Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim Høgskoleringen 8 + 47 73 59 54 15 Gløshaugen



Like dokumenter
Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Tjenestebeskrivelse parktjenester

Prosjekt: Haakonsvern orlogsstasjon-grøntanleggsvedlikehold. NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon

Prosjekt: Region nordøst Side: 09-1 Bydel: 09 Bjerke Anlegg: Mons Søviks plass - turvei D2 Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum

Forsvarsbygg- Drift og skjøtsel utomhus på forsvarets lokasjoner i Osloområdet Prosjekt: Linderud leir Side 1

Normgivende kvalitetsstandard for ulike bane elementer drift utendørs idrettsanlegg

Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning Prosjekt: Forsvarsbygg-Drift og skjøtsel utomhus på forsvarets lokasjoner i Osloområdet

Skjøtsel av parker Bydelene Gamle Oslo, Sagene og St.Hanshaugen

NORMALER FOR DRIFT AV KOMMUNALE UTEAREALER I KRISTIANSAND

2. Parkanlegg med mange elementer

NORMALER FOR DRIFT AV

Gravplassen, et anlegg med flere funksjoner: 2. Parkanlegg med mange elementer

Gravplassen, et anlegg med flere funksjoner: 2. Parkanlegg med mange elementer

Ytelsesbeskrivelse Sommervedlikehold Mågerø. Konkurransegrunnlag Del III Tjenestekjøp

Skjøtsel og driftsbeskrivelse for bydelene Bergenhus Ytre og Laksevåg

DEL II KRAVSPESIFIKASJON

Tjenestebeskrivelse renhold

S K J Ø T S E L S M A L

Skjøtsel og driftsbeskrivelse for bydelene Arna, Fana, Ytrebygda og Fyllingsdalen

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

GENERELL BESKRIVELSE FOR REGION SENTRUM

Bilag 1 - Kravspesifikasjon

Punkt Eksempler på poster med bruk av NS 3420 ZK Skjøtsel og drift av park- og landskapsområder

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

NOTAT RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE. Bakgrunn

Prosjekt: Drift og skjøtsel av uteanlegg - Stortinget Side 00-1

Bakgrunn Arbeidstilsynet gjennomførte høsten 2010 et tilsyn ved NTNU, et tilsyn som resulterte i en tilsynsrapport og pålegg

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig

VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG

Styret gir sin tilslutning til instituttets plan for strategiarbeidet våren 2010.

Skjøtsel og driftsbeskrivelse for bydelene Fana, Ytrebygda og Fyllingsdalen

Planmateriale omfatter utvidelse av eksisterende parkeringsplass på Lærerskoletomta og justering/oppgradering av eksisterende plass.

Sundt ogthomassen AS Prosjekt: oppsett etter bygningsdelstabell Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh.


D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

Kartlegging av gytegroper i Stjørdalselva årsrapport

Vegetasjon i hagen og boligmiljøet. VEGETASJONSELEMENTENE av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Planmateriale omfatter omlegging av eksisterende kjøreadkomst til Nedrehagen og en utvidelse av plassen.

KUNSTGRESS TRENGER OGSÅ VEDLIKEHOLD. Frans Rønning, Fredrikstad

Håndbok fra ordenskomiteen

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal Oppdragsgiver: Innherred Samkommune

Driftsplan, vedlikehold / skjøtsel

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

3. Vil vi skape endring sammen

Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for biologi, Eiendomsavdelingen, Driftsavdelingen

P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

Planlegging og merking av stier Av Jarle Nilsen

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

b) Før det gis igangsettingstillatelse skal eventuelle geotekniske tiltak være prosjektert.

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

HMSK-HÅNDBOK Dokumentnavn: Varmforsinking

TOVE SIVERTSEN FORMINGSVEILEDER DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER PÅ GNR 96 BNR 220, USKAKALVEN PLAN SANDNES KOMMUNE 25.

Lørenskog kommune TEKNISK TEMA: INFORMASJONSMØTE OMRÅDE:

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf /

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

KYSTVE R KET. Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen RØRVIK

REGULERINGSBESTEMMELSER - ENDRET REGULERINGSPLAN ØYSANG GNR. 25, BNR. 131 MED TILGRENSENDE AREAL

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Statens vegvesen Region sør 0804 Nedre Telemark sør

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Forvaltningsplan for Badeparken

Prosjekt: Sunde skole_utomhus Side 5-1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Kartlegging av gytegroper i Stjørdalselva årsrapport

BADEPARKEN I DRØBAK SKJØTSELSPLAN MED ANBEFALTE TILTAK HØRINGSUTKAST 01.NOVEMBER 2013

SYKEHUSET INNLANDET BRUMUNDDAL Postboks BRUMUNDDAL TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Ute i terrenget. Gå ruta flere ganger Gå begge veier Merk midlertidig. Justér merkinga Hold på til:

Skjøtsel, ettersyn og drift av utomhusanlegget.

KONTROLL AV HELSE, MILJØ OG SIKKERHET FOR SAMEIET FOR STYREPERIODEN 2015/2016

Samordning mellom NTNU, SINTEF, SiT, St. Olavs Hospital og HIST

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Bremnes Seashore AS 5430 BREMNES

WinTid. Nyheter versjon

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring Beliggenhet... 2

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark

GRØNTPLAN - DELFELT IL1 OG IL2. Vagle Næringspark

Planbeskrivelse. Oppstart av reguleringsplan massedeponi/nydyrking på eiendommen 39/1 i Klæbu kommune

1 FELLES BESTEMMELSER

HOVEDAVTALE FOR EGENREGI MELLOM. xxxxxxxxxxxx (bestiller) OG SANDNES BYDRIFT yyyyyy (utfører)

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

PLANBESTEMMELSER HARREVANN FRILUFTSOMRÅDE

Transkript:

1 av 13 Driftsavdelingen 9. mai 2014 Driftsavdelingen NTNU Driftsplan Park Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim Høgskoleringen 8 + 47 73 59 54 15 Gløshaugen Telefaks http://www.ntnu.no/administrasjon + 47 73 59 12 87 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 av 13 Innhold 1. Generelle bestemmelser... 3 2. Kvalitetsinndeling av NTNUs utearealer... 4 2.1. Grøntanlegg i parker, på friområder, langs vei og ved NTNUs bygg:... 4 4. Driftsnormaler... 5 Kap. 4.2, ZZ 2.11; skjøtsel av plen... 5 Kap. 4.3, ZZ 2.21; Skjøtsel av grasbakke... 6 Kap. 4.4, ZZ 2.3; Skjøtsel av utplantingsplanter... 7 Kap. 4.5, ZZ 2.41; Skjøtsel av stauder... 8 Kap. 4.6, ZZ 2.51; Skjøtsel av busker... 9 Kap. 4.7, ZZ 2.6; Skjøtsel av roser... 10 Kap. 4.8, ZZ 2.7; Skjøtsel av trær... 11 Kap. 4.9, ZZ 3; Drift av gang og kjørearealer... 12 Kap. 4.10, ZZ 3; Drift av gang og kjørearealer... 13

3 av 13 1. Generelle bestemmelser Driftsnormalene følger kodesystem i ny NS 3420 Z utgave 2008, så langt som mulig. Beskrivelse av grøntanlegg som fremgår av dette dokumentet er i all hovedsak basert på Norsk standard, mens anlegg på friluftsområder og ulike konstruksjoner i større grad er NTNUs egne beskrivelsestekster, og dermed skjøtselkode 9. Normalene gjelder for drift og ettersyn på alle NTNUs grøntanlegg, aktivitetsanlegg og friluftsområder samt der NTNU har avtale om slik drift. Større, periodisk vedlikehold omfattes ikke av Normaler for drift av utearealer. Eiendomsavdelingen har ansvar for å skaffe midler til slike oppgraderinger og større periodisk vedlikehold. Normalene kan fravikes ved spesielle forhold, eksempelvis dersom klima, arrangementer, skader eller hærverk gjør det vanskelig eller unødig kostnadskrevende å følge standarden. Enkelte anlegg kan ha andre normalkrav eller driftsløsninger enn oppsettet viser, spesielt gjelder dette Hovedplena. Dersom normalene fravikes, er det enten brukerkrav, hva situasjonen krever, eller anleggets intensjon som ligger til grunn for valg av driftsnivå eller prioritering. Måloppnåelse for tilfredsstillende drift settes slik: Sikkerhetsspørsmål, alle arealer 100 % Grøntarealer kvalitetsnivå nivå 1 90 % Grøntarealer kvalitetsnivå 2 og 3 80 % Grøntarealer kvalitetsnivå 4 70 % Måloppnåelse forstås slik: Driftsnivå skal være i samsvar med driftsnormalen i angitt % av antall uker/ganger drift utøves. Videre vil det foretas 3 dokumenterte kvalitetskontroller per år, hvorav 1 utføres av ekstern aktør. Utførte kvalitetskontroller lagres i Lydia. Eventuelle avvik legges inn som tiltak i Lydia. Bestemmelser om forvaltning og fravik ivaretas av Eiendomsavdelingen.

4 av 13 2. Kvalitetsinndeling av NTNUs utearealer Kvalitetsbeskrivelsen gjelder alle NTNUs anlegg, uavhengig av hvem som forvalter og/eller drifter anlegget. Kart med markerte områder følger i eget vedlegg. 2.1. Grøntanlegg i parker, på friområder, langs vei og ved NTNUs bygg: Anlegg og eksempler Kvalitetsbeskrivelse: helhetsinntrykk, prioritering og driftssesong Søppel og renhold Plen Grasbakker Busker/hekker Trær Utplantningsplanter Stauder Roser 2 Områder merket med rødt på kart Anleggene skal ha høyeste prioritet og fremstå som nær perfekte anlegg med svært høye krav til utforming. Driftssesong er bruks- eller vekstsesong. I driftssesongen skal anleggene ha daglig søppelrenovasjon og evt. renhold. 2 2 2 2 2 2 3 Områder merket med grønt på kart Dette er grøntanlegg som skal fremstå som velholdte og attraktive. Driftssesong er normalt vekstsesong I driftssesongen skal anleggene normalt ha ukentlig søppelrenovasjon og evt. renhold. Frekvensen økes ved behov. 3 2 3 3 2 3 2 4 Områder merket med blått på kart Dette er anlegg med hovedfokus på aktivitet, og en skal legge vekt på at anlegget fungerer godt gjennom hele brukssesongen. Anleggene skal fremstå som ryddige og velholdte. Anleggene skal normalt ha søppelrenovasjon og evt. renhold i forbindelse med annen drift på stedet. 4 3 4 4 3 4 Grasbakke Områder merket med gult på kart Dette er anlegg med hovedfokus på biologisk mangfold/engblomster. En skal legge vekt på at anlegget fungerer godt gjennom hele brukssesongen. Arter som kan ta over store deler av anlegget og uønskede arter, må holdes i sjakk. Områdene skal sjekkes en gang i måneden for skjemmende søppel. 3

5 av 13 4. Driftsnormaler Kap. 4.2, ZZ 2.11; skjøtsel av plen Benyttes ikke Næringsbalanse: Graset skal ha sunn vekst hele sesongen Klipping: Grashøyden skal være mellom 40 og 80 mm Klipping mot sokler: Grasets høyde inntil sokler, murer mv., skal ha samme høyde som graset på tilgrensende flater. Avklipp: Skjemmende avklipp skal ikke forekomme Ugras: Ugras skal ikke utgjøre mer enn 10% av arealet ZZ 2.112 2 Næringsbalanse: Graset skal ha sunn vekst hele sesongen Klipping: Grashøyden skal være mellom 50 og 120 mm Klipping mot sokler: Grasets høyde inntil sokler, murer mv., skal ha samme høyde som graset på tilgrensende flater Avklipp: Avklipp skal ikke ligge i klumper Ugras: Ugras skal ikke prege helhetsinntrykket Løv: Males på stedet eller fjernes, avhengig av mengde og værforhold ZZ 2.113 3 Næringsbalanse: Det skal ikke oppstå vekststagnasjon Klipping: Grashøyden skal være mellom 50 og 150 mm Klipping mot sokler: tre ganger pr. vekstsesong Avklipp: Avklipp skal ikke hindre grasets vekst Ugras: Ugras skal ikke utkonkurrere graset Løv: Løv males normalt på stedet. ZZ 2.214 4 Klipping: Grashøyden skal være mellom 50 og 200 mm Løv: Ingen løvhåndtering Kode ZZ 2.111 1 -Vurder grasfarge og tilvekst - Hvitkløver aksepteres som gress - Klipp 1 g uke - Trimme 1 g uke - Vurder klipperesultat - Kun tiltak ved spesielle problemer - Vurder grasfarge og tilvekst - Klipp etter behov - Trimme 1 g i juni, juli, august - Vurder klipperesultat - Kun tiltak ved spesielle problemer - Klipp etter behov

6 av 13 Kap. 4.3, ZZ 2.21; Skjøtsel av grasbakke ZZ 2.213 3 Slått: Graset skal slås to ganger i vekstsesongen. Første slått bør skje ved avslutningen av eng floraens blomstring. Avklipp: Avklipp skal ikke hindre grasets tilvekst vesentlig Løv: ingen løvhåndtering ZZ 2.214 4 Slått: Graset skal slås én gang i driftssesongen. Slåtten skal skje etter eng floraens blomstring. Løv: ingen løvhåndtering Kode : ZZ 2.211 1 Slått: Graset skal ha en høyde på mellom 100 og 250 mm. Slått skal iverksettes tidlig i vekstsesongen, selv om maksimal høyde ikke er oppnådd Klipping mot sokler: Gras inntil sokler, murer mv. skal klippes 3 ganger i vekstsesongen Avklipp: avklipp skal ikke hemme grasets tilvekst ZZ 2.212 2 Slått: Graset skal slås inntil tre ganger i vekstsesongen. Første slått skal skje ved avslutningen av eng floraens blomstring. Siste slått utføres før grasets avmodning. Øvrig behov for slått tilpasses lokalitet Klipping mot sokler: Gras inntil sokler, murer mv. samt rundt stolper skal klippes én gang i vekstsesongen Avklipp: Avklipp skal ikke hindre grasets tilvekst vesentlig Løv: ingen løvhåndtering - Vurder grasfarge og tilvekst - Sjekke området for uønskede arter - Slått etter behov - Vurder klipperesultat - Kun tiltak ved spesielle problemer - Sjekke området for søppel en gang i måneden - Vurder grasfarge og tilvekst - Sjekke området for uønskede arter - Slått etter behov - Vurder klipperesultat - Kun tiltak ved spesielle problemer - Sjekke området for søppel en gang i måneden

7 av 13 Kap. 4.4, ZZ 2.3; Skjøtsel av utplantingsplanter Kode ZZ 2.34112 1 Næringsbalanse: Plantene skal ha sunn vekst hele vekstsesongen. Ugras: Ugras skal ikke forekomme Kanter: Kanter skal ha jevn og presis linjeføring Skadegjørere: Soppsykdom eller skadegjørere skal ikke Skade/skjemme planten 2 Næringsbalanse: Plantene skal ha sunn vekst hele vekstsesongen. Ugras: Ugras som vokser i randsonen eller gjennom plantingen, samt rotugras, skal ikke forekomme Kanter: Kanter skal ha jevn og presis linjeføring Skadegjørere: Soppsykdom eller skadegjørere skal ikke hemme prydverdien vesentlig ZZ 2.33139 3 Næringsbalanse: Plantene skal ha jevn og sunn vekst hele vekstsesongen Jord: Det benyttes varedeklarert spesialjord Skadegjørere: Soppsykdom eller skadegjørere skal ikke hemme prydverdien vesentlig Spesielle krav: Plantebeholdere skal om mulig ha vanningsanlegg, og vannes jevnlig ved behov. Plantevalg, leveringskvalitet og avstander skal gi optimal virkning fra tidlig i juli. - Fjerne ugras og døde plantedeler - Vanning ved behov - Fjerne ugras og døde plantedeler - Vanning ved behov

8 av 13 Kap. 4.5, ZZ 2.41; Skjøtsel av stauder Kode ZZ 2.4111 1 Næringsbalanse: Plantene skal ha jevn og sunn vekst hele vekstsesongen. Ugras: Ugras skal ikke forekomme Kanter: Skal ha jevn og presis linjeføring. Skadegjørere: Soppsykdom eller skadegjørere skal ikke skade/skjemme planten Spesielle krav: Plantene skal ha planteavstand og dekkevne som dekker markflaten fullstendig innen 2 sesonger etter planting. Visne stauder som skjemmer plantefeltet, fjernes om høsten. Åpne felt skal gjenplantes årlig. Jordforbedring med kompost hvert 3-5 år ZZ 2.4112 2 Næringsbalanse: Plantene skal ha sunn vekst hele sesongen Ugras: Ugras som vokser i randsonen eller gjennom plantingen, samt rotugres, skal ikke skjemme helheten vesentlig Kanter: skal ha jevn og presis linjeføring Skadegjørere: Soppsykdom eller skadegjørere skal ikke hemme prydverdien vesentlig ZZ 2.4113 3 Næringsbalanse: Det skal ikke oppstå vekststagnasjon Ugras: Ugras som vokser i randsonen eller gjennom plantingen samt rotugres, skal ikke skjemme helheten vesentlig ZZ 2.4114 4 Ugras: Ugras skal ikke utkonkurrere staudene eller hemme staudenes vekst vesentlig - Fjerne ugras og døde plantedeler - Vanning ved behov - Fjerne ugras - Vanning ved behov - Vanning ved behov

9 av 13 Kap. 4.6, ZZ 2.51; Skjøtsel av busker Kode ZZ 2.5191 ZZ 2.5192 ZZ 2.5193 Element/ kvalitetsk lasse Buskplantinger og hekker 1 Buskplantinger og hekker 2 Buskplantinger og hekker 3 Næringsbalanse: Plantene skal ha jevn og sunn vekst hele vekstsesongen. Beskjæring: For formede busker og hekk, skjæres tilvekst tilbake to ganger i vekstsesongen. Beskjæringsteknikk og tidspunkt tilpasses arten. Avklipp: Døde og skadde greiner skal fjernes Ugras: Synlig ugras skal ikke forekomme Kanter: Kanter skal ha jevn linjeføring Næringsbalanse: Plantene skal ha jevn og sunn vekst hele vekstsesongen. Beskjæring: For formede busker og hekk, skjæres tilvekst tilbake én gang i vekstsesongen og justeres én gang. Beskjæringsteknikk og tidspunkt tilpasses arten. Avklipp: Døde og skadde greiner skal ikke skjemme helhetsinntrykket. Ugras: Ugras som vokser i randsonen eller gjennom plantingen, skal ikke forekomme. Løvhåndtering: Løv fjernes normalt ikke. Næringsbalanse: Det skal ikke oppstå vekststagnasjon Beskjæring: For formede busker og hekk, skjæres tilvekst årlig slik at formen opprettholdes på sikt Avklipp: Døde og skadde greiner skal fjernes årlig slik at de ikke skjemmer helhetsinntrykket eller hemmer skuddvekst. Ugras: Ugras som vokser i randsonen eller gjennom buskplantingen skal ikke skjemme helheten vesentlig. Løvhåndtering: Løv fjernes ikke. - Døde og skadde greiner fjernes - Fjerne ugras - Døde og skadde greiner fjernes - Fjerne ugras ZZ 2.5194 Buskplantinger og hekker 4 Beskjæring: For formede busker og hekk, skjæres tilvekst årlig slik at formen opprettholdes på sikt Avklipp: Døde og betydelig skadde busker fjernes årlig Ugras: Ugras skal ikke utkonkurrere plantingen eller hemme buskenes vekst Løvhåndtering: Løv fjernes ikke. Løv fra omkringliggende flater kan om mulig blåses inn i plantingen. - Døde og skadde busker fjernes - Fjerne ugras hvis nødvendig

10 av 13 Kap. 4.7, ZZ 2.6; Skjøtsel av roser Kode ZZ 2.6191 ZZ 2.6192 Element/ kvalitets klasse Rabattroser, markdekkende roser og klatreroser 1 Rabattroser, markdekkende roser og klatreroser 2 Næringsbalanse: Plantene skal ha jevn og sunn vekst hele vekstsesongen og god blomstring Beskjæring: Beskjæring skal utføres slik at planten fremtrer i en for arten eller formålet karakteristisk form. Døde og skadde greiner skal ikke forekomme. Beskjæring i vekstsesongen for å stimulere ny blomstring, utføres ut fra art og kultivar Ugras: Synlig ugras skal ikke forekomme Kanter: Kanter skal ha jevn og presis linjeføring Skadegjørere: Soppsykdommer og skadegjørere skal ikke skjemme planten Næringsbalanse: Plantene skal ha jevn og sunn vekst hele vekstsesongen og god blomstring Beskjæring: Beskjæring skal utføres slik at planten fremtrer i en for arten eller formålet karakteristisk form. Døde og skadde greiner skal ikke forekomme. Beskjæring i vekstsesongen for å stimulere ny blomstring, utføres ut fra art og kultivar Ugras: Synlig ugras skal ikke forekomme Kanter: Kanter skal ha jevn linjeføring Skadegjørere: Soppsykdommer og skadegjørere skal ikke hemme blomstringen - Døde og skadde greiner fjernes - Løs jord - Fjerne ugras - Jevne kanter ZZ 2.6193 Rabattroser, markdekkende roser og klatreroser Næringsbalanse: Det skal ikke oppstå vekststagnasjon Beskjæring: Beskjæring skal utføres slik at planten fremtrer i en for arten eller formålet karakteristisk form Døde og skadde greiner skal ikke forekomme over tid. Ugras: Ugras som vokser i randsonen eller gjennom buskplantingen, skal ikke skjemme helheten 3 ZZ 2.6194 Rabattroser, markdekkende roser og klatreroser 4 Næringsbalanse: Det skal ikke oppstå vekststagnasjon Beskjæring: Beskjæring skal utføres årlig slik at planten fremtrer i en for arten eller formålet karakteristisk form. Døde og skadde greiner skal ikke forekomme over tid Ugras: Ugras som vokser i randsonen eller gjennom buskplantingen, skal ikke skjemme vesentlig

11 av 13 Kap. 4.8, ZZ 2.7; Skjøtsel av trær Kode ZZ 2.7192 ZZ 2.7193 ZZ 2.7194 Element/ kvalitets klasse Trær, div arter; frikrona 1 Trær, div arter; frikrona 2 Trær, div arter; frikrona 3 Næringsbalanse: Treet skal ha en sunn vekst som er normal for arten Beskjæring: Rot- og stammeskudd skal fjernes årlig Beskjæring av tre i etablerings- og oppbyggingsperioden: Beskjæring skjer slik at veksten blir stimulert til å danne gode sunne trær med god kronestruktur tilpasset lokaliteten Beskjæring av tre i funksjonsperioden: Sikkerhetsmessige farlige greiner fjernes årlig. Tørre greiner eller greiner med svak eller avvikende vekst som kan nås fra bakken, fjernes Vanning av tre i etablerings- og oppbyggingsperioden: Under tørkeperioder i første og andre vekstsesong skal trærne vannes regelmessig slik at tørkeskader ikke oppstår Jord og ugras: Arealet innenfor en sirkel med 50 cm avstand fra stammen skal være dekket med et inntil 10 cm tykt lag egnet dekkemateriale. Dette arealet skal være fritt for ugras Næringsbalanse: Treet skal ha en sunn vekst som er normal for arten Beskjæring: Rot- og stammeskudd skal fjernes årlig Beskjæring av tre i etablerings- og oppbyggingsperioden: Beskjæring skjer slik at veksten blir stimulert til å danne gode sunne trær med god kronestruktur tilpasset lokaliteten Beskjæring av tre i funksjonsperioden: Sikkerhetsmessige farlige greiner fjernes årlig. Vanning av tre i etablerings- og oppbyggingsperioden: Utføres etter avtale i tørkeperioder i første og andre vekstsesong Jord og ugras: Ugras innenfor en sirkel med 50 cm avstand fra stammen skal ikke forekomme. Evt. dekkemateriale holdes ved like slik at det opprettholdes over tid Næringsbalanse: Treet skal ha en vekst som er normal for arten Beskjæring: Rot- og stammeskudd skal fjernes årlig Beskjæring av tre i etablerings- og oppbyggingsperioden: Beskjæring skjer slik at veksten blir stimulert til å danne gode sunne trær med god kronestruktur tilpasset lokaliteten Vanning av tre i etablerings- og oppbyggingsperioden: i tørkeperioder i første og andre vekstsesong skal vanning avtales med oppdragsgiver Jord og ugras: Kraftigvoksende vegetasjon ved treets basis fjernes årlig - Fjerning av rot og stammeskudd - Beskjæring tilpasset lokalitet - Fjerning av sikkerhetsmessig farlige greiner - Ugras innenfor 50 cm fra stammen skal fjernes - Fjerning av rot og stammeskudd - Beskjæring slik at det dannes god kronestruktur - Fjerning av sikkerhetsmessig farlige greiner - Kraftig vegetasjon ved basis fjernes årlig

12 av 13 ZZ 2.7195 Trær, div. arter; forma Beskjæring: Rot- og stammeskudd skal fjernes årlig - Fjerning av rot/ stammeskudd 4 Kap. 4.9, ZZ 3; Drift av gang og kjørearealer NTNUs beskrivelser og rutiner; sommerdrift av veier, plasser, turløyper, turstier Kode Element Driftsbutikk ZZ 3.991 Veier og plasser med grusdekke, gjelder i parker ZZ 3.992 ZZ 3.993 Veier og plasser med grusdekke, gjelder friluftsområder Veier og plasser, fast belegg samlepost for alle faste belegg Etter vintersesongen skal grusdekke kontrolleres, evt. sloddes, planeres, valses og om nødvendig suppleres med aktuell grus. Slodding, skraping, evt. valsing foretas gjennom året når dette er nødvendig for å holde toppdekket med en jevn overflate. Veikanter holdes jevne og i orden, og kantvegetasjon langs veier og plasser fjernes med 1-3 års intervaller, avhengig av tilgroing. Grøfter, sluk og stikkrenner kontrolleres og rengjøres min. 1 gang pr. år og ved behov ut over dette. Løv skal fjernes. Ugrasbekjempelse: Mekanisk fjerning av ugress med vende-fres med glattrull. 2 ganger pr. sesong, i juni og august. Etter vintersesongen skal grusdekke kontrolleres, evt. sloddes, planeres, valses og om nødvendig suppleres med subbus 0-16. Etter kraftig nedbør skal også utsatte veistrekk kontrolleres og eventuelt repareres. Grøfter, sluk og stikkrenner kontrolleres og rengjøres min. 1 gang pr. år, og ved behov ut over dette. Ugrasbekjempelse: Ingen ugressbekjempelse Ugrasbekjempelse utføres på aktuelt belegg, min. 1 gang pr. sesong. Belegg og kanter kontrolleres årlig, og mindre reparasjoner utføres i vinterhalvåret. Større reparasjoner vurderes i arbeidsplanen. Ugrasbekjempelse: Vurdere kjemisk, mekanisk eller varmebehandling, avhengig av område. Starter i mai avsluttes i september. - Vurdere tilstand - Vende-fres med glatterull kjøres etter vintersesongen og i juni og august, supplering av grus der det er nødvendig - Grøfter, sluk og stikkrenner kontrolleres og repareres årlig og etter store nedbørsmengder - Løv fjernes - Vurdere tilstand - Vende-fres med glatterull kjøres etter vintersesongen, supplering av grus der det er nødvendig - Grøfter, sluk og stikkrenner kontrolleres og repareres årlig og etter store nedbørsmengder - Vurdere tilstand - Belegg og kanter kontrolleres årlig - Ugress fjernes min 1 gang pr år, mekanisk, kjemisk eller termisk - Gress/ugress aksepteres der det er lagt gressarmering.

13 av 13 Kap. 4.10, ZZ 3; Drift av gang og kjørearealer NTNUs beskrivelser og rutiner; vinterdrift av veier og plasser Kode Element ZZ 3.999 Veier, plasser, trapper: gjelder p- plasser til atkomstveier og parkveier som skal være åpne for ferdsel hele året Målsetting er god atkomst for aktuelle brukergrupper og det kan være nødvendig å brøyte før normert snødybde er nådd. Det skal alltid være framkommelig for utrykningskjøretøy. Dette vurderes på skjønn. Brøyteansvarlig har ansvar for å kalle ut nødvendig brøytemannskap. Ved ekstreme værforhold kan kravene fravikes. Manuell rydding av åpninger, ramper og trapper slik at det er god atkomst for aktuelle brukergrupper. Normale snødybder brøytestart: Adkomstveger - gangveger fortau p-plasser: 5 cm Parkveier, 8 cm brøytes på dagtid. Brøytede parkveier, trapper og ramper skal strøs straks disse blir glatte. Terreng med helling prioriteres. Vinterdrift gjelder normalt alle dager. For helgedager og høytidsdager vurderes behov jf. forventet bruk. Brøyteansvarlig har ansvar for å kalle ut nødvendig brøytemannskap. Det skal alltid være framkommelig for utrykningskjøretøy. Brøyting utenom normal arbeidstid kan igangsettes ved en snødybde på 5 cm eller ved ekstreme værforhold. Områdene skal være brøytet i løpet av første arbeidsdag.