Hugin & Munin Markedskommentar ODIN - Juni 2011 Vi elsker svensk verkstedindustri Med en knallsterk svensk økonomi i ryggen og solide posisjoner i attraktive eksportmarkeder er fremtiden lys for de fremste selskapene tilknyttet svensk verkstedindustri. Til tross for at finanskrisen i 2008 slo hardt inn over svensk økonomi har Sverige siden den gang klart å hente seg meget godt inn. Statsfinansene er solide, og den økonomiske styringen fremstår som meget god. Sverige har blant annet hatt god erfaring med tiltak som øker byggeaktiviteten, deriblant skattelette og store infrastrukturprogrammer. Dette har vært spesielt gunstig for entreprenører, tekniske konsulenter, arkitekter og andre. I tillegg har tiltakene også medført et generelt høyt aktivitetsnivå og trykk i økonomien med økt sysselsetting og avtakende arbeidsledighet. Samtidig blir Sverige og svensk industri påvirket, som mange andre, av tidens fremtredende bekymringer. Hellas og de øvrige landene i den såkalte PI(I)GSgruppen er en mye omtalt utfordring, som også vil gi merkbare konsekvenser for Sverige hvis floken ikke løses opp. En annen bekymring er den amerikanske økonomien, hvor særlig boligmarkedet og det private konsumet henger etter. Enn videre har vi jordskjelvet i Japan og følgene dette har for særlig tilgangen på komponenter innen auto- og elektronikkindustrien. For godt mål kan vi også legge til bekymring for oljetilbudet og stigende energipriser grunnet situasjonen i Nord Afrika og deler av Midt Østen. Vi ønsker ikke å trivialisere markedenes bekymringer, men vi tillater oss likevel å minne om at nettopp bekymringer er «business as usual» i finansmarkedene. Den dagen aksjemarkedet ikke gir uttrykk for bekymringer er det virkelig god grunn til å bli bekymret. Tross bekymringer kan vi altså slå fast at den svenske økonomien er i god form, faktisk blant de beste i Europa. Det samme kan i hovedsak sies om resten av Norden. At rentenivået er på vei opp, kan sees på som et bevis på dette. Det er igjen gode tider både for industrien og for konsumentene. Med tilsvarende sterk vekst hos den viktigste europeiske samarbeidspartneren Tyskland og i fremvoksende økonomier, går det så det suser også for svensk eksport. Svenske eksportører, særlig innen den viktige verkstedindustrien, har over mange år bygget solide posisjoner internasjonalt. Eksportsuksessen gir også lokale ringvirkninger som vi synes er spesielt interessante. Attraktive prisnivåer Samtidig som økonomien går godt fremstår mange svenske aksjer som attraktivt priset i våre øyne. Vi trives godt med kombinasjonen av høy avkastning på egenkapitalen i selskapene og et historisk lavt rentenivå. Sett i forhold til både inntjening og omsetning er aksjekursene i dag på nivå med, eller under, sine historiske gjennomsnitt. Det samme gjelder pris i forhold til bokførte verdier.
Legger vi til grunn «earnings yield» (E/P) og «dividend discount models» (verdivurderinger knyttet til utbytte) som begge er godt under sine historiske snitt mener vi at det er rom for en betydelig høyere prising av aksjemarkedet sammenlignet med andre aktivaklasser. Som regel kulminerer en oppgangsperiode i aksjemarkedene med en såkalt multippelekspansjon. Det tror vi også vil skje i denne runden. En multippelekspansjon kjennetegnes ved at investorene gradvis senker sine avkastningskrav for å få eksponering mot et stigende aksjemarked, noe som driver kursene ytterligere opp. Tidligere erfaring tilsier at vi i skrivende stund har et godt stykke igjen før potensialet er uttømt i så måte. Gode utsikter til inntjeningsvekst Som minimum forventer vi at aksjekursene vil stige i takt med selskapenes inntjeningsvekst i perioden. Og den kan bli sterk. Rapporteringen av resultater fra første kvartal avdekket at selskapene over hele Norden leverte 6 prosent bedre inntjening enn ventet. Svensk verkstedindustri overrasket spesielt positivt. Etter et noe skuffende fjerde kvartal kunne sektoren igjen fremvise høye marginer. Rapporteringen for første kvartal viser i tillegg tydelig at aktivitetsnivået i verkstedselskapene har tatt seg opp. Omsetningsveksten var faktisk blant de mest positive overraskelsene for første kvartal. Dette er gledelig. Gjennom hele nedturen etter finanskrisen la selskapene vekt på kostnadskutt og optimalisering av produksjonsprosesser, innkjøp og lagerhold. Alle steiner ble snudd. Resultatet er at vi i dag har topptrimmede selskaper med kraftig forbedrede marginer. Mesteparten av potensialet her er med andre ord tatt ut i denne omgang. At vi nå ser omsetningen stige er derfor avgjørende for videre vekst i inntjeningen. Historiske data viser at selskapenes inntjeningsestimater tenderer til å stige så lenge global BNP-vekst er over tre prosent. Fjoråret er et godt eksempel i så måte, med drøye fire prosent global BNPvekst og tilsvarende god utvikling i aksjemarkedene. Nylig kom OECD ut med et oppdatert estimat for global BNP-vekst på 4,2 prosent i 2011 og 4,6 prosent i 2012. I forbindelse med rapporteringen for første kvartal var de svenske selskapene gjennomgående positive til den videre utviklingen i 2011. Viktige drivere av resultatene i første kvartal var en kombinasjon av bedre produktmiks og økte produktpriser med tilsvarende løft i marginene. Dette på tross av økte råvarekostnader og en svensk krone som styrket seg gjennom kvartalet. Likevel foretok analytikerne kun mindre endringer i sine fremtidige inntjeningsestimater og kursene i en rekke selskaper fikk ikke noe vesentlig løft tross de sterke resultatene. Dette er et brudd i mønsteret av oppjusteringer fra de siste syv kvartalene. Etter en svært sterk oppgang i siste del av 2010, ser den svenske verkstedsektoren ut til å ha tatt en ørliten pust i bakken i starten av 2011. Utviklingen hittil i år har vært på linje med markedet. Vi er fortsatt positive til sektoren. Prisingen av verkstedselskapene er ennå moderat, og inntjeningsveksten er som nevnt god. Den økonomiske oppgangsperioden vi nå er inne i er fortsatt i en tidlig fase. Selv om vi antar forholdet mellom aksjekurs og selskapenes inntjening holder seg konstant så har denne sektoren stort avkastningspotensial fremover. Vi mener nemlig det er god grunn til å tro at inntjeningsestimatene vil presses opp av både økte volumer og videre prisøkninger. Selskapene guider markedet positivt i sine kvartalsrapporter. Oppdatert statistikk viser økt aktivitet og ordreinngang i lastebilindustrien, samt innenfor utstyr til gruveindustrien. Næringslivets anslag for investeringer i maskiner og utstyr justeres opp, og signalene er gode fra både Asia og USA, samt for Europa med Tyskland i førersetet. En samlet nordisk verkstedindustri prises for tiden på nivå med sine amerikanske og europeiske konkurrenter til tross for at nordiske aktører etter vår mening har mer gunstig geografisk eksponering og mer attraktiv produktmiks. Når det attpåtil er rom for multippelekspansjon fra dagens nivåer er det god støtte for forventninger om fremtidig kursstigning i verkstedsektoren. To tilnærminger til verksted For ODINs aksjefond er det to måter å sikre seg en andel av verkstedsektorens lyse fremtid. Vi kan investere direkte i verkstedselskapene, eller indirekte via deres tjeneste- og produktleverandører. Som Ole Brumm sier vi freidig «Ja takk, begge deler.» Men vi sier litt ekstra ja til sistnevnte. Vi tror de svenske verkstedselskapene er riktig posisjonert for å opprettholde høye marginer og solide markedsandeler i attraktive markeder fremover. De har gjennom flere tiår bygget sterke posisjoner i fremvoksende økonomier som Kina, Russland og Brasil. Fra gammelt av har de også godt fotfeste i de europeiske økonomiene som i dag går bra. Tjeneste- og produktleverandørenes kvartalsrapportering viser samme mønster som verkstedselskapene. Aktivtetsnivået har tatt seg kraftig opp. Leverandørene gjorde også det de kunne for å optimalisere sine prosesser under finanskrisen. Selv om de i utgangspunktet er noe mindre sykliske i sin natur enn verkstedselskapene, ser vi nå klare tegn til at oppgangskonjunkturen setter ekstra fart på sakene Slik investerer vi ODIN er en aktiv forvalter som står fritt til å investere i selskaper, uavhengig av selskapenes størrelse eller vekt i en markedsindeks. Våre investeringer foretas på bakgrunn av grundige selskapsanalyser i bransjer og markeder vi kjenner og forstår der vi vet hva som skaper resultatene. Vi er langsiktige eiere som tåler kortsiktig støy fra markedene. Vi foretrekker såkalte verdiselskaper fremfor vekstselskaper. Dette er selskaper med solid omsetning og god resultatutvikling, som er undervurderte i forhold til estimatene på langsiktig resultatutvikling og bokførte verdier. At selskapene faktisk tjener penger og har reelle verdier, gjør at det normalt er få potensielle luftslott blant verdiselskapene. En viktig del av jobben til ODINs forvaltere består av å reise og besøke ulike markeder og selskaper. I samtaler med selskapenes ledelse får vi mer kunnskap og økt forståelse for selskapene og omgivelsene de opererer i. Slik kunnskap utgjør en viktig del av den totale analysen vi gjør på selskapene vi vurderer å investere i. Helt siden ODIN ble etablert har vi fulgt samme investeringsfilosofi. Filosofien, kombinert med godt forvalterhåndverk, har gitt andelseierne i ODINs aksjefond høy meravkastning over mange år.
Våre favoritter I ODIN Sverige har vi valgt å vekte oss opp i et utvalg av disse leverandørene. I første rekke gjør vi dette fordi disse i dag har større rabatt i forhold til underliggende verdier enn de store verkstedselskapene. Men det er også andre fordeler. Blant annet er leverandørene mindre sensitive for urolige markeder. Mange av dem er også spesielt godt posisjonert i sin verdikjede. I den forbindelse er det fristende å trekke paralleller helt tilbake til gullgravertiden og utbyggingen av den amerikanske jernbanen. Over tid var det ikke gullgraveren eller jernbaneselskapet som ble vinnerne. Vinnerne var de som leverte utstyret Blant de små og mellomstore tjeneste- og produktleverandørene, som drar nytte av både sterke eksportselskaper og et sterkt hjemmemarked, er Addtech, Lagercrantz og BB Tools selskapene vi ser størst potensial i. Disse er godt posisjonert, har høye marginer og en sterk balanse. Utbyttekapasiteten er også stor. Selv om vi «favoriserer» tjeneste- og produktleverandørene, har vi også et godt øye til noen utvalgte verkstedselskaper som ennå ikke har opplevd kursstigning på linje med sammenlignbare selskaper. Sandvik og SKF har tradisjonelt steget tidlig i oppgangsperioder, men i denne omgang har de så langt ikke opplevd noen reprising. Vi tror de kommer. To favoritter som tradisjonelt har kommet sterkt et stykke inn i oppgangsperioder er ABB og Alfa Laval. På et mer overordnet nivå er det verdt å merke seg at oppgangen vi har opplevd de siste årene hovedsakelig har vært konsentrert om de største, børsnoterte selskapene. Prisingsforskjellene mellom mindre og store selskaper har blitt større. Dette er et kjent mønster fra tidligere oppgangsperioder, hvor de største beveger seg først, mens de små og mellomstore kommer i neste fase. Dette gjelder i hele det nordiske markedet, og våre nordiske porteføljer er godt posisjonert for den fasen vi nå står foran på tvers av de nordiske landene. Nydelige Norden Det nordiske aksjemarkedet har overgått globale aksjer med over 190 prosentpoeng siden 1995, mens svenske aksjer kan vise til en tilsvarende meravkastning på drøye 254 prosentpoeng i perioden (ikke annualisert, målt ved henholdsvis MSCI World, MSCI Nordic og MSCI Sweden i lokal valuta). Den viktigste grunnen til at mange nordiske selskaper gjør det sterkt er at de er kapitaleffektive (lite lager, lite bundet kapital, etc.). Dette er den viktigste driveren til permanent verdiskapning. En velutdannet arbeidsstyrke med god tilgang på og kjennskap til avansert teknologi har vært en viktig ingrediens. Dedikert satsing på innovasjon, forskning og utvikling har også forbedret de nordiske selskapenes produktivitet. Hvis vi tillater oss å male med litt bred pensel kan vi si at vi i Norden ikke alltid jobber mest, men vi jobber ofte smartest. Et eksempel fra verkstedindustrien som treffer svært godt på kriteriene ovenfor er svenske SKF. Men eksemplene gjentar seg på tvers av bransjer. Andre gode, nordiske selskaper finner vi blant annet i nordisk banknæring. Svenska Handelsbanken, DnB NOR, Nordea og Swedbank har alle prestert bedre enn konkurrentene i øvrige Europa. Goldman Sachs har i en omfattende analyse sett nærmere på et utvalg nordiske selskaper: Atlas Copco, FL Smidth, Sandvik, Opera Software, Alfa Laval, H&M, Statoil, Metso og Wärtsila. Selskapene ble analysert med metodikk som belyser langsiktig kontantgenerering og verdiskapningsevne, mye relatert til marginer, vekst og posisjonering i markedet alle områder hvor disse selskapene scoret høyt. De nevnte selskapenes børsverdi har i gjennomsnitt steget 810 prosent siden 1995 (Kilde: Goldman Sachs). I samme periode har markedsveksten i Norden vært på 292 prosent, (målt ved MSCI Nordic i lokal valuta), samtidig som den europeiske indeksen Stoxx 600 har steget 218 prosent. En ytterligere forklaring på denne utklassingen er at langsiktig vekst i skandinavisk industriproduksjon i gjennomsnitt har vært høyere enn for europeiske konkurrenter i perioden nærmere utviklingen i USA og Japan. Andre viktige forhold er forutsigbarhet i rammebetingelser, samt selskapene internasjonale innretning, med store deler av sluttmarkeder utenfor Norden. Selskapenes skattetrykk er forutsigbart og på et nivå som står seg godt i internasjonal sammenheng. Det samme er rammene for investormarkedet. ODIN Sverige godt rustet ODIN Sverige har i dag overvekt av mellomstore selskaper som er godt posisjonert i forhold til både en sterk svensk eksport og et godt svensk hjemmemarked. I tillegg til nevnte selskaper som betjener verkstedindustrien har vi bygget eierposisjoner i svenske entrepenører og tekniske konsulenter så som NCC og Peab, samt konsulentene Sweco og ÅF. Vi tror den gode utviklingen i svensk økonomi har mye å gå på, og at dette vil gi uttelling fremover for svenske aksjer generelt og ODIN Sveriges portefølje spesielt. Fondet prises i dag med en betydelig rabatt i forhold til det svenske markedet. Utbyttekapasiteten er samtidig vesentlig høyere. Nils Petter Hollekim Ansvarlig forvalter ODIN Norge, ODIN Sverige og ODIN Eiendom. For orden skyld: ODIN har i Hugin & Munin gjengitt kilder som vurderes som pålitelige. ODIN kan imidlertid ikke garantere at informasjonen fra kildene hverken er presis eller komplett. Uttalelser i denne Hugin & Munin reflekterer ODINs markedssyn på det tidspunktet Hugin & Munin ble utarbeidet. Ansatte i ODIN Forvaltning kan handle for egen regning i flere typer finansielle instrumenter. Dette innebærer at ansatte i ODIN Forvaltning kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i Hugin & Munin, samt andeler i ODINs verdipapirfond. Ansattes egenhandel skal skje i henhold til ODIN Forvaltning AS sine interne retningslinjer for ansattes egenhandel som er utarbeidet i henhold til verdipapir handel loven og Verdipapirfondenes Forening sin bransjestandard. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
Avkastningsoversikt pr 31.05.2011 mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år Siden etablering AKSJEFOND ODIN Norden 01.06.1990 VINX Benchmark Cap NOK NI ODIN Finland 27.12.1990 OMX Helsinki Cap GI ODIN Norge 26.06.1992 Oslo Børs Fondindeks (OSEFX) ODIN Sverige 31.10.1994 OMXSB Cap GI ODIN Europa 1 15.11.1999 MSCI Europe net Index USD ODIN Europa SMB 2 15.11.1999 MSCI Europe net Small Cap Index USD ODIN Global 3 15.11.1999 MSCI World Net Index ODIN Global SMB 4 15.11.1999 MSCI World Net Small Cap Index ODIN Emerging Markets 5 15.11.1999 MSCI Daily TR Net Emerging Markets USD ODIN Maritim 31.10.1994 MSCI World Gross Marine Index ODIN Offshore 18.08.2000 Philadelphia Stock Exchange Oil Service Sector Index * ODIN Eiendom I 06.10.2010 Carnegie Sweden Real Estate Index * ODIN Eiendom 24.08.2000 Carnegie Sweden Real Estate Index * -3,2 % -2,3 % 16,7 % -2,0 % 0,1 % 9,2 % 13,1 % -1,5 % 0,5 % 23,0 % 1,3 % 4,6 % 6,6 % 9,0 % -3,6 % 0,3 % 24,7 % 2,3 % 5,5 % 14,3 % 20,8 % -4,1 % -1,7 % 18,3 % -0,2 % 4,3 % 7,6 % 9,9 % -3,9 % -5,3 % 12,0 % -3,0 % 0,4 % 8,4 % 17,7 % -1,3 % -1,4 % 28,1 % -3,9 % 2,3 % 7,7 % 11,4 % 0,5 % 0,4 % 28,7 % 8,6 % 6,3 % 13,3 % 18,2 % -0,5 % 2,8 % 29,6 % 8,7 % 8,6 % 7,1 % 12,3 % -0,1 % 6,0 % 25,4 % -2,8 % -2,6 % 0,0 % -0,3 % -0,7 % 2,3 % 15,0 % -2,6 % 0,1 % 0,2 % 0,4 % -0,3 % 5,1 % 31,7 % -2,2 % -0,4 % 3,8 % 4,0 % -0,3 % 2,3 % 24,7 % 3,0 % 2,0 % 5,9 % 6,9 % -0,7 % -0,9 % 8,8 % 0,4 % 0,4 % -0,8 % 0,6 % 0,6 % -1,8 % 6,7 % 0,0 % 0,2 % -1,8 % -1,3 % -1,8 % 1,0 % 14,0 % -0,8 % -1,3 % 0,6 % 2,2 % 0,6 % -1,0 % 12,7 % 6,7 % 2,0 % 3,7 % 5,6 % -0,5 % -5,1 % 9,3 % 2,7 % 5,1 % 6,7 % 5,1 % 0,0 % -5,8 % 7,6 % 3,0 % 9,1 % 9,9 % 8,2 % -5,6 % -8,1 % 3,0 % -14,7 % -0,5 % 16,0 % 13,8 % 0,5 % -9,4 % -1,5 % -12,0 % 0,8 % 4,4 % 2,4 % -4,0 % -2,4 % 20,2 % -8,8 % 0,0 % 8,3 % 8,1 % -2,7 % 2,4 % 32,3 % -5,3 % 2,5 % 2,2 % 2,0 % 2,1 % 6,8 % - - - - - 0,2 % 0,7 % - - - - - 2,2 % 7,4 % 43,4 % 11,7 % 10,5 % 17,3 % 17,3 % 0,2 % 0,7 % 51,0 % 12,6 % 8,5 % 12,8 % 12,2 % 1) Fra 15.11.99 til 24.11.04 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Europafond. 2) Fra 15.11.99 til 24.11.04 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Småbolagsfond Europa. 3) Fra 15.11.99 til 12.06.07 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Global Fund A. 4) Fra 15.11.99 til 12.06.07 var fondet et fond-ifond som utelukkende investerte i Templeton Global Smaller Companies Fund. 5) Fra 15.11.99 til 01.12.10 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Emerging Markets Fund. * Referanseindeksene er ikke justert for utbytte. FOND I FOND mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år -5,2 % -2,6 % 13,8 % -6,3 % 2,3 % 1) MSCI EM Eastern Europe Gross Index USD * Referanseindeksen er justert for utbytte. 10 år 12,2 % Siden etablering Fond (p.a) Referanse Index (p.a) 10,7 % 13,2 % RENTEFOND Kombinasjonsfond ODIN Robur Øst-Europa *1 15.11.1999 Siden etablering mnd. 12 mnd 3 år 5 år følsomhet Yield Rente- Fond (p.a) Referanse Index (p.a) ODIN Pengemarked 1 31.10.1994 0,2 % 2,8 % 3,8 % 3,9 % 3,2 % 0,2 3,4 % 4,5 % ODIN Kort Obligasjon 2 31.10.1994 0,2 % 2,5 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 0,3 5,2 % 5,1 % ODIN Obligasjon 3 28.03.1996 0,8 % 3,2 % 7,0 % 4,8 % 4,3 % 1,9 5,2 % 5,6 % SpareBank 1 Pengemarked 4 11.03.2003 0,2 % 2,8 % 3,8 % 3,9 % 3,2 % 0,2 3,4 % 3,2 % 1) og 4) Oslo Børs Statsobligasjons indeks 0,25(ST1X) 2) Oslo Børs Statsobligasjons Indeks Durasjon 1 (ST3X) 3) Oslo Børs Statsobligasjons Indeks Durasjon 3 (ST4X) mnd. ODIN Horisont 01.09.2009-1,73 % -1,45 % 11,21 % 9,71 % Indeks* 0,76 % -0,94 % 5,55 % 8,02 % ODIN Flex 01.09.2009-0,89 % -0,15 % 9,29 % 8,65 % Indeks* 0,91 % -0,02 % 4,37 % 6,84 % ODIN Konservativ 01.09.2009-0,43 % 0,61 % 6,25 % 7,16 % Indeks* 1,07 % 0,95 % 3,17 % 5,66 % Hittil i år 12 mnd Siden etablering * ODIN Horisont: 25% Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X), 75% MSCI World Net Total Return (NOK) * ODIN Flex: 50% Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X), 50% MSCI World Net Total Return (NOK) * ODIN Konservativ: 75% Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X), 25% MSCI World Net Total Return (NOK)
MÅNEDENS TEMA Derfor bør du ha spareavtale i aksjefond Sparing handler om å forsake litt i dag for å flere muligheter i morgen. En fast spareavtale i aksjefond er et av de enkleste og beste grep du kan ta for å sikre lønnsom langsiktig sparing. Selv i et rikt land som Norge er det få av oss som har store finansformuer vi skal plassere. Men de fleste av oss har råd til å sette av litt hver måned. Hvert enkelt innskudd går automatisk og merkes knapt. Over tid blir det mye penger nok til at livet kan dreies i en ny retning om du ønsker det. Det er dette økonomisk frihet handler om. Grip mulighetene - spre risikoen Aksjefond gir høyest forventet avkastning på langsiktige sparepenger. Forskjeller som kan synes små på kort sikt blir enorme over tid. Men aksjemarkedene kan svinge mye fra måned til måned, samtidig som kursfall eller oppturer kan strekke seg over flere år. Når du sparer jevnt gjennom hele spareperioden unngår du å være spesielt uheldig med ett enkelt tidspunkt for kjøp av andeler. På den måten reduseres sannsynligheten for lange perioder med negativ avkastning på sparepengene dine. Overvinn markedets psykologi En annen viktig fordel med fast månedlig spareavtale er at den hjelper deg til å spare disiplinert og overvinne aksjemarkedets kortsiktige psykologi. Med mindre du aktivt stopper spareavtalen, sørger den automatisk for at du også investerer i perioder da aksjemarkedene ser dystre ut. I ettertid fremstår ofte disse andelene som billige, og avkastningen du får på dem kan løfte hele spareformuen din merkbart. Men uten spareavtalen må du aktivt mønstre nok mot til å plassere penger i aksjefond også når utsiktene er dystre, og all erfaring viser at dette er veldig vanskelig selv for proffe investorer. I ODIN jobber vi hele tiden med å finne selskaper som er undervurderte av markedet. I nedgangsmarkeder finner vi ofte ekstra mange slike selskaper, og dine innskudd i fondene våre i slike perioder har derfor ekstra stort oppsidepotensial. Det enkleste er ofte det beste Aksjefond er lett å forstå, enkelt å investere i og strengt regulert av myndighetene. Det er et spareprodukt som gjennom lovregulering er spesielt tilrettelagt for å gi oss småsparere en trygg tilgang til å spare i verdens finansmarkeder. De gode egenskapene til produktet har gjort at også profesjonelle investorer bruker aksjefond i meget stor utstrekning. Meld deg på ODINs nyhetsbrev Trenger du en markedsoppdatering? Eller ønsker du regelmessig informasjon fra forvalterne av dine aksjefond? Da bør du abonnere på ODINs nyhetsbrev. Du kan du melde deg på nyhetsbrevet på www.odinfond.no/nyhetsbrev. Tjenesten er gratis og du bestemmer selv hvor lenge du vil motta nyhetsbrevet. 6
ODINs aksjefond Alle ODINs aksjefond forvaltes aktivt etter ODINs langsiktige, verdiorienterte investeringsfilosofi. Utvalget gir deg mulighet til å sette sammen en portefølje som passer akkurat dine behov og ønsker. Verden Gjennom ODIN Global og ODIN Global SMB eier vi ledende selskaper fra hele verden, mens ODIN Emerging Markets er konsentrert om selskaper med eksponering mot fremvoksende økonomier. ODIN Global ODIN Global SMB ODIN Emerging Markets Europa - en mangfoldig region hvor vi finner et bredt utvalg med spennende og tradisjonsrike selskaper som blant annet forvalter noen av verdens sterkeste merkevarer. ODIN Europa ODIN Europa SMB Norden - en dynamisk region med en rekke verdensledende selskaper i bransjer som olje og oljeservice, gruveindustri, fisk, treindustri, verkstedindustri og elektronikk. ODIN Norden ODIN Norge ODIN Sverige ODIN Finland Sektor Offshore, shipping og eiendom er sektorer vi i ODIN kjenner godt og som vi mener er spesielt attraktive. ODIN Offshore ODIN Maritim ODIN Eiendom I Valg av fond Hovedgrunnen til å spare i aksjefond er at du skal få høyere avkastning på sparepengene dine enn du ellers ville fått. Sparing i aksjefond gir over tid en høyere forventet avkastning enn for eksempel banksparing. Men, du må være klar over at verdien på plasseringen vil svinge i takt med aksjene fondet har investert i. Historisk har langsiktige plasseringer i aksjemarkedet gitt en årlig meravkastning på fire til seks prosentpoeng i forhold til tradisjonell banksparing. Vi anbefaler en tidshorisont på minimum fem år ved sparing i aksjefond. Dersom du kun skal ha én spareavtale, eller kun én investering i ett fond, foreslår vi et av våre fond med bredt investeringsmandat. Disse kan investere i flere markeder, uavhengig av selskapenes størrelse og bransjetilknytning. Fondet med det bredeste mandatet blant ODINs elleve aksjefond er ODIN Global. Det finnes imidlertid mange grunner til å plassere i flere av våre aksjefond. Du kan lese mer om ODINs ulike aksjefond på www.odinfond.no. ODINs aksjefond kjøper du enten som en engangsplassering eller som spareavtale. Minste engangsbeløp er 3 000 kroner, mens minste beløp ved en spareavtale er 300 kroner. I ODIN har vi én enkel tommelfingerregel for når du bør investere i aksjefond: Når du har råd. Det høres kanskje enkelt ut, men prøver du å treffe midlertidige bunner og topper, er sjansen stor for å mislykkes. Vår anbefaling er heller å spare over tid i en spareavtale, og innløse over tid med en uttaksavtale. Hvor mye du plasserer, hvor lenge du sparer, aksjemarkedets utvikling og forvalters dyktighet er forhold som avgjør hva du sitter igjen med i kroner og øre i aksjefond. Med en spareavtale dukker det opp ytterligere ett poeng nemlig hvordan du sparer. Ved å kjøpe litt etter litt går du hverken inn på topp eller bunn med alle pengene og du kjøper flere andeler for det samme beløpet når markedet faller. Disse «ekstra» andelene nyter du godt av når aksjekursene igjen stiger. Kjøp av fond Første gang du tegner (kjøper) andeler i ODINs fond, må gjøres skriftlig. Du kan skrive ut blankett for engangstegning og spareavtale fra www.odinfond.no, eller bestille blankettene via ODINs kunde og distributørservice på telefon 22 01 02 04. Som andelseier i ODINs fond kan du kjøpe og selge andeler, samt opprette spareavtaler via internett «Dine Fond» (VPS Investortjeneste). Skal du starte en uttaksavtale eller endre på en eksisterende spare-avtale, må dette gjøres skriftlig på egen blankett. Ferdig utfylt blankett sendes pr post eller via faks 22 01 02 01. Husk rett kopi av godkjent legitimasjon (sertifikat, pass eller bankkort). Har du spørsmål rundt kjøp av andeler, ta kontakt med ODIN på telefon 22 01 02 04. ODIN Forvaltning AS. Dronning Mauds gate 11, 0250 Oslo. Postboks 1771 Vika, 0122 Oslo Telefon: 22 01 02 03 Faks: 22 01 02 01 E-post: kundeservice@odinfond.no Internettadresse: odinfond.no Organisasjonsnummer: NO 957 486 657 Selskapet er et heleid datterselskap i SpareBank 1 Gruppen AS www.odinfond.no