Finansiell informasjon om ya konsernet 2014 (Pilar 3)

Finansiell informasjon om ya konsernet 2014 (Pilar 3) Virksomhet: ya Holding ASA (org. Nr. 987 778 490) ya Bank AS (org. Nr. 989 932 667) ya MetaTech AS (org. Nr. 857 807 812) Adresse: Fridtjof Nansensvei 19, 0369 Oslo Kontaktperson: Navn: Robert Berg E-post: rb@ya.no Tlf. 23 20 46 07 (Adm. dir.) Dato: 13. august 2014 1

1. Innledning... 3 2. Kapitaldekningsregler... 3 3. Oppsummering... 3 3.1 Formål... 3 3.2 Hovedkonklusjon... 4 4. ya Bank nåværende kapitalsituasjon og forventet finansiell utvikling... 6 4.1 Bankens nåværende kapitalsituasjon... 6 5. Retningslinjer for risikohåndtering, styring og etterlevelse... 7 6. Gjennomgang av foretakets internkontroll... 8 7. Risiko- og sårbarhetsanalyse... 9 7.1 Generelt... 9 7.2 Kredittrisiko... 9 7.3 Markedsrisiko... 12 7.4 Operasjonell risiko... 12 7.5 Likviditets- og fundingrisiko... 13 7.6 Endring i regulatoriske forhold og rammebetingelser... 15 7.7 Renterisiko... 16 7.8 Forretningsrisiko... 17 8. Sensitivitetstest og fremtidsscenario ved alvorlig økonomisk tilbakeslag... 18 8.1 Hensikt... 18 8.2 Bakgrunn... 19 8.3 Konklusjon scenarioanalyse... 19 8.4 Omvendt stresstest... 20 8.4.1 ya Bank sin tapsabsorberende evne... 20 8.4.2 Scenario som gir tap tilsvarende ya Banks tapsabsorberende evne... 20 8.4.3 Sannsynligheten for scenario beskrevet i 8.4.2... 20 9. Kapitalplan... 21 9.1 Soliditetsmål... 21 9.2 Sammensetning av ansvarlig kapital... 21 9.3 Strategi for opprettholdelse av soliditetsmålet... 21 9.4 Beredskapsplan for bankens soliditet... 21 2

1. Innledning Konsernet består av ya Holding ASA, ya Bank AS og MetaTech AS. ya Holding og ya Bank er av finansdepartementet gitt konsesjon til å drive hhv. blandet finanskonsern og forretningsbank. ya Holdings oppgave er å være eier av konsernets datterselskaper. ya Holding eier 100 % av aksjene i ya Bank. Selskapet har ingen ansatte unntatt daglig leder Robert Berg. Konsernet kjøpte seg opp i IT selskapet MetaTech gjennom 2011, og ya Holding eier nå 100 % av aksjekapitalen etter at ya Holding overtok ya Bank sin eierandel på 35,1 % i 2013. MetaTech utvikler IT-løsninger for små banker og interessekontorer. MetaTech leverer ya Banks kjernesystemer for håndtering av kredittkort, forbrukslån og pantelån. MetaTech har 11,5 årsverk. Selskapet er lokalisert i Trondheim. Innskuddskonti blir levert av SDC. ya Bank tilbyr enkle bankprodukter i form av spare- og brukskonto, forbrukslån og kredittkort. ya Bank tilbyr i utgangspunktet sine produkter kun til privatpersoner. Banken har imidlertid en liten portefølje på ca. 10 MNOK bestående av kredittkort utstedt til REMA 1000 sine bedriftskunder. Banken hadde ved utgangen av 2013 ca. 110.000 innskudds- og utlånskunder, hvorav ca. halvparten var aktive brukere av bankens produkter. Banken hadde en forvaltningskapital på ca. 2,6 milliarder NOK. Banken sysselsatte totalt 32 årsverk, fordelt på 25 ansatte ved hovedkontoret i Oslo og 7 ansatte ved avdelingskontoret i Trondheim. 2. Kapitaldekningsregler Regelverket for krav til kapitaldekning bygger på en standard for beregninger hvor formålet er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Risikosensitivt kapitalkrav Risikostyring og kontroll Tett tilsyn Informasjon til markedet Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: PILAR 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital PILAR 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging PILAR 3 Institusjonenes offentliggjøring av informasjon 3. Oppsummering 3.1 Formål Hensikten med ICAAP i ya-konsernet er å sikre at kapitalen i konsernet står i forhold til risikonivået i den virksomhet som drives. Dokumentet skal gi oversikt over metoder og kontroller selskapene bruker for å styre risiko. Det er også et mål å beskrive langsiktige strategiske og markedsmessige forhold som kan legge føringer på behovet for kapital. Det er vedtatt et nytt europeisk regelverk for kapitaldekning og likviditet (CRD IV og CRR) som bygger på anbefalingene fra Baselkomiteen kalt Basel III. Kravene til bufferkapital i det nye europeiske regelverket er implementert i norsk rett gjennom innføringen av en 3

bestemmelse i finansieringsvirksomhetsloven 2-9 e, og tilhørende forskriftsendring. ICAAP avsetningen kommer ikke i tillegg til de lovbestemte bufferkravene. Det er kun dersom det beregnede kapitalbehovet overstiger de lovbestemte bufferkravene at ICAAP avsetningen vil ha betydning for banken og konsernets samlede kapitalbehov. 3.2 Hovedkonklusjon ICAAP er basert på budsjett for 2014 og prognose for 2015 og 2016, samt den strategiplan for 2014 som ble vedtatt av styret 12. november 2013. Beregningene i dette dokumentet viser at ya-konsernet og ya Bank er godt kapitalisert, men at de nye kravene til kapitalbevaringsbuffer, systemrisikobuffer og motsyklisk kapitalbuffer kan legge begrensninger på bankens utbyttekapasitet og/eller vekstmuligheter på lengre sikt. Konsernets kapitalbehov i 2014 er gjennom ICAAP prosessen beregnet til å være 10,3 %, ned fra 12,2 % fra ICAAP-beregningene i 2013. Hovedårsaken til reduksjonen er at banken sitt konsesjonskrav til kapitaldekning ble redusert fra 10 % til 8 % etter søknad til Finanstilsynet i juni 2013. Myndighetene har besluttet å pålegge bankene en motsyklisk kapitalbuffer på ett prosentpoeng. Myndighetene har anledning til å øke denne kapitalbuffer til inntil 2,5 prosentpoeng. Et slikt pålegg må varsles minst 12 måneder før det trer i kraft. Banken har videre en uvektet egenkapitalandel (leverage ratio), inkludert all ubenyttet kreditt, på ca. 7 %. Det er varslet et fremtidig krav på 3 %, hvilket banken ikke vil ha noe problem med å oppfylle. Ved siden av det beregnede kapitalbehovet har styret i ya Holding fastsatt et soliditetsmål. Hensikten med soliditetsmålet er å indikere konsernets ønskede kapitaldekning. Den ønskede kapitaldekningen fremkommer gjennom en vurdering av behovet for å ha en sikkerhetsmargin ned mot det påkrevde kapitalbehovet. Styret og administrasjonen er av den oppfatning at soliditetsmålet skal være 0 1,5 prosentpoeng over det til enhver tid gjeldende minimumskrav inkludert bufferkravene. For ya Bank legges det til grunn at gjeldende minimumskrav i 2014 vil være på 13,5 %. Styret har i tillegg fastsatt et langsiktig minimumsmål for ren kjernekapital på 12,5 %. 4

Oppsummering av beregnet kapitalbehov ihht. ICAAP: Alle tall i tusen kroner Basel III - 2014 ya Bank AS Minstekrav ICAAP Sum Kredittrisiko 157.237 37.226 194.463 Markedsrisiko 0 0 0 Operasjonell risiko 24.052 0 24.052 Likviditetsrisiko 4.839 4.839 Endring i regulatoriske forhold 0 0 Renterisiko 0 0 Forretningsrisiko 10.059 10.059 Estimert behov for ansvarlig kapital 181.288 52.124 233.412 Kapitaldekning i.h.t. estimert behov for ansvarlig kapital 10,3 % Ansvarlig kapital i.h.t. budsjett 405.104 Overskudd av ansvarlig kapital 171.692 Budsjettert kapitaldekning pr. 31.12.14 17,9 % ya Holding ASA konsernet Minstekrav ICAAP Sum Estimert behov for ansvarlig kapital 183.835 52.124 235.959 Kapitaldekning i.h.t. estimert behov for ansvarlig kapital 10,3 % Ansvarlig kapital i.h.t. budsjett for 2014 418.712 Overskudd av ansvarlig kapital 182.753 Budsjettert kapitaldekning pr. 31.12.2014 18,2 % Som vist i tabellen på side 4 vil det regulatoriske minimumskravet for ya Bank være 13,5 % i 2014 og øke til 14,5 % i 2015. Dersom den motsykliske kapitalbufferen må oppfylles fullt ut vil det medføre et kapitalbehov for banken på minimum 16 %. Bankens regulatoriske kapitalbehov blir da som oppstilt i tabellen nedenfor. Oppsummering av regulatorisk kapitalbehov ihht. nye kapitalkrav: Kapitalbehov Bank 2014 2015 2016 Beregningsgrunnlag 2.266.103 2.653.247 3.104.408 Minimum 4,5 % 4,5 % 4,5 % Kapitalbevaringsbuffer 2,5 % 2,5 % 2,5 % Motsyklisk konjunktur 2,5 % 2,5 % Systemrisikobuffer 3,0 % 3,0 % 3,0 % Ren kjernekapital 10,0 % 12,5 % 12,5 % Hybrid- og tilleggskapital 3,5 % 3,5 % 3,5 % Minimum 13,5 % 16,0 % 16,0 % Minimum ren kjernekapital 226.610 331.656 388.051 Minimum totalt 305.924 424.520 496.705 Minimum total ekskl. motsyklisk buffer 305.924 358.188 419.095 5

Kapitalbehov konsern 2014 Grunnlag Min.krav Kap. Behov Beregningsgrunnlag ya Bank 2.266.103 13,5 % 305.924 Beregningsgrunnlag ya Holding 325.383 13,5 % 43.927 Eliminering aksjer i datter -296.684 13,5 % (40.052) Bergningsgrunnlag Metatech 3.139 13,5 % 424 Konsolidert kapitalbehov 310.222 Bankens ledelse må være oppmerksom på at kapitaldekningen vil være fallende gjennom året på grunn av økende utlånsbalanse. Det løpende resultatet kan inntas i den ansvarlige kapitalen dersom det gjennomføres interimrevisjon, men det vil kun være 50 % av inneværende års resultat som kan medregnes i den ansvarlige kapitalen. I Budsjett og prognose er utbytte til aksjonærene ikke medregnet. Dersom eventuelt utbytte legger press på kapitaldekningen kan dette oppveies ved å ta inn tilleggskapital eller hybridkapital på tilsvarende beløp. Det vil ikke bli utbetalt utbytte dersom dette kommer i konflikt med banken eller konsernets krav til kapitaldekning. Oppsummering av bankens risikoeksponeringsområder: ya Bank identifiserer 8 risikoeksponeringsområder. Disse områdene er: - Kredittrisiko - Markedsrisiko - Operasjonell risiko - Likviditets- og fundingrisiko - Endringer i regulatoriske forhold og rammebetingelser - Renterisiko - Forretningsrisiko - Systemrisiko Hvert risikoeksponeringsområde blir inngående behandlet under sårbarhetsanalysen i rapportens kapittel 6. På kort sikt er likviditets- og fundingrisiko den største risiko for banken. Banken vil ha store problemer med å opprettholde driften dersom en større andel av kundene tar ut sine innskudd på en gang. Bankens største risiko på lang sikt er kredittrisiko, altså faren for at mange låntagere ikke betaler rente og avdrag som avtalt. Kredittrisiko er håndtert gjennom en egenutviklet kredittscoremodell, gode rutiner og et godt IT-system som støtter opp om bankens arbeid med å identifisere gode låntakere. Bankens viktigste oppgave på kort og lang sikt er god lønnsomhet, slik at banken kan opprettholde positive resultater selv etter uforutsette negative hendelser. 4. ya Bank nåværende kapitalsituasjon og forventet finansiell utvikling 4.1 Bankens nåværende kapitalsituasjon Konsernet hadde ved utgangen av 2013 en kapitaldekning på 17,9 %. ya Banks kapitaldekning var på 17,5 % ved utgangen av 2013. Styret og ledelsen i ya bank anser 6

dette som et betryggende nivå på kapitaldekningen med en tilfredsstillende buffer til bankens kapitalbehov i henhold til ICAAP beregningene og de nylig vedtatte bufferkravene. Konsernet har som soliditetsmål at kapitalen skal være av en slik størrelse at den inkluderer en betryggende buffer til selskapets beregnede og lovpålagte kapitalbehov. Bufferen skal være tilstrekkelig stor til at den kan absorbere normale og påregnelige svingninger i bankens utlån og resultat. Ved ekstraordinært store og uforutsette svingninger i bankens kapitaldekning kan det forekomme at kapitaldekningen faller under de lovpålagte bufferkravene. Banken har imidlertid en kapitalplan som skal sikre at banken med enkle grep kan styrke kapitaldekningen slik at denne raskt kommer tilbake til ønsket nivå. Etter styrets vurdering skal konsernet og bankens soliditetsmål dekke det til enhver tid lovpålagte og beregnede kapitalbehov i banken og konsernet, med en margin på 0 1,5 prosentpoeng. En soliditet på dette nivået anses å være god nok til å sikre stabil og god drift for banken over tid, også i nedgangstider. En kapitaldekning på dette nivået anses også tilstrekkelig til å sikre markedsfinansiering til akseptable betingelser. Dersom banken ikke oppnår sine inntektsmål kan det gjennomføres kostnadskutt for å sikre positive resultater. Konsernets ansvarlige kapital består hovedsakelig av ren kjernekapital. Styret vurderer fortløpende behovet for å hente inn ytterligere ansvarlig lånekapital/ hybridkapital. 5. Retningslinjer for risikohåndtering, styring og etterlevelse Nedenfor følger en overordnet redegjørelse for ya Banks retningslinjer for identifikasjon, styring, overvåking, kontroll og rapportering av risikoer som konsernet er eller kan bli eksponert for. Risikoer Styring av risikoer interne rutiner Samlet risiko Likviditet Likviditet Kredittrisiko Styrets retningslinje for overordnet risikotoleranse Styrets retningslinjer for likviditetsstyring Rutine for daglig likviditetsovervåkning Styrets retningslinjer for kredittgivningen (kredittpolicy) Rapporter Skriftlige rutiner Kontroll av rutiner Årlig og månedlig Ja Årlig Daglig ukentlig og Ja Årlig månedlig Daglig Ja Årlig Månedlig Ja Halvårlig Kredittrisiko Rutine for kredittvurdering Månedlig Ja Løpende av kredittkortkunder Kredittrisiko Rutine for manuell Månedlig Ja Løpende kredittgivning av usikrede lån Kredittrisiko Rutine for manuell Månedlig Ja Løpende kredittgivning av sikrede lån Kredittrisiko Rutine for kredittvurdering Månedlig Ja Løpende av bedrifter Kredittrisiko Rutine for tap på utlån Månedlig Ja Løpende 7

Kredittrisiko Fullmaktssystem Ja Løpende Operasjonell risiko Beredskapsplan/ Katastrofeplan: - Forretningsmessig kontinuitet - Materielle skader - Personskader Løpende Ja Årlig Operasjonell risiko (Internkontroll) Operasjonell risiko (Internkontroll/ Kredittrisiko) Styrets retningslinjer for internkontroll i ya Bank Rutine for etterkontroll av kreditt og posteringer Løpende Ja Årlig Halvårlig Ja Løpende Operasjonell risiko (Internkontroll) Operasjonell risiko/kredittrisiko (Internkontroll) Finansforvaltning Finansforvaltning Rutine for attestasjon og anvisning av utbetalinger (basert på styresak 2/1-2006 Styrets anvisningsreglement ) Rutine for risikostyring av utbetalinger Styrets retningslinjer for finansforvaltning m.m. Rutine for plassering av fri kapital Løpende Ja Løpende Løpende Ja Løpende Løpende Ja Løpende Daglig, ukentlig, månedlig, årlig Ja Løpende ya Bank har i tillegg en rekke (mellom 50 og 60) skriftlige rutiner og prosedyrer innen flere områder, eksempelvis: mislighold, attestasjoner, hvitvasking, media, HMS, renteendringer, dagligbank, utlån, depot, agenter, IT, etc. Disse oppdateres løpende. 6. Gjennomgang av foretakets internkontroll ya Bank er underlagt forskrift av 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll. Tabellen nedenfor angir tidspunkt for siste årlige gjennomgang av foretakets internkontroll etter forskrift om risikostyring og internkontroll, med spesifikasjon av følgende: Handling Bekreftelse fra ledere, jf. forskriften 7 og 8 Dato for administrasjonens rapport til styret, jf. forskriften 7 og 8 Siste bekreftelse fra instans utenom den operative organisasjonen, jf. forskriften 10 Styrets behandling av internkontrollen Dato for siste gjennomføring 4. oktober 2013 16. oktober 2013 21. oktober 2013 ved statsautorisert revisor Svein Arthur Lyngroth, KPMG AS 23. oktober 2013, gjennomgang av Administrasjonens rapport og revisors bekreftelse Internkontrollen i ya-konsernet foretas på følgende tidspunkt, jf. styrets retningslinjer for internkontroll (sist endret 14. oktober 2013): Løpende kontroll Årlige skriftlige ledelsesrapporter medio september 8

Årlig ICAAP-gjennomgang april mai. 7. Risiko- og sårbarhetsanalyse 7.1 Generelt ya Bank benytter følgende metoder i sin risiko- og sårbarhetsanalyser: 1. Regulatorisk tilnærming til beregning av Pilar I-risiko 2. Bransjestandard/erfaring tilpasset bankens kompleksitet og størrelse til beregning av Pilar II-risiko ya Bank har definert følgende risikoer som relevante: Kredittrisiko Operasjonell risiko Markedsrisiko i investeringsporteføljen og handelporteføljen Likviditets- og fundingrisiko Endring i regulatoriske forhold og rammebetingelser Renterisiko Forretningsrisiko Systemrisiko ya Bank (konsernet) har ikke følgende risikoer: Risiko knyttet til pensjonsforpliktelser selskapet har i hovedsak innskuddsbaserte forpliktelser. Valutarisiko all aktivitet foregår i NOK Risiko forbundet med verdipapirisering ikke i bankens konsept Eiendomsprisingrisiko banken eier ingen fast eiendom 7.2 Kredittrisiko 7.2.1 Definisjon av kredittrisiko ya Bank definerer kredittrisiko som risikoen for tap knyttet til utlån og kreditter. 7.2.2 Håndtering av kredittrisiko Scoremodell ya Bank har egenutviklede modeller for scoring av kredittrisiko, både for forbrukslån og kredittkort. Modellene revideres jevnlig basert på erfaringstall. Modellene gir et godt grunnlag for å skille mellom gode og dårlige kunder. Risikoklassifiseringssystem Ved prising av risiko har ya Bank lagt opp til en gradering av lånekundene på basis av deres score. Når det søkes om et lån svarer søkerne på diverse spørsmål om økonomisk status, bo- og famileforhold mm. Økonomiske data verifiseres ved hjelp av kopi av lønnsslipp og likningsattest. Informasjon fra kunden kombinert med ligningsopplysninger fra kredittvurderingsbyrå danner grunnlaget for scoreverdien. Scorekortet for forbrukslån og kredittkort har forskjellig vurderingskriterier, men er basert på samme metodikk. Strukturen i risikoprofilen er den samme. 9

Manuell kredittbehandling Mens søknader om kredittkort behandles hovedsakelig automatisert, blir alle søknader om forbrukslån behandlet manuelt i tillegg til automatisert scoring Rutiner og prosedyrer Presise rutiner og prosedyrer er avgjørende for en god styring av kredittrisikoen. ya Bank har utarbeidet detaljerte rutiner og prosedyrer for hver operasjon som innebærer risiko. Disse er gjenstand for stadig revisjon, og kontinuerlig trening av ansatte sikrer etterlevelse av disse rutinene og prosedyrene. Internkontroll I henhold til Styrets retningslinjer for internkontroll i ya-konsernet er det utarbeidet rutiner for internkontroll som skal sikre nødvendig kontroll av bankens etterlevelse av vedtatte retningslinjer for styring av kredittrisikoen. Mislighold og inkasso Som en del av oppfølgingen og styringen av bankens kredittrisiko, inngår også en strukturert oppfølging av bankens misligholdte engasjementer, i samarbeid med inkassopartner. Det er et nært samarbeid mellom avdeling for mislighold og avdeling for kreditt og analyse, noe som styrker informasjons- og erfaringsflyten mellom disse to avdelingene. Målet er at erfaringer som akkumuleres i avdeling for mislighold benyttes aktivt når nye scorekort, regler og retningslinjer for kredittvurderinger utarbeides. Tilsvarende oppnås ved at ressurser fra kredittavdelingen benyttes i misligholdsarbeidet. 7.2.3 Viktigheten av kredittrisiko Kredittrisiko er bankens største risiko, men samtidig den viktigste parameter for bankens inntjening. En korrekt balansert kredittrisiko med god styring og oppfølging er avgjørende for bankens økonomiske situasjon. 7.2.4 Kapitalbehov knyttet til kredittrisiko ya Banks kapitalberegning for minstekrav på kredittrisiko er basert på standardmetoden slik den er definert i kapitalkravsforskriften. All eksponering vektes med de satser som er fastsatt av myndighetene. I 2014 er ya Banks pilar 1 kredittrisiko eksponert for følgende 6 klasser av de 15 klassene som kapitalforskriften definerer: 1. Lån til stater og sentralbanker o innskudd i Norges Bank 2. Lån til institusjoner o innskudd i DNBNOR og andre forretnings- og sparebanker, samt pengemarkedsfond med risikoklasse 0 og 1 3. Massemarkedsengasjementer o alle utlån til private med unntak av boliglån 4. Engasjementer med pantesikkerhet i bolig- og fritidseiendom o boliglån 5. Forfalte engasjementer o mislighold over 90 dager 6. Øvrige engasjementer o øvrige balanseposter ya Bank låner i hovedsak ut penger kun til privatpersoner. Banken hadde ved utgangen av 1. kvartal 2014 kun ca. 10 MNOK i utlån til bedriftskunder. 10

Konklusjonen er at bankens regulatoriske (pilar 1) kapitalkrav for kredittrisiko (1.965 MNOK * 8 %) = 157 MNOK MNOK pr. 31.12.2014. Minstekrav kredittrisiko Beregningsgrunnlag kredittrisiko 31.12.2014 1.965.459 Sats gitt av Finanstilsynet 8 % Minstekrav kredittrisiko 157.237 Det er en mulighet for at utlånskunder vil kunne få større betalingsproblemer i kommende år, basert på økende arbeidsledighet og høy belåningsgrad i husholdingene. ya Bank vurderer at det er en mulighet for underestimering av kredittrisiko ved kun å fokusere på minimumskravet i pilar 1. ya Bank mener å kunne dekke denne risikoen under normal drift ved å øke kapitalbehovet tilsvarende 1,5 % av verdien til utlån via massemarked. Det tilsvarer en ICAAP avsetning på (2.012 MNOK * 1,5 %) = 30 MNOK. Kredittrisiko: økte tap Gjennomsnittlig låneportefølje 2014 - massemarked 2.011.761 Pilar 2 avsetning 1,5 % Kapitalbehov 30.176 ya Banks kunder hadde pr. 31.12.2013 totalt 2.227 MNOK i ubenyttet kreditt, primært relatert til bankens kredittkortkunder. Historisk sett har det vist seg at den ubenyttede kreditten til ya Banks kunder endrer seg ubetydelig fra periode til periode. Det er imidlertid alltid en risiko fra at kapitalkravet vil øke som en konsekvens av at kundene i større grad tar i bruk ubenyttet kreditt. Utnyttelsesgraden av ubenyttet kreditt overvåkes daglig, og eventuelle endringer i bruksmønster vil dermed avdekkes umiddelbart. Dersom det skulle oppstå en situasjon der banken har behov for å redusere utestående ubenyttet kreditt, vil banken kunne gå til oppsigelse av kredittavtaler med to måneders varsel. Dette begrenser i stor grad risikoen for uønsket vekst med dertil økt kapitalbehov som følge av de ubenyttede kredittene. Fordi det ikke avsettes kapital for ubenyttede kreditter under pilar 1 beregningene er det behov for å synliggjøre denne risikoen under pilar 2 beregningen (ICAAP). Det er lagt til grunn en skjønnsmessig bruk av ubenyttede kreditter på 5 % av budsjettert ubenyttet kreditt. Kredittrisiko: Ubenyttede kreditter Ubenyttet kreditt 31.12.2014 2.350.000 Bruk av ubenyttet kreditt pr. 31.12.2014 (utover budsjett) 117.500 Vekting i % 75 % Økt beregningsgrunnlag 88.125 Kapitalkrav 8 % Kapitalbehov 7.050 Sum kapitalbehov Pilar 2 avsetninger kredittrisiko 37.226 Total pilar 2 kredittrisiko kapitalbehov er iht. metodikken ovenfor beregnet til (30,2+7,0) = 37,2 MNOK. ya Banks utlånsportefølje er godt diversifisert både geografisk og beløpsmessig. 11

Banken hadde ved utgangen av 2014 en portefølje på 110.000 lån til en verdi av 2.086 MNOK. 30 % av lånekundene kommer fra Oslo og Akershus, mens resterende fra Norge for øvrig. Lånekundene er ikke konsentrert om spesifikke tettsteder eller hjørnesteinsbedrifter. ya Bank har konsentrasjonsrisiko på produktsiden. Forbrukslån utgjør ca. 75 % av den totale verdien av bankens utlån. 7.2.5 Kredittrisiko basert på PD- og LGD-beregninger Banken har scoringmodeller som gir estimater på misligholdssannsynlighet (PD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). Beregningene gjøres for hver enkelt lånekunde på søknadstidspunktet. I forbindelse med vurderingen av kredittrisiko er det også gjort beregninger av PD og LGD på aggregert nivå. Beregningen viser at banken bør forvente å tape ca. 7,5 % av nåværende utlånsportefølje. Tapene vil imidlertid ikke komme innenfor et kalenderår, men må fordeles over forventet levetid for porteføljen. Et forbrukslån har i snitt en levetid på ca. 3 år. Dersom de totale tapene fordeles over 3 år vil de årlige tapene være på ca. 2,5 %. Banken budsjetterer med ca. 2,3 % årlige tap. Beregningen viser at kredittrisikoen i porteføljen er på nivå med det som er budsjettert og hensyntatt i beregningen av kapitalbehov for dekning av kredittrisikoen. 7.3 Markedsrisiko 7.3.1 Definisjon av markedsrisiko Risiko knyttet til endring i obligasjoners markedsverdi. 7.3.2 Håndtering av markedsrisiko Banken håndterer markedsrisikoen ved å kun plassere i fond med meget lav risiko, samt gjennom å fordele plasseringene på flere forskjellige fond. 7.3.3 Viktigheten av markedsrisiko Markedsrisikoen er en viktig risiko gitt de store beløpene banken har plassert i pengemarkedsfond. Selv små endringer i verdien av fondene vil gi store utslag i bankens resultat og svekke bankens kapitaldekning. Det er derfor viktig at banken fastholder strategien om å kun plassere overskuddslikviditet i fond med meget lav risiko. 7.3.4 Kapitalbehov knyttet til markedsrisiko Det gjøres ikke kapitalavsetning for ICAAP risiko knyttet til plasseringer som kvalifiserer til 20 % risikovekting. Dersom banken foreta plasseringer med høyere risikovekting enn 20 % må det vurderes om plasseringene medfører behov for økt avsetning av ansvarlig kapital. 7.4 Operasjonell risiko 7.4.1 Definisjon av operasjonell risiko ya Bank definerer følgende operasjonelle risikoer som de viktigste; IKT-risiko - utkontraktering - egenutvikling Svindel og misligheter, tabber og feil Personalrisiko 12

Omdømmerisiko - defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet hos kunder, motparter, aksjeeiere og myndigheter 7.4.2 Håndtering av operasjonell risiko Selskapets beredskapsplan inneholder utdypende risikovurderinger, konsekvensanalyser og status i forhold til risikoen for driftsavbrudd. Hensikten med beredskapsplanen er å forebygge og begrense skadevirkningene av eventuelle driftsavbrudd. Dette gjelder både i interne og eksterne systemer hos viktige leverandører og i samfunnsmessig infrastruktur. Beredskapsplanen sikrer at selskapets forretningsvirksomhet kan videreføres mest mulig uhindret av slike hendelser. Banken har et internkontrollsystem som administreres av bankens juridiske direktør. Internkontrollen evalueres av styret to ganger i året, i forbindelse med vedtagelse av bankens ICAAP og i forbindelse med styrets evaluering av bankens internkontroll med ledelsesrapportering fra hvert medlem av ledergruppen. 7.4.3 Viktighet av operasjonell risiko ya Bank reduserer operasjonell risiko gjennom god kontroll med rutiner, krisehåndtering, beredskapsplaner osv. Banken skal ha et velutviklet og godt internkontrollsystem som er egnet til å fange opp og kartlegge operasjonelle risiki på et tidlig tidspunkt. ya Bank anser omdømmerisiko som størst innenfor gruppen av ulike operasjonelle risiki, men risikoen anses ikke som kritisk. Etter styrets oppfatning er det ikke praktisk mulig å avsette kapital for å eliminere omdømmerisikoen, da konsekvensene ved et såkalt bankrun vil være for dramatiske. Risikoen begrenses best gjennom en solid likviditetsbuffer. 7.4.4. Kapitalbehov knyttet til operasjonell risiko ya Banks kapitalberegning for minstekrav på operasjonell risiko baserer seg på basismetoden slik den er definert i kapitalkravforskriften. Det anses ikke nødvendig å avsette ytterligere ansvarlig kapital for å dekke den operasjonelle risikoen. Operasjonell risiko Beregningsgrunnlag operasjonell risiko 31.12.2014 300.644 Sats gitt av Finanstilsynet 8,0 % Minstekrav operasjonell risiko 24.052 7.5 Likviditets- og fundingrisiko 7.5.1 Definisjon av likviditets- og fundingrisiko Likviditetsrisiko innebærer risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at selskapet ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker dramatisk. 7.5.2 Håndtering av likviditets- og fundingrisiko Styrets regler for likviditetsrammer er: Den samlede verdien av innskudd i Norges Bank, oppgjørskonto i DNB NOR og andre umiddelbare likvider skal utgjøre minimum 15 % av totale innskudd i ya Bank. Banken har valgt å ha en rentemodell som favoriserer innskudd under kr. 2 000 000,- ved en «motsatt» rentetabell der renten faller vesentlig for innskudd over kr. 2 000 000,-. Dette gjør 13

at banken er mindre utsatt for store og plutselige svingninger i innskuddsmassen. Fordi garantien fra Bankenes sikringsfond er begrenset til kr. 2 000 000,- bidrar modellen også til at innskuddsmassen i veldig stor grad er sikret av Bankenes sikringsfond ved en eventuell bankkrise. Ved utgangen av 1. kvartal 2014 var det kun 1,1 % av bankens innskudd som ikke var dekket av innskuddsgarantien fra Bankenes sikringsfond. Nivået overvåkes fortløpende or rapporteres til Finanstilsynet hvert kvartal i forbindelse med rapportering av bankens LCR (Liquidity Coverage Ratio) En likviditetsbuffer på 15 % anses derfor som mer en tilstrekkelig. Bankens likviditet rapporteres daglig til ledergruppen og månedlig til styret. Banken har plassert ca. 400 MNOK i pengemarkedsfond med lav risiko. De underliggende eiendelene i fondene er innskudd i andre banker og statsobligasjoner. Fondene kvalifiserer til 20 % risikovekt i henhold til kapitalkravsforskriften. I bankens nåværende likviditetsstrategi vil det kun bli foretatt plasseringer i fond og obligasjoner i risikoklasse 0 og 1, med henholdsvis risikovekt 0 % og 20 %. Om bankens likviditet kommer utenfor de rammer som er fastsatt av styret skal administrasjonen umiddelbart sette i verk tiltak for å øke innskuddene. I praksis vil dette si å øke renten på innskudd og markedsføring av bankens innskuddsbetingelser. Etter hvert som antallet kontokunder øker vil risikoen for store svingninger i innskuddene avta, og faren for likviditetsproblemer reduseres tilsvarende. 7.5.3 Viktigheten av likviditets- og fundingrisiko Likviditets- og fundingsrisiko er på kort sikt en av de største risiki for ya Bank. Dersom veldig mange kunder tar ut sine innskudd samtidig vil banken kunne få problemer med å opprettholde driften. Risikoen for betydelig likviditetsflukt vurderes imidlertid som svært lav. Erfaringer fra finanskrisen tilsier at selv alvorlige økonomiske problemer i finansnæringen ikke er nok til å utløse innskuddsflukt. Erfaringer fra andre land som har hatt svært alvorlige økonomiske problemer viser også det samme For bankspesifikke kriser vil situasjonen kunne være annerledes. Dersom ya Bank skulle utsettes for en slik krise vil det imidlertid være den delen av innskuddene som ikke er garantert av norske myndigheter som vil være mest utsatt. 7.5.4 Kapitalbehov knyttet til likviditets- og fundingrisiko Det er ikke mulig for ya Bank å kapitalisere seg ut av likviditetsrisiko. Et såkalt bank run vil kunne bety opphør dersom banken kun er kapitalisert med kortsiktig likviditet, selv om banken har høy kapitaldekning. Den mest sårbare delen av innskuddsfundingen er den som overstiger garantiene til Bankenes sikringsfond. Det foretas løpende overvåkning av denne andelen av fundingen, og p.t. er den svært lav. Banken kan være utsatt for en systemrisiko dersom bankene som ya Bank har plassert overskuddslikviditet i får likviditetsproblemer. Banken kan ikke kapitalisere seg ut av denne risikoen, men forsøker å minimere risikoen ved å fordele plasseringene på flere forskjellige banker og forskjellige pengemarkedsfond. 14

Om banken skulle komme i en situasjon med dårlig likviditet, viser erfaringer så langt at banken ved å øke innskuddsrenten over konkurrentenes nivå vil kunne hente inn nødvendig likviditet. Kapitalbehovet knyttet til likviditets- og fundingrisikoen defineres av ya Bank lik en 0,2 prosentpoeng økning på fundingkostnaden, ved at banken øker innskuddsrenten med 0,2 prosentpoeng mer enn banken øker utlånsrentene med. Dersom banken skulle få likviditetsproblemer vil dette først bli forsøkt løst ved å kun øke innskuddsrenten. Dersom dette ikke skulle vise seg å være tilstrekkelig vil banken kunne øke innskuddsrenten ytterligere, samt øke utlånsrenten. Dette vil gi en dobbelt effekt på likviditeten ved at banken både tiltrekker seg mer innskudd og økt innbetaling på utlån. Innfrielser av lån vil også mest sannsynlig øke. Kapitalkostnaden knyttet til pilar 2 risiko er derfor beregnet til 4 MNOK. Likviditetsrisiko: Fundingkostnad 1 Gjennomsnittlig innskudd 2014 2.419.388 Økt kostnad ved funding over budsjett 0,2 % Effekt 4.839 7.6 Endring i regulatoriske forhold og rammebetingelser 7.6.1 Definisjon av endringer i rammebetingelser Regulatoriske forhold og rammebetingelser defineres som det regelverk ya-konsernet må forholde seg til innenfor de forretningsområder selskapet driver i. Dette gjelder både den forretningsmessige driften samt interne forhold. 7.6.2 Håndtering av endringer i rammebetingelser Når det gjelder mulige endringer i konsesjonskrav og/eller rammevilkår, er risiko søkt håndtert på følgende måte: Aktiv bruk av Finansdepartementets, Finanstilsynets, Datatilsynets og Arbeidstilsynets hjemmesider, som blant annet innebærer automatisk varsel ved utsending av rundskriv og pressemeldinger etc. Juridisk direktør har ansvaret for umiddelbar distribusjon av eventuelle endringer internt, og oppfølging av at disse implementeres. Aktiv bruk av Finans Norges utvalgsweb, som gir en god oversikt over konkrete endringer. Administrerende direktør og Juridisk direktør har tilgang Kursing og kompetansebygging internt, for eksempel i regi av Finans Norge, Norges Juristforbund etc. Være føre var, det vil si at konsernet skal ha et aktivt forhold til politiske signaler som omhandler finansnæringen Etablere bredde i produktspekteret Etablere bredde i distribusjonen 7.6.3 Viktigheten av endringer i rammebetingelser Vesentlige endringer i rammevilkår for finansnæringen vil kunne få innvirkning på ya Banks drift. Endringene vil ikke være avgjørende for bankens eksistens, men vil for eksempel kunne kreve endringer og omlegging av forretningskonseptet. Endringene i kapitalkrav vil i første rekke få betydning for bankens kapitalsammensetning, og eventuelt bankens utbyttekapasitet og vekstmuligheter. På sikt er det mulighet for at det kan komme endringer i de generelle rammevilkår, for eksempel i forbindelse med tilsynsmyndighetenes gjennomgang av virkninger av Basel III prosessen. Det nye regelverket vil skjerpe likviditetskravene på innskudd fra 15

massemarkedet, og dette kan medføre at banken bør se på muligheten for andre fundingkilder. 7.6.4 Kapitalbehov knyttet til endringer i rammebetingelser Styret og administrasjonen er kjent med at det er innført vidtgående endringer i regelverket for finansinstitusjoner, og at ytterligere endringer sannsynligvis vil komme. De viktigste endringene anses å være: Endringer i kapitaldekningsregelverket o herunder nye kvantitative og kvalitative krav til kapitaldekning o herunder nye kvantitative og kvalitative krav til likviditet og funding Av varslede endringer i kapitaldekningsregelverket anses kravene om økt mengde og kvalitet på kjernekapitalen som de viktigste. ya Bank og konsernets ansvarlige kapital består hovedsakelig av ren kjernekapital, og vil ikke bli påvirket av utfasingen av bankpapirer eller innskjerpingen på bruken av hybridkapital. Banken blir derimot påvirket av de nye minstekravene til kapitalbevaringsbuffer, systemrisikobuffer og motsyklisk buffer. ya Bank rapporterer kvartalsvis LCR som viser en likviditet godt innenfor de nye kravene. Banken kan for øvrig enkelt øke LCR verdiene ved å flytte ytterligere likviditet fra ordinære bankplasseringer til Norges Bank. Beregninger foretatt av de varslede NSFR kravene viser at banken er godt innenfor kravene uten behov for innretninger. Dersom ya Bank skulle få problemer med å opprettholde en NSFR innenfor de lovbestemte nivåene vil banken kunne avhjelpe dette ved å øke overskuddslikviditeten. Dette kan banken gjøre ved å øke innskuddsrenten. Alternativt kan banken utstede obligasjoner med lang løpetid i tillegg til, eller som erstatning for, deler av innskuddsfundingen. Det gjøres ingen spesifikke avsetninger for eventuelle fremtidige endringer i kapitaldekningsog likviditetsregelverket. 7.7 Renterisiko 7.7.1 Definisjon av renterisiko Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebindingstiden mellom innlån og utlån. 7.7.2 Håndtering av renterisiko I de fleste tilfeller tilpasser ya Bank seg til de endringer som konkurrentene gjør på sine produkter. Utlånsrenten på forbrukslån og kredittkort er imidlertid langt mer stabile enn markedsrenten på øvrige låneprodukter. Dersom banken ønsker å endre innskudds- eller utlånsrenten i kundens disfavør, må dette gjøres med 2 måneders varsel. Når renten endres i kundens favør kan renten endres umiddelbart. ya Bank har imidlertid ikke budsjettert med økt markedsrente, det er imidlertid budsjettert med en svakt fallende utlånsrente. 7.7.3 Viktigheten av renterisiko Renterisiko ansees å ha en lav viktighet sett i forhold til det totale risikobildet til ya Bank. 7.7.4 Kapitalbehov knyttet til renterisiko ya Bank har lagt til grunn i budsjettet for 2014 at gjennomsnittlig innskuddsrente i 2014 vil være uforandret fra 2013 på ca. 3,3 %. Utviklingen i innskuddsmarkedet i 1. kvartal 2014 tilsier svakt fallene innskuddsrenter gjennom året. ya Bank har varslet sine kunder om nedsettelse av innskuddsrenten på inntil 0,15 prosentpoeng fra juni 2014. Banken vurderer derfor at det ikke er behov for ytterligere ICAAP avsetninger. 16

7.8 Forretningsrisiko 7.8.1 Definisjon av forretningsrisiko Forretningsrisiko er definert som inntjeningsrisiko og konsentrasjonsrisiko på et overordnet nivå. 7.8.2 Håndtering av forretningsrisiko Trenden de siste årene og erfaring fra andre land tilsier at en større andel av personmarkedslånene gis gjennom agenter og låneformidlere. En fordel ved agentkanalen er at den har en forutsigbar akkvisisjonskostnad, i motsetning til direktekanalen der lønnsomheten ved de enkelte markedsføringstiltakene er mer usikre. En annen fordel ved at provisjonen utbetales kun når et lån er utbetalt, er at det blir enkelt å måle lønnsomheten. Agentkanalen har noe høyere tap enn direktekanalen. Mulighetene i White labelkanalen er store, selv om det er vanskelig å inngå avtaler med et stort potensial. 7.8.3 Viktigheten av forretningsrisiko I en situasjon der ya Bank ikke lykkes innen et segment, vil banken satse på andre områder. Banken tilbyr i dag et relativt bredt spekter av låneprodukter uten sikkerhet, men har for 2014 i hovedsak budsjettert med vekst innenfor segmentet forbrukslån og kredittkort i direkte- og agentkanalen. Banken har systemer og personale for å håndtere andre produkter enn forbrukslån og kredittkort. Banken kan med andre ord øke sin markedsføring og erstatte bortfall i agentmarkedet med kunder fra øvrige kanaler, som for eksempel direktekanalen. Det vil i 2014 være et større fokus på denne kanalen enn det var i 2013. Banken har egne programmerere som på kort tid kan tilpasse IT systemet om banken vil skifte fokus. 7.8.4 Kapitalbehov knyttet til forretningsrisiko ya Bank beregner at kapitalbehovet knyttet til forretningsrisiko er 7,8 MNOK. Det er lagt til grunn at banken kan mislykkes med å vokse innenfor segmentet forbrukslån og kredittkortlån iht. budsjett. For å vinne kunder er et godt virkemiddel å tilby produkter til en lavere pris, men det vil redusere bankens marginer. Økt rentefokus i markedet gjør at en reduksjon i rentenivået antas å gi enda bedre respons enn en slik endring ville ha gjort tidligere. En gjennomsnittlig nedgang i bankens utlånsrente på 1 prosentpoeng pr. år anses å være tilstrekkelig til å oppnå budsjettert vekst dersom veksten skulle avta. Forretningsrisiko Gjennomsnittlig massemarkedportefølje 2014 2.011.761 Redusert margin pga konkurransesituasjon 1,0 % Margintapet kommer gradvis gjennom året 50 % Netto marginbortfall 10.059 Det er verd å merke seg at en reduksjon av en utlånsportefølje på kort sikt vil redusere beregningsgrunnlaget for kapitaldekning, og dermed bedre kapitaldekningen. 17

På lengre sikt vil likevel redusert portefølje gi svikt i inntjening og redusere kapitaldekning, da banken har relativt faste driftskostnader. 7.9 Systemrisiko 7.9.1 Definisjon av systemrisiko Systemrisiko er definert som risikoen for at hele det finansielle systemet rammes som følge av smitteeffekter når en eller flere finansinstitusjoner opplever finansielle problemer. 7.9.2 Håndteringen av systemrisiko Banken håndterer systemrisikoen gjennom å diversifisere bankens pengeplasseringer. Selv om kjennetegnene ved en finansiell systemkrise er at den rammer bredt, så anses det som en stor fordel å spre bankens midler på flere banker fordi en eventuell krise ikke nødvendigvis rammer like hardt og på samme tidspunkt i alle finansinstitusjonene. Det gjøres også en vurdering av de enkelte bankenes soliditet før en eventuell pengeplassering. Banken benytter DNB sine bankanalyser og ratinger ved disse vurderingene. Risikoen for at en større andel av innskuddskundene tar ut sine midler i en finansiell stressituasjon søkes redusert gjennom å ha en rentemodell som favoriserer innskudd under kr. 2 millioner. Innskudd under 2 millioner er dekket av innskuddsgarantien til Bankenes sikringsfond og anses derfor som vesentlig mindre utsatt for innskuddsflukt. Bankens samlede innskudd som ikke er dekket av innskuddsgarantien til Bankenes sikringsfond utgjør per 31.03.2014 ca. 20 MNOK, tilsvarende ca. 1,1 % av innskuddene. Banken håndterer denne risikoen også gjennom å ha god innskuddsdekning, og en betydelig reserve plassert i Norges Bank. Administrasjonen foretar daglig likviditetsovervåkning og holder seg løpende oppdatert på utviklingen i finansmarkedet og i økonomien for øvrig. 7.9.3 Viktigheten av systemrisiko Systemrisiko er viktig fordi den rammer svært hardt når den først inntreffer. Det er derfor ikke mulig å kapitalisere seg vekk fra systemrisiko. Det viktigste banken kan gjøre er å innrette virksomheten på en slik måte at en eventuell systemrisiko rammer minst mulig dersom den skulle inntreffe. Banken gjør dette gjennom ovennevnte tiltak, og anses som godt rustet dersom en systemkrise skulle inntreffe. 7.9.4 Kapitalbehov knyttet til systemrisiko En systemkrise vil sannsynligvis medføre økte fundingkostnader for banken, og over tid vil dette redusere bankens fortjeneste. Banken er allikevel så robust at dette isolert sett ikke vil true bankens eksistens. Dersom en realøkonomisk krise skulle inntreffe samtidig med tilhørende høye tap, vil imidlertid bankens soliditet kunne komme under så stort press at bankens eksistens vil være avhengig av kapitaltilførsel fra eierne. Stresstestene under kapittel 8 viser at banken vil kunne trenge kapitaltilførsel dersom en dyp økonomisk tilbakegang skulle vedvare i mer enn 18-24 måneder. 8. Sensitivitetstest og fremtidsscenario ved alvorlig økonomisk tilbakeslag 8.1 Hensikt I dette kapittelet presenteres resultatet av en stresstest. Hensikten med testen er å vurdere om selskapet er tilstrekkelig kapitalisert for en langvarig periode med alvorlig økonomisk tilbakgang med presset lønnsomhet. 18

8.2 Bakgrunn Finanstilsynet beskriver i Finansielt utsyn 2014 blant annet at: «De største bankene har en betydelig markedsfinansiering, og forsikringsselskapene har investert store deler av forvaltningskapitalen i aksjer og obligasjoner. Aksjekursene kan ha steget mer enn fundamentale økonomiske forhold skulle tilsi de siste årene. Usikkerheten i verdensøkonomien bidrar til nervøsitet blant investorene, som leder til oppgang i risikopremier i penge- og obligasjonsmarkedene og fall i aksjemarkedene. Slike markedsforhold kan bidra til både svekket tilgang til og dyrere finansiering for bankene.( ) Det var markant vekst i både sysselsettingen og arbeidsstyrken i 2013. Arbeidsmarkedet viser likevel tegn til svekkelse. Antallet ledige stillinger faller, og prognosene peker mot noe økning i arbeidsledigheten, men fra et lavt nivå. ( ) Lav ledighet, høy lønnsvekst og lave renter har bidratt til at husholdningenes gjeld og inntekter har vokst betydelig de siste årene. Gjelden har imidlertid økt vesentlig mer enn inntektene. Gjeldsbelastningen er på det høyeste nivået som noensinne er registrert, og husholdningene er sårbare for renteøkninger og inntektsbortfall som følge av arbeidsledighet. ( ) Norsk økonomi er svært følsom for forverringer i husholdningenes økonomi. Det høye gjeldsnivået innebærer at husholdningene er mer utsatt enn tidligere for økte renter.» Forutsetninger Det er lagt til grunn et scenario med en alvorlig økonomisk tilbakegang med følgende kjennetegn: De internasjonale pengemarkedene tørker ut og påvirker finansieringen av norske banker. Dette resulterer i at bankenes innlånskostnader øker vesentlig. Økonomisk tilbakeslag og økte renter for husholdningene fører til et stemningsskifte som resulterer i et markert fall i boligprisene og lavere forbruk. Dette gir negative ringvirkninger til resten av økonomien, og medfører økt arbeidsledighet. Dette antas å gi følgende konsekvenser for ya Bank: Likviditets og funding: Bankens innlånskostnader øker mer enn utlånsrentene som følge av økt konkurranse om likviditeten og høyere rentenivå. Det er lagt til grunn henholdsvis 0,5 %, 1,0 %, 1,5 % poeng høyere innlånskostnad enn budsjettert uten tilsvarende økning av utlånsrenten. Tap på utlån: Tap på utlån øker som følge av økt arbeidsledighet. Det er lagt til grunn henholdsvis 0,5 %, 1,0 % og 1,5 % poeng høyere tap på utlån enn budsjettert. 8.3 Konklusjon scenarioanalyse De tre alternative utslagene er gruppert i tre scenarioer som representerer tre grader av økonomisk tilbakeslag: Moderat, middels og sterk. Basert på forutsetningene i scenarioene vil bankens kapitaldekning ikke falle under kravet på 14,5 % (per 1. juli 2015) ved middels økonomisk tilbakegang. Ved sterk økonomisk tilbakegang vil kapitaldekningen falle under kapitalkravet i løpet av 2016. Ved et middels eller sterk økonomisk tilbakeslag kan det imidlertid forventes at den motsykliske kapitalbufferen på ett prosentpoeng fra 1. juli 2015 avlyses. 19

Konsekvensene av scenarioene for Pilar 2 vurderes å være tilstrekkelig dekket. Det er derfor ikke beregnet ytterligere avsetninger som konsekvens av scenarioene for Pilar 2. Styret i ya Holding/yA Bank konkluderer med at utviklingen i tap på utlån må følges nøye, men at kapitaldekningen, og mulighetene for å styrke den ved bruk av hybridkapital, er tilstrekkelig til å håndtere en situasjon med betydelige problemer i økonomien. Dersom problemene vedvarer i tid, vil konsernet ha tid til å gjennomføre ulike former for styrking av den rene kjernekapitalen gjennom kostnadskutt og tilbakeholdelse av overskudd. 8.4 Omvendt stresstest Omvendt stresstesting er en teknikk der man tar utgangspunkt i en tenkt situasjon der banken ikke er i stand til å overleve. Det «tapet» som er nødvendig for å utløse en slik situasjon estimeres, og ulike scenarioer som kan medføre et slikt tap beskrives. Deretter vurderes mulighetene for at en slik situasjon kan oppstå, med tilhørende evaluering av behovet for å endre risikorammer, strategi, kapital, styring og kontroll etc. 8.4.1 ya Bank sin tapsabsorberende evne I beregningen av ya Bank sin tapsabsorberende evne er det tatt høyde for at tapene vil øke gradvis, men dog i et svært raskt tempo. Det er lagt til grunn at tapene vil øke fra dagens nivå og opp til kritisk nivå over en periode på 12 måneder. Under finanskrisen i 2008/ 2009 Det er lagt til grunn at fundingkostnadene i løpet av 3 måneder vil stige med 1,5 prosentpoeng, tilsvarende nivået under sterk økonomisk tilbakegang. Det er videre lagt til grunn at banken vil stanse alt nysalg etter 3 måneder. Gitt disse parameterne må tapene utgjøre 10 % om 12 måneder og holde seg på det nivået i ytterligere 36 måneder før bankens kapitaldekning går under konsesjonskravet på 8 %. 8.4.2 Scenario som gir tap tilsvarende ya Banks tapsabsorberende evne Under finanskrisen i 2008/ 2009 var banken sine tap på det meste 3,5 % per år, bransjesnittet var 3,1 %. Et scenario som vil gi tap på kritiske nivåer som beregnet ovenfor må med andre ord være vesentlig mer alvorlig enn det banken ble utsatt for under forrige finanskrise. 8.4.3 Sannsynligheten for scenario beskrevet i 8.4.2 Sannsynligheten for scenario som beskrevet i 8.4.2 anses som svært lav. Det er tatt utgangspunkt i en sammenligning med hovedlinjene i finanskrisen 2008/ 2009, da dette anses å være det beste erfarings- og referansegrunnlaget vi har. Under forrige finanskrise var mye av årsaken til økningen i risikopremiene i kapitalmarkedet at bankene var for dårlig kapitalisert. Bankene fikk ikke tilstrekkelig tilgang på kapital og kunne ikke gi nødvendig finansiering til næringslivet, hvilket igjen ført til økt arbeidsledighet og påfølgende tap for bankene. Siden forrige finanskrise er bankene blitt vesentlig mer solide og det kan legges til grunn at bankene i større grad vil kunne opprettholde normal drift under neste krise enn de gjorde under den forrige. Arbeidsledigheten og tapene vil derfor sannsynligvis bli lavere under neste krise, selv om krisen i utgangspunktet skulle fremstå som like alvorlig som den forrige. 20

9. Kapitalplan 9.1 Soliditetsmål Styret i ya Holding har beregnet konsernets kapitalbehov for 2014 til å være 10,2 %. På grunn av de nye kapitalkravene som ble innført i 2013 vil imidlertid bankens og konsernets faktiske kapitalbehov være minst 13,5 % i 2014, og øke til 14,5 % i 2015. Konsernet hadde ved utgangen av 2013 en kapitaldekning på 17,9 %. Negative endringer i landets økonomi kombinert med lav lønnsomhet vil kunne sette konsernets fremtidige kapitaldekning under press. Det er derfor ønskelig at konsernet til enhver tid har et soliditetsmål som reflekterer bankens forventede vekst og lønnsomhet, samt mulighetene i markedet for bankens produkter og tjenester. Ut fra en vurdering av bankens nåværende økonomiske situasjon og de budsjetter og prognoser som foreligger for de neste 12 24 måneder, anser styret og administrasjonen det ikke nødvendig med et soliditetsmål som ligger særlig over kapitalbehovet for 2015 på 14,5 %. Styret er av den oppfatning at det er tilstrekkelig om banken og konsernets kapitaldekning ligger 0-1,5 prosentpoeng over det langsiktige kapitalbehovet som banken har i henhold til regulatoriske krav og egne beregninger. 9.2 Sammensetning av ansvarlig kapital Den ansvarlige kapitalen i ya konsernet består hovedsakelig av ren kjernekapital. Med ren kjernekapital menes innbetalt aksjekapital og overkursfond, med tillegg for akkumulert overskudd. ya Bank har utstedt et ansvarlig lån på 40 MNOK som bidrar til å styrke kapitaldekningen med 2 prosentpoeng. Dersom myndighetene skulle øke det motsyklisk bufferkrav fra det allerede varslede ene prosentpoenget til inntil 2,5 prosentpoeng, kan det bli nødvendig for banken å styrke den ansvarlige kapitalen gjennom å utstede fondsobligasjoner (hybridkapital). 9.3 Strategi for opprettholdelse av soliditetsmålet For å opprettholde soliditetsmålet er banken avhengig av at veksten i utlånsvolumet er lønnsom. Dersom fremtidig vekst ikke gir tilstrekkelig positive resultater til at egenkapitalen kan økes tilsvarende økningen av utlånsbalansen (beregningsgrunnlaget) vil kapitaldekningen gradvis reduseres. Lønnsom vekst er bankens fremste virkemiddel og strategi for å opprettholde soliditetsmålet. Dersom veksten skulle vise seg å ikke være tilstrekkelig lønnsom vil banken redusere utlånsveksten gjennom strengere kredittvurdering eller redusert markedsaktivitet. Banken har for tiden en sterk utlånsvekst som medfører at kapitaldekningen er fallende gjennom året. For å kunne opprettholde veksttakten kan det bli nødvendig å gjennomføre 1 2 interimrevisjoner i løpet av regnskapsåret slik at deler av resultatet kan regnes med i ansvarlig kapital. 9.4 Beredskapsplan for bankens soliditet Dersom det skulle oppstå sterk økonomisk tilbakegang vil banken kunne oppleve høyere tap som vil kunne redusere bankens soliditet. I et slikt scenario vil det mest effektive virkemiddelet være å bremse eller stanse utlånsveksten. En vesentlig reduksjon av salgskostnader og andre kostnader knyttet til bankens vekst vil bedre bankens resultater på 21