Kuldesjokk og hypotermi

Kuldesjokk og hypotermi Av Kjell Haugen Hvert år drukner mer enn 400 000 mennesker i verden 55 % av dem som omkommer ved drukning, befinner seg 3 meter fra mulig redning 42 % av dem som omkommer ved drukning, befinner seg mindre enn 2 meter fra mulig redning 2/3 av dem som drukner, betraktes som gode svømmere For en kajakkpadler som er ute en kald høstnatt, er det kuldesjokket som representerer den største faren hvis noe skulle skje. Indirekte vil også hypotermi være en fare, altså en generell nedkjøling. På et visst stadium fører en slik nedkjøling til en tilstand der du ikke er i stand til å handle fornuftig. Du tar gale avgjørelser eller blir likegyldig med den situasjonen du befinner deg i. Vi skal se på hvordan kroppen fungerer slik at du er forberedt på det som kan skje. GYMNOS TEMA 2 2006 >5

Kuldesjokk er en tilstand du kan komme i dersom du plutselig faller ut i kaldt vann. Tilstanden kan være livstruende. Hypotermi (kroppsnedkjøling) er en generell nedkjøling som skjer over tid der den dype kroppstemperaturen synker. Situasjonen blir gradvis verre, og den er alvorlig når temperaturen kommer under 35 C (den dype kroppstemperaturen). Varmeregulering Som du vet, arbeider kroppen hardt for å holde en bestemt balanse når det gjelder temperatur, væske og energi. Metabolismen (forbrenningen) gir varme: 100 watt i hvile og 1500 watt i hardt arbeid. 25 % av energien går til å utføre arbeidet, og 75 % blir til varme. Hva er det da som gjør at kroppen taper varme? Kroppen taper varme ved stråling, strømning, ledning og fordampning. Stråling: På land mister en varm kropp varme til kalde omgivelser. Jo større temperaturforskjellen er, desto større er varmetapet. Et annet forhold som virker inn på tapet av varme, er størrelsen av strålingsarealet. Hvis du står med armene og beina fra hverandre, er strålingsarealet stort. Hvis du derimot kryper sammen i fosterstilling, blir strålingsarealet redusert og varmetapet tilsvarende mindre. Varmetapet på grunn av stråling er ubetydelig i vann, men det kan være betydelig når du sitter i kajakken en kald høstnatt. Strømning: Holder du deg helt i ro enten du er i vannet eller på land, vil kroppen varme opp vannet eller luftlaget som er tett inntil huden. Hvis du beveger deg for eksempel ved å svømme, vil du hele tiden skifte ut det oppvarmede vannet med nytt kaldt vann. Det gjør varmetapet større. Et godt råd: hold deg i ro dersom du faller i kaldt vann og venter på å bli reddet. Ledning: Ledning av varme skjer fra kroppen til de omgivelsene som er i direkte kontakt med kroppens overflate. Vann leder varme 24 ganger bedre enn luft, altså vil det å falle i kaldt vann gjøre varmetapet stort. Jo større forskjell det er mellom kroppens overflatetemperatur og temperaturen i vannet, og jo større del av kroppens overflate som er i direkte kontakt med det kalde vannet, desto større blir varmetapet. Fordampning: Tap av varme gjennom fordampning er lite aktuelt i vann, men det er noe du bokstavelig får føle på kroppen hvis du skal padle hjem etter en velt med kajakken. Det går med 2389 kj for å få en liter vann til å fordampe, og denne energien må hentes fra kroppens varmeproduksjon når du sitter der gjennomvåt og skjelven. Kroppen har god termostat og fin varmeregulering Hud og blod er viktige for varmereguleringen vår. Dersom kroppstemperaturen synker, strømmer det mindre blod til huden. Den blir blek og kald, og varmetapet mindre. Blodstrømmen i de ytre hudlagene, som kan være på 3 4 liter blod per minutt, kan bli redusert med 99 % til 0,02 liter blod når de ytre kapillærene trekker seg sammen. Hvis kroppstemperaturen blir lav nok, kan nervesystemet sette musklene i gang med å skjelve. Denne skjelvingen er en ikke-viljestyrt mekanisme for å øke kroppstemperaturen. Selve temperaturreguleringen (termostaten) blir styrt av en gruppe nerveceller i hjernen som er følsomme for temperaturen i blodet. Gåsehud gjør at lufta inn mot huden holder seg roligere. Skjelving kan øke varmeproduksjonen 5 6 ganger fra hviletilstand. Dette stiller krav til glykogenlagrene i kroppen. Går du tom for energi, vil skjelvingen opphøre. Inntak av næring er viktig i denne sammenhengen. Alkohol påvirker opptaket av sukker i leveren og reduserer derfor blodsukkernivået. GYMNOS TEMA 2 2006 >6

Dermed kan den livsviktige skjelvingen opphøre på et tidligere tidspunkt. Alkohol gjør altså situasjonen farligere. Svette med 2,5 millioner svettekjertler kan du skille ut 2 liter svette per time. Det skjer når hjernetermostaten setter i gang en reaksjon slik at blodtilstrømningen til huden øker. Kuldesjokk Kaldt vann er en vanlig årsak til drukningsulykker. Det som skjer med kroppen når du plutselig faller ut i kaldt vann, er det vi her omtaler som kuldesjokk. Det plutselige fallet i hudtemperatur som da kommer, er en av de mest krevende påkjenningene kroppen kan bli utsatt for. Situasjonen fører til en serie av sterke fysiologiske reaksjoner, og hver av dem kan ha en uheldig virkning på kroppen og påvirker sjansene for å overleve. Den aller første reaksjonen når en topp i løpet av de første 30 sekundene og varer i 2 3 minutter. Dette kuldesjokket virker først og fremst inn på sirkulasjonssystemet (hjerte og blodkar) og respirasjonssystemet (pusten). Varmetapet på grunn av stråling er ubetydelig i vann, men det kan være betydelig når du sitt er i kajakken en kald høstnatt GYMNOS TEMA 2 2006 >7

Vanntemperaturen der kuldesjokk inntreffer, varierer fra person til person. Reaksjonen er mest akutt hos dem som er ømfintlige overfor kulde. De som er mer vant med lave temperaturer, klarer seg vanligvis litt bedre. Hos personer som er lite vant med kaldt vann, kan de første tegnene på kuldesjokk vise seg allerede ved en vanntemperatur på 25 C. Ellers er det vanlig å regne vann som kaldt fra 15 C og nedover. Det kalde vannet gjør at blodårene ytterst i huden raskt trekker seg sammen, blodstrømmen til hjertet øker, og det samme gjør hjertefrekvensen, altså pulsen. Som en følge av dette øker blodtrykket. Det kan føre til alvorlige problemer for den som fra før har høyt blodtrykk. Det som også ofte skjer, er at hjerterytmen blir uregelmessig. Dette kan skyldes «dykkerefleksen», som gjør seg gjeldende når du får ansiktet under vann. Normalt fører denne refleksen til at du får lavere puls. Dermed får vi en konflikt: Det kalde vannet gjør at hjertet slår fortere, mens dykkerefleksen vil senke pulsen. Dette kan føre til plutselig hjertestans hos enkelte mennesker. Disse reaksjonene vil normalt ikke føre til alvorlige problemer hos unge, trente, friske mennesker. Det som kan bli et problem, er det som skjer med pusten med det samme du faller i kaldt vann. Det skjer et gisp der lungene fylles med 2 til 3 liter luft, med påfølgende overpusting (hyperventilering). Pusten går veldig fort, og selv om den ikke er dyp, vil mengden av luft som går ut og inn av lungene hvert minutt, øke til ti ganger det normale. Målinger har vist at i en slik situasjon kan en puste 150 liter luft i løpet av ett minutt. Hyperventilering kan lett føre til svimmelhet og at du mister kontrollen over situasjonen. Ved at lungene plutselig blir fylt med 2 3 liter luft, og med den påfølgende raske pusten, vil den som ligger i vannet få en kvelende opplevelse. Dette fører lett til panikk. Normalt kan du holde pusten i cirka ett minutt. I kaldt vann blir denne tiden reduseret til 10 sekunder. Hvis det er urolig vann med bølger, kan dette lett føre til at du puster inn vann. Det vil også kunne bidra til redsel og panikk. Svømmingen svikter Koordinasjonen blir fort dårligere i kaldt vann, og du puster raskere. Det gjør det vanskelig å tilpasse pustingen til svømmebevegelsene. Alle nerveimpulser går saktere, og blodtilførselen til arbeidende muskler blir dårligere. Det gir en anaerob tilstand med produksjon av melkesyre som raskt tretter ut musklene. Det at vi ikke klarer å svømme i kaldt vann, er den vanligste årsaken til drukning. Kuldesjokk kan ramme alle, men det viser seg at det er en sammenheng mellom det å være i god fysisk form, og det å kunne greie den påkjenningen det er å falle i kaldt vann. Forebyggende tiltak De som er i god fysisk form, greier seg bedre enn de som er i dårlig form. Bekledning/utstyr: Det beste er en vannbeskyttende tørrdrakt, men all bekledning vil ha en positiv effekt i kaldt vann. Flytevest som er godt festet til kroppen. Stol ikke på de vestene som automatisk blåses opp, eller på at du selv greier å fylle vesten med luft. Forsøk om du kan flyte på noe til du får kontroll over pusten, før du eventuelt legger på svøm. Hold deg i ro så mye som mulig de første kritiske minuttene. Tilvenning til kaldt vann kan virke forebyggende. Undersøkelser har vist at hvis du i fem uker etter hverandre har et opphold på fem ganger to minutter i kaldt vann, vil du kunne redusere sjansen for kuldesjokk med 50 %! Mye underhudsfett synes ikke å være til hjelp når det gjelder kuldesjokk. Hypotermi Når du blir utsatt for sterk avkjøling under opphold i vann, vil kuldereseptorene i huden gi melding om situasjonen og sette i gang aktivitet. På dette stadiet kan kroppstemperaturen stige. Hvis du har naken hud, vil hudtemperaturen tilpasse seg vanntemperaturen og nærme seg den etter 5 10 minutter. Dette reduserer ledning av varme fra huden til vannet. GYMNOS TEMA 2 2006 >8

Etter 15 minutter, avhengig av vanntemperatur og naturlig isolasjon som underhudsfett, vil den dype kroppstemperaturen begynne å falle. Skjelvingen i kroppen blir sterkere og kommer i kraftige bølger. Finkoordineringen blir svekket, og muskelspenningen tiltar. Dette gjør redningen ofte vanskelig. Du greier for eksempel ikke å holde fast i et hjelpemiddel. Det er et signal om at den dype kroppstemperaturen er på et farlig lavt nivå. Temperaturen ligger rundt 35 C. Idet lagrene av karbohydrat er oppbrukt, vil skjelvingen ta slutt og kroppstemperaturen fortsetter å synke. Når den dype kroppstemperaturen kommer ned mot 30 C, kommer det muskelkramper som gjør pustingen vanskelig. Kroppen inntar ofte en fosterliknende stilling, og en vil ikke lenger være i stand til å hjelpe seg selv. Ved 30 C mister de fleste bevisstheten. Det oppstår hjerteflimmer og deretter hjertestans. Noen kjennetegn på hypotermi Det er forskjellige grader av hypotermi. Det er et viktig skille mellom det å være alminnelig kald og begynnende hypotermi. Når du kjenner etter i armhulen, er det et faresignal hvis det kjennes som å ta på kald marmor. Muskler og nerver kjøles først ned, deretter hjernen. Skjelving og snøvlete tale er klare kjennetegn på begynnende hypotermi. Manglende koordinasjon og mental oppmerksomhet begynner å vise seg. Blekhet på grunn av sammentrekte kapillærer er vanlig. Ved ekstra brå avkjøling hender det at kapillærene ytterst i huden blir lammet, og da kommer ikke denne sammentrekningen. I stedet strømmer oksygenrikt blod ut i de åpne kapillærene og farger huden mursteinsrød. Alvorlig hypotermi fører til bevisstløshet og ingen reaksjoner på smerte. Utøvere som har svømt over Den engelske kanalen, har hatt et opphold på 12 til 20 timer i vann med en temperatur på 12 til 15 C. Normalt skulle mennesker bare greie seks timer i vannet under slike forhold. Grunnen til at kanalsvømmerne klarer seg, er at de har stor arbeidskapasitet og et godt lag underhudsfett som tar vare på den varmen som produseres. Manglende evne til å kunne svømme i kaldt vann er den vanligste årsaken til drukning. GYMNOS TEMA 2 2006 >9

Oppvarming etter nedkjøling Ved moderat nedkjøling der den dype kroppstemperaturen er høyere enn 34 C, anbefales varmt bad til oppvarming. Vannet bør ikke ha en temperatur høyere enn 40 C. Det er viktig at oppholdet i det varme vannet ikke varer for lenge. Den nedkjølte personen bør forlate vannet når vedkommende føler seg tilstrekkelig varm, og ikke bli sittende til han eller hun begynner å svette. All oppvarming må skje mens noen er til stede. Å ta en varm dusj er ikke så effektivt som et varmt bad, men den som skal varmes opp må i alle fall sitte på gulvet under dusjen. Det er fordi noen lett kan bli svimle under oppvarmingen. Etter oppvarmingen i vannet er det på med tørre klær. Deretter bør personen ligge på et godt underlag i minst en time. Varmt drikke er gunstig, men det krever selvsagt at den som skal varmes opp, er ved bevissthet. Hvis det ikke er tilgang på varmt vann, må våte klær erstattes med tørre. Tepper eller sovepose kan benyttes som isolasjon. Lue på hodet er viktig. Skjelvingen vil nemlig produsere varme som det er viktig å ta vare på. Dersom den nedkjølte personen har en lavere temperatur enn 34 C og er delvis eller helt bevisstløs, skal varmt bad ikke benyttes. Få av klærne på en skånsom måte og bruk sovepose eller tepper som isolasjon for å forhindre mer tap av varme. Hvis det er mulig, er det til hjelp for den nedkjølte at man legger seg tett inntil ham eller henne og avgir egen kroppsvarme. Oppvarming ved alvorlig hypotermi bør helst foregå på et sykehus. Bekledning i fjellet Faren for hypotermi er ikke bare i tilknytning til vann, men vel så mye ved opphold i fjellet. Det forebyggende blir her å beskytte seg mot kulde, vind og væte. Ull har mange gode egenskaper. Den viktigste er stoffets evne til å holde på lufta. Kulde Mot kulde trenger vi isolerende tøylag som kan holde oppvarmet luft inne i klærne. Det er også viktig at det en «spenst» i stofflagene som gjør at de ikke så lett presses sammen. Flere tynne lag er bedre enn ett tykt lag. Ull har mange gode egenskaper. Den viktigste er stoffets evne til å holde på lufta. Vind Mot vind må vi ha klær med muligheter for å hindre tilstrømning av kald luft. Samtidig må de være konstruert slik at overskuddsvarme kan ventileres. Det finnes vindtette «duker» med blank innside som skal reflektere varmen fra kroppen. Vær klar over at dette ikke fungerer særlig godt når det er riktig kaldt. Da gir du fra deg svært lite varme til omgivelsene, og i tillegg utvikler det seg lett kondens på innsiden av duken/materialet. Fuktighet/væte Det å unngå å svette er svært viktig for å holde seg varm. «Skal du holde deg varm i fjellet, bør du holde deg litt kald,» sier de fjellvante. «Vanntette plagg som puster,» lover reklamen, men mange har nok erfart noe annet. Nye mikrofiberstoffer og laminater som er i stand til å holde store regndråper ute samtidig som det slipper de små fordampningsdråpene ut, finnes i dag i et stort antall på markedet. Ikke alle de nye stoffene fungerer like godt, selv om de ofte er ganske kostbare. Problemene oppstår når det er kaldt. Da vil den varme dampen fra kroppen lett kondensere når den møter det kalde ytterplagget. I vått vær vil et regntett plagg med muligheter for ventilering være å foretrekke. 1/3 av det samlede varmetapet skjer fra hodet. Hodet har ikke på samme måte som armer og bein årer som kan trekke seg sammen når det er kaldt. Det samme gjelder ansiktet. «Fryser du på hendene, skal du ta på deg lue,» er et godt tips. Hender og føtter er avhengige av aktivitet og økt blodtilstrømning for å kunne holde på varmen. Trange støvler reduserer blodtilførselen. Hansker på hendene har en stor overflate i forhold til votter og gir dermed et større varmetap. Votter er altså best når det er kaldt. Kilder Frank Gordon og Michael Tipton: Essentials of Sea Survival ils - International Life Saving Federation Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 1997; s. 117 dahl og Dahl: kroppen s. 149, Cappelen 1992 GYMNOS TEMA 2 2006 >10