Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal. Kulturnæringene vokser. Får vi vår andel?

Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal 27 Kulturnæringene vokser. Får vi vår andel?

Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhold Leder 2 SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal- 4 Arbeidsmarkedet - nok å gjøre, men... 6 Kultur som næring 8 De marine næringene 12 De maritime næringene 15 Petroleumsnæringen 17 Møbelnæringen 18 Landbruksnæringen 19 Reiseliv 2 Bygg og anlegg 21 Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) 22 Desember 27. Utgitt av Sparebanken Møre, Møre og Romsdal fylke, Møreforsking Molde, Innovasjon Norge, NHO Møre og Romsdal og NAV. For mer informasjon, se: www.mrfylke.no/rn www.innovasjonnorge.no/moreogromsdal www.sbm.no Ansvarlig redaktør: Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Layout og pretrykk: kritt.as Trykk: EKH trykk Raushet og regional utvikling Artikkelforfattar Regional utvikling handlar om at samfunnsaktørane i samarbeid søkjer å styre samfunnsutvik linga i ynskt retning. Det offentlege har ei Ole Helge Haugen Fylkesplansjef sentral rolle, men skal ein lukkast må også andre aktørar delta aktivt i det vi kan kalle samspelsutvikling. Godt regionalt samspel skaper synergi effektar. Det gir ny kunnskap, ny forståing og nye handlingar som resultat av koplingar som ikkje er gjort før, og som er særeigne for ein region. Raushet er eit ord som stadig oftare dukkar opp i samfunnsdebatten, i kommuneplanar og verdidokument, i festtalar og i media. Det er sjølvsagt aktverdig å vere raus, men betyr det noko for regional utvikling? Samspel krev at ein er open for innspel og villig til å dele kunnskap. Stadbunden kompetanse er det viktigaste konkurransefortrinn ein region kan utvikle. Dette er ein kompetanse som har utvikla seg over tid i ein region gjennom samspel og deling av kunnskap mellom ulike partar som utfyller kvarandre. For å sitere industrigrundar Idar Ulstein; vi samarbeidar når vi kan og konkurrerer når vi må. Den maritime klynga han har vore sentral i har tatt ein verdsleiande posisjon basert på ein slik stadbunden kompetanse, utvikla gjennom at ein har vore raus i å dele kunnskap. Godt for meg - godt for deg. Det som er godt for naboene våre også er godt for oss heiter det i kommuneplana til Nye Kristansund. Her set dei fokus på byen si rolle som regional utvilingsaktør og forholdet til omlandet. Telemarksforskning viser i sitt attraktivitetsbarometer at vekst i naboregionen smittar og at arbeidsmarknadsintegrasjon skapar attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar. At sentra og omland samspelar og fungerer som ein bu- og arbeidsmarknad gir større valmoglegheiter både når det gjeld arbeid, bustad og fritid. Skal ein lykkast med dette må ein unne naboen vekst og utvikling huks det smittar. Fienden for våre bygder er ikkje byane i vårt fylke, men storbyane i Norge. Byane, og dei regionale sentra har eit særleg ansvar for å skape regionalt samarbeid og utvikling. Byane kan ikkje velje sitt omland medan omlandet derimot ofte kan velje sitt regionale senter. Ikkje berre ingeniørar. Både privat og offentleg sektor melder om stort behov for nye tilsette. Likevel får vi stadig høyre frå høgt utdanna ungdom at det er vanskeleg for dei å finne jobb i fylket. Noko synes å skuldast at næringslivet ikkje er flinke nok til å lyse ut ledige stillingar, men heller rekrutterer via meir uformelle kanalar ( stel frå naboen?). Oftast er tilbakemeldinga frå ungdommen at kravet om praksis er strengare i bedrifter her i fylket enn det dei opplever i storbyane. Nokre melder og at ein opplever at særleg industrien har eit for einsidig ingeniørfokus og er for lite flinke til å leite etter relevant kompetanse i andre utdanningsgrupper. Kanskje vi må vere noko romsligare på desse felta om vi skal klare å konkurrere om ungdommen? Utlendingar. Fylket fløymer over av utanlandsk arbeidskraft, og nokre få av dei vel å busette seg i fylket. Utan denne innflyttinga ville vi hatt nedgang i folketalet i fylket dei siste åra. Kunne vi ha lagt betre til rette for at fleire av dei skulle busette seg her, og på den måten skape den veksten i folketalet vi så sårt treng? Kan vi vere noko meir rause i vertskapsrolla vår, med språkkurs, bustad, introduksjon til fritidsaktivitetar og andre forhold som skaper ein attraktiv region å flytte til? Eg kunne sjølvsagt vore innom fleire samfunnsområde i min filosofering kring raushet som; idrett og kultur, overfor framandkulturelle og dei som vel å leve litt annleis enn gjennomsnittet, men eg skal avrunde her. Å vere litt meir raus med naboen, med innflyttaren, med den nyutdanna, med nabokommunen og i å dele kunnskap er viktige bidrag for å få fart på den regionale utviklinga. Kanskje vi alle skulle prøve å vere litt rausare neste år, det kostar lite, og kanskje gir det meir regional utvikling? Til slutt vil eg berre be om at de viser ein smule raushet med min bruk av bokmål; rausskap gav på eit vis ikkje dei same assosiasjonar hos mine testpersonar. *Raus : gjevmild, romhendt, sjenerøs, flott vere r- med gåver t Nabokrangel er en nasjonalsport i Norge. Kanskje vi heller skulle følgje oppmodinga frå kommuneplanen i Kristiansund: Det som er godt for naboene våre er også godt for oss. 2 3

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Produksjonsveksten vil avta Også fremover er hovedbildet at aktivitetsnivået i Møre og Romsdal vil være høyt. Produksjonsveksten vil imidlertid falle. Dette skyldes svakere impulser fra utlandet, en forutsetningsvis sterk kronekurs og lavere vekst i husholdningenes etterspørsel som følge av renteoppgangen. Boliginvesteringene over landsgjennomsnittet Høyt aktivitetsnivå, men avtagende vekst mot 29 Artikkelforfatter Den økonomiske situasjonen i vårt fylke har også i år vært preget av den generelle oppgangskonjunkturen i norsk økonomi. Veksten har vært Inge Furre Sjeføkonom i Sparebanken Møre basert med sterk og bredt høy vekst i etterspørselen fra husholdninger, offentlig sektor, oljeindustrien og utlandet. I kjølvannet av oppgangen har arbeidsledigheten falt ned mot rekordlave nivåer. Også fremover er hovedbildet at aktivitetsnivået i Møre og Romsdal vil være høyt. Produksjonsveksten vil imidlertid falle. Dette skyldes svakere impulser fra utlandet, en forutsetningsvis sterk kronekurs og lavere vekst i husholdningenes etterspørsel som følge av renteoppgangen. Byrået venter imidlertid kun én renteøkning til på,25 prosentpoeng. Økt etterspørsel fra offentlig sektor vil derimot bidra positivt til produksjonsutviklingen. Arbeidsledigheten ventes å falle videre de nærmeste to årene. Fallet blir imidlertid klart mindre enn i inneværende år. Etter en oppgang i sysselsettingen på anslagsvis 3.7 personer i år ventes en samlet oppgang på 2.2 personer de nærmeste to årene. Videre forventes det 18 nye arbeidssøkere i den kommende toårsperioden. Antall arbeidsledige vil således falle med 4 personer fra kommende årsskifte til utgangen av 29. Industriproduksjonen i fylket forventes å øke også i år, mens det til neste år ventes en avdempet vekst. Dette skyldes svakere utvikling ute og kapasitetsskranker i produksjonen, ikke minst mangel på kvalifisert arbeidskraft. Bedriftene har søkt å bøte på dette gjennom utstrakt bruk av utenlandsk arbeidskraft og bortsetting av produksjon. Industriproduksjonen i Møre og Romsdal påvirkes av de samme faktorene som Norsk industri totalt. De viktigste næringene for fylket er skipsbygging, verkstedsindustrien samt produksjon av vareinnsats og investeringsvarer. Disse næringene forventes å utvikle seg svakere til neste år enn i år, mens produksjon av treforedlingsprodukter, kjemiske råvarer og metaller ventes å utvikle seg noe bedre. Industriinvesteringene har de seneste årene utviklet seg nokså forskjellig fra landet som helhet. Utvidelsen og moderniseringen av aluminiumsverket i Sunndal var dominerende for utviklingen fram til og med 25. Statistisk sentralbyrå forventer imidlertid nå at investeringene i Møre og Romsdal vil ta seg opp og ligge omtrent som for landet som helhet både i inneværende år og i de neste to årene. Ø. Leren I privat tjenesteyting opereres det med fire store sektorer: varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, innenriks samferdsel samt bank og forsikringsvirksomhet. Av disse er varehandelen og forretningsmessig tjenesteyting de klart største. Innenfor privat tjenesteyting forventes det en betydelig produksjonsvekst i Møre og Romsdal i inneværende år. Dette skyldes en meget sterk inntektsvekst og det kraftige fallet i arbeidsledigheten. Til neste år og i 29 ventes produksjonsveksten å bli klart svakere. Etter en sterk sysselsettingsvekst i 27 ventes også sysselsettingsveksten å avta til neste år. Videre vil veksten i investeringene ventelig avta i 28 og 29. Utviklingen innenfor tjeneste ytende sektorer i Møre og Romsdal føl ger i hovedsak utviklingen i landet for øvrig. Bygg og anlegg. Aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen er høy. Ikke minst skyldes dette sterk vekst i boligproduksjonen som følge av høy realinntektsvekst, lave realrenter og sterk vekst i bruktboligprisene. I vårt fylke har utviklingen vært sterkere enn landsgjennomsnittet. Boliginvesteringer. De samlede boliginvesteringene i Norge forventes å øke med om lag 6,5 prosent i år, for å så flate ut og etter hvert gå litt ned. Hjulene har økt i en hastighet som aldri før i Møre og Romsdals næringsliv. Mye tyder på at farten nå stabiliseres i oppnådd hastighet - i hvert fall noen år til. s innleid arbeidskraft, spesielt til verftene, utgjør en stor andel på opp mot 3 arbeidere i 26. t Foto: StatoilHydro I Møre og Romsdal er igangsettingstallene sterkere enn for landet som helhet. Dette innebærer at veksten i boliginvesteringene i fylket kan bli sterkere enn gjennomsnittsveksten for landet totalt. Hardere landing. Selv om det fortsatt er utsikter til gode tider må det legges til at risikoen går i retning av en noe hardere landing i norsk økonomi fra 28 enn SSBs prognoser indikerer. I kjølvannet av renteoppgangen vil spesielt husholdningene kunne redusere sin forbruks- og investeringsetterspørsel som følge av sterk gjeldsvekst gjennom flere år. Dette gjelder også for husholdninger som ikke nødvendigvis har problemer med å betjene sin gjeld. Valuta. I tillegg til konjunkturbarometeret har Byrået laget en analyse som viser virkningene for bedriftene i Møre og Romsdal av en kronestyrking på hhv. 5 og 1 prosent. Analysen Ø. Leren De samlede boliginvesteringene i Norge forventes å øke med om lag 6,5 prosent i år, for å så flate ut og etter hvert gå litt ned. I vårt fylke er igangsettingstallene sterkere enn for landet som helhet. Dette innebærer at veksten i boliginvesteringene i fylket kan bli sterkere enn gjennomsnittsveksten for landet totalt. viser at produksjon og sysselsetting vil falle. Dette skyldes at eksportbedriftene vil oppnå lavere priser målt i norske kroner på sine varer. Dermed svekkes lønnsomheten. Dessuten vil importen bli billigere slik at forbruket vris mot utlandet på bekostning av egen produksjon. Som følge av fylkets relativt store industriandel er de negative produksjons- og sysselsettingsvirkningene sterkere i Møre og Romsdal enn for landet som helhet. Videre er det ikke bare industrien som rammes men også bygg og anlegg og privat tjenesteyting. I analysen er det imidlertid ikke tatt hensyn til at en del bedrifter har sikret seg mot svingninger i valutakursene. Dette innebærer at virkningene av en kronestyrking i praksis trolig er mindre enn Statistisk sentralbyrås analyse viser. Tallmaterialet som er lagt til grunn for beregningene i analysene er basert på oppdatert informasjon per september 27. Privat tjenesteyting 12 115 11 15 1 95 9 85 8 18 16 14 12 1 98 96 94 24 25 26 27 28 29 Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Volumindex, 26 = 1 Offentlig forvaltning 112 11 14 13 12 11 1 9 8 24 25 26 27 28 29 Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Volumindex, 26 = 1 Industri og bergverk 15 24 25 26 27 28 29 Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Volumindex, 26 = 1 hele landet Dersom kronen styrker seg med 5 til 1 prosent i forhold til de viktigste utenlandske valutaene som US dollar og Euro, viser SSBs prognoser at produksjon og sysselsetting vil falle. s 4 5

Norge, ekskl Møre og Romsdal Fig. 1 - Utvikling i arbeidsledighet i Møre og Romsdal og landet for øvrig 12 6 1 8 6 4 2 23 24 25 26 27 Norge unntatt M & R Møre og Romsdal 5 5 5 4 5 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 Møre og Romsdal Fig. 3 - Bedriftenes forventning til årslønnsvekst 6.5 6. 5.5 5. 4.5 4. 3.5 3. feb mars apr mai juni juli aug sept okt nov des jan feb mars apr mai juni juli aug sept okt nov 26 27 Industri Bygg og anlegg Varehandel Tjenesteyting Offentlig sektor Fig. 5 - Utvikling i aktivitetsnivå for oljeleverandørnæringen (prosent) 12 1 8 6 4 2 2 4 februar juni oktober februar juni oktober februar juni oktober februar juni oktober februar juni 24 25 26 27 28 Gjennomsnitt i Norge Møre og Romsdal Fig4 - Bedriftenes evne til å møte vekst 1% 8% 6% 4% 2% % Totalt Industri Bygg/anl. Varehandel Tjenesteyt. Betydelige vansker Noen vansker Ingen vansker Arbeidsmarkedet - nok å gjøre, men til hvilken pris? Artikkel av Møreforsking Molde Det er fremdeles stor etterspørsel etter arbeidskraft i Møre og Romsdal. Men høykonjunkturen fører også til press i arbeidsmarkedet i andre deler av landet, og kanskje er Oslo, Bergen eller Trondheim mer forlokkende for arbeidstakere enn vårt fylke? Sysselsetting i ulike næringer fordelt på alderssammensetting (26) Næring Konjunkturoppgangen som har vart siden høsten 24 har ført til en stor økning i etterspørselen etter arbeidskraft i Møre og Romsdal. Tallenes tale er klar. Andelen av den yrkesaktive befolkning er nå kommet opp i 75 prosent, mens arbeidsledigheten synker i rekordfart og nærmer seg et bunnivå. Samtidig fører høykonjunkturen til press i arbeidsmarkedet i alle deler av landet, og for flere arbeidssøkende virker kanskje Oslo, Bergen eller Trondheim mer forlokkende enn utkanten i Møre og Romsdal. Kort og godt, vi har ikke mer tilgang på ressursen arbeidskraft. Samtidig har mange bedrifter og verft fulle ordrebøker for lang tid fremover, men knapt med arbeidskraft til å utføre jobbene. mangel på arbeidskraft. For flere av sektorene kommer problemet med mangel på arbeidskraft samtidig med økende grad av naturlig avgang på grunn av alder. Spesielt gjelder dette for arbeidsgrupper som lærere og personell i administrasjon innen offentlige sektor, men også innenfor privat finansiell tjenesteyting er alderen på de yrkesaktive høy. Dermed vil en kunne forvente en økende etterspørsel etter arbeidskraft her. Mange fagarbeidere Alder 15-19 2-24 25-39 4-54 55-66 67-74 Totalt Jordbruk, skogbruk og fiske 8 % 9 % 23 % 3 % 23 % 8 % 1 % Industri og bergverksdrift 5 % 7 % 33 % 36 % 18 % 1 % 1 % Kraft- og vannforsyning 2 % 3 % 19 % 48 % 27 % 1 % 1 % Bygge- og anleggsvirksomhet 6 % 11 % 31 % 34 % 15 % 2 % 1 % Varehandel, hotell- og restaurantv. 14 % 14 % 29 % 27 % 14 % 1 % 1 % Transport og kommunikasjon 4 % 7 % 31 % 37 % 19 % 2 % 1 % Finansiell tjenesteyting,forsikring 1 % 3 % 24 % 46 % 25 % 1 % 1 % Forr.tjenesteyting, eiendomsdrift 3 % 8 % 36 % 35 % 16 % 2 % 1 % Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 3 % 6 % 22 % 41 % 27 % 1 % 1 % Undervisning 1 % 2 % 28 % 39 % 28 % 1 % 1 % Helse- og sosialtjenester 2 % 6 % 32 % 4 % 19 % 2 % 1 % Kulturell og personlig tjenesteyt 7 % 12 % 31 % 3 % 19 % 3 % 1 % Snitt 5 % 7 % 28 % 37 % 21 % 2 % 1 % innenfor industrien ble rekruttert på 197-tallet, og en høy andel av disse er nå på vei inn i pensjonistenes rekker. Det vil derfor være en utfordring å rekruttere den type kvalifiserte fagarbeidere som industrien har behov for. Dette vil være spesielt krevende i tiden fremover, fordi tilbøyeligheten til å søke yrkesrettet utdanning innen industrifag har vært nedadgående over en lang periode. Virkemiddel. For å løse problemene med mangel på arbeidskraft har bedriftene i teorien mange tilgjengelige virkemidler. De kan flytte ut produksjonen til områder med høyere ledighet, hente inn personer som i dag ikke tilhører arbeidsstyrken for å lære dem opp, øke leveringstid, hente inn utenlandsk arbeidskraft eller by opp lønnen. Av disse virkemidlene er det sistnevnte som er mest brukt. Arbeidsgivere kjemper om den samme arbeidsstokken ved å overby hverandre i lønn. Norges Banks konjunkturundersøkelser, som Møreforsking Molde utfører, viser med tydelighet utviklingen i lønnsveksten. Da vi spurte bedriftene i januar i år om hvilke prognoser de hadde for årslønnsveksten for 27, var svaret om lag fire prosent, og mange den gangen indikerte at dette tallet var høyt siden lønnsoppgjøret for 26 var godt. Nå, ved inngangen til desember, er årslønnsveksten stipulert til å bli seks prosent i gjennomsnitt. Det er spesielt varehandel og industri som har vært nødt til å oppjustere prognosene sine kraftig. Mange aktører har også sett seg nødt til å benytte et annet av virkemidlene som er nevnt over, nemlig økt leveringstid. Fra flere hold blir det pekt på økende logistikkproblemer, der underleverandører strever med å holde leveringsfrister. Dette er et problem som i sin tur forplanter seg videre i verdikjeden. For de bedriftene som ikke klarer å levere i tide fører økt leveringstid i mange tilfeller til ekstra kostnader. I tillegg har det høye aktivitetsnivået de siste årene ført til høyere pris på en rekke innsatsvarer som olje, tre, stål og plast. Konkurranseevne. Konsekvensene av disse tendensene er at den kostnadsmessige konkurranseevnen blir mer og mer viktig. En generell karakteristikk av bedriftenes ståsted i denne regionen kan være at bedriftene på den ene siden opplever en stor aktivitet, samtidig som kostnadssiden har forverret seg for mange. Spørsmålet om lønnsomhet blir i så måte et spørsmål om hvem som klarer å takle den kostnadsmessige konkurransen best. Det er her verdt å være oppmerksom på at mulighetene for produktivitetsvekst er langt mindre i dag enn det var ved inngangen til høykonjunkturen. Kapasitetsutnyttelsen i forhold til bygningsmasse og maskinpark er blitt langt høyere nå enn ved starten 24. Den veksten en kunne se i produktiviteten ved starten på høykonjunkturen var delvis et resultat av at det var en del slakk i bedriftene. Nå er det ikke lenger rom for forbedringer på dette området uten å samtidig foreta store investeringer i realkapital. Valutakurs. Et annet forhold som har innvirkning på lønnsomheten for mange bedrifter i dag er valutakursen. Kronekursen har stort sett styrket seg gjennom 27, noe som har negative konsekvenser for den delen av industrien som er konkurranseutsatt, enten gjennom eksportvirksomhet eller importkonkurranse. På kort sikt slår kronekursen imidlertid ulikt ut for industrien. Noen bedrifter opererer i selgers marked med høy etterspørsel, og har derfor muligheten til å ta inn kostnadsveksten i høyere priser. Dette gjelder for en del av utstyrsleverandørene som er rettet mot markeder i Asia. For den delen av industrien som er inne i markeder preget av høy konkurranse og prisfølsomme produkter, har kronekursen langt større innvirkning. En av næringene som merker den sterke kronekursen spesielt godt er reiselivsbransjen. For verftsindustrien synes det imidlertid som at kronekursen er et mindre problem enn det en kanskje kunne forvente, i alle fall på kort sikt. Mange båter/skip blir i dag kontrahert av norske redere, der oppgjøret er i NOK. Importen fra underleverandører fører isolert sett til billigere innsatsfaktorer, men mye av importen kommer i stor grad fra (Øst) Europa, og Euro har holdt seg noe bedre mot NOK enn dollar. På lengre sikt vil en vedvarende sterk krone ha uheldige konsekvenser, og vil føre til økt konkurranse, spesielt fra asiatiske land som vil bli langt mer konkurransedyktig på pris. Markedsutsikter. Når en spør bedriftene om markedsutsiktene for det neste halve året, er svaret entydig. I alle bransjer er det nå forventninger om at veksten vil avta. Sterkest er signalene fra oljeleverandørnæringen som spår at veksten kommer til å stoppe helt opp i løpet av de neste seks måneder. Aktivitetsnivået har i de siste årene krabbet jevnt og trutt oppover, men flere forhold indikerer at toppen er nådd. Spørsmålet nå er hvorvidt en klarer å holde seg der. Er den kostnadsmessige konkurranseevnen sterk nok? t Ved inngangen til desember er årslønnsveksten stipulert til å bli rundt seks prosent i gjennomsnitt. Det er to prosent høyere enn det som ble stipulert for under et år siden Bilder brukt med løyve frå Fiskebåtredernes Forbund 6 7

Lite å hente fra staten til kulturbygg Statens bidrag til lokale kulturhus, er knyttet til spillemidler, men potten er liten. Det er bevilget 16 mill. kr til slike kulturbygg i fylket i løpet av 6 år. De sist ferdigstilte kulturhusene er i Haram (2 bygg), Ulstein og Rauma og samlede investeringer er ca 175 mill.kr. Netto driftsutgifter kultur, sammenligninger. Kilde: Kostra 8% 7% 6% 5% 4 % 3 % 2 % 1 % % 22 23 24 25 26 Molde Ålesund Kristiansund Fylket Landet Vi bruker stadig mer penger på kulturopplevelser t Gjennom nesten 5 års virksomhet har jazzfestivalen i Molde utviklet seg til å bli et fyrtårn blant kulturarrangementer i fylket. Foto Audun Forsell Halås. Skrevet av: Møreforsking Molde Kulturnæringene er sterkt voksende næringer internasjonalt. I Norge går 12 % av husholdningenes forbruk til kultur- og fritidsaktiviteter som er tredje størst i SSBs forbrukerundersøkelser. Kulturløftet om 1 % av statsbudsjettet til kultur, signaliserer vekst med virkning også for samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser. Uten store byer, der de store kultur institusjonene har best forutsetninger for utvikling og vekst, kan Møre og Romsdal tape i konkurransen om midler til utvikling av kulturtiltak og kultur-infrastruktur (kulturbygg). Denne utfordringen krever samarbeid om satsing på nisjer hvor det er komparative fortrinn og som kan underbygge identitet og attraktivitet. Kulturnæringene og næringslivet ellers har behov for kunnskap og kompetanse innen design, kommunikasjon, markedsføring osv.. Utvikling av kunnskapsmiljøet i Volda og potensialet som finnes for næringsutvikling kan bidra på noen områder hvor det er lekkasjer ut av fylket i dag. kulturøkonomi. Det offentlige har en viktig oppgave med å tilrettelegge for kulturaktivitet. Slik er det her hjemme så vel som i andre land, og det er mange faglige grunner til det. Kultur har egenverdi som gir identitet og tilhørlighet og skaper engasjement, debatt og kommunikasjon i samfunnet. Vi skal her konsentrere oss om de økonomiske strømmene knyttet til kulturaktivitet og på hvilken måte dette karakteriserer kulturøkonomien i fylket. Regionale kulturtiltak. De mest profilerte kulturaktivitetene i fylket er knyttet til det som karakteriseres som regionale kulturtiltak. Tiltakene får driftsstøtte fra fylket, fra de aktuelle kommunene og staten for å sikre virksomheten, og det er nå til sammen 16 ulike tiltak som får slik støtte. Tiltakene har besøkstall på over 4 hvorav billettsalget er nærmere 19. Tiltakene utgjør en type infrastruktur for kultur og næringsliv i fylket og gir kulturopplevelser til dels av internasjonalt format. Nettopp disse tiltakene bidrar i stor grad til å utvikle identitet og attraktivitet samt aktivitet i lokalmiljøene. I mange kommuner er det i tillegg utviklet ulike typer festivaler som også har stor betydning for lokalsamfunnene. De regionale kulturtiltakene har en årlig omsetning på 15 mill.kr der samlet tilskudd er på vel 91 mill.kr og Kommunale netto driftsutgifter til kultur i M & R. Kilde: KOSTRA (tall i 1 kr) med 137 årsverk (165 ansatte). Staten gir tilskudd på vel 55 mill.kr mens kommuner (16 mill.kr) og fylket (2 mill. kr) bidrar med resten. Samlede billettinntekter sammen med støtte fra næringslivet er ca 56 mill.kr. 22 23 24 25 26 Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge 2821 16883 1821 18389 2193 Netto driftsutgifter folkebibliotek 47494 49291 5577 583 53342 Netto driftsutgifter Idrett 55885 55149 5766 55287 71143 Netto driftsutgifter kommunale musikk- og kulturskoler 4416 45532 59627 66652 71591 Netto driftsutgifter til kino 2683 227 5972 6165 5746 Netto driftsutgifter til kunstformidling 9718 9459 9796 8967 1822 Netto driftsutgifter til muséer 679 7344 6497 6936 6756 Netto driftsutgifter til kulturminnevern 1237 1196 99 1224 1115 Netto driftsutgifter andre kulturaktiviteter 4123 46827 52562 53947 61537 Netto driftsutgifter kultursektoren 225986 233888 261297 268397 32245 Netto driftsutgifter i alt 6464855 684459 6967135 739689 782867 Kultursektorens andel av driftsutgifter i alt 3,5 % 3,4 % 3,8 % 3,7 % 3,9 % Tilskudd fra stat, fylke og kommuner til drift av regionale kulturtiltak 26. Kilde: KOSTRA (tall i 1 kr) Kulturtiltak Besøkstall Totalt Fylket Staten Kommune Årsinkl. solgte regnskap 26 26 26 verk billetter 26 Operaen i Kristiansund 25.325 18.699 1.934 8.217 1.934 25 Jazzfestivalen i Molde 25.537 21.818 1.47 4.219 1.47 5 Teatret vårt 37.923 23.634 2.852 13.39 2.852 28 Stiftinga Herøyspelet - Kongens Ring (Herøy) 2.2 984 71 69 1 Stiftinga Giskespelet (Giske) 1.8 1.65 93 5 Kunstnersenteret Møre og Romsdal (KMR) 3.78 2.498 1.236 54 3 Kristiansund KKK festival 6.727 1.225 15 2 34 1/2 Stiftelsen Bjørnsonfestivalen 7.23 2.459 13 1.12 23 1,75 Sunndal kulturfestival 6.217 4.68 1 2 18 1/2 Romsdalsmuseet 52.147 13.36 2.128 4.46 88 16 Nordmøre Museum 62.592 11.172 2.236 4.764 2.292 13 Sunnmøre Museum 36.77 13.541 4.3 7.6 2. 23 Ålesund Akvarium / Atlanterhavsparken 1.476 11.77 1.13 1.138 875 9 Møre og Romsdal Kunstmuseet (KUBE) / Kulturkvartalet / Jugendstilsenteret i Ålesund 21.56 7.21 1.285 4.17 15 7, 6 IKA Møre og Romsdal / Kulturnett M & R 293 4.79 1.2 8 2.71 5 Tilskot til Nynorsk Kultursenter / Ivar Aasen-tunet - Inkl. Nynorsk festspela 17.1 1.525 75 7.457 1 Sum 47.596 148.592 19.733 55.755 16.23 137 Skjevfordeling. Statens samlede støtte til denne typen drift av kulturinstitusjoner (museer, musikk, kunst, scenekunst, teater, opera og festivaler) er på 2,4 mrd.kr, dvs. at fylkets andel er 2,3 %. Fylkets andel av folketallet er 5,3 %, og dette skulle tilsi en støtteandel på 125 mill.kr årlig. Hvorfor denne skjevheten? Hovedårsaken er at fylket ikke har store byer. De store kulturinstitusjonene er for en stor del lokalisert til storbyene der folketallet også bidrar til å sikre bruk og dermed drift av store kulturinstitusjoner. Lokale kulturtiltak. I den vekstfasen samfunnet er inne i og hvor kulturens status skal heves, er det viktig at det utvikles tiltak som kan konkurrere med lignende tiltak utenfor fylket om midler til kulturelle vekstprosjekter. Kommunene har relativt lav andel netto driftsstøtte til kulturtiltak Kommunenes økonomiske medvirkning og tilrettelegging underbygger det frivillige kulturlivet og sørger for fasiliteter som gir grunnlag for tilbud som kulturskoler, idrett, kino og kulturbygg mv. Samlet sett har det vært vekst i kulturens relative andel av netto driftsutgifter i fylkets kommuner i perioden 22-26. Mens landsgjennomsnittet viser en økning i perioden fra 4,2 % til 4,4 % viser kommunene en økning fra 3,5 % til 3,9 % av totale netto driftsutgifter. Det er ulik utvikling og ulik satsing i kommunene. Av byene har Kristiansund høyest andel (over 6 %), mens Ålesund i 26 går forbi Molde som er jevnt med snittet for alle landets kommuner i 26. De samlede netto driftsutgiftene til kultur i kommunene er i 26 vel 3 mill.kr. Det er de kommunale musikkog kulturskolene som har hatt størst økning, og de har i 26 mest midler sammen med idrett. Kommunale kinoer og film er viktige kulturtiltak. Samlet besøk var i 26 over 36 og omsetningen 25 mill.kr. Møre og Romsdal fylkes nettoutgifter til kulturtiltak i fylket er om lag 53 millioner kroner i 26 (inkl. idrett). s Møre og Romsdal fylke har i løpet av de 1 siste årene gjort kulturinvesteringer på nærmere 8 mill.kr hvor den største investeringen var i Kulturkvartalet med Jugendstilsenteret og kunstmuseet KUBE i Ålesund. Foto: Alfred Lüpke/ Destination Ålesund & Sunnmøre 8 9

Midler å hente? Kulturnæringene 4 besøkende på kulturarrangementene Det er øremerkede midler i Innovasjon Norge til kulturnæringene, og RUP har gitt signal om å gi kulturnæringene og kulturbaserte næringer prioritet. Kilde: Hand lingsplan Kultur og Næring; NHD, KKD, KRD. INDUSTRI REISELIV OG REKREASJON ANDRE NÆRINGER KULTURBASERTE NÆRINGER KULTURNÆRINGER FILM,VIDEO, FOTO KUNSTNERISK VIRKSOMHET BIBLIOTEKER, MUSEER, ETC. (IVARETAKELSE AV KULTURARV) ARKITEKTUR MUSIKK BØKER, AVISER, BLADER, ETC. DESIGN ANNONSE- OG REKLAMEVIRKSOMHET TV OG RADIO TJENSESTER SMÅSKALA MAT RESTURANTER De regionale kulturtiltakene har besøkstall på over 4 hvorav billettsalget er nærmere 19. Tiltakene utgjør en type infrastruktur for kultur og næringsliv i fylket og gir kulturopplevelser til dels av internasjonalt format. t Fra operetten Ofeus i underverdenen av J. Offenbach Spilt i Operafestukene i Kristiansund, februar 27 Vi ser øverst, Jan Erik Fillan og under ser vi Eli Kristin Hagen. Bildet gjengitt med tillatelse fra Operaen i Kristiansund. Kulturens infrastruktur. Investeringer i kulturinfrastruktur er en betydelig utfordring for kommunene. Med et nasjonalt blikk kan vi se at det reises en rekke signalbygg, og med vekst i økonomien forbedres kulturinfrastrukturen. Høy kvalitet har betydning både for innhold/produksjoner/ brukere, og også for publikum som får høyere betalingsvillighet. Vi ser dette i tilknytning til den nye operaen i Oslo, og det kan observeres innen idrett der det stilles krav til høy kvalitet for stadionanlegg for eliteseriespill i fotball. Det er nødvendig å utvikle eksisterende og nye regionale kulturtiltak her i fylket og øke kvaliteten, ikke bare i innholdet, men også i publikumsfasiliteter og arbeidsforhold for ansatte og kunstnere/kulturutøvere. Investeringer i kommunale og regionale kulturbygg, og andre tiltak som kan underbygge kulturnæringene og tilfredsstille behovene for kulturtilbud og tjenester, blir viktig. Lokalt/regionalt næringsliv ønsker at kommunene prioriterer dette. Medfinansiering og andre former for samarbeid viser at kulturaktivitet og infrastruktur har betydning for næringslivet. Statens bidrag til lokale kulturhus, er knyttet til spillemidler, men potten er liten. Det er bevilget 16 mill.kr til slike kulturbygg i fylket i løpet av 6 år. De sist ferdigstilte kulturhusene er i Haram (2 bygg), Ulstein og Rauma og samlede investeringer er ca 175 mill.kr. Planene for nye regionale kulturbygg er Operaen i Kristiansund, jazz og teaterhus i Molde og museumsbygg til formidling og magasin i Molde og Kristiansund. Signalbygg og merkevaretenking sammen med aktiv profilering kan bidra til å skape grunnlag for drift og utvikling i samarbeid med næringslivet, men det må først legges til rette for framtidig driftsstøtte for å makte realisering av prosjektene. Fylket opprettet i 22 et kulturfond på opprinnelig 1 mill.kr. Avkastningen på til sammen 17 mill.kr over 4 år, har gått til investerings- og utviklingstiltak. Det er i 27 disponert 1 mill.kr til investeringer i KUBE og fondskapitalen er redusert til 9 mill. kr. Fylket har for øvrig i løpet av de 1 siste årene gjort kulturinvesteringer på nærmere 8 mill.kr hvor den største investeringen var i Kulturkvartalet med Jugendstilsenteret og kunstmuseet KUBE i Ålesund. LANDBRUK OG FISKERI Kulturnæringene i fylket. De store internasjonale vekstsektorene er reiselivsbaserte kulturnæringer og medianæringene. Verdikjedene i disse næringene betyr mye også i den globale økonomien. Reiselivssektoren vokser som følge av økt velstand og fritid, og reisemålene er i stor grad kulturbasert. Verdiskapingen i transportselskap, hotell, mat og opplevelser, samt formidling gjennom bøker, media, internett mv. skaper en meget stor næring med store, globale aktører. Media er i kontinuerlig utvikling med sterke eierinteresser internasjonalt og store endringer i eierskap. En viktig driver innen media er ny teknologi sterkt knyttet til IKT-næringene der også TV, film/video og internett øker i omfang og verdiskaping i verdikjeden blir omfattende og hvor det er høy betalingsvillighet. Hvordan ser kulturnæringene ut i Møre og Romsdal? Regjeringens handlingsplan for kultur og næring (sommeren 27) definerer kulturnæringene og forholdet til den kreative kjerne av kunstnerisk virksomhet, kulturbasert næringsliv og øvrig næringsliv. Blant kulturnæringene finner vi både kulturforetak som museer, og bibliotek foruten rene kommersielle virksomheter som media, design, arkitektur, musikk, annonse og reklamevirksomhet, film, video, radio og tv. Kulturnæringene presenteres og drøftes gjerne i et verdikjedeperspektiv der både industrielle aspekter samt detaljhandel og tjenesteyting inngår. ARRANGEMENTER Vi har sett nærmere på to kulturnæringer i fylket: Film- og videoproduksjon. Det var 14 produksjonsselskap i Møre og Romsdal i 26 med 21 årsverk og en omsetning på 15 mill.kr. Bransjen består av mange små selskap, og 11 av de 14 har kun én ansatt. I hovedsak produseres film, grafikk og animasjon for profilering av bedrifter, prosjekter eller produkter. Kundene er industribedrifter, festivaler, organisasjoner og offentlig forvaltning, og oppdragene er knyttet til ekstern profilering eller til intern informasjon. Kundene er i all hovedsak lokalisert til Møre og Romsdal, men det er også noen oppdrag for kunder utenfor fylket, og flere er knyttet til den maritime klyngen i fylket. Noen av selskapene tar på seg oppdrag for nasjonale og internasjonale TV-stasjoner der det meste filmes i Møre og Romsdal. Klimaet mellom filmprodusentene i fylket er mer preget av samarbeid enn direkte konkurranse. De går sjelden sammen om et prosjekt, men kjøper tjenester av hverandre, ofte spesialkompetanse. Noen av de små selskapene har tidligere vurdert å slå seg sammen, men har så langt funnet det mer hensiktsmessig å stå alene. Det er kun to av selskapene som klart uttrykker en strategi mht. vekst. Denne veksten må i så fall skje gjennom økte oppdrag fra kunder utenfor fylket, både nasjonale og internasjonale. Vi viste innledningsvis til den sterke veksten i norsk film og videoproduksjon som siste år hadde en vekst på 14,2 % og en omsetning i 26 på 4,6 mrd.kr. Denne vekstnæringen er svært liten i fylket. Media. Media er den klart største kulturnæringen i fylket der avisenes omsetning er over 46 mill.kr i 26 og med 341 årsverk. Det er en betydelig verdiskaping i trykkeri og distribusjon som har en omsetning på 13 mill.kr og 141 årsverk. Lokale radio og tv-selskaper har en noe mer beskjeden omsetning på 27 mill.kr, men med hele 42 årsverk. NRK Møre og Romsdal (radio og tv) har til sammen en omsetning på 36 mill.kr og 49 årsverk. Det har de senere årene skjedd mye knyttet til omstrukturering av eierskap innenfor avis, lokalradio og lokaltv i Møre og Romsdal. Dette er ikke spesielt for fylket, men er av betydning for utviklingen av kulturnæringen i fylket. Eierskapet er nå slik at A-pressen har eierskap i 2 aviser, 2 radioer, 2 lokaltvselskap, TV2, 1 reklamebyrå, og 1 avisdistribusjonsselskap. Edda Media (Mecom) har eierskap i 7 aviser, 1 radio, 1 trykkeri, 1 avisdistribusjonsselskap og 1 annonseproduksjonsselskap. Edda Media har de siste årene sentralisert noen funksjoner både i fylket men også utenfor, et rasjonalisering som startet mens Orkla Media var eier. For 4 år siden var det 6 avistrykkeri i fylket. Om ett år er det bare ett igjen, og da vil Edda Trykk Nordvest (Ålesund) produsere 18 av fylkets 2 aviser, mens to små lokalaviser på Nordmøre trykkes i Orkanger. Det er 3 mediehus i fylket: Mediehuset Nordmøre, Mediehuset Romsdals Budstikke og Mediehuset Sunnmørsposten. Det første er eid av A-pressen, mens de to sistnevnte er eid av Edda Media (Mecom). Mediehuset Nordmøre er mest mangfoldig (avis, radio, TV og reklamebyrå), mens Edda Media er desidert størst på avissiden med indirekte eierskap i 7 av fylkets 2 aviser. Edda Media eier også fylkets eneste avistrykkeri fra og med 29. Mediagruppen Møre er et nytt selskap som har eierskapet av TVNordvest og TVSunnmøre. Målet er å utvikle en sterk regionalt forankret TV-kanal med lokalt eierskap i fylket. Perspektiver framover. Satsingen på de regionale kulturtiltakene antyder en visjon om satsing på tiltak som har opparbeidet fortrinn og potensial for å bli nasjonale merkevarer (Jazzfestivalen i Molde, Jugendbyen Ålesund, Operaen i Kristiansund). Forbedret infrastruktur sammen med den kompetanse som eksisterer i disse virksomhetene kan gi grunnlag for videre utvikling i samspill med andre kulturnæringer og kulturbasert næringsliv. Mulighetene for vekst i kulturnæringene kan synes å være små fordi markedet i fylket er lite for produksjon og tjenester bl.a. innen film/video og annonse/reklame. Denne utfordringen bør drøftes nærmere. Kunnskapsmiljøet ved høgskolen i Volda utdanner fagfolk til kulturnæringene og dette fortrinnet bør utvikles. Det er allerede etablert flere virksomheter som kan vokse videre. Det er øremerkede midler i Innovasjon Norge til kulturnæringene, og RUP har gitt signal om å gi kulturnæringene og kulturbaserte næringer prioritet. Talentene bør ivaretas, og virkemidlene i IN kan gi grunnlag for nyetableringer. Satsinger med inkubatorer og oppfølging av forretningsmessige muligheter for kommersiell virksomhet i kulturnæringene bør vurderes også her i fylket. Kunstnerisk virksomhet er en viktig forutsetning for kulturnæringene. Det bør kanskje stilles spørsmål ved om kunst og kunstnerisk virksomhet bør stimuleres ytterligere og om stipend kan gi grunnlag for å øke antall kunstnere i fylket. s I Dei Nynorske Festspela er en årlig feiring av den nynorske skriftkulturen som blant annet blir arrangert i Ivar Aasen-tunet i Ørsta. Foto: Nynorsk kultursentrum 1 11

Bransjene De marine næringene Kveite og torsk øker mest Den største veksten, relativt sett, ventes å komme innenfor de marine artene kveite og torsk. Her er det så langt små volum, men det antas en kraftig økning i årene fremover. Blant de største på oppdrett Møre og Romsdal er blant de største oppdrettsfylkene med totalt 42 settefisk- og 115 matfiskkonsesjoner for laks og ørret, henholdsvis 15,4 % og 11,5% av konsesjonene i Norge. Innenfor marine arter, primært torsk og kveite, er det 16 konsesjoner i fylket, en andel på 15,4%. Bare et fåtall av disse er i bruk. Ny eksport rekord i marin sektor Bildet er brukt med tillatelse fra Villa Salmon Fiskeforedling i Møre og Romsdal - utvikling 1998-26 (mill. kr) 12 1 8 6 4 2 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Omsetning Driftsresultat Egenkapital Total omsetning i virksomheter registrert i Møre og Romsdal økte med ca 1,6% til nesten 18 mrd kroner i regnskapsåret 26. Fylkets næringsliv har i regnskapsåret likevel hatt lavere vekst enn landet totalt som økte med over 6% til 3.56 mrd kroner. Resultatmessig viser regnskapsutdragene klare forbedringer i Møre og Romsdal, og viser nå resultat nær landsgjennomsnittet både hva gjelder totalkapitalrentabilitet (11,6 %) og årsresultat i prosent av omsetning (14,9%). Egenkapitalandelen er fortsatt høyere i Møre og Romsdal enn i resten av landet og utgjør nå nesten 4% i vårt fylke mot 32,1% for landet som helhet.. I det etterfølgende viser vi utviklingen i noen av nøkkelbransjene i fylket basert på regnskapstall fra 26. Gjennomgående er det en positiv utvikling preget av den høykonjunktur landet og verden er inne i. Verft og mekanisk industri viser naturlig nok spesielt gode tall sammenlignet med 25, men det er gjennomgående positive tall fra de fleste bransjene. Oversiktene er gjort med basis i regnskapstall hentet ut fra Brønnøysundregisteret. Tallmaterialet er gjennomgått for å sikre at virksomhetene er rapportert med rett bransjekode. Med basis i analysen og forventinger fremover, er det grunn til å ha forventinger til en god fremtid i nøkkelbransjene i fylket, men knapphet på kompetent arbeidskraft og valutasituasjonen gir signal om at dette ikke vil vare evig. Det er derfor viktig at bedriftene benytter gode tider til å forberede seg på motbakker. Investeringer i innovasjon og kompetanse vurderes fortsatt å være en nøkkel for konkurransekraft og framtidig lønnsom bedriftsutvikling. Marine næringer omfatter fiskeflåten, fiskeforedling, oppdrett og marine ingredienser. Fylket står for 25% av nasjonal omsetning innen sjømatsektoren. Omsetningen utgjorde i 26 ca. 1 mrd kroner. Utviklingen i 27 er preget av økt volum både innen villfangst og oppdrett. Prisbildet er noe mer variert. Innen hvitfisk er det noe oppgang i forhold til 26, mens laks og pelagisk sektor har nedgang. Eksportverdien vil allikevel totalt sett øke p.g.a. økt volum både innen villfangst og oppdrett. Totalt sett forventes sjømateksporten på landsbasis å nærme seg 4 milliarder kroner i 27 som vil være ny rekord. Undersøkelser som er gjort av Eksportutvalget for fisk, viser at de viktigste importørland av sjømat har norske produkter som førstevalg. Fiskeflåten i Møre og Romsdal antas å stå for i underkant av 4 % av førstehåndsverdien i landsmålestokk. Tallmaterialet viser en høyere prosentandel, men dette skyldes at partrederi og enkeltmannsforetak ikke er med i tallmaterialet. Omsetningen i fiskeflåten er redusert med 2,1 % fra 25 til 26. Reduksjonen i landsmålestokk var 1,7 % for aksjeselskapene. Dette forklares primært med prisnedgang for sild og makrell og kvantumsnedgang for kolmule. Resultatgraden for flåten under ett viser derimot en sterk oppgang fra 25 til 26 i Møre og Romsdal, samtidig som den nasjonalt også har økt noe. Det gjennomsnittlige driftsresultatet i fylket i 26 var 2,2 % mot 1,4 % i 25. Årsaken til oppgangen skyldes strukturgevinst samt en generell prisøkning på førstehandsomsetning for hvitfisk og kolmule (mel&olje). Fiskeflåten. Flåtegrupper som hadde sine hovedinntekter fra hvitfiske hadde den beste utviklingen i 26. Ringnot hadde en nedgang i 26 sammenlignet med 25, men fortsatt er lønnsomheten akseptabel. Innen autoline, som er en viktig fartøygruppe i fylket, har utviklingen vært positiv. Linefanget fisk er attraktiv i markedet. Dette, sammen med høyere fangstrater, er forklaringen på den utviklingen vi ser i gruppen. Rekefrysetrålerne sliter fortsatt med lave rekepriser og høye drivstoffutgifter, men vi ser nå en svak bedring. De gjenværende aktørene i rekeflåten planlegger sterkere innsats i markedsutvikling, som over tid kan gi bedre priser for kvaliteten fangsten representerer. Soliditeten i fiskeflåten har utviklet seg positivt i 26. Egenkapitalprosenten har forbedret seg fra 15,9 % i 25 til 21,4 % i 26, men er ikke kommet opp igjen på samme nivå som på slutten av 9-tallet. Prisutviklingen. Prisene for hvitfisk viste en stigende trend i 26. Flåten innen pelagiske fiskerier opplevde en nedgang i 26, men har fortsatt tilfredstillende inntjening. Innen pelagisk trål har en forsiktig gjenåpning av tobisfisket i 27 samt høye mel&oljepriser gitt bedre inntjening. Forøvrig forventes det i 27 en fortsatt positiv utvikling i fangstinntekter og resultat for øvrige flåtegrupper. Imidlertid vil stigning i drivstoffpriser i 27 og innføring av NOx-avgift svekke inntjeningen, spesielt innen marginalfiskerier Bildet er brukt med tillatelse av Fiskebåtredernes Forbund som trålfiske etter sei og reke hvor kiloprisen er lav mens drivstofforbruk er høyt. En sterkere krone i andre halvår av 27 er med på å dempe den positive prisutviklingen og lønnsomheten som har vært innen fiskeriene. Egenkapitalandelen forventes samlet sett å bedre seg i 27. Fremtidsperspektiver. Bestandsituasjonen er god for alle våre viktigste fiskeslag. Vi vil i 28 få en kvotereduksjon for kolmule og nordsjøsild. NVG-sildebestanden representerer den mestvoksende fiskebestanden og øker med 2 % i 28. Seikvoten N62gr. øker med 11 % i 28 mens den økte med 15 % i 27. Torskekvoten og hysekvoten har en marginal økning i 28. Økning i torskekvoten er gledelig etter en nedgang i 27. Fornyelse i flåten. Selv om fiskeflåten er inne i en positiv utvikling, har den sterke kostnadsøkningen de siste år inklusive NOx-avgiften, gjort at gjeldsbetjeningsevnen fortsatt ikke er god nok til å forsvare nybygg. Manglende evne til fornyelse har også en negativ effekt på konkurransen om kvalifisert mannskap. Rekruttering av nøkkelpersonell antas å bli den største utfordringen for fiskeflåten de nærmeste årene, særlig grunnetden kontraheringsbølge vi ser innen offshoresektoren. Den norske rederinæringen har pr. i dag en rekordstor ordrebok med totalt 324 skip og 28 rigger i bestilling til en verdi av 143 milliarder kroner. Fiskeoppdrett. Møre og Romsdal er blant de største oppdrettsfylkene med totalt 42 settefisk- og 115 matfiskkonsesjoner for laks og ørret, henholdsvis 15,4 % og 11,5% av konsesjonene i Norge. Innenfor marine arter, primært torsk og kveite, er det 16 konsesjoner i fylket, en andel på 15,4%. Bare et fåtall av disse er i bruk. I 26 ble det solgt 79 7 tonn t Fylket står for 25% av nasjonal omsetning innen sjømatsektoren. Omsetningen utgjorde i 26 ca. 1 mrd kroner. Utviklingen i 27 er preget av økt volum både innen villfangst og oppdrett. 12 13

t Soliditeten i fiskeflåten har utviklet seg positivt i 26. Egenkapitalprosenten har forbedret seg fra 15,9 % i 25 til 21,4 % i 26, men er ikke kommet opp igjen på samme nivå som på slutten av 9-tallet. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Rederi i Møre og Romsdal - utvikling 1999-26 (i 1 kr) 1999 2 21 22 23 24 25 26 Omsetning Driftsresultat Egenkapital laks og 18 4 tonn ørret fra fylket, henholdsvis 12,7% og 29,3% av samlet salg for hele landet. Tilsvarende i 25 var 67 tonn (11,5%) og 17 tonn (28,2%). Oppdrettsnæringen i Møre og Romsdal sysselsetter direkte i overkant av 5 personer. Kvinneandelen utgjør 13%. Ringvirkningene er betydelige innenfor fòr- og utstyrsproduksjon, transport og finans. Skjelldyrking har relativt lite omfang i Møre og Romsdal. Så langt har det vist seg vanskelig å få til nødvendig lønnsomhet. Den største veksten, relativt sett, ventes å komme innenfor de marine artene kveite og torsk. Her er det så langt små volum, men det antas en kraftig økning i årene fremover. Kveite- og torskeprodusentene har etablert hver sine bedriftsnettverk, bl.a. for bedre å kunne samordne tiltak innenfor utvikling og markedsføring. Begge Bildet er brukt med tillatelse av Fiskebåtredernes Forbund er administrativt forankret i Møre og Romsdal. Norsk oppdrettsnæring er sterkt eksportrettet. Den konkurrerer internasjonalt med mange produsenter og det stilles strenge krav til produksjonsmetode, sporbarhet og kvalitet. Utfordringene ligger i å styrke fiskehelsen, produsere mer miljøvennlig, sikre rekruttering og styrke lønnsomheten. Her må næringsliv og det offentlige samarbeide om tiltak innenfor forskning og utvikling. FISKEFOREDLING. Fiskeforedlingsanalysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk, laks og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter (inkludert sild og makrell), skalldyr og bløtdyr samt bearbeiding og konservering av fisk og skalldyr ellers. Analysen omfatter fortrinnsvis foredlingsvirksomheten, mens de selskapene som driver ren trading og eksport, er holdt utenfor. Omsetningen innen fiskeforedling i Møre og Romsdal gikk ned med over kr 2,3 mrd. fra 25 til 26 men representerer tross dette 37,1% av den nasjonale omsetning. Nedgangen skyldes i hovedsak en prisreduksjon innen laks og pelagisk konsum. Resultatmessig har fiskeforedling totalt fortsatt en lav resultatgrad -3%. Soliditeten ligger på 28%. Landindustrien som driver med torsk leverte imidlertid gode tall for 26 som følge av stabile kvoter, et generelt godt sjømatmarked i Europa og økende priser. Mindre tilgang på torskeråstoff fra Russland og Island gir rom for større markedsandeler i fremtiden, men en vedvarende sterk krone mot euro vil svekke konkurransesituasjonen for norske produsenter av klippfisk og saltfisk som følge av reduserte marginer i NOK. Seien øker i kvantum, men har en generell prisnedgang. Prisnedgangen Fiskeoppdrett i Møre og Romsdal - utvikling 1998-26 (mill. kr) 3 2 5 2 15 1 5 5 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Omsetning Driftsresultat Egenkapital på klippfisksei i Brasil er mest markant med en nedgang på over 2% siste år grunnet overforsyning i markedet. Det antas at seien vil få hardere konkurranse i EU fra pollock og asiatiske oppdrettsarter som tilapia og pangasius. Eksportprisene på sild og makrell ligger om lag på samme nivå som i fjor, og med lavere råstoffpriser er det forventet bedre marginer. Omstruktureringen på landsiden til større enheter vil sannsynligvis fortsette med påfølgende bedret konkurransesituasjon og inntjening. De økte sildekvotene vises igjen på sildeeksporten i oktober 7, som for denne måneden er mer enn doblet i forhold til 26. Årets lakseproduksjon forventes å overstige 7 tonn, en økning på 1 tonn fra i fjor. Volumøkningen resulterer i en svak økning i eksportverdi selv om eksportprisen har hatt en nedgang. Gjennomsnittlig eksportpris for fersk laks i oktober 7 var 24 kroner. Volum eksportert i oktober var imidlertid rekord på en måned. Sykdomsproblemer i Chile gjør at de globale laksemarkedene ikke opplever overforsyning som ellers ville betydd sammenbrudd. Forbrukernes fokus på bærekraftig utvikling og økologisk produsert laks vurderes å ville fortsette. For oppdretterne er tiltak mot rømming fortsatt aktuelt. Tallene hittil i år er lavere enn i fjor, og nullvisjon er viktig med henhold til miljøkonsekvenser som følge av rømt laks. Det er ventet at norske myndigheter blant annet innfører forskrifter for å hindre smitte og bekjempe pankreassydom. Bildet er brukt med tillatelse fra MAFOSS De maritime næringene En fortsatt sterk oljepris bidrar til høy investeringsvilje hos offshorerederier innen- og utenlands. Stor oljerettet aktivitet i alle verdenshjørner sikrer stor etterspørsel etter offshoretonnasje i årene fremover. Maritim industri i Møre og Romsdal har lenge vært ledende innen bygging av ankerhåndteringsskip, plattform supplyskip og seismikkskip og er nå også pionerer innen utvikling og bygging av store konstruksjonsfartøyer. Et godt samspill mellom bedrifter i vår region, samt Vestlandet for øvrig, har gjort det mulig å utvikle slike skip, som er store og meget kompliserte. Kapasitetsproblemer fortsetter å være den viktigste beskrankningen Verft i Møre og Romsdal - utvikling 1998-26 (i 1 kr) 12 1 8 6 4 2 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Omsetning Driftsresultat Egenkapital Nytt rekordår i forhold til videre vekst og lønnsomhet. Alle deler av bransjen søker å overkomme problemene ved å ansette og leie inn arbeidskraft fra EØS-området, hovedsakelig fra Baltikum og Polen. Anslagsvis 5 % av arbeidsstyrken innen verftsnæringen i området er i dag utenlandsk, innleid arbeidskraft. En påpekelig endring fra i fjor er at lokal utstyrsindustri har fått til dels betydelige leveranseproblemer. Dette resulterer i tidvis store forsinkelser og forrykninger i byggeprosjekter, noe som igjen forårsaker kostnadsøkninger på verftenes hånd. Strategier for fremtidig utvikling av bransjen i vårt fylke bør legges nå, når aktiviteten er høy og lønnsomheten til dels god. Sannsynligvis bør en utvikle slike strategier etter ulike linjer: Geografisk registrerer vi at en økende andel av lokal leverandørindustri søker utenlands, også de relativt sett mindre bedriftene. Typiske nedslagsfelt er Kina, India, Vietnam og Brasil, som alle er land med en betydelig eller tiltagende verftsindustri, til dels med sterke norske interesser involvert. Innovasjon Norge i fylket satser bevisst på å tilby mindre bedrifter arenaer for slik satsing, ved at en samler flere bedrifter med komplementære produkter og tjenester slik at en kan operere i fellesskap med mindre risiko og større markedstyngde. t Rederinæringen i vårt fylke er dominert av offshorevirksomhet. De siste årene har veksten vært betydelig, med fordoblet omsetning i perioden 24 26. 14 15