e&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

e&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&& Pa speidereventyr i England AcT KoRSVoLD Sommerens store eventyr startet fra Oslo onsdag 1,2. juli 'Lg6'l-. Jon Ekstr am og jeg steg ombord i flyet til London. 5 timer senere var vi i City of London hvor tidligere kr'etsleder i Asker og Berum, I. C. Aird, sto og ventet pi oss. Vi skulle representere Norge ved ipningen av det nye Baden-Powell House. Dette er en imponerende bygning hvor heretter speidere fra alle verdens kanter skal mstes under sitt opphold i London. Hele seremonien ble overfsft i BBC TV. Presis kl. ts,oo inntok dronning Elizabeth sin plass i den store forsamlingssalery Assembly Hall. Dette er som en middels stor kino med lerret og scene, og for enden henger et stort portrett av B. P. Speidersjefen og Lady Baden-Powell ledsaget dronningen. Dronningen erklerte huset ipnet, og s5. ble hun vist rundt i bygningen mens speidere fra de fleste land som driver speiderarbeid, sto i stram giv akt. Den norske kontingent, Jon og jeg, ble presentert for Lady B. p., og etterpi var det teselskap for alle innbu,dte pi takterrassen. Dronningen hadde ogsi avduket en granittbauta over B. P. Det var ogs5. en utstilling over B. P.'s liv og virke med mange dokumenter fra Mafeking etc. i huset. Etter dette satte vi kursen for Bournemouth og Skipper. Han har et imponerende hus i Bournemouth's vestkant. I hagen er det en trailer hvor vi bodde, og hvor alle andre Z. speidere er velkommen. Her stelte vi oss selv, vir egen mat, og Skipper var ute og spiste med oss. Vi s& film fra 7.'stur til Englanditgzg, og Skipper si bilder fra sommerturen i ir, hvilket beviser at det enni finnes vikingblod i 7.'s irer - -, ifalge Skipper. Vi reiste omkring Bournemouth med Skipper og s6. blant annet Brownsea Island hvor B. P. holdt den fsrste speiderleir i verden. Etter en hyggelig uke hos Lord Ventry, vendte vi igjen nesen mot Londen. Da vi kom tilbake til Londory hadde vi ingen anelse orn hvordan vi skulle ta oss frem i byen, men p& en eller annen mite kom vi oss frem til B. P. House. (Dra aldri med stor ryggsekk pi undergrunnsbanen i London.) I London var vi i Gilwell Park. Det er et aldeles nydelig sted. Her er som kjent hovedkvarteret for all Gilwelltrening i verden. Foruten dette si vi alle de kjente turistattraksjonene i London. Men vi ville videre. Vi mstte 8 andre speidere og satte kursen for Tamworth, 4 - I(analjen" 49

ner Birmingham. Her ble alle inkvartert i engelske speiderhjem, for blant annet i se livet i en middelstandsfamilie i England. Disse viste oss litt omkring i omlandet til Birmingham. 54,2. august, flyttet vi bort til leiren, hvor alt li og ventet pi oss. Den 3. august ble leiren offisielt ipnet. Det var speidere fra Hellas, Frankrike; Sverige, Danmark og Norge i tillegg til de britiske speiderne. Den ene danske speideren bodde i et ittennannstelt sammen med meg og en annen norsk speider. Ni ble vi vist mer av Peak District. Det kan nevnes Stratford upon Avon, Coventry m. m. Flere kvelder var det leirbil, og vi gjorde si godt vi kunne med underholdningen. Anstrengelsene stod ikke alltid i forhold til resultatet. De kveldene leiren var ipen for publikum, var det bestandig si mange mennesker at de stakkars speiderne som var der, ble fullstendig borte. En dag var speidersjefen for de Britiske @yer pi inspeksjon der. 11. august ble leiren erklert slutt, og kl. 22 neste kveld var vi tilbake i oslo fulle av minner etter en aldeles strilende tur. 50

e&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&& Et Hellas-brev! OLAF RUSTEN I(nut Slatten og Olaf Rusten het to trofaste kanaljer av skautrollslaget - begge 'L6 Fr gamle. De representerte 7. Oslo ved verdensspeiderleiren i Hellas i Lg6B. Her gjengis et brev: Kjere speiderbror! Maraton 7.8.63. Jeg sender deg en hilsen fra Maraton. Turen startet med en overnatting pi Krakos den22.7 Neste dag dro vi til Ksbenhavn med M/S Kong Olav. Vi var i Kobenhavn 1" dag for vi dro videre med Schweizer Ekspress til Roma, en tur pi over 30 timer i et strekk med kun en pause p& zo min. i Milano. Det som gjorde starst inntrykk pi oss, var turen gjennom sveits. Med sine fjelltopper og langq dyp. daler kom,mer jeg til i huske dette landet i lang tid framover. Men nok om det. I Roma var det opphold i to dager, to flotte dager. Hver formiddag var vi pi lange sightseeing-turer rundt i byen, og vi s& alle de severdigheter som fantes. Hver ettermiddag fikk hver patrulje utlevert et kart over Roma pluss at hver gutt fikk 500 lire (ca. 5 kr.) og den beskjed at han skulle spise rniddag for pengene. Pi denne miten fikk vi virkelig oppleve Roma. Vi gikk i souvenirforretninger, alle steder mitte vi prutte pi prisene. Gateselgerne var noen lure fyrer, som tjente stort pi de kgapelystne guttene. Rekorden for prutting var at en speider klarte i fi et 100 lires frimerke for 90 lire. Maten i Roma var ikke saerlig populer, den besto for det meste av spaghetti i alle mulige former og variasjoner. Brus var billig der, god sitronbrus og noe lignende Solo fikk man for ca. 150 lire pr. liter (ca. L,50). Vi forlot Roma sent pi kvelden med kurs for Brinduzipi og sor-ostkysten. Vi overnattet i Napoli pi turen og si ogsi Pompei. Vi tok si bit fra Brinduzi til Pireus, en tur som tok ca. 36 ti,mer. Vi dro videre med buss til Maraton hvor leiren holdes. Her er det samlet 15ooo speidere fra 75 land. I morge,ry torsdag, skal vi til Aten pi sightseeing. Dette er alt jeg kan fortelle ni. Foran oss venter en flott hjemtur gjennom Helias, Jugoslavia (med to dagers opphold i Beograd), Asftrrike, Tyskland (med stopp i Miinchen) og Danmark. Jeg skal fortelle om hjemturen nir vi kommer hjem. Hilsen OIaf 51

&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&& Pa langferd - til USA THOR MAARUD Som alle nordmenn drsmmer vi om i komme til det store utland. Slik kom dette tema opp sommeren 1962 da min venn Per Sagaard fra Brooklyn, New York, varherp& besok. Jeg ba ham undersake om det skulle v re noen speiderleir der borte som Z. Oslo muligens kunne delta i. Etter noen mineder fikk leg brev om at han hadde snakket med en av kretslederne i Brooklyn, Arthur Andersen, som hadde fortalt '].964 at det i skulle holdes en leir, den 6. National Ja,mboree, Valley Forge. Jeg fortalte da guttene i 7. OsIo, avd. Vestheim, hvor vi hadde de eldste guttene, om mine planer. Men da leiren skulle holdes farst i 1,964 var planene langsiktige. Den 10. november 1963 kom den offisielle rnelding i Lederen hvor det amerikanske speiderguttforbund deltagelse i den 6. National Jamboree. innbsd I speidere og en leder til gratis opphold og Jeg ringte 12. november til generalsekreter Hopp og fortalte ham om mine planer og hva jeg hadde undersskt forut. Svaret var klart: <Det er ikke noe i vegen for at alle speiderne kan vaere fra 7. Oslo.> Si mitte jeg ha gruppens tillatelse til 5 reise og det fikk jeg av gruppelederen sheldon Reinholdt og grupperidet. Bare 1 leder stemte imot. Det er i fsrste rekke tre personer som gjorde at turen kunne gjennomfores. Den-fsrste var skipsreder Braathen som ga oss billett tur-retur New York for kr. 2.000,-. De to andre var Per Sagaard og Arthur Andersen som gjorde oss tjenester, som forlenget opphotrdet med en uke. Den 8. ivli 1964 sto 8 fra 7. Oslo pi Fornebu for i begynne pi reisen som skulle vare til 16. august 1964. 9. iuli kl. tt,oo amerikansk tid landet vi pi Kennedy Airport, New York. I folge telegram mottatt i Oslo dagen for, skulle det vere frernmste av to amerikanske speidergutter som skulle lede oss pi rett veg. Da vi kom ut av flyet, si vi opp pe taket av terminalen, og der vinket det kjent folk, Per Sagaard, hans to barn Tone og odd, samt Hans Petter og to amerikanske speidergutter. Etter at vi hadde passert pass- og tollkontroll, hilste vi pa vire kjente. Si dro 52

Klar for U.S.A. (Fornebu1964.) folgende videre sammen,meci de amerikanske speiderguttene inn til New york City bussterminal: Thor Maarud, Terje Jonson, Rolf Halstein Hanssen, Geir Ssrnes :rhansen, Slaatten, Tor Reistad, Ulf Svendsen, Harald Skar samt Hans Petter Harestad fra'1.. Solbriten Knut Etter busstur og tur med subway kom vi'til bussterminatren i New York og omsider inn i bussen som skulle kjare oss til washington D. C.. Her begynte vi, jeg hadde ner sagt, et nytt liv. Vi fikk bo hos:amerikanske familier,en gutt hos hver. Det var en stor,opplevblse for alle samrnen. Vi'ble behandlet som grever og var med pi reiser rundt i byen og,omegn. Dessuten ble vi tatt med til alt av museer og andre severdigheter.,,,", Det sorn gjorde oppholdet si utbytterikt, var nok at jeg pi forh,ind hadde sagt til guttene at de skulle leve som amerikanerne og'forsske i lere mest mulig av sprik og levemonster. Den 16. juli startet vi med buss fra Washington med kurs for Valley" Forge. Her var vi sammen nned 52.000 amerikanske speidere og 400 speid ere fra 4L nasjoner til24. juli. Det som vi hver for oss opplevet under leiren, kan vel ikke skrives ned, det vil fore for langt. Men det som nok vil bli stiende som den stsrste opplevelsen, er Apningen av leiren ved Lady Baden-Powell og det gigairtiske fyrverkeriet som yar til slutt. 53

Likeledes vil vi nok ikke glemme de mange norskarnerikanere som kom plt besok. Et ektepar sendte oss et lite norsk flagg til i feste p& toppen av et av teltene slik at det var lettere i finne oss. Dette flagget kom fra Midtvestefl, og det var som en hilsen fra de fsrste nordmenn sorn reiste til Amerika. Nir man ser de gjengrodde plasser i f. eks. Vassfaret og nir man har sett amerikansk landbruk, ja, da forstir man hvorfor de reiste. Blant de speiderledere vi traff der borte var det rnange norskamerikanere. Jeg har tidligere nevnt Arthur Andersm. Han kom p& besak sand,ag i leiren, og han fortalte oss at vi ikke fikk reise hjem uten at vi hadde besakt Brooklyn. Jeg fortalte at vi ble 6 gutter som skulle dra tilbake sammen og at vi ikke kunne finansiere et slikt opphold. Da sa han:,,dere kan bo i en ubebodd leilighet i underetasjen der vi bor, og mat skal vi h.olde.o Men fsr vi kom si langt, reiste vi med buss til New York Worlcl Fair fra leiren og si tilbake til Washington D. C. Her fortsatte vi virt slaraffenliv til 8. august, da reiste vi til Arthur Andersen, hans frue Oline og datter Sylvia. Arthur Andersen og Per Sagaard hentet oss p& bussterminalen ogkjarte oss til Brooklyn. Ogsi her hadde vi det fint. Ssndag var vi farst i kirken. Si var det middag hos mine venner fam. Sagaard, Jacobsen og Andersen. Si var vi igjen pi Verdensutstillingen. En dag fulgte Sylvia Andersen oss til New York City hvor vi var i F. N. og Empire State Building. Vi visste ikke da at Sylvia i februar 1966 skulle bli revet bort ved en bilulykke. En annm kveld var guttene pi Conny Island, verdens storste fornoyelsespark. Span o,m det var morsomt! Pi torsdagskvelden var vi gjester i Sjomannskirken. Her holdt jeg et foredrag om inntrykk Arthur fra vir tur. Terje Jonson treste sangen,,ja, vi er fjellets sonner>>. Andersen viste filmstrips til, og organisten i kirken spilte melodien ti. Forfatteren av sangen, redaktor CarI soyland, var tilstede. Fredag var det avskjedsselskap hjemme hos Arthur mcd kalkun til middag. Etterpi overrakte jeg Arthur en lusekofte som takk for gjestfrihet, og fruen ble overrakt 24 rade roser. Til slutt viste jeg lysbilder fra Norge. Da Arthur fikk se vinterbildet fra Vinkelhytta sa han: "Ni fir jeg virkelig hjemlengsel,. I august '1966 var han pi Vinkelhytta. Dagen etter reiste vi med fly tilbake til oslo. Men jeg tror jeg mi gjore gen. sekr. Odd Hopp's ord til mine. Han sa det slik etter at jeg hadde fortalt ham hva vi hadde opplevd: "En slik tur gjar du ikke en gang til>. Vi var friske hele tiden, og ikke hadde vi et eneste uhell. Dessuten klikket ikke programmet vi hadde lagt, og det er viktig nir man skal reise si mange mil. I dag har vi mange a,merikanske venner vi korresponderer med si vi har virkeliggjort leirens,motto "The hand of friendship around the worldr. 54

&&&&e&&&e&&&e&&&&&&e&&&&&& Den gode tarn ULF SVENDSEN <<Minst en god tsrn hver dag, er speideres motto. Men det er ikke alltid si lett i finne en godtom & utfare hver dag. I hvert fall ikke en godtorn som det er noe i snakke om at en har utfart. Vi i 7-ende har provd i finne fram til forskjellige miter i hjelpe andre mennesker pi som vi kan kalle for vir godtorn. En mite 5 hjelpe andre pi har for oss vert Julegodtornene, som, i alle fall forelabig, dessverre er gitt over i historien. Tradisjonen ble tatt opp i '1,954 og har hvert &r, i tolv ir, blitt gjennomf art pa selve juleaften. Julegodtornen besto i at hver patrulje skulle gi pi besak til eldre og ensomme mennesker og pr@ve i la litt n-rere av julen komme inn i stuene deres. Vi besokte syke eller gamle som ikke hadde noen slektninger som ville eller kunne stelle i stand en hyggelig jul for dem, nir de ikke, klarte det selv. Far jul fikk patruljeforerne i oppdrag i kjape et lite juletre pi maksimum en meter. Dette treet mitte ha fot. Det var det alltid noen som kunne ha vanskelig for i forst6. eller huske. Nir juleaften kom, sa mottes patruljene og de fleste lederne. I de forste irene msttes vi i Prof. Dahis gate utenfor Berle skole. Siden (i 1,961,-62 og 6B) utenfor Tonsen kirke og utenfor Berle skole. Dette fordi troppen hadde delt seg i to ved at vi hadde begynt speiderarbeidet ogsi pi Tonsen. De siste irene msttes vi bare utenfor Tonsen kirke. Fremmotet har alltid vert godt, og det var sjelden eller aldri i se en som mstte uten speiderdrakt. Alle gutta hadde med seg julepresanger som inneholdt julebakst, juleknask, julemat eller frukt kroner. Som regel ganske raust beregnet i forhold til butikkprisene. for en T-B Lederne kiapte inn juletrepynt og julelys som ble likt fordelt mellom patruljene. Lederne hadde ogsi skaffet navn og adresse pi dem vi skulle besoke. Disse adressene fikk vi fra menighetskontoret. Det var alltid litt spennende i fi utdelt disse adressene. Hvor skulle vi? Hvordan si det ut der? Hvordan ville vi bli mottatt av de vi skulle besake? Heldigvis tror jeg at jeg kan si at alie som er dratt ut pi Julegodtorn, er blitt godt mottatt dit hvor de kom. Enda vi ofte kom helt overraskende pi de fleste.

Ni Tidene har nok forandret seg veldig siden vi begynte med Julegodtornene vire. er det et mer utstrakt arbeid med eldreomsorg. Mange eldre i dag er pi gamlehjem eller trygdehje,m og har det som regel bra der. Eller de fir godt stell av sin egen familie i sine hjem. Dette har i hvert fall vert utviklingen innenfor troppens arbeidsomride. Vi har jo ikke kapasitet til i reise for langt for i fi utfsrt godtornene vire. 7-ende har ikke pravd i hjelpe andre bare gjennom Julegodtsrnene. Av andre ting som 7-ende har gjort, vil jeg nevne at vi har vert med pi flere aksjoner som er satt i gang fra Forbundets side eller av andre forbund. En av disse aksjonene er arbeidet for i skaffe penger til et Cerebral parece hjem. Her var fire av troppens gutter si aktive at de fikk tildelt den sikalte C.P.-knappen. Det var i't-960. Norsk Speidergutt-Forbunds lotteri samme ir, det farste, gikk ut pi i skaffe penger til i hoyne kvaliteten og oke kvantiteten innen norsk speiding. Arbeidet besto i at hvert medlem skulle selge minst 40 lodd. Dette klarte vi takket vere en god innsats fra ulveflokken som hadde et gjennomsnitt pi SO lodd pr. gutt. Det beste i flokken var 1,40 solgte lodd, og det hlalp bra pi gjennomsnittet. Noen av pengene ble brukt til a starte nye speidergrupper rundt om i landet, mens andre ble brukt til i starte trederkurs av mange slag. "Nodrop fra Algerie" het en stor aksjon for 5 samle inn pakker som skulle inneholde brukbare kler for gutter og piker i alderen 5-L5 ir. Mange var flinke til i lage pakker som ble sendt sarover med fly i midten av desemb er I96'i,. Nod og elendighet kan en finne mange steder pi jorden. I 't 962 ville vi bl. a. prave i hjelpe barn i Lima i Peru. osvalene' er en organisasjon som sender unge frivillige ut i verden for i hlelpe barn til i ta vare pi seg selv. Det er et fint atbeid, men de trenger mere penger som alle andre som vil hjelpe fattige. Derfor ble roverlaget enige om at de skulle oppta et ofadderskapo sorn gikk ut pi i betal,e kr.30,- pr. mnd. I to ir holdt de et barn pi barnehjem. Det er ikke bare i utlandet at barn trenger ting som koster penger. '1,962 hadde vi Blindeaksjonen som speidere i hele landet sluttet opp om. Den innbrakte for 7-endes vedko,mmende kr. 619,50 under mottoet:,,vi tar den jobben De har gruet for lenger. For pengene ble det jobbet i z4z timer. Arbeidsfeltet var si spredt sorn det omtrent kunne bli, fra i sitte barnevakt, til i trille stein, via frukthosting og sykkelpussing. Pengene gikk til pibygging av internatet for biinde barn i forskolealderen. Internatet ligger sammen med Huseby offentlige skole for blinde pi Hovseter. Hele speiderjobben innbragte totalt vel ooo.o0o kr. I'l'963 var det ogsi speiderjobb-uke, og da gikk inntektene til utvidelse av Geilomo behandlinghjem for astmatiske barn, og til terapirom for vanfare barn i Tromss. Gruppen samlet sammen ca. 300 kr. Pengene tjente gutta pi tradisjonelt vis ved i gi rundt og ta smijobber av alle slag. 57

Under speiderjobb-uken D6A jobbet vi for & skaffe penger til Redningskrysseren "Speiderenr. En slik bit koster opp mot 'J..,2 r:rill. kroner og Speiderforbundene hadde satt som mil i skaffe i hvert fall halvparten av pengene. De klarte de og mere til. Bare Norsk Speiderguttforbund sa,mlet sammen 2OO.OOO kroner. Vi speidere kan i dag glede oss over at det finnes en redningskrysser ute langs kysten som vi selv har skaffet midlene til. I 1,965 ble det ingen speiderjobb-uke for virt vedkomrnende. Derfor stemte gutta for at inntektene vi fikk for utdelingen av reklamebrosjyrer for Standard Telefon og Kabelfabrik skulle gi til et rnisjonssykehus i Afrika. Belopet som ble sendt nedover var pi kr. 2OO,-. NAr vi ikke var med p& speiderjobben 1"965, si fikk vi sjansen til i ta det igjen i1966.i januarnummeret av HUBO kan en lese at ulvungene samlet inn kr. 3OO,- ved en "julebukkgang> med opptreden og innsamling pi basser. Det var farste gang noe slikt ble organisert her i Norge, derfor deltok bare 6 kretser i aksjonen. Disse klarte tilsammen i samle inn kr. '1,4.500,- som gikk til Unicef.,.Den Rsde Fjer"-aksjonen husker vel de fleste. Hele landet var med pi i statte opp om byggingen av helsesenteret pi Beitostolen, som skulle vere til de blindes disposisjon. Ogsi her var 7-ende med for i gjare en innsats. 18 gutter og 5 ledere klarte i samle inn kr. 'J-564,- ved i selge lodder og fjer. Det man spesielt husker fra denne aksjonen er at vi samlet inn det belapet som mitte til for 5 fi ned det svenske flagget som hang pi lederplassen for landenes innsamlinger. Aksjonen i sin helhet brakte inn 8,4 mill. kroner. I siste uken i septemb er 1966 ble det speiderjobb-uke. Den ble arrangert som flere ganger far, sammen med pikespeiderne. I 3r skulle pengene gi til de dsve. Det skulle bygges en yrkesskole-paviljong for dov ungdom. Denne skulle ligge pi Andebu ved Tonsberg, og det skulle bygges et kurssenter pa Gol i Hallingdal. Det samledebelopet fra speiderne var kr. 150.000,- som ble likt fordelt mellom de to tiltakene. Siden '1,965 var det siste iret vi hadde Julegodtorner, mitte vi finne pi noe annet og minst like godt. Vi bestemte oss for 5. hlelpe Lions club,tonsen med i selge julenek. Nekene ble solgt like far jul. Ved hjelp fra fedre med bil ble nekene kjart rundt mens gutta lap opp i trappeoppgangene eller inn til huseierne og spurte om de ville kjope et julenek eller noen julepakkemerker som vi ogsi hadde i selge. Dette var noe ganske nytt og morsomt. Det oppsto en salgskonkurranse uten like bilene imellom, og salget gikk som bare det. Nekene ble solgt med 50 ares fortjeneste, resten gikk til Lions club som hadde nok i bruke pengene til. Vi solgte julepakkemerkene bare for guttas og troppens fortjeneste. A selge julenek og julepakkemerker gikk temmelig greit, og derfor har vi fortsatt med det bide i '1.967 og i 1968. En god tsrn kan ikke gjores for ofte, derfar mi vi stadig vere pi jakt etter nye muligheter. 58

&&&&&&e&&&&&&&&&&&&&&&&&&& t T. r. I ur - 15t - relse PER T., SHELDON M/FLERE Melodi: Teddybjornen. Her kommer vi fra Oslo by med smil og speidersveis. Han Tobben kjorer bilen. Det blir nesten siste reis. Igjennom Drammen flyr han lavt og over Sanne hoyt. Men vi er jo Kanaljer og vi stir vel for en stoyt. Refr.: For ni skal Troll- og Draugegjengen sammen holde fest og kappes for i se hvem som vel denne gang er best. Det er'ke godt i vite hva de Trolla finner pi. Men blir de altfor fele, skal de neste gang vel f&. Han Sheldon synger solo og han Roar synger med, og Maarud skriker kaffe og blir assistert av Per. Nils Ivar prater politikk og skoleliv og sinn. Men Tobben han har gasspedalen stadig vekk i binn. Refr.: For ni skal osv. 4. mai 1963. 59

&&&&&&& &&&& 4"&&&&&&& e&&&&&& T'l 1 trn prat om roverne SONJA,T ORBI@BN OG @YV IND THORESEN Det er sandag kveld. I helgen har det vert rovertur til V-hytta. Egentlig skulle laget hatt sitt tradisjonelle,,eta-showo denne helgen, men midt i en travel tentamen-tid ble forfallet for stort. I stedet dro vi pi hyggelig tur med 4 deltakere. Til vanlig er vi 8-10 rovere pi turer og moter. Det er godt i komme hjem etter en real rover -tur, godt i ta en dusj og spise en bedre sondagsmiddag. Ni er det kveld og ro i huset. Vi, Tobben og Ayvind sitter og prater rover-minner. Sonja har lovet A sporre om ting som kan interessere en leser som ikke selv er rover - men som gjerne vil vite litt om rovering i Z. Oslo. Tankene gir tilbake i tiden til gruppens forrige mile-pel: 4O-fus jubileet. ohvordan var laget organisert den gangen,,, vil Sonja vite. For 10 ir siden vartorbjarn leder og@yvind assistent. Det var faste programposter pi,motene: Ord for dagen, som ipning eller avslutning, og tipping. Hovedposten p& programmet var kiseri eller foredrag av ymse slag. Dessuten ble det tid til mye hyggetig prat og diskusjoner. "Hvilke emner intresserte mest?>> Et halvir, kan Tobben huske, hadde laget en fast ramme for kiseriene. Roverne studerte Oslomarka, de satte seg inn i Oslomarkas historie, stedsnavn, skogsdrift, sagn og eventyr knyttet til Oslomarka. @yvind har spesielt festet seg ved et kiseri om "Sydpolen far Amundsen>. Det var Nils Ivar Johansen som tok opp det emnet. De samme faste programpostene har gitt igjen pi motene i alle ir fra,m til idag, av og til har det ogsi blitt tld til en lek pi programmet. Selv for en voksen rover gjar det godt med en lek iblant. ohvor lenge virket du som roverleder, Torbjarn?, Det 'l'964. var til nyttir Da overtok Thor Maarud. Han var leder til august i,g66. Deretter var Per roverleder et halvt irs tid fil Ayvind overtok som leder i mars 1967..,Har det vert noen serlige endringer i medlemstallet?> I 1960 hadde laget 8 medlemmer * troppens ledere, som hele tiden har vart 60

trofaste rovere. I dag er medlemstallet det samme, n:ren en tid hadde laget en krise med lavt medlemstall. Det var vansker med nyrekruttering etteir at flere av de gamle roverne forsvant utenbys, ja til og med utenlands. <Det er hyggelig 3. hare at det har funnet sted medlemsutskifting, til en viss grad,r, synes sonja.'<det er ikke riktig at roverlaget blir en hygge-klubb for gamlekarer.o Nei, bortsett fra lederne i gruppen, som naturlig nok blir eldre for hvert ir som gir, har alderen for roverne vert mellom IZ og 20 Er. Mstene har vert holdt privat, pi omgang blant medlem,mene. Smarbrod. og kaffe har gjerne vert fast traktement pi motene og har vert med pi i skape en koselig atmosfere. At roverne setter pris pi et godt miltid flere kopper god kaffe, har <<eta-showene, vert bevis pi. mat - og opptil Siste helg far iul har laget inntatt V-hytta. Mens msdre og koner har strevet med julebakst og julemat hjemme, har lagets gutter hygget seg med eget selvlaget julebord pi hytta. Ofte var det forresten vanskelig i ni fram til iulebordet i skikkelig tid pi Iotdag kveld. Noen ganger rotet vi i regn og tike for i finne veien, m r @yvind, innromme. Det var ikke stort bedre nir vi mitte trikke i dyp) vilt sno, rnener Torbjorn. Derfor hendte det at festmiltidet kom sent i gang om kvelden. Menyen varierte mellorn fenalir, blatkake, baccalao, lapskaus og <(sort gryte>. og selvfalgelig: okaffe, det mi vi ha!o synger roverne i noe <blandet> kor, enten de er p3. mater eller hytteturer. ohar 7.-roverne hatt kontakt utad, forbindelse med andre rovere - eller med rangerlag?)> Kontakt med rangere eller andre jenter har guttene mittet sarge for pi egen h&nd, men en tid hadde vi god kontakt med 3. Skiens roverlag. Det var mens Magne Kortner var leder for Troll, som de kalte seg. Vi besskte hverandre. Skien-roverne kom pl besak til oss pi V-hytt a, og vi dro til Ski,en. Vrede Ulv, ]on Smidt, har fortalt om ett av disse besskene i HUBO under tittelen: FINT FOLK PA FARTEN. "7. Oslo Roverlag reiser standsmessig. Selvf algelig. Nir vi skal en liten tur til Skien, setter vir fast ansatte sjhfor, Rl. Tobben seg bak rattet pi en skinnende ny folkevognbuss med reservesjifar Ra. Zyvind ved sin side og luksuspassasjerene Roar, Tor L., sheldon, Rolf og smidt slangende og langende seg bakover i ekvipasjen. PA denne bemerkelsesverdige dag (lardag den 16. september) kom disse 7 kanaljer seg slik av sted fra hovedstaden ved 15.go tiden, under stadig tiltagende sang og klang etter som sangkvartetten.,the 4 Smiling Spectacles> fikk renset opp sine rustne stemmebind. Etter at Skien var nidd" 3 hardkjorende timer etter starten, fikk man los ombord fra 3. Skien Roverlag, vire eminente verter, snudde og kjorte tilbake igjen. Et stykke. - 3. Skien viste se,g i ha (nesten) 6't

like standmessig befordringsmiddel som oss, de hadde pfihengsmofor. Dessuten fant vi snart at de virkelig kunne kunsten i produsere lapskaus i starre kaanta. Man noterte seg med spesiell erefrykt at potetene var avl fra roverl agets egne rekker. Det var,mer enn utmerket legemlig fade ph programmet den kvelden: Den indelige besto av en fantastisk imponerende presentasjon av nydelige lysbilder fra Telemark ved Troll - Rl. Magne, assistert av Sveins sangstemme, Torgeirs sagnfortellingskunst og folkemusikk pi plater. Kaffe og kaker (igjen store kaanta). Disse lekkerbiskener form&dde kun de, som ved middagen hadde vert mindre gridig enn undertegnede, h gjare rettmessig ere pi. Igjen svevdetrollenes tjenende 6nder - odegoso omkring oss. Av denne Troll-rnetoden for aspirantoppdragelse har vi meget i lare. Absolutt! Undertegnede sukker henfort ved tanken pi slike &nder pi V.H. En til i dra av slagstovlene, en til i masere omme ter. Etter sidant behagelig leirbil pi "Stabburet>>, ble det nede i hovedhytta nytt leirbil som kort kan sammenfattes ved begrepet gymnastikk. Gymnastikk for stemmebind, gymnastikk for hender og kner, gymnastikk for tunge og hue. Da forsamlingen pe et sent tidspunkt vekket f,or annen gang den natten. Stakkar. av dognet sokte til pisene, ble Rolf Dagen derpi opprant med ver som viste Skiensguttas praktterreng fra dets aller beste side, et faktum som ikke gjorde v6rt snske om i gjenta en sidan ekspedisjon inn i Troll-heimen mindre sterk. (Tvertimot) Man hadde lagt opp en konk sorn i sympatisk grad tilgodesi de besskendes trang til sight-seeing. Undertegnede vil ellers i denne forbindelse nevne (som upartisk, objektiv aviskorrespondent) den megef overbevisende innsats i konken av outsider-laget Apen-Smidt (som stakk avgirde med de skinnende forstepremier - velfortjent?). Det sies pi vel underrettet hold at Sheldons lag ble sl&tt i spleisen og at storlaget Magne - Rolf lot seiren slippe fra seg ved sin musling-potet som stilte vel store krav til dornmerens sans for moderne abstrakt kunst. Hyggelig solskinnsrusling til ogodset,', en like levende institusj,on hos trollene som dens gamle Kanalje-forbitrde ved Fyllingen er forhenverende (hoyst). Ja, det var resultatet av inspeksjonen. Den bitre avskjedens time slo for Troll og Kanaljer. Yir sjlfor ruset hestekreftene, og 7. Oslo roverlag reiste som det kom: standsmessig. Takk til 3. Skien!" oapropos Jon Smidt og kontakten utad - hadde ikke roverlaget engasjert seg i en hjelpeaksjon for et barn i et utviklingsland?" Joda, det husker bide Oyvind ogtorbjarn. Det var osvalene> som bad om hlelp. Jon hadde kontakt med denne foreningen og oppfordret laget til e bh fadder for et barn i Lima. Betingelsen for fadderskapet var at laget samlet inn 30 kr. i m&neden til inntekt for barnet. Den aksjonen varte vei i lrlz fu. 62

Det er godt fr a&re Iang rozter ndr jobben Iigger pfi et hayt plan. (Spisestua 1 9 6 8.),,Har laget vert med pi andre hjelpe_aksjoner?o Nei' ikke utad' Men lagets motto er <tjeneste>>, og laget har alltid statt tii tjeneste for troppen og flokken. spesie,rt under nyttirs-tur.rr. hu, laget gjort en god jobb. vi mi kanskje ogsi nevne at laget var aktivt med i Iederstaben under kretsens jubileumsleir pi Elsrud, innskyter Torbjarn. "Nir man skal,mile dyktighet i nspeider,n,,, ser man ofte pi hva som presteres under konkurranser. Har laget hevdet seg i noen rover-tevringer?> 1'959 og 1'960 er minneverdige ir i si henseende. Trond Lyftingsmo og Tor Lunde startet i Forbundets S-kamp for rovere og ble nr.2 av 29 startende lag. Aret etter var det Tor Lunde og sheldon som klarte en 3. plass av s lag. 5_ kampen er en allsidig konkurranse med blant annet natt-orientering, wood-craft, teori og praktisk oppgave. Av spesial-arrangementer i laget mi vi nevne bedriftsbessk til Bjolsen valsemslle' (Torbjorn husker plutselig at det har foregitt annet enn bare vanlige mster og turer i laget.) Noen ekstra,rtaffe, roverturer har laget pravd. seg pi ogsi' I pisken 1960 og 'l'967 var noen rovere pi vandretur i Nordmarka med telt og slede. og i pisk en '1968var det fastleir ved Hakloa. Natte-tider kunne det vere kardt med. 10 grader, men midt pi dagen kunne <tempen> vere oppe i + 37 grader pi bakken i solsteiken. Da ble det mye vassing pi ski i overvann. Cg Torbjorn husker mer fra en av disse turene: r 1'960 hadde vi satt opp leir i skumringen om kvelden. vi fikk tent opp bil og gledet oss til en kopp kafte. Men midt under kaffekokingen forsvant bilet det brente seg ned og slokket seg selv i en bekk som hadde sklult seg under snoen.

"Si det var harde forhold dere levde under?o (Sonjas kommentar.) Torbjorn protesterer: Neida, det er fint med haik i pisken, men jeg hiper gruppen kan fi rid til & kjape skikkelige posetelt. Da vil guttene kunne greie seg bedre under stygge varforhold..,hva mener si roverlederen om fremtiden for laget?" Den ser god ut. I gruppen er det pr. i dag mange gutter i begynnende roveralder. De har blitt for store for patruljene, og jeg hiper de vil finne det naturlig i forsette i roverlaget. For tiden er fremmotet godt i laget, og ieg hiper vi kan skape et miljo hvor ogsi de nye guttene vil trives. Kan hende blir laget si stort at det sprenger <stue-rammen)), men s5, fir vi se oss om etter eget lokale. Det gir nok bra. 64

e&&&& &e&&&&&&&&&&&&&&&&&&& BAlet MAGNE KORTNER Melodi: Anna Loainda. Nei, kom la oss synge en vise til bilet, en vise om varme og lys - en takk for at tryggheten alltid har strilet og jaget bort kulde og gys. Bilet - lyset og varmen er menneskets trofaste venn. Fra tidenes morgen har bilene flammet fra rydning og varde og fyr - gitt trost og forsoning nir redselen lammet og vernet om folk og om dyr. B8let - lyset og varrnen var rydningsmanns trofaste venn, Og drog han av girde den raskeste jeger til fiske og veiding i fjell - han laget sin langild si ner ved sitt leger og varmet seg ved den mot kveld. Bilet - lyset og varmen var veidemanns trofaste venn. Og drog du pi ski over topp, over heier i morke med vindkast fra nord - si endte dog alltid ditt spor ved de veier der varme og vennlighet bor. Bilet - lyset og varmen en fjellvandrers trofaste venn. 5 - Kanaljene 65

Og vandrerens ildsted og jegerens flamme, det blafrende bilet i fjell - er evig og alltid det ene og samme som speiderne tenner ved kveld! Bilet - lyset og varmen er speidernes trofaste venn. Mai L962 Troll og kanaljer MAGNE KORTNER Melodi: Nisser og daerger. TROLL OG KANALJER naljer og trollka katroll og naljer natroll og kaja kana og jatroll taja og rollka TROLL OG KANALJER KANALIER OG TROLL. 66

e&&&&&&&&&&&&e&&&&&&&&&&&& To roverlug mottes MAGNE KORTNER Jeg tror at nir en speider blar i erindringenes bok, er det fsrst og fremst de uvanlige mster og turer som vekker hans gjenkjennende interesse. Og nlr disse hendelser fra terrenget utenfor den slagne og tradisjonelle speiderlandevei fir alderens patina, behandles de med kjerlighet og ettertenksom glede som gir dem ekstra verdi. Men si viselig er det innrettet at deres usedvanlighet i seg selv ikke er tilstrekkelig til i gi farge - de mi vere knyttet til det som regnes som vesentlig innenfor speidingens mangfoldighet, til den 6pne kontakt med naturen, til brorskapstanken, til folelsen av litenhet overfor det store og respekt for det allmektige. Men det ligger ogsi da i sakens natur at det kreves voksenhet for i registrere de fine nyanser, for 5, lagre den varme og falelse av gjensidighet som serpreger dem. Derfor tror jeg ogsi at moter mellom voksne speidere kan ha en verdi ut over det umiddelbare. Ikke vet jeg, men kanskje er noe av dette bakgrunnen for at jeg tenker tilbake pi motene mellom "Kanaljene> og roverne fra "Trollo med serlig glede. Det skledde alltid noe pi disse samlingene - og det skjedde pi mer enn ett plan. Den ytre rammen var alltid den beste, og debatter og diskusjoner omkring leirbilet og peisen var kilder til inspirasjoner og fornyelse i det daglige speiderarbeid, La meg da med en gang understreke at nettopp dette som skulle finnes innenfor rammen, ble varlig og fint penslet ut av Kanaljene. De tok faktisk et for oss fornyende initiativ, og lerte oss mer raffe skautravere at speidersamlinger er langt mer enn svart kaffe og last prat om imponerende ekspedisjoner. Det ble pekt pa det vesentlige i speiding, og det ble belyst fra si mange kanter at det ikke bare sto klart for den enkelte - det virket ogsi inspirerende og dermed berikende for de gutter hos oss som mer perifert stiftet bekjentskap med begrepene,,kanaljer" og "Girtter av Sjur. Men i vir ubeskjedne forfengelighet hiper vi ogs& at det flst en smule inspirasjon den andre veien. For oss fra,,troll> i 3. Skien har alltid friluftslivet, varmende fslelse av direkte kameratskap og gleden ved i bryne seg og utvikle seg gjennom de uvanlige og mer praktiske oppgaver stitt som kanskje det mest den sentrale i vir voksne speidertid. Et underforstitt motto har vert at for oss skal 67

TroII og Kanaljer aed.frotjern i Siljan. (September 1.961..) intet vere ukjent og uprovd - og vi har lagt opp virt speiderarbeid etter det. Vi kan kanskje derfor si at <Kanaljer" og,,troll, representerer to forskyellige sektorer av virt mangesidige speiderarbeid, og at disse egenarter er verdifulle, men at de blir enda mer verdifulle nir de blir satt overfor en utfyllende del som er med pi i skape den harmoni som kalles den ekte og riktige speiding. Og nettopp her ligger vel kjernen og noe av svaret til den snev av undring som kan ha reist seg nir sporsmilet stilles om hvorfor nettopp vire to gjenger gikk si godt sam,men - de som overfladisk sett var si forskjellige. Nettopp i denne utfyllelsens hemmelighet mi grunnen ligge til at samlingene pi Vinkel-hytta, ved Gruvene utenfor Skien, i terrenget virt i Siljan, ble til speiderminner som har fitt en egen plass i erindringenes bok, en plass som bare blir reservert for det som tankene katalogiserer som inspirerende og verdifullt. Jeg tror at man alltid legger igjen noe av seg selv ved et leirbil, noe av det beste. Men det betyr ikke at en blir fattigere, for det som blir tilbake sammen med glorne i bilet, er bare gjemt der for siden i kunne hentes frem. Cg det kan hentes frem ved alle de bil en siden tenner, for bilet selv er den fellesnevner som utlsser assosiasjonsrekken. Og bilet kan tennes i ens ettertenksomhet og gi glede og inspirasjon til alle tider og utover alle grenser. Nir en si henter frem deler av sitt ieg fra halvlyset mellom fantasi og virkelighet, si finner en ogsi tanker og ideer som andre har latt bli tilbake, gnister som lyser opp og er verdifulle fordi ogsi de representerer det beste i den enkelte. Derfor - jubilerende Kanaller - ha takk for kruttsterk kaffe og lystelige bord med lefse og palse, for konkurranser og vennskapelig dip i virkaldt myrvann men mest for ettertenksomhetens biltimer der mil ble satt og kurs ble staket. 68