KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015
VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING ØKT SENTRALISERING OG SVEKKELSE AV DISTRIKTENE ØKER MULIGHETENE FOR KONKURRANSEUTSETTING OG PRIVATISERING AV KOMMUNALE TJENESTER 2
Gjennomsnittstørrelse kommuner i EU 2013 Kypros Tjekkia Frankrike Slovakia Ungarn Sveits Østerrike Island Luxemburg Spania Estland Malta Romania Tyskland Italia Slovenia Norge Polen Finland Latvia Belgia Bulgaria Sverige Hellas Portugal Nederland Lituaen Norge (100 k.) Irland Danmark 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000 45000 50000 55000 60000 3
EUROPEISKE KOMMUNER - STØRRELSE ETTER INNBYGGERTALL OG AREL
UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR ANTALL KOMMUNER 1837 392 KOMMUNER 1931 747 KOMMUNER 1964 454 KOMMUNER 2014 428 KOMMUNER GJENNOMSNITTLIG ANTALL INNBYGGERE 3100 3800 8100 12000 1964-2014 37 KOMMUNER NEDLAGT 11 NYE KOMMUNER 32 KOMMUNER MED VESENTLIGE GRENSEENDRINGER TILSAMMEN 80 KOMMUNER VESENTLIG ENDRET ETTER 1964 5
OPPGAVER TIL FYLKESKOMMUNENE TIL FYLKESKOMMUNEN 1961 PSYKISK HELESVER 1964 Bygdeveger 1969 Sykehus og sykehjem 1973 Videregående skoler FRA FYLKESKOMMUNEN 1982 MILJØVERN TIL FYLKESMANNEN 1988 SYKEHJEM TIL KOMMUNEN 1992 HVPU TIL KOMMUNEN 1993 NÆRINGSRETTET TILTAKSARBEID GRADVIS TIL STATEN 2002 SYKEHUS OG SPES.HELSETJENESTE TIL STATEN 2004 RUSOMSORG TIL STATEN VEGER OG NÆRINGSARBEID TILBAKE TIL FYLESKOMMUNEN 6
7
Hovedalternativer: Avskaffelsesalternativet Geografialternativet Samordningsalternativet (forsterket fylkeskommune + enhetsfylket) 8
9
10
INNBYGGERNES DELTAGELSE OG MEDVIRKNING I STYRING AV KOMMUNEN ER BEDRE OG STØRRE I SMÅ KOMMUNER ENN STØRRE KOMMUNER 11
INNBYGGERNES TILFREDSHET MED DE VIKTIGSTE KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I DE SMÅ KOMMUNENE OG SYNKER MED ØKENDE STØRRELSE. DETTE GJELDER TJENESTENE PLEIE OG OMSORG, HELSE OG SOSIALTJENESTER OG OPPVEKST/GRUNNSKOLE. NÆRMERE 80 PROSENT AV KOMMUNENES UTGIFTER GÅR TIL DISSE TJENESTENE 12
GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM 85 80 75 70 Mindre enn 5000 65 fra 5000 til 20000 60 55 20000-110000 50 45 Barnehage SFO Grunnskole Barneverntjenesten Sykehjem Over 110000
GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG, HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING 80 75 70 Mindre enn 5000 65 fra 5000 til 20000 60 20000-110000 55 50 Helsestasjon Omsorgsbolig Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan og bygningskontoret Over 110000
GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN 80 70 60 Mindre enn 5000 50 fra 5000 til 20000 40 20000-110000 30 Folkebibliotek Kollektivtransporten i kommunen Brannvesen Over 110000
PÅSTAND: TUSENVIS AV INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE BEREGNING AV OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID I FORSKNINGSRAPPORT FRA S.I.VABO, L-E. BORGE OG R. SØRENSEN I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430 MULTIPLISERT MED 14. DE GLEMTE Å DELE PÅ ANTALL KOMMUNER I HVERT SAMARBEID. GJØR DE DET BLIR RIKTIG SVAR I UNDERKANT AV 1000 INTERKOMMUNALE SAMARBEID. REGNESTYKKET STÅR I RAPPORTEN: OMSTILLING OG UTVIKLING I NORSKE KOMMUNER FRA 2006.. 16
ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS- RAPPORT 2013 I REGISTRERTE 27 185 28 127 IKS 239 AS-er 199 (Det store flertallet driver næringsvirksomhet) SUM 750 II ANSLAG IKKE REGISTRERTE 27/28 SAMARBEID: CA 100 III ANSLÅR PÅ USIKKERT GRUNNLAG AT DET I TILLEGG ER CA 425 AVTALEBASERTE SAMARBEID FORMELL DEFINISJON 800/900 VID DEFINISJON 1200/1300
KOMMUNALE UTGIFTER OG ANDRE FORHOLD I INTERKOMMUNALE SAMARBEID KOMMUNENE: BRUKER MELLOM 5-8 PST AV SINE UTGIFTER I INTERKOMMUNALE SAMARBEID. GJENNOMSNITTLIG 6 KOMMUNER I HVERT SAMARBEID. KOMMUNENE DELTAR GJENNOMSNITTLIG I 13 INTERKOMMUNALE SAMARBEID BIDRAR POSITIVT TIL EFFEKTIVITET OG UTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER ER EN HOVEDÅRSAK TIL AT DET IKKE ER ØKONOMISKE OG KVALITETSMESSIGE GEVINSTER VED SAMMENSLÅING AV KOMMUNER 18
REKRUTTERING OG KOMPETANSE KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT CA.40 PST. UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE KONKURRANSEN OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN KOMMUNEN LIGGER MEST AVGJØRENDE FOR REKRUTTTERINGSPROBLEMER OG KOMPETANSE MANGEL PÅ INGENIØRER (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE) STØRST MANGEL PÅ INGENIØRER, BARNEHAGEPEDAGOGER OG SYKEPLEIERE I DE SENTRALE KOMMUNER. KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport 2013 19
STØRRE KOMMUNER GIR IKKE LAVERE KOSTNADER TIL KOMMUNALE TJENESTER KOMMUNEN DRIVER I HOVEDSAK MED TJENESTEYTING. INNENFOR SLIKE VIRKSOMHETER IKKE STORDRIFTSFORDELER SLIK DET ER FOR VAREPRODUKSJON HOVEDÅRSAK TIL AT DET KOSTER MERE I Å YTE TJENSTER I MINDRE KOMMUNER SKYLDES AT: (1)BEFOLKNINGEN BOR SPREDT OG (2)VANSKELIGERE Å OPPNÅ FULL KAPASITETSUTNYTTELSE F.EKS. I SKOLER, BARNEHAGER, HELSESTASJONER OL. STORDRIFTSFORDELER OG SPESIALISERTE TJENESTER SOM KREVER STØRRE BEFOLKNINGSUNDERLAG KAN IVARETAS GJENNOM INTERKOMMUNALT SAMARBEID. DERFOR FORVENTES IKKE AT STØRRE KOMMUNER GIR LAVERE KOSTNADER TIL KOMMUNALE TJENESTER 20
KOMMUNENES INNTEKTSSYSTEM LØFTER INNTEKTSNIVÅET FOR KOMMUNER MED LAVE SKATTEINNTEKTER OG HØYT UTGIFTSBEHOV 1. NÆR SAMENHENG MELLOM INNTEKTEUTVIKLING OG KOMMUNENS BEFOLNINGSUTVIKLING OG FORDELTING PÅ ALDERSGRUPPER 2. KOMMUNENES INNTEKTER STYRES DERFOR AV UTGIFTSBEHOVET I KOMMUNENE 3. ALLE KOMMUNER HEVES TIL ET MININIMUM SKATTEINNTEKTSNIVÅ PÅ VEL 92 PST AV GJENNOMSNITTET. KOMMUNER MED SKATTEINNTEKTSNIVÅ OVER 9O PST AV LANDSGJENNOMSNITTET BEHOLDER 40 PST AV MERSKATTEINNTEKTENE 4. KOMMUNER MED SKATTEINNTEKTSNIVÅ UNDER 90 PST AV LANDSGJENNOMNSNITTET (CA ¾ DELER) ER INNTEKTSNIVÅET BESTEMT AV BEFOLKNINGENS STØRRELSE OG FORDELING PÅ ALDERSKLASSER. 21
1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 40 % 35 % 30 % ÅRSVERK I OFFENTLIG FORVALTNING. PROSENTANDEL AV TOTALE ÅRSVERK I NORGE 25 % 20 % 15 % 10 % Årsverk i kommuneforvaltningen Årsverk i statsforvaltningen 5 % 0 % 22
VIRKNINGER STØRRE KOMMUNER UTGIFTER INGEN FORSKJELL INNBYGGERNES TILFREDSHET MED VIKTIGSTE KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I SMÅ KOMMUNER REKRUTTERING/KOMPETANSE KOMMUNESTØRRELSE BETYR LITE. STØRRE FAGMILJØER, MEN IKKE FLERE FAGFOLK HELHETSTENKNING SMÅ KOMMUNER HAR LETTERE Å SE PÅ TVERS AV SEKTORER INNBYGGERNES INNVIRKNING OG INNFLYTELSE PÅ KOMMUNALE TJENESTER OG AKTIVITET STØRST I SMÅ KOMMUNER OG SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE. FÆRRE FOLKEVALGTE SVEKKET INNFLYTELSE «MENIGE» POLITIKERE STØRRE OG STERKERE ADMINISTRASJONER SENTRALSTYRING- STORE OG MEST MULIG LIKE KOMMUNER ER LETTERE Å STYRE FRA DEPARTEMENT OG DIREKTORATER KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER STORE KOMMUNER GIR STØRST MULIGHETER FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING
SPØRSMÅL: BØR KOMMUNENE UTGJØRE ET FELLES BOLIG OG ARBEIDSMARKED ER DET VIKTIG OG REALISTISK? BLIR SAMFUNNSPLANLEGGING BEDRE OG MER EFFEKTIV MED STØRRE KOMMUNER? HVA MED DET REGONALE NIVÅ FYLKESKOMMUNEN? FLERE OPPGAVER TIL KOMMUNENE? GENERALISTKOMMUNEPRINSIPPET? 24