittel 4, har Økonomisk utvalg funnet det riktig å legge fram en del tilgrensende materiale. Det tilgrensende materialet er å finne i dette kapitlet, samt i kapitlene 7 og 8. 5.1 Fordeling av reindriftsavtalens ramme Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtalen for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992-93)), og ga Landbruksdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige reindriftsavtaler. Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste operative redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen drøftes de sentrale økonomiske spørsmål som knytter seg til utviklingen i reindriften, og her fastsettes bruken av de økonomiske virkemidlene blant annet ut fra reindriftslovens intensjoner og regler. Spesielt reintallstilpasningen i Finnmark, men også reintalls- og inntektsfordelingen, har stått sentralt når man har drøftet innretningen av de økonomiske virkemidlene over reindriftsavtalen de senere år. På samme måte har produksjonsoptimalisering vært et fokusert delmål. Her kan nevnes at kalveslaktetilskuddet er den eneste ordningen over reindriftsavtalen som har vært med fra avtalens opprettelse. Ved inngåelsen av de første reindriftsavtalene, og revisjonen av reindriftsloven som pågikk samtidig i tidsrommet 1976-1978, måtte det utøves stor grad av skjønn. I dag er forståelsen for de krefter og mekanismer som gjør seg gjeldende langt mer utviklet enn den gang. St.meld. nr. 28 (1991-92) - En bærekraftig reindrift, og Stortingets behandling av denne, (Innst. S. nr. 167 (1991-92)), satte reindriftspolitikken i et bærekraftperspektiv; økologisk, økonomisk og kulturelt. Fra inngåelsen av den første reindriftsavtalen og fram til i dag har mange utfordringer funnet sin løsning innenfor avtaleinstituttet. Samtidig har mange nye problemstillinger dukket opp. For Finnmark er dagens hovedutfordring at lavbeiteressursene har utviklet seg i negativ retning, og slik gjort rammebetingelsene for næringen snevrere enn noen gang tidligere. De økonomiske virkemidlene over reindriftsavtalen har ikke hatt den ønskede effekt på reintallstilpasningen, fordi dette er frivillige ordninger som den enkelte reindriftsutøver ut fra sine vurderinger og forutsetninger velger å følge eller ikke. I forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene for avtaleåret 2000/01 ble avtalepartene enige om å trekke de forhold som berører reintallsreguleringer ut av forhandlingene. Disse forhold ble forutsatt fulgt opp gjennom reguleringer med hjemmel i reindriftsloven. Arbeidet med å bringe reintallet i balanse med beitegrunnlaget har høyeste prioritet, og er en oppfølging av vedtak III i Innst. S. nr. 216 (1999-2000) som gjelder fastsetting av øvre reintall per distrikt.

52 Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen Avtalepartene skal gjennom reindriftsavtalen legge til rette for størst mulig verdiskaping innenfor de gitte rammene, tilpasse antall driftsenheter til ressursene samt bidra til inntektsutjevning. Næringens oppgave blir da å utøve en reindrift som gir tilstrekkelig vederlag for arbeid og egenkapital innenfor de fastsatte rammebetingelsene og de mulighetene som markedet gir. Økonomisk grunnlag for de som er, og skal være i næringen, anses å være en forutsetning for å kunne nå de politiske målene. Bedre økonomi per driftsenhet åpner for at flere familiemedlemmer kan delta i driften. Dette kan ha positive effekter på bl.a. kvinnenes deltagelse i driften og på kunnskapsoverføringen mellom generasjoner. Reindriftsavtalen 2001-2002 Reindriftsavtalen 2001/2002 gjelder for perioden fra 01.07.2001 til 30.06.2002 (avtaleår), og har en ordinær ramme på 103 mill. kr over statsbudsjettets kapittel 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen. I forhold til fjorårets avtale er dette en økning på 20 mill. kr. I tillegg er det avsatt en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill. kr til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet. Med bakgrunn i produksjonssvikten i reindriften i deler av Finnmark og Troms, bevilget Stortinget i egen sak gjennom St.prp. nr. 52 (2000-2001) Om tiltak mot kugalskap, tiltak overfor Q-meieriene og tiltak innenfor reindriftsnæringen, en bevilgning på 20 mill. kr til ekstraordinær støtte etter store tap og produksjonssvikt i reindriften i deler av Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder. Etter forskrift fastsatt av Landbruksdepartementet 5. juni 2001 effektuerte Reindriftsforvaltningen utbetalingene sommeren 2001. I forbindelse med framleggelsen av NRLs krav ble avtalepartene enige om å fordele mindreforbruket på kapittel 1151 post 75 for 2000 som et ekstraordinært produksjonstilskudd til enkelte driftsenheter i Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark reinbeiteområder. Bakgrunnen for utbetalingen, som fant sted i januar 2001, var også her manglende produksjon og store tap i næringen. I Reindriftsavtalen for 2001/2002 forutsettes det at rammene for bruk av beiteressursene, antall rein per distrikt og eventuelt per driftsenhet blir fastsatt av henholdsvis Reindriftsstyret og områdestyrene med hjemmel i reindriftsloven. Avtalens viktigste mål er derfor å stimulere til størst mulig verdiskaping i næringen innenfor gitte rammer, tilpasse antallet driftsenheter til ressursgrunnlaget og bidra til inntektsfordeling. I avtalen er det gjort et viktig grep for å sikre en framtidsrettet næring, ved at det er etablert et eget verdiskapingsprogram også for reindriften. I årets avtale har programmet fått en økonomisk ramme på 7 mill. kr. I utarbeidelsen av grunnlaget for dette programmet har flere aktører gitt innspill, både forskere, forvaltning og næring. Avtalepartene har tro på at dette programmet på sikt vil styrke reindriftsnæringen ved å utløse kreativitet og entreprenørskap, og i løpet av noe tid skape nye arbeidsplasser. I den forbindelse er det en sentral utfordring å bruke næringens kultur, særpreg og tradisjon i en næringsmessig sammenheng, med det formål å sikre større verdiskaping knyttet til produksjon. Gjennomsnittlig reintall per driftsenhet er lavt i enkelte deler av de nordligste reinbeiteområdene. Dette gjelder også deler av de områdene som har et for høyt reintall i forhold til beiteressursene. Den nødvendige reduksjon av reintallet i disse områdene kan ikke skje samtidig som det økonomiske grunnlaget for alle eksisterende driftsenheter

Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen 53 opprettholdes. Ordningen med innløsning av driftsenheter og andre strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for tilpasning av antall driftsenheter og reintall, er derfor styrket vesentlig i avtalen med en økning på 8 mill. kr, fra 4 til 12 mill. kr. Ved siden av verdiskapingsprogrammet og innløsning av driftsenheter, er økningen i avtalens ramme lagt på to områder. De direkte inntektsgivende tilskudd er tilpasset slik at en større andel av reindriftsutøverne skal komme inn under avtalens virkemidler. Dessuten er det lagt inn 1 mill. kr til videreføring av kvinnerettede tiltak i reindriften. Tabell 5.1.1 viser fordelingen av reindriftsavtalens ramme de fem siste avtaleårene. Tabell 5.1.1. Fordeling av reindriftsavtalens ramme de fem siste avtaleårene (mill. kr). Post Benevnelse 1997/98 1998/99 1999/00 2000/01 2001/02 51 Reindriftens Utviklingsfond 31,1 31,9 32,9 38,7 49,7 72 Organisasjonstilskudd 4,0 4,0 4,0 4,8 5,3 74 Markedsfremmende tiltak 4) 0,9 - - - - 75 (80) Kostnadssenkende og direkte tilskudd 1) 35,0 37,3 41,3 42,7 46,2 Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag 2) 17,8 - - - - Produksjonstilskudd - 16,7 17,6 21,0 23,6 Kalveslaktetilskudd - 2,9 3,0 5,0 5,0 Driftstilskudd 2,5 2,5 5,0 5,0 5,6 Tidligslaktetilskudd 4,0 4,0 4,5 2,0 2,0 Distriktstilskudd 9,0 9,5 9,5 8,0 8,0 Frakttilskudd 1,7 1,7 1,7 1,7 2,0 77 Transport av rein 5) 2,2 - - - - 78 Sykepengeordningen - - - - - 79 Velferdsordninger 3) 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 Sum 75,0 75,0 80,0 88,0 103 82 Kostnader vedr. radioaktivitet i reinkjøtt 4,5 4,5 4,5 4,5 3,5 Sum (inkl. post 82) 79,5 79,5 84,5 92,5 106,5 1) Post 75 (80) er spesifisert på underposter (merket med kursiv). 2) I 1997/98 ble et eget driftstilskudd for driftsenheter i Troms, og tidligslaktetilskuddet for driftsenheter i Finnmark tatt inn i ordningen. Disse ordningene er skilt ut som egne poster fra 1997/98. I 1998/99, 1999/00 og 2000/01 er de fire ulike tilskuddene innenfor ordningen skilt ut som egne poster. Fra og med 1998/99 inngår ektefelletillegget under posten produksjonstilskudd. I 2000/01 inngår bevilgninger til driftstilskudd i Nordland under posten driftstilskudd. 3) Post 76 (81) og post 78 er inkludert i post 79, Velferdsordninger, fra driftsåret 1997/98. 4) Post 74, Markedsfremmende tiltak, er overført post 51, Reindriftens utviklingsfond, fra 1998/99. 5) Post 77, Transport av rein, er overført post 51 Reindriftens utviklingsfond fra 1998/99. Tabell 5.1.2 viser den prosentvise fordelingen av reindriftsavtalens totale ramme mellom ulike reinbeiteområder og andre (adm. av fond/utvalg, organisasjoner, ressursovervåkning og markedsfremmende tiltak mv.) de fire siste avtaleårene. Den prosentvise fordelingen av de totale bevilgningene på hovedpostene i reindriftsavtalen de fire siste årene er vist i tabell 5.1.3.

54 Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen Tabell 5.1.2. Prosentvis fordeling av reindriftsavtalens ramme de fire siste årene mellom reinbeiteområder og andre (andel i %). Reinbeiteområde 1997 1998 1999 2000 Øst-Finnmark 19 21 21 19 Vest-Finnmark 32 34 23 25 Finnmark 51 55 44 44 Troms 5 6 5 6 Nordland 5 6 6 6 Nord-Trøndelag 9 7 7 5 Sør-Tr./Hedmark 6 4 9 9 Tamreinlag 4 4 4 4 Andre 20 19 25 26 Totalt 100 100 100 100 Fordelingen av reindriftsavtalens ramme mellom de ulike reinbeiteområdene har vært tilnærmet lik i perioden. Fra 1998 til 1999 viser tabell 5.1.2 en markert endring for Vest- Finnmark og Sør-Trøndelag/Hedmark. For Vest-Finnmark skyldes reduksjonen på 11 % i hovedsak høye utbetalinger til tiltak ved tap i 1997 og 1998, kombinert med reduserte overføringer til transport av rein og en reduksjon i utbetalte distriktstilskudd i 1999. Sør- Trøndelag/Hedmark fikk en høyere andel av rammen i 1999 og 2000 som følge av bevilgninger på henholdsvis 2,1 og 1,7 mill. kr til dekning av utgifter i forbindelse med rettssaker angående reindriftsretten innenfor reinbeitedistrikt.

Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen 55 Tabell 5.1.3. Prosentvis fordeling av hovedpostene i reindriftsavtalen de fire siste årene mellom reindriftsområder og andre. Øst- Finnm. Vest- Finnm. Troms Nordl. Nord- Tr.lag Sør-Tr./ Hedm. Tamr. lag Andre 1997 Reindriftens Utviklingsfond 20 35 6 4 10 5 1 20 Distriktstilskudd 30 38 6 4 8 10 5 0 Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag 1) 29 39 5 7 8 6 6 0 Radioaktivitetstiltak 0 0 0 19 38 18 25 0 Transport av rein 0 94 4 2 0 0 0 0 Annet 2) 0 0 0 0 0 0 0 100 1998 Reindriftens Utviklingsfond 20 40 6 5 3 2 1 24 Distriktstilskudd 31 35 5 6 8 5 9 0 Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag 1) 29 30 9 8 10 9 6 0 Radioaktivitetstiltak - - - 12 45 12 30 1 Transport av rein 15 85 0 0 0 0 0 0 Annet 2) 0 0 0 0 0 0 0 100 1999 Reindriftens Utviklingsfond 19 27 4 3 1 9 1 35 Distriktstilskudd 39 13 9 12 10 10 7 0 Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag 1) 29 28 9 8 11 10 6 0 Radioaktivitetstiltak - - - 17 39 15 17 12 Transport av rein 3) - - - - - - - - Annet 2) 5 10 1 0 0 0 0 84 2000 Reindriftens Utviklingsfond 12 28 4 3 1 9 0 43 Distriktstilskudd 33 36 7 6 7 7 4 0 Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag 1) 32 23 10 10 10 10 6 0 Radioaktivitetstiltak - - - 11 29 9 44 7 Transport av rein 3) - - - - - - - - Annet 2) 0 0 0 0 0 0 0 100 1) Posten tilskudd til driftsenheter og tamreinlag er summen av postene produksjonstilskudd, kalveslaktetilskudd, tidligslaktetilskudd og ektefelletillegg. 2) Posten annet er summen av frakttilskudd, slaktetilskudd ved avvikling (1996), markedsfremmende tiltak, organisasjonstilskudd og velferdsordninger. I 1999 er ekstra kalvetilskudd til driftsenheter i Troms og Finnmark med på denne posten. Markedsfremmende tiltak er overført utviklingsfondet. 3) Transport av rein (pramming) er overført til Reindriftens Utviklingsfond. Post 51 Reindriftens Utviklingsfond er en av de tyngste postene i reindriftsavtalen. Økonomisk støtte fra Reindriftens Utviklingsfond kan innvilges som tilskudd eller lån etter ordninger for: Kjøp av livdyr. Gjeterhytter og øvrige reindriftsanlegg, herunder gjerder og slakteanlegg. Støtte ved omfattende tap av rein i ulykker. Innløsning av driftsenheter.

56 Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen Utdanningsstipend. Ekstra driftskostnader til reindriftstilbud i barnehager. Tidligpensjon. Økonomisk støtte kan også innvilges til andre tiltak, som for eksempel: Markedsfremmende tiltak. Sikring av reindriftens beiterett. Andre praktiske tiltak innenfor reindriften, herunder transport av rein og konfliktforebyggende tiltak. Gjennomføring av strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for reintallstilpasning og ressursutnyttelse. Andre faglige tiltak til fremme av reindriften, herunder veiledning, kursvirksomhet, beitegransking, planlegging og avlstiltak. Utvikling av binæringer og formål av generell kulturell betydning for reindriftssamene. Videre er midler avsatt til enkelte øremerkede formål, herunder midler til forskning, forsøk, veiledning og kunnskapsformidling. Ved reindriftsforhandlingene i 1996/97 ble partene enige om å nedsette en arbeidsgruppe (generasjonsutvalget) for å se på mulighetene for å lette generasjonsskifter i reindriften. Arbeidsgruppens virksomhet ble finansiert over Reindriftens Utviklingsfond. På grunnlag av generasjonsutvalgets rapport ble det ved reindriftsforhandlingene i 1997/98 blant annet foreslått å nytte midler over Reindriftens Utviklingsfond til innløsning av driftsenheter der innløsning skjer etter søknad. For avtaleåret 1999/00 ble det under Forskrift for Reindriftens Utviklingsfond etablert et eget underkapittel vedrørende innløsning av driftsenheter. Ved forhandlingene om reindriftsavtalen for 1999/00 ble partene enige om å innføre en tidligpensjonsordning for reindriften fra 1. januar 2000. Ordningen skal bidra til å gjøre det mulig for reindriftsutøvere å gå ut av næringen før de har rett til alderspensjon etter Folketrygdens bestemmelser. Siktemålet er å stimulere til tidligere generasjonsoverganger, for derigjennom å oppnå en bedre tilpasning av reintall og struktur i næringa. Ordningen legges opp etter de samme prinsipper som ordningen med tidligpensjon for jordbrukere. Utgifter i forbindelse med gjennomføringen av ordningen forutsettes dekket over Reindriftens Utviklingsfond. (Det vises til kapittel 8.2 for nærmere omtale).

Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen 57 100 % Finnmark Øvrige reinbeiteområder Andre 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Figur 5.1.1. Fordeling av bevilgninger gitt av Reindriftens utviklingsfond mellom reinbeiteområdene i Finnmark, øvrige reinbeiteområder og andre i perioden 1994-2000 (prosent). 5.2 Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag skal i henhold til forskriftenes 1, bidra til å fremme en bærekraftig reindrift, fremme kvalitet og produktivitet, heve inntekten og virke utjevnende mellom enheter i næringen. Tilskuddet har over tid omfattet ulike ordninger, samtidig som det har vært tildels betydelige endringer i vilkårene som må tilfredsstilles for å oppnå tilskudd fra ett år til det neste. Etter St. meld. nr. 28 (1991-92) En bærekraftig reindrift, har reintallstilpasning vært et tema i alle reindriftsoppgjør og i Stortingets behandling av avtaleproposisjonen. I reindriftsavtalen 1994/95 (St.prp. nr. 32 (1993-94) Innst. S. nr. 167 (1993-94)) ble det innført et progressivt slaktekrav som vilkår for å motta tilskudd. Omleggingen til progressive slaktekrav var en forsterkning av de økonomiske virkemidlene, og det var forventet at omleggingen skulle medføre ytterligere reintallsreduksjon. Ved forhandlingene om reindriftsavtalen for 1995/96 (St.prp. nr. 35 (1994-95) Innst. S. nr. 199 (1994-95)), sa NRL seg enig i at reintallet i Finnmark burde reduseres ytterligere, men at fastsetting av øvre reintall per driftsenhet ikke ville løse problemet for Indre Finnmark. I samsvar med NRLs forslag ble det i stedet igangsatt et prøveprosjekt for nedslakting av rein som ikke holdt kvalitetsmål. Vektgrensene for dyrekategorier som skulle slaktes ble imidlertid satt så lave at prosjektet ikke fikk den tilsiktede virkningen. I reindriftsavtalen 1996/97 (St.prp. nr. 40 (1995-96) - Innst. S. nr. 233 (1995-96)) ble prøveprosjektet videreført. Den tilsiktede effekten ble imidlertid ikke oppnådd. Driftsenheter med størst reintall syntes å velge bort tilskuddet, fordi det fremstod som uoppnåelig og/eller År

58 Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen fordi det ikke betydde så mye rent økonomisk at man av den grunn ville redusere flokken. Dette ble tolket som et uttrykk for at grensen var nådd for hva man kunne oppnå av reintallsreduksjon ved hjelp av økonomiske virkemidler. Det ble derfor ansett å være nødvendig at de økonomiske virkemidlene ble kombinert med lovbaserte tiltak for å oppnå nødvendig reduksjon av reintallet. Slaktekrav, vektgrenser og vilkår for vektbasert reduksjon ble derfor fastsatt slik at det kunne forventes en reell effekt av prøveprosjektet. I reindriftsavtalen 1997/98 (St.prp. nr. 46 (1996-97)) Innst. S. nr. 233 (1996-97)) ble det innført to nye vilkår for å komme inn under avtalens tilskuddsordninger. Det ene var taket på 600 rein for å være berettiget produksjonstilskudd, og det andre var at tidligslaktetilskuddet, i likhet med kalveslaktetilskuddet, ble gjort avhengig av oppnådd produksjonstilskudd. Videre ble det for distrikter i Finnmark hvor reinen ikke oppnådde normal og forsvarlig vekst og vektutvikling gjennom grønnbeiteperioden, og hvor bruken av lavbeitene var økologisk uforsvarlig og/eller hvor beitebruken var uhjemlet, innført et tilleggskrav om utslakting for å være tilskuddsberettiget. Reindriftsavtalen 1997/1998 markerte en omlegging av virkemiddelpolitikken i et nytt forsøk på å nå fram til en bedre reintallstilpasning i Finnmark. Reindriftsavtalen 1998/1999 (St.prp. nr. 49 (1997-98)) Innst. S. nr. 224 (1997-98)) bygget videre på tidligere avtaleordninger, men signaliserte samtidig en forestående omlegging fra avtalebaserte til lovbaserte ordninger for selve reintallstilpasningen. Inntektsutjevningsprofilen ble forsterket ved at det progressive slaktekravet ble fjernet, og at det i stedet ble innført et flatt produksjonskrav per rein i vårflokk. Innføringen av et halvt produksjonstilskudd ekstra til driftsenheter der begge ektefellene deltar aktivt i reindriften, sammen med taket på 600 rein for å være tilskuddsberettiget, markerte på samme måte en sterkere vektlegging av kvinne- og familieaspektet ved næringen. I en vurdering av virkemiddelsystemet for reintallstilpasningen i Finnmark ga Regjeringen uttrykk for følgende i proposisjonen for Reindriftsavtalen 1999/00 (St.prp. nr. 54 (1998-99) Innst. S. nr. 206 (1998-99)): Gjennom de to siste avtaleårene (1997/98 og 1998/99) har man erfart at heller ikke disse nye tiltakene ga økonomisk incitament for de største driftsenhetene til å tilpasse seg tilskuddsordningene med krav om reintallsreduksjon. Det har derimot skjedd en omfordeling av reinbestanden ved at driftsenheter som er økonomisk avhengige av overføringene innordner seg avtaleverket og reduserer, mens reduksjonen fra disse spises opp av de driftsenhetene som har meldt seg ut av avtalen. Slik har ensidig bruk av reindriftsavtalens virkemidler, uten bruk av reindriftslovens regulerings- og sanksjonshjemler, ledet til at de som var helt avhengige av tilskuddene over reindriftsavtalen bygger reinflokken ned, mens andre holder stillingen og bygger opp. De som har råd til å velge bort de økonomiske virkemidlene, og derved ikke lar seg regulere gjennom avtalen, taper også, men da på sikt ved at reintallet opprettholdes og beitepotensialet på lavbeitene holdes nede. I forbindelse med forhandlingene for driftsåret 1999/00 ble avtalepartene enige om en protokoll om tiltak for reduksjon av reintallet i de reinbeitedistrikter i Finnmark hvor tilpasningsproblemene er størst mellom reintallet og tilgjengelige beiteressurser. Protokollen innebar at det i slaktesesongen 1999/00 skulle gjennomføres frivillig utslakting/reintallsreduksjon etter planer utarbeidet av de aktuelle reinbeitedistrikter. Dersom de frivillige tiltakene ikke ble gjennomført, skulle det innføres lovbaserte (obligatoriske) tiltak for slaktesesongen 2000/01.

Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen 59 Da Staten la fram sitt tilbud til reindriftsavtalen for 2000/01, var det klart at den frivillige utslaktingen ikke ville føre til den forutsatte reintallsreduksjonen. Statens forhandlingsutvalg la derfor til grunn at det for slaktesesongen 2000/01 ville bli utferdiget lovbaserte pålegg om utslakting i tråd med de forutsetninger som var lagt ved fjorårets reindriftsforhandlinger. I sitt tilsvar til Statens tilbud understreket NRL at de ikke ønsket å underskrive en avtale dersom Staten fortsatt var innstilt på lovbaserte tiltak for utslakting. NRL ba samtidig om anledning til å drøfte situasjonen med Regjeringen og Sametinget. På bakgrunn av møter mellom representanter for Regjeringen, Sametinget og NRL, fant Statens forhandlingsutvalg det nødvendig å gjøre endringer i opplegget for reintallstilpasningen i Finnmark. Etter Statens forhandlingsutvalgs oppfatning ville det ikke være mulig å gjennomføre lovpålagt utslakting med tvangstiltak som nødvendig oppfølging i slaktesesongen 2000/01, fordi NRL og Sametinget gikk så sterkt imot. På grunnlag av dette skisserte Statens forhandlingsutvalg i møte med NRL et utgangspunkt for tilpasning av reintallet i Finnmark som bl.a. innebar at det skulle fastsettes et øvre reintall per driftsenhet. Dette var i samsvar med tilråding fra Sametinget. Også til denne framgangsmåten hadde NRL sterke motforestillinger. Under forhandlingene ble tilpasning av reintallet i Finnmark drøftet i Sametinget. Dette resulterte i at Sametinget meldte tilbake at det først kunne akseptere fastsetting av øvre reintall per driftsenhet etter at øvre reintall per distrikt er fastsatt. I St.prp. nr. 65 (1999-2000) meddelte Regjeringen at den ser det som nødvendig med en viss grad av oppslutning innen reindriften, Sametinget og det samiske miljø for de tiltak som nyttes for å oppnå nødvendige tilpasninger i reintallet. Samtidig viser man til at det er et stort problem at det som nå framstår som nødvendige tiltak for å sikre reindriftsnæringens framtid innen store deler av Finnmark, blir framstilt som statlige overgrep mot samene og reindriften - mot en minoritet og dens livsgrunnlag. På grunnlag av de nevnte forhold ble avtalepartene enige om å trekke de forhold som berører reintallsreguleringer med hjemmel i reindriftsloven ut av forhandlingene. I den forbindelse presiserte Staten at dette arbeidet vil bli fulgt opp etter de prosedyrer som reindriftsloven foreskriver. Videre ble det avtalt at virkemidlene med hensyn til tilpasning av reintallet i tiltaksdistriktene skulle videreføres for slaktesesongen 2000/01. I driftsåret 2000/01 omfattet tilskuddet følgende ordninger: Produksjonstilskudd til driftsenheter og tamreinlag. Kalveslaktetilskudd. Tidligslaktetilskudd. Driftstilskudd. Ektefelletillegg. Vilkår for tilskudd til driftsenheter og tamreinlag i 2000/01: Generelle vilkår for tilskudd; - Driftsenheten må være tilskuddsregistrert. - Minstekrav til produksjon i driftsåret, 1200 kg levert registrert slakteri. Fra minstekravet kan det gjøres fradrag for:

60 Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen 1. Rovvilttap fra driftsåret 1999/00 som er erstattet. 2. Andre godkjente tap fra driftsåret 2000/01. 3. Solgte livdyr fra driftsåret 2000/01, godkjent av reindriftsagronomen og inntatt i distriktsplanen i kjøpers distrikt. 4. Dokumentert uttak av slaktedyr til forsknings-, undervisning- og bryllupsformål fra driftsåret 2000/01, som etter søknad er godkjent av reindriftsagronomen. 5. Annet dokumentert slakteuttak godkjent av Reindriftssjefen. - Driftsenheten må ha under 600 rein, eller eventuelt fastsatt øvre reintall, per 31. mars (sluttstatus). - Driftsenhetsinnehaveren må være aktiv reindriftsutøver. For felles driftsenhet gjelder dette minst én ektefelle. - Driftsenhetsinnehaver (ved felles driftsenhet minst en av ektefellene) må ikke motta alderspensjon etter folketrygdlovens regler per 31. mars (i driftsåret). For felles driftsenhet og/eller driftsenhet som er berettiget ektefelletillegg, gjelder dette yngste ektefelle. - Driftsenheten/tamreinlaget utøver en reindrift som er i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter for næringen, herunder pålagt telling. Produktivitetskrav (kg slakt per rein i vårflokk); - For driftsenheter i Øst-Finnmark og Vest-Finnmark som oppfylte eller ikke var pålagt reduksjonskrav i driftsåret 1999/00, er kravet satt til 8 kg per rein i vårflokk. - For driftsenheter i Øst-Finnmark og Vest-Finnmark som ikke oppfylte pålagt reduksjonskrav i driftsåret 1999/00, er kravet satt til 9,5 kg per rein i vårflokk. - Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag/Hedmark og tamreinlagene har et krav på 11,5 kg per rein i vårflokk. Vektgrense for vektbasert reduksjonskrav og driftstilskudd; - Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag/Hedmark og tamreinlagene: 57 kg for hodyr 1 til 2 år. - Finnmark: 53 kg for hodyr 1 til 2 år, 67 kg for hodyr over 2 år. Vektbaserte reduksjonskrav For distrikter, beitegrupper og tamreinlag hvor reinen ikke har normal vekt ved avslutningen av grønnbeiteperioden gjelder et reduksjonskrav om utslakting av hodyr. Reduksjonskravet beregnes som et prosentvis krav ut fra vektgrensene, og på grunnlag av registrerte levendevekter i driftsåret 2000/01 eller driftsåret 1999/00. Antall hodyr som kreves redusert beregnes ut fra vårflokken. I reduksjonskravet medregnes dokumentert slakteuttak av simlerein ved registrert slakteri, samt simlerein som det kan gjøres fradrag for i minstekravet. Det samlede vektgrensekravet skal ikke overskride 40 % i Sør-Trøndelag/Hedmark og Nord- Trøndelag reinbeiteområder samt for tamreinlagene. For driftsenheter i Vest- og Øst- Finnmark reinbeiteområder som oppfylte reduksjonskravet for driftsåret 1999/00, skal

Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen 61 reduksjonskravet ikke overstige 25 % av antall simlerein i vårflokk. For driftsenheter som ikke oppfylte reduksjonskravet for driftsåret 1999/00 skal reduksjonskravet ikke overskride 40 % av antall simlerein i vårflokk. Særlig tiltak grunnet den ekstraordinære tapssituasjonen i Finnmark og i enkelte distrikter i Troms vinteren/våren 2000 Det ble innført særlige tiltak grunnet den ekstraordinære tapssituasjonen i Finnmark og deler av Troms. Driftsenheter som oppnådde tilskudd foregående driftsår eller i alle de fire forutgående årene og som ikke hadde over 600 rein i sluttstatus foregående driftsår, kom inn under ordningen. For disse enhetene ble minstekravet senket til 800 kg. For driftsenheter i Finnmark med mindre enn 250 rein bortfalt produktivitetskravet. Driftsenheter med mellom 400 og 600 rein fikk et produktivitetskrav på 6 kg for de første 400 dyrene, og 8 kg for de øvrige. Særlig ordning for distrikter/beitegrupper i Finnmark med felles slakteplan Det ble opprettet en særlig ordning for enkelte distrikter i Finnmark. For å komme inn under ordningen måtte distriktsstyret, eventuelt beitegruppen, fastsette en gjennomføringsplan (slakteplan) for den prosentvise utslaktingen av simlerein. Distriktet/beitegruppen kunne foreta slakteuttaket etter eget valg blant alle sine simlerein. Kravet var at det samlede uttaket av simlerein oppfylte reduksjonskravet for distriktet/beitegruppen som helhet. Hvis distriktet/beitegruppen som helhet oppfylte kravet fikk alle driftsenhetene i gruppen som oppfylte de generelle kravene tilskudd. Hvis distriktet/beitegruppen hadde utarbeidet slakteplan, og ikke oppfylte reduksjonskravet som helhet, fikk de driftsenhetene som oppfylte sin del av slakteplanen utbetalt tilskudd. Hvis distriktet/beitegruppen ikke utarbeidet slakteplan ble hver enkelt driftsenhet pålagt ordinært vektbasert reduksjonskrav. Driftsenheter i tiltaksdistrikt med felles slakteplan ble gitt fritak for kravet om maksimalt 600 dyr i sluttstatus, og det ble stilt krav til at minstekravet var oppnådd i inneværende driftsår eller foregående driftsår. Produksjonstilskudd Produksjonstilskudd ble utbetalt med kr 50.000 til driftsenheter og tamreinlag i samtlige områder, unntatt Troms og Nordland, som tilfredsstilte generelle vilkår for tilskudd (herunder et minstekrav på 1200 kg til registrert slakteri), og hadde slaktet i henhold til beregnet produktivitetskrav og eventuelt pålagt reduksjonskrav. Som uttak i produktivitetskravet regnes slakt til registrert slakteri, 600 kilo udokumentert slakt, godkjent dokumentert tap, godkjente solgte livdyr, dokumentert uttak av slaktedyr til forsknings-, undervisnings- og bryllupsformål fra driftsåret 2000/01 og erstattede rovyrtap foregående driftsår. Kalveslaktetilskudd Kalveslaktetilskudd med en sats på kr 225 per kalv ble utbetalt til driftsenheter som hadde oppnådd produksjonstilskudd. For driftsenheter i Finnmark ble det utbetalt kalveslaktetilskudd i tillegg til tidligslaktetilskudd for kalv slaktet før 10. oktober. Tidligslaktetilskudd Tidligslaktetilskudd ble innvilget til driftsenheter i Finnmark som hadde oppnådd produksjonstilskuddet. Tilskuddet utgjorde kr 10 per kg slakt innen 10. oktober for slakteuttak innenfor sommerbeitedistrikt. Det var satt et tak på tilskuddet med kr 30.000 per driftsenhet.

62 Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen Driftstilskudd Ordningen gjelder driftsenheter i Troms og Nordland og ble utbetalt med kr 80.000. Det ble stilt krav om at minst 80 % av den totale slakten skulle være gjennomført innen 31. desember. Ektefelletillegg Ektefelletillegg ble utbetalt med maksimalt kr 50.000 til driftsenheter som oppnådde produksjons-/driftstilskudd når begge ektefellene utøver aktiv reindrift. Tilskuddet ble avkortet lineært dersom en av ektefellene hadde en brutto inntekt utenom reindrift mellom 100.000 og 150.000 kr. Endringer i vilkår for tilskudd til driftsenheter og tamreinlag i 2001/02 Samtlige delordninger under tilskuddsordningen opprettholdes. - Som uttak i minstekravet gjelder det samme grunnlaget som beskrevet under produksjonstilskudd ovenfor, i tillegg godkjennes inntil 10 rein per driftsenhet for lokal omsetning. Uttaket skal være dokumentert av reindriftsagronomen eller offentlige myndigheter godkjent av reindriftsagronomen. - Det gis tidligslaktetilskudd for rein som tas ut til slaktedyr innenfor eget sommerbeitedistrikt og innenfor lovlig beitetid. Tilskuddet kan, med Reindriftssjefens samtykke, gis til driftsenheter som flytter fra sommerbeite og deretter innen 7 dager foretar slakteuttak. Reindriftssjefens samtykke må innhentes skriftlig og senest før flytting foretas. Samtykke skal innholde dato for tidligste innflytting til distrikt 17/18 eller 30/31. - Produktivitetskravet er i utgangspunktet satt til 9,5 kilo per rein i vårflokk for samtlige driftsenheter i Vest- og Øst-Finnmark reinbeiteområder. - Vektbasert reduksjonskrav for produksjonstilskudd er bortfalt. - Ved tilleggsforskrift om tilskudd til driftsenheter og tamreinlag er det gitt lettelser i kravet til produksjon i bestemte distrikter i Finnmark og Troms. For disse distriktene er minstekravet senket fra 1200 kilo til 800 kilo per driftsenhet med mindre enn 400 rein i vårflokk. Videre er produktivitetskravet for disse distriktene bortfalt. Tabell 5.2.1 viser antall søknader (aktive driftsenheter som har levert Melding om reindrift), avslag (ikke innfridd ett eller flere av kravene i forskriften) og begrunnelse for avslag på søknad om tilskudd til driftsenheter og tamreinlag for driftsåret 2000/01, etter reinbeiteområde og totalt for samisk reindrift. I tillegg er gjennomsnittlig reintall totalt og gjennomsnittlig reintall for driftsenheter som har fått avslag på søknad om tilskudd vist i tabellen.

Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen 63 Tabell 5.2.1. Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag driftsåret 2000/01 (avslag). AVSLAG 1) Totalt Totalt Begrunnelse for avslag (i % av totalt antall avslag) Reinbeite- Ant. Gj.sn. Avslag Avslag Gj.sn. område dr.enh. 4) reintall 3) i antall i % 1 2 3 4 reintall Polmak/Varanger 45 416 5 11 20 60 0 20 228 Karasjok 138 210 44 32 23 55 18 5 134 Øst-Finnmark 183 313 49 22 43 115 18 25 181 Vest-Finnmark 236 279 112 47 29 27 32 12 307 Troms 46 184 11 24 91 9 0 0 134 Nordland 44 251 9 20 44 44 0 11 93 Nord-Tr.lag 2) 39 363 3 8 0 33 33 33 290 Sør-Tr./Hedmark 30 449 0 0 - - - - - Totalt 578 278 184 32 32 34 24 10 243 1) Aktive driftsenheter som har levert Melding om reindrift, men av ulike årsaker ikke har innfridd de kravene som stilles gjennom Forskrift om tilskudd til driftenheter og tamreinlag. Begrunnelse for avslag: 1 = Ikke tilskuddsregistrert. 2 = Slaktet under 800 kilo. 3 = Ikke oppnådd slaktekravet (produktivitetskrav/vektgrensekrav). 4 =Andre årsaker (over 600 rein eller over fastsatt øvre reintall i beregnet sluttstatus, ikke lovlig reindrift). 2) Generasjonsbruk i Nord-Trøndelag er regnet som to driftsenheter. 3) Gjennomsnittlig reintall er beregnet ut fra korrigert reintall ved driftsårets start (post 1.2.5 i melding om reindrift). 4) Differanse i antall driftsenheter i forhold til antall driftsenheter i 2000 og 2001 skyldes avgang/tilgang av driftsenheter i løpet av driftsåret. I mange tilfeller blir det gitt avslag på tilskuddsøknadene på grunnlag av flere sammenfallende forhold. Fordelingen i tabellen er satt opp ut fra en prioritering av årsakene til avslag i henhold til rekkefølgen på grupperingene i tabellen. I følge tabell 5.2.1 var det i 2000/01 totalt 578 søknader om produksjonstilskudd. Av disse ble 184 avslått 1 (32 %). Av søknadene som ble avslått, var det 32 % som ikke var tilskuddsregistrert, 34 % som slaktet under minstekravet på 1200/800 kg, 24 % som ikke oppnådde hele eller deler av slaktekravet og 10 % som fikk avslag av andre årsaker. Som omtalt ovenfor har det vært til dels omfattende endringer i vilkårene for å oppnå tilskudd etter denne ordningen mellom år. Ved sammenligning av opplysningene i tabellene i dette avsnittet med tilsvarende tidligere publisert materiale må det derfor tas hensyn til dette. I tabell 5.2.2 er en oversikt over innvilgede søknader om tilskudd til driftsenheter og tamreinlag vist. Tall fra de fire foregående driftsårene (se tabell 5.2.4) viser en tilnærmet lik tilslagsprosent hvis en tar hensyn til endringer i dispensasjonsadgangen (69 % i 1996/97, 71 % i 1997/98, 69 % i 1998/99 og 62 % i 1999/00). Andelen dispensasjoner var i de tre første driftsårene i perioden henholdsvis 13 %, 8 % og 29 %, mens det i driftsåret 2000/01 ikke var dispensasjonsadgang. Dispensasjonsandelen på 8 % i 1997/98 må også ses i sammenheng med generelle lettelser i slaktekravene i Finnmark og Troms dette året. 1 En del klager er til behandling.

64 Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen Tabell 5.2.2. Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag driftsåret 2000/01 (innvilget). INNVILGET Reinbeite- Antall Antall 1) Antall Antall Antall område innvilgede avkort. kalvetilskudtilskudd tidligslakte- ektefelle Gj.sn. tilskudd i % % tillegg Reintall Polmak/Varanger 40 89 3 37 37 6 440 Karasjok 94 68 5 52 76 17 246 Vest-Finnmark 124 53 0 58 61 32 254 Troms 35 76 0 - - 4 199 Nordland 35 80 0 - - 10 292 Nord-Tr.lag 36 92 6 36-17 396 Sør-Tr./Hedmark 30 100 0 30-6 449 Totalt 394 68 2 213 174 92 295 1) Gjennomsnittsberegninger totalt og for ulike deltilskudd i dette kapitlet bygger på beregnede tilskudd. Det tas derfor ikke hensyn til avkortinger. Dette fordi avkortinger gjøres på totalt tilskudd og derfor er vanskelige å identifisere på deltilskuddsnivå. I Polmak/Varanger ble ett tilskudd på til sammen kr 82.505,- avkortet i sin helhet pga. alder. I Karasjok er fem tilskudd avkortet med kr 10.000,- som følge av at driftsenhetene ikke har etterkommet pålegg om offentlig telling. Tilskudd til to driftsenheter i Nord-Trøndelag er avkortet med 50 %, til sammen kr 85.612,-. Tabell 5.2.2 viser at den totale tilslagsprosenten i 2000/01 var på 68 %. Det kan ikke dispenseres fra gjeldende forskrift. Økningen i tilslagsprosenten fra foregående driftsår (+6 %) må ses i sammenheng med endringer i slaktekravene. Av endringer i slaktekravene kan nevnes endringer i grunnlaget for godkjent uttak i forhold til minstekravet, og virkningen av de særskilte ordningene for driftsenheter i Finnmark og deler av Troms med redusert minstekrav og bortfall/reduksjon i produktivitetskrav for et betydelig antall driftsenheter. Av de innvilgede tilskuddene ble 2 % avkortet. Andelen innvilgede tilskudd økte i Karasjok (+2 %), Vest-Finnmark (+10 %), Troms (+11%), Nordland (+3 %), Nord-Trøndelag (+10 %) og Sør-Trøndelag/Hedmark (+3 %), mens andelen innvilgede tilskudd i Polmak/Varanger var det samme som foregående år (89 %). Tabell 5.2.3 viser gjennomsnittlig utbetalt kalveslaktetilskudd, tidligslaktetilskudd, ektefelletillegg og totalt tilskudd (produksjons-, kalve-, tidligslaktetilskudd og ektefelletillegg) etter reinbeiteområde for driftsåret 2000/01.

Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen 65 Tabell 5.2.3. Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag, gjennomsnittlig utbetaling per driftsenhet etter reinbeiteområde (kr). Gjennomsnittlig utbetaling (kr per driftsenhet) Reinbeite- Kalveslakte- Tidligslakte- Ektefelle- Totalt tilskudd områder tilskudd 1) tilskudd 2) 3) tillegg 4) 5) Polmak/Varanger 19.660 12.251 39.317 79.518 70.683 Karasjok 3.137 5.884 41.094 56.493 38.481 Vest-Finnmark 3.670 6.977 39.512 55.149 28.976 Troms 6) - - 50.000 80.000 60.870 Nordland 6) - - 45.160 80.000 63.636 Nord-Tr.lag 26.738-48.682 76.738 70.835 Sør-Tr./Hedmark 7) 41.423-47.629 91.423 91.423 Totalt 15.533 7.621 43.085 67.093 45.735 1) Driftsenheter som har fått innvilget kalveslaktetilskudd (N=213). 2) Driftsenheter som har fått innvilget tidligslaktetilskudd (N=174). 3) Driftsenheter som har fått innvilget ektefelletillegg (N=92) 4) Driftsenheter som har fått innvilget tilskudd til driftsenheter og tamreinlag (N=394). 5) Driftsenheter som har søkt tilskudd til driftsenheter og tamreinlag (N=578). 6) Driftstilskudd i Troms og Nordland på kr 80.000,- per driftsenhet. 7) Ekstraordinært produksjonstilskudd til driftsenheter i Trollheimen (50.000,- per driftsenhet) på til sammen kr 250.000,- er ikke med i beregningene. Tabell 5.2.4 viser andel innvilgede tilskudd til driftsenheter og tamreinlag i perioden fra driftsåret 1990/91 til driftsåret 2000/01. Det gjøres oppmerksom på at tilskuddsordningen i perioden har inneholdt ulike delordninger, og at vilkårene for å oppnå tilskudd har endret seg over tid. Ved en sammenligning mellom driftsårene må en også være oppmerksom på varierende dispensasjonspraksis, og spesielle år med generelle lettelser i slaktekravene. Tabell 5.2.4. Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag, tilslagsprosent i perioden 1990/91-2000/01. Driftsår Reinbeiteområde 90/91 91/92 92/93 93/94 95/96 94/95 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 Polmak/Varanger 92 98 96 80 73 69 52 59 64 89 89 Karasjok 59 53 46 32 61 48 71 81 74 66 68 Øst-Finnmark 76 76 71 56 67 59 62 70 69 78 79 Vest-Finnmark 79 46 51 52 72 49 72 61 58 43 53 Troms 38 40 38 36 70 50 39 53 59 65 76 Nordland 59 48 79 70 70 78 67 85 79 77 80 Nord-Tr.lag 95 92 95 95 92 92 92 95 95 82 92 Sør-Tr./Hedmark 91 97 94 97 90 90 90 94 94 97 100 Totalt 73 56 58 54 72 57 69 71 69 62 68 Tabell 5.2.4 viser at tilslagsprosenten var på sitt laveste nivå i driftsåret 1993/94 (54 %). Etter en topp i 1990/91 på 73 % holder andelen innvilgede tilskudd seg under 60 % fram til og med driftsåret 1994/95. Fra 1995/96 til 1998/99 lå tilslagsprosenten rundt 70 %. Fra driftsåret 1998/99 til 1999/00 er det en nedgang i tilslagsprosenten på 7 %, mens tilslagsprosenten i 2000/01 igjen er oppe på 1998/99-nivå.

66 Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen Beregninger har vist at forskjeller mellom ulike grupper innenfor reinbeiteområdene ofte kan være større enn forskjellene mellom reinbeiteområdene. Økonomisk utvalg har derfor valgt å gruppere tallmaterialet for tilskudd til driftsenheter og tamreinlag i reintalls- og aldersgrupper. Tabell 5.2.5 viser resultatet av søknadsbehandlingen for tilskudd til driftsenheter og tamreinlag for driftsåret 2000/01 fordelt etter alders- og reintallsgrupper. Figur 5.2.2 viser tilslagsprosenten, og figur 5.2.3 viser fordelingen av årsak til avslag for alders- og reintallsgruppene. Tabell 5.2.5. Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag etter reintallsog aldersgrupper for driftsåret 2000/01. Gjennomsnittlig Resultat av Årsak til avslag i % 2) Gj.sn. tilsk.utbet. per reintall 1) behadl. i % driftsenhet 1 2 3 4 Tidl.sl. 3) Kalve- 4) Totalt- 5) Avsl. Innv. Totalt Innvilget tilsudd. tilskudd. tilskudd Aldersgr. <=30 190 223 216 79 29 43 29 0 5.813 7.043 49.184 31-50 206 299 269 68 25 38 29 8 6.276 17.629 45.771 >50 315 317 317 65 42 27 16 16 11.093 14.458 44.433 Reintallsgr. 1-70 28 47 30 13 54 43 3 0-1.575 7.105 71-200 121 149 141 72 40 44 14 2 3.513 1.712 42.000 201-400 301 290 292 85 11 39 46 4 7.801 11.179 56.286 401-600 506 479 485 78 4 4 83 8 12.234 26.468 61.976 >600 855 833 847 37 0 11 16 74 16.623 32.973 35.410 1) Gjennomsnittlig reintall er beregnet ut fra antall rein i vårflokk (før kalving), som er utgangspunktet for beregning av slaktekrav (produktivitetskrav/ vektgrensekrav). 2) Begrunnelse for avslag: 1= Ikke tilskuddsregistrert. 2 = Slaktet under 800 kilo. 3 = Ikke oppnådd slaktekravet (produktivitetskrav/vektgrensekrav). 4 = Andre årsaker (se tab. 5.2.1). 3) Gjennomsnittlig utbetalt tidligslaktetilskudd til enheter som er innvilget tidligslaktetilskudd (N=174). 4) Gjennomsnittlig utbetalt kalveslaktetilskudd til enheter som er innvilget kalveslaktetilskudd (N=213). 5) Gjennomsnittlig utbetalt totale tilskudd (kalveslaktetilskudd, tidligslaktetilskudd, produksjonstilskudd og driftstilskudd) (N=578). Tabell 5.2.5 viser at aldersgruppen under 30 år har den høyeste tilslagsprosenten (79 %), mens tilslagsprosenten for de to øvrige aldersgruppene ligger henholdsvis 11 % og 13 % lavere. Dette representerer en endring i forhold til tidligere år, hvor det har vært en forholdsvis jevn fordeling av andel innvilgede tilskudd mellom de tre aldersgruppene. For reintallsgruppene er det gruppen mellom 201 og 400 rein som har den høyeste tilslagsprosenten (85 %), men også i gruppene mellom 71 og 200 rein og mellom 400 og 600 rein er det en forholdsvis høy andel innvilgede tilskudd. I figurene 5.2.1 og 5.2.2 er data fra tabellen framstilt grafisk.

Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen 67 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innvilget Avslag <=30 31-50 >50 1-70 71-200 201-400 401-600 >600 Aldersgruppe Reintallsgruppe Figur 5.2.1. Tilslagsprosent for tilskudd til driftsenheter og tamreinlag i driftsåret 2000/01 etter reintalls- og aldersgrupper. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ikke tilsk.reg. < 800 kg Ikke oppn. slaktekravet Annet <=30 31-50 >50 1-70 71-200 201-400 401-600 >600 Aldersgruppe Reintallsgruppe Figur 5.2.2. Årsak til avslag på søknad om tilskudd til driftsenheter og tamreinlag etter reintalls- og aldersgrupper for driftsåret 2000/01.

68 Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen 5.3 Tidligslaktetilskudd Tilskudd til tidlig slakting av rein i Finnmark skal bidra til at rein slaktes tidlig på høsten. Dette for å redusere belastningen på marginale lavbeiter, samt å oppnå best mulig kvalitet på kjøtt og biprodukter. Utviklingen i ordningen med tidligslaktetilskudd er som følger: - Tidligslaktetilskuddet ble fra og med starten i driftsåret 1991/92 gitt som et tillegg til slakteriets pris, og utbetalt av vedkommende slakteri. Utleggene ble refundert av Reindriftsforvaltningen. Tilskuddet ble differensiert med kr 10 per kg i perioden 1. august til og med 10. oktober, og kr 5 per kg i perioden 11. oktober til og med 31. desember. - Fra og med 1997/98 har ordningen kun omfattet Finnmark, og tilskuddet gikk over fra å være et pristilskudd til et tilskudd utbetalt over reindriftsavtalen. - Fra driftsåret 1998/99 ble tilskuddet i tillegg til periode også knyttet opp mot lokalisering av slakteuttaket. Slakteuttaket før 10. oktober skal skje innenfor sommerbeitedistriktet, mens slakteuttaket i perioden 11. oktober til 31. desember skal gjennomføres innenfor høstbeitedistriktet. Det ble mulig å velge kalveslaktetilskudd som alternativ til tidligslaktetilskudd. - Fra driftsåret 2000/01 falt tilskuddperioden til lav sats bort, for perioden fram til 10. oktober (høy sats) ble ordningen opprettholdt som tidligere. Det ble også utbetalt kalveslaktetilskudd for denne perioden. - For driftsåret 2001/02 opprettholdes tidligslaktetilskuddet med kr 10 per kg slakt, men ordningen er gjort mer fleksibel ved at distrikter som tar ut slaktedyr innenfor eget sommerbeitedistrikt innenfor lovlig beitetid innvilges tilskuddet, selv om uttaket skjer etter 10. oktober. Tidligslaktetilskudd kan, med Reindriftssjefens samtykke gis til driftsenheter som flytter ut fra sommerbeite og deretter innen 7 dager foretar slakteuttak. Samtykket må innhentes skriftlig før flytting, og må inneholde dato for tidligste innflytting på fellesbeite. Figur 5.3.1 illustrerer endringer i slaktestrukturen som følge av endringer i tilskuddsordningene, i de av reinbeiteområdene som kommer inn under ordningen med tidligslaktetilskudd. Figuren viser antall slakt per måned som relativ andel av totalt antall slakt. Endringer i slaktestrukturen i de av reinbeiteområdene som kommer inn under ordningen er vist i vedleggsfigurene 1-3.

Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen 69 September Oktober November Desember Vinter Andel av slakt i % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1990/91 1991/92 1992/93 1993/94 1994/95 1995/96 1996/97 1997/98 1998/99 1999/00 2000/01 Driftsår Figur 5.3.1. Fordeling av slakt etter slaktemåned i perioden 1990/91-2000/01 (samlet for reinbeiteområder med tidligslaktetilskudd). (Prosent). Figur 5.3.1 viser klare endringer i slaktestrukturen for virkemiddelområdet som helhet, fra en vinterslakt på 40 % i driftsåret 1990/91 (før tidligslaktetilskuddet ble innført) til 6 % i 1994/95. Fra driftsåret 1997/98 har det igjen vært en tendens til økende vinterslakt, og vinerslaktens andel av det totale slakteuttaket var i 2000/01 på 37 %. Tendensen til økt vinterslakt faller sammen med innføringen av vektbaserte slaktekrav, og usikkerheten rundt dette virkemidlet har trolig vært en medvirkende årsak til endringen i slaktestrukturen de senere år. 5.4 Distriktstilskudd Tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag skal bidra til økt medansvar for utviklingen av reindriften i bærekraftig retning. Grunnlagsmaterialet er imidlertid for lite detaljert til at det er mulig å si noe om hvorvidt disse målene nås. Tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag var i 2000/2001 inndelt i tre hoveddeler: Tilskudd til administrasjon, planlegging og ressursforvaltning. Særskilte tilskudd (herunder spesielle tilskudd til Trollheimen). Tilskudd til tapsforebyggende fond. Reindriftsagronomen behandler og avgjør søknadene, og Reindriftssjefen anviser tilskuddet til utbetaling. Tilskudd til administrasjon, planlegging og ressursforvaltning ble gitt som et fast grunntilskudd per distrikt på kr 10.000. I tillegg ble det gitt et variabelt tilskudd per driftsenhet på kr 15.000 per driftsenhet for de første 15 driftsenhetene i distriktet, og kr 10.000

70 Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen per driftsenhet for antall driftsenheter over 15. Tilskuddet ble innvilget for alle tilskuddsregistrerte driftsenheter i distriktet. Tamreinlagene gis et fast beløp per tamreinlag på kr 120.000. Det ble også gitt et eget tilskudd til fellesbeitedistriktene i Kautokeino og Karasjok på kr 200.000 per distrikt, og til Femund reinbeitedistrikt i Sør-Trøndelag/Hedmark på kr 30.000. Trollheimen reinbeitedistrikt fikk i tillegg til tilskudd til administrasjon, planlegging og ressursforvaltning et særskilt tilskudd til beiteleie på kr 100.000 og et tilskudd på kr 15.000 per driftsenhet til dekning av spesielle kostnader. I følge forskriftens 5 kan det avsettes et beløp i reindriftsfondet til tapsforebyggende tiltak. Dersom det er felles reindriftsfond for flere reinbeitedistrikter/tamreinlag, skal det avsatte beløpet spesifiseres som tapsforebyggende avsetning for vedkommende distrikt/tamreinlag. Midler fra fondet skal utløses av områdestyret etter søknad fra reinbeitedistriktet/tamreinlaget. Distriktet/tamreinlaget avgjør selv bruken av midlene. Tilskudd til tapsforebyggende fond gis tilsvarende egen avsetning, begrenset oppad til 20 % av tilskuddet etter 3. Tabell 5.4.1. Utbetalte distriktstilskudd i perioden 1997-2001(utbetalingsår) og endring fra 1999 til 2000 (1.000 kr). Reinbeiteområde 1997 1998 1999 2000 Diff. 99-00 Polmak/Varanger 500 645 734 816 82 Karasjok 2.306 1.765 1.886 2.353 467 Øst-Finnmark 2.806 2.410 2.620 3.169 549 Vest-Finnmark 3.538 2.770 860 3.439 1) 2.579 Troms 519 401 586 651 65 Nordland 401 460 843 625-218 Nord-Tr.lag 720 630 706 659-47 Sør-Tr./Hedmark 905 690 710 710 0 Tamreinlag 480 480 480 360 2) -120 Totalt 9.369 7.841 6.805 9.613 2.808 1) Utbetaling av tilskudd til distrikter i Vest-Finnmark for driftsåret 1998/99 på til sammen kr 1.896.682 er utbetalt i 2000. 2) Reduksjonen på tamreinlag fra 1999 til 2000 skyldes at utbetalinger til ett tamreinlag (kr 144.000,-) som ble anvist i 2000 først ble utbetalt i 2001. Ved sammenligning over år må en også for denne tilskuddsordningen være klar over den betydningen endringer i satser og vilkår for å motta tilskudd har for nivået på utbetalingene. Forskyvninger i utbetalingstidspunkt mellom år har også betydning for sammenligningen. De viktigste endringene i denne perioden kom fra 1997 til 1998, ved at det variable grunntilskuddet gikk over fra å være knyttet til driftsenheter som hadde oppnådd minstekravet (produksjonstilskudd) til å gjelde samtlige tilskuddsregistrerte enheter. I 1998 ble det i tillegg gitt dispensasjon fra kravet om tilskuddsregistrering. I 1999 ble ordningen med tilskudd til tapsforebyggende fond opprettet. Tabell 5.4.1 viser at utbetalte distriktstilskudd er redusert fra 9,4 mill. kr i 1997 til 6,8 mill. kr i 1999. Fra 1998 til 1999 var det en økning i utbetalte tilskudd i samtlige reinbeiteområder unntatt Vest-Finnmark. Reduksjonen i dette området skyldes i hovedsak en forskyvning i utbetalingstidspunktet på grunn av mangler ved distriktsplanene. Det ble også foretatt avkortinger i tilskuddene dette året av samme årsak. Fra 1999 til 2000 er det en økning i

Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen 71 utbetalte tilskudd på til sammen 2,8 mill. kr. Hovedårsaken til dette er forskyvninger i utbetalingstidspunktet for tilskudd til distrikter i Vest-Finnmark. 5.5 Målpris Partene i reindriftsforhandlingene har fra og med reindriftsavtalen for 1992/93 gjennom årlige prisforhandlinger fastsatt en målpris på reinkjøtt. Til og med reindriftsavtalen for 1991/92 ble det i de årlige reindriftsforhandlingene fastsatt en garantipris på reinkjøtt til markedsregulering, som markedsregulator var forpliktet til å betale. Systemet var videre basert på at kostnadene ved markedsregulering ble dekket etterskuddsvis over reindriftsavtalen. Det viste seg vanskelig å budsjettere kostnadene etter dette systemet, og systemet ga i tillegg et for svakt incitament til å redusere kostnadene og utvikle markedet for reinkjøtt. Dette førte over tid til at det ble opparbeidet et betydelig etterslep av kostnader forbundet med markedsregulering av reinkjøtt. Partene ble på bakgrunn av dette i forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene for 1991/92 enige om å endre pris- og markedsreguleringssystemet for reinkjøtt med virkning fra avtaleåret 1992/93. På bakgrunn av dette ble det satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra Norsk Kjøtt, NRL, Landbruksdepartementet og A/S Reinprodukter. Arbeidsgruppen fikk som mandat å utforme et forslag til nytt pris- og markedsreguleringssystem for reinkjøtt, basert på at reindriftsavtalens bevilgning til markedsregulering skulle være en fast bevilgning, og at gjeldende prisgaranti ble erstattet med en avsetningsgaranti. På bakgrunn av arbeidsgruppens rapport ble partene enige om et nytt pris- og markedsreguleringssystem for reinkjøtt under avtaleforhandlingene for 1992/93. Det nye systemet innebar at man gikk bort fra garantiprisen på reinkjøtt. I stedet skal partene fastsette en målpris som gjenspeiler den prisen de mener det er mulig å oppnå i markedet under de aktuelle markedsforhold. Målprisen defineres som en engrospris på slakt av hel rein klasse 1, som et veid snitt av markedsprisen på definerte skårne produkter. Markedsregulator (Norsk Kjøtt) hadde kjøpeplikt fra A/S Reinprodukter til den pris som markedet, etter bruk av markedsreguleringsmidler, ga grunnlag for (intervensjonspris). I forståelse med avtalepartene praktiseres ikke denne kjøpeplikten når det importeres for å dekke etterspørselen. Markedsregulering er definert til å gjelde overskudd av norskprodusert reinkjøtt. (De senere år har det vært nødvendig med import for å dekke etterspørselen (jfr. kapittel 6.5). Dersom det eventuelt skulle bli behov for markedsregulering i fremtiden vil det i samarbeid med avtalepartene bli vurdert hvilke slakterier som skal få avlastning via markedsreguleringslagre for kjøtt). Intervensjonsprisen fastsettes i forhold til markedsprisen slik at det stimuleres til direktesalg utenom markedsreguleringslagre. For å sikre budsjettmessig kontroll med kostnadene til markedsregulering, ble det videre avtalt å avsette et beløp over reindriftsavtalen til markedsregulering i avtaleperioden. Bakgrunnen for omleggingen var at partene mente at den ville være med på å utvikle markedet for reinkjøtt i Norge, og på sikt heve prisene. Figur 5.5.1 viser utviklingen i målpris for reinkjøtt etter avtaleår i perioden fra 1993/94 til 2001/2002 sammenlignet med målpris for oksekjøtt.

72 Kapittel 5 Nærmere om reindriftsavtalen Kr per kg 60 58 56 54 52 50 48 46 44 42 40 38 36 34 32 30 Rein Okse 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 Avtaleår Figur 5.5.1. Utvikling i målpris for reinkjøtt etter avtaleår i perioden 1993/94-2001/02, sammenlignet med målpris for oksekjøtt. Målpris for reinkjøtt kan ikke betraktes som en maksimalpris slik tilfellet er for øvrige dyreslag. Dette innebærer at det på et hvilket som helst tidspunkt er mulig å ta ut høyere priser enn målpris, dersom markedssituasjonen gir grunnlag for det. Det er i likhet med målpris for øvrige dyreslag ikke knyttet noen prisgaranti til målprisen for rein. For ung okse, slaktegris og lam gjelder målprisen for et veid prisuttak i avtaleåret på definerte klasser ved hel slakt omsetning over slaktehall i overskuddsområder (Trondheim og Stavanger). For rein er det en ubetydelig engrossomsetning av slakt, i og med at tilnærmet alt selges som skåret kjøtt. For rein er derfor prisuttaket i forhold til målpris beregnet som et veid gjennomsnitt av prisene for forskjellige produkter fra et helt slakt, med fratrekk for skjære og pakkekostnader. I de beregnede skjærekostnadene tas det ikke hensyn til ekstrakostnader ved ujevn råvaretilgang eller kostnader som påløper når skrottene av kapasitetsårsaker ikke kan skjæres ferske, og derfor midlertidig må fryses inn (fryselagerkostnader, håndtering og opptiningssvinn). Det vises til kapittel 6.5 for nærmere omtale av markedsforhold.

Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften 73 6. Langsiktige utviklingstrekk for reindriften Kapittel 6 beskriver de langsiktige utviklingstrekkene i reindriften i perioden 1991-2000. Dette materialet setter regnskapstallene for 2000, som er presentert i kapittel 4, inn i en større sammenheng. Det øvrige tallmaterialet som ligger til grunn for denne oversikten er tidligere publisert i de årlige totalregnskapene. For at tallene skal være sammenlignbare, er alle verdier regnet om til faste priser ved hjelp av konsumprisindeksen. Det poengteres at fokus for dette kapitlet er utviklingstrekkene i løpet av den siste tiårsperioden. Dette innebærer at enkelte av trendene som omtales her ville sett noe annerledes ut i et lengre tidsperspektiv. Eksempelvis er den siste tiårsperioden preget av en sterk reduksjon i produsert kvantum. Dersom en ser på produsert kvantum i perioden 1975-2000, fremgår det imidlertid at reduksjonen i produsert kvantum fra 1991 til 2000 kommer etter en periode med vekst i produsert kvantum fra 1975 til 1990. 6.1 Inntekter Figur 6.1.1 viser utvikling i pris og produsert kvantum i perioden 1991-2000. 3 000 Tonn Kr per kg 50 2 500 2 000 45 40 1 500 35 1 000 500 30 25 0 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År 20 Figur 6.1.1. Reindriftens kjøttproduksjon i perioden 1991-2000 (søyler), sammenholdt med prisutviklingen (produsentpris inklusive tilskudd) (kurve). (Faste 1998-kroner).

74 Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften Det går frem av figur 6.1.1 at utviklingen i perioden er preget av en sterk kvantumsreduksjon som varierer fra en topp i 1991 på 2.470 tonn til et bunnivå i 2000 på 1.268 tonn. Bruttoprisen for reinkjøtt øker fram til 1993 med en påfølgende stabilisering. Prisfallet fra 1996 til 1997 kommer som et resultat av endringer i tilskuddsordningene. Konsekvensen av kvantumsreduksjonen er at produksjonsinntektene (dvs. kjøttinntekter korrigert for endring i reinhjordverdien) faller kraftig fra 123 mill. kr i 1993 til 52 mill. kr i 2000 (jfr. figur 6.1.2). Mill. kr 140 120 123 100 97 99 91 94 80 60 77 52 68 55 52 40 20 0 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 6.1.2. Utvikling i reindriftsnæringens produksjonsinntekter i perioden 1991-2000. (Faste 1998-kroner). Figur 6.1.2 viser at reindriftsnæringens produksjonsinntekter har vært synkende i periodene 1993-94, 1995-97 og 1998-00. Priser Som vist i figur 6.1.1, økte prisene målt i faste 1998-kr fram til 1993. Etter 1993 er priskurven tilnærmet stabil. Figur 6.1.3 viser at hovedtendensen er den samme også eksklusive pristilskudd. Figuren bekrefter videre at prisfallet i figur 6.1.1 fra 1996 til 1997 skyldes bortfallet av pristilskudd på reinkjøtt.

Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften 75 Kr per kg 50 45 Reinkjøtt 40 35 30 25 20 Storfekjøtt 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 6.1.3. Produsentpriser for rein og storfe, eksklusive tilskudd (Faste 1998-kroner). Figur 6.1.3 viser en ulik prisutvikling på reinkjøtt og storfekjøtt i sammenligningsperioden. Perioden sett under ett viser kurven for storfekjøtt en fallende tendens, mens reinkjøttprisen øker. Produsentprisen for reinkjøtt eksklusive tilskudd passerte nivået for storfekjøtt i 1992. Dette innebærer at prisutviklingen for reinkjøtt synes å være uavhengig av prisutviklingen for storfekjøtt. Samtidig er det en indikasjon på at reinkjøtt ikke er like følsomt som storfekjøtt for den generelle markedsutviklingen. Det påpekes imidlertid at nedgangen i kvantum reinkjøtt på markedet har bidratt til å forenkle markedssituasjonen for dette kjøttslaget. Produsert kvantum Endringen i slaktet kvantum som er illustrert i figur 6.1.1 må enten føres tilbake til en endring i dyretall og/eller en endring i produktiviteten per dyr. Ved samme produktivitet per dyr vil produksjonen reduseres ved en reduksjon i antall dyr. Figur 6.1.4 viser en jevn nedgang i reintallet i Finnmark i perioden. Reduksjonen i reintallet har derfor vært med på å bidra til redusert produksjon.

76 Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften Antall rein (1.000 rein) 180 160 140 Finnmark Øvrige områder 120 100 80 60 40 20 0 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 6.1.4. Utvikling i reintall per 31. mars i perioden 1991-2000 (korrigert reintall). Figur 6.1.5 viser totalproduksjon og produksjon per dyr i vårflokk. Med totalproduksjon menes summen av kjøttproduksjon og lagerendringer. Totalproduksjonen i figur 6.1.4 er derfor ikke direkte sammenlignbar med figur 6.1.1 som viser total kjøttproduksjon. Produktiviteten per rein er et resultat av naturlige betingelser (vegetasjon, tilgjengelighet, klima osv.), annen arealbruk, rovdyrbelastning, beitebelastning og flokkens kjønns- og aldersstruktur. En del av disse faktorene kan utøverne påvirke, enten alene eller i fellesskap. Andre faktorer som for eksempel årlige svingninger i klima, har de ingen mulighet til å styre. Dersom en forutsetter at kjønns- og aldersstrukturen holdes konstant, vil et optimalt dyretall i forhold til beiteressursen gi maksimal produksjon og utbytte. Både et lavere og et høyere dyretall gir en lavere avkastning på lang sikt. På kort sikt kan en imidlertid ha en gevinst ved overoptimal utnytting. Dette har sammenheng med at lavbeitene ikke bare har en årlig tilvekst, men også representerer en lagret ressurs. En overoptimal utnytting baserer seg da på forbruk av denne grunnkapitalen. Siden størrelsen på den årlige tilveksten er avhengig av mengden stående lavbeite, vil slik overutnytting på sikt føre til redusert tilvekst på beitet og redusert produksjon bl.a. på grunn av økte tap. Det optimale nivået er da redusert på grunn av overbeitingen. Med samme beitebelastning kan produktiviteten økes ved endring av reinflokkens kjønns- og alderssammensetning. (Det vises til Ressursregnskap for reindriftsnæringen for nærmere omtale av disse forholdene).

Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften 77 Tonn 3 000 2 500 Produksjon per dyr Kg 12 10 2 000 8 1 500 6 1 000 500 Total produksjon 4 2 0 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 6.1.5. Total produksjon og produksjon per dyr i vårflokk (produktivitet). 0 Det går frem av figur 6.1.5 at produksjonen i reindriften har vist en synkende tendens siden 1993. Forklaringsfaktorer for denne trenden er synkende reintall og synkende produktivitet som følge av at hvert enkelt dyr produserer mindre. 6.2 Kostnader Totale kostnader De totale kostnadene er summen av driftsenhetenes kostnader, felleskostnader (distrikter, fond m.v.) og kostnader i tamreinlagene. Figur 6.2.1 viser utviklingen i hver av disse kostnadsgruppene. Hovedtendensen i figur 6.2.1 er at kostnadsnivået (totale kostnader) i perioden har vært forholdsvis stabilt.

78 Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften Mill. kr 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Driftsenhetenes kostnader Felleskostnader Kostnader i tamreinlag 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 6.2.1. Kostnadsutviklingen i reindriftsnæringen i perioden 1991-2000. (Faste 1998-kroner). Figur 6.2.1 viser at driftsenhetenes kostnader var synkende i periodene 1991-1993 og 1999-2000, og stigende i perioden 1997-1999. I perioden 1993-1997 lå driftsenhetenes kostnader stabilt rundt 55 mill. 1998-kr. Det går også frem av figuren at felleskostnadene har virket dempende på veksten i de totale kostnadene i perioden 1997-1999, når driftsenhetenes kostnader økte. Kostnadene i tamreinlagene har hatt så liten vekst i perioden at en kan se bort fra disse når de totale endringene skal forklares. I det følgende beskrives derfor bare kostnadsutviklingen for driftsenhetene og distriktene nærmere. Driftsenhetenes kostnader Figur 6.2.2 viser driftsenhetenes gjennomsnittskostnader målt i faste kroner for perioden 1991-2000. Dersom en kun ser på begynnelsen og slutten av perioden, har kostnadene økt med 12.000 1998-kr. Figuren viser videre at driftsenhetenes gjennomsnittskostnader var på sitt laveste nivå i sammenligningsperioden i 1993, og på sitt høyeste nivå i 1999. Figur 6.2.2 viser forøvrig også at gjennomsnittlig reintall per driftsenhet økte i første del av sammenligningsperioden (1991-1997), for deretter å avta (1997-2000). I 2000 er gjennomsnittlig reintall per driftsenhet på sitt laveste nivå i sammenligningsperioden (286 rein).

Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften 79 Dr.enh. gj.sn. kostnader Dr.enh. gj.sn. reintall 1.000 kr Reintall 120 113 800 106 101 100 101 700 100 89 85 85 88 600 81 80 500 60 40 20 0 340 337 337 348 359 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 6.2.2. Utvikling i driftsenhetenes gjennomsnittlige kostnader (søyler) og driftsenhetenes gjennomsnittlige reintall (kurve). (Beløp i 1.000 faste 1998-kroner) Kostnadsvekst målt i faste kroner skyldes en økning i antall driftsenheter og/eller økte kostnader per driftsenhet. Som det framgår av figur 6.2.1 var driftsenhetenes kostnader ca. 60 mill. kr i utgangsåret 1991. Dersom både antall driftsenheter og kostnadsvolumet per driftsenhet hadde vært konstant, ville dette også ha vært kostnadsnivået videre utover i perioden. Figur 6.2.3 viser hvordan driftsenhetenes kostnader ville ha utviklet seg utover i sammenligningsperioden dersom henholdsvis antallet driftsenheter og kostnadsvolumet hadde holdt seg konstant på 1991-nivå. 364 369 342 335 286 400 300 200 100 0 Mill. kr 80 70 60 50 40 30 20 Driftsenhetenes kostnader ved fast antall driftsenheter Driftsenhetenes kostnader ved fast kostnadsvolum Driftsenhetenes faktiske kostnader 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 6.2.3. Driftsenhetenes kostnader ved henholdsvis fast antall driftsenheter (øverste kurve) og fast kostnadsvolum (nederste kurve), sammenholdt med driftsenhetenes faktiske kostnader (midterste kurve). (Faste 1998-kroner).

80 Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften Den øverste kurven i figur 6.2.3 viser hvordan kostnadsutviklingen ville vært dersom antallet driftsenheter hadde vært konstant på 1991-nivå i hele sammenligningsperioden. Det går frem at kostnadene under denne forutsetningen ville vært høyere fra 1994 og utover enn de faktiske kostnadene, som er vist i den midterste kurven. Dette resultatet kan tolkes slik at hvis ikke det faktiske antallet driftsenheter hadde gått ned i sammenligningsperioden, ville kostnadene vært høyere. Den nederste kurven viser hvordan utviklingen ville vært dersom kostnadene per driftsenhet hadde vært konstant på 1991-nivå i hele sammenligningsperioden. Under denne forutsetningen ville kostnadene vært lavere fra 1996 og utover enn de faktiske driftskostnadene. Felleskostnader Etableringen av distriktstilskuddet var med på å legge grunnlaget for at distriktene kunne opptre som egne økonomiske enheter med for eksempel felles investeringer. Ordningen må ses i sammenheng med avtalepartenes ønske om å stimulere til felles ressursbruk innen reinbeitedistriktene. Distriktenes felles kostnader finansieres nå ved ulike statstilskudd, avgifter til distriktskassen betalt av de ulike eierne og diverse felles fond. Det er ikke påvist noen sikker sammenheng mellom overføringer og kostnadsnivå innenfor den siste tiårsperioden. En stor (men minkende) andel av felleskostnadene omfatter leie av maskiner, transport, og kostnader til driftsbygninger og gjerder. Til sammen utgjorde disse hovedpostene henholdsvis 67 % i 1990 og 44 % i 2000. De senere år har det vært en tendens til økte advokatkostnader. Dette må i hovedsak ses i sammenheng med de store, og prinsipielt sett viktige, rettssakene om rettsgrunnlaget for reindriften i Sør-Trøndelag. Hvis en ser perioden fra 1991 til 2000 under ett, har næringen vært preget av et relativt stabilt kostnadsnivå. Fra 1993 til 1995 bidrar felleskostnadene til hele kostnadsøkningen. Denne økningen kan i hovedsak tilbakeføres til byggingen av sperregjerder i Vest-Finnmark. Fra 1995 til 2000 reduseres felleskostnadene med 7 mill. kr, mens driftsenhetenes kostnader øker med 6 mill. kr. Totale kostnader per kg produsert kjøtt Figur 6.2.4 viser de totale kostnadene per kg produsert reinkjøtt i perioden 1991-2000. Utviklingen er sammenlignet med gjennomsnittsprisen for omsatt slakt. Prisen samsvarer ikke med verdien av produksjonen, ettersom verdien av endring i status (dyretallet) ikke varierer i takt med omsatt kvantum.

Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften 81 Kr per kg 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Pris per kg Totale kostnader per kg 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 6.2.4. Totale kostnader per kg produsert kjøtt sammenholdt med pris per kg omsatt kjøtt. (Faste 1998-kroner). Det går frem av figur 6.2.4 at gjennomsnittsprisen i 1996 er lik kostnadene per kg produsert kjøtt. I perioden før 1996 lå de gjennomsnittlige kostnadene under prisen, senere har kostnadsnivået ligget over. 6.3 Statstilskudd I totalregnskapet grupperes de statlige inntektsoverføringene i postene ordinære tilskudd, andre tilskudd, ekstraordinære tilskudd, tiltak mot radioaktivitet og tilskudd til binæringer. Posten ordinære tilskudd er delt i de to gruppene direkte tilskudd til driftsenheter og andre ordinære tilskudd. Gruppen direkte tilskudd til driftsenheter omfatter produksjonstilskudd, driftstilskudd, kalveslaktetilskudd, tidligslaktetilskudd og ektefelletillegg. Gruppen andre ordinære tilskudd omfatter investeringstilskudd, distriktstilskudd, tilskudd til transport av rein (pramming) og tilskudd til tapsforebyggende tiltak. Andre tilskudd omfatter utdanningsstipend, lærlingordning i duodji, tilskudd til barnehager og avviklingslønn. Ekstraordinære tilskudd omfatter i hovedsak overføringer i forbindelse med uvanlig store tap. Figur 6.3.1 viser utviklingen i de totale inntektsoverføringene og de ulike tilskuddsformene, i perioden fra 1991 til 2000. Som det framgår av figur 6.3.1 er det først og fremst den store variasjonen i de samlede overføringene som karakteriserer de statlige tilskuddene i perioden fra 1991 til 2000. De samlede overføringene nådde et bunnivå i sammenligningsperioden i 1992 med 30 mill. kr, mens overføringene var på topp i 1998 med 69 mill. kr (2000: 60 mill. kr). Det har også vært betydelige variasjoner i type tilskudd i perioden. I tillegg til de tilskuddene som er vist i figuren og som regnes å ha direkte inntektsvirkning, kommer midler knyttet til markedstiltak, pristiltak og erstatninger. For nærmere omtale av disse midlene vises det til kapitlene 3, 4, 5 og 6.5.

82 Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften Mill. kr 80 70 60 Ekstraordinære tilskudd Tilskudd til binæringsvirksomhet Tilskudd til tiltak mot radioaktiv forurensing Andre tilskudd Andre ordinære tilskudd Direkte tilskudd til driftsenheter 50 40 30 20 10 0 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 6.3.1. Tilskudd med inntektsvirkning i reindriften. (Faste 1998-kroner). For å oppnå tilskudd definert som direkte tilskudd til driftsenhetene (produksjonstilskudd, driftstilskudd, kalveslaktetilskudd, tidligslaktetilskudd og ektefelletillegg) stilles det krav til slakteuttak. I sum var disse overføringene på sitt laveste nivå i 1994 (13 mill. kr), og på sitt høyeste nivå i 2000 (26 mill. kr). Perioder med reduksjoner skyldes delvis lange perioder med uendrede tilskuddssatser, men også periodevis strengere krav til dokumentert slakteuttak slik at færre oppnår tilskudd. Nedgangen i de direkte tilskuddene fra 1991 til 1992 skyldes en kombinasjon av reduserte produksjonstilskudd og nedtrapping av merslaktetilskuddet i Finnmark. I perioden fra 1992 til 1996 økte de direkte tilskuddene som følge av en økning både i distrikts- og investeringstilskuddene. Fra 1997 til 1998 økte utbetalingene av direktetilskuddene på grunn av lettelser i slaktekravene (produksjonstilskudd/driftstilskudd) i forbindelse med krisevinteren 97, og økte utbetalinger til tapsforebyggende tiltak (investeringstilskudd). Fra 1998 til 1999 økte utbetalingene av tilskudd til driftsenheter og tamreinlag så mye at de kompenserte for reduksjonen i distrikts- og investeringstilskudd. Fra 1999 til 2000 øker de direkte tilskuddene fra 25 til 26 mill. kr, hovedsaklig på grunn av økte overføringer til driftstilskudd.

Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften 83 6.4 Vederlag for arbeid og egenkapital Figurene 6.4.1 og 6.4.2 viser utviklingen til en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i perioden fra 1991 til 2000. Mill. kr 140 120 Produksjonsinntekter 100 80 60 40 Kostnader Statstilskudd 20 0 Erstatninger 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 6.4.1. Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap. (Faste 1998-kroner). (Produksjonsinntektene er korrigert for endringer i reinhjorden). Mill. kr 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 63 50 85 56 75 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 6.4.2. Utvikling i vederlag for arbeid og egenkapital. (Faste 1998-kroner). (Beløp i mill. kr er markert på søylene, og den stiplede linjen viser gjennomsnittlig vederlag for arbeid og egenkapital i perioden). Det går frem av figur 6.4.1 at erstatningsutbetalingene har vært økende i sammenligningsperioden, og at statstilskuddene har økt i perioden 1992-1998. Kostnadene 64 48 85 58 66

84 Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften har vært relativt stabile i perioden etter 1993. Produksjonsinntektene er den av variablene i figur 6.4.1 som har variert mest i sammenligningsperioden, selv om hovedtrenden er minkende inntekter etter 1993. Figur 6.4.2 viser at vederlag for arbeid og egenkapital var på topp i årene 1993 og 1998. Det høye nivået i 1993 skyldes i hovedsak økte produksjonsinntekter. Senere er trenden en negativ utvikling på alle poster, unntatt statstilskudd og erstatninger. Det store løftet i 1998 skyldes at både erstatningsutbetalingene for tap av dyr og statstilskuddene (ekstraordinære tilskudd) økte som følge av krisevinteren-97. Den forskning og de økonomiske analyser som ligger bak det ekstraordinære tilskuddet for tap av rein i reinbeiteområdene fra Troms og sørover, viser at det tidligere var en underdekning av erstatninger for rovdyrtap. Økningen i erstatningene i de senere år er derfor å betrakte som en erkjennelse av manglende erstatninger tidlig i perioden, og en vilje til å akseptere det reelle tapsnivå. 6.5 Markedsforhold Reinkjøtt utgjør en svært liten andel (under 0,5 %) av det totale slaktemarkedet i Norge. Fra 1996 er det årlig slaktet mellom 1.100 og 1.300 tonn norsk rein ved registrerte slakteribedrifter. Finnebiff (reinskav) utgjør omtrent 30 % av omsatt reinkjøtt, småkjøtt til industrien utgjør omtrent 12 %, og den resterende omsetningen av reinkjøtt går i hovedsak til storkjøkken/restaurantmarkedet. Finnebiff omsettes gjennom butikker til forbruker, mens småkjøtt stort sett går til produksjon av joikakaker og spekepølser. Storkjøkkenmarkedet kjøper for det meste filet og steik. Dette betyr at forbrukerne i hovedsak bare har tilgang på poser med frossen finnebiff gjennom de store dagligvarekjedene. Andre produkter er ofte kun tilgjengelig via restauranter. All innenlandsk slakting av rein, med unntak av slakt til privat forbruk og omsetning, gjennomføres ved registrerte slakteribedrifter. I kalenderåret 2000 var det 19 registrerte slakterier som innrapporterte slakting av norsk rein, derav to slakterier lokalisert i Sverige. Fem slakterier to i Finnmark, to i Trøndelag (derav ett mobilslakteri), og et i Hedmark sto for 87 % av slaktinga. Av disse oppkjøperne dominerer ett av slakteriene i Finnmark sammen med ett av slakteriene i Trøndelag markedet i dag. Slakteribedriftene som videreforedler reinkjøtt er små sett i forhold til andre bedrifter innenfor kjøttbransjen. De største bedriftene som foredler reinkjøtt har fra 10 til 15 ansatte. I tillegg kommer flere bedrifter som foredler reinkjøtt i mindre omfang. Disse bedriftene har fra en til tre ansatte. Hovedproblemet i reinkjøttbransjen er tilgang på råvarer. I følge slakteriene er det også vanskelig å finne distributører som er villige til å ivareta småprodusentenes interesser godt nok. For småprodusentene av eksklusive produkter av rein er det en utfordring å finne et marked som er villig til å betale for et videreforedlet eksklusivt og dyrt produkt. Markedsforholdene for reinkjøtt er spesielle, med en importandel på ca. 22 % i 2000. En følge av dette er etter Økonomisk utvalgs mening at behovet for markedsregulering er begrenset. Bevilgningen til markedsregulering over reindriftsavtalen ble tidligere disponert av et

Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften 85 Markeds- og kvalitetsutvalg for reinkjøtt (Markedsutvalget) med representanter fra NRL, Opplysningskontoret for kjøtt og fra bransjen. Dette Utvalget er nå lagt ned. Bevilgninger til markedsfremmende tiltak ble fra 1. januar 1999 overført til Reindriftens Utviklingsfond, som øremerker avsetning. Fra og med Reindriftsavtalen 2001/02 inngår markedsfremmende tiltak i verdiskapingsprogrammet for rein. Det kan også søkes om midler til markedsfremmende tiltak fra RUFs ordinære midler dersom ikke tiltaket faller inn under retningslinjene for verdiskapingsprogrammet. I tillegg er det en del andre tiltak over Reindriftsavtalen som har innflytelse på pris og marked. Tabell 6.5.1 viser en oversikt over disse tiltakene og størrelsen på de gitte bevilgningene de siste årene. Ingen av disse tiltakene inntektsføres direkte i totalregnskapet. Effekten registreres derimot indirekte gjennom den virkningen de har på produsentprisen. Tabellen er basert på bevilgninger i stedet for regnskapstall, fordi etterslepene i regnskapstallene er så store at de ikke kan relateres til produksjonen. Tabell 6.5.1. Bevilgninger til kvalitets- og markedsfremmende tiltak over reindriftsavtalen (mill. kr). Tiltak 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Frakttilskudd 3,3 3,8 2,5 1,7 1,7 1,7 1,7 1,6 Markedstiltak 2,7 2,6 3,0 0,9 0,9 0,5 0,8 0,5 Totalt 6,0 6,4 5,5 2,6 2,6 2,2 2,5 2,1 Produksjonen i perioden fra 1995 har stort sett gått rett til markedet, men det har vært en tendens til begrensede lager av finnebiff og småkjøtt. Øvrige produkter har de siste årene vært utsolgt fra slakterileddet, noe som kan ses på som et utslag av et svært lett marked. De senere år har det vært en stadig minkende tilgang på innenlandsk produsert reinkjøtt, noe som har medført et behov for import for å dekke etterspørselen på det innenlandske markedet. Det tollbaserte importvernet skal, innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtalen setter, praktiseres på en måte som sikrer reindriftsnæringen rimelig vern mot konkurrerende import. Etter samråd med Norsk Kjøtt kan Landbruksdepartementet ved Statens Landbruksforvaltning gi tillatelse til import av reinkjøtt til redusert toll (administrative tollnedsettelser) dersom markedssituasjonen tilsier det. Tollnedsettelser for reinkjøtt knyttes til reindriftsavtalens prisbestemmelser, og praktiseringen skal så langt som mulig samsvare med bestemmelser som gjelder for varer omfattet av jordbruksavtalens målprissystem. Tabell 6.5.2 viser totalt kvantum reinkjøtt som er tilført det innenlandske markedet i perioden fra 1993 til 2000, og i figur 6.5.1 er fordelingen mellom innenlandsk produksjon og import i den samme perioden fremstilt grafisk. Figur 6.5.2 viser total import fordelt etter hvilken type reinkjøtt (levende rein, skrotter eller stykningsdeler) som er importert. Tabell 6.5.2. Totalt kvantum tilført markedet i perioden 1993-2000 (tonn kjøtt). Reinkjøttmarkedet 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Egen produksjon 1) 1.790 1.569 1.739 1.335 1.088 1.081 1.286 924 Eksport 0 2 1 0 0 0 0 0 Import 374 427 260 844 850 612 599 260 Eget marked 2.164 1.994 1.998 2.179 1.938 1.693 1.885 1.184 1) Med egen produksjon menes totalt kvantum omsatt via registrerte slakteribedrifter.

86 Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften Det går frem av tabell 6.5.2 at det totale kvantum reinkjøtt som er tilført det innenlandske markedet har sunket dramatisk fra 1999 til 2000, og at det totale kvantum er på sitt laveste nivå i sammenligningsperioden i 2000. Tonn 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Innenlandsk produksjon Import 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 År Figur 6.5.1. Fordeling mellom innenlandsk produksjon og import i perioden 1993-2000. Tonn 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Stykningsdeler Skrotter Levende rein 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 År Figur 6.5.2. Total import i perioden 1993-2000 fordelt etter type import. Den markedsmessig største utfordringen for reinkjøtt bør være å opprettholde det forholdsvis høye prisnivået. Reinkjøtt er et typisk nisjeprodukt (eksotisk, eksklusivt ), og dette kan utnyttes bedre i markedsføringen. En aktuell mulighet i denne sammenheng er økt segmentering av markedet. Eksempelvis kan spesialiteter, biffer, fileter og lignende eksklusive produkter styres mot markedssegmenter som er villige til å gi en høy pris. Andre produkter, som finnebiff og buljongkjøtt kan selges til lavere pris via dagligvarehandelen.

Kapittel 6 Langsiktige utviklingstrekk for reindriften 87 Markedsføring og produktutvikling må som følge av dette tilpasses og rettes spesielt mot de ulike forbrukergruppene. Samlet sett bør markedsmulighetene for reinkjøtt være gode. Kr per kg 220 Forbrukerpris (inkl. mva.) 200 180 160 140 120 100 80 Produsentpris (fra slakteri) 60 40 20 0 Pris til reineier Handelspris (ekskl. mva.) Målpris 1996 1997 1998 1999 2000 2001 År Figur 6.5.3. Utvikling i pris til reineier, målpris, produsentpris, handelspris og forbrukerpris i perioden 1995-2000 (kr per kg). Figur 6.5.3 viser utviklingen i pris til reineier, målpris (avtalepris), produsentpris (fra slakteri), handelspris eksklusive merverdiavgift og forbrukerpris (utsalgspris til forbruker) for perioden fra 1995 til 2000. Prisene i figuren er ikke direkte sammenlignbare da de er basert på ulike foredlingsnivå av reinkjøttet. (Pris til reineier = skrottpris, målpris = engrospris på slakt av hel rein klasse 1 som et veid snitt av markedsprisen på definerte skårne produkter, øvrige priser = pris surret reinsteik). For første halvår 2001 er forbrukerprisen 208 kr per kg (inkl. 24 % mva). Fra 01.07.01 ble satsen for merverdiavgiften satt ned fra 24 til 12 %, tilsvarende en nedgang på 9,7 % for forbruker. I følge Statistisk sentralbyrå falt prisen på surret reinsteik (forbrukerprisen) med 8 % fra juni til juli, for deretter å stige igjen. I perioden august til oktober var forbrukerprisen 211 kr per kg (inkl. 12 % mva). Prisstigningen tyder på at momsreduksjonen ikke har kommet forbrukerne til gode når det gjelder dette produktet.

88 Kapittel 7 Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier 7. Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier 7.1 Inntekter fra lønn og pensjoner Mange reindriftsfamilier henter deler av inntekten sin fra andre sektorer, og/eller fra annen næringsvirksomhet. Økonomisk utvalg har registrert en økende interesse for betydningen av disse inntektene for den økonomiske tilpasningen i reindriften. Utvalget har derfor funnet det riktig å beregne reindriftsutøvernes og deres ektefellers totale brutto lønns-, pensjons- og renteinntekter fra andre sektorer, samt deres inntekter fra annen næringsvirksomhet (heretter kalt inntekter utenfor reindriften ). Grunnlag for beregningene av de nevnte inntektspostene er datamateriale fra utvalgsundersøkelsen, som også ligger til grunn for ulike beregninger i kapittel 4. Utvalgsundersøkelsen tar primært sikte på å gi svar på kostnads- og kapitalforhold i næringen. Sett i forhold til det høye antall regnskap som ligger til grunn for denne undersøkelsen, anser Økonomisk utvalg dette materialet som velegnet også til dette formålet. Det kan imidlertid reises spørsmål ved hvor representativt materialet er i forhold til familieforhold m.v. Av undersøkelsesobjektene i utvalgsundersøkelsen er 57 % av driftsenhetsinnehaverne ektefeller. Det forutsettes samme andel ektefeller i totalpopulasjonen som i utvalget. Ved beregningene er det skilt mellom hovedeiers- og ektefelles inntekt. Samboere med felles barn og/eller felles formuesforhold er her regnet som ektefeller. Av samtlige ektefeller har 95 % levert egen selvangivelse, og Økonomisk utvalg har fått tilgang til data for 96 % disse. På grunn av at det ikke er samlet inn data for samtlige driftsenheter, er det behov for korreksjoner. Sum inntekter for ektefeller er korrigert i forhold til antall mottatte regnskap, og antall ektefeller med selvangivelser. Gjennomsnittsinntektene er beregnet på grunnlag av antall leverte regnskap i reinbeiteområdet, mens totaltallene er beregnet i forhold til antall driftsenheter i hvert enkelt reinbeiteområde. Lønnsinntekter er korrigert for arbeidsinntekter ført under kapittel 4.3, Kjøre- og arbeidsinntekter. Totaltallene er sammenlignet med tilsvarende tall for 1999. Det vises til tabell 7.1.1. Som det framgår av tabellen, utgjorde de totale inntektene utenfor reindriften 73,3 mill. kr i 2000 (74,1 mill. kr i 1999). Inntektene er fordelt med 29,4 mill. kr på hovedeier og 43,9 mill. kr på ektefelle.

Kapittel 7 Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier 89 Tabell 7.1.1. Inntekter utenfor reindriftsnæringen i 2000 og 1999 (1.000 kr). Reinbeite- Gjennomsnitt per enhet i 2000 Totalt område Hovedeier Ektefelle Samlet 2000 1999 Polmak/Varanger 77 105 182 8.195 8.799 Karasjok 43 82 124 15.905 17.994 Øst-Finnmark 60 93 153 24.101 26.793 Vest-Finnmark 52 84 136 30.790 28.034 Troms 62 63 125 6.127 6.367 Nordland 43 71 114 4.901 4.670 Nord-Tr.lag 55 58 113 4.291 4.355 Sør-Tr.lag/Hedmark 27 74 101 3.136 3.268 Totalt 52 78 131 73.349 74.111 Med unntak av Vest-Finnmark og Nordland, er det en nedgang i inntektene utenfor reindriftsnæringen i samtlige reinbeiteområder fra 1999 til 2000. Polmak/Varanger skiller seg ut med høyest inntekt utenfor næring både for hovedeier og ektefelle. Gjennomsnittsinntekten per driftsenhet varierer fra 101.000 kr i Sør-Trøndelag/Hedmark til 182.000 kr i Polmak/Varanger. Dette er betydelige inntekter sett i forhold til inntektene i reindriftsnæringen. Figur 7.1.1 viser sum inntekter utenfor reindriften sammenholdt med kjøttinntektene i reindriftsnæringen. 1.000 kr 350 300 250 Sum inntekter utenfor reindriften per dr.enh. Kjøttinntekter per dr.enh. 200 150 100 50 0 Polmak/ Varanger Karasjok Vest- Finnmark Troms Nordland Nord- Tr.lag Reinbeiteområde Sør-Tr./ Hedmark Figur 7.1.1. Sum inntekter utenfor reindriftsnæringen sammenholdt med kjøttinntekter, per driftsenhet etter reinbeiteområde i 2000 (1.000 kr). Det går frem av figur 7.1.1 at inntekter utenfor reindriften har størst betydning for driftsenhetene fra Nordland og nordover. I disse reinbeiteområdene utgjør sum inntekter utenfor reindriften per driftsenhet mer enn kjøttinntektene per driftsenhet. Dersom binæringsinntekter, kjøre- og arbeidsinntekter, erstatninger for tap av rein og sum statstilskudd legges til kjøttinntektene, er imidlertid de gjennomsnittlige inntektene innenfor reindriften større enn de gjennomsnittlige inntektene utenfor reindriften i samtlige reinbeiteområder (jfr. figur 7.1.2).

90 Kapittel 7 Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier 1.000 kr 700 600 500 Sum inntekter utenfor reindriften per dr.enh. Sum inntekter innenfor reindriften per dr.enh. 400 300 200 100 0 Polmak/ Varanger Karasjok Vest- Troms Nordland Nord- Finnmark Tr.lag Reinbeiteområde Sør-Tr./ Hedmark Figur 7.1.2. Sum inntekter utenfor reindriftsnæringen sammenholdt med sum inntekter innenfor reindriftsnæringen, per driftsenhet etter reinbeiteområde i 2000 (1.000 kr). Tabell 7.1.2 viser en oversikt over inntekter utenfor reindriften fordelt på hovedeier, ektefelle og samlet for driftsenheten for de av driftsenhetsinnehaverne som har ektefeller, samt for hovedeier i tilfeller der driftsenhetsinnehaverne ikke har ektefeller. Lønnsinntektene er ikke korrigert for kjøre- og arbeidsinntekter. Tabell 7.1.2. Inntekter utenfor reindriftsnæringen for driftsenhetsinnehavere med ektefeller og driftsenhetsinnehavere uten ektefeller (1.000 kr). Gjennomsnitt per driftsenhet i 2000 Med ektefeller Uten Reinbeite- ektefeller område Hovedeier Ektefelle Samlet Hovedeier Polmak/Varanger 85 170 255 70 Karasjok 50 136 186 37 Øst-Finnmark 68 153 221 53 Vest-Finnmark 46 160 206 61 Troms 58 155 213 65 Nordland 38 124 162 50 Nord-Tr.lag 35 79 113 117 Sør-Tr.lag/Hedmark 33 106 139 14 Totalt 50 137 186 60 Det går frem av tabell 7.1.2 at ektefellene står for den klart største andelen av inntektene som hentes utenfor næringen, og at hovedeiere uten ektefeller i gjennomsnitt henter mer av inntektene sine utenfor reindriften enn hovedeiere med ektefeller. I tabell 7.1.3 er samlet inntekt fordelt etter inntektskilde og reinbeiteområde.

Kapittel 7 Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier 91 Tabell 7.1.3. Gjennomsnittlige inntekter utenfor reindriftsnæringen, etter kilde og reinbeiteområde i 2000 (1.000 kr per driftsenhet). Reinbeiteområde Lønn Andre næringsinntekter Pensjoner Renter Totalt Polmak/Varanger 127 16 30 9 182 Karasjok 82 5 34 3 124 Øst-Finnmark 105 10 32 6 153 Vest-Finnmark 94 6 32 4 136 Troms 99 5 18 2 125 Nordland 103 5 2 3 114 Nord-Tr.lag 74 20 14 5 113 Sør-Tr./Hedmark 90 4 1 6 101 Totalt 95 8 22 5 131 Fordeling i prosent 73 6 17 4 100 Tabell 7.1.3 viser at lønn er den største inntektskilden utenfor næringen (73 %). Deretter følger pensjoner (17 %), andre næringsinntekter (6 %) og renter (4 %). Gjennomsnittlig lønnsinntekt utenfor reindriftsnæringen utgjør 95.000 kr per driftsenhet i samisk reindrift i 2000. Hovedeiers samlede inntekt utenom næring er fordelt med 54 % på lønn, 25 % på pensjoner, 15 % på andre næringsinntekter og 7 % på renteinntekter. Den tilsvarende fordelingen for ektefeller er 86 %, 12 %, 1 % og 2 %. Det er altså en større andel lønnsinntekter blant ektefeller enn blant hovedeiere. Tabell 7.1.4 viser en oversikt over andelen kvinnelige og mannlige driftsenhetsinnehavere som har inntekter utenfor reindriften, og tabell 7.1.5 viser tilsvarende data for ektefeller. Det henvises for øvrig til vedleggstabell 12 for andel kvinnelige og mannlige driftsenhetsinnehavere/ektefeller av totalt antall kvinnelige og mannlige driftsenhetsinnehavere/ektefeller i utvalget. Tabell 7.1.4. Andel kvinnelige og mannlige driftsenhetsinnehavere som har inntekter utenfor reindriftsnæringen (prosent). Reinbeite- Inntekt < 50.000 Inntekt >100.000 område Kvinner 1) Menn 1) Kvinner 2) Menn 2) Kvinner 2) Menn 2) Polmak/Varanger 100 68 33 77 56 15 Karasjok 44 75 25 81 50 7 Øst-Finnmark 72 72 31 79 54 11 Vest-Finnmark 88 72 50 83 29 12 Troms 60 73 33 67 67 22 Nordland 100 63 0 75 100 4 Nord-Trøndelag 71 90 0 78 60 15 Sør-Tr./Hedmark 33 67 50 81 50 6 Totalt 2000 72 72 32 78 52 12 Totalt 1999 78 66 40 81 47 13 1) Andel kvinnelige/mannlige driftsenhetsinnehavere som har inntekter utenfor reindriften i prosent av totalt antall kvinnelige/mannlige driftsenhetsinnehavere i utvalget. 2) Andel kvinnelige/mannlige driftsenhetsinnehavere som har inntekter utenfor reindriften på henholdsvis under 50.000 kr og over 100.000 kr, i prosent av totalt antall kvinnelige/mannlige driftsenhetsinnehavere som har inntekter utenfor reindriften.

92 Kapittel 7 Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier Tabell 7.1.4 viser at 72 % av både de kvinnelige og de mannlige driftsenhetsinnehaverne har inntekter utenfor reindriften i 2000. Videre viser tabellen at hoveddelen av de kvinnelige driftsenhetsinnehaverne som har inntekter utenfor reindriften, tjener over 100.000 kr (52 %) utenfor reindriften. Majoriteten av de mannlige driftsenhetsinnehaverne (78 %) som har inntekter utenfor reindriften, tjener derimot under 50.000 kr. Tabell 7.1.5. Andel kvinnelige og mannlige ektefeller som har inntekter utenfor reindriftsnæringen (prosent). Reinbeite- Inntekt < 50.000 Inntekt >100.000 område Kvinner 1) Menn 1) Kvinner 2) Menn 2) Kvinner 2) Menn 2) Polmak/Varanger 75 80 6 75 89 25 Karasjok 84 50 25 75 63 25 Øst-Finnmark 79 62 15 75 76 25 Vest-Finnmark 82 33 25 0 65 0 Troms 82 50 21 100 79 0 Nordland 76 67 13 100 69 0 Nord-Trøndelag 100 75 43 100 26 0 Sør-Tr./Hedmark 71 50 25 50 67 50 Totalt 2000 82 59 24 82 63 18 Totalt 1999 85 59 21 71 64 24 1) Andel kvinnelige/mannlige ektefeller som har inntekter utenfor reindriften i prosent av totalt antall kvinnelige/mannlige ektefeller i utvalget. 2) Andel kvinnelige/mannlige ektefeller som har inntekter utenfor reindriften på henholdsvis under 50.000 kr og over 100.000 kr, i prosent av totalt antall kvinnelige/mannlige ektefeller som har inntekter utenfor reindriften. Det går frem av tabell 7.1.5 at 82 % av de kvinnelige, og 59 % av de mannlige ektefellene har inntekter utenfor reindriftsnæringen i 2000. Av kvinnene er det 63 % som tjener over 100.000 kr og 24 % som tjener under 50.000 kr. De resterende 13 % tjener mellom 50.000 og 100.000 kr. For mennene er tilsvarende tall henholdsvis 18 %, 82 % og 0 %. På bakgrunn av tabell 7.1.5 kan en derfor trekke den konklusjonen at ektefellers inntekter utenfor reindriftsnæringen er av stor betydning for driftsenhetenes økonomi. Dette gjelder i særlig grad bidraget fra kvinnelige ektefeller, ettersom det er en relativt høy andel av kvinnelige ektefeller som har tildels betydelige lønnsinntekter. 7.2 Sysselsetting Metode for beregning av arbeidsforbruk i samisk reindrift bygger på en utvalgsundersøkelse, basert på registrerte arbeidsregnskap fra 1987 til 1989. Ved føring av arbeidsregnskapene ble det ikke tatt hensyn til i hvilken grad arbeidet var nødvendig eller ikke. På bakgrunn av dette materialet ble det utarbeidet generelle modeller for beregning av årsverk i reindriftsnæringen. Ved beregning av antall årsverk tas det hensyn til antall driftsenheter, reintall, utøvers alder, driftsforhold, antall driftsenheter i sommer- og vintersiida og tilgangen på familiearbeidskraft. Metoden gir et tilnærmet reelt uttrykk for det arbeidsforbruket som faktisk er bundet i reindriftsnæringen, men Økonomisk utvalg ser at metoden skaper variasjoner mellom reinbeiteområder som kan synes urimelige. Utvalget ønsker også et datagrunnlag som i sterkere grad synliggjør kvinnenes arbeidsinnsats. Over tid er det påvist en tendens til at en stadig økende andel av driftsenhetenes samlede inntekter hentes utenfor reindriftsnæringen (jfr. kapittel 7.1). Økonomisk utvalg har ikke grunnlag for å si noe om hvilken betydning dette

Kapittel 7 Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier 93 har for arbeidsinnsatsen innenfor næringen. Utvalget ønsker derfor et bedre datagrunnlag for beregning av den samlede sysselsettingen. Arbeidsforbruket i tamreinlagene beregnes i forhold til et fast antall rein per årsverk. Reindriften er på mange måter en livsform, noe som også setter sitt preg på det arbeidet som utføres. Dette skaper metodiske problemer når arbeidsinnsatsen skal beregnes. Utvalget vil derfor understreke at beregningene av arbeidsforbruket er usikre. I tillegg til sysselsettingsdata har Utvalget funnet det riktig å benytte materiale som viser utviklingen av antall driftsenheter og personer i reindriften. I datamaterialet over antall driftsenheter er det benyttet et så langsiktig perspektiv som mulig. Det vises til regnskapet for 1992, der det er gjort greie for datagrunnlaget. Det beregnede arbeidsforbruket for 2001 er spesifisert i tabell 7.2.1. Ved beregningene er det lagt til grunn at et årsverk er 1.800 timer. Tabell 7.2.1. Arbeidsforbruk i 2001. Timer Årsverk Årsverk Rein Timer Reinbeite- per per enhet totalt per per rein område enhet årsverk Polmak/Varanger 2.633 1,46 66 285 6 Karasjok 3.141 1,74 239 122 15 Øst-Finnmark 1) 3.016 1,68 305 157 11 Vest-Finnmark 3.162 1,76 415 157 11 Troms 2.637 1,47 70 119 15 Nordland 2.709 1,51 65 168 11 Nord-Trøndelag 2.617 1,45 55 258 7 Sør-Tr./Hedmark 2.403 1,33 40 336 5 Tamreinlag - - 32 320 6 Totalt - - 982 - - 1) I forbindelse med arbeidstidsundersøkelsen som disse beregningene bygger på, ble det ikke utarbeidet egne faktorer for Øst-Finnmark. Nye faktorer for Øst-Finnmark er beregnet på grunnlag av faktorene for Polmak/Varanger og Karasjok veid i forhold til antall driftsenheter. Tabell 7.2.1 viser store variasjoner i timeforbruk per rein. Timeforbruket per rein i Karasjok og Vest-Finnmark er i utgangspunktet høyt grunnet merarbeid ved bruk av fellesbeitene. Forskjellen i det beregnede arbeidsforbruket mellom Karasjok og Vest-Finnmark skyldes besparelsene i arbeidsinnsats som gjerdeprosjektet i midtre-sone i Vest-Finnmark er ment å medføre. Hvis en ser hele Øst-Finnmark under ett, er timeforbruket per rein det samme som i Vest-Finnmark, 11 timer. Det høye timeforbruket per rein i Troms og Nordland skyldes topografiske forhold, og et relativt høyt antall distrikter med en eller få driftsenheter. Det er også grunn til å påpeke at variasjonene innenfor det enkelte reinbeiteområde ofte er større enn mellom reinbeiteområdene. Beregnet antall årsverk i samisk reindrift gir et gjennomsnitt på 1,7 årsverk per driftsenhet. Den gjennomsnittlige arbeidsinnsatsen fra andre familiemedlemmer (utenom innehaver) varierer fra reinbeiteområde til reinbeiteområde. Den er størst i Polmak/Varanger med 23 % av driftsenhetens totale arbeidsinnsats. Gjennomsnittet for den samiske reindriften totalt er 16 %. Arbeidsforbruket i perioden 1997-2001 er vist i tabell 7.2.2.

94 Kapittel 7 Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier Tabell 7.2.2. Beregnet arbeidsforbruk (antall årsverk) og utvikling i antall driftsenheter perioden 1997-2001. Reinbeiteområde 1997 1998 1999 2000 2001 Polmak/Varanger 65 65 67 67 66 Karasjok 228 232 237 228 239 Øst-Finnmark 293 297 304 295 305 Vest-Finnmark 406 408 404 412 415 Troms 74 74 72 72 70 Nordland 68 64 65 65 65 Nord-Tr.lag 53 53 53 56 55 Sør-Tr.lag/Hedmark 41 41 41 41 40 Tamreinlag 31 31 32 32 32 Totalt ant. årsverk 966 968 971 973 982 Ant. driftsenheter i samisk reindrift 547 548 559 561 577 1) Tallmaterialet for antall driftsenheter i samisk reindrift er hentet fra driftsenhetenes Melding om reindrift. Bare aktive driftsenheter er med i tabellen. Tabell 7.2.2 viser en tendens til økning i antall årsverk gjennom hele perioden. Fra 1996 til 1998 er det bare mindre endringer i totalt antall driftsenheter. I siste del av perioden øker antall driftsenheter fra 548 enheter i 1998 til 577 enheter i 2001. Økningen i antall årsverk til og med 1998 er i hovedsak et resultat av fordelingen av antall driftsenheter mellom reinbeiteområdene og endringer i reintallet. Fra 1998 til 2001 øker antall driftsenheter med 29 enheter, og antall årsverk øker med 14. At antall årsverk ikke øker i takt med antall driftsenheter i denne perioden skyldes at økningen i antall driftsenheter faller sammen med en reduksjon i reintallet. Økningen i antall driftsenheter skyldes i hovedsak at enheter som har vært på omstilling er kommet tilbake til næringen. Fra 1999 til 2001 har det også vært en avgang av driftsenheter som følge av ordningen med innløsning av driftsenheter. Det vises til kapittel 8.2 for nærmere omtale av omstillingsprogrammet og ordningen med innløsning av driftsenheter. Utviklingen i antall driftsenheter de ti siste årene fordelt på reinbeiteområder, er vist i tabell 7.2.3. Tabell 7.2.4 viser antall driftsenheter i 2000 inndelt etter alder, reintall og kjønn. Beregningene bygger på antall driftsenheter i sluttstatus (577 driftsenheter). Før reindriftsloven av 1978 trådte i kraft, ble begrepet familieenhet anvendt som enhet både i næringsstatistikken (eksempelvis antall rein per familieenhet) og i annen forvaltning. Dette var imidlertid ikke noe entydig begrep, og definisjonen på familieenhet varierte både over tid og fra reinbeiteområde til reinbeiteområde. Tallmaterialet gir derfor ikke noen presis beskrivelse av befolknings- og sysselsettingsnivået i næringen. Da ny reindriftslov trådte i kraft i 1979, ble driftsenhet innført som grunnenhet. Heller ikke dette begrepet var entydig. Dette illustreres av den såkalte kritiske gjennomgangen i 1980-årene av de som ikke hadde driftsenhet, men som burde ha slik godkjenning. En del av økningen i antall driftsenheter i 1980-årene kan føres tilbake til denne gjennomgangen, men hoveddelen av økningen i antall driftsenheter har sannsynligvis foregått over et lengre tidsrom. Et annet forhold som bidrar til å gjøre tallmaterialet på dette området usikkert, er at enkelte velger å beholde sin status som driftsenhet selv om de har sluttet med reindrift. Dette er et tiltagende fenomen. Fra 1993 er derfor enheter med 0 rein fjernet fra oversikten. Den langsiktige utviklingen i antall enheter fra 1950 til 2001 er vist i figur 7.2.1. Selv om tallmaterialet har sine svakheter, gir det et visst utrykk for endring i antall enheter.

Kapittel 7 Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier 95 Tabell 7.2.3. Antall enheter i samisk reindrift (familieenheter/driftsenheter). Reinbeiteområde 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Polmak/Varanger 51 51 50 45 44 44 44 45 45 45 Karasjok 161 160 151 139 125 125 128 134 128 137 Øst-Finnmark 212 211 201 184 169 169 172 179 173 182 Vest-Finnmark 290 289 266 244 217 215 216 221 227 236 Troms 50 49 49 50 50 51 51 49 49 48 Nordland 44 44 45 45 46 45 42 43 43 43 Nord-Tr.lag 38 38 37 37 36 36 36 36 38 38 Sør-Tr.lag/Hedmark 32 32 31 31 31 31 31 31 31 30 Sum samisk reindrift 666 663 629 591 549 547 548 559 561 577 Tabell 7.2.4. Antall driftsenheter i samisk reindrift i 2000, fordelt etter alder, reintall og kjønn. 1) Alder: Reintall: Kjønn: 2) Reinbeite- <=30 31-50 >50 <=30 31-70 71-201- 401- >600 Menn Kvinner område 200 400 600 Polmak/Varanger 4 22 19 0 2 9 11 15 8 36 9 Karasjok 3) 14 85 39 23 6 51 40 16 2 111 27 Øst-Finnmark 18 107 58 23 8 60 51 31 10 147 36 Vest-Finnmark 33 126 77 9 19 84 70 36 18 199 37 Troms 6 25 15 1 3 25 17 0 0 37 9 Nordland 7 26 11 4 5 7 20 8 0 39 5 Nord-Tr.lag 0 22 17 0 0 3 22 14 0 32 7 Sør-Tr./Hedmark 2 22 6 0 0 0 7 22 1 24 6 Totalt 66 328 184 37 35 179 187 110 30 478 100 1) Tabellen bygger på antall aktive driftsenheter og reintall i sluttstatus meldingsåret 1999/00. 2) Tabellen viser fordeling etter kjønn på leder av driftsenheten. For felles driftsenheter er kjønnsfordelingen foretatt etter den av ektefellene som står først på meldinga. 3) På grunn av endringer i fastsatt antall driftsenheter i sluttstatus etter at beregningene var gjennomført er beregningene inkludert 1 inaktiv driftsenhet i distrikt 16B i Karasjok (578 driftsenheter).

96 Kapittel 7 Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier Ant. dr.enh. 800 700 Polmak/ Varanger Karasjok Vest-Finnmark Finnmark Troms Nordland Nord-Tøndelag Sør-Tr./Hedmark 600 500 400 300 200 100 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2001 År Figur 7.2.1. Antall enheter i samisk reindrift (familieenheter/driftsenheter). 1) Nordland er eksklusive reindrift utenfor distrikt på Langøya/Andøya (5 familieenheter i 1950, og 3 familieenheter i 1960). I Finnmark var det en økning på 248 enheter fra 1950 til 1990. Omlag 70 % av denne økningen fant sted før reindriftsloven av 1978 trådte i kraft (170 familieenheter). Fra 1980 til 1990 økte antall driftsenheter med 78. Selv om det var et uttrykt ønske om å begrense tilgangen av nye driftsenheter på grunn av ressurssituasjonen, hadde en så sent som i perioden 1985 til 1988 en økning på 51 enheter i Finnmark. Det meste av denne økningen var imidlertid en offisiell godkjenning av 39 driftsenheter, som i realiteten allerede var etablert i Vest-Finnmark. Figur 7.2.1 viser at det relativt sett har vært en sterkere vekst i antall driftsenheter i Troms enn i Finnmark. Økningen må ses i sammenheng med overføringen av distrikter fra Nordland fylke til Troms reinbeiteområde (gjelder distrikter som ligger nord for Vestfjorden). I tillegg til de refererte tallene var det i 80-årene et betydelig antall reineiere som ønsket, men ikke fikk registrert egne driftsenheter. En del av disse drev likevel reindrift, for eksempel i foreldrenes enhet. Det usikre bakgrunnsmaterialet gjør at det ikke er mulig å trekke detaljerte konklusjoner ut fra figur 7.2.1. Tallene viser imidlertid at det i perioden fra 1970 til 1990 var en betydelig økning i antall enheter med utkomme fra reindriften. Tendensen til vekst bekreftes også av tallmaterialet for antall personer tilknyttet reindriften (tabell 7.2.5). Etter 1990 har det vært en tildels sterk nedgang i antall driftsenheter, mens antall personer knyttet til næringen har holdt seg på et stabilt høyt nivå. Antall driftsenheter var i 1997 redusert til 547 aktive driftsenheter. Endringene kom særlig i Finnmark, som følge av omstillingsprogrammet. I 2001 er antall driftsenheter økt til 577, i hovedsak som følge av at driftsenheter som har vært på omstilling har kommet tilbake til næringen. Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.2. Selv om antall driftsenheter nå er under nivået fra 1979, da reindriftsloven trådte i kraft, ligger antall personer i næringen langt over nivået fra den tiden.

Kapittel 7 Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier 97 Undersøkelser fra Kautokeino/Karasjok tidlig i 1960-årene viste at ca. 45 % av flyttsamebefolkningen var under 17 år, mens tilsvarende tall for landet som helhet var 28 %. Økningen i antall enheter/personer er derfor et resultat av befolkningspress (store barnekull i 1950- og 1960-årene). Tilknytningen til næringen i form av driftsenhetstilhørighet har også stor kulturell og sosial betydning. Tabell 7.2.5. Antall personer tilknyttet reindriften. Reinbeite- Antall personer område 1950 1960 1970 1980 1990 2000 Øst-Finnmark - - - 522 1) 809 1) 749 Vest-Finnmark - - - 1.034 1.330 1.310 Finnmark 1.200 1.400 1.500 1.556 2.139 2.059 Troms 55 79 105 145 139 183 Nordland 144 2) 122 2) 135 135 147 199 Nord-Trøndelag 135 121 128 126 132 181 Sør-Tr./Hedmark 112 110 120 78 128 150 Totalt samisk reindrift 1.646 1.832 1.988 2.040 2.685 2.772 1) Polmak/Varanger og Karasjok. 2) I tillegg kommer personer utenfor distrikt. Tallmaterialet for antall personer i reindriften har også sine svakheter. Dette skyldes blant annet at det over tid har vært ulike oppfatninger av hvor stor grad av tilknytning til reindriften som kreves for å bli registrert i oversiktene. En annen forklaringsfaktor i denne sammenheng er at statusen ved å stå oppført i meldingen har variert over tid, på grunn av endringer i virkemiddelordninger som er knyttet opp mot meldingen. Usikkerheten når det gjelder antall personer i reindriften er imidlertid mindre enn usikkerheten når det gjelder antall enheter (gjelder spesielt eldre data). Slik forholdene er i dag, er tallmaterialet bygd på oversikter fra de enkelte driftsenheter/reinbeitedistrikter. Opplysningene omfatter i hovedsak personer, som etter reindriftslovens 4 har rein i en driftsenhet, uavhengig av om reindriften er hovedvirksomheten eller ikke. Dette gjelder i første rekke driftsenhetsinnehaver, ektefellen og deres barn. Driftsenheten kan også omfatte rein som tilhører leders/ektefelles slektninger i rett opp- eller nedadstigende linje og i første sidelinje til og med barn av søsken, forutsatt at disse fyller vilkårene i reindriftslovens 3. Ingen enkeltperson kan eie rein i mer enn en driftsenhet. Tabell 7.2.6 viser utviklingen i antall personer per driftsenhet/familieenhet i de ulike reinbeiteområdene fra 1950 til 2000. Tabell 7.2.6. Antall personer per enhet (driftsenhet/familieenhet). Reinbeite- Antall personer område 1950 1960 1970 1980 1990 2000 Øst-Finnmark - - - 2,7 3,7 4,3 Vest-Finnmark - - - 4,3 4,5 5,8 Finnmark 4,6 4,5 3,8 3,6 4,2 5,1 Troms 3,9 4,2 3,5 2,7 2,9 3,7 Nordland 2,2 2,9 3,5 2,8 3,1 4,6 Nord-Trøndelag 3,6 3,4 3,2 3,1 3,5 4,8 Sør-Tr./Hedmark 3,2 2,7 3,1 2,3 3,9 4,8 Totalt samisk reindrift 4,0 4,1 3,7 3,4 3,9 4,9

98 Kapittel 7 Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier Tabell 7.2.6 viser at gjennomsnittlig antall personer per driftsenhet i samisk reindrift har steget fra 4 personer i 1950 til 4,9 personer i 2000. Fra 1980 til 2000 økte antallet personer per enhet med 1,5. Vest-Finnmark har gjennomsnittlig flest antall personer per enhet i 2000 (5,8 personer), mens Troms har færrest (3,7 personer). De senere år har det vært en svært restriktiv linje når det gjelder nyetablering av driftsenheter. Dette innebærer at unge utøvere i liten grad har fått etablere egne enheter. I stedet velger mange å drive reindrift innenfor den driftsenheten de tilhører. Tabell 7.2.7 viser totalt antall driftsenhetsmedlemmer, og antall kvinner og menn, i aldersgruppen 15 til 35 år, fordelt etter reinbeiteområde. Videre viser tabellen andel driftsenhetsmedlemmer med rein (i forhold til totalt antall driftsenhetsmedlemmer) og gjennomsnittlig reintall for driftsenhetsmedlemmer totalt (dvs. både med og uten rein). Tabellen viser også antall driftsenhetsmedlemmer med rein, inndelt i tre reintallsgrupper i prosent av totalt antall driftsenhetsmedlemmer med rein. Vedleggstabellene 13-16 viser materialet fra tabell 7.2.7 inndelt i fire aldersgrupper med fem års intervaller. Tabellene bygger på data fra driftsenhetenes Melding om reindrift. Driftsenhetsinnehavere, ektefeller og øvrige driftsenhetsmedlemmer med ukjent alder er holdt utenfor beregningene. Tabell 7.2.7. Driftsenhetsmedlemmer i aldersgruppen 15-35 år. Totalt Driftsenhetsmedlemmer med rein Antall Andel m/ Andel i % av tot. ant. m/rein Reinbeiteområde Totalt Snitt Menn Kvinner reintall rein i % av tot. ant. Snitt reintall 20-50 51-70 >70 Polmak/Varanger 63 33 30 20 76 26 44 2 10 Karasjok 132 57 75 17 58 30 33 3 16 Øst-Finnmark 195 90 105 18 64 26 37 2 14 Vest-Finnmark 410 195 215 24 55 45 39 9 14 Troms 45 24 21 14 78 19 31 0 3 Nordland 51 21 30 18 61 29 29 0 16 Nord-Tr.lag 44 17 27 27 75 36 33 9 15 Sør-Tr./Hedmark 34 18 16 35 74 48 44 28 16 Totalt 779 365 414 22 61 37 37 7 14 Tabell 7.2.7 viser at det er totalt 779 registrerte driftsenhetsmedlemmer med kjent alder i aldersgruppen 15 til 35 år. Av disse er det 414 kvinner og 365 menn. 61 % av driftsenhetsmedlemmene er registrert med rein i Melding om reindrift for driftsåret 2000/2001. Av disse er det 37 % som er registrert med mellom 20 og 50 rein, 7 % som er registrert med mellom 51 og 70 rein og 14 % som er registrert med over 70 rein. Gjennomsnittlig reintall for gruppen totalt er 22 rein, mens driftsenhetsmedlemmer med registrert reintall har 37 rein i gjennomsnitt. Andelen driftsenhetsmedlemmer med rein varierer fra 55 % i Vest-Finnmark til 78 % i Troms. Selv om Vest-Finnmark har det den laveste andelen driftsenhetsmedlemmer med rein, har dette området det høyeste antallet driftsenhetsmedlemmer med rein (224 medlemmer).

Kapittel 8 Økologiske forhold 99 8. Økologiske forhold 8.1 Radioaktiv forurensning Reindriften ble sterkt rammet av den radioaktive forurensningen etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Dette har sammenheng med reinens høye inntak av lav. Lav absorberer radioaktive stoffer fra regnvann langt mer effektivt enn andre planter. Ved at reinen er helårsbeitende og at fødeopptaket derfor ikke kan kontrolleres på samme måte som for husdyr, ble reindriften hardest rammet. I juli 1986 fattet Regjeringen et prinsippvedtak om at den enkelte produsent skulle holdes økonomisk skadesløs ved gjennomføring av nødvendige skadebegrensende tiltak etter ulykken. På bakgrunn av dette gis det årlig kompensasjoner til reineiere som har gjennomført tiltak for å redusere radioaktivitetsnivået i reinflokken. De tre sentrale tiltakene for å redusere radiocesiumkonsentrasjonen i reinkjøtt har vært slakting om høsten før reinen går over på lavbeite (tidligslakting), nedfôring og nedlegging av cesiumbindende vomtabletter (berlinerblått). Som det framgår av kapittel 4.7, er det fortsatt nødvendig med tiltak for en del av produksjonen. Forurensningen rammet særlig områdene sør for Saltfjellet i Nordland. Det er imidlertid betydelige forskjeller innenfor nedfallsområdet. Enkelte distrikter må gjennomføre særskilte tiltak for å kunne levere slakt til konsum. Andre distrikter kan levere rein under den nåværende fastsatte tiltaksgrensen på 3.000 Bq/kg. I disse distriktene kan driften foregå stort sett som før ulykken. Radioaktivitetsnivået viser som helhet en synkende tendens, men nå med små endringer fra ett år til det neste. Fortsatt kan en imidlertid få årlige svingninger innenfor områdene, alt etter hvordan vær og beite endrer seg. I perioden november-januar 1986/87 ble det registrert verdier oppe i 50.000 Bq/kg i Børgefjell og Vågå. Ved levendedyrmålinger i Vågå høsten 1999 lå radioaktivitetsverdiene på voksne dyr for første gang i tiltaksperioden jevnt under 3.000 Bq/kg, mens kalven stort sett lå over grensen. Det var derfor heller ikke nødvendig med vombolusbehandling eller fôring av slakterein. Før Tsjernobyl-ulykken lå grensen for radioaktivitetsinnhold i næringsmidler på 300 Bq/kg. Radioaktivitetsmålinger fra sommeren og høsten 1986 viste at reindriftsnæringen i de sørlige områdene var utsatt for forurensning som kunne medføre kassasjon av store mengder kjøtt. Like etter ulykken ble grensen hevet til 600 Bq/kg, og i november 1986 ble grensen hevet til 6.000 Bq/kg for rein- og viltkjøtt. I 1995 var radioaktivitetsverdiene i reinkjøtt så lav at grensen ble satt ned til 3.000 Bq/kg. Ytterligere reduksjon av tiltaksgrensen vurderes fortløpende. Fra 1986 da 545 tonn reinkjøtt ble kassert fordi det lå over fastsatt tiltaksgrense, er kassasjonen redusert betydelig, og har de siste sesongene variert mellom 1 og 3 tonn. Innsatsen er nå knyttet til ulike tiltak for å redusere innholdet av radioaktivitet før slakting. I praksis dreier dette seg om tidlig slakt, framskyndet slakting, nedfôring og innlegging av

100 Kapittel 8 Økologiske forhold vombolus (berlinerblått). Kostnadene til disse tiltakene utgjør nå hovedtyngden av de totale tiltakskostnadene mot radioaktivitet i rein. Tilskudd til tiltak som følge av forurensningen har gått sterkt ned, fra ca. 28 mill. kr i 1986/87 til ca. 3,0 mill. kr i 2000/01. Det er antatt at det nå blir vanskelig å få samme takt i innsparingene som tidligere, særlig som følge av at tiltaksgrensen ble endret fra 6.000 Bq/kg til 3.000 Bq/kg fra sesongen 1994/95. Tabell 8.1.1. Totale tilskudd til tiltak mot radioaktivitet hos rein for driftsårene 1991/92-2000/01 (mill. kr). 1) 1991/ 92 1992/ 93 1993/ 94 1994/ 95 1995/ 96 1996/ 97 1997/ 98 1998/ 99 1999/ 00 2000/ 01 Tiltak Tilskudd tidligslakting - 0,08 0,68 1,36 2,00 0,78 1,88 1,33 1,80 1,46 Tiltak: transp., fôring, bolus, anlegg og tap 4,87 4,73 3,66 1,02 3,35 1,65 0,74 1,56 1,41 0,50 Forskning, info. og adm. 0,09 0,22 0,50 0,17 0,15 0,09 0,15 0,19 0,16 0,17 Levendedyrmålinger 0,22 0,27 0,40 0,48 0,55 0,41 0,35 0,44 0,39 0,31 Kompensasjon for alternativt kosthold 1) - 1,20 0,95 1,21 1,21 0,85 0,87 0,80 0,49 0,53 Kassasjon 1,20 0,07 0,30 0,26 0,13 0,09 0,06 0,07 0,16 0,03 Totalt 6,36 6,56 6,09 4,50 7,40 3,87 4,06 4,39 4,41 3,00 1) Inkludert ordninger knyttet til bytting av rein til eget forbruk og nedfôring av matrein. Tabell 8.1.1 er basert på regnskapstall for utbetalinger til tiltak mot radioaktivitet i driftsåret. Dette medfører et avvik i forhold til de reelle kostnadene til disse tiltakene i sesongen på grunn av etterslep i utbetalingene. Det vises også til tabell 4.7.5, der regnskapstall for tiltak mot radioaktivitet etter tiltakstype og reinbeiteområde i kalenderåret er presentert. Kostnader knyttet til tiltak mot radioaktivitet i perioden fra 1986/87 til 2000/01 er vist i figur 8.1.1. Mill. kr 30 25 20 15 Annet Kassasjon Foring Tidligslakt 10 5 0 86/87 87/88 88/89 89/90 90/91 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 Driftsår Figur 8.1.1. Tiltakskostnader mot radioaktivitet i perioden 1986/87-1999/00 (mill. kr).

Kapittel 8 Økologiske forhold 101 8.2 Strukturelle tiltak Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark ble etablert høsten 1993 med tilbakevirkende kraft for de som hadde slaktet ned flokkene sine etter 1. september 1992. Det overordnede målet var å legge forholdene til rette for utvikling av en økonomisk og økologisk bærekraftig reindrift i Finnmark. Virkemidlet var å redusere reintallet gjennom å redusere antall driftsenheter. I tillegg skulle programmet styrke næringsliv og utdanningsmuligheter for å integrere omstillere i det øvrige arbeidsmarkedet. Tilsammen 101 driftsenheter gikk ut i omstilling i perioden, derav 13 enheter i 1992/93, 19 enheter i 1993/94, 24 enheter i 1994/95 og 45 enheter i 1995/96. Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark ble formelt avsluttet ved utgangen av 1998. Tabell 8.2.1 viser status for omstillingsenhetene per 31. mars 2001. Tabell 8.2.1 viser at av de 101 driftsenhetene som gikk ut i omstilling, er det 37 enheter som per 31.03.01 har avviklet driftsenheten (konsesjonen er fjernet). Videre er det 64 driftsenheter som har gjenopptatt driftsenheten, hvorav 49 er registrert med rein og 15 er registrert uten rein i sluttstatus. Av de 37 driftsenhetene som har avviklet, er det 18 som har fått innvilget forlenget omstillingslønn. Tabell 8.2.1. Status for driftsenhetene som har vært under omstilling i Indre Finnmark per 31. mars 2001. Gjenopptatt per 31.03.01 Antall aktive Reinbeite- driftsenheter område Avviklet 1) Inaktive 2) Aktive 3) Totalt 1991/92 2000/01 Polmak/Varanger 1 (1) 0 3 4 51 45 Karasjok 7 (4) 8 18 33 161 138 Øst-Finnmark 8 (5) 8 21 37 212 183 Vest-Finnmark 29 (13) 7 28 57 290 236 Totalt 37 (18) 15 49 101 502 419 1) Med avviklede omstillingsenheter menes enheter som ikke er gjenopptatt. Tall i parentes angir avviklede omstillingsenheter som har fått innvilget forlenget omstillingslønn. 2) Med inaktive enheter menes driftsenheter uten rein i sluttstatus. 3) Med aktive enheter menes driftsenheter med rein i sluttstatus. Forlenget omstillingslønn På grunnlag av St.prp. nr. 1 (1998-99), utferdiget Landbruksdepartementet Tilleggsforskrift av 07.12.99 vedrørende forlenget omstillingslønn for personer som det ikke kreves aktiv omstilling for etter omstillingsforskriften. Dette gjelder personer som var over 50 år da de gikk ut i omstilling. Ved søknad om forlenget omstillingslønn må søker erklære at driftsenheten ikke gjenopptas, og at den heller ikke overføres til livsarvinger. Arbeidskontoret behandler søknaden, og kan innvilge forlenget omstillingslønn med kr 100.800 per år. Retten til sytingsrein i eget merke i annen driftsenhet opprettholdes. Ordningen med forlenget omstillingslønn opphører når søker går over på ordinær alderspensjon.

102 Kapittel 8 Økologiske forhold Av de 101 enhetene som har vært under omstilling, er det 1 enhet i Polmak/Varanger, 4 enheter i Karasjok og 13 enheter i Vest-Finnmark som per 31.03.01 har gått over på forlenget omstillingslønn (det vises til tabell 8.2.1). Innløsning av driftsenheter Det lave gjennomsnittlige antall rein per driftsenhet i enkelte områder, særlig i Karasjok og Troms, og det økende antall driftsenheter med lite rein, gjør det vanskelig å oppnå akseptabelt gjennomsnittlig vederlag for arbeid og egenkapital per driftsenhet. Dette gjelder selv med en produksjon per rein som i de mest produktive områdene. I motsetning til andre primærnæringer, har antall personer tilknyttet reindriftsnæringen økt. Høyt antall rein i forhold til beiteressursene i enkelte områder synes ikke å skyldes høyt antall rein per enhet, men for mange enheter. I disse områdene vil det derfor ikke være tilrådelig at en fortsatt reintallsreduksjon skal skje gjennom redusert antall rein per driftsenhet. Dette vil svekke det økonomiske grunnlaget ytterligere. Derfor må det skje ved hjelp av en reduksjon av antall driftsenheter. Ressursgrunnlaget gir ikke økonomisk grunnlag for så mange personer i næringen som det er i dag. I reindriftsavtalen for 1998/99 ble det åpnet for å nytte midler fra Reindriftens Utviklingsfond (RUF) til innløsning av driftsenheter. Ordningen er hjemlet i Forskrift for Reindriftens Utviklingsfond, kapittel 5. Driftsenheter i reinbeitedistrikter som har store problemer med tilpasning og utnyttelse av ressursene kan bli innløst mot tilskudd etter denne ordningen. Ved avgjørelsen av om driftsenheten skal innløses skal det legges vekt på om innløsningen kan ha betydning for reintallstilpasningen i distriktet, om innløsningen kan bidra til en forbedring av ressursutnyttelsen i distriktet og om innløsningen kan bidra til utvikling av en bærekraftig reindrift i distriktet. Ved innløsning fraskriver innehaver av driftsenheten seg rettighetene som driftsenhetsinnehaver etter reindriftsloven, herunder retten til å overdra eller få overdratt driftsenhet. Innløser opprettholder retten til sytingsrein i eget merke til bevoktning i annen driftsenhet. Innløsningsbeløpet ytes som en engangsutbetaling med kr 450.000,- per driftsenhet. Innløsningsordningen er frivillig og medfører en reduksjon av antall driftsenheter og rein i de distriktene hvor det er problemer med tilpasningen og utnyttelsen av ressursene. På grunn av dette har ordningen en sentral betydning i forbindelse med fastsettingen av øvre reintall i Finnmark, med påfølgende reduksjonskrav for det enkelte distrikt. For at ordningen skal være et effektivt virkemiddel framover, er det viktig at innløsningsbeløpet er av en slik størrelse at det er et reelt alternativ til de ordinære tilskuddsordningene. Videre er det viktig at man i behandlingen av søknadene vurderer resurssituasjonen i de enkelte distrikter. Høsten 2001 har områdestyrene i Finnmark tildelt flere nye midlertidige og permanente driftsenheter. I forbindelse med disse sakene har Staten ved Landbruksdepartementet signalisert at de vil gå inn og vurdere å legge restriksjoner på tilskuddsordningene for de nye driftsenhetene, slik at økonomisk støtte til disse faller bort. Videre har Reindriftsforvaltningen, som sekretariat for Reindriftsstyret, gitt melding til flere av de som har fått tildelt ny driftsenhet om at Reindriftsstyret vil vurdere en omgjøring av områdestyrenes vedtak med hjemmel i forvaltningsloven 35 andre ledd.

Kapittel 8 Økologiske forhold 103 Tabell 8.2.2. Status for innløsningsordningen per 05.11.01. Reinbeite- Antall søknader Antall innvilgede Antall innløste område 99/00 00/01 Totalt 99/00 00/01 Totalt 99/00 00/01 Totalt Polmak/Varanger 2 1 3 2 0 2 2 0 2 Karasjok 12 4 16 7 2 9 7 0 7 Øst-Finnmark 14 5 19 9 2 11 9 0 9 Vest-Finnmark 16 11 27 12 8 1) 20 7 3 11 Øvrige områder 2 2 4 1 0 1 1 0 1 Totalt 32 18 50 22 10 32 17 3 21 1) En driftsenhet er under sluttbehandling, mens to driftsenheter har fått forlenget frist for oppfyllelse av innløsningsvilkårene frem til 31.12.01. Tabell 8.2.2 viser at 50 driftsenheter har søkt om innløsning fra ordningen trådte i kraft og frem til 05.11.01. Av disse er det 32 driftsenheter som har fått tilsagn om innløsning, og av de 32 er det 21 (17 i 1999/00 og 3 i 2000/01) som per 05.11.01 har oppfylt innløsningsvilkårene. For driftsåret 2001/02 er det per 05.11.01 kommet inn 8 nye søknader om innløsning, hvorav en er fra Polmak/Varanger, to er fra Karasjok, tre er fra Vest-Finnmark, en er fra Nord- Trøndelag og en er fra Sør-Trøndelag/Hedmark. 8.3 Rovdyr Rein tapes gjennom året av ulike årsaker som grovt sett kan inndeles i fire kategorier; rovdyrtap, sykdom, ulykker og andre tap (tidligtap av kalv, tap som følge av ugunstige værog beiteforhold mv.). Økonomisk utvalg har funnet det riktig å behandle problematikken rundt rovdyrtapene særskilt i totalregnskapet. En vil her fokusere på rovdyrtap sett i forhold til erstatningsutbetalinger og produksjon. Stortingsmelding nr. 35 1996/97, om rovviltforvaltning, danner grunnlaget for forvaltningen av de store rovdyrene bjørn, ulv, jerv og gaupe. I meldingen legges det opp til at det skal legges til rette for levedyktige bestander av rovdyr i sentrale leveområder. Rein er det eneste beitedyret som finner sin næring i utmark hele året. Driftsformen gir i seg selv en økt tapsrisiko, og gjør reindriftsnæringa spesielt sårbar ved en økning i rovdyrstammene. De viktigste skadegjørerne på rein er gaupe, jerv og kongeørn. Resultater fra rovdyrprosjektene i Nord-Trøndelag (NINA 94/95) viser at i et normalår med den daværende rovdyrbestanden sto rovdyr bak 64-75 % av de totale tapene, og tapsprosenten var på ca. 12-13 % av totalt antall rein i vårflokk.

104 Kapittel 8 Økologiske forhold 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Polmak/ Varanger Karasjok Rovdyrtap Sykdom Ulykker Andre tap Vest- Finnmark Figur 8.3.1. Påståtte tap av rein i driftsåret 2000/01, fordelt etter tapsårsak og reinbeiteområde. Sør-Tr./ Hedmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde Tamreinlag Figur 8.3.1 viser samlede tap i driftsåret 2000/01 (påståtte tap) fordelt etter tapsårsak. Opplysningene er basert på reineiernes Melding om reindrift for driftsåret 2000/01. Andelen påståtte rovdyrtap for reinbeiteområdene samlet er 82 %. Nordland har de senere år hatt den høyeste andelen rovdyrtap i prosent av totale tap. I driftsåret 2000/01 utgjorde rovdyrtapene 87 % av samlet tap i dette reinbeiteområdet. Rovdyrtapenes andel av totaltapene i de nordligste reinbeiteområdene har økt betydelig de senere årene, og i 2000/01 utgjorde rovdyrtapene 83 % i både Polmak/Varanger, Karasjok og Vest-Finnmark (1996/97: Finnmark 47 %). Tabell 8.3.1. Påståtte rovdyrtap i driftsåret 2000/01 fordelt etter type rovdyr (prosent). Reinbeiteområde Gaupe Jerv Bjørn Ulv Kongeørn Polmak/Varanger 13 43 0 0 43 Karasjok 10 45 0 0 45 Øst-Finnmark 11 45 0 0 44 Vest-Finnmark 13 36 1 0 49 Troms 34 27 0 0 39 Nordland 37 42 1 0 20 Nord-Trøndelag 37 33 6 0 24 Sør-Tr./Hedmark 8 39 16 0 37 Tamreinlag 3 32 0 0 65 Totalt 17 38 2 0 43 Tallmaterialet i Melding om reindrift gir også grunnlag for å se på fordelingen av tap mellom ulike rovdyr. Dette materialet viser at kongeørn gjennom flere år har stått for de største inngrepene i reinflokkene, men i de senere årene har jerven som predator ligget på omtrent samme nivå. Tabell 8.3.1 viser at jerven også i 2000/01 sto for en tilnærmet lik andel av de totale tapene som kongeørn (henholdsvis 38 og 43 %). Gaupa er den tredje største predatoren

Kapittel 8 Økologiske forhold 105 totalt sett, med en andel på 17 %. Tabellen viser også at det er klare forskjeller mellom reinbeiteområdene når det gjelder i hvilken grad de ulike rovdyrene forårsaker tap. Gaupa står for den største andelen av tapene i Nord-Trøndelag (37 %). I Polmak-Varanger, Karasjok, og Sør-Trøndelag/Hedmark står jerv og kongeørn for omtrent samme andel av tapene. I Vest- Finnmark (49 %), Troms (39 %) og Tamreinlagene (65 %) er det kongeørn som tar den største andelen av byttedyrene. 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 1.000 kr Tamreinlag Sør-Tr./Hedmark Nord-Trøndelag Nordland Troms Vest-Finnmark Karasjok Polmak/Varanger 5 000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 År Figur 8.3.2. Utbetalte rovdyrerstatninger til reindriftsnæringen i perioden 1991-2000 (kalenderår). Figur 8.3.2 viser utviklingen i utbetalte rovdyrerstatninger i perioden 1991-2000 totalt og fordelt på reinbeiteområder. Det går frem av figuren at erstatningsutbetalingene hadde en bunn i 1992 på 2,6 mill. og en topp i 2000 på 31,7 mill. kr. Dokumentasjonsandelen for rovdyrtap er lav, og det er derfor i første rekke sannsynliggjorte tap som erstattes. Økningen i erstatningene etter 1994 skyldes økende rovdyrtap, men kanskje i enda sterkere grad at dokumentasjon av tap gjennom forskningsprosjekter og utredninger i tapsutsatte områder har gitt økt aksept for sannsynliggjorte tap. Erstatningssatsene har også økt i perioden. I tillegg til rovdyrerstatningene, er det også som følge av vanskelige driftsforhold med økende tap gjennomført ytterligere tiltak i enkelte reinbeiteområder. I 1997 stilte Landbruks-, Miljøvern- og Kommunal- og arbeidsdepartementet 5 mill. kr til disposisjon til tiltak for å gjenopprette en ordinær driftssituasjon i distrikter i Nord-Trøndelag reinbeiteområde som var rammet av ekstraordinært vanskelige driftsforhold. Midlene ble fordelt til driftsenhetene på bakgrunn av opplysninger gitt i Melding om reindrift. Det fordelte beløpet skulle brukes til kjøp av livdyr og investeringer til effektivisering og forbedring av driftssituasjonen for den enkelte driftsenhet i en gjenoppbyggingsfase. På initiativ fra fylkesmannen i Nordland sammenkalte Kommunal- og Regionaldepartementet til et møte høsten 1998, hvor det ble konkludert med at den kritiske tapsutviklingen innen reindriften i Troms, Nordland og Sør-Trøndelag/Hedmark skulle følges opp gjennom en tiltaksplan. Fase en av denne tiltaksplanen omfattet en utbetaling på 700.000 kr til

106 Kapittel 8 Økologiske forhold driftsenheter i Nordland som var i akutt krise. Fase to omfattet en gjennomgang og beregning av støttetiltak for driftsenheter som er rammet i de tre reinbeiteområdene. Dette arbeidet er utført i samarbeid mellom Reindriftsforvaltningen, DN og Fylkesmennene ut fra en gjennomgang av relevante data fra perioden 1985-1998. Fase tre i tiltaksplanen omfatter en gjennomgang av mer langsiktige tiltak, samt en samarbeidsplan for å motvirke framtidig tapsutvikling og dempe konfliktforholdet rein/rovvilt innenfor de rammer som Stortinget har satt. Gjennom en rekke skriftlige henvendelser til flere departementer fra siidagrupper og reinbeitedistrikter i Finnmark, Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark samt ordførerne i Karasjok og Kautokeino, ble det meldt om krise for store deler av reindriften i Finnmark vinteren 2000/2001. NRL og Sametinget meldte også at reindriften i deler av Troms var i en tilsvarende situasjon. Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet gjennomførte tre separate møter med henholdsvis NRL, Sametinget og Fylkesmannen i Finnmark hvor disse presenterte rovvilttap og ekstreme klimaforhold som hovedårsakene til dagens krisesituasjon for deler av reindriften i Finnmark og Troms. De økonomiske problemene for reindriftsfamiliene ble trukket fram av samtlige. Det ble også uttrykt sterk bekymring for de ringvirkninger dette kunne få for de kulturelle og sosiale forhold innen reindriftsmiljøene. Slik ble det framholdt at situasjonen, foruten å sette eksistensgrunnlaget til et stort antall familier i fare, også truet reindriften som næring og bærer av samisk kultur i disse områdene. I St.prp. nr. 54 (2000-2001) uttrykker Regjeringen bekymring for de store økonomiske problemene i reindriften i deler av Finnmark og Troms, og de ringvirkningene dette kan få for livssituasjonen og de kulturelle forholdene innen reindriftsmiljøene. Videre viser Regjeringen til at det akutte ved tapssituasjonen krever strakstiltak med ekstraordinær støtte. Regjeringen foreslo derfor en bevilgning på 20 mill. kr som ekstraordinær støtte etter store tap og produksjonssvikt i næringen. Det ble presisert at støtten skal settes inn overfor driftsenhetene i de distriktene som er sterkest rammet, og da koblet opp mot de siste årenes produksjonssvikt i næringen uavhengig av årsaksforhold (som bl.a. store rovdyrtap, ugunstige klimatiske forhold og nedslitte beiter). Nærmere retningslinjer for støtteordningen ble utarbeidet av Landbruksdepartementet i samråd med Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Utbetalingene ble effektuert av Reindriftsforvaltningen sommeren 2001 med bakgrunn i forskrift om ekstraordinær støtte etter store tap og produksjonssvikt i reindriften til driftsenheter innen deler av Øst-Finnmark, Vest- Finnmark og Troms reinbeiteområder. Tabell 8.3.2 viser påståtte rovdyrtap i prosent av påståtte totale tap etter reinbeiteområde. Erstattede rovdyrtap i prosent av påståtte totale tap fordelt etter reinbeiteområde, er vist i tabell 8.3.3.

Kapittel 8 Økologiske forhold 107 Tabell 8.3.2. Påståtte rovdyrtap i forhold til påståtte totale tap (prosent). Reinbeiteområde 1997/98 1998/99 1999/00 2000/01 Øst-Finnmark 48 65 77 83 Vest-Finnmark 55 63 73 83 Finnmark 52 64 74 83 Troms 71 78 79 68 Nordland 86 88 88 87 Nord-Trøndelag 82 86 78 84 Sør-Tr./Hedmark 71 70 81 83 Tamreinlag 17 34 87 72 Totalt 59 69 76 82 Tabell 8.2.3 viser at andelen påståtte rovdyrtap har økt fra 59 % i 1997/98 til 82 % i 2000/01. Det går også frem av tabellen at andelen påståtte rovdyrtap varierer både mellom reinbeiteområdene og innenfor reinbeiteområdene i perioden. Endringene i andel påståtte rovdyrtap i de ulike reinbeiteområdene mellom år må ses i forhold til endringer i størrelsen på totaltapet, som også er påvirket av andre tap. Beregningene i tabell 8.3.3 er gjort i forhold til totale tap. Variasjon i andel påståtte rovdyrtap mellom år og mellom områder i tabell 8.3.2 er derfor med på å forklare deler av forskjellene mellom områder og år i tabell 8.3.3. Tabell 8.3.3. Erstattede rovdyrtap i forhold til påståtte totale tap (prosent). Reinbeiteområde 1997/98 1998/99 1999/00 2000/01 Øst-Finnmark 14 25 35 29 Vest-Finnmark 17 17 21 23 Finnmark 16 20 25 25 Troms 34 36 46 37 Nordland 42 47 36 48 Nord-Trøndelag 51 50 40 34 Sør-Tr./Hedmark 39 36 38 35 Tamreinlag 0 5 0 0 Totalt 23 26 28 28 Tabell 8.3.3 viser at andel erstattede tap i prosent av totale tap varierer mellom 23 % i driftsåret 1997/98 og 28 % i driftsåret 2000/01. Nord-Trøndelag er det reinbeiteområdet som perioden sett under ett har den største andelen erstattede tap i forhold til påståtte totale tap (rundt 50 %), selv om andelen har sunket til 34 % i driftsåret 2000/01. I Finnmark, som har den laveste andelen erstattede tap, varierer andelen fra 16 % i 1997/98 til 25 % i 2000/01. Fra og med driftsåret 1996/97 har Fylkesmannen, fra tidligere å være et rådgivende organ, overtatt avgjørelsesmyndigheten for erstatningssøknader fra reindriftsnæringen fra DN. Sistnevnte organ er nå klageinstans. Til tross for at de nye reglene er ment å gjøre erstatningssakene mer smidige, er kravet til dokumentasjon det samme som tidligere. Erstatningssatsene fastsettes på grunnlag av oppnådde priser i det enkelte distrikt. Erstatningssatsene per dyr skal dekke kjøttverdi, livdyrverdi og tilskudd etter reindriftsavtalen. Det er også åpnet for å gi kompensasjon for omkostninger, ulemper og følgeskader som har en direkte årsakssammenheng med skader på rein. Med ulempe menes økonomiske tap eller ekstrautgifter som har direkte sammenheng med den skaden som er forvoldt. Ulempekompensasjonen utgjør i utgangspunktet 25 % av

108 Kapittel 8 Økologiske forhold erstatningsbeløpet, men regelverket åpner for å gi en kompensasjon på inntil 50 % av det fastsatte erstatningsbeløpet. Den nye ordningen innebærer også at reineierne kan nektes erstatning dersom reinflokken har hatt for dårlig tilsyn, eller hvis dyrene er i for dårlig kondisjon. Hvis det oppgis uriktige opplysninger, kan erstatningen reduseres eller bortfalle. Det skal gis erstatning når det er ført bevis for at skaden er voldt av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn. Det samme gjelder når det gjennom kadaverfunn og/eller dokumentert rovdyrforekomst er sannsynliggjort at tapene skyldes disse fem rovdyrartene. Reduksjonen av flokkene som følge av rovdyrtap medfører tapt produksjon både på kort og lang sikt. På kort sikt innebærer dette tap av kjøttproduksjon i tapsåret, og på lang sikt omfatter det tapt kalve- og kjøttproduksjon fra tapte livdyr. Økonomisk utvalg har i denne sammenhengen valgt å se på påståtte rovdyrtap som en del av kjøttproduksjonen (produksjon til rovdyrmat). Beregningene viser hvordan kjøttproduksjonen ville vært uten rovdyrtap i dagens situasjon uten noen annen ytre påvirkning (som f.eks. prisendringer eller økning i andre tap), og forutsatt at dagens kvantum til rovdyrtap ble slaktet. Utvalget understreker at dette er en teoretisk tilnærming. Opplysningene om reintall, produksjon og rovdyrtap er basert på reineiernes opplysninger i Melding om reindrift. Kvantum er beregnet ut fra gjennomsnittsvekter på kalv og voksne dyr levert til slakteri, ut fra opplysninger fra registrerte slakteribedrifter. I verdiberegningene er gjennomsnittsprisen for de ulike reinbeiteområdene i driftsåret nyttet. Figur 8.3.4 viser totalproduksjon i tonn for driftsåret 2000/01, fordelt på produsert kvantum til slakteri, privat omsetning/forbruk og påståtte rovdyrtap, fordelt etter reinbeiteområde. 1 000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Tonn Polmak/ Varanger Karasjok Slakteri Privat Påståtte rovdyrtap Vest- Finnmark Sør-Tr./ Hedmark Figur 8.3.3. Totalproduksjon i tonn inkludert påståtte rovdyrtap, fordelt etter reinbeiteområde driftsåret 2000/01. Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde Tamreinlag Produksjonen til slakteri og beregnet privat forbruk og omsetning utgjør tilsammen 1.295 tonn i driftsåret 2000/01. Hvis en legger til et beregnet kvantum til rovdyrtap på 1.328 tonn, gir dette en beregnet totalproduksjon på 2.623 tonn. For alle reinbeiteområdene samlet innebærer dette et produksjonstap på 50,6 %. Det største prosentvise produksjonstapet som følge av

Kapittel 8 Økologiske forhold 109 rovdyr finner vi i Vest-Finnmark. Her utgjør det beregnede rovdyrtap hele 70,6 % av totalproduksjonen, men også i Karasjok og Troms utgjør rovdyrtapene over 60 % av den beregnede totalproduksjonen. Produksjonstallene indikerer omfanget av produksjonen dersom rovdyrtapene i stedet ble tatt ut som slakt i driftsåret. Det presiseres derfor at tallmaterialet ikke viser produksjonstall basert på disposisjoner som driftsenhetene ville ha gjort i en situasjon uten rovdyrtap. Samlet for reinbeiteområdene øker verdien av den beregnede totalproduksjonen (dvs. produksjon inklusive beregnet verdi av rovdyrtapene) fra 112 mill. kr i 1999/00 til 143 mill. kr i 2000/01 (+ 27,7 %). Dette indikerer en tapt slakteverdi på 72,6 mill. kr som følge av rovdyrtap i driftsåret. Verdien av totalproduksjonen inkludert påstått rovdyrtap er beregnet ut fra totalkvantum inkludert påståtte rovdyrtap og gjennomsnittspris for driftsåret 2000/01. Denne beregningen tar altså ikke hensyn til eventuelle endringer i gjennomsnittsprisen som følge av endringer i markedspris og slakterienes utbetalingspris til reineier ved en kvantumsøkning. 8.4 Status ressurssituasjonen Det totale arealet av reinbeiteland (bruttoarealet) i Norge er på drøyt 140.000 km 2, og utgjør over 40 % av Norges landareal. Dette området berører rundt 140 av landets kommuner fra Hedmark i sør til Finnmark i nord, samt i Nord-Gudbrandsdalen, Valdres og Nord-Østerdalen. Både flyttemønster og arealbruk varierer mellom områdene. Dette har i hovedsak sammenheng med ulike naturgitte forhold. Sammenholdes de enkelte reinbeiteområdenes bruttoareal med reintallet i vårflokk, finner en store forskjeller i dyretetthet mellom områdene. Dette har sammenheng med en rekke faktorer, slik som variasjoner i snøforhold, berggrunn, vegetasjon og topografi, ulikt omfang av inngrep og forstyrrelser, konvensjonsbeiting på begge sider av den norsk-svenske grensen samt tilpasning mellom reintall og beiteressurser. Tabell 8.4.1 viser bruttoareal og reintall per arealenhet (korrigert reintall per 01.04.00). Tabell 8.4.1. Bruttoareal og reintall per arealenhet (per 01.04.00). Reinbeiteområde Bruttoareal 1) Reintall per 01.04.00 Antall km 2 Antall dyr Dyr per km 2 Polmak/Varanger 14.844 18.748 1,3 Karasjok 15.859 29.282 1,8 Øst-Finnmark 30.703 48.030 1,6 Vest-Finnmark 25.927 65.248 2,5 Troms 18.865 8.399 0,4 Nordland 32.615 10.922 0,3 Nord-Tr.lag 22.300 14.662 0,7 Sør-Tr./Hedmark 8.598 13.458 1,6 Samisk reindrift 139.008 160.719 1,2 Tamreinlag 5.322 10.332 1,9 Reindrift totalt 144.330 171.051 1,2

110 Kapittel 8 Økologiske forhold 1) Bruttoareal er i hovedsak beregnet ved hjelp av reindriftsforvaltningens digitale arealbrukskart. I bruttoarealet inngår alt landareal og de fleste vann. Bruttoarealet for tamreinlagene er basert på anslag. Flyttemønsteret i reindriften varierer mellom ulike områder på grunn av naturgitte forhold, men også fordi det naturgitte flyttemønstret over tid har måttet tilpasse seg nasjonalpolitiske forhold. Eksempler på slike nasjonalpolitiske forhold er grensestegninger mot Russland og Finland, reinbeitekonvensjonen med Sverige og et økende omfang av fysiske inngrep og andre menneskelige forstyrrelser i reinbeiteland. I Finnmark skjer vinterbeitingen i innlandet og sommerbeitingen ved kysten eller på øyene. Vår- og høstbeitingen skjer i hovedsak i den mellomliggende sonen. I Troms skjer flyttingen over korte avstander, og oftest innen samme distrikt. Reindriften i Nordland har et todelt flyttemønster, hvor noen distrikter flytter til vinterbeiter i Sverige, mens andre har sine vinterbeiter ved kysten. I Nord-Trøndelag har de fleste distriktene kystnære vinterbeiter, men det foregår også vinterbeiting i innlandet. Flyttingen i Sør-Trøndelag/Hedmark foregår i hovedsak fra barmarksbeiter i nord til vinterbeiter i sør. Tamreinlagene nytter generelt mer kystnære høyfjellsområder i nordvest som barmarksbeite, og mer kontinentale og lavereliggende fjell- og skogsområder i sørøst som vinterbeite. Beitesituasjonen i Finnmark kjennetegnes i sterk grad ved at store deler av beiteressursene forvaltes som en allmenningsressurs, med åpen adgang for et større antall reindriftsutøvere (fellesbeitedistrikt 17/18 og 30/31). Situasjonen preges av to motstridene interesser; en felles interesse for å sikre maksimalt langvarig utbytte, og den enkeltes interesse av å til enhver tid sikre best mulig utbytte for sin egen driftsenhet. Driftsenheter som reduserer sitt reintall skaper med andre ord rom for andre til å øke reintallet, for derved å skape seg en sterkere posisjon i kampen om de marginale beiteressursene. Kortsiktige gevinster for den enkelte kan på denne måten ende med langsiktig ressurskrise for alle. 8.5 Arealinngrep Reindrift er en svært arealkrevende næring, både på grunn av marginale beiteområder og på grunn av reinens behov for ulike sesongbeiter og flytteveier mellom dem. Menneskelig virksomhet i reinbeiteland kommer i tillegg til den naturlige forstyrrelsen fra bla. rovdyr som reinen alltid har måttet leve med. Selv om vel 40 % av Norges areal utnyttes til beite for tamrein, er reindriften en liten næring i nasjonal målestokk. I samisk og lokal sammenheng har den likevel stor betydning økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. På bakgrunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnlovens 110 a og internasjonale avtaler som ILO-konvensjonen og FN-konvensjoner, ses reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi. Iinngrep og forstyrrelser innenfor reinbeiteområdene har akselerert de siste tiårene. Dette har ført til varig reduksjon av arealer som reindriften har til rådighet, og til økte forstyrrelser for reinflokkene. Direkte konsekvenser av inngrep og forstyrrende aktivitet kan være permanent tap av det beiteland som nedbygges eller oppdyrkes, samt hindringer i reinens trekk- eller flyttleier.

Kapittel 8 Økologiske forhold 111 Indirekte konsekvenser kan være midlertidig tap eller redusert bruk av omkringliggende beiteland, merarbeid for reineier og stress for reinen. Totaleffekten av mange små inngrep og forstyrrende aktiviteter er oftest større enn hva summen av de enkelte inngrep skulle tilsi. Dette henger sammen med oppstykking av beiteområdene, som vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende friområder og trekkleier. En slik fragmentering av reinbeiteland har vært, og er trolig, en av de alvorligste truslene mot reindriftens arealgrunnlag. På den andre siden bidrar reindriften med inngrep og ferdsel som har innvirkning på arealinteresser, og da spesielt naturverninteressene og jakt- og friluftsinteressene. Lange sperregjerder, utstrakt barmarkskjøring og overbeiting kan medføre skader på jordsmonn, vegetasjon og fauna, som forringer naturmiljø og naturopplevelser for andre brukere. Sannsynligheten for at reindriften vinner forståelse for at det er nødvendig å begrense inngrep i reinbeiteland, øker dersom reindriften også viser forståelse for andre arealinteresser ved sine inngrep og sin bruk av arealene. Felles for alle reinbeiteområdene er at de har lav reintetthet (antall rein per km 2 ) på forholdsvis store arealer. Selv om reintettheten på distriktsnivå er lav, betyr ikke det at eventuelle inngrep i reinbeiteområdene ikke vil ha stor betydning for reindriften. Reindriften foregår på 8 ulike årstidsbeiter. I hver årstid er det svært begrensede arealer som kan nyttes til beite, og det kan oppstå situasjoner der hele reinflokken må samles på et lite område. Dette gjelder for eksempel på vårvinteren da det meste av beitet vil være utilgjengelig under snø og is. Tettheten av rein på beite på de tilgjengelige arealene vil da være svært høy, og kapasiteten her vil være bestemmende for hvor mange rein distriktet kan ha på beite gjennom året. Det er slik at hvis reinen ikke overlever vårvinteren, så vil man heller ikke kunne ha den på de 7 andre årstidsbeitende selv om tilgangen på beite i disse områdene er rikelig. På bakgrunn av de nevnte forholdene er det et behov for å få et sterkere vern av reindriftens arealer, og da særlig de arealene som er av avgjørende betydning for en bærekraftig reindrift. Hvilke arealer dette er, vil variere mellom reinbeitedistriktene. Reindriftsforvaltningen vil ha som prioritert oppgave å utarbeide en metode for å lokalisere disse arealene og utarbeide en verdiklassifisering på allerede eksisterende arealbrukskart. Det forutsettes at disse kartene blir viktige innspill i planprosessene for å medvirke til at utbygging og inngrep skjer i de områdene som har minst betydning for reindriften. Plan- og bygningsloven er den eneste i dagens lovverk som gir reindriften og dens ressursgrunnlag et minimum av arealvern. Reindriftsloven, som burde klargjøre en del rettigheter vedrørende arealbruk, har vist seg i liten grad å være en reguleringslov for reindriften. Dagens plan- og bygningslov avgrenser reindriftens rolle til å være høringsinstans og innsigelsesmyndighet i forhold til kommunens arealplan, reguleringsplaner og andre arealsaker. Distriktsstyrene i berørte reinbeitedistrikt er høringsinstans, mens områdestyrene er innsigelsesmyndighet i arealplansaker og reguleringssaker. Reindriftsforvaltningens områdekontorer er faglig rådgiver for distriktsstyrene og områdestyrene i slike saker, og saksbehandler for områdestyrene. Plan- og bygningsloven er under revisjon. Et eget utvalg - Planlovutvalget, ble oppnevnt i statsråd 23. oktober 1998. (På initiativ fra Landbruksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet ble Planlovutvalget utvidet med en reindriftsrepresentant høsten 2001). Utvalget skal se på behovet for en revisjon av planbestemmelsene i Plan- og bygningsloven og tilgrensede lover og forskrifter. Planlovutvalgets funksjonstid er fire år. Utvalget skal avgi

112 Kapittel 8 Økologiske forhold to delutredninger (NOU), den første ble overlevert Miljøvernministeren 31. januar d.å. Den andre delinnstillingen skal innholde konkrete forslag til revidert lovtekst, og blir lagt fram innen utgangen av år 2002. Høringsfristen til den første delutredningen var 1. juli 2001. Det er viktig at reindriftens interesser deltar aktivt og samlet i Planlovutvalgets videre arbeid med revisjon av planleggingsbestemmelsene, slik at plan- og bygningsloven kan videreutvikles til et verktøy som i sterkere grad synliggjør reindriftens behov og interesser og ivaretar disse i de ulike planprosessene. Sikring av den sørsamiske reindriften I Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde har det vært en rekke rettssaker vedrørende reindriftens rett til å benytte privat utmark i sin utøvelse av reindrift innen reinbeitedistrikt. De fleste av rettssakene har resultert i at reindriften ikke har blitt tilkjent beiterettigheter på de omtvistede arealene. Dette har medført både en reduksjon og en fragmentering av reindriftsarealene som igjen har skapt lite hensiktsmessige driftsforhold. Aursundensaken I forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene for 1998/99 framsatte NRL krav om at myndighetene måtte avklare nærmere hvordan de vil følge opp situasjonen som har oppstått i de sørsamiske områdene etter Høyesteretts dom i Aursundensaken høsten 1997. Det ble her uttrykt en klar vilje fra Regjeringens side til å sikre næringsgrunnlaget for den sørsamiske reindriften, og det ble forutsatt at en slik sikring primært skulle skje gjennom leieavtaler. Det vises til St.prp. nr. 49 (1998-99) og St. meld. nr. 18 (1997-98). Den 6. april 1998 krevde Riast Hylling reinbeitedistrikt med hjemmel i reindriftsloven 31 ekspropriasjon av beiteretten for rein i de områdene som er omfattet av Høyesteretts avgjørelser fra 1897 og 1997, et areal på om lag 121 kvadratkilometer. På denne bakgrunn ble det oppnevnt et Statlig forhandlingsutvalg og et grunneierutvalg. Utvalgene kom fram til en anbefalt avtale 4. februar 2000. Den anbefalte reinbeiteavtalen er forelagt Riast Hylling reinbeitedistrikt med det resultat at distriktet opprettholder sin ekspropriasjonssøknad. Videre har en vesentlig del av grunneierne gitt tilbakemelding til Landbruksdepartementet om at de ikke ønsker å slutte seg til den anbefalte avtalen. Våren 2001 fikk Landbruksdepartementet oversendt en forespørsel fra Nordsida grunneierlag om å gjenoppta forhandlingene i det området som ligger nord for Aursunden. Landbruksdepartementet imøtekom dette ønsket. Etter en vurdering av de siste innspillene fra Nordsida grunneierlag og tilslutningen til den anbefalte avtalen har Landbruksdepartementet valgt å realitetsbehandle ekspropriasjonssøknaden. Selbusaken Saken ble reist for Midt-Trøndelag herredsrett 12. desember 1995 av eierne av til sammen 229 bruk. Bakgrunnen for saksanlegget var at Selbu kommune hadde gitt Riast Hylling reinbeitedistrikt og Essand reinbeitreinbeitedistrikt rett til å uttale seg i arealsaker som ble behandlet etter plan- og bygningsloven, og da særlig saker om reguleringsplaner for hyttefelt og veier. Videre ble det anført at reinflokkene hadde blitt større i de seneste tiår, med større

Kapittel 8 Økologiske forhold 113 press på beiteområdene og beiting på nye områder til følge. I stevningen ble det nedlagt påstand om at Essand reinbeitedistrikt og Riast Hylling reinbeitedistrikt ikke har rett til reinbeite på saksøkernes eiendommer. Midt-Trøndelag herredsrett, som var satt med to fagkyndige meddommere, en bonde og en reindriftsagronom, frifant distriktene i dom av 19. august 1998. Herredsrettens dom ble avsagt under dissens. Den ene meddommeren stemte for å ta grunneiernes påstand til følge. De to dommerne i flertallet hadde hver sin begrunnelse. Meddommeren bygde på at reinbeitedistriktene hadde ført bevis for at de hadde beiterett i tvisteområdene, mens rettens formann avgjorde saken etter bevisregelen i reindriftsloven av 9. juni 1978 nr. 49 2 første ledd tredje punktum, som fastsetter at utmarksstrekninger som inngår i reinbeiteområder, er å anse som lovlig reindriftsareal med mindre annet følger av «særlige rettsforhold». Grunneierne anket herredsrettens dom til Frostating lagmannsrett. Under saksforberedelsen trakk én av grunneierne seg fra saken. Lagmannsretten, som også var satt med fagkyndige meddommere - en bonde og en reindriftsagronom stadfestet Herredsrettens dom den 17. august 1999. Også Lagmannsrettens dom ble avsagt under dissens. Flertallet, rettens formann og de to meddommerne, fant at beiterett senest i 1892 var ervervet ved alders tids bruk, og at retten omfatter hele tvisteområdene. Mindretallet, to fagdommere, fant at Essand ikke har beiterett i sitt tvisteområde. Riast Hylling har derimot, etter mindretallets syn, beiterett i om lag halvparten av tvisteområdet for dette reinbeitedistriktet - sør for en rett linje trukket mellom utspringene for elvene fra Usmesjøen og Lille Kalvsjøen. Lagmannsrettens dom ble anket til Høyesterett av eierne av til sammen 201 eiendommer. Ankegrunner var feil rettsanvendelse og bevisbedømmelse. Etter at ankeforhandling var gjennomført for Høyesterett i avdeling, besluttet retten 28. november 2000 med hjemmel i plenumsloven av 25. juni 1926 nr. 2 4 første ledd jf. 3 at saken i sin helhet skal avgjøres av den samlede Høyesterett. Den 21. juni 2001 stadfestet Høyesterett i plenum Lagmannsrettens dom. Det var også dissens i Høyesterett. Mindretallet, 6 dommere, var enige med flertallet i spørsmålet om beiterettens utstrekning i det omtvistede området i Riast Hylling reinbeitedistrikt, men mente at Essand reinbeitedistrikt ikke hadde beiterettigheter i deler av tvisteområdet. Dommen gir samene medhold i at de har opparbeidet en selvstendig rett til reindrift i hele tvisteområdet og da på bakgrunn av alders tids bruk. I forhold til tidligere dommer er den avklarende i den forstand at Høyesterett nå kan sies å ha lagt mer vekt på tradisjonell samisk reindriftsutøvelse som rettsskapende bruk, og da uavhengig av eiendomsretten. Virkningen for grunneierne er at deres eiendomsrett i utmarksstrekningene er beskåret av reindriftsretten med det innhold denne har i medhold av reindriftsloven. For reinbeitedistriktene betyr den at deres nåværende bruk er rettmessig og uavhengig av eiendomsretten og de rettigheter som er utledet av denne. Det er nærliggende å tro at dommen vil kunne bidra til flere minnelige løsninger som alternativ til ytterligere saker for domstolene. Her kan det vises til at konflikten mellom flere grunneiere i Holtålen kommune og reindriftsutøverne i Riast Hylling reinbeitedistrikt har funnet sin løsning i etterkant av avgjørelsen i Selbusaken.

114 Kapittel 9 Vurderinger og analyser av materialet 9. Vurderinger og analyser av materialet 9.1 Vurderinger av situasjonen i de ulike reinbeiteområdene Økonomisk utvalg ser det som en hovedoppgave å peke på hovedtrekk i reindriftens økonomiske utvikling i forhold til mål og virkemidler for næringen. Primært er det en oppgave å legge fram regnskap for siste år og prognose for utviklingen det påfølgende året. Utvalget peker også på mer generelle og langsiktige utviklingstrekk som antas å ha betydning for partenes utforming av reindriftspolitikken. Økonomisk utvalg har tidligere påpekt at forskjellene innenfor de enkelte reinbeiteområdene ofte kan være større enn mellom reinbeiteområdene. Likevel er det slik at utviklingen i de ulike reinbeiteområdene er forskjellige, og at det er klare regionale forskjeller. Utvalget vil derfor gi en særskilt oversikt over utviklingen i de ulike reinbeiteområdene. I fremstillingen i dette kapitlet blir det gjennomgående lagt vekt på utviklingen for følgende hovedposter: Kjøttinntekter (ikke korrigert for endringer i reinhjordverdien). Kostnader. Statstilskudd. Erstatninger. Statstilskuddene omfatter ordinære tilskudd og tiltak mot radioaktivitet, fra og med 1995 er andre tilskudd inkludert, fra og med 1996 er tilskudd til binæringer inkludert og fra og med 1997 er ekstraordinære tilskudd inkludert. Erstatninger for arealinngrep er inkludert i erstatninger fra og med 1993. Det gjøres oppmerksom på at det er brukt ulik skalering på y-aksen på figurene i kapittel 9.1.

Kapittel 9 Vurderinger og analyser av materialet 115 Polmak/Varanger 1.000 kr 16 000 14 000 Kjøttinntekter 12 000 10 000 8 000 Kostnader 6 000 4 000 Statstilskudd 2 000 Erstatninger 0 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 9.1.1. Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Polmak/Varanger i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner). Figur 9.1.1 viser at kjøttinntektene i Polmak/Varanger var relativt stabile frem til 1995. Fra 1995 til 1996 ble imidlertid disse inntektene dramatisk redusert. Reduksjonen i kjøttinntektene må i hovedsak tilskrives en dårlig kalveproduksjon våren 1996 kombinert med store tap. Samtlige distrikter har redusert sine slaktevolum, men det er særlig nedgangen i slaktevolum i ett distrikt (distrikt 6) som gir de store utslagene. Fra 1996 til 1997 var det en mindre økning i inntektene, men det fortsatt lave nivået skyldes ettervirkninger av tapene i 1996. I perioden 1997 til 2000 ble kjøttinntektene redusert fra 9 til 6 mill. kr, som er det laveste nivået i sammenligningsperioden. Årsaken til nedgangen i inntektene kan etter Økonomisk utvalgs oppfatning knyttes til vanskelige biologiske forhold. Mye av nedgangen kan tilskrives en vanskelig vår i 1996, men vektregistreringer viser også at beitebelegget i enkelte distrikter er høyt. Reduksjonen i kostnadene i 1997 har trolig sammenheng med tap og påfølgende dårligere likviditet. For de øvrige hovedpostene i figuren er det bare små endringer. Selv om statstilskuddene synes å flate ut, er det verdt å merke seg at Polmak/Varanger gjennom hele perioden har hatt et lavt tilslag på produksjonstilskudd på grunn av at slaktekravene ikke oppfylles. Det er ellers verdt å merke seg at både kjøttinntektene og kostnadene er på sitt laveste nivå, og at statstilskuddene og erstatningene er på sitt høyeste nivå i 2000.

116 Kapittel 9 Vurderinger og analyser av materialet Karasjok 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 1.000 kr 0 Kjøttinntekter Statstilskudd Kostnader Erstatninger 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 9.1.2. Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Karasjok i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner). Etter å ha ligget på et tilnærmet stabilt nivå i begynnelsen av perioden falt kjøttinntektene i Karasjok fra 1996. Parallelt med det lave slakteuttaket var det en reduksjon i reintallet på 12 % fra 1996 til 1998. Årsakene til denne utviklingen er etter Økonomisk utvalgs mening å finne i svært dårlige kalvingsresultater sammenholdt med store tap av rein på beite. Fra 1996 er inntektsnivået for første gang under nivået for kostnadene. Mens inntektene faller viser kostnadene en trendmessig økende tendens, unntatt i perioden 1999 til 2000 hvor også kostnadene reduseres. Kjøttinntektene er på sitt laveste nivå i sammenligningsperioden i 2000, etter en reduksjon på 39 % fra 1999. Statstilskuddene øker i perioden fra 1994 til 1998. I 1998 er ekstraordinære overføringer i forbindelse med krisevinteren 97 inkludert i statstilskudd, noe som er med på å bidra til at kurven for statstilskudd ligger over kjøttinntektene dette året. Samtidig har det vært en økning i erstatningsutbetalingene som følge av høyere rovdyrerstatninger. Den samlede tendens er likevel at vederlag for arbeid og egenkapital per driftsenhet er svært lavt. Data som Økonomisk utvalg har lagt fram tidligere viser at både produksjonen per dyr og det totale inntektsnivået i Karasjok er lavt.

Kapittel 9 Vurderinger og analyser av materialet 117 Vest-Finnmark 40 000 1.000 kr 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Kjøttinntekter Statstilskudd Erstatninger Kostnader 0 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 9.1.3. Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Vest-Finnmark i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner). Etter at kjøttinntektene i 1995 var på omlag samme nivå som i 1992 og 1993, har inntektene falt dramatisk i siste del av perioden. Tendensen er den samme som i Karasjok. Selv om det var en viss økning i slakteverdien fra 1997 til 1999, var situasjonen også påvirket av at reintallet ble redusert med 12.500 rein i vårflokk fra 1997 til 1998. Våren 1997 var preget av ekstraordinære tap og dårlig kalvetilgang (krisevinteren -97). Fra 1996 har kjøttinntektene ligget under kostnadene, mens de fra 1997 til 2000 også har ligget under statstilskuddene. Dette er en dramatisk utvikling, særlig sett i forhold til at inntjeningen i Vest-Finnmark har vært lav over en lengre periode. Den kraftige økningen i inntektsoverføringene fra 1997 til 1998 har sammenheng med at hovedtyngden av de ekstraordinære overføringene i forbindelse med krisevinteren 97 ble utbetalt i 1998. Økningen i erstatningene skyldes økte rovdyrerstatninger. Problemstillingene i Vest-Finnmark er sammensatte. Situasjonen i reinbeiteområdet er preget av et for høyt reintall i forhold til beiteressursene i enkelte distrikter, noe som fører til lavere produktivitet. Det vises i denne sammenheng til de senere års vekt- og beiteregistreringer.

118 Kapittel 9 Vurderinger og analyser av materialet Troms 1.000 kr 9 000 8 000 Kostnader 7 000 6 000 5 000 Kjøttinntekter 4 000 3 000 Statstilskudd 2 000 1 000 0 Erstatninger 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 Figur 9.1.4. Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Troms i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner). Den økonomiske situasjonen i Troms har i mange år skilt seg ut fra de øvrige reinbeiteområdene. Med to unntak har kostnadene i perioden fra 1991 til 2000 ligget over kjøttinntektene. Videre er det karakteristisk i forhold til øvrige reinbeiteområder at forskjellen mellom kostnader og inntekter har økt stadig sterkere utover i perioden. Økt slakteuttak og en sterk prisøkning fra 1998 til 1999 medførte en forbedring i 1999, men i 2000 er situasjonen verre enn noen gang tidligere. På grunn av særegne driftsforhold har reinbeiteområdet fått etablert et flatt driftstilskudd på 80 000 kr med særskilte slaktekrav. Generelt har reinbeiteområdet meget vanskelige vinterbeiteforhold. Dette gjelder i særlig de distriktene som har konvensjonsbeiter i Sverige, men de siste årene har situasjonen forverret seg ytterligere også i øy-distriktene. Reinbeiteområdet har også hatt store rovdyrtap i hele perioden. I tillegg til den vanskelige situasjonen totalt, kjennetegnes Troms ved mange små driftsenheter. I 2000 hadde hver av driftsenhetene i Troms gjennomsnittlig 171 rein (vårflokk). Til sammenligning hadde hver av driftsenhetene i Karasjok, som ligger nærmest i denne sammenheng, gjennomsnittlig 229 rein. Disse faktorene innebærer både et strukturelt problem og et kostnadsproblem med tilhørende behov for tilførsel av inntekter utenfra. År

Kapittel 9 Vurderinger og analyser av materialet 119 Nordland 1.000 kr 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 Kjøttinntekter Kostnader 5 000 4 000 Statstilskudd 3 000 2 000 1 000 0 Erstatninger 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 9.1.5. Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Nordland i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner). Utviklingen i Nordland i den siste tiårsperioden kjennetegnes i grove trekk av minkende kjøttinntekter, økende erstatninger og svakt økende kostnader. Statstilskuddene har vært relativt stabile etter 1996. Økt rovdyrbelastning er den viktigste årsaken til reduksjonen i kjøttinntektene. Selv om erstatningsutbetalingene er forsinket på år, er økningen i erstatningene fra 1995 en erkjennelse av økte tap. Det er en klar sammenheng mellom trendene i erstatninger og kjøttinntekter sist i perioden. Fra 1997 har erstatningene vært høyere enn kjøttinntektene. Kostnadene viser en svakt økende tendens gjennom hele perioden. Fra 1994 ligger kostnadene over kjøttinntektene, noe som i vesentlig grad skyldes nedgang i kjøttinntektene. Kostnadsnivået ligger imidlertid betydelig lavere enn summen av kjøttinntekter og erstatninger.

120 Kapittel 9 Vurderinger og analyser av materialet Nord-Trøndelag 14 000 12 000 1.000 kr Kjøttinntekter 10 000 8 000 Statstilskudd 6 000 4 000 2 000 Kostnader Erstatninger 0 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 9.1.6. Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Nord-Trøndelag i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner). Perioden sett under ett viser kjøttinntektene en fallende tendens i Nord-Trøndelag, med bunnoteringer i 1994, 1998 og 2000. I 1999 var kjøttinntektene over nivået fra 1993. Deler av forskjellen i kjøttinntektene fra 1998 til 1999 kan forklares med forskyvninger i slaktetidspunkt innenfor driftsårene. Kjøttinntektenes relativt høye nivå i 1991 hadde sammenheng med økt produktivitet, men også med en viss økning i reintallet. Produktivitetsøkningen kom som følge av økt kalveslakt og en større simleandel i produksjonsflokken. Etter 1991 reduseres kjøttinntektene som følge av omfattende rovdyrtap, noe som svekker det samlede økonomiske grunnlaget betydelig. Reindriftsnæringen i Nord-Trøndelag har hatt særlige vansker på bakgrunn av de store rovdyrtapene de siste årene. Erstatningene har ikke økt i takt med rovdyrtapene, og på bakgrunn av dette ble det utløst en særskilt økonomisk støtteordning for reinbeiteområdet. Disse ekstraordinære overføringene må ses på som en form for etterbetaling av tapene de foregående årene. Av midlene i denne ekstraordinære ordningen ble 4 mill. kr utbetalt i 1997 og 1 mill. kroner i 1998 (statstilskudd). Nord-Trøndelag har i motsetning til flere av de øvrige reinbeiteområdene et lavere kostnadsenn inntektsnivå, selv om forskjellen mellom inntekter og kostnader har vært minkende perioden sett under ett. I likhet med Sør-Trøndelag/Hedmark har Nord-Trøndelag hatt et betydelig lavere kostnadsnivå per kg kjøtt enn de øvrige reinbeiteområdene.

Kapittel 9 Vurderinger og analyser av materialet 121 Sør-Trøndelag/Hedmark 1.000 kr 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 Kostnader Kjøttinntekter Statstilskudd 2 000 Erstatninger 0 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Figur 9.1.7. Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Sør-Trøndelag/Hedmark i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner). Utviklingen i Sør-Trøndelag/Hedmark har i hovedsak vært preget av stor stabilitet og forutsigbarhet. I likhet med driftsenhetene i Nord-Trøndelag har driftsenhetene i dette området tilpasset seg ordningene over reindriftsavtalen. Kjøttinntektene holdt seg på et stabilt nivå fram til 1994. Fra 1994 til 1995 viser figuren et fall med en etterfølgene stabilisering på et lavere nivå. Erstatningsutbetalingene har vært stigende fram til 1998 og har siden vært tilnærmet stabile. De økte erstatningsutbetalingene skyldes også her økte rovdyrtap. Økningen i statstilskudd fra 1998 til 1999 kan tilbakeføres til en ekstraordinær overføring til dekning av utgifter i forbindelse med rettighetsproblematikken.

122 Kapittel 9 Vurderinger og analyser av materialet Tamreinlag 10 000 1.000 kr 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Kostnader Statstilskudd Kjøttinntekter 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 År Erstatninger Figur 9.1.8. Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Tamreinlagene i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner). Kjøttinntektene i tamreinlagene har vært relativt stabile i sammenligningsperioden, med naturlige svingninger. Kostnadene har holdt seg på et stabilt nivå fram til 1994. Etter en økning fra 1994 til 1997, har kostnadene sunket. Statstilskuddene har vært svært varierende. Bakgrunnen er årlige variasjoner i tiltak i forbindelse med radioaktivitet, samt at disse inntektene tidsmessig kan være noe forskjøvet mellom år. Erstatningene utgjør praktisk talt ingen betydning for den økonomiske situasjonen i tamreinlagene. Økonomisk utvalg registrerer god inntjening og en stor grad av stabilitet for tamreinlagene.

Kapittel 9 Vurderinger og analyser av materialet 123 9.2 Generelle vurderinger I dette avsnittet vurderes den økonomiske utviklingen i reindriftsnæringen i løpet av den siste tiårsperioden med utgangspunkt i sentrale poster i totalregnskapet. Figur 9.2.1 danner grunnlaget for vurderingene. Mill. kr 120 Kjøttinntekter 100 80 60 Kostnader Statstilskudd 40 20 Erstatninger 0 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01- År budsj. Figur 9.2.1. Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i perioden 1991-2001(budsjettall for 2001). (Faste 1998-kroner). Reindriftsnæringens utvikling har i perioden vært sterkt preget av variasjoner og da i hovedsak i form av reduksjoner i kjøttinntektene. Det har vært en positiv prisutvikling i perioden fram til 1996. Som følge av omleggingen i tilskuddsordningene var det en reduksjon i den totale gjennomsnittsprisen (bruttoprisen) fra 1996 til 1997, mens nettoprisen fortsatt viser en økende tendens. Kostnadene viser en fallende tendens fra 1991 til 1992. Nedgangen kom som følge av en reduksjon i antall driftsenheter, kombinert med at kostnadsvolumet i den enkelte enhet gikk ned. Virkningen av nedgangen ble dempet av en økning i felleskostnadene, i hovedsak forårsaket av økt aktivitet ved bygging av fellesgjerdene i midtre-sone i Vest-Finnmark. I perioden etter 1993 har kostnadene økt (marginalt) som følge av at kostnadsveksten innen den enkelte enhet har vært noe høyere enn kostnadsreduksjonen ved et redusert antall enheter. De samlede erstatningsutbetalingene holdt seg stabile fram til 1994. De siste årene viser utbetalingene en økende tendens som følge av økte utbetalinger til rovdyrerstatninger. Dette skyldes en markert økning i rovdyrtapene, og må delvis ses i sammenheng med de reduserte kjøttinntektene. I tillegg skyldes endringene i utbetalingene endringer i erstatningsordningen. Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag, og da spesielt produksjonstilskuddet, er en viktig del av de totale inntektsoverføringene for den enkelte driftsenhet, og vil nedenfor bli behandlet særskilt. Øvrige inntektsoverføringer reduseres kraftig fra 1991 til 1992. Dette har sammenheng med nedtrappingen av tilskuddet til merslakt og kalveslaktetilskuddet i Troms

124 Kapittel 9 Vurderinger og analyser av materialet og Finnmark. Fra 1994 er det en økning, bortsett fra en utflating fra 1995 til 1996 som følge av en reduksjon i tilskuddene til gjerdebyggingen i midtre-sone i Vest-Finnmark. Produksjonstilskuddet er svært avgjørende for mange driftsenheter, i den forstand at det betyr mye for planlegging av inntektene. Andelen oppnådde produksjonstilskudd har holdt seg relativt stabil i siste del av perioden, men dette gir ingen god indikasjon på andelen driftsenheter som har tilpasset seg slaktekravene, da andelen innvilgede tilskudd etter dispensasjon varierer mellom år. Det vises til kapittel 5.2 for nærmere omtale. Slaktekravene virker slik at de største driftsenhetene i stor grad velger bort tilskuddet. Et tilskudd på maksimalt 80.000 kr per driftsenhet (ved kalveslaktetilskudd ingen øvre grense) vil kun kompensere for en produksjon på ca. 200 rein. Driftsenheter med over 800 rein vil tape på en økonomisk tilpasning til et frivillig reintallstak på 600 rein. For disse gruppene er det økonomisk ulønnsomt å tilpasse seg et progressivt slaktekrav eller et øvre tak på 600 rein for å få økonomiske tilskudd over reindriftsavtalen. I tillegg er det slik at et høyt reintall i driftsenheten er en privat garanti og sikkerhet for tap og svinginger i reintallet. For disse gruppene er det derfor ikke privatøkonomisk fornuftig å tilpasse seg et frivillig øvre reintall for tilskudd over reindriftsavtalen. Effekten av de siste års slaktekrav har derimot bidratt til at driftsenheter med høyt reintall holder stillingen eller øker reintallet, samtidig som driftsenheter med et lavere reintall må redusere sin reinbestand pga. økonomisk avhengighet av tilskuddene. I de reinbeiteområdene hvor tilskuddet i særlig grad skal virke på reintallstilpasningen, har det i mindre grad hatt den tiltenkte effekten. Den forutgående beskrivelsen i Totalregnskapet, viser at lønnsomheten per enhet fortsatt er langt under det nivået en har i andre næringer. Dette indikerer at driftsenhetene er avhengige av å kompensere med inntekter fra andre kilder. Det fremgår av kapittel 7 (tabell 7.1.3) at andre næringsinntekter og lønns-, pensjons- og renteinntekter fra andre sektorer i 2000 utgjør 131.000 kr i gjennomsnittlige inntekter per driftsenhet i samisk reindrift. Dette bekrefter at inntekter fra andre sektorer utgjør en viktig del av driftsenhetenes totale inntekter, og at disse inntektene kan være med på å finansiere reindriften i perioder med lav inntjening innenfor næringen.

Kapittel 9 Vurderinger og analyser av materialet 125 160 000 140 000 120 000 100 000 Kr per dr.enh. 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Inntekter utenfor reindriften Vederlag for arbeid og egenkapital 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 År Figur 9.2.2. Utvikling i vederlag for arbeid og egenkapital i samisk reindrift sammenholdt med inntekter utenfor reindriftsnæringen i perioden 1991-2000 (kr per driftsenhet). (Faste 1998-kroner). Figur 9.2.2 viser en økning både i vederlag for arbeid og egenkapital og inntekter utenfor reindriftsnæringen perioden sett under ett. Det er likevel større svingninger i vederlaget for arbeid og egenkapital i reindriften enn i inntektene som hentes utenfor næringen. I denne totaloversikten skjuler det seg store regionale forskjeller. Bakgrunnsmaterialet viser likevel en klar tendens til økte inntekter fra andre sektorer for de områdene som i utgangspunktet hentet minst inntekter utenfra.

126 Vedlegg Vedlegg 1. Tabeller Tabell 1. Kjøttinntekter i 2000 (1.000 kr). Reinbeiteområde Antall slakt Snittvekt Tonn Snittpris Verdi Polmak/ Varanger 5.425 26,36 143 45,30 6.477 Karasjok 5.397 28,83 156 45,92 7.144 Øst-Finnmark 10.822 27,60 299 45,61 13.621 Vest-Finnmark 13.229 25,18 333 45,57 15.179 Troms 1.174 42,31 50 55,00 2.732 Nordland 2.728 34,24 93 50,36 4.704 Nord-Trøndelag 5.843 24,25 142 44,69 6.333 Sør-Tr./Hedmark 7.616 25,84 197 47,72 9.390 Tamreinlag 5.821 27,70 161 46,82 7.550 Totalt 47.233 26,84 1.268 46,95 59.510 Tabell 2. Kjøttinntekter i perioden 1997-2000 (1.000 kr). 1997 1998 1999 2000 Slakteuttak: -Slakteri 42.977 43.968 51.933 35.963 -Privat 10.990 11.010 11.230 11.270 Sum slakt 53.967 54.978 63.163 47.233 Gj.sn. vekt 26,46 25,63 25,59 26,84 Produksjon i tonn 1.428 1.409 1.616 1.268 Pris (kr/kg) 43,18 44,73 44,98 46,95 Verdi (1.000 kr) 61.668 63.036 72.704 59.510 Tabell 3. Erstatninger til reindriftsnæringen i perioden 1997-2000 (1.000 kr). Finansieringskilde 1997 1998 1999 2000 Direktoratet for naturforvaltning 18.091 25.088 25.197 31.656 Norges Statsbaner 305 468 444 1.391 Reindriftsavtalen 0 0 0 47 Totalt 18.396 25.555 25.641 33.095

Vedlegg 127 Tabell 4. Driftsenhetenes samlede kostnader i 2000 etter kostnadsart og reinbeiteområde (1.000 kr). Polmak/ Vest- Nord- Sør-Tr./ Kostnadsart Varanger Karasjok Finnmark Troms Nordland Trøndelag Hedmark Totalt Transport 121 486 640 88 627 216 6 2.184 Varekjøp 136 278 570 108 288 60 39 1.478 Hundehold 42 91 269 71 47 58 45 623 Reiser 99 221 211 52 186 204 105 1.078 Utstyr 573 1.310 2.571 859 889 637 485 7.323 Mek. hj.midler 2.392 8.335 15.184 2.750 2.707 1.664 1.900 34.932 Anlegg m.v. 425 1.133 1.993 387 426 292 565 5.222 Strøm 118 248 427 116 162 73 76 1.220 Adm.(tlf. mv.) 165 489 776 174 214 168 120 2.105 Leie 17 139 41 30 40 7 1 275 Forsikring 121 228 332 47 60 73 53 914 Diverse 149 341 595 127 356 299 378 2.244 Totalt 4.357 13.298 23.609 4.808 6.003 3.750 3.774 59.599 Tabell 5. Felleskostnader i 2000 etter kostnadsart og reinbeiteområde (1.000 kr). Polmak/ Vest- Nord- Sør-Tr./ Kostnadsart Varanger Karasjok Finnmark Troms Nordland Trøndelag Hedmark Totalt Transport 349 376 1.368 246 1.170 345 689 4.543 Varekjøp 92 102 10 1.262 297 153 62 1.978 Foring 59 81 4 1.218 274 0 54 1.690 Reiser 36 234 292 72 30 8 4 676 Utstyr 67 0 0 0 53 66 33 218 Snøscooter 46 8 5 342 116 178 23 719 Maskiner 37 55 3 96 84 110 23 409 Anlegg m.v. 139 110 1.069 143 103 60 278 1.902 Strøm 8 2 1 11 93 16 12 144 Adm. (tlf. mv.) 23 194 203 32 61 24 120 658 Leie 15 93 26 65 35 188 123 544 Forsikring 7 15 1 6 39 25 45 138 Diverse 144 708 1.191 345 298 1.144 1.193 5.023 Totalt 1.024 1.978 4.172 3.838 2.652 2.317 2.661 18.642

128 Vedlegg Tabell 6. Totale kostnader i 2000 (samisk reindrift) etter kostnadsart og reinbeiteområde (1.000 kr). Polmak/ Kara- Vest- Nord- Nord- Sør-Tr./ Kostnadsart Varanger sjok Finnmark Troms land Trøndelag Hedmark Totalt Transport 470 862 2.007 334 1.798 561 695 6.728 Varekjøp 228 380 580 1 369 584 213 101 3.456 Fóring 59 81 4 1 218 274 0 54 1.690 Hundehold 42 91 269 71 47 58 45 623 Reiser 135 454 503 124 216 212 110 1.754 Utstyr 640 1.310 2.571 859 942 702 518 7.541 Mek. hj.midl. 2.476 8.398 15.192 3.188 2.907 1.952 1.947 36.060 Anlegg m.v. 564 1.243 3.062 530 529 352 844 7.124 Strøm 126 250 429 127 255 89 89 1.365 Telefon 189 683 978 207 274 192 239 2.762 Leie 32 231 67 94 76 195 124 819 Forsikring 128 243 333 52 99 99 98 1.052 Diverse 293 1.048 1.786 472 654 1.443 1.570 7.267 Totalt 5.381 15.276 27.781 8.646 8.655 6.067 6.435 78.240 Tabell 7. Samlede gjennomsnittskostnader per driftsenhet i 2000, etter kostnadsart og reinbeiteområde (kr). Polmak/ Vest- Nord- Sør-Tr./ Kostnadsart Varanger Karasjok Finnmark Troms Nordland Trøndelag Hedmark Totalt Transport 10.451 6.733 8.843 6.817 41.804 14.769 22.430 11.992 Varekjøp 5.074 2.970 2.555 27.945 13.586 5.599 3.265 6.160 Foring 1.303 633 20 24.852 6.361 0 1.750 3.012 Hundehold 924 712 1.186 1.450 1.102 1.518 1.450 1.111 Reiser 3.001 3.549 2.216 2.535 5.022 5.584 3.534 3.127 Utstyr 14.213 10.235 11.325 17.524 21.905 18.475 16.720 13.442 Mek. hj.midler 55.025 65.610 66.924 65.052 67.610 51.380 62.806 64.278 Anlegg 12.534 9.714 13.487 10.821 12.295 9.261 27.216 12.698 Strøm 2.800 1.953 1.888 2.593 5.937 2.342 2.865 2.433 Adm.(tlf. mv.) 4.194 5.336 4.309 4.215 6.383 5.050 7.719 4.924 Leie 700 1.807 297 1.926 1.760 5.120 4.006 1.460 Forsikring 2.835 1.900 1.469 1.071 2.299 2.593 3.162 1.875 Diverse 6.513 8.191 7.866 9.640 15.218 37.974 50.648 12.954 Totalt 119.568 119.343 122.385 176.440 201.282 159.665 207.570 139.466

Vedlegg 129 Tabell 8. Totale kostnader i samisk reindrift i perioden 1997-2000 (1.000 kr). Reinbeiteområde 1997 1998 1999 2000 Polmak/Varanger 5.521 7.112 6.258 5.381 Karasjok 13.980 17.123 18.135 15.276 Øst-Finnmark 19.501 24.235 24.393 20.657 Vest-Finnmark 25.724 25.926 28.090 27.781 Troms 6.433 7.650 7.432 8.646 Nordland 6.981 7.480 7.431 8.655 Nord-Trøndelag 5.679 4.759 5.786 6.067 Sør-Tr./Hedmark 7.296 7.221 5.591 6.435 Totalt 71.614 77.272 78.722 78.240 Tabell 9. Tamreinlagenes kostnader i perioden 1997-2000 (1.000 kr). Kostnadsart 1997 1998 1999 2000 Transport 183 73 85 164 Varekjøp 440 506 567 383 Reiser 328 306 249 88 Utstyr 68 42 33 4 Snøscooter 187 228 19 126 Maskiner 19 90 7 107 Anlegg m.v. 16 49 7 61 Støm 19 24 0 13 Adm (tlf. mv.) 114 126 0 100 Leie (beite m.v.) 481 527 501 989 Forsikringer 0 0 0 42 Diverse 3.776 2.901 2.335 1.440 Totalt 5.630 4.875 3.697 3.517 Tabell 10. Ordinære inntektsoverføringer i perioden 1997-2000 etter reinbeiteområde (1.000 kr). Reinbeiteområde 1997 1998 1999 2000 Polmak/Varanger 1.294 2.361 2.509 3.607 Karasjok 8.813 8.297 8.436 9.895 Øst-Finnmark 10.107 10.658 10.945 13.502 Vest-Finnmark 14.449 14.171 12.183 12.989 Troms 1.519 3.491 3.187 4.271 Nordland 2.831 2.870 3.676 3.989 Nord-Trøndelag 2.839 3.024 3.617 3.341 Sør-Tr./Hedmark 2.499 3.104 3.321 4.363 Tamreinlag 2.125 2.319 1.975 2.212 Totalt 36.370 39.635 39.658 44.667

130 Vedlegg Tabell 11. Inntektsoverføringer per driftsenhet etter reinbeiteområde i 2000 (kr). 1) Reinbeiteområde Prod. avh. Andre Totalt Polmak/Varanger 61.253 26.467 87.720 Karasjok 48.403 35.486 83.889 Vest-Finnmark 28.015 39.241 67.256 Troms 54.286 39.427 93.713 Nordland 63.364 35.564 98.928 Nord-Trøndelag 70.570 23.255 93.825 Sør-Tr./Hedmark 92.281 56.071 148.351 Totalt: 49.646 38.009 87.655 1) Med produksjonsavhengige tilskudd menes produksjonstilskudd/driftstilskudd, ektefelletillegg, kalveslaktetilskudd og tidligslaktetilskudd. Tabell 12. Kvinnelige og mannlige driftsenhetsinnehavere og ektefeller i forhold til totalt antall driftsenhetsinnehavere og ektefeller i utvalget (prosent). Reinbeite- Driftsenhetsinnehavere Ektefeller område Kvinner Menn Kvinner Menn Polmak/Varanger 19 81 83 17 Karasjok 20 80 70 30 Øst-Finnmark 20 80 77 33 Vest-Finnmark 16 84 94 6 Troms 21 79 89 11 Nordland 10 90 88 13 Nord-Trøndelag 19 81 85 15 Sør-Tr./Hedmark 20 80 81 19 Totalt 18 82 85 15 Tabell 13. Driftsenhetsmedlemmer i aldersgruppen 15-20 år. Totalt Driftsenhetsmedlemmer med rein Antall Andel m/ Andel i % av tot. ant. m/rein Reinbeiteområde Totalt Snitt Menn Kvinner reintall rein i % av tot. ant. Snitt reintall 20-50 51-70 >70 Polmak/Varanger 26 13 13 22 73 30 46 0 8 Karasjok 39 20 19 14 59 24 31 0 3 Øst-Finnmark 65 33 32 17 65 20 37 0 5 Vest-Finnmark 138 65 73 17 55 30 22 7 3 Troms 16 11 5 8 69 12 19 0 0 Nordland 15 8 7 8 47 18 27 0 0 Nord-Tr.lag 21 7 14 10 71 14 19 0 0 Sør-Tr./Hedmark 14 8 6 34 64 53 14 29 14 Totalt 269 132 137 16 59 29 25 5 3

Vedlegg 131 Tabell 14. Driftsenhetsmedlemmer i aldersgruppen 21-25 år. Totalt Driftsenhetsmedlemmer med rein Antall Andel m/ Andel i % av tot. ant. m/rein Reinbeiteområde Totalt Snitt Menn Kvinner reintall rein i % av tot. ant. Snitt reintall 20-50 51-70 >70 Polmak/Varanger 11 4 7 14 64 22 27 9 0 Karasjok 38 15 23 21 61 35 21 3 13 Øst-Finnmark 49 19 30 20 61 21 22 4 10 Vest-Finnmark 108 57 51 21 57 37 24 3 6 Troms 14 7 7 28 93 30 43 0 7 Nordland 8 3 5 23 100 23 38 0 13 Nord-Tr.lag 10 5 5 32 80 40 20 20 10 Sør-Tr./Hedmark 6 2 4 31 100 31 33 33 0 Totalt 195 93 102 22 65 28 26 5 7 Tabell 15. Driftsenhetsmedlemmer i aldersgruppen 26-30 år. Totalt Driftsenhetsmedlemmer med rein Antall Andel m/ Andel i % av tot. ant. m/rein Reinbeiteområde Totalt Snitt Menn Kvinner reintall rein i % av tot. ant. Snitt reintall 20-50 51-70 >70 Polmak/Varanger 16 12 4 23 81 28 31 0 13 Karasjok 35 16 19 22 51 44 14 3 17 Øst-Finnmark 51 28 23 23 61 24 20 2 16 Vest-Finnmark 94 35 59 23 51 44 19 4 9 Troms 13 5 8 5 77 12 15 0 0 Nordland 15 5 10 21 80 26 13 0 13 Nord-Tr.lag 8 4 4 58 75 77 25 13 38 Sør-Tr./Hedmark 7 6 1 56 86 65 57 0 29 Totalt 188 83 105 24 60 33 20 3 12 Tabell 16. Driftsenhetsmedlemmer i aldersgruppen 31-35 år. Totalt Driftsenhetsmedlemmer med rein Antall Andel m/ Andel i % av tot. ant. m/rein Reinbeiteområde Totalt Snitt Menn Kvinner reintall rein i % av tot. ant. Snitt reintall 20-50 51-70 >70 Polmak/Varanger 10 4 6 17 90 19 10 0 10 Karasjok 20 6 14 5 60 8 0 0 0 Øst-Finnmark 30 10 20 9 70 9 3 0 3 Vest-Finnmark 70 38 32 47 54 87 19 4 20 Troms 2 1 1 8 50 10 0 0 0 Nordland 13 5 8 22 31 71 0 0 15 Nord-Tr.lag 5 1 4 42 80 53 60 0 20 Sør-Tr./Hedmark 7 2 5 21 57 37 43 14 0 Totalt 127 57 70 33 57 31 16 3 14

132 Vedlegg 2. Figurer Andel av slakt i % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % September Oktober November Desember Vinter 1990/91 1991/92 1992/93 1993/94 1994/95 1995/96 1996/97 1997/98 1998/99 1999/00 2000/01 Driftsår Figur 1. Fordeling av slakt til slakteri i Polmak/Varanger i perioden 1990/91-2000/01 etter slaktemåned (prosent). Andel av slakt i % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % September Oktober November Desember Vinter 1990/91 1991/92 1992/93 1993/94 1994/95 1995/96 1996/97 1997/98 1998/99 1999/00 2000/01 Driftsår Figur 2. Fordeling av slakt til slakteri i Karasjok i perioden 1990/91-2000/01 etter slaktemåned (prosent).

Vedlegg 133 Andel av slakt i % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % September Oktober November Desember Vinter 1990/91 1991/92 1992/93 1993/94 1994/95 1995/96 1996/97 1997/98 1998/99 1999/00 2000/01 Driftsår Figur 3. Fordeling av slakt til slakteri i Vest-Finnmark i perioden 1990/91-2000/01 etter slaktemåned (prosent). Kr per rein 1 200 1 000 800 1997 1998 1999 2000 600 400 200 0 Polmak/ Varanger Karasjok Vest- Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde Sør-Tr./ Hedmark Tamreinlag Figur 4. Totale kostnader per rein (korrigert åpningsstatus) i perioden 1997-2000 etter reinbeiteområde (kr per rein).

134 Vedlegg 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1997 1998 1999 2000 Polmak/ Varanger Karasjok Vest- Finnmark Sør-Tr./ Hedmark Tamreinlag Figur 5. Kjøttinntekter per rein (korrigert åpningsstatus) i perioden 1997-2000 etter reinbeiteområde (kr per rein). Kr per rein 1 200 1 000 800 600 400 200 Kjøttinntekter per rein Totale kostnader per rein 0 Polmak/ Varanger Karasjok Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde Vest- Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde Sør-Tr./ Hedmark Tamreinlag Figur 6. Kjøttinntekter og totale kostnader per rein (korrigert åpningsstatus) i 2000 etter reinbeiteområde (kr per rein).

Vedlegg 135 3. Tabelloversikt Kapittel 4. Totalregnskap 1997 2000 og budsjett 2001 Tab. 4.1.1 Kjøttinntekter i 2000 og 1999 (1.000 kr)... 12 Tab. 4.1.2 Utvikling i verdien av kjøttproduksjonen i perioden 1997-2000 (1.000 kr).. 13 Tab. 4.1.3 Prisutvikling (nettopris) i perioden 1997-2000, og endring fra 1999 til 2000 (kr per kg kjøtt omsatt via slakteri)... 15 Tab. 4.1.4 Fordeling av antall slakt til slakteri mellom ulike sesonger i driftsårene 1999/00 og 2000/01... 16 Tab. 4.1.5 Utvikling i gjennomsnittsvekter (slakt til slakteri) i perioden 1997-2000... 17 Tab. 4.1.6 Binæringsinntekter etter reinbeiteområde i 2000 og 1999 (1.000 kr)... 18 Tab. 4.2.1 Korrigert reintall per 31. mars i perioden 1997-2000, og beregnet korrigert reintall per 31. mars 2001... 19 Tab. 4.2.2 Produksjon, bestand og verdi i perioden 1997-2000... 19 Tab. 4.2.3 Verdi av endring i reinhjorden for perioden 1. jan.- 31. des. i 2000 og 1999 20 Tab. 4.3.1 Kjøre- og arbeidsinntekter i perioden 1997-2000 (1.000 kr)... 20 Tab. 4.4.1 Erstatning for tap av rein etter reinbeiteområde i perioden 1997-2000 (1.000 kr)... 21 Tab. 4.4.2 Erstatning for arealinngrep etter reinbeiteområde i perioden 1997-2000 (1.000 kr)... 21 Tab. 4.5.1 Prosentvis fordeling av driftsenhetenes inntekter i 2000... 22 Tab. 4.6.1 Driftsenhetenes kostnader i perioden 1997-2000 (1.000 kr)... 23 Tab. 4.6.2 Driftsenhetenes kostnader i 2000 etter kostnadsart og reinbeiteområde (1.000 kr)... 23 Tab. 4.6.3 Prosentvis fordeling av driftsenhetenes kostnader i 2000... 23 Tab. 4.6.4 Gjennomsnittlige kostnader (kr per rein) i alders- og reintallsgruppene i perioden 1997-2000... 24 Tab. 4.6.5 Felleskostnader i perioden 1997-2000 (1.000 kr)... 24 Tab. 4.6.6 Felleskostnader i 2000 etter kostnadsart og reinbeiteområde (1.000 kr)... 25 Tab. 4.6.7 Prosentvis fordeling av felleskostnadene i 2000... 25 Tab. 4.6.8 Tamreinlagenes totale kostnader i perioden 1997-2000 (1.000 kr)... 28 Tab. 4.6.9 Totale kostnader i 2000 og 1999 etter kostnadsart (1.000 kr)... 29 Tab. 4.7.1 Inntektsoverføringer i perioden 1997-2000 som inngår i totalregnskapet (1.000 kr)... 31 Tab. 4.7.2 Inntektsoverføringer som inngår i totalregnskapet etter inntektspost og reinbeiteområde, for regnskapsåret 2000 (1.000 kr)... 32 Tab. 4.7.3 Ekstraordinære inntektsoverføringer i perioden 1997-2000 (1.000 kr)... 35 Tab. 4.7.4 Tilskudd til binæringer i 2000 etter reinbeiteområde (1.000 kr)... 36 Tab. 4.7.5 Tiltak mot radioaktivitet i 2000 etter tiltakstype og reinbeiteområde (1.000 kr)... 36 Tab. 4.7.6 Tiltak mot radioaktivitet i perioden 1987-2000 (1.000 kr)... 37 Tab. 4.8.1 Beregnet statusverdi for kalv og voksne dyr i perioden 1997-2000... 38 Tab. 4.8.2 Driftsenhetenes samlede kapitalforhold etter reinbeiteområde i 2000 (1.000 kr)... 38 Tab. 4.8.3 Driftsenhetenes samlede kapitalforhold i perioden 1997-2000 (1.000 kr)... 38 Tab. 4.8.4 Rentekostnader etter reinbeiteområde i perioden 1997-2000 (1.000 kr)... 39 Tab. 4.8.5 Total gjeld, renter og rentesats i samisk reindrift i perioden 1997-2000 (1.000 kr)... 39 Tab. 4.9.1 Arbeidsforbruk og antall driftsenheter i 2000... 40

136 Vedlegg Tab. 4.10.1 Sammendrag av reindriftens totalregnskap i perioden 1997-2000, og endring fra 1999 til 2000 (1.000 kr)... 41 Tab. 4.10.2 Totalregnskap etter reinbeiteområde i 2000 (1.000 kr)... 42 Tab. 4.10.3 Vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk etter reinbeiteområde i Tab. 4.10.4 perioden 1997-2000... 44 Vederlag for arbeid og egenkapital per driftsenhet i samisk reindrift etter reinbeiteområde i perioden 1997-2000... 45 Tab. 4.11.1 Sammendrag av totalregnskapet i perioden 1998-2000, budsjett for 2001 og endring fra 2000 til 2001 (1.000 kr)... 49 Kapittel 5. Nærmere om reindriftsavtalen Tab. 5.1.1 Fordeling av reindriftsavtalens ramme de fem siste avtaleårene (mill. kr)... 53 Tab. 5.1.2 Prosentvis fordeling av reindriftsavtalens ramme de fire siste årene mellom reinbeiteområder og andre... 54 Tab. 5.1.3 Prosentvis fordeling av hovedpostene i reindriftsavtalen de fire siste årene mellom reinbeiteområder og andre... 55 Tab. 5.2.1 Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag driftsåret 2000/01 (avslag)... 63 Tab. 5.2.2 Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag driftsåret 2000/01 (innvilget)... 64 Tab. 5.2.3 Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag, gjennomsnittlig utbetaling per driftsenhet etter reinbeiteområde (kr)... 65 Tab. 5.2.4 Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag, tilslagsprosent i perioden 1990/91-2000/01... 65 Tab. 5.2.5 Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag etter reintalls- og aldersgrupper for driftsåret 2000/01... 66 Tab. 5.4.1 Utbetalte distriktstilskudd i perioden fra 1997-2000 (utbetalingsår) og endring fra 1999 til 2000 (1.000 kr)... 70 Kapittel 6. Langsiktige utviklingstrekk Tab. 6.5.1 Bevilgninger til kvalitets- og markedsfremmende tiltak over reindriftsavtalen (mill. kr)... 85 Tab. 6.5.2 Totalt kvantum reinkjøtt tilført markedet i perioden 1993-2000 (tonn kjøtt)... 85 Kapittel 7. Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier Tab. 7.1.1 Inntekter utenfor reindriftsnæringen i 2000 og 1999 (1.000 kr)... 89 Tab. 7.1.2 Inntekter utenfor reindriftsnæringen for driftsenhetsinnehavere med ektefeller og driftsenhetsinnehavere uten ektefeller (1.000 kr)... 90 Tab. 7.1.3 Gjennomsnittlige inntekter utenfor reindriftsnæringen, etter kilde og reinbeiteområde i 2000 (1.000 kr per driftsenhet)... 91 Tab. 7.1.4 Andel kvinnelige og mannlige driftsenhetsinnehavere som har inntekter utenfor reindriftsnæringen (i prosent)... 91 Tab. 7.1.5 Andel kvinnelige og mannlige ektefeller som har inntekter utenfor reindriftsnæringen (i prosent)... 92 Tab. 7.2.1 Arbeidsforbruk i 2001... 93 Tab. 7.2.2 Beregnet arbeidsforbruk (antall årsverk) og utvikling i antall driftsenheter i perioden 1997-2001... 94 Tab. 7.2.3 Antall enheter i samisk reindrift (familieenheter/driftsenheter)... 95 Tab. 7.2.4 Antall driftsenheter i samisk reindrift i 2000 fordelt etter alder, 95 reintall og kjønn... Tab. 7.2.5 Antall personer tilknyttet reindriften... 97

Vedlegg 137 Tab. 7.2.6 Antall personer per enhet (driftsenhet/familieenhet)... 97 Tab. 7.2.7 Driftsenhetsmedlemmer i aldersgruppen 15-35 år... 98 Kapittel 8. Økologiske forhold Tab. 8.1.1 Totale tilskudd til tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt i driftsårene 1988/89-2000/01 (mill. kr)... 100 Tab. 8.2.1 Status for enhetene som har vært under omstilling i Indre Finnmark per 31. mars 2001... 101 Tab. 8.2.2 Status for innløsningsordningen per 05.11.01... 103 Tab. 8.3.1 Påståtte rovdyrtap i driftsåret 2000/01 fordelt etter type rovdyr (prosent)... 104 Tab. 8.3.2 Påståtte rovdyrtap i forhold til påståtte totale tap (prosent)... 107 Tab. 8.3.3 Erstattede rovdyrtap i forhold til påståtte totale tap (prosent)... 107 Tab. 8.4.1 Bruttoareal og reintall per arealenhet (per 01.04.00)... 109 Vedlegg Tab. 1 Kjøttinntekter i 2000 (1.000 kr)... 126 Tab. 2 Kjøttinntekter i perioden 1997-2000 (1.000 kr)... 126 Tab. 3 Erstatninger til reindriftsnæringen i perioden 1997-2000 (1.000 kr)... 126 Tab. 4 Driftsenhetenes samlede kostnader i 2000 etter kostnadsart og reinbeiteområde (1.000 kr)... 127 Tab. 5 Felleskostnader i 2000 etter kostnadsart og reinbeiteområde (1.000 kr)... 127 Tab. 6 Totale kostnader i 2000 (samisk reindrift) etter kostnadsart og Tab. 7 reinbeiteområde (1.000 kr)... 128 Samlede gjennomsnittskostnader per driftsenhet i 2000, etter kostnadsart og reinbeiteområde (kr)... 128 Tab. 8 Totale kostnader i samisk reindrift i perioden 1997-2000 (1.000 kr)... 129 Tab. 9 Tamreinlagenes kostnader i perioden 1997-2000 (1.000 kr)... 129 Tab. 10 Ordinære inntektsoverføringer etter reinbeiteområde (1.000 kr)... 129 Tab. 11 Inntektsoverføringer per driftsenhet etter reinbeiteområde (1.000 kr)... 130 Tab. 12 Kvinnelige og mannlige driftsenhetsinnehavere og ektefeller i forhold til totalt antall driftsenhetsinnehavere og ektefeller i utvalget (prosent)... 130 Tab. 13 Driftsenhetsmedlemmer i aldersgruppen 15-20 år... 130 Tab. 14 Driftsenhetsmedlemmer i aldersgruppen 21-25 år... 131 Tab. 15 Driftsenhetsmedlemmer i aldersgruppen 26-30 år... 131 Tab. 16 Driftsenhetsmedlemmer i aldersgruppen 31-35 år... 131

138 Vedlegg 4. Figuroversikt Kapittel 4. Totalregnskap 1997-2000, og budsjett 2001 Fig. 4.1.1 Gjennomsnittlige kjøttinntekter per driftsenhet (samisk reindrift) i 2000 (1.000 kr). Kurven viser gjennomsnittlig reintall per driftsenhet... 13 Fig. 4.1.2 Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein i vårflokk i 2000 (kr per rein). Kurven viser produksjon per rein i vårflokk (kg per rein)... 14 Fig. 4.1.3 Utvikling i antall slakt i perioden 1997-2000... 17 Fig. 4.6.1 Fordeling av totale kostnader i 2000 etter kostnadsart og reinbeiteområde (prosent)... 26 Fig. 4.6.2 Gjennomsnittlige kostnader per driftsenhet i 2000 etter reinbeiteområde (1.000 kr)... 26 Fig. 4.6.3 Totale kostnader per driftsenhet og per rein i 2000 etter reinbeiteområde... 27 Fig. 4.6.4 Driftsenhetenes kostnader og felleskostnader per rein (kurver) og per driftsenhet (søyler) i 2000 etter reinbeiteområde... 27 Fig. 4.6.5 Totale kostnader i perioden 1997-2000 etter reinbeiteområde (1.000 kr)... 28 Fig. 4.6.6 Totale kostnader per kg kjøtt i perioden 1997-2000 etter reinbeiteområde... 29 Fig. 4.7.1 Inntektsoverføringer etter reinbeiteområde i perioden 1997-2000 (mill. kr)... 32 Fig. 4.7.2 Inntektsoverføringer per driftsenhet etter reinbeiteområde i 2000 (1.000 kr).. 33 Fig. 4.7.3 Inntektsoverføringer per kg kjøtt etter reinbeiteområde i 2000... 34 Fig. 4.10.1 Kjøttinntekter per driftsenhet og totale kostnader per driftsenhet i 2000 (1.000 kr). Gjennomsnittlig reintall per driftsenhet er markert på søylene... 45 Fig. 4.10.2 Totale inntekter per driftsenhet og totale kostnader per driftsenhet i 2000 (1.000 kr)... 46 Kapittel 5. Nærmere om reindriftsavtalen Fig. 5.1.1 Fordeling av bevilgninger gitt av Reindriftens utviklingsfond mellom reinbeiteområdene i Finnmark, øvrige reinbeiteområder og andre i perioden 1994-2000 (prosent)... 57 Fig. 5.2.1 Tilslagsprosent for tilskudd til driftsenheter og tamreinlag i driftsåret 2000/01 etter reintalls- og aldersgrupper... 67 Fig. 5.2.2 Årsak til avslag på søknad om tilskudd til driftsenheter og tamreinlag etter reintalls- og aldersgrupper for driftsåret 2000/01... 67 Fig. 5.3.1 Fordeling av slakt etter slaktemåned i perioden 1990/91-2000/01 (samlet for reinbeiteområder med tidligslaktetilskudd). (Prosent)... 69 Fig. 5.5.1 Utvikling i målpris for reinkjøtt etter avtaleår i perioden fra 1993/94 til 2001/02, sammenlignet med målpris for oksekjøtt... 72 Kapittel 6. Langsiktige utviklingstrekk Fig. 6.1.1 Reindriftens kjøttproduksjon i perioden 1991-2000 (søyler), sammenholdt med prisutviklingen (produsentpris inklusive tilskudd)(kurve). (Faste 1998- kroner)... 73 Fig. 6.1.2 Utvikling i reindriftsnæringens produksjonsinntekter i perioden 1991-2000. (Faste 1998-kroner)... 74 Fig. 6.1.3 Produsentpriser for rein og storfe, eksklusive tilskudd. (Faste 1998-kroner)... 75 Fig. 6.1.4 Utvikling i reintall per 31. mars i perioden 1991-2000 (korrigert reintall)... 76 Fig. 6.1.5 Total produksjon og produksjon per dyr i vårflokk (produktivitet)... 77 Fig. 6.2.1 Kostnadsutviklingen i reindriftsnæringen i perioden 1991-2000. (Faste 1998-kroner)... 78

Vedlegg 139 Fig. 6.2.2 Utvikling i driftsenhetenes gjennomsnittlige kostnader (søyler) og driftsenhetenes gjennomsnittlige reintall (kurve). (Beløp i 1.000 faste 1998-kroner)... 79 Fig. 6.2.3 Driftsenhetenes kostnader ved henholdsvis fast antall driftsenheter (øverste kurve) og fast kostnadsvolum (nederste kurve), sammenholdt med driftsenhetenes faktiske kostnader (midterste kurve). (Faste 1998-kroner)... 79 Fig. 6.2.4 Totale kostnader per kg produsert kjøtt, sammenholdt med pris per kg omsatt kjøtt. (Faste 1998-kroner)... 81 Fig. 6.3.1 Tilskudd med inntektsvirkning i reindriften. (Faste 1998-kroner)... 82 Fig. 6.4.1 Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap. (Faste 1998-kroner). (Produksjonsinntektene er korrigert for endringer i reinhjorden)... 83 Fig. 6.4.2 Utvikling i vederlag for arbeid og egenkapital. (Faste 1998-kroner). (Beløp i mill. kr er markert på søylene, og den stiplede linjen viser gjennomsnittlig vederlag for arbeid og egenkapital i perioden)... 83 Fig. 6.5.1 Fordelingen mellom innenlandsk produksjon og import i perioden 1993-2000... 86 Fig. 6.5.2 Total import i perioden 1993-2000 fordelt etter type import... 86 Fig. 6.5.3 Utvikling i pris til reineier, målpris, produsentpris, handelspris og forbrukerpris i perioden 1996-2001 (kr per kg)... 87 Kapittel 7. Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier Fig. 7.1.1 Sum inntekter utenfor reindriftsnæringen sammenholdt med kjøttinntekter, per driftsenhet etter reinbeiteområde i 2000 (1.000 kr)... 89 Fig. 7.1.2 Sum inntekter utenfor reindriftsnæringen sammenholdt med sum inntekter innenfor reindriftsnæringen, per driftsenhet etter reinbeiteområde i 2000 (1.000 kr)... 90 Fig. 7.2.1 Antall enheter i samisk reindrift (familieenheter/driftsenheter)... 96 Kapittel 8. Økologiske forhold Fig. 8.1.1 Tiltakskostnader mot radioaktivitet i perioden 1986/87-2000/01 (mill. 100 kr)... Fig. 8.3.1 Påståtte tap av rein i driftsåret 2000/01, fordelt etter tapsårsak og reinbeiteområde... 104 Fig. 8.3.2 Utbetalte rovdyrerstatninger til reindriftsnæringen i perioden fra 1991-2000 (kalenderår)... 105 Fig. 8.3.3 Totalproduksjon i tonn inkludert påstått rovdyrtap, fordelt etter reinbeiteområde driftsåret 2000/01... 108 Kapittel 9. Vurderinger og analyser av materialet Fig. 9.1.1 Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Polmak/Varanger i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner)... 115 Fig. 9.1.2 Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Karasjok i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner)... 116 Fig. 9.1.3 Fig. 9.1.4 Fig. 9.1.5 Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Vest-Finnmark i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner)... 117 Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Troms i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner)... 118 Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap

140 Vedlegg Fig. 9.1.6 Fig. 9.1.7 Fig. 9.1.8 Fig. 9.2.1 Fig. 9.2.2 i Nordland i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner)... 119 Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Nord-Trøndelag i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner)... 120 Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Sør-Tr./Hedmark i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner)... 121 Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i Tamreinlagene i perioden 1991-2000 (faste 1998-kroner)... 122 Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i perioden 1991-2001 (budsjettall for 2001) (faste 1998-kroner)... 123 Utvikling i vederlag for arbeid og egenkapital i samisk reindrift, sammenlignet med inntekter utenfor reindriftsnæringen i perioden 1991-2000 (kr per driftsenhet) (faste kroner)... 125 Vedlegg Fig. 1 Fordeling av slakt til slakteri i Polmak/Varanger i perioden 1990/91-2000/01 etter slaktemåned (prosent)... 132 Fig. 2 Fordeling av slakt til slakteri i Karasjok i perioden 1990/91-2000/01 etter slaktemåned (prosent)... 132 Fig. 3 Fordeling av slakt til slakteri i Vest-Finnmark i perioden 1990/91-2000/01 etter slaktemåned (prosent)... 133 Fig. 4 Totale kostnader per rein (korrigert åpningsstatus) i perioden 1997-2000 etter reinbeiteområde (kr per rein)... 133 Fig. 5 Kjøttinntekter per rein (korrigert åpningsstatus) i perioden 1997-2000 etter reinbeiteområde (kr per rein)... 134 Fig. 6 Kjøttinntekter og totale kostnader per rein (korrigert åpningsstatus) i 2000 etter reinbeiteområde (kr per rein)... 134

Vedlegg 141 5. Kart over reinbeiteområdene Utbrettskart td

142 Vedlegg

Vedlegg 143 6. Ordforklaringer Aktiv driftsenhet Driftsenheter oppført med rein i sluttstatus (per 31. mars) i driftsenhetenes Melding om reindrift. Andre tilskudd Tilskudd til barnehager, lærlingordning i duodji, avviklingslønn og utdanningsstipend. Binæringsinntekter Inntekter av duodji, jakt, fiske, bærplukking og annen virksomhet knyttet til reindrift. Becquerel (Bq) Måleenhet for radioaktivitet. Bolus Berlinerblått Deflatert Omregnet til fast kroneverdi med forholdstall (se konsumprisindeks). Distriktstilskudd Statlig tilskudd til reinbeitedistrikt (over reindriftsavtalen). Driftsenhet Minste forvaltningsenhet (under reinbeitedistrikt), drives av ansvarlig leder (enheten kan bestå av flere reineiere) (etter reindriftslovens 4). Driftstilskudd Statlig tilskudd til driftsenheter i Troms (over reindriftsavtalen). Driftsår I reindriften: 1. april - 31. mars (reindriftsåret). Duodji Samisk husflid Ektefelletillegg Statlig tilskudd til driftsenheter (over reindriftsavtalen). Engrospris Slakteriets pris ved salg til neste omsetningsledd. Felles driftsenhet Driftsenhet drevet av to ansvarlige ledere (ektefeller). Felleskostnader Kostnader dekket av reinbeitedistriktet, reindriftsfondet eller særskilte erstatningsfond. Hovedavtalen Avtale som ligger til grunn for årlige reindriftsavtaler (revidert i 1992/93 - St.prp.nr.66 (1992-93)). Inaktiv driftsenhet Driftsenhet uten rein i sluttstatus (per 31. mars) i driftsenhetenes Melding om reindrift som ikke er formelt avviklet. Investeringer Omfatter under ordinære tilskudd livdyrlån, tilskudd til gjerder, bygninger og anlegg. Kalveslakttilskudd Statlig tilskudd til slakt av kalv (over reindriftsavtalen). Kapitalinnsats Innsats av kapital, f.eks. i form av rein, snøscooter etc. Kjøttproduksjon Årlig slakteuttak (i kg kjøtt) korrigert for endringer i reinhjorden. Konsumprisindeks Statistisk forholdstall for forbruksvarer (viser prisstigningen). Korrigert reintall Reintall per 31. mars korrigert i henhold til opplysninger i driftsenhetenes Melding om reindrift påfølgende år. Kostholdskompensasjon Tilskudd for kompensasjon for radioaktiv matrein. Livdyrverdi Verdi av levende rein (livdyr).

144 Vedlegg Låste beiter Markedsregulator Markedsutvalget Målpris Nettopris NRL Omstillingsprogrammet Ordinære tilskudd Beiter som er vanskelig tilgjengelig eller ikke tilgjengelige Utøvende bedrifter ved markedsregulering (Norsk Kjøtt i samarbeid med Reinprodukter A/S). Utvalg med ansvar for oppfølging av reinkjøttmarkedet. Reindriftsavtalepartenes (NRL og Staten) avtalte engrospris. Produsentpris korrigert for pristilskudd. Norske Reindriftsamers Landsforbund (næringsorganisasjon for norske reindriftssamer). Statlig program for omstilling av reindriften i Indre Finnmark. Inntektsoverføringer til driftsenheter og tamreinlag herunder tilskudd til investeringer, pramming/flytting, distriktstilskudd, produksjonstilskudd, driftstilskudd, kalveslaktetilskudd, tidligslaktetilskudd og tapsforebyggende tiltak (over reindriftsavtalen). Populasjon Alle individer innenfor et visst område. Pristilskudd Tilskudd til produsentpris. Produksjonsdyr Rein eldre enn 1 år per 31. mars (1. april). Produksjonstilskudd Statlig tilskudd til driftsenheter og tamreinlag (over reindriftsavtalen). Produktivitet Kjøttproduksjon per dyr eller per arealenhet. Produsentpris Pris fra slakteri til reineier. Påstått rovdyrtap Rovdyrtap oppgitt i driftsenhetenes Melding om reindrift. Refusjonsordninger Tilbakebetalingsordninger. Reinbeitedistrikt Reinbeiteområdet er delt inn i flere reinbeitedistrikt (etter reindriftslovens 2). Reinbeiteområde Største forvaltningsenhet innenfor det samiske reindriftsområdet (etter reindriftslovens 2). Reindriftsavtalen Ettårig økonomisk avtale mellom Staten (ved Landbruksdepartementet) og NRL. Reindriftsfond Offentlig fond til fremme av reindriften (etter reindriftsloven 32). Reinhjordverdi Summen av alle livdyrverdiene i en reinhjord. Ressursregnskapet Økologisk regnskap over reindriftens ressursgrunnlag og ressursutnyttelse. RUF Reindriftens Utviklingsfond Saldoavskrivning Prosentvis avskrivning av gjenværende verdi. Samisk reindrift Reindrift innenfor reinbeitedistrikt, inkludert Trollheimen i Sør- Tr./Hedmark. Siida Geografisk og sosial betegnelse av gruppe av reineiere som utøver deler av driften i fellesskap.

Vedlegg 145 Slakteuttak Innst. S. nr. 167 (1991-92) Innst. S. nr. 233 (1995-96) St.meld. nr. 28 (1991-92) Antall slaktedyr eller antall kg slakt. Innstillingen til Stortinget om St.meld. nr. 28 (1991-92) Innstillingen til Stortinget om St.prp. nr. 40 (1995-96) Stortingsmeldingen om En bærekraftig reindrift. St.prp. nr. 66 (1992-93) Stortingsproposisjonen om blant annet Hovedavtalen mellom Staten (ved Landbruksdepartementet) og NRL. St.prp. nr. 40 (1995-96) Stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen for avtaleåret 1996/97. Strata Oppdeling i reindriften etter reintall og alder på utøver. Tamreinlag Tidligslaktetilskudd Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag Tiltaksdistrikt Totalkostnader Totalkvantum Tarmtrekk Veieprosjektet Vombolus Årsverk Sammenslutning av andelshavere med særskilt tillatelse for reindrift i enkelte sørnorske fjellområder utenfor det samiske reindriftsområdet (etter reindriftslovens 5). Statlig tilskudd til tidlig slakt (høstslakt) av rein i Finnmark (over reindriftsavtalen). Omfatter i 2001 produksjonstilskudd, driftstilskudd, kalveslaktetilskudd, tidligslaktetilskudd og ektefelletillegg. Reinbeitedistrikter i Finnmark med gjennomsnittsvekt for aldu/rotnu mindre enn 72 kg i gjennomsnittsvekt ut fra veiinger foretatt de tre siste år. Summen av felleskostnader og driftsenhetenes kostnader. Summen av kjøttmengde levert slakteri, privat omsetning og privat forbruk. Fratrekk på slaktevekten på rein ved oppgjør med reineier (skyldes vekttap etter slakting på grunn av fordamping). Prøveprosjekt for reduksjon av reintallet i Indre Finnmark gjennom utslakting av rein basert på vektstrukturering (St.prp. nr. 40 (1995-96)). Berlinerblått Normert arbeidsinnsats gjennom året (i reindriften 1.800 timer).