Det nye plantemangfoldet i norsk jordbruk

Det nye plantemangfoldet i norsk jordbruk Utbredelse og kommersielt potensial Rapport fra en spørreundersøkelse av Regine Andersen og Jon Magne Holten

Oikos Økologisk Norge Oikos Økologisk Norge er en landsdekkende ideell medlemsorganisasjon for forbrukere og produsenter. Oikos er den eneste organisasjonen i landet som utelukkende arbeider for å styrke det økologiske landbruket og forbruket i Norge gjennom politisk påvirkning, informasjon og kommunikasjon. I tillegg arbeider Oikos med praktiske tiltak for å styrke økologisk produksjon fra jord til bord, spre kunnskap og økologisk matglede. Oikos utgir inspirasjonsmagasinet Ren Mat. Oikos Økologisk Norge Engebrets vei 3 0275 Oslo 24 12 41 00 info@oikos.no www.oikos.no Oikos Rapport 2015 Det nye plantemangfold i norsk jordbruk. Utbredelese og kommersielt potensial Forfattere: Regine Andersen og Jon Magne Holten Utgiver: Oikos Økologisk Norge Finansering: Norsk Genressurssenter Omslagsbilde: Oikos Nøkkelord: Biologisk mangfold, sortsmangfold, genetiske ressurser, økologisk landbruk, Plantetraktaten ISSN 1891-6538 (trykt utgave) ISSN 1891-6775 (elektronisk utgave) 2 Oikos Økologisk Norge Rapport 2015

INNHOLD Forord... 5 Sammendrag... 6 1. Innledning... 8 1.1 En viktig avtale... 8 1.2 Voksende engasjement i Europa... 8 1.3 Initiativer i Norge... 8 2. Faglig bakgrunn... 10 2.1 Tidligere oversikt... 10 2.2 Arbeid i NordGen... 10 2.3 Arbeid i Norsk Genressurssenter... 11 2.4 Om vinklingen av denne kartleggingen og avgrensninger... 11 3. Noen ord om metode... 12 3.1 Spørreundersøkelsen... 12 3.2 Dybde-intervjuer... 12 3.3 Metodens begrensninger og muligheter... 12 3.4 Ytterligere informasjonsinnhentning og tidsaspektet... 12 4. Hvem dyrker sorter utenom det vanlige i Norge?... 13 4.1 Dyrkingsmetodene blant biomangfoldbøndene... 13 4.2 Geografisk utbredelse... 13 4.3 Kornbønder... 13 4.4 Potetdyrkere... 13 4.5 Grønnsakdyrkere... 14 4.6 Dyrkere av frukt, bær og annet... 14 5. Hvilke sorter utenom det vanlige blir dyrket eller oppbevart på gårdene?... 15 5.1 Korn... 15 5.2 Potet... 15 5.3 Grønnsaker... 17 5.4 Bær...22 5.5 Frukt...23 5.6 Urter og medisinplanter...23 6. Hvorfor dyrke mangfold?... 24 6.1 Korndyrkernes begrunnelser... 24 6.2 Potetdyrkernes begrunnelser... 24 6.3 Begrunnelser fra grønnsak- og fruktdyrkere... 25 6.4 Er det interesse for å fortsette å dyrke de gamle sortene?... 25 7. Tiltak for å fremme dyrking av gamle/uvanlige sorter... 26 7.1 Hva skal til for å fremme dyrking av gamle/uvanlige kornsorter?... 26 7.2 Hva skal til for å fremme dyrking av gamle/uvanlige sorter av potet?... 26 7.3 Hva skal til for å fremme dyrking av gamle/uvanlige grønnsaksorter... 27 8. Ønske om nettverkstilknytning...28 8.1 Nettverksinteressen loddes... 28 8.2 Oppfølging av nettverksinteressen... 28 9. Tre casestudier...29 9.1 Mangfold av poteter hos Roger Halvorsen i Sundbyfoss, Vestfold... 29 9.2 Grønnsaksmangfold hos Tom Harald Eckell på Århus andelsgård...30 9.3 Gamle kornsorter hos Hans Flågen Strømnes i Råde, Østfold... 32 10. Konklusjoner og anbefalinger... 35 Vedlegg... 35 Vedlegg 1: Spørreskjema om uvanlige sorter av jordbruksplanter...36 Vedlegg 2: Hvor får jeg tak i såfrø og settepoteter av uvanlige sorter?... 40 Vedlegg 3: Generelle regler for frøimport og noen råd... 41 Oikos Økologisk Norge Rapport 2015 3

Mangfold i kål på Århus andelsgård. Foto: Oikos. 4 Oikos Økologisk Norge Rapport 2015

FORORD Interessen for gamle og sjeldne plantesorter for jordog hagebruk øker over hele Europa. Også i Norge er interessen merkbart økende. I store butikkjeder er det nå mulig å kjøpe mel av gamle kornsorter, på Bondens Marked er det lange køer foran utsalg av fargerike og uvanlige grønnsaksorter, og eplesaft har fått en renessanse med utgangspunkt i særegne eplesorter. Selv om disse plantesortene til dels er gamle, har en god del av dem vært ute av kommersiell bruk i mange år og er nå på full fart inn igjen. Andre plantesorter, særlig blant grønnsakene, har funnet veien til oss fra seed-saver-nettverk i utlandet og representerer nye og spennende sorter på vei inn i norsk kosthold. Til sammen kaller vi alt dette det nye plantemangfoldet, og det er dette mangfoldet og dyrkerne bak som er tema for denne rapporten. Norsk Genressurssenter har oversikt over en god del av mangfoldet som finnes i Norge og en del av de nettverkene og enkeltpersonene som er involvert i dette arbeidet. Likevel finnes det ingen fullstendig oversikt. Denne rapporten er et bidrag i denne retningen. Heller ikke den vil gi full oversikt, men den representerer et tilskudd til oversikten ved Norsk Genressurssenter. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant bønder og hagebrukere som er engasjert i det nye plantemangfoldet, samt besøk hos, og dybdeintervju med et utvalg av disse. Den tar opp både sorter i bruk, erfaringer med sortene, kommersielt potensial og forslag om hvordan arbeidet med det nye plantemangfoldet kan stimuleres. Vi håper rapporten vil være en nyttig kilde for bønder og hagebrukere som er engasjert i det nye plantemangfoldet og for dem som ønsker å ta fatt på dette området. Vi har med rapporten også ønsket å bidra med kunnskap til myndighetene som grunnlag for beslutninger om plantegenetisk mangfold i landbruket. Rapporten er skrevet med støtte fra Norsk Genressurssenter og med egne midler fra Oikos Økologisk Norge. Grunnen til at Oikos Økologisk Norge engasjerer seg i temaet, er at økologiske bønder og hagebrukere er særlig interessert i det nye plantemangfoldet, da det gir dem mulighet til å utvikle og benytte sorter som er bedre tilpasset økologisk dyrking og ofte også produkter med kvaliteter som økologiske forbrukere etterspør. Forfatterne takker Norsk Genressurssenter for støtten. Vi ønsker også å takke alle som har svart på spørreundersøkelsen skriftlig eller per telefon for verdifulle svar av stor betydning for denne rapporten. Vi vil særskilt takke de tre som tok imot oss i forbindelse med dybdeintervju: potetdyrker Roger Halvorsen i Sundbyfos i Vestfold, gartner Tom Harald Eckell på Århus andelsgård i Telemark og kornbonde Hans Flågen Strømnes i Råde i Østfold. Deres informasjon har vært av vesentlig betydning for utformingen av denne rapporten. Sist, men ikke minst ønsker vi å takke alle som bidrar til å utvikle det nye plantemangfoldet i Norge, enten det er i stort eller smått: Dere bidrar ikke bare til å berike vårt eget matmangfold, men sørger også for at framtidige generasjoner skal ha et rikere plantegenetisk grunnlag for sin matproduksjon. Deres innsats er derfor viktig for framtidig matsikkerhet i verden! Oslo 3. august 2015 Regine Andersen og Jon Magne Holten Foto: Oikos. Oikos Økologisk Norge Rapport 2015 5

SAMMENDRAG Interessen for gamle og uvanlige sorter av matplanter er økende i Norge som i resten av Europa. Med denne rapporten ønsker vi å kartlegge en del av dette nye mangfoldet i Norge og hvem som engasjerer seg i arbeidet. Formålet er å skaffe en oversikt over miljøer og over sorter som er i aktiv bruk, og å vurdere det kommersielle potensialet slike sorter har. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant bønder og hagebrukere som er engasjert i det nye plantemangfoldet, og besøk hos, og dybdeintervju med tre av disse. Fokuset for kartleggingen har vært på korn, poteter og grønnsaker, men også arbeid med bær, frukt og andre matplanter er kartlagt. Vi har spurt om hvilke sorter som er i aktiv bruk, om motivasjonen bak innsatsen, og om forhold som beskriver de involverte miljøene. Vi har også spurt om hvilke tiltak som er nødvendige for å styrke dette arbeidet og om behovet for et nettverk. Vi har fått svar fra 63 bønder og hagebrukere. Av disse kommer de fleste fra Østlandet og Midt- Norge, der det også er aktive og sterke miljøer for plantemangfold. Det store flertall av respondentene driver økologisk. Det er rapportert inn 37 gamle/uvanlige sorter av korn som er i aktiv bruk, og 28 kornbønder svarte på undersøkelsen. For disse bøndene er den viktigste motivasjonen den økende etterspørselen i markedet etter gamle kornsorter, i tillegg til at de gamle kornsortene har gode agronomiske egenskaper egnet for økologisk dyrking. Arbeidet med gamle kornsorter er godt organisert med en bruksgenbank, flere nettverk, samlinger, og sammenslutninger av bønder som markedsfører mel av disse kornsortene. Det kommersielle potensialet viser seg å være relativt stort, og har bakgrunn både i etterspørselen etter sorter som tåles bedre av personer med hveteintoleranse og etter sorter med historie og særpreget smak. Viktigste tiltak for å fremme arbeidet er hjelp med markedsføring, bedre tilgang på såvare og endringer i såvareregelverket med sikte på å oppheve bestemmelsene om opprinnelsesregion og mengdebegrensninger for bevaringssorter. På potetområdet er situasjonen noe annerledes. Her er det færre dyrkere og større mangfold, men likevel vanskeligere å kommersialisere produksjonen. Mye av årsaken til dette er strenge regler for omsetting av settepoteter på grunn av risiko for plantesykdommer. Dermed er det vanskelig å få tilgang til et større mangfold av potetsorter og å dele sorter flere dyrkere imellom. De som engasjerer seg i potetmangfold er framfor alt folk som er fascinert av dette mangfoldet og som gjør det for moro skyld, av samlerglede og/eller for å bidra til å ta vare på plantearven på dette området. Det var 16 dyrkere som rapporterte i alt 180 sorter av potet. Det kommersielle potensialet i uvanlige poteter kan antas å være større enn det vi ser i dag. Det er ringerikspoteter og gulløye fra Nord-Norge eksempler på. Hvorvidt dette potensialet vil bli utviklet avhenger i stor grad av dyrkerne og om de ønsker å satse. Det avhenger også av at man finner hensiktsmessige måter å organisere omsetningen av settepotet fra gamle og uvanlige sorter på. Når det gjelder grønnsaker er bildet igjen annerledes. Her finner vi en rekke hobbydyrkere og noen yrkesgartnere som produserer for salg. Felles for dem er fascinasjonen ved den store variasjonen av egenskaper til grønnsakene. Det var 18 dyrkere som oppga å dyrke i alt 13 norske sorter, mens noen dyrkere oppga et stort antall utenlandske sorter. Særlig stort var grønnsaksmangfoldet på en andelsgård, og det er velkjent at grønnsaksmangfold er ettertraktet på andelsgårder. Det kommersielle potensialet for uvanlige grønnsakssorter vil nok fortsatt i hovedsak være utenom de store salgskanalene, og konsentrere seg om andelsgårder, gårdsutsalg og Bondens Marked. De viktigste tiltakene handler om tilrettelegging for tilgang til såvare, endringer i såvareregelverket for å lette slik tilgang, samarbeid mellom grønnsaksdyrkere og relevante offentlige instanser, markedsføring og informasjonsarbeid. Respondentene svarer at de dyrker de gamle og uvanlige sortene av flere ulike grunner. Den viktigste grunnen er at disse sortene er etterspurt og ettertraktet av kundene. Noen nevner at disse sortene har agronomiske egenskaper som er gunstige, og som særlig passer til økologisk jordbruk. Dette blir særlig nevnt av de som dyrker de gamle kornsortene. Mange nevner at de gamle sortene har god smak, og gunstige egenskaper for ernæring og helse. Flere ønsker dessuten å ta et ansvar slik at utrydningstruede sorter blir bevart. De gamle sortene blir oppgitt å ha kulturhistorisk verdi, fordi de knytter an til historien til et visst sted. Noen samler på spennende gamle sorter som hobby, og fordi de ønsker å ta vare på sortsmangfoldet. Mange nevner også at dyrking av de gamle sortene er spennende og gøy. På denne bakgrunnen sier også det store flertallet av respondentene et klart ja til å fortsette å dyrke de gamle og uvanlige sortene. Rundt 75 prosent av de spurte ønsker å være med i et felles nettverk om plantemangfold, og det arbeides nå med å utvikle et nettverk med Oikos Økologisk Norge som vertskap. De viktigste tiltakene for å fremme dyrkingen av gamle og uvanlige sorter av matplanter handler om å lempe på regelverket for såvare, organisere bedre tilgang til såvare og settepoteter, bistand med markedsføring og informasjonsarbeid og å styrke samarbeidet mellom dyrkere og offentlige instanser. 6 Oikos Økologisk Norge Rapport 2015

Potetsorten Saturna med spesielle blomster. Foto: Roger Halvorsen. Oikos Økologisk Norge Rapport 2015 7

1. INNLEDNING Sortsmangfoldet i landbruket er et stort reservoar av spennende smaker, dufter, farger, næringsstoffer, historier og muligheter. Det er det genetiske grunnlaget for alt jordbruk og avgjørende for å kunne sikre matproduksjonen mot plantesykdommer, skadegjørere og effektene av klimaendringer. Slik kan et stort sortsmangfold betraktes som en livsforsikring for framtidige generasjoner. Blant fattige bønder i utviklingsland er sortsmangfoldet en livsforsikring også i dag, da det gir mulighet til å spre risiko for produksjonstap på ulike plantesorter og arter og å tilpasse disse til miljøforholdene. 1.1 En viktig avtale Bevisstheten om hvor viktig det er å ta vare på og bruke plantearven på en bærekraftig måte blir stadig mer utbredt rundt om i verden. Dette er ikke minst som følge av arbeidet med å iverkesette Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Plantetraktaten) 1, en folkerettslig bindende avtale inngått i 2001, som pr 29. juli 2015 er ratifisert av 135 stater. Gjennom Plantetraktaten forplikter disse statene seg til å bevare de plantegenetiske ressursene i jordbruket, sørge for at de blir bærekraftig brukt og at godene som resulterer av dette blir fordelt på en rettferdig måte som kommer bøndene tilgode. Plantetraktaten er vårt viktigste internasjonale instrument for å sikre at plantemangfoldet i landbruket opprettholdes og videreutvikles og at bønders rettigheter til dette ivaretas. 1.2 Voksende engasjement i Europa I Europa har gamle og sjeldne sorter av matplanter fått en renessanse som følge av interessen for lokalmat med historie, og mat med andre næringskvaliteter og smaksnyanser enn det sorter tilpasset industriell matforedling kan by på. For eksempel er det i dag igjen etterspørsel etter gamle sorter av hvete med mindre/svakere gluten enn det som er vanlig i hvete til industribakst. Etterspørselen er et resultat av at stadig flere mennesker opplever glutenallergi eller intoleranse. Dessuten opplever mange bønder at økologiske dyrkingssystemer krever andre sorter enn de som brukes i konvensjonell produksjon. Gamle sorter har større potensial i arbeidet for å utvikle det sortsmaterialet bøndene ønsker, da de som regel er mindre ensartet og gir større potensialer for variasjon. Interessen blant bønder for gamle sorter og større sortsmangfold handler framfor alt om muligheten til å videreutvikle sortene etter eget ønske og å tilpasse dem både dyrkingsforhold og etterspørsel. Det er viktig å arbeide for økt produktivitet i økologisk produksjon og også her representerer det genetiske mangfoldet i gamle sorter en viktig kilde til videre planteforedling og fornyelse. En rekke organisasjoner og nettverk har vokst fram i Europa. Folk kommer sammen og deler erfaringer om frø og plantesorter, det startes fadderaksjoner for truede plantesorter og engasjementet er stort også på markeder i de store byene. Denne interessen følges opp med flere omfattende forskningsprosjekter: I prosjektet Coordinating Organic Plant Breeding Activities for Diversity (COBRA) deltar forskere og foredlere fra 20 forskjellige land. Prosjektet har som mål å utvikle økologisk planteforedling og frøproduksjon gjennom en bevisst satsing på plantemateriale med høy genetisk diversitet og varer fra 2013 til 2016. COBRA skal koordinere, binde sammen og utvide eksisterende nettverk innen sortsforedling og forskning på dette området. Prosjektet er støttet av de europeiske forskningsrådene gjennom forskningssamarbeidet CORE Organic II. Norge deltar gjennom NIBIO (tidligere Bioforsk Økologisk), Oikos Økologisk Norge og Graminor. Et annet omfattende forskningsprosjekt startet i 2015 og har fått navnet DIVERSIFOOD. Det er støttet av EU under det gjeldende rammeprogrammet Horizon 2020 og har 20 deltakerland. DIVERSIFOOD vil bidra til økt plantemangfold for ulike agroøkologiske systemer med mål om økte avlinger, motstandsdyktighet og kvalitet. Sentralt i prosjektet står deltakende metoder som involverer bønder, planteforedlere og forskere fra ulike disipliner. Også politiske rammebetingelser er gjenstand for forskningen. Norge deltar gjennom Oikos Økologisk Norge. 1.3 Initiativer i Norge Her hjemme i Norge har det lenge vært interesse for historiske sorter i forbindelse med museer og arboreter og blant hageentusiaster og enkelte bønder. Norsk Genressurssenter tok i 2005 initiativ til å opprette planteklubber for privatpersoner. Formålet med planteklubbene var å bistå medlemmene i å ta vare på, dyrke og utveksle gamle og nye plantesorter. I 2015 er det fem planteklubber til sammen: 1 Se: www.planttreaty.org 8 Oikos Økologisk Norge Rapport 2015

(1) for grønnsaker, poter og urter (2) for bær (3) for roser (4) for stauder (5) for georginer Vinner av Plantearven-prisen Stephen Barstow har gjort en særskilt innsats på dette området og utgir en årbok med oversikt over et stort mangfold av spennende matplanter 2. I 2015 feirer planteklubbene sitt 10-års-jubileum med en særlig rikt utformet og illustrert årbok 3. Bonden Johan Swärd på Hadeland i Oppland etablerte i 2004 en bruksgenbank for 24 kornsorter som ikke lenger var i vanlig handel. Sortene fikk Swärd tilgang til fra den fellesnordiske genbanken NordGen i Alnarp i Sverige. I 2006/2007 ga Norsk Genressurssenter driftstilskudd til bruksgenbanken som gjorde at tilbudet ble utvidet. Det er Johan Swärd som driver bruksgenbanken i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Østafjells. Om lag 50 sorter av ulike kornarter er tilgjengelig fra bruksgenbanken, som drives økologisk/biodynamisk 4. Johan Swärd har arrangert en rekke kurs og samlinger om gamle kornsorter og fikk i 2011 Plantarvenprisen for sitt arbeid for kornmangfoldet 5. Med dette mangfoldet som utgangspunkt, og i samarbeid med Johan Swärd, tok siviløkonom og bonde Anders Næss initiativ til å starte selskapet Økologisk Spesialkorn i 2008. I mellomtiden er 11 bønder med i selskapet som er eiet og drevet av bøndene selv. De har eget mølleanlegg i Sigdal i Buskerud og satser på eldre sorter av spelt, emmer og enkorn, og på svedjerug og landsorter av hvete. Virksomheten har vært kronet med suksess og i dag leverer Økologisk Spesialkorn mel til blant annet Meny-kjeden 6. Dette viser at det er kommersielt potensiale i gamle kornsorter. Økologisk Spsialkorn er også det første selskapet i Norge som er godkjent som såkornprodusent for bevaringsverdige kornsorter. 7 Også Holli Mølle i Spydeberg i Østfold har hatt god suksess med gamle kornsorter. Med utgangspunkt i egen gård og mølle som sto ferdig i 2007 har Trygve Nesje spesialisert seg på produksjon av mel fra en rekke tradisjonsrike gamle kornsorter. Da etterspørselen er stor, samarbeider Holli Mølle med 11 gårder som lever korn til mølla. Også Holli Mølle har hatt suksess til tross for økonomiske utfordringer underveis, og selger i dag økologisk mel av gamle sorter til flere store butikkkjeder. 8 De siste årene har det også oppstått et spennende miljø for gamle kornsorter i Trøndelag med utgangspunkt i Kulturgården Bjerkem i Steinkjer kommune. Initiativtaker Torunn Bjerkem har samlet rundt 70 enkeltpersoner, deriblant bønder, bakere, møllere, rådgivere og eiere av utsalgssteder i et nettverk. Noen av bøndene er i startgropa med gamle kornsorter, og eksperimenter med hvilke sorter som passer til sin gård. Enkelte har også kommet godt i gang med produksjonen. Antallet deltakere gjenspeiler den voksene interessen for gamle kornsorter. Sommeren 2015 arrangerte Kulturgården Bjerkem Nordisk Kornkongress med et variert og innholdsrikt program. 9 Målet med denne rapporten er å fange opp disse og ytterligere initiativer for å få bedre oversikt over dyrkere og mangfold i Norge og det kommersielle potensialet i denne virksomheten, slik vi har beskrevet i forordet. 2 Se 2014-årboken her: http://www.skogoglandskap.no/filearchive/aarbokgronns_potet2014_190214.pdf 3 Les mer her: http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2015/ planteklubbene_markerer_10_ars_jubileum/newsitem 4 Såkorn til utprøving fra bruksgenbank for korn (14.03.2012) http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2012/kornbruksbank 5 Se: http://www.skogoglandskap.no/artikler/2011/pristilsward. Les også mer om Johan Swärd i denne artikkelen fra Dagens Næringsliv, D2, fra 22/7-2011: http://www.dn.no/d2/ d2mat/2011/07/22/han-far-ikke-ha-rent-mel-i-posen 6 Se presentasjon på hjemmesiden til Meny-kjeden: https:// meny.no/kampanjer/regionalmat/matskatter-fra-buskerud/ Okologisk-Spesialkorn---Sigdal/ 7 Se: www.spesialkorn.no og artikkel i Nationen 13. august 2013: http://www.bondebladet.no/article/satser-pa-gamle-kornsorter/ 8 Se http://www.holli-molle.no/. Se også artikkel i Ren Mat: http://www.renmat.no/ernaering/korn/rent-mel-i-posen 9 Se: http://www.oikos.no/aktuelt/bli-med-paa-nordisk-kongressom-urkorn Oikos Økologisk Norge Rapport 2015 9

2. FAGLIG BAKGRUNN Denne rapporten tar utgangspunkt i rapporten Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge (Andersen, 2011), 10 som igjen er basert på et prosjekt om plantemangfold og bønders rettigheter ved Fridtjof Nansens Institutt fra 2005 til 2013. 11 2.1 Tidligere oversikt I den nevnte rapporten om plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge ble en foreløpig oversikt over norsk plantemangfold presentert. Rapporten var basert på opplysninger fra NordGen, vår nordiske genbank, og viste at vi hadde svært få norske landsorter av korn, potet og grønnsaker igjen fra tiden før kommersiell planteforedling begynte i Norge. Vi har likevel fortsatt en del gamle handelssorter igjen som sannsynligvis er basert på noe av det genetiske materialet fra landsortene. Samtidig viste oversikten at våre nordiske naboland hadde tatt vare på mer av plantearven, som i sin tid ble utvekslet og utviklet på tvers av landegrensene uten særskilt regelverk. Mye av vår felles nordiske plantearv er derfor å finne i andre land enn Norge. Tabell 1 gir en oversikt over dette. Tabell 1: Antall norske og nordiske frøprøver som er aksepterte for langtidsbevaring i NordGenper 2011, derunder antall handelssorter (cultivarer) og landsorter. 12 Planteart Norske frøprøver i NordGen (totalt) Norske handelssorter Norske landsorter Nordiske frøprøver i NordGen (totalt) Derav nordiske handelssorter Derav nordiske landsorter Bygg 78 47 13 9 809 390 99 Hvete 29 21 3 649 238 53 Rug 9 2 7 307 51 113 Havre 30 30 0 315 59 46 Potet 13 6 7 92 38 40 Gulrot 0 0 0 62 59 0 Hvitkål 34 34 0 82 82 0 Nepe 19 10 2 89 44 19 Kålrot 26 21 2 116 51 35 Kepaløk 3 3 0 25 24 0 Hagesalat 0 0 0 30 23 0 Bønner 7 2 3 70 13 48 Erter 15 9 5 1 139 178 139 Det statistikken ikke forteller, er hvor mange landsorter av korn, potet og grønnsaker som fortsatt finnes rundt på gårdene og i hager, men som ikke er blitt samlet inn til NordGen. Noe er bevart utenom genbanken og har funnet veien inn i planteklubber og private samlinger. Et eksempel på det siste er den private samlingen til den tidligere planteforedleren Erling Olsen, som samlet 170 potetsorter på gården sin i Gudbrandsdalen, noe han fikk Plantearvenprisen for i 2006. 13 Norsk Genressurssenter har etablert en egen potetgenbank i Norge, i samarbeid med Bioforsk. Denne tar hånd om de av sortene til Olsen som regnes som verdifulle og som ikke alt er oppbevart andre steder, samt annet materiale, også fra NordGen. 14 Grunnen til at det opprettes en egen genbank for poteter i Norge er at det ikke er lov å innføre poteter til Norge fra utlandet, og dermed heller ikke fra NordGen, pga. våre strenge forskrifter for å forhindre sykdomsspredning i settepoteter. Med en egen genbank i Norge som kan sørge for virusfrie settepoteter, er et større sortsmangfold innen potet igjen blitt tilgjengelig for norske brukere. 2.2 Arbeid i NordGen NordGen er en nordisk institusjon som arbeider for å bevare matplanter, husdyr og skogtrær og at genressursene herfra brukes på en bærekraftig måte. Det nordiske samarbeidet om genetiske resurser for mat og landbruk har pågått i over 30 år og finansieres av Nordisk Ministerråd. NordGen har felles genbank og det meste av de nordiske plantegenetiske ressursene lagres i genbanken i Alnarp, Sør-Sverige, der NordGen har hovedsete. Genbanken er en sentral kilde for frø for en rekke biomangfoldbønder i Norge. NordGen har ansvaret for fornyelse og oppformering av materialet de har lagret. Dette må gjøres med jevne mellomrom for å sikre at lagret frø er spiredyktig og at det finnes i tilstrekkelige mengder for distribusjon. 15 Det er årlig mange sorter som fornyes og oppformeres 10 Regine Andersen (2011): Plantemangfold i jordbruket og bøndrs rettigheter i Norge. FNI-rapport 11/2011. Lysaker: Fridtjof Nansens Institutt. Rapporten kan lastes ned gratis her: http:// www.fni.no/doc&pdf/fni-r1111.pdf 11 Se www.farmersrights.org. Prosjektet ble initiert og ledet av Regine Andersen, som på denne tiden var seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. 12 Denne oversikten ble først presentert i Andersen, 2011, og er basert på tallmateriale fra seniorforsker Svein Solberg ved NordGen, hentet fra NordGens database SESTO i 2011. Det er kun tatt med frøprøver som er akseptert for langtidsbevaring. Det kan i tillegg finnes prøver som er uavklarte og som ikke er med i listen. Det kan ha kommet flere sorter til etter 2011, Nord- Gen hadde akkurat mottatt en større svensk samling byggsorter. Se: http://www.nordgen.org/sesto/ 13 http://www.plantearven.no/plantearvenprisen/plantearvenprisen-2006/ 14 Informasjon fra Norsk Genressurssenter (2009): Genbank for potetsorter i Norge. Se: http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2009/potetsorter, samt e-mail korrespondanse med Åsmund Asdal, Norsk Genressurssenter, 19. mars 2009. 15 Informasjonen i dette avsnittet er basert på en rekke samtaler med medarbeidere i NordGen. 10 Oikos Økologisk Norge Rapport 2015

og behovet antas å øke etter hvert som samlingen blir større og eldre. Dette er en utfordring, da arbeidet er kostbart og de finansielle rammene stramme. NordGen har også ansvaret for at nøkkeldata om sortene er tatt vare på og tilgjengelig gjennom database. 16 Til dette formålet er SESTO genbankdokumenteringssystem blitt opprettet, NordGens database. Den følger internasjonal standard og gir viktig informasjon om frøprøvene som er oppbevart i genbanken. 2.3 Arbeid i Norsk Genressurssenter Norsk Genressurssenter koordinerer kompetanse og aktivitet innen bevaring og bruk av nasjonale genressurser, og har til oppgave å medvirke til en effektiv forvaltning av genressursene i husdyr, planter og skogtrær. Senteret er et rådgivende organ for Landbruks- og matdepartementet. Genressurssenteret har til oppgave å følge opp og koordinere aktiviteter og prioriterte genressurstiltak og skal formidle kunnskap om genetiske ressurser og hvordan de kan bevares gjennom bruk og spesielle bevaringstiltak. Det følger også opp arbeidet i nordiske og internasjonale organ og samordner det nasjonale og nordiske genressursarbeidet. På planteområdet har Norsk Genressurssenter nedlagt et omfattende arbeid for å stimulere til økt bruk av gamle norske og nordiske plantesorter og å øke engasjementet rundt plantemangfold. Det lyses ut midler for å støtte opp om ulike initiativer og hvert år deles Plantearvenprisen ut til folk som har gjort en særskilt innsats for plantemangfoldet. Også på kartleggingssiden er det gjort et omfattende arbeid, som er tilgjengelig på hjemmesiden. 17 Norsk Genressurssenter bevarer fruktsorter i samarbeid med museer, bygdetun og undervisningsinstitusjoner. Tilsammen har 13 bevaringssteder et par tusen frukttrær av gamle sorter. 18 Dette er både sorter med nasjonal bevaringsverdi (såkalte mandatsorter) og sorter som er samlet inn lokalt og som har lokalhistorisk verdi. Tilsammen er ca 400 forskjellige sorter tatt vare på i disse samlingene. 19 En egen database over fruktsorter bidrar til å formidle tilgang til dem, slik at de kan få større utbredelse. 20 Et sted mellom 80 og 100 bærsorter av ulike arter er bevart gjennom Norsk genressurssenter. 21 2.4 Om vinklingen av denne kartleggingen og avgrensninger På bakgrunn av kunnskapen som alt finnes i Norsk Genressurssenter og på grunnlag om rapporten om plantemangfold i jordbruket nevnt over, vil den foreliggende undersøkelsen konsentrere seg om mangfoldet i korn, poteter og grønnsaker. Vi registrer likevel også rapporterte sorter av frukt, bær og andre matplanter, men uten ambisjoner om omfattende lister. Med sjeldne og gamle plantesorter mener vi sorter som ikke står oppført på den offisielle norske sortslisten og/eller som ikke er tilgjengelige i form av frø eller annet oppformeringsmateriale gjennom vanlige kommersielle kanaler. Vi inkluderer likevel sorter som står oppført på den offisielle norske sortslisten som bevaringssorter. 22 I tillegg inkluderer vi sorter, landsorter og genotyper av arter som er bevart i klonsamlinger i Norge. Videre inkluderer vi sjeldne sorter i bruk i Norge som ikke har sin opprinnelse i landet. Dette er særlig viktig med hensyn til grønnsaker, der det opprinnelige norske mangfoldet er svært redusert, og det er behov for hente inn nytt materiale fra utlandet for å utvikle et nytt mangfold tilpasset norske behov 23 og vekstforhold. Vi er opptatt av sorter i aktiv bruk, med fokus på bønder og gartnere som er opptatt av å få til en levevei med disse sortene, dvs. gjennom salg. Med salg sikter vi både til større og mindre målestokk, også gjennom andelslandbruk. Vi har i spørreundersøkelsen favnet videre enn dette og uten å avgrense oss til dem som driver salg per i dag. Dette er fordi vi ønsker å få grep om et mulig potensiale med hensyn til utviklingen av markedet for sjeldne og gamle sorter. Det har ellers vært lite fokus på hobbypreget dyrking i undersøkelsen, og Norsk Genressurssenter har god oversikt over slik dyrking. Generelt har vi hatt størst fokus på de områdene der Norsk Genressurssenter har behov for mer informasjon. 16 Ibid. 17 Se: http://www.skogoglandskap.no/avdeling/avdeling_genressurssenteret/department_view 18 Norsk Genressurssenter: Bevaringssteder for frukt, se: http://www.skogoglandskap.no/temaer/bevaringssted_tema 19 Norsk Genressurssenter (2009): Frukt og bær, se: http://www.skogoglandskap.no/temaer/frukt_og_ber 20 Norsk Genressurssenter: Sortsdatabase for frukt, se: http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/sortsdatabase 21 Genressurssenter (2009): Frukt og bær, se: http://www.skogoglandskap.no/temaer/frukt_og_ber 22 Dette er sorter som må oppfylle visse kriterier, bl.a. i forhold til bevaringsverdi, bruksverdi, opprinnelsesområde og at søker har planer for å vedlikeholde sorten. Sortene må også oppfylle visse krav til skillbarhet og genetisk ensartethet for å bli godkjent, og de må ikke få utbredelse i Norge ut over et definert nivå. 23 Dette handler generelt om interesse for mangfold og vekster med god ernæringskvalitet, men også om behov våre nye landsmenn og -kvinner fra fjerne land har for matvekster fra sine kulturområder. Oikos Økologisk Norge Rapport 2015 11

3. NOEN ORD OM METODE Denne rapporten er basert på en kartlegging som ble gjennomført i flere trinn, med utgangspunkt i en skriftlig spørreundersøkelse i 2013 og med oppfølgende dybdeintervjuer av tre dyrkere som arbeider med henholdsvis potet, grønnsaker og korn. 3.1 Spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen tok for seg sjeldne og gamle sorter i aktiv bruk. Den handlet om hvorfor sortene ble dyrket og hvor lenge de hadde vært på gården. Den tok også opp hva som skal til for at det blir mer attraktivt å dyrke slike sorter, og hvorvidt det var interesse for å danne et nettverk med dette for øyet. Spørreskjemaet er vedlagt denne rapporten som Vedlegg 1. Spørreskjemaet om bruk av uvanlige sorter i norsk jordbruk ble distribuert gjennom elektroniske nyhetsbrev fra Debio (til ca 2400 økoprodusenter), fra Norsk genressurssenter og fra Oikos Økologisk Norge, og via e-post videreformidlet av lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving. Det ble også laget nyhetssak på nettsida til Norsk Genressurssenter og det var oppslag i Bondebladet. Dette ble gjort i juni 2013. Bønder og hagebrukere vi ble tipset om, fikk tilsendt spørreskjema direkte per e-post i løpet av sommermånedene 2013. I oktober november 2013 ble det gjort en telefonrunde for å hente inn svar fra økobønder som leverer korn av gamle sorter til Økologisk Spesialkorn AS og Holli Mølle AS (ca 13 bønder). 3.2 Dybde-intervjuer Med spørreundersøkelsen fikk vi omfattende informasjon om arter, sorter og utbredelse. Vi fikk også en del annen viktig informasjon. En spørreundersøkelse er likvel lite egnet til å forstå dypere sammenhenger i tematikken. Det ble derfor besluttet å gjennomføre tre dybdeintervjuer. Vi valgte bønder/gartnere med omfattende erfaring fra området men som i mindre grad har vært eksponert for fagmiljøer og journalister om genetisk mangfold enn de som oftest blir intervjuet om disse spørsmålene. I tillegg ønsket vi å velge representater fra henholdsvis korn-, potet- og grønnsaksdyrking våre hovedfokusområder. I slutten av oktober 2013 besøkte vi tre bønder/ gartnere som gjør en særlig innsats for å dyrke et mangfold av plantesorter. Disse var Hans Flågen Strømnes som dyrker gamle kornsorter i Råde i Østfold, Tom Harald Eckell som dyrker et mangfold av grønnsaker på Århus andelsbruk ved Skien i Telemark, og Roger Halvorsen som dyrker gamle potetsorter i Sundbyfoss i Vestfold. Vi ble tatt varmt i mot, fikk omvisning på gårdene og hadde lange samtaler med disse. Samtalene tok utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide basert på spørreundersøkelsen, men vi fant fort ut at våre informanter hadde langt mer kunnskap å dele av interesse for dem som er engasjert i biomangfold. Vi tok derfor inn mye av den tilleggsinformasjonen vi fikk. Case-studiene er presentert mot slutten av denne rapporten og har gitt viktig tilleggsinformasjon til kartleggingen. 3.3 Metodens begrensninger og muligheter Metoden med å sende ut spørreskjema via e-post og nyhetsbrev hadde sine begrensninger. Tidspunktet for utsending var trolig ikke optimalt, siden mange bønder i juni var midt i våronn og dyrkingssesong. Telefonrundene på høsten bidro til å øke antall respondenter, men vi tror fortsatt at det finnes flere bønder og gartnere der ute som arbeider aktivt med plantemangfold for salg. Da fristen gikk ut hadde 63 bønder og hagebrukere svart på spørreundersøkelsen. Detaljer om svargrunnlaget presenteres for de ulike kapitlene i denne rapporten. Med kartleggingen har vi fått oversikt over et stort antall bønder og gartnere som bruker et mangfold av matplanter aktivt og til dels med sikte på salg. Selv om vi ikke har fått oversikt over alle her i landet, gir datamaterialet et godt grunnlag for å vise et omfattende mangfold av sorter i aktiv bruk og innblikk i bøndenes og gartnernes erfaringer og refleksjoner rundt potensialet i dette mangfoldet. 3.4 Ytterligere informasjonsinnhentning og tidsaspektet Forfatterne av denne rapporten har deltatt på flere møter blant bønder som er aktive på området, og presentert foreløpige resultater fra undersøkelsene i slike sammenhenger. Vi har fått viktige tilbakemeldinger som er innarbeidet i rapporten. I november 2013 presenterte vi resultatene fra undersøkelsene på et godt besøkt seminar i Mathallen i Oslo. Ytterligere innspill fra salen ble tatt med i arbeidet og er innarbeidet i denne rapporten. Da finansieringen av rapporten var begrenset og kapasiteten presset, lot rapporten vente på seg. I mellomtiden arrangerte Oikos Økologisk Norge høsten 2014 et seminar med støtte fra Norsk Genressurssenter og COBRAprosjektet. Seminaret handlet om deltakende planteforedling og samlet rundt 50 interessenter 12 Oikos Økologisk Norge Rapport 2015

sammen med internasjonale eksperter på området. 24 Det var stor interesse for å komme i gang med deltakende planteforedling og flere initiativer er i skrivende stund under utvikling med dette for øyet. Et seminar går av stabelen i august 2015 for å styrke kunnskapsgrunnlaget for deltakende planteforedling i grønnsaker og en søknad om deltakende planteforedling i blant annet korn er under utforming. Følg med på www.oikos.no for nærmere informasjon om utviklingen eller abonner på Landbruksnytt fra Oikos Økologisk Norge. 25 4. HVEM DYRKER SORTER UTENOM DET VANLIGE I NORGE? For å få et bedre bilde av hvem bøndene, gartnerne og hagebrukerne er, som dyrker de gamle, uvanlige og sjeldne sortene, undersøkte vi dyrkingsmetode, sted og dyrkingsomfang. 4.1 Dyrkingsmetodene blant biomangfoldbøndene Av de 63 respondentene på undersøkelsen driver 45 av dem økologisk jord- eller hagebruk (derav 5 som driver biodynamisk), 6 driver konvensjonelt, 5 driver økologisk og konvensjonelt (parallellprodusenter) og 7 har ikke angitt driftsform. Vi har forsøkt å nå ut til økologiske, konvensjonelle og biodynamiske bønder på lik linje. Når flertallet av respondentene driver økologisk, kan det være et uttrykk for at vi hadde flere kanaler ut til de økologiske bøndene. Samtidig tyder mye på at et flertall av biomangfoldbøndene driver økologisk. 4.2 Geografisk utbredelse Den geografiske fordelinga av respondentene er vist i tabell 2. Brorparten av respondentene kommer fra Østlandsfylkene. Noe av forklaringen er at de fleste som dyrker de gamle kornsortene holder til på Østlandet. Ellers kommer respondentene fra Vestlandet, Sørlandet og Midt-Norge. Fra Nord- Norge er det kun én respondent, fra Nordland. Tabell 2. Antall respondenter med ulike vekster av uvanlige sorter fordelt på landsdel. Fylker omfattet av undersøkelsen: Alle fylkene på Østlandet; Vest- og Aust-Agder på Sørlandet; Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane på Vestlandet; Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal i Midt-Norge; og Nordland i Nord-Norge. 4.3 Kornbønder Svarene fra bøndene som dyrker gamle kornsorter kommer i hovedsak fra miljøene knyttet til de økologiske møllene Økologisk Spesialkorn i Buskerud og Holli Mølle i Østfold, og noen fra det nye nettverket for gamle kornsorter i Trøndelag. Vi antar at vi har fått svar fra de aller fleste som driver kommersiell dyrking av de gamle kornsortene (per 2013). I tillegg vil det trolig være noen som dyrker de gamle kornsortene som hobby, men som ikke har svart på undersøkelsen. Alle bøndene som dyrker de gamle kornsortene driver økologisk, biodynamisk eller parallellproduksjon (både økologisk og konvensjonelt), med ett unntak. Én konvensjonell bonde oppga å dyrke en moderne finsk tidligsort av fireradsbygg (Jyvä) som ga god avling, og som han var godt fornøyd med. Av de 29 bøndene som dyrker de gamle kornsortene kategoriseres 27 som kommersielle dyrkere, og vil være berettiget for produksjonstilskudd i jordbruket. 4.4 Potetdyrkere Til sammen var det 16 som oppga at de dyrket gamle potetsorter. Respondentene kan grovt kategoriseres 24 Se omtale her: http://www.oikos.no/aktuelt/stort-engasjement-for-okt-plantemangfold-i-landbruket 25 Abonnement på Landbruksnytt kan tegnes ved henvendelse til info@oikos.no. Abonnementet er gratis for medlemmer i Oikos Økologisk Norge. Totalt Korn Potet Grønnsaker Bær Frukt Annet antall (krydder, medisin-planter m.m.) svar Østlandet 43 24 8 9 7 4 3 Sørlandet 2 2 1 2 1 Vestlandet 7 1 2 5 1 2 3 Midt-Norge 10 3 4 3 1 2 Nord-Norge 1 1 Sum svar 28 16 18 10 8 9 Oikos Økologisk Norge Rapport 2015 13

i tre: 1) to dyrkere som har dyrket en gammel potetsort på sin gård/hage i mange tiår (hhv. 45 og 60 år), 2) en dyrker som samler gamle potetsorter (Roger Halvorsen), og 3) resten er dyrkere som har skaffet seg settepoteter av gamle sorter fra den norske genbanken via Norsk Genressurssenter/Overhalla Klonavlssenter i 2013. Tre fire av de 16 som dyrker gamle potetsorter antas å dyrke kommersielt, det vil si at de kan være berettiget produksjonstilskudd i jordbruket. Det ble også sendt ut e-post med spørreskjema til 24 kommersielle dyrkere som hadde skaffet seg settepotet av gamle potetsorter fra den norske genbanken i 2013. Bare noen få av disse svarte på spørreundersøkelsen. Det finnes trolig en del eldre personer som har gamle potetsorter, som ikke har svart, og som en heller ikke har oversikt over. 4.5 Grønnsakdyrkere 18 av dyrkerne i spørreundersøkelsen oppga at de dyrket ulike slag av 13 norske grønnsaksorter. Siden mangfoldet av norske grønnsaksorter i stor grad er tapt, ble det i undersøkelsen generelt rapportert om få norske sorter. Interessen for nye grønnsakslag og grønnsaksorter er trolig langt større enn tilgangen på norske grønnsaksorter. Bruken av andre grønnsaksorter enn de som er lett tilgjengelig kommersielt er økende i Norge. Dette viser spørreundersøkelsen ved at flere sier at de særlig skaffer frø fra utenlandske frøfirma som fører landsorter og sorter tilpasset økologisk dyrking i sitt sortiment. Det er både yrkesdyrkere og hobbydyrkere som skaffer slike såfrø. Det er særlig frøfirmaene Runåbergs Fröer i Sverige og tyske Bingenheimer Saatgut som blir brukt av de norske dyrkerne. Da spørreundersøkelsen ble gjennomført var det norske frøfirmaet Solhatt fortsatt i startgropa. I mellomtiden har Solhatt utviklet seg til å bli en sentral leverandør av frø til norske dyrkere. Solhatt tilbyr et stort sortiment frø av grønnsaker, urter og blomster. Alle sortene er økologiske eller biodynamiske alle er åpen pollinerte sorter, også kalt frøfaste sorter. Solhatt er norsk importør og forhandler av såfrø for Bingenheimer Saatgut og har også overtatt ansvaret for videreføringen av flere gamle norske sorter av grønnsaker og har sørget for å få dem registrert som tradisjonssorter av grønnsaker. I tillegg dyrker Solhatt frø fra særegne gamle sorter som ikke står på sortslisten, som de derfor ikke kan selge. Man kan få små mengder frø av disse plantene gratis ved å henvende seg til Solhatt. Solhatt er trolig en viktig faktor for at det er blitt bedre tilgang til nye og egnede grønnsaksorter i Norge. Et andelslandbruk i undersøkelsen (Århus andelsgård ved Skien) rapporterte om et svært stort mangfold av grønnsaksorter. En yrkesgartner fra Rogaland forteller at familien hans tidligere har drevet foredling av norske hvitkålsorter. De aller fleste av dyrkerne av disse grønnsaksortene er hobbydyrkere eller dyrker for eget bruk, men noen få er yrkesdyrkere som dyrker for salg. Det norske frøfirmaet Agrokonsult AS selger fremdeles frø av norske sorter av kålrot og nepe, men som grossistsalg til frøfirmaene LOG, Norgro, Leüthens frøhandel, Torgersens frø m.fl.. 4.6 Dyrkere av frukt, bær og annet Det var 10 dyrkere som oppga at de har ulike sorter bær, og 8 som oppga at de dyrker ulike sorter frukt. Videre var det 9 dyrkere som hadde ulike andre mat- og nyttevekster (hassel, valnøtt, kastanje, reinrot m.m.). En fruktdyrker på Østlandet driver kommersiell dyrking av eldre norske fruktsorter (både konvensjonell og økologisk dyrking). En dyrker fra Rogaland har en eldre norsk rabarbrasort til saftproduksjon. Et par av bærdyrkerne dyrker sannsynligvis noe for salg. Ellers er respondentene for frukt, bær og andre mat- og nyttevekster i hovedsak hobbydyrkere. I kategorien gamle eller sjeldne norske sorter av frukt, bær, medisin- og urteplanter antar vi det er langt flere som spørreundersøkelsen ikke har nådd fram til. For denne kategorien vekster, som ikke er fokus i denne rapporten, vil denne undersøkelsen derfor være ufullstendig. 14 Oikos Økologisk Norge Rapport 2015

5. HVILKE SORTER UTENOM DET VANLIGE BLIR DYRKET ELLER OPPBEVART PÅ GÅRDENE? Med uvanlige sorter i spørreundersøkelsen siktet vi til alle sorter av matplanter som ikke omsettes i større omfang gjennom de store såvarefirmaene i Norge. Vi har med vilje ikke ønsket å avgrense dette mer, fordi vi ikke ønsket å gå glipp av en eneste sort som kunne være aktuell for undersøkelsen. Tabellene under viser en oversikt over sortene gruppert i vekstene korn, potet, grønnsaker, frukt, bær og andre nyttevekster. 5.1 Korn I undersøkelsen rapporterte 28 dyrkere om 37 ulike sorter. Da er ikke sortene som alt er registrert i bruksgenbanken til Johan Swärd tatt med. En oversikt over de gamle og sjeldne kornsortene som er i aktiv bruk i Norge vises i tabell 3. Av de gamle kornsortene er det svedjerug som blir dyrket av flest bønder (16 17 bønder i undersøkelsen), og trolig også på størst areal, selv om arealet er ukjent. Noen bønder oppgir at de har noen av sortene på lager. Flere av kornsortene, f.eks. Vit Gotland vårspelt, Dala lanthvete, Ölands lanthvete og Järvsö bygg, er sorter med svensk opphav. Bruksgenbanken til Johan Swärd på Hadeland i Oppland (se presentasjon over) har flere sorter enn de som er rapportert om i denne spørreundersøkelsen. Det antas at spørreundersøkelsen dekker godt de gamle og sjeldne kornsortene som dyrkes i størst omfang. Spørreundersøkelse dekker flere landsorter. En landsort er en plantesort som har oppstått over lang tid ved at bønder har valgt ut frø eller formeringsmateriale av de beste plantene i åkeren og slik langsomt foredlet fram sorter som er spesielt godt tilpasset vokseforholdene på gården eller i grenda. Spørreundersøkelsen omfatter også sorter som er godkjent som bevaringssorter på norsk offisiell sortsliste. Per 2013 er følgende kornsorter oppført som bevaringssorter: byggsorten Domen, Svedjerug Tvengsberg, hvetesortene Fram, Møystad, Ås II og Diamant II. Tabell 3. Antall sjeldne og gamle kornsorter i aktiv bruk i Norge var 37 sorter, 28 dyrkere. KORNART Spelt (5) Triticum spelta Enkorn (2) Triticum monococcum Emmer (2) Triticum dicoccum Hvete (5 + 10+) Triticum aestivum Rug (2) Secale cereal Bygg (7) Hordeum vulgare Havre (1) Avena sativa Nakenhavre (1) Avena nuda Svarthavre (2) Avena Strigose SORTER Oberkulmer Rotkorn, Vit Gotland vårspelt, Öland spelt, Golden, Max1 Gotland enkorn, Metalla Gotland emmer, kjempedurum Dala lanthvete (landsort), Ölands lanthvete (landsort), Fram, Møystad, Apu, ca 10 ulike sorter i større eller mindre mengde, og ytterligere et par sorter i små mengder Svedjerug Tvengsberg (landsort), Petkus Domen, Trysil (landsort), Oppdal (landsort), Järvsö (landsort), Stella, naken seksrad (landsort), Tirona (tysk nakenbygg) Jyvä (moderne finsk fireradsbygg) Svea Sonja Orion, Argus 5.2 Potet Til sammen ble det rapportert om 180 potetsorter fra 16 dyrkere i undersøkelsen. Én dyrker (Roger Halvorsen) oppga å dyrke hele 175 ulike potetsorter, de aller fleste av disse var gamle potetsorter. Ellers oppgir de fleste at de dyrker én gammel potetsort. Potetsorten Blå Kongo blir dyrket av fire dyrkere. Fem oppgir å dyrke en eller flere potetsorter som de har skaffet via Norsk Genressurssenter i 2013. I 2013 ble ni gamle potetsorter oppformert og sendt ut fra norsk genbank via Norsk Genressurssenter og Overhalla klonavlsenter. De ni sortene var Fljota, Svart Blå fra Skjåk, Foula Red, Raude fra Skjåk, Ingeleivseple, Blå Onsøy, Hjelvikpotet, Shetland Black og Langes Potet. 26 26 Potetsorter fra genbanken i 2013 (11.02.2013) http://www. skogoglandskap.no/artikler/2013/fragenbanken2013 Oikos Økologisk Norge Rapport 2015 15

Tabell 4. Oversikt over sjeldne potetsorter i bruk i Norge. Antall dyrkede sorter var ca 180 hos 16 dyrkere. POTETSORTER: Abundance (tilsvarende Hjelvikspotet) Aksel Aksel, mutasjon Alpeknoll Amazone Ansjett Appell Arielle Arran Pilot Arran Victory Aslak Asterix Asterix, hvite blomster Baksjøbergpotet Ballerina Beate Berber Berle Bintje Biona Blue Eye, Skottland Blå (ny) Blå Kongo Blå Kongo, hvite blomster, trolig noe annet enn Blå Kongo Blå Gjærevoll Blå Komp. Blå (lys lilla) Blå mandel Blå, ny type 2008 Blå, ny type II 2008 Blå Svenske Blå, tidlig Blå, tysk Blå, ukjent Blåpotet fra Østfold Blåpotet fra Valdres Blå, 5001 Brage British Queen = Snøballer Bruse Carabie Cecilie Courage Cyrano Dali Dansk aspargespotet Dansk sort fra Siljan Danwa Di Vernon Dorado Duke of York (trolig mistet) Dukker, har flere andre navn: Grønne groer, Hanna i Åsen, Per-potet. Early Puritan Early Rose, samme som Rosen Eidsfjord Eigenheimer Einum Engelsk hvit Estima Eva Explorer Fakse Felsina Ferjunes Flekkstar Flisapotet (spesiell utgave av Ringerikspotet?) Folva Fontane Franceline Gammel bupotet Gammel sort, Seljord, trolig mistet denne Granola Grom Gullauge, mulig mistet Gullauge, rød Gullkrone Hamlet Hansa Hjelvikspotet, tilsvarende Abundance Hulda Hvitpotet (u.nr.?) Idaho Innovator Jaakko Jakobs potet, etter Jakob Nøtnes, Hof Juli Juno Jupiter Jøssing Kampion Kerrs Pink Kerrs Pink, BLÅ King Edward King George Kjøttpotet Koepmans Blauwe Kuras Lady Claire Lady Felicia Lady Jo Laila Liva Liverpool Magnum Bonum Mandel Mandel, blå Mandel, russisk Mandel, rød = Røde krokar Marius Mozart Multa Nordlandspotet Odin Oleva Osprey Ostara Ottar Paterson Victoria Peik Pentland Dell = Vossapoto (kanskje samme som Vossaeple?) Pimpernell Prestkvern Prior Provita Ragnvald Ramos Red Star Rikskansler Ringerikspotet Roda 16 Oikos Økologisk Norge Rapport 2015

Rosen = Early Rose Rosewald Runde (rød type) Rundpotet Russ Rustique Rutt Røde inni (mørk røde inni) Røde inni (rosa inni) Rød Barents Rød mandel Rättviks rød Santana Saphir Saphir Express Sarpo Mira Saskia Satu Saturna Saturna med spesielle blomster Sava Secura Senna Sava Secura Senna Symphonia Tamiston Aikainen Tivoli Toralf Tore Troll Tromøy 1757 Tysk blå Ukjent A, Ukjent hvit fra Ås Ukjent hvit I Ukjent hvit u. nr. Ukjent hvit III Ukjent sort Ukjent sort, 2006 II Up to date Van Gogh Victoria Volden Vålerpotet Vossaeple Åspotet Noen av potetsortene kan ha ulike navn, men være like. Vi har ikke gjort noe forsøk av å avklare dette, men har rapportert hva dyrkerne har oppgitt. 5.3 Grønnsaker Det var 18 dyrkere som oppgir å dyrke 13 sorter eller slag av norske grønnsaker. I tillegg dyrkes det mange utenlandske sorter. Sortsbegrepet i denne sammenheng er brukt tøyelig fordi det omfatter virkelige sorter som har vært på norsk sortsliste, i tillegg til ikke navngitte landsorter og kloner av vegetativt formeringsmateriale (pepperrot, jordskokk, seiersløk). Tabell 5 viser en oversikt over de norske grønnsaksortene som respondentene dyrket. To yrkesgartnere oppgir at grønnsakfrøene kommer fra de økologiske frøfirmaene Runåbergs Fröer i Sverige og Bingenheimer Saatgut i Tyskland. Dette er ikke norske grønnsakslag, men kan sies å tilhøre det felles genetiske opphavet til grønnsakene. Tabell 5. Grønnsakslag som ble oppgitt i spørreundersøkelsen. Brassica-arter -Hvitkål ( Mikeli, Olsok, Amager L1 ) a) - Hvitkål (ikke navngitt sort) - Jåtunsalgets rosenkål - Kålrot (Kvithamar, Trøndersk hylla) Ert (Pisum sativum) - Jærert (fem dyrkere) - Slikkert (stedegen fra Finnskogen og fra Hof, Vestfold) - Brytsukkerert ( Aslaug ) Løk (Allium spp.) - Gul løk ( Laskala ) - Pipeløk (fra Vestfold) - Seiersløk (fra Nordland) Annet - Pepperrot (tre oppgir pepperrot) - Jordskokk (en dyrker oppgir at hun har flere sorter) - Gulrot (Gul jette) a) gartnerfamilien fra Rogaland har tidligere drevet foredling av hvitkålsorter b) En interessant oversikt over norske ertesorter kan leses her: http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2012/bevarte_ ertesorter Gartneren ved Århus andelsgård i Skien, Tom Harald Eckell, oppgir at han også skaffer frø fra Runåbergs Fröer og Bingenheimer Saatgut. I tillegg skaffer han frø fra en rekke amerikanske og europeiske små frøfirma og frønettverk som gjør at han dyrker et virkelig stort mangfold av grønnsaksorter og -arter. Oikos Økologisk Norge Rapport 2015 17

Tabell 6. Liste over kulturer, sorter og frøkilder for Århus andelsgård 2013: Kål (Brassica oleracea) Spisskål: Jersey Wakefield (Runåberg) ca. 150 år gammel som navnesort. Rødkål: Red express (Runåberg) fra 1950-tallet. Savoykål: Vorbote (Runåberg), tysk, den tidligste savoykålen. Vertus 2 (Runåberg), litt seinere og større. Blomkål: Neckarperle (Runåberg/Solhatt), tysk. Knutekål: Azur star (Runåberg/Solhatt), moderne sort fra Bingenheimer. Rosenkål: Early half tall (Runåberg), eldre standardsort. Truet. Fallstaff (Runåberg), rød rosenkål. Truet. Grønnkål: Baltisk rød (Runåberg), tradisjonssort. Truet. Halbhoher grüner (Solhatt). Westländer winter (Solhatt). Old growth palm (Wild garden seed), den tradisjonelle toscanske palmekålen, vitalisert av Frank Morten. Wild Garden Kale Mix (eget frø) Brokkoli: Thompson (Runåberg), nyere standardsort fra Tim Peters, Oregon. De cicco (Runåberg/ Gourmetseed.com), gammel og god fra Italia. Calabrese (Runåberg/ Gourmetseed.com), tradisjonell italiensk. Waltham (Runåberg), amerikansk fra 1951. Purple peacock (Wild garden seed), variasjoner over et tema av Frank Morton. En symfoni av en brokkoli.unikt utseende, smak og konsistens. Solstice (Uprising seeds), rykende ferskt resultat av farmer assisted breeding (Organic Seed Alliance (bønder) & Oregon State University (OSU)). Gulrot: London torg (Runåberg) Yellowstone (Runåberg). Ganske ny, USDAs sitt bidrag til å motvirke innavl i gulrot. Dragon (Uprising seeds), John Navazios bidrag. Skreddersydd for økologisk. Nantes Fancy (Runåberg), en av få åpenpollinerte Nantes-sorter som holder koken. Opprinnelig dansk, amerikanerne har reddet den. Pastinakk: White gem (Runåberg), moderne engelsk sort. Persillerot: Berliner halblanger (Runåberg), svært gammel sort. Dill: Mammuth (Runåberg), nyere sort til bladdill. Koriander: Frøtype (Bingenheimer) Pokey joe (Wild garden seed), spesialsort til bladhøsting. Persille: Grüne perle (Runåberg), tysk kruspersille. Gigante de Napoli (Runåberg), tradisjonell bladpersille fra Italia. Agurk: Muncher (Runåberg), tidlig Slicer fra OSU Super zagross (Runåberg), midtøstentype som kan dyrkes på friland i Norge, fullt på høyde med hybridsortene. Marketmore (Runåberg), OSU avlet inn alle kjente resistenser i en sort. Sommersquash: Lebanese white bush (Runåberg), gammel sort av midtøstentype. Yellow crookneck (Runåberg), dyrket av indianerne i tusenvis av år, den opprinnelige sorten, overlegen smak. Lemon (Rareseeds.com), svært gammel, rankende sort, et eksperiment som mislyktes, den er for sein for oss. Dark star (Uprising seeds), rykende fersk, farmer/ breeder sort. Vintersquash: Ushiki kuri (Runåberg), tradisjonell hokkaidotype. Sterkt vane-dannende. Rondini (Solhatt), Bingenheimers seleksjon av den tradisjonelle Gem -typen fra Sørafrika. Tidlig og produktiv. Thelma Sanders sweet potato (Adaptive seeds), tradisjonell acorn -type fra USA. 18 Oikos Økologisk Norge Rapport 2015

Beter: Bolivar (Runåberg), nyere utvalg av Detroit. Tondo di chioggia (Solhatt), verdensberømt lokalsort fra Italia. Touchstone Gold (Runåberg), ny gul sort. Jannis (Solhatt), Bingenheimers evolusjon av gamle engelske Boltardy Fordhook giant (Runåberg), eldre amerikansk bladbete. Lucullus (Runåberg), lys grønn bladbete. Rainbow chard (Runåberg), fargeblanding. Bønner: Wade (Solhatt), eldre brekkbønne, USDA 1952. Royalty (Runåberg), purpurbønne fra 1957, truet. Helios (Runåberg), nyere voksbønnesort. Rocquencourt (Runåberg), tradisjonell fransk voksbønne, truet. Dragon Langerie (Runåberg), nederlandsk, purpurflammet på gul bunn. Bondebønne: Witkiem (eldre nederlandsk) x Bunyard s Exhibition (+100 år, britisk) (eget frø) Kålrot: Lomond (Runåberg), moderne sort fra Scottish Crop Research Institute. Resistent mot klumprot. Reddik: Plum purple (Runåberg), lilla sommerreddik. Pink beauty (Runåberg), rosa sommerreddik. French breakfast (Runåberg), tradisjonell (ca. 1885) fransk sommer-reddik, truet. Sora (Solhatt), nyere sort fra Bingenheimer. Misato rose (Runåberg), tradisjonell japansk variant av kinesisk rosehjertereddik. Rødt kjøtt, kan lagres. Minowase (Runåberg), tradisjonell japansk daikontype. Runder schwarzer winter (Solhatt), den tradisjonelle tyske varianten av svartreddik. Ostergrüss rosa 2 (Solhatt), tradisjonell tysk høst-/ vintertype. Green Luobo (Qingluobo) (Agrohaitai), tradisjonell nordkinesisk spesialitet, grønn i kjøttet. Shunkyo long (Wild garden seed) Tradisjonell Szechuan type. Nepe: Petrowsky (eget frø, opprinnelig Lindbloms frø), tradisjonell gul østeuropeisk type, ligner Målselvnepe, men enda mer hardfør. Solanepe (Norgro), norsk sort fra Landvik forsøksgård ved Grimstad. LMD/Graminor. Verdens beste tidligsort? Red round (Runåberg), typisk japansk rød nepe. Sukkerert: Oregon sugar pod 2 (Norgro) OSU/James Bagget 1985, sykdomsresistent. Løk: Wellington F1 (Norgro), der var hybriden, eneste gule sort vi kan få økologisk stikkløk av er fra Syngenta! Red baron (Norgro), litt eldre rødløksort, erstattes nok av en hybrid. Vårløk/pipeløk: Sletholt (eget frø), nedstammer fra fire planter jeg byttet til meg på Vestfold økologiske urtelags plantebyttedag i 1984, fra en bestemors hage. Purre: Bulgarsk kjempe (Rareseeds,com), tradisjonell langskaftet purre fra Bulgaria, truet. Fenikkel: Zefa fino (Runåberg), eldre sveitsisk sort. Selleri: Mars (Runåberg), moderne rotselleri. Tall Utah, amerikansk stilkselleri fra 1953. Redventure (Wild garden seed), typisk Frank Morten-sort, røde stilker. Potet: Arielle, moderne nederlandsk sort. Mozart, moderne nederlandsk sort. Troll, nyere norsk sort. Mandel gammel norsk sort. Tomat: Morning sun (Rareseeds.com) Moskvich (Rareseeds,com) Katja (Adaptive seeds), gave fra Katarina Konovna Sviatova (Katja) fra Slyudyanka ved Baikalsjøen til Søren Holt. Large barred boar (Rareseeds.com) Snow fairy (Rareseeds,com), russisk handelssort, dverg. Matina (Runåberg), nyere tysk sort fra Bingenheimer. Stupice (Runåberg), berømt sort fra Tsjekkoslovakia. Glacier (eget frø), svensk(!) fra 1985. Chilega (Runåberg), fra Åke Trudesson. Cheerio (Runåberg) Tigerella (Runåberg) Ispolin (eget frø), velkjent eldre russisk, Oikos Økologisk Norge Rapport 2015 19

kjempestore tomater, utrolig tidlig. Selandia (Runåberg), svensk sort fra 1937. Zloty ozarowski (fra kollega via planteklubben), polsk. Native sun (eget frø), fra Tim Peters (Peters seed and research). Amber (Adaptive seeds), russisk. Sungella (Adaptive seeds), dehybridisert Sungold. Black cherry (Adaptive seeds), fra Vince Sapp 2003, men allerede en klassiker, utrolig smaksrik. Galina`s (Adaptive seeds), gave fra sibirsk kvinne (Galina) til Seeds Trust 1991. Ernteglück (Adaptive seeds), svært gammel tysk sort. Polen yellow pear (Adaptive seeds), Irish Seed Savers fant denne i en polsk genbank, minst 1000 tomater pr. plante. Forest fire (eget frø), kraftig forbedret Prairie fire fra geniet Tim Peters. Orange blossom (eget frø), visstnok fra hybriden med samme navn, gulrotfarget, fikk den fra Boondockers farm. Uralskiy ranniy (eget frø), russisk via Adaptive seeds, supertidlig. men mektig smak og flott, mørk rød farge. Asiatiske bladgrønnsaker Brassica rapa Mizuna: (eget frø), viktig tradisjonell grønnsak i Japan. Tatsoi: (Runåberg), kinesernes grønnkål. Bekana: Tokyo (Wild garden seed), ligner kinakål, men danner ikke hode. Yu choy sum: Hon tsai tai (Agrohaitai), tradisjonell purpurfarget variant fra Kina. Pac choy: Ching-chiang dwarf (Territorial seed), tradisjonell Cantontype (kalles også hvit choy sum). Brassica juncea Bladsennep: Wild garden pungent mix (Wild garden seed), blanding av klassiske japanske og kinesiske sorter. Southern giant curled (Rareseeds.com), tradisjonell type fra USAs sørstater. Bau sin (Wild garden seed), tradisjonell kinesisk type med ekstra saftige blomsterskudd. Krysantemum: Shungiku (Runåberg), japanske navnet på Tong Ho (C. coronarium), frøet er dyrket i Sverige. Rapini: Sessantina grossa (eget frø), tradisjonell italiensk lokalsort. Karse: Wrinkled Crinkled Crumpled (eget frø). Rucola: Wilde rauke (Solhatt) Vanlig/tam (Solhatt) Urter og blomster Gressløk: Grolau (eget frø), eldre tysk sort. Dah ye (Agrohaitai), kinesisk gressløk, seleksjon fra nordkinesisk landsort. (Agrohaitai), kinesisk gressløk, rødstilket, seleksjon fra nordkinesisk landsort. Mynter: Grønnmynte (avlegger fra kollega) Peppermynte (avlegger fra Kollega) Krusmynte (avlegger fra kollega) Timian: vanlig/tysk (Runåberg) Salvie: vanlig (Runåberg Estragon: russisk (Runåberg) Oregano: gresk, O. hirtum (Runåberg) Basilikum: Genovese Runåberg), vanlig storbladet. Gresk (Runåberg), tradisjonell gresk type. Løpstikke: vanlig (avlegger fra kollega) Ringblomst: Balls orange (L.O.G.) Borago: vanlig (Solhatt) Blodkløver: vanlig (Norgesfôr) Svartkarve: vanlig, ikke prydsort ((Solhatt) Honningurt: Amerigo (Norgesfôr) Kjørvel: vanlig (Solhatt) Se vedlegg 3 for oversikt over frøleverandører av disse sortene 20 Oikos Økologisk Norge Rapport 2015