Forord. Hånes, januar 2014. Atle/Jan Robert.

Forord. Å få et naturreservat i sin nærhet, med beskjed om at dette skal brukes, bør være manna fra himmelen for oss i skolen. Dette er Hånes skole sitt foreløpige bidrag til å lage et undervisningsopplegg for området, som en del av samarbeidet med grunneiere og Statens naturoppsyn/mennesket og naturarven prosjektet. Vi skriver foreløpig, fordi intet er skrevet i stein. Hvis området blir brukt slik vi håper det skal bli, vil det komme flere, bedre, andre og artigere innspill til bruk av reservatet. Gi oss gjerne tilbakemeldinger, vi har lært oss å både endre og å legge til sider i programmet vi har brukt for å sette dette sammen. Denne delen av prosjektet dette ideheftet er bare ment som inspirasjon. Bruk dette, bruk området, eller spør oss som har vært så heldige å få lov til å være med på dette fra starten av. Hånes, januar 2014. Atle/Jan Robert. 1

Register til idehefte, Nedre Timenes naturreservat. Mange av emnene har overføringsverdi til andre lokaliteter, og kan passe på flere trinn enn de vi her har antydet. Underemne Lokalitet Passer f.eks.for Side Naturvern og naturreservater Hele verneområdet. 4.og 5.trinn 3 Buhus Drangsdalssletta Alle 5 Edelløvtrær Fjellet 6.tr. 7 Beveren Bautjønn 5.+6.tr. 9 Bordalen Eventyrskogen Drangsdalen Småskolen (3.tr.) 11 Fuglesang Alle Ferskvann. Fivann 5.tr. 15 Et døgn i naturen 4. -7 tr. Høy og hesjer Strandegra 3.tr. 17 Bekkedalen Kvennhusbekken 6.tr. 19 Istid og steinalder Fjellet og Timenesjordene 5.tr. 23 Jernalder og fast bosetting Fjellet 4.tr. 25 Moser og sopp Bautjønn 6.tr. 27 Skogsdrift i gamle dager Roksheia/Ruben Flere trinn 31 Fysisk aktivitet/kart Kart: 7.tr. Steingjerder Indre Åsesfidje 5.tr. 33 Vann og energi Kvennhuset 7.tr. 35 2

Timenesprosjektet Naturvern og naturreservater Lokalitet: Hele naturvernområdet Opplegget passer for: 4. trinn (naturvern) 5. trinn (Jordbrukslandskapet før og nå) Bakgrunn: Miljøvern betyr å ta vare på naturen. En måte å gjøre det på, er å frede naturområder. Hvis vi freder store områder, kaller vi det nasjonalparker, mindre områder kalles naturreservater. Området her på Nedre Timenes var lenge truet av utbygging både fra Sørlandspark-sida og fra Stømme- sida. I tillegg ønsket noen å bygge en sykkelsti gjennom området. Dette mente flere av grunneierne, med Endre Wrånes i spissen, at var for galt. Folk har bodd her, brukt og dyrket området i siden siste istid, og så skulle det bare bygges ut og asfalteres ned. På gården til Endre Wrånes har de blant annet dagbøker som forteller om gårdsriften gjennom 120 år. Ingen annen plass i hele Norden vet man om noen som har så god og detaljert skriftlig arv omkring gårdsdrift og dagligliv på stedet. De som bor her mente at de hadde noe som var så verdifullt at det måtte tas vare på for alle. Derfor gikk de inn for frivillig vern av området. For at staten skal godta frivillig vern, begynner de da å undersøke om området virkelig er noe å ta vare på. Ganske tidlig fant de ut at her var det virkelig noe, blant annet fordi menneskenes bruk og spor etter bruk i området var så mange. Det er denne bruken som har gjort Nedre Timenes så spesielt et område. 3

Flere av de områdene der høyet ble slått i gamle dager, hadde en helt spesiell artsrikdom av blomster og urter. Dette er planter som liker at gresset blir kort ei eller flere ganger i året. I tillegg tåler de ikke så godt å bli kjørt på av en stor, tung traktor. Med dagens grassproduksjon sprøytes mange av disse artene bort, og så sås en tilnærmet monokultur (=en eller få arter) med en grassart som vokser fort og mye og kan gi mye fôr i siloballene. Derfor skal en del av jordene slås på gammeldags måte, kanskje med en tohjulstraktor, for nede i bakken ligger sannsynligvis masse av frøene til de plantene som var her før bevart og bare venter på en anledning til å spire. I tillegg til å ta vare på arter fra jordene, viser undersøkelser at Nedre Timenes har stor artsrikdom av sommerfugler. Fram til oktober 2013 var det påvist 1203 forskjellige arter. Vi vet bare om ett område i Norge som har større artsrikdom (Tromøya, Arendal). I tillegg er det både gamle steingjerder, buhus (=sommerfjøs), lauvingstrær, gravplasser og annet fra menneskers bruk av området, som gjør det verneverdig og spesielt. I noen områder skal det slippes dyr for å få tilbake gamle dagers beitemark. Andre områder skal ryddes til slik det var før i tida, trær skal lauves og skogen bevares. Området er blitt reservat som en del av MoNA- prosjektet; Mennesket og naturarven, og er altså særlig verdifullt fordi mennesker har brukt og tatt vare på området. Noen områder blir vernet fordi de er nokså urørte av mennesker. Nedre Timenes er vernet fordi langvarig menneskelig aktivitet har gjort landskapet til slik det er i dag. Oppgaver å gjøre: Se etter tegn på at mennesker har brukt området tidligere, lag liste. Hva vil skje hvis engene blir borte? Ta med blomster fra området, presse, lage bilder/utstilling. Lær navnene på noen få, typiske, eks. tepperot, perikum (firkantperikum), ryllik (smake på), Gå på sommerfugljakt med kamera (når vi uvitende bruker hov eller andre fangstredskaper, er det lett at vi skader dem), lag PowerPoint, vis fram (med navn på sommerfuglen, hvis vi finner ut av det). Hva ville skjedd hvis vi ikke hadde vernet dette og andre områder? Stien innerst i Drangsdalen. Timenesjordene ligger utenfor reservatet. Utsikt mot sør, mot Fjellet. 6.trinn 2013-14 har nettopp undersøkt Timenesbekken for gytefisk. 4

Timenesprosjektet Buhus Lokalitet: Drangsdalssletta, rett øst for Indre Åsesfidje, sti mot Drangsdalen Opplegget passer for: Alle trinn Bakgrunn: I gamle dager var det ofte vanlig at man lot dyrene beite i skogen (utmarka) om sommeren. Når dyrene beitet slik, var det oftest ikke nødvendig å føre bølingen hjem til fjøset om kvelden. Melkinga skjedde da i såkalte buhus, som ofte ble bygd i nærheten av innmarka, men allikevel på utmarkssida av steingjerdet. Den siste som drev og melket i buhus på Nedre Timenes, var Karl Timenes (d.1923). Det er ikke dette buhuset vi finner spor av her, hans buhus ( Hjemmebuhus ) lå i det inngjerdede området Haven, rett ved husene på Nedre Timenes. Merkene etter dette huset er tydelige den dag i dag. (E.W.) Et buhus var enkelt satt opp. Muren var gjerne tørrmurt av dertil egnede stein, av og til besto mesteparten av veggene av stein. Det var akkurat stort nok til å ta inn ei ku for å melke den, og så slippe den ut. Noen steder ble nok melka mellomlagret i en rennende bekk i nærheten, andre steder ble den brakt til gårds straks melkinga var ferdig. Drangsdalssletta har nok vært innmark ei gang i tida, siden det er steingjerde rundt hele området, men mange steder er steingjerdet sammensunket og ligger nede i jorda. Noen steder der man vet dyr har beitet i utmarka her på Nedre Timenes, mangler inngjerding. Muligens kan det ha vært satt opp tregjerder som nå er borte, men det kan like gjerne vært brukt gjetergutter eller jenter. 5

Flere steder var det vanlig at gutter og jenter på gårdene måtte bidra med å passe dyra i utmarka. Når dyra gikk rolig og beitet, eller lå nede og tygde drøv, kunne nok tida gå litt seint. Redningen ble ofte en kniv og så lage ei seljefløyte eller rognepipe, eventuelt å finne en bekk og noe som kunne seile i bekken. Eller noen var kanskje dumme nok til å rope Ulv!, som i eventyret? Det buhuset som er merket av på kartet her, kan være vanskelig å finne det ligger bare noen steiner hulter til bulter langs stien. Hvem i gruppa er raskest til å finne det? Oppgaver å gjøre: Forskjeller på det å være barn før og nå. Sang: Hanen stend på stabburshella ( Hjuringen bles i honn ), gjerne som kanon. http://www.youtube.com/watch?v=7frkzcjudkg, Atle Moen Bergset synger. Lese Æsops fabler : Gutten som ropte ulv http://susan.lothe.org/ GuttenSomRopteUlv/Gutten%20som%20ropte%20ulv.pdf (se også formingsoppgave på denne sida: Sauer lagd av blomkålbiter, med nellikspiker som bein, oliven til hode og rosiner som ører!) Du finner fabelen også i Ord for alt, 5 trinn, tekstboka s.118. Spikke fløyte, se oppskrift. Vær obs på at det er forbudt å skjære greiner og trær i et naturreservat, med mindre det er områder som skal ryddes. Ta med rogn fra utenfor reservatet. Andre leker for hjuringer som kjeder seg: Bondegård med kongler, pinner og småstein. 6

Timenesprosjektet Edelløvtrær Lokalitet: Fjellet med Skarpegra og Fjelljordet (se kart) Opplegget passer for: 6. trinn, (Se læreverket Yggdrasil) Bakgrunn: Størsteparten av naturreservatet består av edelløvskog, grunnen til at dette området nevnes i denne sammenheng, er det store asketreet og det store eiketreet som befinner seg SV for Fjellet, mot Kjellevollen. Ellers kan da store deler av reservatet brukes som utgangspunkt for uteskole omkring edelløvskogen. Store deler av Sørlandet består av eikeskog, og eika utgjorde en betydelig handelsvare i tidligere tider. Blant annet ble spantene ( Skjelettet ) i gamle dagers trebåter og skuter bygd i eik, den var mest solid. Skipsbyggerne kunne ha oppkjøpere gående rundt på jakt etter passende emner i sørlandsskogene til bruk i båtene de bygde. Deler av Amsterdam er grunnlagt på pæler av eik fra sørlandske skoger. Eika kan bli et svært gammelt tre det sies at den bruker 300 år på å vokse, 300 år på å sture, og 300 år på å dø. Ser vi litt stort på det, så kan altså ei eik bli 1000 år, eller kanskje litt til. Den store eika er absolutt verdt et stopp. Den er nok flere hundre år gammel, men ser ut til å være i sin beste alder og kommer nok til å overleve flere generasjoner her i reservatet. I Norge regner vi at vi har to arter; sommereik og vintereik. Vintereika beholder mange av de brune bladene hengende på vinteren gjennom, og det er den danskene er på jakt etter når de av og til via norske planteskoler averterer etter eikenøtter for såing. Sommereika mister alle bladene om høsten, men til gjengjeld er det den som blir mest jevn og bred i veksten hvis den får lov til å breie seg ut slik som den eika mange sparebanker har valgt som varemerke. 7

Ei stor eik danner en hel biotop i seg selv, med mange arter insekter, fugler og dyr som lever i og av den. Man drev tidligere med barkefletting på vår og forsommer: Man fjernet bark fra eika som først ble tørket og siden solgt til garverier for garving av lær, siden eikebark er rik på garvestoffer. Fiskeredskap som garn og liner av f.eks bomullstau, ble også barket, det samme ble seilene på seilbåter kokt med eikebark, for økt styrke og holdbarhet. Fra Nedre Timenes ble det hver vår fram til årene før første verdenskrig levert bark til garveriet på Kongsgård. Hvert år ble mange lass bark kjørt ned til gården, hvor den ble stelt og siden solgt. Dette har vært en viktig tilleggsinntekt for gården, kan vi skjønne av gårdsdagbøkene (E.W.) Bølgetaket i Kilden i Kristiansand er lagd av eik, hovedsakelig fra Agder-fylkene. Du finner også ei diger ask i området. Asketreet er lett kjennelig på de delte bladene, den til dels glatte, grå (grågrønne) barken og nesten svarte knopper om vinteren. Trevirket er lyst og spenstig, og blir ganske hardt, og ble av noen brukt til ski i den tida man lagde ski hjemme på gårdene. Gabriel Scott beskriver også i ei av sine bøker hvordan man kan bruke grønnask til å lage de beste buene for pil Eikenøtter sent på høsten. Ser du at noen av dem er begynt å spire? og bue-skyting. Både ask og eik springer ut forholdsvis seint om våren, og et gammel værtegn var Ask før eik gir steik, eik før ask gir plask. Her står jo de to treslagene nær hverandre, med det samme mikroklimaet, så hvis man er her på uteskole om våren, skulle man jo da kunne danne grunnlag for et langtidsvarsel for sommeren. Oppgaver å gjøre: Finn forskjellige typer lauvtrær, øv på å kjenne dem igjen. Se på lauv, bark, farger og knopper. (artskunnskap) Sjekke området for eikenøtter, både nye og gamle på bakken (spirer de?). Hvem kan ha nytte av eikenøttene? Arter med særlig hang til nøtter: Skogmus, ekorn, nøtteskrike. Eika hva kan vi bruke den til? Følge med på hvilket tre springer ut først. (våren) Myske finner vi bl.a. i Drangsdalen. Den like seg best i god jord, og lukter visstnok godt når den tørkes. 8

Timenesprosjektet Beveren Lokalitet: Bautjønn og Bordalen Opplegget passer for: 5. trinn (Dammen) 6. trinn (Bekken) Bakgrunn: Bautjønn bærer preg av beverens virksomhet. I vestre del av tjønna har den stemt opp tjønna i bekkosen (2013), mens den i østre ende har hytta si og har felt trær på kryss og tvers av Bordalsslåtta der Bordalen begynner. Det vil nok høre til unntakene at dere får se bever på dagtid, den er mest aktiv i skumringen om morgen og kveld. Hvis du da er ute i terrenget med en god kikkert, er sannsynligheten for å se bever absolutt til stede. Den svømmer med hodet lavt i vannet, og skulle den bli skremt av noe, smeller beveren den flate halen i overflata med et høylytt plask for å advare de andre. En periode var beveren nesten utryddet i Europa. Den ble jaktet hardt særskilt for skinnet. Pelsen til beveren er så tett at vannet ikke kommer gjennom og inn til huden. Den ble også jaktet på for kjøttets del. En voksen bever kan veie inntil 40 kg (levende vekt), og kjøttet smaker visstnok godt, ferdig krydret fra alt plantematerialet den spiser. Beverhytte ved Bautjønn 9

I tillegg har hogging av skog og ødelegging av beverens naturlige habitater (= bo-områder ) gjort at den ble utryddet mange steder. Kanskje forholdene ligger ekstra godt til rette for bever på Agder, i alle fall overlevde den her og i Telemark, men ifølge Wikipedia var bestanden nede i 60-100 dyr i på det laveste. I Danmark ble beveren utryddet allerede i bronsealderen for 3000 år siden, men er nå gjenutsatt i noen få områder. Det er også satt ut bever i Sverige, Finland og nedover på kontinentet, mange av beverne som er satt ut (spes. Sverige og Finland) stammer fra her på Agder. Wikipedia anslår bestanden i Norge til å være 70 000 dyr. Beveren holder pusten i inntil 15 minutter, hvis den må. Den har svømmehud mellom tærne og bruker halen å styre med under vann. Tennene vokser hele livet, men har bare emalje på framsida. Dermed er det lettere for beveren å holde tennene skarpe. Brunfargen på tennene skyldes plantene den spiser, som bl.a. inneholder jern. Beveren er aktiv året gjennom, og har lagret mat som den stikker ned i bunnen utenfor hytta si. Hvis den finner en råk i isen, kommer den gjerne opp for å supplere matlageret. Beveren bor i familiegrupper i hytta, men vil ikke ha noe med fremmede bevere å gjøre. Når ungene er store nok, må de flytte hjemmefra for å sikre at det skal være nok mat til de beverne som bor der fra før. Stedsnavn som begynner med Bjor- eller Bjør- har noe med bever å gjøre. Lengst øst i Nedre Timenes naturreservat ligger Bjorvannet, - hvorfor tror du det har fått navnet sitt? Er dere spreke, kan dere jo ta turen dit og sjekke om det er bever der nå. Oppgaver å gjøre: Kartlegg beveraktivitet ved noen områder rundt tjønna. Mange steder er det vanskelig eller farlig å gå. I tillegg må dere være forsiktige hvis dere beveger dere i vannkanten beveren graver ofte huler/kanaler langs vannet. Merk beveraktivitet på et kart. Sjekk hvilke trær beveren har gnagd på (arter). Har den noe favorittmat? Samle noen spor etter aktivitet, for eksempel pinner den har gnagd på. Kan du lage ting av dette på sløyden? (Se ellers forslag til beversafari under Et døgn i naturen ) 10

Timenesprosjektet Eventyrskogen Fuglesang Lokalitet: Drangsdalen Opplegget passer for: 1.- 3. trinn Fuglesang passer for flere trinn. Bakgrunn: Drangsdalen er et frodig edelløvskogsområde i øst vest retning fra Timenesjordene (se kart). På våren og forsommeren vil det irrgrønne løvtaket og fuglesangen gjøre at området er en attraksjon bare i seg selv. Vær oppmerksom på adkomsten til Drangsdalen, slik at dere ikke krysser dyrket mark i vekstsesongen, men går i kanten av jordene. På vei innover vil alle trinnene kunne samle så mange ulike blader fra lauvtrær som det er mulig å finne, for å se hvem som finner flest ulike, eller hvem som kjenner igjen flest forskjellige arter med riktig navn. Innerst, i østlige ende, finner vi flere store lindetrær som bærer preg av tidlige tiders lauving. Lauving foregikk ved at man skar greiene av trær man ønsket å høste lauv og tynne greiner av, som et tilskudd til vanlig gressfor/høy i vinterknipa. Ved stadig å kutte på samme stedet, svarer treet opp med en stadig tettere rosett av nye årsskudd som kan høstes. Her på Sørlandet var det ofte lind som ble brukt til lauving, men også andre treslag kunne brukes. Vestlendingene var svært glad i alm, den kan brukes til mat for både folk og fe. Almebark er visstnok et tilnærmet fullverdig fôr i seg selv, med alt den inneholder. Lauving i Mørkridsdalen, Luster. 11

Mange mener at dagens husdyrhold, med dyr som spiser et lite variert fôr, resulterer i mer sykdom blant besetningene enn da dyrene fikk vanlig høy, som inneholder mye mer variasjon m.h.t. arter og næringsstoffer. Dette i motsetning til dagens silo, som består for en stor del av en eller noen få gressarter som har rask vekst. I tillegg skal også lauvingstrærne hatt sin misjon på området. Almebark lagt i vann gjør at vannet blir litt seigt og klissete. Brukt på riktig måte skal dette, blandet med mel og hva du ellers trenger, gi de flotteste og beste flatbrødene. Lindetrærne her inne er litt grove og trolske, så skogen egner seg veldig godt for eventyrfortelling og å se etter tusser og småtroll blant røtter og steiner. Se også maleren Nikolai Astup sitt bilde Vårnatt og seljekall for inspirasjon : http://no.wikipedia.org/wiki/fil:n_astrup-vårnatt_og_seljekall.jpg Vær obs på at de mosekledde steinene innerst i dalen er ikke egnet til klatring. Oppgaver å gjøre: De minste: Fortelle eventyr, se etter rare røtter og former, ta bilder og tegne. Lage skumle tegninger av troll og annet på skolen. Dramatisere eventyr. Lage kulisser i stoff med lag utenpå lag der det er spor hvor man stikker opp for eksempel de tre bukkene Bruse, montert på en pinne. Skrive sitt eget eventyr fra Drangsdalen, dramatisere, framføre for.. Fuglesang: Pugg eksempelvis noen få arter på forhånd kjøttmeis, svarthvit, bokfink, lauvsanger. Anbefaler naturvernforbundets side, som også har bilder: http://naturvernforbundet.no/naturvern/fuglesang-article16236-149.html 12

Lind. Kjennetegn, de hjerteformede bladene, bør absolutt brukes til stofftrykk. Blomstrer om våren, lag lindeblomst - te av å plukke lindeblomster, tørke dem for så å oppbevare dem på tette glass. Skal visstnok være veldig godt når influensaen herjer om høsten. Andre bruksområder for lind. Hvis skolen har lind på sløyden, er dette tida da elevene bør få prøve å skjære og hole ut i lind. Treskjærere er veldig glad i materialet, siden den er så myk og lett å skjære i. Det er nokså lyst treverk uten mye liv i, men godt å jobbe med hvis man skal lage ei skei eller en kopp til noen man kjenner. Lind, bilde via Naturvernforbundet. Virkelighetens Farmen kampen for tilværelsen. Hvordan var det egentlig å drive gård i gamle dager? Kunne det virkelig være nødvendig å hogge greiner til dyrefôr? Vårnatt og seljekall, Nikolai Astrup. 13

14

Timenesprosjektet Ferskvann Et døgn i naturen Lokalitet: Fivann Opplegget passer for: Ferskvann - 5. trinn Et døgn i naturen - Flere trinn Bakgrunn: På 5.trinn er det oppgitt som et delmål i naturfag at elevene skal planlegge og gjennomføre undersøkelser i en dam eller en innsjø. Leirplassen ved Fivann ligger bare 20-30 minutter fra Kjettingen. Velger dere å gå ut langs Kvennhusbekken, er det enda kortere ut til vannet. Selve vannet er ikke med i naturreservatet, grensene går langs bredden rundt. Vannet i seg selv har lite vegetasjon i vannet eller rundt bredden, så det er nok en typisk næringsfattig innsjø, slik vi har mange av på Sørlandet. Ut ifra egne observasjoner vet vi at det finnes aure i vannet. Etter sigende har det også vært gullvederbuk her, det er den gullfisken som går i kanalene oppi Dyreparken, for eksempel rundt apeøya. Om denne har dødd ut, eller fremdeles har overlevd, kan jo være en oppgave for dere å finne ut av de er jo lette å se hvis de skulle befinne seg nær overflata. Auren er fiskbar, anbefaler å ha med fiskestenger, stormkjøkken med steikepanne, litt smør, pluss salt og pepper. Å gå med elever langs et vann, utstyrt med hover og hvite plastbakker, blir en artig skoledag. De færreste vet at mange insektarter har larvestadier i vann ofte er det slik at de færreste har tenkt over at det faktisk finnes insekter i vann i det hele tatt. Forbered dere litt på skolen, lær dere forskjellen på vannymfer og libeller og hvordan larvene deres ser ut, lær hvordan ryggsvømmer og buksvømmer ser ut, ta med vannkalv, vannløper og døgnfluelarver, og gå ut og finn dem. I tillegg tar dere med et par bestemmelsesnøkler, de store plastdukene man kan brette ut. Se ellers for eksempel Yggdrasil for 5.trinn, hvor det også finnes en liten bestemmelsesnøkkel. En god kikkert for å se etter fugler med tilknytning til vannet er også lurt å ha med. Det er observert ravn der inne, den bratte heia rett øst for osen til Kvennhusbekken kan gi muligheter for ravnereir. 15

Får dere klarvær hvis dere overnatter ute på leirplassen, vil det også være en glimrende anledning til å studere stjernehimmelen uten at lys fra hus og gatebelysning ødelegger nattesynet vårt. For de som vil overnatte: Man kan søke midler fra ulike kilder, eks. Den Naturlige skolesekken, slik at overnatting skjer i.h.t. de tariffavtaler som måtte gjelde. Husk lommelykter, fyrstikker, førstehjelpsutyr, dopapir og mobiltelefon. Det er lurt å avklare hvor latrina er på forhånd, slik at man unngår å tråkke i ting man helst ikke vil tråkke i. Du kan laste ned en app på telefonen (el. ipad) som heter Stellarium (finnes også andre, men denne har vi gode erfaringer med), og dermed få tilgang til stjernehimmelen over deg i sanntid, med navner på stjerner og planeter, samt avstander, m.m. Når det nærmer seg skumring (kveld eller morgen), kan man snike seg over til Bautjønnfor å se etter bever med mindre det faktisk er bever i Fivann også? Oppgaver å gjøre: Ferskvannsbiologi. Flere ekspedisjoner til både samme sted og andre steder langs vannet for å kartlegge hva som finnes. Sjekk også årstidsvariasjoner. Dissekere eventuell fisk: Hva er hva? Lære å kjenne igjen hjerte og magesekk i fisk. Hva har den spist? Mat på bål/stormkjøkken: Pinnebrød, te av bjørkeblader, granbarskudd eller lignende, neslesuppe, eller bare det å lære å lage ei posesuppe på et stormkjøkken. Kartlegge hvilke fugler og/eller fisker som fins her. Stjernehimmelen (Galakse,4.tr., Verdensrommet, 6.tr.) Høre etter lyder fra dyr og fugler som er nattaktive, eks. ugler. 16

Timenesprosjektet Høy og hesjer Lokalitet: Strandegra (se kart) Opplegget passer for: 3. trinn Bilder fra området Bakgrunn: Strandegra foran husene til grunneier Endre Wrånes er ikke et område man kan ha uteskole i hver uke. Dette er gammel slåttemark hvor de gamle artene blomster og urter holder på å spire fram igjen nå som jordet blir slått på gammelt vis. Dermed tåler ikke stedet mye tråkk hele tida, både fordi det er dyrket mark, og fordi en del av plantene er sårbare. Men som en del av landskapsvernet for Nedre Timenes skal jordet slås. Ved å gjøre avtale med grunneier, vil man kunne komme ned og hjelpe til med å sette opp hesjestaur med tråd, rake sammen høy og henge på hesjer. Så får vi håpe på god høytørk en periode, til høyet er klart til å ta ned. Kanskje vi da kan gi det til dyr. Lar det seg gjøre for eksempel å selge det til Dyreparken mot gratis inngang der vi får se høyet vårt i bruk? Event. gi det til en av besøksgårdene i distriktet. Egner seg selvsagt ikke for elever med høysnue. Hesjer, ill.foto. 17

18

Timenesprosjektet I bekkedalen Lokalitet: Kvennhusbekken, nedenfor kvennhuset Opplegget passer for: 6. trinn. Bakgrunn: Yggdrasil for 6.trinn inneholder et kapittel om bekkedalen, livet i selve dalen, og livet i bekken. Kvennhusbekken er et forholdsvis kort bekkeløp, og godt egnet til nærmere undersøkelser. Om høsten kan det ses litt større fisk på vei opp fra Fivann for å gyte, og bare det å gå langs bekken og se etter aure på vei opp kan være utrolig spennende. Hvis man på forhånd utstyrer seg med en pinne til å pirke litt under torva langs kanten, skulle sjansene for å se fisk være store. Om våren og forsommeren gir det seg mange anledninger til å se etter yngel og småfisk i bekken. Aurens livssyklus er beskrevet i mange bøker. Kortvarianten er at den helst gyter i rennende vann, der hannene i første omgang kjemper om å finne de rette og beste gyteplassene: Grusbunn og friskt, rennende vann. Ordet aure kommer visstnok fra det norrøne aurri a, den som rir over grusen (grus = aur), og når man ser fisken pile rundt i bekken, så forstår man navnet. Så må hannen håpe på at det kommer en hunn som har samme smak som ham når det gjelder gyteplass. Etter gytinga graves de befruktede eggene delvis under i grusen og ligger beskyttet til yngelen klekkes. I plommesekkstadiet ligger yngelen fremdeles nede i grusen, men når nista er brukt opp, må de ut for å finne mat. Dyrene som bor i bekken har store fordeler m.h.t. mat. Siden stadig nytt vann strømmer forbi dem, trenger de bare holde seg på plassen for å få maten levert av strømmen. Ulempen er at det koster noen kalorier bare å holde seg på plass, med mindre du er knottlarve og kan bygge deg et forankret fangstnett/hjem, er vårfluelarve og kan bygge deg et hus tynget ned av stein, eller på annet vis har noen av naturens flotte tilpasninger til et liv i rennende vann. 19

Bekkedalen mellom kvennhuset og Fivann består av myr. Planter som er typiske for sørlandsmyrene, og som kan finnes her og kanskje bør læres, er pors, vier og romegras. Pors er lett kjennelig på krydderlukta: Knus litt av planten (et skudd, et blad eller lignende) mellom fingrene og lukt. Tidligere ble blader og skudd av planten lagt i sengehalmen for å holde unna lopper og lus, avkok ble brukt mot skabb og som sårmedisin, men planten i seg selv også er brukt som smakstilsetning i øl og snaps. Vier høre til seljefamilien (Salix) og danner av og til tette kratt. Skudd og bark er rike på salisylsyre, som brukes mot psoriasis, flass og liktær (sammen med andre stoffer), mens en avledning av stoffet er acetylsalisylsyre, kjent fra bl.a. Dispril, mot hodeverk. Romegras er ikke et gras, men en plante i liljefamilien. ( Myrlilja på svensk). Du kjenne den på de gule blomstene sommerstid, og frøstanden som står som et oppstående aks høsten og vinteren gjennom. Dyrene spiser vanligvis ikke denne planten i.o.m. at den er giftig/skadelig for dem, men en kald vår med lite fart over gresstilveksten, kan medføre at for eksempel sauer får en del i seg. Resultatet kan bli sykdommen alveld, som gjør at de ikke tåler lys. (les mer her: http://www.animalia.no/sauehelsenett/sjukdommer1/ Forgiftninger/Fotosensibilitet ). Kuer som døde etter å ha vært ute på beite i indre Agder for en del år tilbake, viste seg også å ha blitt forgiftet av romegras, selv om det var en sopp Meldrøye som fikk skylda først. 20

Oppgaver å gjøre: Snik dere langs bekken, se etter fisk. Tell antall. Prøv å fange noen av de dyrene fisken i bekken lever av. Bruk insekthov beregnet til bruk i vann, eller ta med et gammelt, finmasket gardin, av den typen bestemødre hadde på kjøkkenet. Sett det ut i bekken støttet opp av pinner, pass på at ikke du sperrer hele i tilfelle det skulle komme en fisk. Gå litt oppstrøms for gardinet, løft på steiner og røtter slik at dyr som har gjemt seg på undersida, løsner og driver med strømmen. Ha med en hvit plastbakk, fyll med vann og observer dyrene dere har fanget. Husk å slippe dem ut når dere er ferdige. Fugler i bekkedalen. Sjekk særskilt etter fossekallen (Norges nasjonalfugl), den fins i bekken her. (Desember 2013). Vern av bekker. Barkebåtregatta i bekken. Gå på leting i myra etter de tre planteartene som er beskrevet foran. Ta med hjem, enten selve planten, eller prøv dere på nærbilder (makrofotografering- finnes ofte som eget program på selv enkle fotoapparater). Beskriv, still ut. 21

22

Timenesprosjektet Istid og steinalder Lokalitet: Fjellet med Skarpegra og Fjelljordet Opplegget passer for: 5. trinn - Landskapet blir forandret Bakgrunn: Området gir et visst overblikk over Timenesjordene som, enn så lenge i alle fall, ligger utenfor naturreservatet, men som har det vern dyrket mark har. Disse jordene ligger under marin grense, d.v.s. jordene er gammel havbunn fra siste istid. Vekta av isen gjorde at jordskorpa ble trykket ned, og når isen forsvant, har landet hevet seg, og hever seg fremdeles. I vår del av Agder sier vi at marin grense er på rundt 30-40 meter. Områder med gammel havbunn er svært god dyrkningsjord, og har dannet grunnlaget for gårdene på Nedre Timenes helt siden isen trakk seg tilbake for 10000 år siden. Hvis vi graver i slik gammel havbunn, kan vi noen steder fremdeles finne skjell og muslinger i jorda. På øyene av skog og fjell som dere ser mot E18, ligger det flere gravrøyser og offergroper som vitner om tidlig bosetting. Også på Fjellet finner dere gravrøyser fra bronse-/jernalderen. (Endre Wrånes: Mennesket og naturarven, Nedre Timenes). Det er funnet både ei skiveøks i flint på Strømme, trolig rundt 9000 år gammel, samt ulike jaktvåpen, som pil- og spydspisser, i flint. Arkeologiske funn ellers røper at det ar vært drevet gårdsdrift fra om lag 3000 år før vår tidsregning, muligens tidligere (E.Wrånes) 23

Oppgaver å gjøre: Oppgaver å gjøre: Snu dere mot E18, la elevene fantasere om hvordan det kan ha sett ut med bare hav her. Hvordan var det da de første menneskene kom hit? Hva kunne de leve av? Ta bilder for senere tegneoppgave på skolen (ev. tegne i felten ): Nedre Timenes i steinalderen. Eller kanskje man skal bruke det gamle navnet på området som omfattet Timenes, Strømme, Berhus og Hånes: Strømsnes. Navnet er kjent i skriftlige kilder fra middelalderen, men er trolig eldre (E.W.). 24

Timenesprosjektet Jernalder og fast bosetning Lokalitet: Fjellet med Skarpegra og Fjelljordet Opplegget passer for: 4. trinn (I læreverket Cumulus er jernalderen tillagt 4. trinn) Bakgrunn: På Fjellet (og andre steder på Nedre Timenes) finner du gravrøyser fra jernalderen la gjerne elevene selv gå på jakt for å finne dem (se ellers kart). Slike gravrøyser ligger på høyder med god utsikt over terrenget rundt, og består ofte av en ganske anselig mengde stein lagt i haug, med ei tørrmurt kiste av flate stein innerst, hvor kroppen har vært. Dessverre er de fleste slike graver åpnet, gjerne i middelalderen da folk var fattige og på leting etter verdisaker i gravrøysene. Det var så vanlig at man har gitt søkket i toppen av gravhaugen et eget navn, man snakker gjerne om haugbrottet. De første redskaper og våpen av jern kom nok til landet gjennom handel. Siden lærte også folk her til lands å finne jernmalm i myrer og å brenne kull i store kullmiler. Jernet var billig, sterkt og lett å holde skarpt. For bøndene betydde dette bl.a. at det ble lettere å rydde ny jord med skarpe og gode økser, samt at de hadde redskap til å fjerne røtter og stein. I tillegg kunne man skjære korn og annet mye lettere enn før. Folk ble mer bofaste og kunne holde husdyr. Alle slike gravrøyser/-hauger er fredet. De ble ofte lagt som en tydelig markering av eiendomsrett, i tilknytning til jernaldergårdens bebyggelse. Det er gjort to gullfunn fra folkevandringstida (del av jernalderen) i området. (E.W.) 25

Oppgaver å gjøre: Kartlegg hvor stor gravhaugen/-e er. Mål største lengde og største bredde. Tegn eller ta bilder (ta med personer i bildet for å gi inntrykk av størrelse) til etterarbeid på skolen, der elevene jobber med jernalderen med hovedvekt på hvordan det kan ha vært her på Strømsnes/Nedre Timenes. Det kom nye våpen av jern. Førte de til med fred, eller førte de til mer ufred? 26

Timenesprosjektet Moser og sopp Lokalitet: Torvhuset ved Bautjønn og Kyremyr. Langs stien mot Bautjønn. Opplegget passer for: 6. trinn, (Naturfag, Samfunnsfag) Bakgrunn: Torvmose er en naturressurs vi utnytter den dag i dag. Hagejorda vi handler i sekkevis på hagesentrene er produsert fra torv. Siden torvmosen bare vokser og vokser, blir de nedre delene omdannet til jord. Denne jorda må vi behandle for å kunne bruke den f.eks. i hagen den er sur (med lite kalk), og inneholder av og til gamle trær, røtter eller greiner som ikke råtner siden det er ikke oksygen nede i torvmosen. Både det at torva er sur, samt mangelen på oksygen, gjør at ting ikke råtner. I Danmark har man funnet lik som har ligget i myra helt siden jernalderen, for eksempel Tollundmannen som ble funnet i 1950. Det er også kjent fra flere steder på Sørlandet, bl.a. Åseral, at man visste å grave ned melk på godt korkede flasker i myrene, for siden å hente den hvis man en dag var forbi og trengte noe å drikke. Melka blir tyktflytende og likner visstnok kulturmelk eller yoghurt etter hvert, men skal kunne holde seg i mange år, påstås det. I den tida man laftet hus, ble det ofte stukket torvmose inn mellom stokkene som isolasjonsmateriale for å få veggene tette og varme. Tørket torvmose er blitt brukt som forbinding / plaster på sår - den kan suge opp masse blod, og er bakteriedrepende. 27

Her på Nedre Timenes ble det stukket torv midt uti Kyremyr, som så ble tørket på hesjer inne på myra. Når så torva var tørr, ble den brakt ned til torvhuset ved Bautjønn, hvor man utnyttet vannkraften til å rive torva til strø som ble brukt i fjøset. I nye fjøs brukes det nå gjerne sagespon til å suge opp møkk og tiss etter kuene, i tillegg til at fjøsene er lagd slik at i hvert fall noe av møkka faller ned under et slags gitter og blir fraktet bort. I fjøs tidligere sto kuene på talle, en blanding av halm og annet strø. Det var altså slik man brukte torva og torvhuset på Nedre Timenes. Det ble revet torv fram til 1950-årene, helst om høsten, når det var nok vann i bekken. Selve torvriveren inne i torvhuset ble drevet av en kjetting rundt vannhjulets aksling, og så datt torvstrøet ned gjennom et hull i golvet, antagelig ned i ei kjerre. Kyremyr har ellers vært slått i begrenset omfang fram til rett etter 1900. I årene 1903 til 1910 blir så myra gjerdet inne og dyrket opp, og her høstet de både havre, poteter, kålrabi, gulrøtter og høy på myra. I 1914 ble det skåret havre som ble satt på til sammen 43 staur for tørking. I 1926 ble det for eksempel kjørt hjem 18 lass (hest og kjerre) høy fra myra. Midten av myra var imidlertid hele tida spart til torvstikking. (E.W.) Kyremyr med stien til Ruben og Fivann. Oppgaver å gjøre: Lær dere tre arter mose, finn dem i området her : Torvmose, bjørnemose og sigdmose. (lette å kjenne igjen, bruk for eksempel Yggdrasil 6 s. 78-79). Ta opp litt torvmose, studer hvordan den ser ut på toppen og hvordan den endrer seg nedover. Tegn og forklar! Du trenger litt kyllingnetting, en spiss spade og noe mat, eks. et eple, litt fisk, andre ting som vanligvis råtner lett det er lov å prøve seg fram. Pakk maten inn i kyllingnetting, grav den ned i myra nede i jordlaget. (såpass dypt at ikke hund eller rev graver den opp). Sjekk etter noen uker hvordan den ser ut. Dere kan la et eple ligge innpakket i kyllingnetting i åpen luft, som kontroll for å sjekke hvordan det, kontra eplet fra myra,ser ut. 28

Oppbevaring av gulrøtter: Ta med frisk torvmose. Få tak i uvaskede gulrøtter. Legg noen gulrøtter i ei kasse bare slik de er, ta noen og vask dem nøye før du legger dem i ei annen kasse. Legg noen uvaskede gulrøtter med godt med torvmose rundt hver enkelt i ei tredje kasse. Sjekk etter noen uker. Kjøp torvpotter (Jiffypot er verdensomspennende, med hovedkontor i Kristiansand), såfrø og kos dere, plant ut hele potta i hagen når tida er inne for det. Ta med torvmose inn på skolen for tørking. La tørke ei til to uker. Vei mosen, såfremt det lar seg gjøre. Legg den i vann, eller hell over vann, la den ligge og trekke til seg, vei på nytt. Hvor mye vann har den tatt opp i seg? (1 liter vann = 1000 milliliter = 1000 gram) Gå på jakt på Kyremyr etter tegn på tidligere tiders oppdyrking; fins det noe igjen? Hvordan fikk de vannet bort fra slik blaute områder? (grøfting). Sjekk området for amfibier. Strid kråkefot med aks. Funnet i skråningen ved stien mot Bautjønn. I forbindelse med emnet Moser og sopp kan man også leke seg litt med andre karsporplanter. I den nordvendte skråninga mot Bautjønn (og mange andre steder i reservatet) mellom Kjettingen og Kyremyr, finner man en del Strid kråkefot. Noen av disse plantene har et sporehus øverst som ser ut som et aks. Plukk slike, tørk den på et hvitt papir eller en tallerken, og samle det gulaktige sporepulveret som danner seg. Når du har samlet nok, tar du som lærer og kaster det i flammen (på et levende lys), med ei flott flammekule som resultat (pass på brannalarmen, samt din eventuelle hårpryd hvis du gjør dette inne!). Du har nå produsert s.k. Heksemel, eller Lycopodium- pulver som det hette da det gikk an å kjøpe det på apoteket tidligere. En boks med slikt har nok tidligere ligget i veska til mang en tryllekunstner eller lurendreier. I dag brukes det mesti iskrem. Det kan kjøpes på nettet, men selges ikke til personer under 18 år. http://no.wikipedia.org/wiki/heksemel 29

30

Timenesprosjektet Skogsdrift i gamle dager Fysisk aktivitet Lokalitet: Roksheia/Ruben/Rubben Opplegget passer for: Fysisk aktivitet - Flere trinn Kart - 7.trinn Skogsdrift i gamle dager/fløting - Flere trinn Bakgrunn: Kjært barn har mange navn, slik også toppen av Roksheia som gjerne kalles Ruben, eller eventuelt Rubben. Det er tydelig, merket sti opp til toppen, med muligheter til å skrive navnet sitt i boka på toppen, og til å ta en rundtur på merket sti. Veien opp går gjennom ganske åpen løvskog dominert av eik. Hvis man går her om vår eller forsommer, er fuglesangen på sitt kraftigste. Nettsida til Naturvernforbundet anbefales her finner du både bilder og lyd av de vanligste fuglene. http://naturvernforbundet.no/ naturvern/fuglesang-article16236-149.html. Gjør et utvalg av noen få arter på forhånd, og gå ut og lytt mens dere tar noen pauser i stigningen opp til toppen. Eika i Roksheia og andre steder i reservatet har vært en verdifull ressurs for gårdene på Nedre Timenes. Barken ble tatt av og sendt til garveriet på Kongsgård, tømmeret solgt til skipbygging og senere også brukt til ved både til husved (eget bruk) og byved (ved som selges) (E.W.) Ved og last ble enten fraktet med hest direkte til Ytre Rona for å lastes om bord i båter, men etter at kanalen ble lagd fra Rona til Drangsvannene, ble den fløtet ( støytet ) via vannene og bekkene. Det som ble hogd innerst, gikk fra Bautjønn, i Kvennhusbekken til Fivann, ble rodd over Fivann, ut bekken til Lykkedrang og ut i Drangsvann. Deler av bekkene var stokkesatt, slik at ved og tømmer skulle komme glattest mulig forbi. I tillegg var det stem (dam) i vannene, slik at man kunne slippe på ekstra med vann når det skulle fløtes. Når man så vet at folkene på Nedre Timenes solgte 100 mål ved hvert år i mellomkrigstida, bare ved hjelp av øks og sag, så skjønner du at det var strevsomt å holde varmen i gamle dager. 31

Et mål er en gammel enhet å mål ved i; hvis du har kappet veden i lengder på 60 cm, skal vedlaget være 1 m høyt og 4 m langt for at det skal bli et mål. (2,4 m3 = 2400 liter). Noen ganger hendte det at bøndene på Nedre Timenes solgte hele skogsområder på rot til andre d.v.s. de kjøpte ved og last slik den sto i skogen, og hogde, fikk den fram og eventuelt solgte videre selv. I 1887 solgte Gunder Timenes hele eikeskogen i Roksheia til Syvert Sødal, en skog som strakte seg over flere hundre dekar. Hogsta var så stor at de satte opp et eget hus for tømmerhoggerne ved Solheim, ei flat, lita slette nordøst i Fivann, rett ved leirplassen (se kart). Tømmeret ble sendt i renne ned Roksheia til Fivann den lille bekkedalen der renna gikk kalles Renna den dag i dag. Huset på Solheim er borte. Etter noen få år, da hogsta var ferdig, ble det tatt ned og flyttet til Hamre i Tveit. Oppgaver å gjøre: Oppgaver å gjøre: Fuglesang. Lær dere for eksempel bokfink (kommer tidlig vår) og løvsanger (sen vår) fra naturvernforbundets side, utvid repertoaret deres etter hvert. Skriv navnet i boka på toppen, oppfordre til turer etter skoletid, i helgene, gjerne med familien. La det gå litt sport i det, den med flest ganger når oktober kommer, får bestemme innhold i gymtimen? Ta med kart til toppen. Det går greit å kjenne igjen steder fra Ulvøysund i øst til Flekkerøy og Vågsbygd i vest. Pek, finn ut hva det heter på kartet, eller motsatt. Matematikk. Regne med flate og rominnhold. Markere/vise hvor stort et dekar er ute i skogen. Regne med ved: Hvis jeg kapper veden min i 40 cm kubber, hvor langt og høyt må mitt vedlag være for å romme et mål? Hva med 30 cm? Lage andre regneoppgaver: La oss si du må betale 2000 kr for et mål med ved 32

Timenesprosjektet Steingjerder (Jordbrukslandskap før og nå) Lokalitet: Indre Åsesfidje, nærheten av Fjellet med Skarpegra og Fjelljordet Opplegget passer for: 5. trinn, (Jordbrukslandskap før og nå) Bakgrunn: I dette terrenget finner vi steingjerder med ulike funksjoner: som grense mellom eiendommer, som avgrensing av beite på åkerholmer, og som grense mellom innmark og utmark. Ute på Timenesjordene finner vi flere av de gjerdene som skulle skille mellom de ulike eiendommene på Stømsnes. I middelalderen ble flere bruk delt, og disse grensene er lettere å kjenne i.o.m at de er rette, på tvers over jorder og åkerholmer, og neppe trukket av gårdseieren selv. (E.W.) Det er nok lett å tenke seg at disse grensene ble trukket opp av myndighetene for at gårdene skulle bli lettere å beregne som skattbare enheter. Disse gjerdene er sannsynligvis fra før reformasjonen (1537) (E.W), og derfor automatisk fredet. Rundt Åsesfidjehagen er det steingjerde som er bygd med den hensikt å holde dyr innefor et avgrenset beite. Flere slike åkerholmer ligger omgitt av dyrket mark og rydding av åkrene har gitt masse stein til å bygge solide og holdbare gjerder med. Østenfor Indre Åsesfidje og Fjelljordet går et langt steingjerde som skille mellom innmark og utmark. Tilgroing har gjort at gjerdet i dag går litt inni skogen, men det har nok gått i jordekanten opprinnelig. 33

Oppgaver å gjøre: Gå rundt hele Åsesfidjehaven, finn hele steingjerdet. (vanskelig å se flere steder). NB: Vær obs på kanten i nord, mot Drangsdalen, som er en skrent. Gå helst nedenunder skrenten, gå heller ikke på dyrka mark i vekstsesongen. Se på haven som et rektangel, skritt opp og prøv å beregne areal. Skritte rundt det hele, beregne hvor langt gjerdet er (eller andre gjerder). Finne ut/telle hvor mange stein som det ligger i 1 meter gjerde, og hvor mange stein som er brukt på..meter. Gjerdet på østsida av jordet, det mellom innmark og utmark, er et godt gjerde å jobbe med i en slik sammenheng. Forming på skolen, gjerne i grupper: Bygge modeller av steingjerder og bondegård v.h.a. småstein og limpistol. Dyrefigurer fra leketøysbutikk, event. hjemmefra. Vise hvordan en bondegård kan ha vært før i tida. Samle ulike blader fra området, ta med til skolen. Brukes til stofftrykk i form av bilder, putetrekk, grytekluter.. Oppgaven kan avgrenses for å lære en eller flere arter godt, eks. alle kan bare bruke rogn. Stofftrykk med blader, Mykje skole, Karmøy. Rådyret har feid geviret på et lite grantre i Åsesfidjehaven. 34

Timenesprosjektet Vann gir energi Lokalitet: Kverna ved Kvennhusbekken Opplegget passer for: 7. trinn (Naturfag, samfunnsfag, norsk) Bakgrunn: Ikke så langt fra Kjettingen (P-plass nedenfor Bay Auto (Ford), Sørlandsparken), er tuftene etter kverna i Kvennhusbekken tydelige. Fram til ca 1870 var det ordinær kvern her (E.W.), men deretter ble kverna bygd om til sag, som var i bruk her helt fram til og med andre verdenskrig. Bekken er i gårdsdagbøkene kalt både Kvennhusbekken og Savebekken, på samme måte som myra nedenfor er kalt Kvennhusmyra og Savemyra. Driften av saga var avhengig av hvor mye vann som gikk i bekken, og arbeidet var derfor sesongbetont med mest arbeid under høst og vårflom. På saga skar de mest materialer til eget bruk, for eksempel når Gunder Timenes bygde nytt uthus i 1924, ble det satt opp med materialer herfra. Senere ble det skåret en del tønnestav for salg. Tønnestav er de enkeltplankene, ofte av eik, man setter sammen tretønner av. I Norge brukte man masse slike tønner bl.a. under sildefisket. Bruken av bekken som energikilde til kverner og sager, senere også til elektrisitetsverk, gjorde livet mye lettere på gårdene. Man kunne male sitt eget korn til mel eller hente materialer i egen skog. Hvis dere leser i Yggdrasil for 7.trinn (eller et annet sted,) ser dere hvordan først kvernkallen, deretter overfallshjulet revolusjonerte både mølldrift og sagbruksdrift. 35

De første sagene langs bekkene var gjerne såkalte oppgangssager. Disse fikk navnet sitt fordi sagbladet gikk opp og ned, og skar gjerne stokken på nedturen. De var nok noe tungvinte i bruk, for etter hvert ble de byttet ut med store, runde sagblad som kunne utnytte energien i bekken mer effektivt. Store overfallshjul kunne ved hjelp av reimer og overføringer drive mange sagblad, men da trengte du også en større foss i ei elv, og ikke bare en bekk hvor saga går best under flom. Akkurat denne saga ble tatt ned vinteren 1945-46 og satt opp igjen på Gunder Timenes sin gård på Nedre Timenes, da med elektrisk motor til å drive sagbruket. I bekken ligger det to akslinger med s.k. kronhjul på som nok er rester av hvordan energi ble overført fra bekk til sag. Oppgaver å gjøre: Undersøk tufter og bekkeløp nøye. Hvordan har vannet blitt ledet inn? Hvordan kan det ha sett ut her? Kronhjulene med akslinger. Hvordan kan tannhjul, kronhjul og akslinger overføre energi? (Tegne og forklare). Gir. Overfallshjulet kan gå ganske sakte når det blir drevet av bekken, sagbladet bør jo gå ganske fort. Hvordan kan vi gire opp farten? Er det noe på sykkelen som kan forklare oss hvordan vi kan gjøre det? Fra tømmer til plank og bord. Fra vann til elektrisk energi. Bygge enkel kvernkall/hjul på sløyden, teste den ut i bekken. (se bilde). Kvennhuset sett innenfra Kronhjul 36