HISTORIE Eventyret om Henrik J. Askviks Sønner AS er et av Norges mest tradisjonsrike båtbyggerier. Fra starten i 1911 og frem til våren 2007 har over 95.000 båter forlatt det kjente båtbyggeriet. Gjennom alle disse årene har man opplevd gullår og kriser. Nå har tredje generasjon tatt roret og i dag er bedriften en del av et internasjonalt konsern. AV: BENGT-ERIK IVERSEN I 1906 tok Henrik J. Askvik en avgjørelse med vidtgående konsekvenser. Han startet eget båtbyggeri! For ham selv og hele familien ble dette startskuddet til mer enn en jobb. Det ble et livsverk og den livsstilen preger familien den dag i dag. Henrik var ikke ukjent med faget. Hans far var en dyktig båtbygger. I 1898 viste Henrik og faren fram en vakker færing på landsutstillingen i Bergen. Den smekre robåten var så velbygd at den ble premiert. Dette ga Henrik blod på tann. Han ville bli båtbygger. I 1911 ble båtbyggeriet flyttet til Hagavik utenfor Bergen og firmanavnet Henrik J. Askviks Båtbyggeri ble tatt i bruk. Henrik satset på båter folk flest hadde behov for. Færinger og andre robåter. Henrik hadde høy aktivitet også i privatlivet. Kona fødte hele 16 barn, hvorav 14 levde opp. Seks jenter og åtte gutter. Mange munner skulle mettes. Mange båter måtte bygges. Det hører med til historien at da gutt nummer sju så dagens lys, hadde Henrik og kona gått tom for gode navn. Løsningen ble at guttungen fikk navnet Sjumann. Deretter ble det enkelt: Otto, Nimann og Timann. Stressende båtbygging og et aktivt familieliv gikk på helsa løs. I 1936 måtte Henrik gi opp båtbyggeryrket. Sønnene overtok og som seg hør og bør ble firmanavnet nå endret til Henrik J. Askviks Sønner. I 1948 ble firmaet gjort om til aksjeselskap. Fram til 1930 ble det hovedsakelig bygd robåter i tre. hovedmodellen var den såkalte Oselverfæringen i varierende lengder. Oselveren er for lengst blitt en klassiker og er i dag et samlerobjekt. «Svarten» Henrik elsket utfordringer. Rokonkurranser var datidens offshoreracing. I 1920 så en helt spesiell robåt dagens lys. Den var lettere og skarpere i fasongen. For ikke å vekke for stor oppsikt, var hele båten svart og fikk naturlig nok navnet «Svarten». Som en ulv i fåreklær gjorde den rent bord i rokon- 72 Båtliv : 4 2007 5 2007
Askeladden Disse historiene har vi allerede fortalt: Fjord Windy Nidelv Askeladden Neste nr: Viksund Askeladden 805 Commuter Foto: Frode Pedersen kurransene. Henrik fikk sin anerkjennelse, men byggingen av regattabåter hadde han lite igjen for rent økonomisk. Som en kuriositet kan nevnes at «Svarten» lever sin pensjonisttilværelse på Hordamuseet - noen kilometer fra dagens båtbyggeri. Nok et bevis for sin dyktighet fikk Henrik på Trøndelagutstillingen i 1930. «For utmerket arbeide for utviklingen av gode robåter» ble han hedret med gullmedalje. I årene 1930 til 1945 kom fiskebåter opp til 30 fot inn i programmet. Noen få lystbåter ble også sjøsatt. Det var dårlig med veier på Vestlandet og alt ble fraktet med båter: materialer, folk og fe. Da annen verdenskrig kom til Norge i 1945, startet båtbyggeriet fiske med egen båt. Makrellstørja levde usikre dager. Hver gang båten kom til kai med fangst, gikk salget strykende og ga en god ekstrainntekt. Oppgangstider Annen verdenskrig og Hitler gikk over i historien. Nå skulle Norge bygges opp! Samtidig skapte et eventyrlig sildefiske et nytt marked for Askvikgutta. Tømmer suste inn i båtbyggeriet i et rivende tempo. Ut kom båter på rekke og rad. Nå ble det gullår! En «notbåt» og «loddebåt» ble hovedmodellene: Notbåten (som også kalles dory) var en sjødyktig, åpen båt på 30-32 fot. Den ble brukt til å sette ut nota rundt sildestimen. Loddebåten var rundt 20 fot og ble benyttet av notbasen når han lette etter sildestimen. Begge modellene var utstyrt med kraftig motor og ekkolodd, men byggematerialet var fortsatt tre. I flere år lå produksjonen på ca. 80 notbåter og rundt 125 loddebåter. Båtbyggeriet hadde sitt spesialområde og en solid inntektskilde. Som julekvelden på kjerringa slo sildefisket feil i 1955. Sildeeventyret var over! Nå måtte det tradisjonsrike båtbyggeriet finne på noe nytt... Troll blir født Utfordringen måtte tas på strak arm. Båter kunne Askvikgutta bygge. Bra båter! De kikket i Båtliv : 4 2007 5 2007 73
EVENTYRET OM ASKELADDEN krystallkulen og så at markedet for fritidsbåter økte i tråd med velstandsutviklingen. I Oslo satt en annen kjent figur i norsk båtbransje Gunnar Klingenberg. Han hadde ideer til en norskbygd «yacht» og kontaktet båtbyggerne i Hagavik. Ideen passet som hånd i hanske og nå ble motorseileren «Troll» unnfanget. Bygget på et modifisert notbåt-skrog. Med mahogni innredning, turutstyr, seil og motor. Finishen ble hevet til den tids «yachtstandard» og snart strømmet ordrene inn. Troll ble eksportert. Til Sverige, Finland og England. Noen båter fant sin hjemmehavn i Italia og USA. «Troll form Norway where they really build boats to last» het det så overbevisende i den engelske reklamen. Gunnar Klingenberg ble en viktig brikke også i salget av båtene og fungerte som agent på flere av de viktigste markedene. 125 motorseilere ble bygget. I 1955 var prislappen for en komplett motorseiler på 32 OSELVEREN ble også levert med seilrigg. Ali 17 fra 1957 fot 30.200 kroner. En ny epoke var innledet. Fritidsbåter ble nå hovedmarkedet. Askvikfamilien visste fra før at de måtte bygge båter i serie. De måtte ha en forholdsvis stor omsetning. Det var mange som skulle leve av virksomheten. Usikkerheten meldte seg. Hva skulle man satse på? Glassfiber? Hele familien var involvert og naturlig nok hadde hver enkelt sin mening. I første omgang ble det ingen ensidig satsing. Først måtte markedet testes og utviklingen vurderes. Som sagt så gjort. Motorseileren «Troll» var i gang. Men dette var en forholdsvis stor og kostbar båt. Den kom litt i konflikt med båtbyggeriets egen filosofi om rimelige båter for folk flest. Derfor ble det startet en omfattende bygging av joller og robåter i ulike varianter. Ny teknologi - påhengsmotoren - vakte oppsikt og noen passbåter tilpasset disse revolusjonerende motorene ble presentert. Nye byggematerialer banket på. Glassfiberarmert polyester og aluminium. Sammenlignet med tre, hadde disse materialene spennende muligheter i serieproduksjon. Askvikgutta likte tanken. Og så straks nye muligheter. Var det virkelig mulig å erstatte arbeidskrevende byggemetoder? Kunne man glemme tømmer, sag, høvel og individuell tilpasning på hver enkelt båt? Spennende, men mange ubesvarte spørsmål. Det var bare en vei å gå: Teste de «JONNY» - første plastbåt bygget i 1957 nye materialene. I produksjon. I markedet. Kvalitet, levetid og lønnsomhet måtte avklares med sikkerhet. Aluminium hadde bedriften testet i not-og loddebåtene. Uten at den store entusiasmen oppsto. Eksperimentene med glassfiber var mer lovende. Snart dukket de første plast-doryene fra Askvik opp. Den første robåten i det 14 FOTS CAMPINGMODELL fra begynnelsen av 50 tallet 74 Båtliv : 4 2007 5 2007
nye materialet var en 12-foter. «Jonny» var navnet og i følge reklamen hadde nyskapningen utrolig mange fordeler. Ingen kunne ane at dette var startskuddet til en ny tidsalder for båtbyggeriet og hele familien. Hollywood kaller Et annet spennende oppdrag smakte skikkelig fugl - faglig og økonomisk. Et amerikansk filmselskap troppet en dag opp på kontoret. De måtte ha tre store vikingskip til filmen «The Vikings». Hollywood-helten Kirk Douglas hadde en av hovedrollene. Askvikgutta luktet fort dollar og PR. For erfarne trebåtbyggere var vikingskip en guttedrøm og en faglig utfordring. Tre skip på 78, 68 og 60 fot ble bygget. Båtbyggerne var stolte av sine vakre vikingskip og ble mer enn forskrekket da filmteamet gikk løs på skipene like etter sjøsettingen. Båtene var rett og slett for fine. De skulle være gamle, slitte og velbrukte. Etter intens mishandling hadde filmfolket fått det som de ville. Trauste båtbyggere bringes ikke ut av fatning uten videre. Men denne dagen var det nære.. Så kom Askeladden Året ble 1957. Nå kom den første «Askeladden» på 14 fot i glassfiberarmert polyester. En typisk robåt som i beste fall tålte en liten påhenger. Det underlige var at båten var ru på utsiden og blank inni. Man LODDEBÅTEN ble produsert i perioden 1948-1957 støpte båten utenpå forma - en såkalt hannform. I dag brukes bare hunnformer og skrogene som løftes ut blir blanke og pene utvendig. Selv om de første Askeladden-båtene var annerledes, ble de populære. Snart kom en ny 12-foter og den fikk navnet «Askepott». En 16,5 foter ble døpt «Askviking» og 10-foteren ble ganske naturlig hetende «Askungen». Salget gikk over all forventning. Markedet ville ha landstedsbåter som var enkle i vedlikehold. Merkelig nok godtok kundene plast som byggemateriale. Nostalgiske innstillinger hadde bare noen få. Folk flest var positive til alt nytt. Muligens en naturlig konsekvens av den enorme tekniske utviklingen verden hadde vært vitne til i den annen verdenskrig og i årene etter. Konkurrentene dukket opp i et forrykende tempo. Askvik-klanen konsentrerte seg om sin strategi: Enkle båter mange hadde råd til å kjøpe. Store serier med detaljer tilpasset ulike markeder og bruksområder. Industri Signalene fra forhandlerne og kundene ble tatt på alvor og forbedringene kom fortløpende. MOTORSEILEREN «TROLL» bygget på 55-tallet GAMLE FABRIKKEN (1957) Flere og flere ønsket mer fart og større påhenger. Askeladden 15 Speed de lux skulle oppfylle ønskene. Rene revolusjonen til å være Askeladden, men så fryktelig langt fra det opprinnelige konseptet var det ikke. Fram til 1968 produserte bedriften tre- og plastbåter. Rundt 6000 trebåter kom man opp i før glassfiberproduksjonen overtok. Askeladden-modellene ble stadig forbedret. I 1968 kom Askeladden som seilbåt. Allerede første året ble ca. 200 båter levert til Sverige. Introduksjon kom med ET AMERIKANSK FILMSTUDIO bestilte tre vikingsskip til filmen «Vikingene» - 60, 68 og 72 fot lange. full tyngde i 1969. Braksuksess! Spesielt populær ble seilbåten i Sverige. Nå hadde Askvikgutta fått grepet på moderne markedsføring. Modellene ble vist på alle viktige båtutstillinger i Sverige, Finland, Danmark og Norge. Nye forhandlere ble ansatt og snart lå eksporten på 70 prosent. På denne tiden var jeg «grønn» båtjournalist og møtte daglig leder, Otto Askvik, på båtutstillingen i Oslo. Jeg lurte veldig på hvorfor båten var ru utvendig og glatt inni. Så vidt jeg kan erindre, var det bare Askeladden som hadde denne løsningen. Det er mye lettere å holde vedlike, forsikret Otto på syngende bergensdialekt. Får du en skade, er det bare å male over! Så skjedde det store i 1971: Askeladden ble glatt utvendig som alle andre båter! Markedet tok vel i mot endringen. Salget gikk strålende. I disse «gullårene» var produksjonen oppe i 3-4000 båter i året. Femti mann hadde en sikker arbeidsplass hos Askvik. Fra starten i 1906 og frem til 1971 hadde båtbyggeriet sendt 22.500 båter ut på bøljan blå. Med det salget man var oppe i nå, ble det nødvendig med en ny fabrikk. Et nytt, moderne anlegg ble satt opp i nærheten Båtliv : 4 2007 5 2007 75
EVENTYRET OM ASKELADDEN UTMERKELSE FOR ÅRETS STAND under «Sjøen for Alle» 1993 av det gamle båtbyggeriet. I årene 1971-74 ble trinn for trinn tatt i bruk. «Askeladden» var for lengst innført som varemerke. Nå hadde hver enkelt modell en tilleggsbetegnelse. De kremgule skrogene med den rød/oransje innredningen var å se overalt i skjærgården. Alle med respekt for seg selv måtte ha en Askeladd! På denne tiden kom Askeladden med noe de kalte «nytt». I Hagavik ble jeg presentert for en vanlig åpen båt. Så kunne man «bygge på» med styrekonsoll og putesett (de var i en nitrist mørk brun skai). Ville kunden ha mer luksus, kunne han sette på kalesje. Og «ASKELADDEN MODELLPROGRAM I 1976» STAND UNDER «SJØEN FOR ALLE» 1980 hadde kunden behov for det mer sofistikerte, kunne båten utstyres med et lite fordekk og vindskjerm... Så kom konkurrentene Sultne konkurrenter dukket opp. Mange la merke til Askeladdens suksess. Spesielt fikk seilversjonen hard konkurranse i Sverige. Men den ene sammenligningstesten etter den andre plasserte Askeladden som vinner. Salget gikk strykende og ett år kjøpte Cabina - den svenske generalimportøren - nesten hele årsproduksjonen. Det var kanskje ikke nødvendig å fornye seg? Vi som sto utenfor så det annerledes. I forhold til mange av konkurrentene var Askeladden i ferd med å bli umoderne. Konkurrentene kunne tilby moderne design og fartsfylte skrog. Mer elegante fargekombinasjoner og fiffige 1. Askeladden 16-3400 Familiebåt 2. Askeladden 16-3400 Sjømann 3. Askeladden 14-2565 V S K 4. Askeladden 14-2565 Speed 5. Askeladden 14-2105 6. Askeladden 14-2135 7. Askeladden 14-2125 8. Askeladden 14-1930 m/kalesje 9. Askeladden 14-1930 10. Askeladden 14-fot 11. Askeladden 12-1815 12. Askeladden 10-1500 innredninger var bare noen av detaljene. Konkurrentene var mange. Norske produsenter som KMW med With-båtene, Ali-Craft, Li-Bo, Nordkapp og GH var på jakt etter Askeladden-kunder. Svenske produsenter som Cresent og Ryds var på hugget. Flere finske produsenter spiste seg inn på markedet med gunstige priser og statsstøtte. Det Askeladden ikke kunne, kunne f.eks. With-jollene: Masse fart og moro for familiens yngre garde. Selv om konkurransen ble tøffere, hadde Askeladden noen jokere: Et velklingende navn som i seg selv må kalles en genistrek. Kvalitetsstempelet var i orden. Sikkerheten likeså. Et stort og lojalt forhandlernett gjorde en kjempejobb og sikret et jevnt salg. Som om dette ikke var nok, kom amerikanerne inn på markedet med luksuspregede båter helt ned i 16-fots klassen. Riktignok var dette en helt annen båttype enn Askeladden. Gunstig dollarkurs, stereoanlegg, gedigne polstringer og vegg-til-vegg-tepper tiltrakk seg mange førstegangskjøpere. De første skjærgårds-jeepene for Skandinavia var introdusert. En omlegging er ikke gjort over natta. I 1986 ble Hugo Haugland ansatt som ny sjef. Den første daglige leder som kom utenfra. Omstruktureringen begynte. I Norge var det «jappetid» og markedet gikk så det suste, men ute i horisonten lå uværsskyene. I 1988 begynte det norske markedet sin nedtur. Rentene raste i været og luksuspregede «jappebåter» kunne kjøpes til halv pris. Igjen hadde Askeladden fordelen av enkle, forholdsvis rimelige båter for folk flest. OMC dundret inn på markedet med eget båtprogram og kunne tilby båt-og motorpakker til gunstig pris. Askeladden fikk enda mer å stri med. Nye koster I 1989 takket Haugland for seg og Magnus Bernson inntok sjefsstolen. Også han kom utenfra. Nye farger på båtene ble det første tegnet på forandringer. Men samtidig raser det norske markedet for alvor. Rundt 80 prosent av markedet forsvant nærmest over natten. Heldigvis hadde Askeladden omleggingene klare. Det ble inngått nye generalagentavtale for Sverige med den tidligere Ryds-høvdingen Gunnar Petterson. Sprøyting av laminat ble innført i produksjonen. Firmaet L.H.Berge AS i Bergen hadde i en årrekke hatt ansvaret for salg og markedsføring av Askeladden-modellene. Et mangeårig samarbeid avsluttes. Leif Bergaas ble ansatt som markedssjef og et nytt båtprogram stod klart for lansering. De fleste av forhandlerne til L.H.Berge ble nå direkteforhandlere. Noen nye kom til. Allerede første året med egen kontroll på salg og markedsføring, økte omsetningen med 44 prosent. Lisensproduksjonen av de finske Yamarin-båtene ga Askeladden et helt nytt båtprogram på rekordtid. Redningsaksjonen Krisen i norsk økonomi ble verre og mer langvarig enn noen kunne forutse. Starten på 1991 ble ikke noe hyggelig skue. Mange norske båtprodusenter tok kvelden. En redningsaksjon ble igangsatt. Henrik J. BÅT NR. 60.000 produsert i 1984 76 Båtliv : 4 2007 5 2007
Askeladden 435 Light Askeladden 535 Invader Askeladden 445 Chaser Askeladden 445 Hunter Askeladden 475 Freestyle Askeladden 525 Excel Askeladden 535 Bowrider Askeladden 565 Wasper Askeladden 605 Explorer Askeladden 615 Bowrider Askeladden 645 Beetle Askeladden 705 Voyager Askviks Sønner hadde på dette tidspunktet 15 aksjonærer. Alle i familien. Det ble foreslått at hver enkelt aksjonær la inn ny kapital i forhold til den enkeltes eierandel. Bare to i familien ble med på dette. Henrik og Jonn. Tredje generasjon Askvik tok over roret. Etter denne emisjonen ble Henrik og Jonn sittende med 78 prosent av aksjene. Styret ble endret fra passivt familiestyre til aktivt, homogent og profesjonelt styre. Henrik J. Askvik, sønnesønn av bedriftens grunnlegger, overtok sjefsstolen 1. januar 1992. For Henrik og Jonn ble det hektisk. Sammen med markedssjef Leif Bergaas gikk de på med krum hals. Jonn ble arbeidende styreformann og lot seg ikke skremme av en storm eller to. Han spilte en nøkkelrolle i det videre arbeidet. Blant annet oppdaget han at flere underleverandører burde revurdere priser og betingelser. Leif Bergaas hadde lang fartstid med salg og forhandlere. Henrik kom inn ung og entusiastisk. Med pågangsmot og visjoner. Georg Askvik kom med fra desember 1992 som ansvarlig for produksjon og produktutvikling. Sammen dannet de fire et effektivt team med et felles mål: Få Askeladden på banen og ta store javs i markedet. så langt unna at det ikke ble berørt. Et nytt anlegg nede ved sjøkanten ble åpnet i 1994. Midt oppe i det hele pågikk ombygginger i den nye hovedfabrikken. Moderne ventilasjonsanlegg var nødvendig i støperiet og et nytt innendørslager ble innviet. Avtalen med Yamarin ble avviklet og helt nye Askeladdenmodeller presentert. Tidsriktige skjærgårdsjeeper. Tilpasset moderne krav fra stadig mer kresne kjøpere. Selv om de nye båtmodellene ble godt mottatt og fikk bra omtaler i båtpressen, ble det klarere og klarere at båtbransjen stod foran en viktig omstrukturering. Det lå i luften: Produsenter av båter for utenbordsmotorer må inngå tettere samarbeide med en motorleverandør. Det gikk litt tid før Askeladden tok skrittet fullt ut. Det var mange hensyn å ta - blant annet til lojale forhandlere. Mercury Askeladden Z7 og Mariner ble til slutt valget. Et helt nødvendig trekk i et stadig tøffere marked. Jonn G. Askvik gikk ut av styret i februar 1995. Georg overtok hans aksjer og ble ny styreformann. I 1996 kom den største endringen i bedriftens 90 år gamle historie. 34 prosent av aksjene ble solgt til det amerikanske Brunswick-konsernet. Nå ble båtbyggeriet i Hagavik en del av et internasjonalt konsern. En ny kurs ble staket ut med Mercury og Marinermotorer på hekken. Redningsaksjonen fra 1991 ble vellykket. Ledelsen klarte sin oppgave og fikk brikkene på plass. Dagens båtprogram består av moderne og konkurransedyktige modeller. Moderne båter med slående navn som Intruder, Figther og Free-Style. Stor oppsikt vakte nyheten 645 Beetle. En weekendbåt med moderne linjer og støpte hjørnestolper. Den nye generasjonen Askeladdenmodeller ble utviklet av teamet Henrik og Georg Skjær i sjøen I 1993 brant det gamle båtbyggeriet ned til grunnen. Heldigvis lå det nye produksjonsanlegget Askeladden Z8 Båtliv : 4 2007 5 2007 77
EVENTYRET OM ASKELADDEN ASKELADDEN C6 - nyhetslansering våren 2007 NY FABRIKKHALL, åpnet 2006 Askvik, Leif Bergaas og den danske båtkonstruktøren Arne Borghegn. Vestlandsbåten? Mange forundret seg over at en typisk «vestlandsbedrift» ikke hadde lukkede båter i sitt program. Små, hurtiggående styrehyttebåter for helårsbruk langs kysten. I 2003 kom svaret Askeladden 805 Commuter. En stor båt med senterplassert styrehytte og god kabin under fordekket. Når man først kom med en innbygd båt, ble det samtidig flaggskipet i programmet I dag har Henrik J. Askviks Sønner A/S tre aksjonærer. Henrik og Georg eier 33 prosent hver. Brunswick har 34 prosent av aksjene. Det opprinnelige firmaet står i dag for produksjon og en del av salget på eksport. Et nytt firma ble atablert - Askeladden Marine AS. Det gamle aksjeselskapet og Brunswick eier det nye firmaet sammen. Omsetningen har hatt en jevn stigning og ligger i 2006 på rundt 419 millioner norske kroner. Dette plasserer Askeladden som en av Norges desidert største båtprodusenter. De siste årene har man tatt viktige beslutninger mot fremtiden. Fabrikkanlegget i Hagavik er nylig utvidet fra 4000 til 7000 kvm. Den nye hallen ble budsjettert til 35 millioner, men den kom opp i 50 millioner før den stod ferdig høsten 2006. Den nye hallen er 140 meter lang og 20 meter bred og her skal det foregå linjeproduksjon sammenlignbar med en bilfabrikk. Tre parallelle linjer skal gi en effektiv produksjon og alle båter testes i basseng, for lekkasjer, motorkontroll og teknisk gjennomgang. I den nye strategiplanen som ble lagt, ble det besluttet å sette sterkere fokus på innovative løsninger og moderne design alt for å gjøre båtlivet enklere og mer behaglig. Våren 2005 ble den første modellen i en ny generasjon Askeladden-modeller lansert. Modell Z7. Blant detaljene nevnes kabrioletkalesje som settes opp med et enkelt grep i løpet av sekunder. De såkalte Q-detaljene kom på banen: kryssholdt med innbygd tau, bord som enkelt kunne slås opp eller foldes sammen og en enkel konvertering av V-køya under dekk til seng. Alt sammen smarte løsninger som ble tatt svært godt i mot i markedet. Et samarbeide med Model Art i Polen om produksjon av 805 Commuter ble innledet.. Det har resultert i at at man i dag har en produksjonstakt på en båt hver fjerde dag. Etter lanseringen og suksessen med Z7 etterspurte markedet fort en enda større båt i Z-Line serien. Z8 ble lansert på vårens messer 2006. En større båt med separat toalettrom og to kabiner. Våren 2007 stod den første modellen i en ny serie klar for lansering C6. Dette er en sporty familiebåt, bygget på en helt ny plattform. Med topp moderne design og nye farger er C6 en velutstyrt cruiser og hittil siste tilskudd til flåten. Vi har laget en båt for fremtiden, med en plattform som gir oss alle muligheter til utvikling av flere båtnyheter. C6 er skreddersydd for våre primære markeder med innenbordsmotorer i Skandinavia og Nord-Europa, forteller Leif Bergaas - markedssjef hos Askeladden til Båliv. Nytt i C6 er en smart pantryløsning med kokeapparat og vask som vippes opp fra skutesiden og funksjonen har fått navnet «Q-Pantry». Q-betegnelsene står for «quick». Nå utvikles en større Commuter 1105 som skal lanseres våren 2008. De første båtene er under arbeid og vil bli testet høsten 2007. 1105 Commuter vil NY COMMUTER KOMMER VÅREN 2008. Våren 2008 lanseres en større Commuter på godt over 11 meter. også bli en av de første båtene i Europa som kan tilbys med Brunswicks nye, revolusjonerende motorsystem Zeus. Samarbeidet med Brunswick har styrket Askeladden og lagt rammebetingelsene bedre til rette. Gjennom målrettet arbeid har bedriften innsett at moderne markedsføring må tas i bruk og at dette er like viktig som markedstilpassede modeller, dyktige forhandlere og et solid varemerke. boat@epost.no 78 Båtliv : 5 2007