Side 1/64 Fagplan-/Studieplan studieåret Bachelor i statsvitenskap og menneskerettigheter Kull 2013 studiested Drammen HiBu - Fakultet for Økonomi og Samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 Kongsberg Endringshistorikk Dato Sign Endring 01.03-2010 H.S-S. Justert emnestruktur pga start i Drammen 2010 03.03.2010 H.S-S. Korrigering av navn på emner fra andre program 18.05.2011 H.S-S. Justert emnestruktur pga behov i avdelingen 14.06.2013 H.S-S. Ny emnestruktur pga ny samordning i Drammen
Side 2/64 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 4 Internasjonalisering... 5 Prinsipper for valg av læringsformer... 5 Informasjonskompetanse... 5 Studieinnhold... 5
Side 3/64 Innledning Dette er studieplanen for landets eneste bachelorprogram som kombinerer statsvitenskap med menneskerettigheter og det flerkulturelle samfunn. Bachelorprogrammet i statsvitenskap med 27,5 studiepoeng menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon er et samfunnsvitenskapelig utdanningsprogram. Kortform av navnet er bachelor i statsvitenskap og menneskerettigheter. Det er ikke praksis i studiene. Bachelorprogrammet i statsvitenskap og menneskerettigheter kan tjene som opptaksgrunnlag for Master i Human Rights & Multiculturalism ved Høgskolen i Buskerud. Bachelorprogrammet er også anerkjent av Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo som opptaksgrunnlag for masterstudier i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Bachelorprogrammet i statsvitenskap og menneskerettigheter hører pr 2013 inn under Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Høgskolen i Buskerud (HiBu). Statsvitenskap som utgjør brorparten av programmet- er et fag som beskriver, analyserer, forklarer og evaluerer politiske beslutningsprosesser og maktforhold på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Man er opptatt av offentlige institusjoner, offentlig administrasjon og hva f eks kommunalpolitikk og velferdspolitikk er. I faget informeres det om hvordan det politiske systemet i Norge fungerer og hvordan de politiske partier og interessegrupper arbeider for å skaffe seg innflytelse. Det blir fokusert på forskjeller og likheter mellom ulike politiske system i utvalgte land, spesielt nordiske og europeiske land. Politiske institusjoner og ulike fordelingsprosesser står også sentralt i studiet av internasjonale forhold. Samarbeidet i EU blir presentert og innholdet i globaliseringsdebatten analysert. Likeledes rolle og funksjon til slike internasjonale organisasjoner som WTO, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Innenfor statsvitenskapen fokuseres det også på viktige sider ved norsk utenrikspolitikk. Et sentralt spørsmål i samfunnsvitenskapelig analyse er hvordan både institusjoner og maktforholdene i samfunnet påvirker menneskers politiske sikkerhet og økonomiske og sosiale velferd. Hensynet til menneskerettighetene står her sentralt. Innsikt i menneskerettighetenes fundament og rettsvernet omkring disse står derfor sentralt utover de statsvitenskapelige emnene (fagmodulene). Kombinasjonen av menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon med det statsvitenskapelige tyngdepunktet forsterker en basiskompetanse på toleranseferdigheter og rettighetsutøvelse i lokale, nasjonale så vel som internasjonale omgivelser. Studiet gir en allsidig bakgrunn med gode karrieremuligheter innenfor offentlig så vel som privat sektor. Læringsutbytte Fullført bachelorgrad i statsvitenskap og menneskerettigheter skal ha gitt studenten innsikt og kunnskaper om: Politisk filosofi og idéhistorie, herunder innsikt i klassisk filosofi så vel som demokratiteori, politisk regimeteori og ulike politiske beslutningsprinsipper Politiske prosesser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan Institusjoners betydning for fordeling av makt og innflytelse på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan Ulike politiske systemer og demokratimodeller, bl a om de politiske systemer i de nordiske og andre europeiske land Internasjonal politikk Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk I tillegg skal studentene utvikle innsikt og kunnskap om menneskerettighetenes plass i det flerkulturelle samfunn. Kravene her er: at studentene tilegner seg innsikt og handlingskompetanse i forhold til respekt for menneskerettighetene i Norge og internasjonalt
Side 4/64 at studentene utvikler kompetanse til å forstå og forholde seg konstruktivt til kulturelle uenigheter og tverrkulturell kommunikasjon I læringsutbyttet inngår også ferdigheter. En som har gjennomført bachelorprogrammet i statsvitenskap og menneskerettigheter skal kunne: Kommunisere effektivt og kunne gjennomføre teoretiske og empiriske drøftinger i en skriftlig form. Anvende metoder og tilnærminger som er passende for å tolke og samle den informasjon og kunnskap som er relevant for fagområdet statsvitenskap. Beskrive de grunnleggende strukturer og prosesser ved styringssystemer samt disse systemenes teoretiske begrunnelser og implikasjoner, som skal kunne sees i sammenheng med et virksomt medborgerskap. Formulere og tydeliggjøre faglige problemstillinger og analysere, omtale og gjøre rede for relevant tematikk og sentrale teorier innen de statsvitenskapelige underdisiplinene I læringsutbyttet er videre generell kompetanse en del: En som har graden skal kunne: Gjennomføre korte selvstendige utredninger innen statsvitenskap og menneskerettigheter og ha en basis for å gjennomføre egne forskningsprosjekter av faglig relevans. Bruke samfunnsvitenskapelige resonnementer og -teorier til analyse av et bredt spekter av politiske spørsmål og problemstillinger; Anvende analytiske verktøy for å analysere og finne ut av politiske disputter, politisk informasjon og politiske teorier. Generere og bidra til å teste hypoteser om politiske prosesser, relasjoner og institusjoner samt å delta i akademisk analyse og tolkning av politiske ideer, argumenter og fenomener; Fullført studium gir også studenten en styrket kompetanse i en rekke allmenne ferdigheter: Å kunne lese og forstå ulike fagtekster på norsk og engelsk, forståelse for statistikk og vitenskapsteori, forståelse for relasjoner mellom teorier og opplysninger om virkeligheten, skrivetrening, erfaring i selvstendig arbeid, erfaring med informasjonssøking, informasjonstilegnelse og å presentere analyser, styrket forståelse av forhold i andre land inkl historie, øving i refleksjon over aktuelle sosiale fenomener med mer. Kunnskap om Norge, Norden, Europa samt institusjoner og prosesser av global art inngår også. Alle disse elementer er med i det som kan kalles en generalistkompetanse. Opptakskrav Allmenn studiekompetanse. Det forutsettes bl a at programstudentene både behersker det norske språk og kan nok engelsk slik at de kan venne seg til å lese engelske fagtekster. Kvalifikasjoner Bachelor i statsvitenskap gir en generalistkompetanse. Studiet gir slik kompetanse som vil sikre opptak på masternivå ved Universitetet i Oslo og de øvrige institusjonene i det norske universitets- og høgskolesystemet der det tilbys master i statsvitenskap. Master i statsvitenskap er en gunstig utdanning for arbeid i offentlig forvaltning (departementer, direktorater, ytre etater osv), i ulike organisasjoner som jobber internasjonalt, i store bedrifter, rådgivningsfirma og i meningsmålingsinstitutter. Denne bachelorens kombinasjon av statsvitenskap, menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon vil også danne et utmerket grunnlag for videre studier i Master i Human rights & Multiculturalism i Drammen.
Side 5/64 De som ikke tar master, finner vanligvis jobber i kommunal forvaltning, utdanning, media, organisasjoner, bedrifter osv. Internasjonalisering I det 5. semester av dette programmet er det åpent for at studentene i programmet kan studere i utlandet og ta frie emner (eller bli i Drammen og ta frie emner der). Høgskolen har samarbeidsavtaler med en rekke utdanningsinstitusjoner i utlandet, og disse institusjonene kan ta imot utvekslingsstudenter fra høgskolen. Det minnes om at emnene i dette programmets 6. semester er obligatoriske! Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har kontakter ved flere læreinstitusjoner i utlandet. For å legge til rette for utveksling av studenter vil en søke å inngå avtaler om studentutveksling med noen av disse universitetene, som befinner seg i Sør-Afrika, Nord-Irland, Bosnia-Hercegovina, Latvia, Danmark og USA. I tråd med dette kan det eventuelt skje at enkelte emner på 2. og 3. år får engelsk som språk på forelesninger og seminarer, av hensyn til studenter fra utlandet som ønsker å studere statsvitenskap-mr hos oss. Prinsipper for valg av læringsformer Undervisningen i bachelorprogrammet består av forelesninger, seminarer og veiledning. Evaluering og eksamen er basert bl.a. på innleveringsoppgave over oppgitt tema på noen emner, men med semesteroppgave i tillegg til eksamen på visse emner i 2. og 3. studieår eller essay over selvvalgt tema. På så å si alle emner avholdes det i tillegg skriftlig skoleeksamen når emnets undervisning er avsluttet. Mappeevaluering benyttes også på noen emner. Det benyttes en karakterskala i fem trinn fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Informasjonskompetanse Gjennom obligatoriske oppgaver ved siden av skoleeksamen i mange emner, via to metodeemner på 7,5 sp hver, og gjennom studentessays skrevet under veiledning, lærer studentene å finne og nyttiggjøre seg informasjon i sin egen læring og forskning. Disse tiltakene gir også erfaring med bruk av ulike informasjonskilder, kildekritikk, søkestrategier og god kildereferanse i tekst. Studieinnhold Faglig organisering Bachelorstudiet i statsvitenskap legger opp til en normert studieprogresjon på 30 studiepoeng pr. semester. Det meste av programmet er obligatorisk, og det finnes fire typer obligatoriske emner: de forberedende emnene (røde), de statsvitenskapelige (blå), emner i menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon i flerkulturelle samfunn jobb-rettede emner (svarte emner). De forberedende emnene handler om forståelse av hvordan moderne vitenskap bygger på en meget lang intellektuell utvikling, og de handler om forståelse av samfunnsvitenskapenes fremvekst på 1800- og 1900-tallet. Programmets statsvitenskapelige emner ligger i læringsmål og pensum nær tilsvarende emner ved de største universitetene i Norge. De 27,5 sp i menneskerettigheter og det tverrkulturelle er mer tverrfaglige, de inneholder både statsvitenskap, folkerett (internasjonal jus), sosiologi og sosialantropologi.
Side 6/64 Tredje år av programmet inneholder om høsten 30 studiepoeng frie emner. De frie emnene kan tas ved andre programmer på høgskolen, ved andre universiteter og høgskoler i Norge, eller i utlandet. De frie emnene velges av studenten selv innenfor hva som er mulig å få ta. Frie emner må holde et slikt nivå at de kan anerkjennes som høyere utdanning i den norske betydningen av høyere utdanning. Frie emner må ikke overlappe vesentlig med andre emner studenten har i graden sin. Forberedende emner (SFIL1114, SFAC1123) Statsvitenskaplige emner (Blå emner) Menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon Jobb-rettede emner (svarte emner) Frie emner (5. semester) Totalt: 17,5 sp 82,5 sp 27,5 sp 22,5 sp 30 sp 180 sp Alternative frie emner på HiBu De studentene som ikke ønsker de frie emner som fakultetet kan tilby i Drammen, kan søke om å få ta emner på høgskolens andre studiesteder. Emner innen Anvendt samfunnsøkonomi, offentlig økonomi og makroøkonomi er ofte interessante. Slik søknad bør gjøres i en e-post til studieleder for bachelor statsvit-mr, som så kan bringe forespørselen videre til rette vedkommende. Røde emner: Forberedende emner. Blå emner: Statsvitenskaplige emner. Grønne emner: Menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon. Emnestruktur for bachelor statsvitenskap i Drammen fra høsten 2013: 1. sem 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem Markedsføring 7,5 sp SINT1133, Introduksjon til statsvitenskap, 7,5 sp SFIL1114, exphil: filosofihistorie med etikk, 10 sp Offentlig politikk og administrasjon 5 sp SFAC1123, Hva er samfunnsvitenskap, (exfac) 7,5 sp Kommunikasjon og påvirkning 7,5 Samfunnsvitenskapelig metode 7,5 sp Politisk teori 10 sp Kvantitativ samfunnsvitenskapelig metode 7,5 sp Tverrkulturell kommunikasjon, 7,5 sp Offentlig politikk og administrasjon2, på 5 sp Internasjonale Menneskerettigheter 10 sp Internasjonal politikk1, 10 studiepoeng Komparativ politikk1, 10 studiepoeng Prosjektledelse 7,5 sp Utenlandsstudier (eller 4 emner (30 sp) i Drammen som tilbys av andre programmer 1 ) 30 32,5 30 27,5 30 30 Internasjonale Menneskerettigheter2, 10 sp Komparativ politikk 2, 10 sp Internasjonal politikk2, 10 sp Røde emner: Exphil er et forkurs til annet teoristoff i programmet, for bach statsvit er det ikke minst viktig som et forkurs til Politisk teori. «Hva er samfunnsvitenskap-exfac» er et forkurs til undervisning i samfunnsvitenskapelig metode og bør om mulig ha mye av sin undervisning tidlig i semesteret. Disse to er også nødvendige for å kvalifisere til div masterprogrammer, ikke minst i statsvitenskap ved norske universiteter, Blå emner: Er statsvitenskapelige disiplinemner, grunnlag for master statsvitenskap blant annet. 1 De som ser ut til å være aktuelle for høsten 2015 nå er: Arrangements-ledelse; Forbruker-adferd og merkebygging; Organisasjons-teori; Tekst som design-element; Makro-økonomi; Mikro-økonomi.
Side 7/64 Grønne emner: Menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon (blir sammen med statsvitenskapelige emner grunnlag for master HRMC), Svarte emner: De er fra andre programmer på samme fakultet i Drammen, de gir praktiske jobbferdigheter for dem som ikke tar master, kan evt danne grunnlag for videre studier innen fakultetet i noe annet enn HRMC. Normer for fritak fra obligatoriske emner Studenter som før opptak i dette programmet har bestått både 10 sp exphil og 10 sp exfac, kan etter søknad få innvilget fritak fra SFIL1114 og SFAC1123. Studenter som søker om at emner fra andre institusjoner skal erstatte obligatoriske emner i dette bachelorprogrammet, må påregne at erstatningsemner skal ha både læringsmål, størrelse i studiepoeng og faglig nivå bra og dekkende nok til at det ikke kan oppstå saklig tvil om erstatningsemnet faktisk dekker opp for det obligatoriske emnet som tilbys i dette programmet. For å sikre at målet om at dette programmet fører frem til de gode og tilsiktede mastermuligheter, vil spesielt blå og grønne emner ha en streng fritakspraksis. Valg i sjette semester: Alle emnene i sjette semester (totalt 30 sp) er obligatoriske. Både Internasjonal politikk 2 og Internasjonale menneskerettigheter 2 er i to varianter, men pensum og læringsmål er de samme for hver variant. Det er vurderingsformene som er ulike. Velger man SIPP3171 i Internasjonal politikk2, må man velge SMRP3194 i Internasjonale menneskerettigheter 2. Velger man SIPP3175 i Internasjonal politikk2, må man velge SMRP3195 i Internasjonale menneskerettigheter 2. Tabell 2 1.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SFIL1114 Exphil - filosofihistorie med etikk 10 Tre oblig hjemmeoppgaver med en felles karakter som teller 40 %, skoleeksamen på 3 timer som teller 60 %. BMAR2010D Markedsføring 7,5 Innleveringer uten karakter. Skoleeksamen på 5 timer med karakter. SINT1133 Introduksjon til statsvitenskap 7,5 En innleveringsoppgave som skal godkjennes, 4 timer skoleeksamen bokstavkarakterer bokstavkarakterer bokstavkarakterer SOPA1161 Offentlig Politikk & 5 3 timers skoleeksamen bokstavkarakterer administrasjon 1 Totalt 30 VISMET200 VISKOM101 2.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SFAC1123 Hva er samfunnsvitenskap? 7,5 En innleveringsoppgave bokstavkarakterer (exfac) som skal godkjennes, 4 timer skoleeksamen SPOL1150 Politisk teori 10 Innlevering(er) som teller bokstavkarakterer 25 % av karakteren, 4 timers skoleeksamen Samfunnsvitenskapelig metode Kommunikasjon og påvirkning Totalt 32,5 som teller 75 %. 7,5 En innlevering, 4 timers skoleeksamen 7,5 Innleveringer uten karakter. Skoleeksamen på 4 timer med karakter. bokstavkarakterer bokstavkarakterer
Side 8/64 3.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SMET2143 Kvantitativ 7,5 Innleveringsoppgave: bokstavkarakterer samfunnsvitenskapelig metode godkjent/ikke-godkjent; obligatorisk deltakelse i øvinger med en avsluttende praktisk test som må godkjennes; 4 timers skole-eksamen SFLE2105 Tverrkulturell 7,5 Skoleeksamen 4 timer. bokstavkarakterer SMRB2192 SOPA2165 kommunikasjon Internasjonale menneskerettigheter 1 Offentlig Politikk & administrasjon 2 Totalt 30 10 Obligatorisk oppgave som bokstavkarakterer må være godkjent + skoleeksamen 4 timer. 5 3 timers skoleeksamen bokstavkarakterer 4.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SIPB2170 Internasjonal 10 En innlevering som teller bokstavkarakterer politikk 1 25 % av karakteren, 4 timers skoleeksamen som teller 75 %. SKPB2180 Komparativ 10 Individuelt essay og 4 bokstavkarakterer politikk 1 timers skoleeksamen ARR105 Prosjektledelse 7,5 Gruppeoppgave som bokstavkarakterer teller 40 %, individuell skriftlig eksamen som teller 60 %. Totalt 27,5 5.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform (Fritt emne) 7,5 (Fritt emne) 7,5 (Fritt emne) 7,5 (Fritt emne) 7,5 Totalt 30
Side 9/64 6.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SKPP3181 Komparativ 10 Individuelt essay og 4 bokstavkarakterer politikk 2 timers skoleeksamen SIPP3171 Internasjonal politikk 2 10 En innlevering som teller 20 % av karakteren, 4 timers skoleeksamen som bokstavkarakterer SIPP3175 SMRP3195 SMRP3194 Internasjonal politikk 2 Internasj.menneskerettigheter2 Internasj.menneskerettigheter2 Totalt 30 teller 80 %. 10 En innlevering som teller 80 % av karakteren, 2 timers skoleeksamen som teller 20 %. 10 En innlevering som teller 20 % av karakteren, 4 timers skoleeksamen som teller 80 %. 10 En innlevering som teller 80 % av karakteren, 2 timers skoleeksamen som teller 20 %. bokstavkarakterer bokstavkarakterer bokstavkarakterer Utfasing av studieplanen av 2012 De emnene i gammel studieplan for bachelor statsvitenskap-mr som er beregnet på andre- og tredjeårs-studenter, og som produseres av Institutt for statsvitenskap (HiBu), vil fortsatt undervises i 2013-14. Gammel studieplan utfases slik at i studieåret 2014-15 er det bare dens tredjeårs-emner som undervises.
Side 10/64 Variant 1: Bachelor statsvitenskap og menneskerettigheter i studieplanen 2012-13: Semester Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4 1 -høst SFIL1114 Exphil: SFAC1123 Hva er SINT1133 Introduksjon til filosofihistorie med etikk, 10 samfunnsvitenskap? (Exfac) Statsvitenskap 7,5 sp SOPA1160 Offentlig sp 2 - vår VISKOM100 Språk og kommunikasjon, 7,5 sp 7,5 sp VISMET200 Samfunnsvitenskapelig metode, 7,5 sp SPOL1150 Politisk teori 10 sp Politikk & Administrasjon 1, 10 sp. 3 - høst SKPB2180 Komparativ Politikk 1, 10 sp 4 - vår SKPP2181 Komparativ Politikk 2, 10 sp 5 - høst (fritt emne, mulig å ta:) 6 - vår CREAT300 Creativity. 7,5 sp (fritt emne, mulig å ta:) ENTLED301 Entreprenørskap og prosjektledelse. 7,5 sp SIPB2170 Internasjonal Politikk 1, 10 sp SMRB2191 Menneskerettigheter 1, 7,5 sp SIPP2171 Internasjonal Politikk SMET2143 2, 10 sp Samfunnsvitenskapelig metode, kvantitativ, 7,5 sp SOPA2163 Innlevering i Offentlig Pol & Adm, 2,5 sp. Godkjent/ ikkegodkjent SREG2185 Statsvitenskapelig seminar om politikk i en region, 2,5 sp. Består av seminar med en obligatorisk Innlevering. SFLE3103 Det flerkulturelle SMRP3193 Internasjonale menneskerettigheter samfunn 7,5 sp påbygningsemne 15 sp (fritt emne, mulig å ta:) VISKOM101 Markedsføring og markedskommunikasjon, 7,5 sp (fritt emne, mulig å ta:) VISKOM200 Forbrukeradferd og merkebygging, 7,5 sp SOPA3164 Offentlig Politikk & Administrasjon i velferdsstaten, 7,5 sp. Studenter som ønsker andre frie emner enn de i Drammen, kan søke seg til emner på andre steder i HiBu. For eksempel offentlig økonomi eller anvendt økonomi i Kongsberg eller Hønefoss.
Side 11/64 1. semester SFIL1114 Exphil: filosofihistorie med etikk 10 Studiepoeng Norsk Obligatorisk på første år bach statsvit-mr HØST LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studentene skal opparbeide en bevissthet om de problemstillinger om virkelighet, kunnskap og menneske som har preget vesterlandenes tradisjon, og dermed vært bestemmende for Vestens tenkning generelt. Studentene skal ha kunnskap om de basale hovedtrekkene i filosofihistorien fra antikken til nå, som er dekket av emnets pensum. Studentene skal opparbeide kunnskap om etisk teori. Ferdigheter: Studentene skal kunne demonstrere kunnskap om den vitenskapelige tenkemåte og tradisjon som karakteriserer akademisk, faglig virksomhet og utdanning på høgskole- og universitetsnivå. INNHOLD Innholdet i emnet kan kort presenteres slik: 1. Hva er filosofi; overgangen mythos logos; den tidligste filosofi. 2. Sokrates og Platon 3. Aristoteles: fysikk, metafysikk, etikk 4. Middelalderen: Augustin, Aquinas og senmiddelalderen. 5. Den vitenskapelige revolusjon: Kopernikus, Kepler, Galilei, Newton. 6. René Descartes: Erkjennelsesteori, metafysikk 7. David Hume: Erkjennelsesteori og etikk. 8. Immanuel Kant: Erkjennelsesteori, metafysikk, etikk. 9. Moderne perspektiver og kritiske tilbakeblikk: Refleksjoner om viten og vitenskap Popper, feminisme. 10. Etisk teori Emnet SFIL1114 dekker det meste av stoffet i det emnet som før ble kalt SFIL1110 Exphil (10 sp). LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og arbeid med innleveringene FORKUNNSKAPSKRAV Ingen DELTAGELSE Ingen formelle krav
Side 12/64 VURDERING Avsluttende vurdering Tre obligatoriske hjemmeoppgaver som vurderes med en felles karakter. Hjemmeoppgavene teller 40 prosent av karakteren i hele emnet. Hjemmeoppgavene må bestås (karakteren E eller bedre) før man kan fremstille seg til slutteksamen i emnet. Skriftlig slutteksamen på 3 timer. Slutteksamen teller 60 prosent av karakteren. Skal studenten få sluttkarakter i emnet, må begge vurderingene være bestått, dvs. karakteren E eller bedre. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A F. Hjelpemidler til eksamen Standard LITTERATUR Ca 800 sider fra disse kildene (forbehold om endringer): Gunnar Skirbekk og Nils Gilje m.fl.: Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særleg vekt på vitskapshistorie og politisk filosofi. (Universitetsforlaget, 8 utg. (2007), både nynorsk og bokmål). Hele boken er pensum, men kapitlene 5, 8, 10-11 og 15-16 er kursorisk pensum. Til sammen ca. 350 s. Originaltekster og artikler samlet i et kompendium. Til sammen ca. 250 s. Et kapittel om vitenskap og feminisme fra Cathrine Holsts bok "Hva er feminisme?". Nyeng, Frode (1999): Etiske teorier en systematisk fremstilling av syv etiske teoriretninger (Fagbokforlaget). (hele boken)
Side 13/64 BMAR2010D Markedsføring 7,5 studiepoeng Norsk Bachelor økonomi og ledelse Bachelor visuell kommunikasjon Bachelor lysdesign Bachelor statsvitenskap Event og sport management Høst LÆRINGSUTBYTTE Det overordnede målet med kurset er at studentene skal opparbeide seg kunnskap om sentrale teorier, modeller og begreper i markedsføringsfaget slik at de blir i stand til å identifisere, forstå, diskutere og løse markedsføringsutfordringer i praksis innenfor bedriftsvarer, forbruksvarer og tjenester. Etter endt kurs skal studentene ha opparbeidet seg: Kunnskap Studentene skal opparbeide seg kunnskap om sentrale teorier, modeller og begreper i markedsføringsfaget Studentene skal ha kjennskap til teorier fra psykologi og økonomi som er relevante for å forstå bytteprosesser og markedsmekanismer Studentene skal ha kjennskap til ulike verktøy som kan brukes for å løse markedsføringsutfordringer i bedrifter Ferdigheter Studentene skal kunne bruke kunnskap opparbeidet i faget for å løse konkrete markedsføringsutfordringer i praksis Studentene skal opparbeide evne til å fatte strategiske beslutninger i bedrifter om valg av markeder, produkter og tiltak for å gjøre produkter tilgjengelig for markeder Generell kompetanse Kurset skal bidra til å gi studentene en helhetsforståelse av bedriftens plass i samfunnet INNHOLD Begrepsavklaringer og oversikt: - Markedsføringens oppgaver - Markedsføringens historiske utvikling - Markedsføring og foretaksorienteringer - Grunnleggende definisjoner og begreper Klassisk tilnærming til markedsføring: - Markedsføringens strategiske forankring - Markedsføringens omgivelser og arbeidsbetingelser - Kjøpsatferd i forbruker- og bedriftsvaremarkeder (behov, ønsker, krav og etterspørsel) - Segmentering, markedsanalyser og prognoser - Markedsføringens virkemidler - Planlegging, organisering og kontroll av markedsføringen - Markeds- og kundeorientering Andre tilnærminger til markedsføring: - Relasjons- og dialogmarkedsføring - Tjenestemarkedsføring og servicekvalitet - Etikk, miljø og samfunnsansvar - Illustrasjoner/cases fra ulike bransjer/ulike foretak
Side 14/64 Kjerneområdene ovenfor kan suppleres med minst ett av følgende valgområder: - E-handel - Merkevarebeslutninger - Markedsføring på globale markeder - Markedsføring av offentlige tjenester LÆRINGSAKTIVITETER Gjennom forelesninger vil det bli gitt innføring i teori, modeller og metode. Ulike faglige problemstillinger samt øvelse i å løse praktiske markedsføringsutfordringer vil bli belyst gjennom oppgaver som skal løses individuelt og i grupper. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen DELTAGELSE Spesifiseres eventuelt i oppgaver som gis under punkt 6. Vurdering gjennom studietiden. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det kan bli krevd innlevering og/ eller presentasjon av oppgaver som skal løses individuelt eller i grupper og vurderes til bestått/ikke bestått. Antall oppgaver og tidspunkt for innlevering spesifiseres i undervisningsplanen ved oppstart av emnet. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen må vedkommende ha utført de fastlagte, obligatoriske oppgaver til fastsatt tid. Ved alle innleveringer skal det brukes standard forside. Avsluttende vurdering Eksamen består av en skriftlig, individuell prøve på 5 timer. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Standard: penn, blyant, viskelær og linjal. Enkel kalkulator (ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke muligheter for kommunikasjon). LITTERATUR Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Kotler, Philip Markedsføringsledelse Gyldendal 2004 9788205315822 Akademisk
Side 15/64 SINT1133 Introduksjon til statsvitenskap 7,5 Studiepoeng Norske forelesninger, mest engelsk pensum Obligatorisk på første år bach statsvit-mr HØST LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studenten forventes å ha tatt til seg en første innføring i faglig kunnskap om: Hva er politikk, hva er statsvitenskap, hva statsvitenskap dreier seg om, noe faghistorie, bruk av referanser i faglig skriving m.v. Studenten forventes også å ha tatt til seg en første innføring i faglig kunnskap om spørsmål som: Hvor kommer staten fra (historisk), hva er statsbygging, hva er globalisering, former av demokratisk og autoritært styre, den sammenliknende tilnærmingen, statssystem og utenrikspolitikk, politisk kultur og politisk kommunikasjon, politisk økonomi, politisk deltakelse, valg og velgere, interesseorganisasjoner, politiske partier, konstitusjoner, lovgivende forsamlinger, flernivåstyre, den utøvende statsmakt i ulike stater, ledelse i det offentlige, offentlig administrasjon samt offentlig politikk i ulike land, alt dette i henhold til emnets pensum. Ferdigheter: I samsvar med det skriftlige pensum skal studenten kunne forstå og anvende de grunnleggende begreper i faget, som politikk, styring, stat, nasjon, makt, autoritet m.v INNHOLD Hensikten med dette kurset er å gi en første innføring i hva statsvitenskap som akademisk disiplin dreier seg om. Kurset tar for seg a) fagets sentrale begreper, b) spørsmål som faget forsøker å besvare og c) noen av de viktigste teoretiske redskapene som faget anvender. Grunnlagsproblemer: Sentrale begreper og problemstillinger; tilnærmingsmåter, Samfunn og politikk, Politiske systemer: institusjoner, ordninger, regimetyper, Stater og nasjoner. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger med seminarsesjoner innlagt FORKUNNSKAPSKRAV Studiekompetanse DELTAGELSE Ingen VURDERING Vurdering gjennom studietiden For å kunne fremstille seg til skriftlig eksamen, kreves det at alle studenter i emnet gjør den individuelle innleveringsoppgaven med lærergitte spørsmål. Bestått/ikke bestått.
Side 16/64 Avsluttende vurdering Skoleeksamen på 4 timer. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A F. Hjelpemidler til eksamen Standard. LITTERATUR (med forbehold om mulige justeringer:) Hague, Rod & Martin Harrop (2013): Comparative Government and Politics. An Introduction. 9 th Edition Revised and Updated. Palgrave, Macmillan. HELE BOKEN ER PENSUM Østerud, Øyvind (2007): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. 4. utgave. Universitetsforlaget. PENSUM ER KAP 1, 2, 3, 22, 23, 24. Johannessen, Asbjørn, Per A. Tufte & Line Kristoffersen (2004): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 2. utgave. Abstrakt forlag, Oslo. PENSUM ER SIDE 332 338.
Side 17/64 SOPA1161 Offentlig Politikk og administrasjon 1 5 Studiepoeng Norsk Bachelor i statsvitenskap HØST LÆRINGSUTBYTTE Kunnskapsmål: Studenten skal få kunnskap om den grunnleggende oppbygningen av først og fremst det norske politiske systemet med vekt på sentraladministrasjonen, regjeringen og stortinget, men også inkludert kjernetrekk ved EU-systemet. Emnet skal videre gi studenten kjennskap til sentrale begreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon og skape forståelse hos studenten for grunnprinsippene for de politisk-administrative institusjonenes virkemåte. Emnet skal gi studenten innsikt i elementær institusjons- og policyanalyse. Studenten skal sette seg inn i hvordan innretningen og organiseringen av forvaltningen i Norge, sammen med organiseringen av resten av statsapparatet og av interessegrupper som påvirker staten, får konsekvenser for offentlig politikk og ivaretakelse av delvis motstridende hensyn innen offentlig politikk. Denne tematikken skal studenten kunne koble til teorier innen faget. Ferdighetsmål: Du skal opparbeide en forståelse av det politisk-administrative systemet og tilegne seg den kunnskapen/ferdighetene om offentlig politikk og administrasjon som muliggjør videre studier på feltet fordi du har tatt til deg en innføring i ulike institusjoners særtrekk og rolle i det politiske system. Du skal kunne gi en framstilling av grunnprinsippene for organiseringen av politisk-administrative institusjoner og beslutningsprosessene i det norske politiske system. Du skal kunne redegjøre for grunntrekkene ved Norges tilknytning til EU og da spesielt forvaltningens kopling til EU-systemet. Holdningsmål: Emnet skal kunne gi studentene et grunnlag for å reflektere omkring ulike verdier i statsstyret, som funksjons- og maktfordeling, flertallsstyre, hensyn til særlig berørte parter, rettssikkerhet og fagkunnskap, og mulige spenninger mellom disse verdiene. INNHOLD Emnet spør: Hvordan løser det offentlige oppgavene? Det handler om offentlig forvaltning og styring: Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon og gir en innføring i oppbygningen av sentrale politiske og administrative institusjoner og deres virkemåte. Emnet beskriver både Stortinget, regjeringen og forvaltningen, men det legges særlig vekt på forvaltningens rolle i det politiske system, herunder samspillet mellom politiske og administrative institusjoner og litt om forholdet mellom stat og kommuner. Det gis en grunninnføring i EU-institusjonenes struktur og funksjon. Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen er ett element i dette. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger med innbakte diskusjoner/seminar-aktiviteter. FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse DELTAGELSE Studentene må møte opp i minst 50 % av undervisningen i emnet, med mindre noe annet er godkjent av faglærer etter skriftlig søknad.
Side 18/64 VURDERING Avsluttende vurdering Skoleeksamen på 3 timer. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) LITTERATUR (Det tas forbehold om endringer) Østerud, Øyvind (2002): Statsvitenskap: Innføring i politisk analyse, Oslo: Universitetsforlaget. Del II: "Statsapparat og offentlig styring" (42 s) Christensen, Tom et. al.(2010): Forvaltning og politikk, 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (272 s) alle kapitler er pensum unntatt kap 9. Rommetvedt, Hilmar (2011): Politikkens allmenngjøring og den ny-pluralistiske parlamentarismen, Bergen: Fagbokforlaget
Side 19/64 2. semester SFAC1123 Hva er samfunnsvitenskap? (Exfac) 7,5 Studiepoeng Norsk Obligatorisk på første år bach statsvit-mr VÅR LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Studenten skal etter å ha studert emnet kunne vise kjennskap til og forståelse for: I. Samfunnsvitenskapenes historie: noen av de viktigste grunnleggerne, strømningene, begrepene og konfliktene som har fulgt samfunnsforskningen fram til i dag. II. Modeller av menneske og samfunn: ulike hovedtyper samfunnsvitenskapelige modeller av hva mennesket er, og hvordan mennesker handler. ulike teorier og perspektiver på hvordan sosial orden kan skapes og opprettholdes. samfunnets basisinstitusjoner, som for eksempel familie og utdanning. III. Vitenskapsteori og forskningsopplegg: de viktigste formene for vitenskapelig forklaring og metodologi man finner i samfunnsvitenskapene. kvalitative og kvantitative forskningsopplegg og ulike datainnsamlingsstrategier vi finner i samfunnsvitenskapene. objektivitets- og relativitetsproblematikk i samfunnsvitenskap. betydningen av rasjonalitetsantakelser i samfunnsforskning. problemer vedrørende forholdet mellom kollektiv og individuell rasjonalitet. forholdet mellom dagliglivsbegreper og vitenskapelige begreper, og mellom dagliglivsforklaringer og vitenskapelige forklaringer. IV: Normative perspektiver/problemstillinger i vitenskap og samfunn: relasjonen mellom samfunnsvitenskap og samfunn. forskningsetiske normer som gjelder innad i vitenskapssamfunnet. forskningsetiske normer som angår samfunnsforskeres relasjon til de personene som er forskningen. hvordan normative argumenter kan bygges opp og analyseres på en kritisk måte. gjenstand for Ferdigheter: V: Analytiske ferdigheter: Den nye begrepskunnskapen og teorikunnskapen skal gjøre studenten i bedre stand til å ta kritisk stilling til samfunnsvitenskapelig forskning, og til normative problemstillinger i samfunnsliv og samfunnsforskning.
Side 20/64 Emnet skal bidra til at studentens perspektiv på eget fagstudium blir bredere, det skal øke forståelsen for eget og andre fags egenart og det skal gi et grunnlag for senere tverrfaglig samarbeid og for kreativ tverrfaglig kommunikasjon. Ved å studere emnet skal studenten utvikle respekt for vitenskapelige verdier, og utvikle etisk bevissthet om problemer som kan oppstå i forskning på mennesker og ved bruk av forskningsresultater. INNHOLD Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskapene ved å ta for seg deres historie, deres grunnleggende tenkemåter, deres sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger, og deres typiske tilnærminger til forskning. Emnet formidler også en forståelse for normative eller etiske problemstillinger knyttet til forskning og samfunnsliv. Samtidig som emnet skaper en forståelse for grunnleggende forutsetninger og problemstillinger som er felles for de ulike samfunnsvitenskapelige disiplinene, bidrar emnet med en orientering på tvers av de ulike fagdisiplinene. Emnet gir studenten en innføring i vitenskapelige grunnlagsproblemer i samfunnsfagene. Studenten skal få kjennskap til grunnlagsproblemer, herunder vitenskapsteori, innenfor sentrale emner som behandles i samfunnsvitenskapene. Samfunnsfagenes fremvekst og rolle, menneskemodeller i samfunnsvitenskapene, samfunnets samordnende prosesser og basisinstitusjoner, rasjonalitet og samfunn, forskningsopplegg, metodologisk individualisme og kollektivisme, samfunnsvitenskapene og samfunnet, normativ argumentasjon om samfunnsforhold, forskningsetikk, profesjonsetikk, samfunnsfagenes vitenskapelige oppgaver og arbeidsmåter. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger med seminarsesjoner innlagt FORKUNNSKAPSKRAV Studiekompetanse DELTAGELSE Det kreves oppmøte på minst halvparten av undervisningen. VURDERING Vurdering gjennom studietiden For å kunne fremstille seg til skriftlig eksamen, kreves det at alle studenter i emnet gjør den individuelle innleveringsoppgaven med lærergitte spørsmål. Godkjent / ikke godkjent. Avsluttende vurdering Skoleeksamen på 4 timer. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A - F. Hjelpemidler til eksamen Standard.
Side 21/64 LITTERATUR Pensum skal være max 600 sider fra disse kildene: Eivind Balsvik og Susanna Solli (red.): Introduksjon til samfunnsvitenskapene - En antologi, Universitetsforlaget 2008. Hele boken er aktuell til pensum, bortsett fra to kapitler: Dag Einar Thorsen side 405 til 435, og Katrine Fangen side 362 383. Grimen, Harald. Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, 3. utgave, Universitetsforlaget 2004, ISBN: 8215006892. Hele boken er aktuell for pensum, unntatt kapittel 5; avsnitt 6-8, kapittel 12; avsnitt 8-13 og kapittel 14. Mer detaljert pensum kunngjøres ved undervisningsstart. Kommer det en ny utgave av Samfunnsvitenskapelige tenkemåter vil den nyeste bli brukt, så fremt det er praktisk mulig. (med forbehold om mulige endringer/ justeringer:)
Side 22/64 SPOL1150 Politisk teori 10 Studiepoeng Norsk 1. år Bachelor i statsvitenskap-mr VÅR LÆRINGSUTBYTTE: Kunnskaper: - Studenten skal ha kunnskap om viktige tradisjoner, posisjoner og sentrale standpunkter innen politisk tenkning, og dette på grunnlag av emnets pensum. -Du skal kjenne til filosofisk tenkning om hva som skal til for å fordele makt og ressurser på rettferdig vis, og hva som kjennetegner rettmessig politisk autoritet. - Studenten skal tilegne seg kjennskap til viktige ideologiske tradisjoner i henhold til emnets pensum. Du får altså kjennskap til viktige ideologiske tradisjoner og blir fortrolig med sentrale standpunkter innenfor politisk tenkning. -Du skal kjenne til demokratiets begrunnelse og spilleregler. Ferdigheter: - Studenten skal kunne analysere politisk argumentasjon og selv delta i slik argumentasjon. Du skal kunne diskutere spørsmålet om mennesker trenger statsmakt for å leve sammen i fred, og om samtykke trengs for å legitimere maktutøvelse -Du skal ha øvet deg i normativ og deskriptiv analyse av politiske institusjoner og sosial interaksjon i forhold til disse. INNHOLD Politisk teori bygger videre på det første semesterets emner, og i særdeleshet på SINT1133. Det settes et stadig tydeligere fokus på normative politiske problemstillinger (spørsmålet om hvordan politisk atferd og politiske institusjoner bør være). Emnet presenterer sentrale teorier og tilnærmingsmåter i statsvitenskap. Presentasjonen omfatter både filosofiske klassikere og moderne tenkere. Det legges vekt på å belyse problemstillinger, premisser og den logiske strukturen i resonnementer. Temaene omfatter blant annet tildeling av statsborgerskap, sosial rettferdighet, fordeling av politisk myndighet og andre konstitusjonelle valg. Demokratiets begrunnelse, spilleregler og betingelser behandles spesielt. Den første delen beskjeftiger seg med hvordan filosofer opp gjennom tidene har tilnærmet seg problemet med å forstå og vurdere politikk. Innenfor dette spørsmålet fokuseres det i særdeleshet på begrunnelsen for ulike styremåter og den historiske utviklingen mot demokrati. I den andre delen blir begrepet demokrati gjort til gjenstand for nærmere oppmerksomhet demokratiets begrunnelse, spilleregler, betingelser, ulike institusjonelle utforminger, samt problemer knyttet til demokratiske beslutningsmetoder. Emnet gir en innføring i filosofisk tenkning om hva som skal til for å fordele makt og ressurser på rettferdig vis, og hva som kjennetegner rettmessig politisk autoritet. Foruten klassiske temaer som spørsmålet om mennesker trenger statsmakt for å leve sammen i fred, og om samtykke trengs for å legitimere maktutøvelse kommer
Side 23/64 spørsmål knyttet til nyere utviklingstrekk, for eksempel om det er grunnlag for å forskjellsbehandle individer eller grupper ut fra kulturell tilhørighet, og om vilkårene for ansvarlig miljøpolitikk. Studentene får også øvelse i normativ og deskriptiv analyse av politiske institusjoner og sosial interaksjon. Et sentralt tema er kommunikasjon og strategisk handling, for eksempel under konstitusjonelle forhandlinger. Demokratiets begrunnelse, spilleregler og betingelser blir inngående behandlet. Studenten vil ha fordel av å ha gjennomført det første semesterets emner i bachelor-programmet før man tar eksamen i dette emnet. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen har form av ukentlige forelesninger og seminarer med innlagte øvinger. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen. DELTAGELSE NB: For å bli berettiget til å delta på den skriftlige prøven ved semesterets slutt, må hver student ha deltatt på minst halvparten av de seminarene som ble holdt i dette emnet. Hvis spesielle forhold gjør at en student har vansker med å oppfylle dette oppmøtekravet, kan deltakelseskravet fravikes for denne student. For at deltakelseskravet eventuelt fravikes i enkelte tilfeller forutsetter det at studenten senest fjorten dager etter at forelesningene i emnet har startet søker skriftlig om fritak for deltakelsesplikten. Søknaden leveres studiekoordinator for statsvitenskap på avdelingen. VURDERING Avsluttende vurdering En obligatorisk innlevering med en karakter som teller 25 % av karakteren i hele emnet. Innleveringen må bestås (karakteren E eller bedre) før man kan fremstille seg til slutteksamen i emnet. Skriftlig slutteksamen på 4 timer, teller 75 % av karakteren. Skal studenten få sluttkarakter i emnet, må begge vurderingene være bestått, dvs. karakteren E eller bedre. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A-F. Hjelpemidler til eksamen Standard LITTERATUR Endelig pensum kunngjøres ved undervisningsstart. Pensum i dette emnet er vanligvis omtrent det samme som pensum for det tilsvarende emnet ved bachelorprogrammet i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Tentativ pensumliste: (Utdrag merket med "K" blir samlet i et kompendium eller gjort tilgjengelig via Fronter.) Elster, Jon (1993): Majority Rule and Human Rights, i Stephen Shute og Susan Hurley (red.): On Human Rights. New York: Basic Books. K
Side 24/64 Hovi, Jon (2008): Spillteori. Innføring for statsvitere. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Innledning Kap. 2: Rasjonalitet og enhetlige aktører Kap. 3: En oppskrift for spillteoretisk analyse Kap. 4: Statiske spill med to aktører (unntatt appendiks s. 54-56). Kap. 6: Dynamiske spill (I): Sekvensielle spill Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): Politisk tenkning, Oslo: Universitetsforlaget. McKinnon, Catriona (red.) (2008): Issues in Political Theory, Oxford: Oxford University Press. Kap. 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 10, 12, 13 og 14. Midgaard, Knut (1980): "On the Significance of Language and a Richer Concept of Rationality", I L. Lewin & E. Vedung (eds.), Politics as Rational Action, Dordrecht, Reidel 1980. K Midgaard, Knut og Rasch, Bjørn Erik (2004): Demokrati - vilkår og virkninger, Bergen: Fagbokforlaget. Kap 7: A. Hylland: Flertallsstyre og demokrati K Rasch, Bjørn Erik (2004): Kampen om regjeringsmakten, Fagbokforlaget. Kap. 2. Hvordan og hvorfor parlamentarisme? K Sandel, Michael J. (red.) (1984): Liberalism and its Critics. Basil Blackwell. Kap 1, 2, 3, 4, 5, 6, 8 og 10. 170 s Searle, John R. (2001): Rationality in Action. The MIT Press. Kap 1. 32 s K Wolff, Jonathan (2006): An Introduction to Political Philosophy. Revised Edition. Oxford: Oxford University Press. 1.2 Generell politisk teori Berlin, Isaiah (1990): The Crooked Timber of Humanity, London: Fontana Press. Kap. 2 The decline of utopian ideas in the west K Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2003): Politisk tenkning, Oslo: Universitetsforlaget. McKinnon, Catriona (red.) (2008): Issues in Political Theory, Oxford: Oxford University Press. Kap. 2, 3, 5, 6, 7, 10, 12 og 14. Philip Pettit (1997), Republicanism. A Theory of Freedom and Government, Oxford University Press, kap. 1, 2, og 3, ss. 17-109. Wolff, Jonathan (2006): An Introduction to Political Philosophy. Revised Edition. Oxford: Oxford University Press. Østerud, Øyvind (2002): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, Oslo: Universitetsforlaget. Innledning Kap. 1. Kan politikk studeres vitenskapelig? Kap. 2. Linjer i faghistorien
Side 25/64 Kap. 3. Politikk, makt og beslutninger Kap. 4. Den moderne stat Kap. 13. Revolusjon 1.3 Statsborgerskap, demokrati og konstitusjonelle regler Elster, Jon (1993): Majority Rule and Human Rights, i Stephen Shute og Susan Hurley (red.): On Human Rights. New York: Basic Books. K Elster, Jon (red.) (1998): Deliberative democracy, Cambridge:Cambridge University Press. Kap. 4, Jon Elster, Deliberation and constitution making K Midgaard, Knut og Rasch, Bjørn Erik (2004): Demokrati - vilkår og virkninger, Bergen: Fagbokforlaget. Kap 7: A. Hylland: Flertallsstyre og demokrati K Rasch, Bjørn Erik (2000): Demokrati. Ideer og organisering, Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2. Demokrati uten folkevilje Kap. 3. Flertallsdemokrati Kap. 4. Det representative demokratiets dilemma Rasch, Bjørn Erik (2004): Kampen om regjeringsmakten, Fagbokforlaget. Kap. 2. Hvordan og hvorfor parlamentarisme? K 1.4 Strategisk tenkning og kommunikasjon Hovi, Jon (2008): Spillteori. Innføring for statsvitere. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Innledning Kap. 2: Rasjonalitet og enhetlige aktører Kap. 3: En oppskrift for spillteoretisk analyse Kap. 4: Statiske spill med to aktører (unntatt appendiks s. 54-56). Kap. 6: Dynamiske spill (I): Sekvensielle spill Midgaard, Knut (1980): "On the Significance of Language and a Richer Concept of Rationality", I L. Lewin & E. Vedung (eds.), Politics as Rational Action, Dordrecht, Reidel 1980. K
Side 26/64 VISMET200 Samfunnsvitenskapelig metode 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor i Visuell kommunikasjon Bachelor i Lysdesign Bachelor i Statsvitenskap Vår LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studenten skal ha kunnskap om kvalitative metoder for datainnsamlinger, og hvilke føringer hver enkelt metode gir for forskningsarbeidet. Ferdigheter: Med vekt på kvalitativ samfunnsvitenskapelig metode skal studenten kunne anvende faglig kunnskap og relevant forskning, og gjennomføre forskningsrelaterte undersøkelser ved å samle inn, bearbeide, tolke og vurdere informasjon fra omgivelsene, for å øke sin bakgrunnskunnskap innenfor områder som er relevant for faglig fordypning (forskning) og oppdrag (prosjekt). Generell kompetanse: Studenten skal ha kunnskap om forskningsprosessen generelt og kvalitative metoder spesielt. INNHOLD Emnet gir teoretisk og praktisk innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Det fokuseres på undersøkelser både i forhold til en faglig fordypning (forskning) og i forhold til oppdrag for en oppdragsgiver (prosjekt). Emnet inneholder følgende temaer: Vitenskapsteori Kvalitative og kvantitative undersøkelsesmetoder Problemstilling/forskningsspørsmål Datainnsamlingsmetode og utvalg Spørreskjema/Intervjuguide Analyse og tolking av data Kildekritikk Validitet og reliabilitet Generalisering Rapportering LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen veksler mellom forelesninger, øvelser, obligatorisk oppgave og studentpresentasjoner, samt veiledning til obligatorisk oppgave og øvelser.
Side 27/64 VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det skal gjennomføres 1 obligatorisk oppgave, som vurderes med godkjent eller ikke godkjent. Øvelser som læringsform kan komme i tillegg. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent den fastlagte obligatoriske oppgaven til fastsatt tid. Avsluttende vurdering 4 timers individuell skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk Eksamen vurderes med karakteren A-F. Hjelpemidler til eksamen Enkel kalkulator LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og 25-50 sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Jacobsen, Dag I. Hvordan gjennomføre undersøkelser?: Innføring i samfunnsvitenskapelig metode Høyskoleforlaget 2006 9788276346633 Thagaard, Tove Kvale, Steinar Kompendier Systematikk og innlevelse. Det kvalitative forskningsintervjuet Fagbokforlaget 2009 978-82-450-0738-1 Gyldendal 1997 9788241708077
Side 28/64 VISKOM101 KOMMUNIKASJON OG PÅVIRKNING 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor i Visuell kommunikasjon Bachelor i Statsvitenskap Bachelor i Lysdesign Bachelor i Økonomi og ledelse VÅR LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studenten skal ha kjennskap til grunnleggende begreper innenfor kommunikasjonsteori, kommunikasjonsprosesser gjennom ulike typer medier med spesielt vekt på markedskommunikasjon og bruk av sosiale medier. Ferdigheter: Studenten skal kunne planlegge, utvikle og gjennomføre ulike kommunikasjons-, informasjons- og holdningskampanjer med formål om å påvirke mottakeren. Generell kompetanse: Studenten skal ha kunnskap om kommunikasjon og påvirkning med fokus på markedskommunikasjon og bruk av sosiale medier. INNHOLD Emnet gir innføring i kommunikasjon og påvirkning med fokus på markedskommunikasjon og bruk av sosiale medier. Emnet inneholder følgende temaer: Kommunikasjon o Kommunikasjonsteori o Kommunikasjonsplanlegging o Påvirkningsplanlegging Markedskommunikasjon o Kommunikasjonsmålgruppe o Kommunikasjonsmål o Posisjoneringsstrategi o Kommunikasjonsstrategi o Mediestrategi Medier o Mediekanaler o Medieegenskaper o Planlegging i ulike medier Sosiale medier o sosiale nettverk og sosiale tjenester o kollektive arbeidsformer o etikk og personvern
Side 29/64 LÆRINGSAKTIVITETER Det legges opp til bruk av forelesninger, studentpresentasjoner og gruppearbeid, samt veiledning til det praktiske arbeidet. FORKUNNSKAP Emnet bygger på Markedsføring VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det kan bli krevd innlevering og/ eller presentasjon av oppgaver som skal løses individuelt eller i grupper og vurderes til bestått/ikke bestått. Antall oppgaver og tidspunkt for innlevering spesifiseres i undervisningsplanen ved oppstart av emnet. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen må vedkommende ha utført de fastlagte, obligatoriske oppgaver til fastsatt tid. Ved alle innleveringer skal det brukes standard forside. Avsluttende vurdering 4 timers individuell skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk Eksamen vurderes med karakteren A-F. Hjelpemidler til eksamen Standard: penn, blyant, viskelær og linjal. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og 25-50 sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Brandtzæg, Gillund, Krokan m.f Sosiale medier i all offentlighet Kommuneforlaget 2011 978-82-446-2090-1 Svein Larsen og Mona K. Solvoll Medieplanlegging Fagbokforlaget 2012 978-82-450-1243-9, h. Larry Percy and Richard Elliott Strategic advertising management Oxford University Press 2009 978-0-19-953257-5, h. Kompendium