VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Hans Gunnar Otervik Tlf: 75 10 18 09 Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 07/1294-38 HØRING AV KONSEKVENSUTREDNING FOR MOSJØEN VINDKRAFTVERK PÅ REINFJELLET I VEFSN OG GRANE Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune har vurdert konsekvensutredningen for Mosjøen vindkraftverk og ser positivt på at areal i Vefsn kommune kan brukes for å nå nasjonale mål om etablering av fornybare energikilder. Samfunnsmessige positive virkninger vurderes så store at de veier tyngre enn negative ringvirkninger for reindrift og friluftsliv innen planområdet. Vefsn kommune anbefaler at Fred Olsen Renewables AS (FOR) gis konsesjon for å bygge ut og drive Mosjøen vindkraftverk i Vefsn og Grane kommuner. Vindturbiner, veier og øvrig anleggsvirksomhet må plasseres og utformes slik at det ikke får konsekvenser for godkjenning av drikkevannskilden Langvatn. Drikkevann: Drikkevannskilden Langvatn med omkringliggende nedslagsfelt må beskyttes mot forringelse. Vannverkene skal være godkjent og tilfredsstille krav i drikkevannforskriften. Etableringer i nedslagsfeltet er ikke ønskelig på grunn av beskyttelse av drikkevannskilden. Tilhørende nedslagsfelt representerer en grunnleggende og meget viktig barriere mot forurensing og uheldig påvirkning. Mattilsynet har også gitt en høringsuttalelse til Melding med forslag til utredningsprogram som klart påpeker konsekvensene ved etablering av virksomhet i nedslagsfeltet. Disse beskyttelsestiltakene utgjør en vesentlig del av Mosjøen Vannverk sitt godkjenningsgrunnlag. Mattilsynet er godkjenningsmyndighet og kommunen skal sørge for at det finnes to barrierer i vannforsyningssystemet, der den ene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Dette blir gjort ved planlagt bruk av UV-anlegg som desinfeksjonsmetode. Den andre barrieren oppnås ved at Langvatn er en god kilde med minimal virksomhet i nedslagsfeltet og liten fare for forurensing av kilden.(jamfør ROS-analyse for Mosjøen Vannverk). Det skal svært liten forurensing eller erosjon til før vannkilden mister sin barrierevirkning. Om så skulle skje må det etableres et nytt rensetrinn i tilknytning til Moldfaråsen vannbehandlingsanlegg som kan fjerne mikroorganismene gjennom partikkelseparasjon. Erfaringstall fra Rambøll tilsier en kostnad på 35 40 mill kr for et slikt anlegg. Bruk av UVanlegg som desinfeksjonsmetode forutsetter også at råvannet`s fargetall ikke øker for mye i forhold til dagens nivå. Kjemisk forurensing i form av forskjellige oljer og drivstoff vil medføre langt større konsekvenser dersom disse kommer inn i nedslagsfeltet og når vannkilden. I verste fall vil Vefsn Kommune være uten drikkevann ved en forurensningssituasjon. Risikoen for at dette skjer er sannsynligvis størst i anleggsfasen. Tabell 5.7 side 92 som viser potensielt forurensende utstyr synes noe underestimert, spesielt med tanke på en eventuelt anleggsveg som er planlagt gjennom nedslagsfeltet. Vefsn kommune har ikke alternativ drikkevannskilde og kan ikke akseptere virksomhet som kan medføre forurensing av drikkevannskilden Langvatn.
Vurdering av samfunnsmessige virkninger: Sysselsettingstallene som er oppgitt i tidligere vindkraftutredninger varierer betydelig. Antall årsverk i anleggsfasen oppgis til anslagsvis fra ca 100 opp mot 200 (fordelt på 1-1,5 år) for vindparker av denne størrelsen. Ved en utbygging i denne størrelsen vil det komme mye tilreisende arbeidskraft. Dette bør gi positive ringvirkninger for lokalt næringsliv i form av overnatting, bespisning osv. Videre bør en utbygging av vindparken gi positive ringvirkninger for lokale entreprenører og industribedrifter både i anleggs og driftsfasen. Drift av vindkraftanlegget vil kreve mellom 16 20 årsverk. Vindmølleparkens beliggenhet og innfallsport, tilsier at hovedtyngden av arbeidsplassene bør lokaliseres til Vefsn kommune. De samfunnsmessige virkningene knytter seg i stor grad til sysselsettingseffekter. Investeringsgraden regionalt og lokalt vil i stor grad avhenge av kapasitet, konkuransedyktighet og tilpasningsdyktigheten til det lokale/regionale næringsliv. Lokalt næringsliv innenfor anlegg og industri på Helgeland har kompetanse og bør være tilpasningsdyktige for å sikre seg oppdrag i forbindelse med utbygging og drift. Vefsn og Grane kommuner har innført eindomsskatt for verk og bruk. Vindkraftverket vil dermed gi kommunene økte inntekter fra eiendomsskatt. Eiendomsskatten utgjør (inntil) 7 promille av kraftverkets verdi. Nøyaktig hva dette utgjør i kroner må beregnes etter at kraftverket har blitt taksert, men med dagens regler vil eiendomsskatten til sammen være i størrelsesorden 12 18 millioner kroner. Utbyggingen vil i tillegg føre til økt omsetning og inntekter for et vidt spekter av virksomhetene i lokalsamfunnet, og dermed økt skattegrunnlag for kommune/fylkeskommune/stat. I tillegg vil vindkraftverket gi lokale grunneiere betydelig årlige inntekter. Dette vil gi berørte grunneier muligheter for å investere i eksisterende næringsvirksomhet på bruket eller utvikle ny næringsvirksomhet, hvis ønskelig. Økte inntekter til privatpersoner bosatt i kommunen vil uansett gi økte skatteinntekter til kommunen. Vurdering av friluftslivet: Planlagt vindmøllepark på Reinfjellet ligger i et område som er lett tilgjengelig med stort potensiale som friluftsområde på grunn av sin nærhet til Mosjøen sentrum. Landskapet oppleves som relativt urørt på tross av kraftledningen som går gjennom området. Pr i dag er det ikke det store antallet som bruker selve Reinfjellet utenom fjelltrimpostbesøk og påskeutfarten, men for de som bruker området vil nok en utbygging med vindmøller oppfattes som svært negativt. De fleste av Mosjøens befolkning har Sjåmoen som utgangspunkt for trimturer etter oppkjørt løype inn til Kalmonessætra. Dette er et flott tilbud som blir mye brukt, men kanskje av en annen brukergruppe enn de som bruker Reinfjellet som turmål. For dagens brukere og områdets potensiale som fremtidig friluftsområde vil vindkraftverkets dimensjon og beliggenhet påvirke opplevelsesverdien og prege området i stor grad. Det må derfor antas at bruken av området endres og at tiltaket vil ha stor negativ virkning for landskaps og friluftsopplevelsen. De fleste av dagens brukere av Reinfjell området vil nok føle at de blir fortrengt til fordel for vindmøller, men fortsetter forhåpentligvis å gå på ski og fotturer i andre fjellområder som erstatning for Reinfjellet. Hvis veiene blir åpen for allminnelig ferdsel vil området åpnes for en annen brukergruppe og et annerledes friluftsliv enn dagens. Mange vil nok ta bilen og kjøre søndagstur på Reinfjellet og få fine naturopplevelser i vindmølleparken. Andre vil kunne benytte veiene til sykkel eller fotturer. Utfordringene med iskast som er nevnt i utredninga forutsettes å være løst med ny teknologi som ble orientert om på møte med utbygger 6 desember 2011. Jamtfjellvegen som er en av de gamle ferdselsvegene mellom Vefsnfjorden og Røssvatnet går tvers gjennom planområdet. Den er fortsatt i bruk som tursti. Vegen har opplevelsesverdi
knyttet til symbolsk verdi som gammel veg, og er å betrakte som et kulturminne. Vefsn kommune forutsetter at det tas hensyn til ferdselsvegen ved plassering av vindturbiner. Vurdering av reindrift: Ut fra reindriftsforvaltningas syn vil en utbygging i Reinfjellet ha stor negativ konsekvens for reindriftsnæringa. Leder i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt bemerket på informasjonsmøte 6 desember at utredningen for reindrift ikke var fullstendig. NVE ville vurdere tilleggsutredninger og tettere dialog med reindriftsnæringa etter at høringsfristen var ute og alle innspill var kommet inn. Vefsn kommune forutsetter at NVE og utbygger kommer i dialog med næringa slik at konsekvensene for reindriftsnæringa reduseres til et nivå som er til å leve med for næringa. Vefsn kommune har ikke spesielle merknader til øvrige utredningstema. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: X NEI: X LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI: DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: Hvis ja klargjør kort: : Positivt: Produserer miljøvennlig fornybar energi. Negativt: Bynært turområde som oppleves som uberørt blir totalt forandret med utbygd vindmøllepark. Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Elektroniske vedlegg: Kart, utforming av Mosjøen vinkraftverk med 3 MW turbiner, figur 4.2 side 25 Kart, utforming av Mosjøen vindkraftverk med 5 MW tirbiner, figur 4.21 side 50 Utrykte vedlegg: Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Mosjøen vindkraftverk i Vefsn og Grane kommuner(133 sider) sak 07/1294 dok 37. Øvrige dokumenter i saken, dok 1 29. Bakgrunn Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), har sendt ut konsesjonssøknad med konsekvensutredningen for Mosjøen vindkraftverk på høring, samt avholdt informasjonsmøte 06.12.2011. Høringsfristen er 22 januar 2012, men på møte med NVE 6 desember ble det avtalt at høringsfristen kan tilpasses møtekalender for politiske råd/utvalg i Vefsn kommune. Endelig høringsfrist blir etter møtekalender i månedsskiftet januar-februar 2012. Fylkestinget skal behandle høringa i april 2012 og NVE som er konsesjonsmyndighet fatter endelig vedtak etter mottatte høringsuttalelser. Utbyggingsplaner: Fred Olsen Renewables AS (FOR) søker om konsesjon for å bygge og drive Mosjøen vindkraftverk i Vefsn og Grane kommune. Planområdet for vindkraftverket ligger på Reinfjellet, mellom Småtjørnan i nord og Åsskardet i sør. Det er utredet to utbyggingsalternativer, en hovedløsning på 105 stk 3 MW turbiner og et alternativ på 52 stk 5 MW turbiner. Adkomsttraseen til vindkraftverket vi være like for begge alternativer, men veibredden må justeres noe ved 5 MW alternativet. Med unntak av størrelser på direkte
arealbeslag til internveier og turbinfundament etc, er det relativt små forskjeller i virkningsgrad og konsekvenser for de fleste tema mellom de to utbyggingsalternativene. Vindturbinene er jevnt fordelt utover et høyereliggende fjellområde. Visuelt vil det være marginale forskjeller. Dette betyr at virkningene for både landskap, kulturminner, reindrift og friluftsliv ikke skiller seg mye fra hovedalternativet. For drikkevannskilden Langvatn, vil den alternative utbyggingen medføre at 16 turbiner blir plassert i nedslagsfeltet mot 33 i hovedalternativet. Konfliktnivået i forhold til drikkevannskilden vil dermed bli noe redusert ved en alternativ utbyggingsløsning. Den alternative utbyggingen vil sannsynligvis ha noe lavere investeringskostnader. Dette vil gi noe lavere sysselsettingseffekter og mindre eiendomsskatt til kommunen. Samlet sett vil de to utbyggingsalternativene gi små forskjeller i konsekvenser for de tema som er utredet. Planområdet ligger i et område som i hovedsak strekker seg fra ca 500 til 700 meter over havet. Det høyeste punktet er Tolvtuva/Dalvese og ligger på 831 meter over havet. Med foreliggende utredningsalternativ vil vindkraftverket ha en installert effekt på inntil 315 MW. Langtidsproduksjon er estimert til mellom 959 og 842 GWH, avhengig av hvilke turbinmodeller, navhøyde og- klasser som blir modellert. Antall full-lasttimer er anslått til ca 3300 pr år. Beregnet produksjon tilsvarer elektrisitetsforbruket til mellom 42.000 og 48.000 boliger. Det er 3 ulike alternativer for adkomstvei til planområdet. I selve vindkraftverket vil det være forgreininger av interne veier til alle turbinene. Bortsett fra trafostasjonen og et tilhørende servicebygg, vil det ikke bli etablert noen bygninger i planområdet. Det direkte arealbeslaget fra alle konstruksjoner i vindkraftverket vil være på vel 519 dekar. Dette utgjør mindre enn 2 % av planområdet. Energiproduksjonen fra vindturbinene vil bli ført i jordkabler fram til den sentralt beliggende trafostasjonen. Fra denne vil det bli ført inn eksisterende nett som går rett gjennom planområdet forbi trafostasjonen. Politiske mål for fornybar energi: Stortingsmeldinger, EU direktiv og Norsk-Svensk avtale om fornybar energi, sier alle noe om Norske mål og Norsk satsing på fornybar energi. Målsetning om at vindkraft skal produsere 3 TWh innen 2010 er ikke nådd. Målsettinga mot 2016 er en produksjon på 30 TWh gjennom fornybar energi og ved energieffektivisering. Regional plan om vindkraft i Nordland- arealmessige vurderinger, er vedtatt av Fylkestinget på møtet den 31.11.2009. Mosjøen vindkraftverk er i planen vurdert å ha middels negativ konsekvens, basert på generell, og tilgjengelig, informasjon i planperioden (2006-2008). Reindriftsforvaltninga har påklaget dette og mener utbygginga har stor negativ konsekvens for reindriftsnæringa. Fakta om prosjektet: Tiltakshaver: Fred.Olsen Renewables AS (FOR). Selskapet er et heleid datterselskap av de børsnoterte norske selskapene Ganger Rolf ASA og Bonheur ASA. All aktivitet innenfor fornybar energi, inkludert vindkraft er samlet i FORAS. Innenfor vindkraft er selskapets forretningside å utvikle, bygge og drive vindkraftverket, alene eller sammen med andre selskaper. FOR har kompetanse på alle aspekter relatert til utvikling, bygging og drift av vindkraftverk. Selskapet har flere operative vindkraftverk og utviklingsprosjekter bl.a i
utlandet, Storbritannia, Irland og Sverige. Dersom selskapet får konsesjon, kan Mosjøen vindkraftverk sannsynligvis realiseres i år 2014 2016. Det er utredet 2 alternativ. Alternativ 5 MW er så nytt at det ikke er spesifisert data på det. Siden alternativet for 3 MW gir det største inngrepet, er det dette alternativet som ligger til grunn for konsekvensutredningen. Areal Alternativ 3 MW 30,2 km2, hvorav 30 km2 over tregrensen ca 500-700 m.o.h. Alternativ 5 MW (ny teknoligi) Beslaglegger 5 km2 mindre areal enn 3 MW Antall turbiner/vindmøller 105 stk 52 stk Ytelse 3 MW 5 MW Årsproduksjon 824 Gwh (ca 45.000 Trolig samme som 3 MW husstander) Tårnhøyde 105 meter 163,5 meter Rotordiameter 90 meter 127 meter Adkomstvei 10 km, 5 meter brei 10 km, 6 meter brei Transportbehov 10-15 transporter pr turbin/vindmølle Internveier 32 km? Investeringskostnad 2 miliarder kroner? Driftskostnad 12 16 øre /kwh. Inkludert? alle driftskostnader, men ikke eiendomsskatt eller kompensasjon til grunneiere. 10-15 transporter pr turbin/vindmølle Beregna levetid for anlegget er 25 år, dvs når konsesjonen utgår. Dersom det ikke er aktuelt å søke om ny konsesjon og fornye vindkraftverket, vil anlegget bli nedlagt. Turbiner, trafostasjoner, kabler og kraftledning vil da bli fjernet og transportert ut av området. Veiene vil bli tilført masse for revegetering dersom også disse skal tilbakeføres til naturen. Fundamentene vil bli overdekket for revegetering. Veiene vil ikke på samme måte være reversible, men vil kunne modifiseres gjennom terrengbehandling og vegetasjonsetablering hvis dette er ønsket av kommunen og grunneiere. Avviklingskostnadene er estimert til 5 mill kr. Inntekter fra gjennvinning av metaller forventes å bli tilsvarende som avviklingskostnadene. Med dagens og mest sannsynlige fremtidige politiske målsettinger for miljøvennlig fornybar energi, er det stor sannsynlighet for at vindkraftparken blir fornyet og drevet videre etter 25 år. Konsekvensutredning: Som grunnlag for konsekvensutredninga er det utarbeidet 11 fagrapporter. Konsekvensutredningens hovedhensikt er å avdekke tiltakets konsekvenser for samfunn, miljø og naturressurser. I tabellen nedenfor gis en kort oppsummering av konsekvenser beskrevet i utredningen. For mer detaljerte og utfyllende vurderinger av det enkelte tema henvises til utrykt vedlegg, konsesjonssøknad med konsekvensutredning. Konsekvenser beskrevet i utredningen:
Tema Samlet vurdering Avbøtende tiltak Landskap Kulturminner Reindrift Friluftsliv og ferdsel Naturmiljø, vegetasjon,flora Fugl Området er i dag i liten grad eksponert for tekniske inngrep. Et anlegg av denne størrelse vil endre områdets karakter totalt, og opplevelsen av landskapet endres fra å være naturdominert til å bli preget av turbiner med tilhørende infrastruktur. Samlet sett vurderes den visuelle konsekvensen av utbygging å ha stort negativt omfang og stor negativ konsekvens for landskapet Samisk kulturlandskap med en rekke kulturminner. Ingen kulturminner blir direkte, fysisk berørt, men tiltaket vil visuelt berøre landskapet. Jamtfjellveien, gammel ferdselsveg, krysses av internveier på to punkter. Middels/stor konsekvens for tema kulturmiljø. Vår/høstbeite og brunst og parringsland for rein i Jillen-Njaarke rbd. Drivelei i området. Trekkvei oppe på fjellet om våren blir vanskelig å bruke, men nede langs fjellsiden kan det trekke/drives rein. Vindparken kan kreve mer arbeidsinnsats av reindriftsnæringen. Etter hvert som snøen smelter i høyden brukes de høyereliggende områdene på og rundt Reinfjellet. Frittgående dyr kan påføres ekstra stress og områdene rundt vindmølleperken vil bli mindre brukt Etter 3 år vil reinen komme mer tilbake og tapt areal vil bli mindre. Planområdet har ulik verdi for reindriften under seongbeitene. Samlet sett vurderes konsekvensene for reindrift til stor negativ i oppstartfasen til stor/middels etter tilvenningsperiode på ca 3 år Forholdsvis sentrumsnært område sørøst for Mosjøen. Området brukes først og fremst som turterreng både sommer og vinter, og i beskjeden grad til jakt og fiske. Området er lett tilgjengelig med stort potensial som friluftsområde på grunn av sin nærhet til Mosjøen sentrum. Landskapet oppleves som relativt urørt på tross av kraftledningen som går gjennom området. Tolvtuva har vært og er fortsatt en av flere fjelltrimposter innen kommunen. De senere åra har det vært mellom 5-600 besøkende. I anleggsfasen på 1,5 2 år vil området være lite egnet til friluftsliv. Omfanget av negativ påvirkning på friluftslivet samlet sett i anleggsperioden blir derfor stor. Vindkrafttverkets dimensjon og beliggenhet vil påvirke opplevelsesverdien og prege området i stor grad. Det må derfor antas at bruken av området endres, og at tiltaket vil ha store negative virkninger for landskapsopplevelsen. Forutsetter at problemet med iskast er løst gjennom ny teknologi som opplyst på informasjonsmøtet 6 desember 2011. Konsekvensene for friluftslivet totalt sett i driftsfasen vurderes som middels negativ. Det er ikke registrert noen truete vegetasjonstyper, rødlistede eller sjeldne karplanter, lav- eller mosearter i planområdet for vindkraftverket. Fugl vil kunne bli påvirket av vindparkutbygginger på flere måter. Direkte arealbeslag av leveområder, hekkeområder, rasteplasser med mer. Indirekte arealbeslag- forstyrrelser av turbinene og av økt menneskelig aktivitet i områdene. Kollisjoner mellom fugl og vindturbinene. Konsekvensene for Unngå unødvendige terrengskader ved kjøring og transport. Føringer i reguleringsplanen for anleggsarbeidene, slik at disse foregår på en skånsom måte. Entreprenørkontrakten skal inneholde miljøoppfølgingsprogram. Redusere antall turbiner Ingen spesielle avbøtende tiltak ut over generelle hensyn for å redusere terrengskader osv. Utbygger vil tilstrebe å ha et godt samarbeid med reineierne. Møter med repr fra reineierne og reindriftsforv kort tid etter tildelt konsesjon. Formålet med møtene er å minimere konsekvensene for næringa under utbygginga. Ordninger hvor det kompenseres for utgifter i forbindelse med transport av dyr til andre områder, gjeting og/eller gjerder vil bli vurdert. Viktig for opplevelseskvaliteten i området at terrengforming og tilplanting etter anleggsperioden gjøres slik at området får mest mulig naturlig karakter. Viktig utsiktspunkt som Tolvtuva bør i størst mulig grad skjermes for turbiner i synsfeltet, sett mot strategiske punkter. Eks mot De syv søstre og Mosjøen sentrum. Viktige løypetraseer for skigåere bør også tas hensyn til i oppstillingsmønsteret for turbinene. Event se på nye løypetraseer. Ellers samme avbøtende tiltakl som tema landskap. Tiltaket forventes å ha liten/middels negativ konsekvens I anleggsperioden bør bruk av helikopter bli kanalisert til mindre sårbare områder for fugl. Tiltakshaver vil på forhånd forsøke å avdekke hvilke områder som er spesielt sårbare for
Andre dyrearter Støy Skyggekast Iskast Drikkevann Luftfart INON (ingrepsfrie naturområder) Samfunn, verdiskaping osv fugl vurderes som middels negativ for planområdet. Planområdet vurderes ikke å være spesielt viktig for verken jerv eller gaupe. Utbyggingen vurderes å ha liten negativ konsekvens for annen fauna. Anleggsfasen er tidsavgrenset til en forholdsvis kort periode og støyproblemene vurderes derfor som små. Støy fra vindturbinene og fra trafostasjonene vil være fremtredende i de nærmeste områdene rundt turbinene. Ettersom et begrenset antall (7) bygninger vil bli påvirket av fremtredende støy i perioder og bruken av området for øvrig er relativt liten, vurderes støy til å ha små negative virkninger og liten negativ konsekvens. Bebyggelsen i influensområdet er i all hovedsak spredt hyttebebyggelse og sårbarheten vurderes dermed som liten. I undersøkelsesområdet er totalt 6 hytter og 1 hus vurdert mhp skyggekast. Ei hytte vil ha en belastning som ligger over grenseverdien på 8 timer/år. Samlet vurderes skyggekast til liten negativ. Ut fra opplysninger fra utbygger på informasjonsmøte forutsettes problemet iskast løst med ny teknologi En omfattende utbygging i nedbørsfelt for drikkevannforsyninger vil sannsynligvis ikke kunne gjennomføres uten å komme i konflikt med klausuleringsbestemmelsene for vannverk og betinger dermed dispensasjon fra disse. Tiltaket vil også bli omfattet av drikkevannsforskriften, som forbyr aktivitet som kan forurense drikkevann. Det finnes ikke godkjent reservevannskilder som alternativ til Langvatnet hvis forurensing. Verken Luftfartstilsynet, Norsk luftambulanse eler Lufttransport kan se at vindkraftverket får konsekvenser for luftfarten i området. Reinflyging er ikke nevnt i utredninga, men saksbehandler vil tro at vindturbinene skaper problemer for driving av rein med helikopter. To inngrepsfrie områder vil bli påvirket av utbyggingen. Disse vil bli redusert med et areal på 26,8 km2. Investering på ca 2 mrd. 70 % er investeringer i turbiner som prod utenfor området. Investeringsgraden lokalt avhenger av kapasitet, konkuransedyktighet, tilpasningsdyktighet. Behov for 100 200 årsverk i anleggsfasen og 16 20 årsverk i driftsfasen. forstyrrelser med helikopter. Tilstrebe at anleggsarbeidet i planområdet legges utenfor de sensitive perioder for hekkende rovfugl. Vurdere om det er hensiktsmessig å flytte/fjerne turbiner som er spesielt problematiske i forhold til fugl. Dette gjelder kanskje først og fremst de lavereliggende turbinene. Avbøtende tiltak i forhold til annen fauna synes unødvendig Alt anleggsarbeid, inkludert anleggstrafikk, som foregår nærmere enn 500 m fra boliger, er forutsatt utført utenfor tidsrommet mellom kl 23-07 for å unngå søvnforstyrrelser. Ved valg av turbintype bør det legges vekt på lav støynivå. Avbøtende tiltak kan være skjerming av vinduer og terrasser etc., men før event. avbøtende tiltak iverksettes bør en avklare om refleksblink faktisk er et reelt problem. Ikke behov for avbøtende tiltak med ny teknologi. Utredninga foreslår en del avbøtende tiltak som å begrense sprengningsarbeder, hele tiden vurdere risikoutslipp og konsekvenser, jevnlig kontroll av vannkilder i nedbørsfeltet, miljø og beredskapsplan for aktivitet, lagring av drivstoff og farlig avfall utenom nedslagsfeltet, tas hensyn til drenerings- og avrenningsforhold ved plassering av veier. Radarvarslingssystem montert på vindturbinene og at forskriften BSL E 2-2 om merking av luftfartshinder må følges Ingen avbøtende tiltak Ingen avbøtende tiltak
Vurdering Planområdet for Mosjøen vindkraftverk ligger hovedsakelig innenfor Vefsn kommune. De ulike alternativene med 105 stk 3MW turbiner, alternativt 52 stk 5MW turbiner vil gi 123 eller 42 vindmøller innenfor kommunegrensen. Øvrige vindmøller vil ut fra plan bli liggende i Grane kommune. Hovedtyngden av inngrep i forbindelse utbygginga som eksempelvis adkomstveier etc vil dermed bli innen Vefsn kommune Totalt vil det bli investert ca 2 mrd kroner i prosjektet, hvorav ca 70 % er investeringer i turbiner. En del av leveransene vil bli norske. Det er foreløpig ikke tatt stilling til valg av turbiner, leverandører osv. Dersom Scanwind turbiner velges, vil dette kunne gi positive ringvirkninger for enkelte lokale industribedrifter. Dersom utenlandske turbiner velges, vil erfaringsmessig ca 35-40 % av de totale investeringene gjøres nasjonalt. Siden det ikke er tatt stilling til valg av turbiner, leverandører osv er det for tidlig å konkretisere tallene. Ut fra reindriftsforvaltningas syn vil en utbygging i Reinfjellet ha stor negativ konsekvens for reindriftsnæringa. Samlet sett vurderes konsekvensene i utredningsprogram for reindrift til stor negativ i oppstartfasen til stor/middels etter en tilvenningsperiode på 3 år. Regional plan om vindkraft i Nordland- arealmessige vurderinger, har vurdert Mosjøen vindkraftverk til å ha middels negativ konsekvens for reindrifta, basert på generell, og tilgjengelig, informasjon i planperioden (2006-2008). Reindriftsforvaltninga har påklaget dette og mener utbygginga har stor negativ konsekvens for næringa. Vurderinger av samfunnsmessige ringvirkninger og konsekvenser for friluftslivet og reindrifta er beskrevet i vedtaket. Konklusjon Fred Olsen Renewables AS (FOR) bør gis konsesjon for å bygge ut og drive Mosjøen vindkraftverk i Vefsn og Grane kommune. Vindturbiner, veier og øvrig anleggsområde må plasseres slik at de ikke får konsekvenser for drikkevannskilden Langvatn. Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes