2015 Sammen for økt trafikksikkerhet En rapport fra førerkortprosjektet Førerkortprosjektet kom i stand etter ønske om mer kunnskap hos politiet og Statens Vegvesen om betydningen av førerens helse i et trafikksikkerhetsperspektiv. Tanken bak samarbeidet har vært å bevisstgjøre medarbeiderne i de enkelte etater, slik at man sammen kan yte en mer effektiv og målrettet innsats for trafikksikkerheten. I denne rapporten kan du lese om den tette samhandlingen som er etablert i Nord- Trøndelag og hvilke tiltak som er iverksatt. I det siste kapittelet drøfter vi ulike tiltak som bør vurderes iverksatt for å bedre trafikksikkerheten ytterligere. Politiet Fylkesmannen- Statens vegvesen 17.12.2015
1
Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Prosjektets fokusområder s.2 3. Bakteppe: komplekst saksområde s.2 4. Politiets hjemmel helse og førerett s.3 5. Vurdering av samarbeidet i «34-sakene» s.10 6. Oppfølging av førerkortinnehavere med begrenset førerett, personer som har fått dispensasjonsvedtak fra Fylkesmannen. s.11 7. Trafikksikkerhet hvilke risikoområder har prosjektet synliggjort og som bør avklares for fremtiden? s.12 2
1. Innledning Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Politimesteren i Nord-Trøndelag og Statens Vegvesen etablerte i 2012 et samarbeid i førerkortsaker. Tanken bak samarbeidet var å bevisstgjøre medarbeiderne i de enkelte etater om myndighet og roller tillagt de tre etatene, slik at etatene sammen kunne yte en mer effektiv og målrettet innsats for trafikksikkerheten. Fra 01.01.13 etablerte etatene førerkortprosjektet, som skulle løpe til 31.12.14. I ettertid ble prosjektperioden forlenget til 15.03.15, slik at prosjektet utløpsdato falt sammen med høringsfristen for forslaget til nytt vedlegg 1 om Helsekrav til førerkortforskriften. 2. Prosjektets fokusområder Retten til å føre kjøretøy henger nøye sammen med førerens helsesituasjon, og denne har vært primærfokus ved Fylkesmannens behandling av førerkortsakene. Førerkortprosjektet kom i gang som følge av et ønske hos politiet og Statens Vegvesen om økt bevissthet og kunnskap om betydningen av førerens helse, samt økt bruk av egne virkemidler til gode for trafikksikkerheten. Videre var det et ønske fra alle etater om økt kunnskap om hverandres myndighetsområder, også for å bedre kommunikasjonen etatene imellom, og oppnå en bedre saksflyt. Prosjektet arbeidet blant annet med følgende problemstillinger: Tilrettelegging for mer aktiv bruk av politiet sin myndighet til å pålegge legeundersøkelse/ny førerprøve i medhold av vegtrafikkloven 34 Utarbeide gode rutiner for oppfølging av vedtak om begrensninger i førerrett ved trafikkstasjonen Prosjektet har vært ledet av en styringsgruppe, bestående av fylkeslege Marit Dypdal Kverkild, leder for retts- og påtaleenheten Sigbjørn Bjerkem og seksjonsleder trafikant og kjøretøy Torodd Østerås. Politioverbetjent Bente Markhus har vært koordinator for prosjektet, og en arbeidsgruppe, bestående av medarbeidere fra de tre etatene, har hatt ansvar for å utvikle gode rutiner etatene imellom. Det har vært gjennomført 15 møter i prosjektperioden, dels møter i arbeidsgruppa, og dels møter der både arbeidsgruppa og styringsgruppa har vært tilstede. Styringsgruppa har i tillegg hatt egne telefonmøter. 3. Bakteppe: komplekst saksområde Myndigheten til å fatte avgjørelser med betydning for førerretten, er delt mellom fylkesmennene, politiet og Statens Vegvesen. At tre ulike forvaltningsorgan utøver myndighet innenfor samme felt har medført at aktørbildet til dels er uoversiktlig, både for befolkningen, helsepersonell og andre etater. Fylkesmannen har i sin høringsuttalelse til utkast til nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften stilt spørsmål ved om dette er effektiv forvaltning, og etterlyst en grundig utredning av forvaltningsstrukturen på førerkortfeltet. 3
Statistikk fra politiet viser kompleksiteten i problemstillinger knyttet til tap av førerett. Tabellen er gjengitt i Nord-Trøndelag politidistrikt sin årsoversikt for 2014, og viser antall inndragninger av førerkort i Nord-Trøndelag fordelt etter årsak i perioden 2010-2014. 2010 2011 2012 2013 2014 Promille 165 144 117 153 142 Fart 300 250 280 373 319 Sperrefrist 54 48 40 28 Helse 280 329 512 518 527 Andre 113 97 110 115 116 grunner Prikk 1 3 4 11 Vandel 21 20 32 19 6 Sperrefrist 27 og prikk Sum 934 891 1095 1217 1147 Statistikken viser at vedtak om inndragning av førerrett på grunn av sviktende helse utgjør den klart største saksgruppen hos politiet. Det er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som meldte helsesakene til politiet. Fra 2010-2014 økte antall helsesaker, det vil si saker der førerkortinnehaver ikke oppfyller førerkortforskriftens helsekrav, fra 280-527. De øvrige årsaker til vedtak om førerkortinndragning varierer fra år til år, og det er ikke mulig å peke på noen spesiell trend eller mønster. Det foreligger en egen statistikk som viser brudd på vegtrafikkloven ved kjøring uten gyldig førerrett. I 2012 ble det registrert 318 slike overtredelser, mot 293 tilfeller i 2013, og 363 tilfeller i 2014. Politiet oppretter vanlig straffesak i disse sakene. Politiet har den oppfatning at det ofte er ruspåvirka sjåfører i disse sakene. Det er heller ikke sjelden at samme person blir tatt for kjøring uten gyldig førerrett flere ganger. 4. Politiets hjemmel helse og førerett kategorisering av sakene 4.1 Politiets hjemmel etter vegtrafikkloven 34 rådgivning fra Fylkesmannen Vegtrafikkloven 34 første ledd til fjerde ledd gir politiet følgende myndighet: «Dersom politiet har skjellig grunn til å tro at innehaver av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn ikke lenger fyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet for slik førerett, herunder at innehaveren ikke må misbruke alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller at innehaveren ikke har de kunnskaper eller den kjøreferdighet som hensynet til trafikksikkerheten krever, kan politimesteren eller den han gir myndighet pålegge innehaveren dersom denne fortsatt ønsker å nytte sin førerett innen en fastsatt frist å underkaste seg slik legeundersøkelse som finnes påkrevd og framstille seg til helt eller delvis ny førerprøve. Finner politiet det nødvendig, kan det pålegge ham å levere førerkortet til politiet inntil videre. 4
Unnlater innehaveren å etterkomme pålegg etter første ledd, eller legeundersøkelsen ikke er tilfredsstillende, eller består han ikke førerprøven, kan politimesteren eller den han gir myndighet tilbakekalle føreretten. 33 nr. 5 får tilsvarende anvendelse. Er resultatet av legeundersøkelsen ikke til hinder for det, eller består han førerprøven, kan vedkommende myndighet utferdige nytt førerkort til ham, eventuelt med begrenset gyldighetstid eller på særlige vilkår. Politimesteren eller den han gir myndighet kan tilbakekalle føreretten når innehaveren ikke har fremlagt nødvendig legeattest innen fastsatt frist, jf. 24 femte og sjette ledd. Politiet er med dette gitt hjemmel til å pålegge legeundersøkelse, for eksempel der de i forbindelse med trafikkontroll, etterforskning eller bekymringsmelding, får informasjon som gir skjellig grunn til å tro at en person med førerkort ikke lenger fyller førerkortforskriftens helsekrav. Praksis i Nord-Trøndelag har likevel vist at bestemmelsen har vært lite brukt ut over i de tilfellene politiet mottar melding om ikke oppfylte helsekrav fra Fylkesmannen. Det antas at dette har sammenheng med mangel på medisinskfaglig kompetanse i politiet. Som en prøveordning ble det derfor i august 2012 etablert et samarbeid mellom politi, vegmyndighet og fylkeslege, med tanke på å etablere samarbeidsrutiner der fylkeslegen kunne bistå politiet med medisinskfaglig kompetanse i disse sakene. Politioverbetjent Bente Markhus fikk hovedansvar for prosjektet, og skulle bistå og sørge for at politiet fikk bistand fra Fylkesmannen i de såkalte «34 sakene». Politiet ønsket å satse på prosjektet fordi det ble betraktet som forebyggende forvaltning som kunne ha stor trafikksikkerhetsmessig betydning. Som en del av førerkortprosjektet er det utarbeidet et eget saksflytskjema mellom etatene. Saksflytskjemaet er vedlagt rapporten som vedlegg 1. Som skjemaet viser, rådgir Fylkesmannen politiet etter anmodning, der politiet vurderer at vilkår for å pålegge legeundersøkelse i medhold av vegtrafikkloven 34 er oppfylt. Fylkesmannen rådgir politiet om hvilken legeundersøkelse som bør pålegges gjennomført. Fylkesmannen bistår også politiet der dette etterspørres med å vurdere om helsekravene i førerkortforskriften er oppfylt på bakgrunn av de opplysninger legeundersøkelsen frembringer. Det var enighet i blant prosjektpartene at det skulle fokuseres på helse i forhold til rusmisbruk, og kartlegging av helse ved ulykker og hendelser i trafikken. Sakene fra politiet er kategorisert i henhold til denne todelingen. Sakene er også klassifisert med hensyn til kjønn og alder. Alderskategoriene er ikke overlappende, men har ulikt aldersspenn fordi vi spesielt ønsket å se på de unge og eldre med førerett. Ved anmodning fra politiet har Fylkesmannen vurdert de såkalte «34 sakene» etter gjeldene regelverk fastsatt i forskrift av19. januar 2004 om førerkort m.m, vedlegg 1- Helsekrav. 5
4.2 Oversikt over antall saker oversendt fra politiet til Fylkesmannen Fylkesmannen har hatt ansvar for å føre statistikk over saker etter vegtrafikkloven 34 der politiet har anmodet om medisinskfaglig bistand. Statistikken viser at saksmengden har holdt seg jevn i de to hele årene i prosjektperioden, med en liten nedgang i 2014. Årsaken til nedgangen er ikke kartlagt, men kan skyldes årvisse svingninger. 100 " 34-saker" fordelt på år 80 60 40 90 82 20 0 23 2012 2013 2014 Tabell 1 viser antall «34 saker» der politiet anmodet Fylkesmannen om faglig uttalelse fordelt etter år Ved utgangen av 2014 hadde politiet sendt anmodning i 196 saker. Sakene er vurdert samlet for hele perioden i de påfølgende tabeller. 4.3 Rusrelaterte saker og bekymring i forbindelse med akutte hendelser i trafikken En gjennomgang av «34 sakene» viser at grunnlaget for politiets bekymring knyttet til hvorvidt helsekravene er oppfylt, hovedsakelig kommer fra informasjon om trafikk og mennesker involvert i ulykker, samt annen etterforskning som har avdekket rusmisbruk. I prosjektet er «34 sakene» kategorisert enten som akutte hendelser i trafikken eller rusrelaterte saker. Det er ingen ukategoriserte saker i prosjektet, og sakene er kategorisert i kun en kategori. 140 120 100 80 60 40 20 0 " 34-saker" fordelt på sakstype 124 72 Rus Akutte hendelser i trafikken Tabell 2 viser antall saker kategorisert som enten rus-saker eller akutte hendelser i trafikken 6
Av totalt 196 innkomne saker ble 72 (37%) kategorisert som rus-saker og 124 (63%) som akutte hendelser i trafikken. De rusrelaterte sakene omfatter både saker der politiet har mistanke om misbruk av illegale rusmidler og/eller alkohol og/eller vanedannende tabletter. Mistanken om at en person har et rusmisbruk har ikke nødvendigvis oppstått i forbindelse med at politiet har oppdaget kjøring i påvirket tilstand. Informasjon om mulig misbruk har i de fleste sakene blitt avdekket i forbindelse med politiets etterforskning i andre sammenhenger. 80 60 40 Rus- saker fordelt på kjønn 61 20 0 Menn 11 Kvinner Tabell 3 viser rus-saker etter kjønn Statistikken viser at menn er svært overrepresentert i de rusrelaterte sakene. Av 72 innkomne saker gjaldt 61 av sakene menn, noe som tilsvarer 85% av totalen. 11 saker gjaldt kvinner (15%). Tabell 4 viser rus-sakene fordelt etter alder. Fordelt etter alder viser statistikken at personen var mellom 15 og 20 år i 11 saker (15%), mellom 21-30 år i 24 saker (33%), mellom 31-60 år i 30 saker (42%), mellom 61-74 år i 5 saker (7%). Bare i 2 saker (3%) var personen over 75 år. De rusrelaterte sakene knytter seg derfor hovedsakelig til unge menn, samt middelaldrende menn, og i liten grad til kvinner og eldre over 60 år. 7
100 80 Akutte hendelser i trafikken fordelt på kjønn 89 60 40 20 35 0 Menn Kvinner Tabell 5 viser antall akutte hendelser i trafikken fordelt på kjønn Kategorien akutte hendelser i trafikken omfatter alle andre oversendte saker. Bekymringen i disse sakene er typisk knyttet til kjøreadferd, herunder at føreren har kjørt på en uaktsom måte, eller forårsaket trafikkuhell som følge av en generell eller akutt oppstått helsesvikt. Typisk for denne hendelsen er at føreren f.eks. kjører utenfor vegen, kjører i motsatt kjøreretning på veg med envegsregulert trafikk, eller kjøringen er påfallende for andre trafikanter. Også i disse sakene er menn overrepresentert i forhold til kvinner. I 89 av 124 saker var bekymringen knyttet til menn (72%), mens 35 av sakene (28%), gjaldt kvinner. Tabell 6 viser totalt antall saker akutte hendelser i trafikken fordelt på alder Fordelt etter alder viser statistikken at føreren var mellom 15 og 20 år 3 saker (2%) og mellom 21 og 30 år i 2 saker (1,6%). Det vil si at under 4% av de akutte ikke rusrelaterte hendelsene i trafikken, som vekket politiets bekymring for førerens helsetilstand, gjaldt mennesker under 31 år. I 20 saker (16%) var personen mellom 31 og 60 år, og i 32 saker (26%) var personen mellom 61 og 74 år. I hele 66 saker (53%) var personen mer enn 75 år. 8
Dette viser at bekymring om helsetilstand som følge av akutte hendelser i trafikken i overveiende grad angår mennesker over 75 år, og at langt de fleste er eldre mannlige sjåfører. 4.4 Resultat av saksbehandlingen Fylkesmannen har fra oppstart av samarbeidet i august 2012 og til utgangen av 2014 vurdert i alt 195 anmodninger fra politiet om bistand i førerkortsaker etter vegtrafikkloven 34. Differansen på en sak mellom antall anmodninger fra politiet (196) og antall faglige vurderinger fra Fylkesmannen (195) skyldes at en sak ikke var ferdig behandlet ved årsskiftet. Tabell 7 viser Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sin vurdering av helsekravene i 195 saker som er oversendt fra politiet i Nord- Trøndelag. Av 195 saker vurderte Fylkesmannen at 49 personer (25%) fylte helsekravene i førerkortforskriften. 99 personer (51%) fylte ikke kravene. I 47 saker (24%) kunne Fylkesmannen ikke konkludere om personen fylte førerkortforskriftens helsekrav. Tabell 8 viser fordeling av rus-saker og akutte hendelser i trafikken i forhold til resultatet av Fylkesmannen sin saksbehandling: fyller helsekrav, fyller ikke helsekrav, kan ikke konkludere 9
Resultatet av saksbehandlingen varierer med sakstypen. Av totalt 71 vurderte saker relatert til rus, var det kun 8 personer (11%) som oppfylte helsekravene. Tilsvarende var tallet for sakstypen akutte hendelser i trafikken at 41 av 124 personer fylte helsekravene (33%). I 47 av 71 rusrelaterte saker (66%) fylte personen ikke helsekravene, mens de tilsvarende tallene for saker med akutte hendelser i trafikken var 52 av 124 saker (42%). Fylkesmannen kunne ikke konkludere om helsekravene var oppfylt i 16 av 71 rusrelaterte saker (23%) og i 31 av 124 saker (25%) etter akutte hendelser i trafikken. Av de som ikke fylte helsekravene i forbindelse med politiets sak etter vegtrafikkloven 34, har 32 fått innvilget dispensasjon fra førerkortforskriftens helsekrav.10 personer har fått avslag på søknad om dispensasjon. 57 personer har ikke søkt om dispensasjon. Det er sett på hva som var årsaken til at det ikke kunne konkluderes om helsekravene var oppfylt i 47 saker (24 %). Analyse av årsakene til at Fylkesmannen ikke kunne konkludere om hvorvidt helsekravene i førerkortforskriften var oppfylt er gjengitt i tabell 9. 30 28 25 20 15 10 5 2 5 4 8 0 Død Annet bostedsfylke Ikke etterkommet pålegg Avsluttet bilkjøring Annet Saker der Fylkesmannen ikke kan konkludere Tabell 9 viser ulike årsaker blant de 47 sakene hvor Fylkesmannen ikke kunne konkludere om helsekravene var oppfylt. I to saker kunne Fylkesmannen ikke konkludere om helsekravene var oppfylt fordi førerkortinnehaverne døde før saken var ferdig behandlet. I 5 saker var personen saken gjaldt folkeregistrert i et annet fylke, og politiet ble bedt om å henvende seg til Fylkesmannen i personens hjemfylke. Fire sjåfører avsluttet bilkjøringen frivillig, og uten å fremstille seg for legeundersøkelse, i forbindelse med at politiet startet sak etter vegtrafikkloven 34. Kategorien annet gjelder saker der Fylkesmannen ikke mottok nok informasjon til å kunne avgi en faglig vurdering av helsekravene i saken. Den klart største årsaken til at saken ikke kunne konkluderes skyldtes at førerkortinnehaver ikke etterkom politiets pålegg om å fremstille seg for legeundersøkelse (28 saker, 60% av sakene). Politiet fattet vedtak om inndragning av førerett med hjemmel i vegtrafikkloven 34 i disse sakene. 10
Fylkesmannen har sett nærmere på sammenhengen mellom det å ikke etterkomme politiets pålegg om å fremstille seg for legeundersøkelse og personens alder. 12 10 8 6 Aldersfordeling - ikke etterkommet pålegg 9 11 4 2 0 4 1 3 15-20 år 21-30 år 31-60 år 61-74 år <75 år Tabell 10 viser de 28 sakene hvor personene ikke har etterkommet politiets pålegg om legeundersøkelse i forhold til ulike alderskategorier. Tallene viser at flertallet av førerkortinnehavere som ikke etterkom politiets pålegg var over 60 år, med en hovedvekt på de eldste sjåførene over 75 år. Men også personer i de yngre årsklasser unnlot å etterkomme politiets pålegg. 5. Vurdering av samarbeidet i «34-sakene» Førerkortprosjektet i Nord-Trøndelag var et fellesprosjekt mellom politiet, Fylkesmannen og Statens Vegvesen. Prosjektet hadde egen styringsgruppe og arbeidsgruppe. Det var en omforent enighet om at prosjektet blant annet omhandlet politiets bruk av myndighet etter 34 i vegtrafikkloven. Prosjektet inneholdt ingen kriterier for hvilke saker politiet skulle anmode om faglig vurdering fra Fylkesmannen. Det var enighet om at aktuelle saker kunne være der politiet, på bakgrunn av informasjon om hendelser i trafikken eller rusmisbruk, vurderte at det var skjellig grunn til å tro at vedkommende ikke fylte førerkortforskriftens helsekrav. 11
Fylkesmannen har vurdert alle anmodninger om faglig vurdering fra politiet i prosjektperioden. Førerkortprosjektet er ikke et forskningsprosjekt, men prosjektpartnerne mener at prosjektet har avdekket forhold som utgjør en risiko for trafikksikkerheten. De som ikke fyller helsekravene utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, og vi betrakter denne risikoen som stor fordi andelen førere som dette gjelder er i vårt materiale henholdsvis 66% for de rusrelaterte sakene og 42 % av saker relatert til akutte hendelser i trafikken. 37% av sakene ble kategorisert som rus-saker. Disse sakene gjelder i stor grad unge og middelaldrende menn, og i liten grad eldre over 60 år. 63 % av sakene ble kategorisert som akutte hendelser i trafikken. Flertallet av disse sakene gjelder menn over 75 år. 6. Oppfølging av førerkortinnehavere med begrenset førerett, personer som har fått dispensasjonsvedtak fra Fylkesmannen I løpet av prosjektperioden har prosjektpartnerne sett at riktig oppfølging av førere med begrenset eller tilbakekalt førerrett er viktig, for å sikre at det trafikksikkerhetsarbeidet som gjøres ved vurdering av helsekravene faktisk har en effekt. Der førerkortinnehaver har fått tilbakekalt sin førerrett, har Fylkesmannen hjemmel i vedlegg 1 til å innvilge dispensasjon fra helsekravene i «særlige tilfeller». Søker kan få innvilget dispensasjon, til tross for at vedkommende har en progredierende og/eller alvorlig sykdom. Fylkesmannen vil i disse tilfellene gi dispensasjon for en begrenset periode med vilkår, eksempelvis ett år. I enkelte saker vil søker kun få innvilget dispensasjon for lavere klasser, til tross for at vedkommende tidligere har hatt førerrett også til C- eller D- klasser. Når føreretten tilbakekalles fordi helsekravene ikke er oppfylt, er førerkortet ikke lenger gyldig. Fylkesmannen skriver derfor i sine vedtak om dispensasjon at vedkommende må oppsøke trafikkstasjonen for å få utstedt nytt gyldig førerkort for de klasser det er innvilget dispensasjon for, og for den periode dispensasjonen gjelder. I praksis er det imidlertid en del førere som unnlater å dra til trafikkstasjonen for å skaffe seg nytt gyldig førerkort. Prosjektpartnerne antar at dette kan skyldes både en bevisst og en ubevisst unnlatelse hos føreren. Prosjektpartnerne ser likevel at førerkortinnehaver, ved å unnlate å få utstedt nytt førerkort i henhold til Fylkesmannens vedtak, beholder et førerkort som tilsynelatende gir uttrykk for at føreretten omfatter flere klasser, eller en lengre tidsperiode enn det som faktisk er tilfellet. Prosjektpartnerne har sett at dette er en utfordring for trafikksikkerheten, fordi politiet ved kontroller ikke alltid slår opp i Autosys, men nøyer seg med å gjøre visuell kontroll av førerkortet. Videre er det også slik at Autosys ikke har et egnet felt for å legge inn informasjon om begrensninger i førerrett som følge av dispensasjon/delvis dispensasjon. 12
For å avhjelpe situasjonen har prosjektpartnerne, etter drøfting av problemstillingen med Helsedirektoratet, utarbeidet rutiner for oppfølging av førere som etter innvilget dispensasjon ikke skaffer seg nytt førerkort. Rutinene går ut på at trafikkstasjonene purrer på føreren innen to uker etter at vedkommende har mottatt vedtak fra Fylkesmannen, dersom vedkommende ikke har møtt. Dersom føreren stadig ikke møter, sendes varsel til Fylkesmannen, som følger opp saken videre mot fører/politi. Rutinebeskrivelse for saksgangen i disse sakene følger vedlagt i vedlegg 2. Et sentralt problem som stadig ikke er løst, er manglende oppdatering av Autosys med tanke på om føreren oppfyller helsekravene. I Nord-Trøndelag er dette foreløpig løst ved at det merknadsføres i programmet at vedkommende har en helsesak. Merknadsfeltet er imidlertid ikke egnet for denne informasjonen fordi det ikke fremgår hva som er resultatet av helsesaken. Det foreligger heller ikke faste og felles rutiner på at det skal slås opp i merknadsfeltet ved kontroll av førerrett. 7. Trafikksikkerhet hvilke risikoområder har prosjektet synliggjort og som bør avklares for fremtiden? Vegtrafikkloven 34 - politiet har avdekket førere som ikke fyller helsekravene - mangel på helsefaglig kompetanse hos politiet - politiet trenger helsefaglig bistand Politiet har under prosjektperioden hatt gode rutiner for å fange opp og undersøke bekymringsmeldinger som gjelder førere med helsesvikt. Dette gjelder uansett om bekymringsmeldingen har oppstått i forbindelse med en gjennomført patrulje eller kontrollvirksomhet, eller ved etterforskning. Politiet har i tillegg mottatt bekymringsmeldinger fra privatpersoner og pårørende til førerkortinnehavere, samt fra Statens Vegvesen. Av de 196 sakene prosjektet omfattet var helsekravene ikke oppfylt i 99 saker. Dette viser viktigheten av politiets arbeid. Disse personene har ikke selv vurdert sin helse som uegnet i forhold til bilkjøring og avsluttet kjøringen. Disse personens helsesvikt er heller ikke meldt av helsepersonell med meldeplikt etter helsepersonelloven 34. Prosjektpartnerne mener derfor at tallene viser at meldepliktbestemmelsen i helsepersonelloven 34 ikke er tilstrekkelig til å fange opp alle førerne med helsesvikt. Prosjektpartnerne antar at dette dels skyldes at enkelte tilstander oppstår akutt, dels at fastlege ikke nødvendigvis er kjent med en del selvpåførte tilstander som rus og medikamentbruk, dels at personens tilstand har progrediert etter at fastlegen har gitt helseattest, eller at fastlegen har vurdert vedkommendes tilstand i et for positivt lys. Førerkortprosjektet har vist at politiet har behov for medisinskfaglig rådgiving i disse sakene. Politiet i Nord-Trøndelag har god kompetanse til å avdekke saker der det er skjellig grunn til å tro at helsekravene i førerkortforskriften ikke er oppfylt, men har behov for bistand til å foreta den medisinskfaglige vurderingen opp mot helsekrav fastsatt i vedlegg 1. 13
Prosjektpartnerne vurderer at det er viktig at politiet fortsetter å bruke myndigheten etter vegtrafikkloven 34 aktivt for å avdekke saker der helsekravene ikke er oppfylt. Det er likevel utfordrende for politiet å vurdere hvilken «legeundersøkelse som finnes påkrevd», og det er utfordrende for politiet å vurdere opplysningene som framkommer av undersøkelsen, opp mot helsekravene. Prosjektpartnerne mener at det er sannsynlig at alle politidistriktene har disse utfordringene, og det antas derfor at problematikken er nasjonal. Førere - de som ikke etterkommer pålegg om legeundersøkelse fra politiet - lang saksbehandlingstid kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko - dersom fører ikke overholder fastlagte tidsfrister, inndrar politiet førerretten «34-sakene» er vurdert etter gjeldende helsekrav, med tre utfall av vurderingen: helsekrav oppfylt, helsekrav ikke oppfylt, eller at saken ikke kunne konkluderes. Prosjektpartnerne finner det overraskende at antallet saker som ikke kan konkluderes er så høyt. Som tidligere vist gjelder dette hele 47 av 195 saker, og det er ulike årsaker til dette. Hele 28 personer (9,5% av alle sakene) etterkom ikke pålegg fra politiet om legeundersøkelse. Prosjektpartnerne vurderer at dette tallet er overraskende høyt. Personene som ikke imøtekommer pålegget er i alle aldre. Førere har krav på at saken deres blir tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes. Det spesielle er at det er førere selv som trenerer saksbehandlingen fordi de ikke etterkommer politiets pålegg. Lang saksbehandlingstid kan i seg selv utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko, der utfallet av saken viser at føreren ikke fyller førerkortforskriftens helsekrav. Politiet tilbakekaller føreretten der føreren ikke etterkommer politiets pålegg om å underkaste seg legeundersøkelse innen fastsatt frist. Autosys - registeret understøtter ikke trafikksikkerheten på en tilfredsstillende måte - det er behov for et førerregister som understøtter kontroll av førerne - det er behov for et førerregister som muliggjør forskning innen trafikksikkerhet Mange førerkortinnehavere får begrenset sin rett til fortsatt å føre kjøretøy i noen av de klasser som er ervervet, fordi den helsemessige situasjonen forandrer seg. Det kan også være noen som får tidsbegrenset sin rettighet til å føre motorvogn av samme årsak. 14
Førerkortprosjektet har avdekket at det er førere som unnlater å dra til Statens Vegvesen for å skaffe seg nytt førerkort. Vi antar at dette både kan skyldes en bevisst og en ubevisst unnlatelse hos føreren. Dette er problematisk fordi personens førerbevis ikke gir utrykk for de aktuelle førerkortklasser som personen innehar. Statens Vegvesen har i dag manuelle rutiner for å følge opp dette, men slike rutiner er veldig personavhengige. Autosys har ikke eget merknadsfelt eller kode for å føre slike opplysninger. Prosjektpartnerne konkluderer derfor med at det er en viss risiko for at førerkortet som forevises ved kontroll ikke stemmer med de faktiske forhold. Prosjektpartnerne er kjent med at Samferdselsesdepartmentet foreslår en ny 43b i Vegtrafikkloven. For Autosys førerkortregister finnes i dag kun en implisitt lovhjemmel, gjennom at det stilles krav til førerett og førerkort for å kunne kjøre bil jf. vegtrafikkloven 24. Et sentralt register er derfor nødvendig for å kunne forvalte befolkningens førerkortrettigheter og førerkort på en forsvarlig og effektiv måte. Prosjektpartnerne mener at det i et sentralt førerkortregister som Autosys, bør være avklart hvem som har lesetilgang til registeret og hvilke etater som har adgang til å registrere data. Det er behov for at registeret inneholder en egen statistikkmodul slik at data kan brukes i rapporter der det er behov for dette. Det foreligger lite kunnskap på flere felt innen trafikksikkerhetsområdet. Vi mener derfor at det bør legges til rette for at personopplysninger fra et slikt førerkortregister kan brukes i forskning innen trafikksikkerhetsområdet. Førere uten gyldig førerbevis - hvilken risiko utgjør de? - vi trenger å vite mer I Nord-Trøndelag blir det hvert år stoppet personer som kjører uten gyldig førerbevis. Dette tallet er høyt. I 2012: 318 overtredelser, i 2013: 293 overtredelser og i 2014: 363 overtredelser. I følge media utgjør dette tallet i Norge ca. 14.000 personer pr. år. Vi mener at vi trenger mer kunnskap om disse førerne. Vi har ikke kjennskap til hva som kjennetegner disse førerne, men vi antar at det er en gruppe som kan kategoriseres med ulik trafikksikkerhetsrisiko. Vedlegg til rapporten: Vedlegg 1: saksflytskjema i 34-saker Vedlegg 2: Rutine for oppfølging av utstedelse av nytt førerkort etter dispensasjonsvedtak 15
Vedlegg 1 Vedlegg 2 Handling Aktivitet Aktivitet Fylkeslegen fatter vedtak om dispensasjon på helse og gir begrensning i førerretten - Sendes direkte til førerkortinnehaver SVV mottar gjenpart av vedtaket - Førerkortinnehaver møter opp og vedtaket blir effektuert - Førerkortinnehaver møter ikke opp og saken blir liggende ubehandlet SVV følger opp saker som ikke kommer til behandling Frist: ca. 2 uker etter vedtak SVV følger opp saker som fortsatt ikke kommer til behandling Frist: ca. 3 uker etter vedtak Fylkesmannen mottar varsel fra SVV om at vedkommende ikke har møtt til fornyelse Fylkesmannen har følgende rutiner: 1) Tidsbegrenset dispensasjon 2) avslag på dispensasjon/delvis avslag på høyere klasser - Det sendes en purring/påminnelse til førerkortinnehaver - Melding sendes til fylkeslegen om at vedkommende ikke har møtt til fornyelse - Fylkesmannen skriver til fkinnehaver og oppfordrer vedkommende til å innløse disp. - Gjør oppmerksom på at førerretten er tidsmessig bregrenset. - Kjøring etter utløpet av disp. vil innebære kjøring uten gyldig førerrett - Fylkesmannen skriver til vedkommende og gjør oppmerksom på at vi vil vurdere å sende melding til politiet dersom vedtaket ikke innløses innen fastsatt frist - Kopi til SVV og politiet - Saken er avsluttet - Etter fastsatt frist sendes melding til politiet etter en konkret vurdering, der det spiller inn om Fylkesmannen har informasjon om at vedkommende stadig kjører klasser vedkommende ikke lenger har gyldig førerrett til 16
17