2013 I 2014 Turistvegarbeidet
3 Forord 5 Samarbeid i høgfjellet, Sognefjellshytta 7 Turistveganleggene 2013-2014 9 Framtidsoptimisme på Andøya 1 1 Nasjonale turistveger og unge formgivere 13 Ny hjemmeside viser veg 15 Drift og vedlikehald 16 Økonomi og framdrift 21 Utsikt og fuglekikking i Varanger 22 Å nyte verdens vakreste veistrekninger 2 Husøy, Nasjonal turistveg Senja. Foto Roger Ellingsen (Forside: Utsikt fra Kleivodden, Nasjonal turistveg Andøya. Arkitekt Inge Dahlman, Landskapsfabrikken. Foto Per Ritzler)
FORORD I 2023 skal Nasjonale turistvegar stå fram som ein heilstøypt attraksjon. Langs dei atten køyreturane gjennom det vakraste av norsk natur skal då 250 rasteplassar og utsiktspunkt med nyskapande arkitektur og tankevekkande kunst gi vegfarande turistar dei gode opplevingane. Opplevingar er ferskvare. Gjestene sine forventningar må oppfyllast der og då. Korleis turistveganlegga og strekningane blir drifta, vedlikehaldne og teke vare på er heilt avgjerande. I løpet av 2013 og 2014 reknar vi med å ha fått på plass avtalar om ansvar, kvalitet, økonomi og rutinar for drift og vedlikehald. Verdien av turistvegsatsinga handlar om korleis lokalsamfunn og næringsliv tek turistvegane i bruk. I 2013 kunne vi gle oss over eit stort lokalt engasjement etter at det første turistvegtiltaket langs Nasjonal turistveg Andøya blei opna. I Varanger ser vi konturane av eit breitt samarbeid om å kombinera godt tilbod til fuglekikkarar med tilrettelegging for vegfarande turistar. Sognefjellshytta er eit nytt døme på at samarbeid gir gevinstar både for næringslivet, turisten og turistvegsatsinga. Takka vera eit offentleg spleiselag med startkapital frå fylke og kommunar vil Steinsdalsfossen og Eldhusøya stå ferdig til ferien i 2014. På tilsvarande vis reknar vi også med at ein kan komma vidare med Vøringsfossen og Gjende. Store vakre bilete, gode kart og inspirerande ord, ny og brukarvenleg nasjonaleturistveger.no vil hausten 2014 gi norsk reiseliv eit nytt verktøy i kampen om å få nettopp «deg og dine» til å nytta Noreg som sitt feriemål. I 2014 er tida inne for ein ny offensiv for å få tak i unge og friske blikk. Det skal setjast nye «spor frå vår tid» framover mot 2023. Eit godt totalprodukt handlar også om mat, overnatting, vertskap, aktivitetar og opplevingar. Her har vi store forventningar om eit målretta engasjement frå næringsliv og lokalsamfunn i alle dei atten turistvegområda. Seksjonsleiar Statens vegvesen, Turistvegseksjonen 3
4 Tilbygg til Sognefjellshytta. Arkitekt (illustrasjon og foto): Jensen & Skodvin Arkitektkontor as
Samarbeid i høgfjellet Langs vegen over Sognefjellet fra Turtagrø til Røisheim ligger det mange tradisjonsrike reiselivsbedrifter. Der turistvegen er på sitt høgeste har skiløpere og fjellturister i mange år hatt Sognefjellshytta som sitt tilholdssted. Sognefjellshytta hadde behov for utvidelse, Statens vegvesen hadde behov for å bedre servicetilbudet langs Nasjonal turistveg Sognefjellet. Slikt blir det samarbeid av. Høsten 2014 vil en værbitt norsk fjellstue stå fram i ny skrud og være klar til å ta imot morgendagens gjester. Mellomrommet mellom Sognefjellshyttas to tradisjonelle bygninger skal fylles med en moderne grindverkskonstruksjon tegnet av Jensen & Skodvind Arkitektkontor as. Bedriften vil få et funksjonelt inngangsparti og større resepsjon. Vegfarende vil få tilgang til nytt innendørs toalettanlegg og informasjon. Byggets ytterside av tre og glass vil fordele lyset i den nye storstua og formidle høyfjellets skiftende stemninger. Utbyggingen er et samarbeidsprosjekt mellom Sognefjellshytta AS og Statens vegvesen, og har en kostnadsramme på 8,5 millioner kroner. Sammen med Fylkesmannen i Oppland, Lom kommune, Statskog og Lom fjellstyre har man funnet gode løsninger som ivaretar både næringsvirksomheten, naturen og friluftslivet i området. Oppland Fylkeskommune har også gitt økonomiske tilskudd til byggeprosjektet. - Bygget blir veldig flott visuelt når man kommer kjørende langs Sognefjellsvegen, sier daglig leder Råmund Mundhjeld i Sognefjellshytta AS. Ny storstue og bedre tilgjengelighet vil bidra til å styrke reiselivsnæringen i regionen. 5
1 2 3 4 5 6 7 9 6 8 10
Turistveganleggene 2013-2014 Fra Reiselivsprosjektets start i 1994 til og med 2012 gjennomførte Statens vegvesen om lag 130 små og store tiltak langs de 18 nasjonale turistvegene. Disse spenner fra siktekikkerten på Oscarshaug langs Sognefjellet via utsiktspunkter som Sohlbergplassen i Rondane til minnestedet Steilneset i Varanger og reiselivsikonet Trollstigen. I løpet av 2013 og 2014 fullføres mange nye turistveganlegg med den samme store spennvidden. Samtidig startes nye opp. 1 Fossehuset, Rondane Museums- og servicebygg Arkitekt: Lars Berge/LJB AS Åpnet 7. september 2013 2 Kleivodden, Andøya Utsiktspunkt Landskapsarkitekt: Inge Dahlman, Aaste Gulden Sakya, Landskapsfabrikken AS Åpnet 18. september 2013 3 Sognfjellshytta, Sognefjellet. Varmestue, resepsjon, toalett, informasjon Jensen & Skodvin Arkitekter as Klar til sesongen 2015 4 Ersfjordstranda, Senja Parkering, toalett TUPELO arkitektur AS Landskapsarkitekt: Østengen og Bergo AS Planlagt åpnet høsten 2014 5 Høse bru, Ryfylke Bru, grillplass Rintala Eggertssons Arkitekter Åpnet 8. juni 2013 6 Allmannajuvet, Ryfylke Gruvemuseum, sti, kafe, toalett og rast Arkitekt: Atelier Peter Zumthor & Partner Klart til sesongen 2016 7 Eldhusøya, Atlanterhavsvegen Havutsikt, kafe, parkering, toalett og rast Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS Planlagt åpnet juli 2014 8 Utsikten, Gaularfjellet Utsikt, toalett og rast Code arkitektur Landskapsarkitekt: Dronninga Landskap AS Byggeår 2014-2015 9 Senjatrollet, Senja Parkeringsplass Arkitekt: 70ºN Åpnet juni 2013 10 Steinsdalsfossen, Hardanger Fosseattraksjon med sti, parkering, informasjon, toalett og rast Arkitekt: Jarmund/Vigsnæs AS Landskapsarkitekt: Grindaker AS Planlagt åpnet juni 2014 Vikten, Lofoten Adkomstveg og parkeringsplass til Rahula Inge Dahlman, Landskapsfabrikken AS Planlagt åpnet høsten 2014 Tyssedal, Hardanger Miljøtiltak Statens vegvesen, Region vest Planlagt åpnet juni 2014 Priser og utmerkelser: Betongtavlen 2013 til Selvika rasteplass, Nasjonal turistveg Havøysund. Arkitekt: Reiulf Ramstad // Trollstigplatået, Nasjonal turistveg Geiranger-Trollstigen, vinner av Norsk Stålkonstruksjonspris 2013. Arkitekt: Reiulf Ramstad // ECCS European Steel Design Awards 2013 til Trollstigplatået // Nordnorsk arkitekturpris 2013 til Steilneset minnested, Vardø, Nasjonal turistveg Varanger. Arkitekt Peter Zumthor, kunstner Louise Bourgeois, forsker Liv Helen Willumsen // Statens byggeskikkpris 2013, hederlig omtale til Steilneset minnested // Trollstigen, nominasjon til European Union Prize for Contemporary Architecture Mies van der Rohe Award 2013 // Trollstigen, Architizer A+ Awards, 2013. Foto: Helge Stikbakke (1), Per Ritzler (2), Jarle Lunde/SuldalFoto.no (5), Leif Rubach (9), Bjørn Andresen (10) 7
8 Rast og utsiktsplass på Kleivodden, Nasjonal turistveg Andøya. Arkitekt Inge Dahlman, Landskapsfabrikken AS. Foto Steinar Skaar / Per Ritzler
Framtidsoptimisme på Andøya Nasjonal turistveg Andøya følger yttersiden av øya med det åpne havet tett på. Ikke noe annet sted langs norskekysten ligger eggakanten så nært land. Frodig undervannsflora og fauna gir et rikt fiske- og fugleliv og grunnlag for en stabil forekomst av spermhval. Spisse fjell, milelange strender og midnattssol gir muligheter for et vell av naturopplevelser. Vegen fører deg også fram til det levende fiskeværet Bleik som klorer seg fast i strandkanten. Sammen med turistvegstrekningene i Lofoten og Senja inngår Andøya i en spennende alternativ rute til E6 mellom Bodø og Tromsø. Strekningen knyttes sammen av flere ferger. Statistikken viser at sommersambandet Andenes-Gryllefjord har hatt en økning i trafikken på 15 % fra 2010-2013. Antall syklister er på samme tid mer enn fordoblet. Den økte trafikken og oppmerksomheten som turistvegstatusen har bidratt til, utnyttes nå av Andøy kommune og næringslivet. Sammen har de stiftet «Andøy reiseliv». I tillegg til hvalsafari, tilbys turer til fuglefjell, kajakkpadling, havfiske og guidede fjellturer. Det satses også på matspesialiteter som egen osteproduksjon på Nordtun besøksgard, som hadde besøksrekord i 2013, og aktiviteter og opplevelser for hele familien på Marmelkroken kultur- og aktivitetssenter. På Andøya omsettes natur- og kulturopplevelsene langs turistvegen til næringsutvikling. Rakettskytefeltet ser framover. Norwegian har etablert direkteflyvninger til Andenes i sommerhalvåret. Det gjelder å se mulighetene rundt neste sving. 9
Stegastein utsiktsplattform med toalettanlegg, Nasjonal turistveg Aurlandsfjellet. Arkitekt Todd Saunders, Saunders & Wilhelmsen. Foto Roger Ellingsen 10 Liasanden rasteplass, Lom, Nasjonal turistveg Sognefjellet. Arkitekt Jensen & Skodvin. Foto Jarle Wæhler Servicebygg på Horn fergeleie, Nasjonal turistveg Helgelandskysten. Illustrasjon Haugen/ Zohar arkitekter
Nasjonale turistveger og unge formgivere Utsiktpunktet Stegastein, med sin svimlende utsikt over Aurlandsfjorden, sto ferdig i 2006. Bildene gikk verden rundt, og var i 2008 det mest publiserte motivet fra Norge i utlandet. et mer attraktivt og moderne reisemål. Helt siden starten har Nasjonale turistveger vært en arena for unge, kreative formgivere som ikke kan tilby lang erfaring, men nye ideer og vågemot, som arkitektene bak Stegastein. Utsiktspunktet er tegnet av arkitektene Todd Saunders og Tommie Wilhelmsen. Den elegante rampen gir en illusjon av å sveve i løse luften, der den strekker seg 30 meter ut over furutoppene i det bratte terrenget. Arkitektene lyktes med å utforme et spektakulært utsiktpunkt på en ny måte. For Statens vegvesen handler det daglige turistvegarbeidet først og fremst om dette. Å planlegge, bygge og vedlikeholde rasteplasser og utsiktspunkt som tolker stemningen på stedet. En krevende geskjeft, der løsninger som ikke har vært utprøvd før skal settes ut i livet. Fra arbeidet startet i 1994 har mange arkitekter vært i aksjon og levert gode prosjekter som bidrag til arbeidet med å gjøre Norge til Innsatsen med å finne fram til og utvikle unge talenter er framhevet i den statlige arkitekturpolitikken «arkitektur.nå». I 2007 gjennomførte Turistvegseksjonen et systematisk søk etter «unge formgivere». 15 unge team har siden fått prøve seg på steder langs Nasjonale turistveger. Flere interessante prosjekt er nå i ferd med å bli realisert. Fram mot 2023 skal ca. 120 turistvegpunkt gjennomføres. For vel halvparten av disse kan vi starte med blanke ark. Satsing på unge talenter har vært svært vellykket. Turistvegseksjonen vil i 2014 på nytt søke etter ideer fra friske blikk som kan være med videre å sette preg på rasteplasser og utsiktpunkt langs de nasjonale turistvegene. 11
12
Ny hjemmeside viser veg Visitnorway er den viktigste nettportalen til Norge. Her tar Innovasjon Norge i bruk attraksjonen Nasjonale turistveger i sin markedsføring av Norge som reisemål. Webteknologi og brukermønster har endret seg mye siden nasjonaleturistveger.no ble lansert i 2003. Smarttelefoner og nettbrett er allemannseie, og for mange et selvfølgelig hjelpemiddel på ferieturen. Gjennom sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram deles opplevelser og minner. Tiden er derfor inne for å fornye hjemmesidene til Nasjonale turistveger. Med store innbydende bilder av arkitektur, kunst og natur skal de nye nettsidene skape reiselyst og styrke interessen for Norge. Oversiktlige kart og tekster vil gi nyttig informasjon før og under reisen. Sidene skal friste turistene. Reiselivsnæringene får et godt verktøy i sin markedsføring av Norge. I tillegg skal sidene være informasjonskilde for media og samarbeidspartnere. De nye nettsidene lanseres høsten 2014. Nasjonal turistveg Sognefjellet. Foto Jarle Wæhler 13
Interiør i servicebygg ved Jektvik fergekai, Nasjonal turistveg Helgelandskysten Arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk. Foto Magne Myrvold 14 Rassikring Skjarvelandet, Nasjonal turistveg Havøysund. Landskapsarkitekt og foto Inge Dahlman, Landskapsfabrikken AS
Drift og vedlikehald Nasjonale turistvegar blir marknadsført som ein nasjonal turistattraksjon og skal stimulera til reiselyst. Bileta er flotte og gjestene sine forventningar store. Reiselivsopplevingar er ferskvare, og forventningane må oppfyllast der og då. Suksessen og verdien er derfor avhengig av korleis turistveganlegga og dei 18 strekningane blir drifta, vedlikehaldne og teke vare på. God drift, vedlikehald og forvaltning føreset klar ansvarsdeling og god samhandling frå mange aktørar. «Staten har ansvaret for drift og vedlikehold av turistvegstrekningene med tilhørende stoppunkter som er riksveg. Aktuell fylkeskommune har tilsvarende ansvar for fylkesveg. Midlene til Nasjonale turistveger skal finansiere oppgradering og fornyelse av spesielle turistveginstallasjoner samt den statlige forvaltningen av de store attraksjonene. Statens vegvesen skal i samråd med aktuelle fylkeskommuner, utarbeide forslag til hvordan en god og ensartet kvalitet på drift, vedlikehold og forvaltning av turistvegtiltak og turistvegenes øvrige kvaliteter kan oppnås over tid. Staten og fylkeskommunane tok tak i dette temaet på ei samling i Norheimsund i september 2013. Etter møtet blei det utvikla avtalar om drift, vedlikehald og forvaltning av dei nasjonale turistvegane Rondane og Valdresflye mellom vegdirektøren (attraksjonseigar), Statens vegvesen i region øst (vegadministrasjon) og fylkeskommunane i Hedmark og Oppland (vegeigarar). Tilsvarande avtalar skal lagast for dei 16 andre strekningane i løpet av 2014. Ansvarsdelinga Vegdirektøren Eigar av attraksjonen Nasjonale turistvegar Fylkeskommunane og vegregionane i Statens vegvesen Vegeigarar (fylkesvegar og riksvegar) Statens vegvesen, Turistvegseksjonen Planlegging og anlegg av turistvegstoppa langs Nasjonale turistvegar Reparasjonar og fornyingar av turistvegutstyr og bygg Forvaltning av eigarskap og drift av servicetilbodet på 10 store attraksjonar Forvaltning av turistvegkvalitet og turistveglogoen Viktige oppgåver for vegeigaren Driftsoppgåvene: Reinhald og søppeltømming/søppelfjerning Klipp og stell av grøntareal Siktrydding og kantslått Tilstanden på trafikkskilt Vedlikehaldet: Vegdekka Kantane på køyre- og parkeringsareala på alle stoppunkt Utsiktsrydding (skogrydding) Forvaltninga: Planlegging og gjennomføring av vegtiltak med turistvegkvalitet slik at ein unngår terrenginngrep og løysingar som gjer at ein strekning blir ueigna som Nasjonal turistveg. Leggja vekt på omsynet til attraksjonen Nasjonale turistvegar i handsaminga av plan- og utbyggingssaker. 15
Økonomi og framdrift Utviklinga av attraksjonen Nasjonale turistvegar starta opp i 1993 etter eit initiativ frå Stortinget om å sjå nærare på kombinasjonen veg og reiseliv. På bakgrunn av erfaringane frå prøveprosjektet ga Stortinget i 1998 Statens vegvesen klarsignal til å vidareføra arbeidet. Satsinga er sidan følgt opp av Regjeringa og Stortinget gjennom mange generasjonar Nasjonale transportplanar, dei årlege statsbudsjetta for Samferdselsdepartementet og reiselivsstrategiane «Verdifulle opplevingar» i 2007 og «Destinasjon Norge» i 2012. Fasar i utviklinga av Nasjonale turistvegar 1994-9 7 reiselivsprosjektet 1998-99 evaluering og restart 2000-04 Klargjering av konseptet og val av strekningar 2005-1 3 Planlegging og gjennomføring av den første halvparten arbeidet skaut fart i 2009 som følgje av ekstraordinære tiltaksmidlar alle 18 blei skilta som nasjonale turistvegar i 2012 2013-20 god turistvegstandard på alle 18 strekningane 2021-23 Fullføra turistvegstandard og sikra turistvegstatus 2024- vidareutvikling Statens vegvesen har teke initiativ til ei gjennomgripande opprusting og kvalitetsheving av 10 store attraksjonar langs dei nasjonale turistvegane. Dei fleste av desse har gjennom mange år vore nytta som fyrtårn i marknadsføringa av det norske reiselivsproduktet til tross for stor slitasje, mangelfull tilrettelegging og dårleg tryggleik. Planlegging og gjennomføring av desse 10 er kostnadsvurdert til 835 mill. kr og planlagt finansiert med 634 mill. kr frå Nasjonale turistvegar og 201 mill. kr frå andre offentlege aktørar. 10 store attraksjonar Nasjonale turistvegar Fylke Opningsår Gudbrandsjuvet Geiranger-Trollstigen Møre og Romsdal 2010 Steilneset varanger Finnmark 2011 Trollstigen geiranger-trollstigen Møre og Romsdal 2012 Steinsdalsfossen Hardanger Hordaland 2014 Eldhusøya atlanterhavsvegen Møre og Romsdal 2014 Almannajuvet ryfylke rogaland 2016 Gjende valdresflye Oppland 2020 Vøringsfossen Hardangervidda Hordaland 2020 Låtefossen Hardanger Hordaland 2022 Torghatten Helgelandskysten Nordland 2023 Ressursinnsats for fullføring av Nasjonale turistvegar (mill. 2014 kr) Investert 1994-2013 Innsats 2014-2017 Innsats 2018-2023 Sum 1994-2023 Nasjonale turistvegar 1581 597 880 3058 Ressursinnsats for fullføring av Nasjonale turistvegar Andre 182 165 135 482 Sum 1763 762 1015 3540 16
Planlagt framdrift 1994-2023 Strekning Lengde NT-midlar Investert t.o.m. 2013, 2017 og 2020 (km) (mill. 2014 kr) (prosent av 1994-2023) Rondane 75 92 Valdresflya 49 164 Jæren 41 28 Ryfylke 183 209 Hardangervidda 67 298 Hardanger 158 272 Aurlandsfjellet 47 72 Gaularfjellet 114 125 Sognefjellet 118 86 Gamle Strynefjellsvegen 27 60 Atlanterhavsvegen 36 139 Geiranger - Trollstigen 104 556 Helgelandskysten 433 352 Lofoten 230 153 Andøya 58 58 Senja 102 95 Havøysund 67 73 Varanger 160 226 2059 3058 0 % 50 % 100 % 1994-2013 2014-2017 2018-2020 2020-2023 Utvikling av innhaldet på turistvegstrekningane Type tiltak Antall fullførte tiltak ved utgangen av 2013 2017 2020 2023 Store attraksjonar 3 6 8 10 Rasteplassar/utsiktspunkt 81 107 138 158 Kunstverk 4 8 10 15 Oppgraderte ferjeleie 9 11 14 16 Tiltak ved bedrifter, opplevingar, tettstader 31 37 42 46 Sum 128 169 212 245 Fornyingar og vidareutvikling av gjennomførte tiltak kjem i tillegg og vil krevja stadig meir ressursar. Til og med 2013 har 17 av dei 128 tiltakspunkta fått eit løft. I fireårsperioden 2014 2017 gjeld dette 28 turistvegpunkt. Dei fleste av desse stammar frå Reiselivsprosjektet 1994 1997. Arbeidet med utsiktsrydding og utsetjing av turistvegmøblar og søplekassar på mindre stoppunkt held fram. 17
Turistvegomsetninga 2006 2017 (mill. 2014 kr) 250 Nasjonale turistvegar Andre 200 150 100 50 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Midlar frå andre er i stor grad knytt til dei store attraksjonane Gudbrandsjuvet (opna i 2010) og Trollstigen (opna i 2012), Steinsdalsfossen og Eldhusøya (opna i 2014) samt Almannajuvet (2016) og dei første etappane på Vøringsfossen og Gjende (frå 2014/2015). Tala for åra 2014 2017 bygger på Statens vegvesen sitt Handlingsprogram 2014-2017 og forventa utbetaling av tilsegner frå andre til samarbeidstiltak. Turistvegsatsinga 1994 2023 - fylkesfordeling Fylke Lengde 1994-2013 2014-2023 1994-2023 km mill. kr mill. kr mill. kr Hedmark 69 50 39 89 Oppland 127 79 167 246 Rogaland 212 133 99 232 Hordaland 219 183 393 576 Buskerud 18 0 3 3 Sogn og Fjordane 227 116 148 263 Møre og Romsdal 137 533 161 695 Nordland 722 243 320 563 Troms 102 39 56 95 Finnmark 226 205 94 299 Sum 2059 1581 1477 3058 Den store satsinga i Møre og Romsdal, Hordaland, Oppland og Finnmark heng saman med utviklinga av i alt 8 av dei 10 store attraksjonane. Nordland er det fylket som har flest km turistveg. 18
Strekningar og lengder frå 2014 Namn Nasjonal turistveg Lengde (km) Rondane venabygdsfjellet - Enden Folldal / Sollia kirke - Enden 75 Valdresflye garli Hindsæter med avstikkar til Gjende 49 Jæren Ogna Bore 41 Ryfylke Oanes Sauda Hordalia 183 Hardanger granvin Steinsdalsfossen / Norheimsund Tørvikbygd Jondal Utne, Kinsarvik Låtefoss 158 Hardangervidda Eidfjord Haugastøl 67 Aurlandsfjellet Aurlandsvangen Lærdalsøyri 47 Sognefjellet Lom Gaupne 108 Gaularfjellet balestrand Eldalsosen Moskog / Eldalsosen - Sande 114 Gamle Strynefjellsvegen Grotli Videseter 27 Atlanterhavsvegen Kårvåg Bud 36 Geiranger Trollstigen Langevatn Sogge bru 104 Helgelandskysten Holm Godøystraumen med avstikkar til Torghatten 433 Lofoten Å - Raftsundet med avstikkarar til Nusfjord, Vikten, utakleiv, Unstad, Eggum og Henningsvær 230 Andøya bjørnskinn Andenes 58 Senja gryllefjord Botnhamn med avstikkar til Mefjordvær og Husøya 102 Havøysund Kokelv Havøysund 67 Varanger varangerbotn Hamningberg 160 Sum 2059 I 2013/2014 har Vegdirektøren vedteke at 10 avstikkarar til opplevingar som støttar opp om attraksjonen Nasjonale turistvegar skal skiltast med turistvegsymbolet. I tillegg skal søndre startpunktet på Andøya flyttast austover frå Åknes-krysset til Bjørnskinn for å gjera strekningen tydelegare for turistene. Dette betyr at den samla turistveglengda frå 2014 er på 2059 km. Av denne er 427 km riksveg og 1632 km fylkesveg. Disponering av turistvegløyvinga 2013 2014 Fellesutgifter 22,8 21,9 Turistvegseksjonen 14,0 15,0 Rådgiving, kvalitetssikring, profilering 8,8 6,9 Tiltak på strekningane 121,2 128,1 Plan og anlegg stoppunkt 104,9 108,5 Turistveginformasjon og utstyr 12,7 13,1 Fornying av eksisterende stopp 2,3 5,0 Planbistand til andre aktørar 1,3 1,5 Løyving 144,0 150,0 Fellesutgiftene utgjer om lag 15 % av den årlege løyvinga. Turistveginformasjon og utstyr er relativt store postar også i 2013 og 2014 for å få fullført skilting og tavler mm. Fornying av eksisterande stopp må til for å halda oppe kvaliteten på turistattraksjonen Nasjonale turistvegar. Behovet vil auke etter kvart som tida går og stadig fleire anlegg står ferdig. 19
20 Bålvarme og ly for vinden i fugletitterskjul nær Steilneset minnested i Vardø, Nasjonal turistveg Varanger. Arkitekt: biotope.no. Foto Tormod Amundsen Lundefugl og Storskarv på Hornøya ved Vardø, Nasjonal turistveg Varanger. Foto Jarle Wæhler
Utsikt og fuglekikking i Varanger Ytterst på Steilneset - utenfor minnestedet for de trolldomsdømte - langs stien i den framvoksende landskapsparken - ligger et beskjedent lite bygg i tre. Her kan lokalbefolkningen og tilreisende finne ly, spise matpakka si og studere fuglelivet uten at dyrene forstyrres. Fuglekikking er stort. Hvert år reiser 7 millioner fugleinteresserte rundt om i verden til forskjellige destinasjoner for å skue fugl. Tundra, taiga og arktisk kyst gir et rikt fugleliv, og Varanger går for å være verdens fremste arktiske fugledestinasjon. Ingen andre steder er tilgjengeligheten bedre for å oppleve et konsentrert utvalg av nordlige og østlige fuglearter. Statens vegvesen har utarbeidet et program for en målretta satsing der utsikt, rast og fuglekikking kombineres på hele turistvegstrekningen fra Varangerbotn til Hamningberg. Det faglige grunnlaget kommer fra de fugleinteresserte arkitektene Tormod Amundsen og Elin Tananger som driver Biotope Arkitektur og Natur i Vardø. De tegner fuglekikkerskjul som tar hensyn til siktlinjer, værskjerming og skjeler til hvor fuglene flyr, og vindene drar. Samarbeid og lokal forankring skal sikre at minnestedet Steilneset og landskapsparken blir til glede og nytte for lokalsamfunn og gjester. Et forpliktende regionalt og lokalt engasjement må til når Nasjonale turistveger og fugl skal kombineres. I 2014 bygges det fuglekikkerskjul på Ekkerøya og Vestre Jacobselv. Steilneset i Vardø, til minne om de 91 trolldomsdømte i Finnmark på 1600-tallet. Kunstner Louise Bourgeois. Arkitekt Peter Zumthor. Foto Bjarne Riesto 21
Ved siden av Munchs malerier er kanskje kunst og arkitektur langs de nasjonale turistveiene det omdømmemessig viktigste for Norge. Det skriver verdensreisende gjesteskribent Jens A. Riisnæs i en betraktning av Nasjonale turistveger. Å nyte verdens vakreste veistrekninger For meg som nysgjerrig guttunge var selve begynnelsen KARTET her Refsdals skoleatlas - som åpnet opp for hele verden. Etter hvert kom mine egne reiser. Det beste reisefølget i mange veifarende år var sveitsiske Kümmely + Frey's veiatlas over Europa. Der var alle vakre veistrekninger markert med en grønn parallellstripe. I Norge var det grønt nesten over hele fjøla fra Lindesnes til Nordkapp, fra svenskegrensa til Solund. Blant disse er de beste av de beste plukket ut som grunnmuren for attraksjonen Nasjonale turistveger. Etter som årene gikk fikk jeg oppleve de fleste av verdens magiske reisestrekninger: Pan-American Highway (fra Alaska til Chile), Karakoram Highway mellom Kina og Kasjmir, Route 66 i USA, og mange andre fascinerende reiseruter, i samtlige verdensdeler. Mens jeg reiste hadde jeg hele tiden Norge i bakhodet. Jeg sammenliknet, analyserte forskjeller og likheter i natur- og kulturlandskap, og prøvde å få en systematisk orden på det hele. Etter omlag et kvart hundreår med reising var mønsteret klart. Norge var virkelig forsynt med verdens mest fantastiske veinett. Det velrenommerte kartforlaget med sine grønne markeringer hadde helt rett. En beliggenhet mellom 60 og 70 grader nord med Golfstrømmen som nabo gjør det mulig for andre enn eskimoer å bo her, og for 5000 år siden kom folk vandrende med sine agrare kunnskaper, og dyrket mat i tillegg til hva fangst og fiske ga av næring. Etter hvert ble hele landet tatt i bruk. Tråkk ble til stier og handels-sleper, som etterhvert, med jernslegga og spettet til hjelp, ble til kjerreveier. Så kom Alfred Nobel og dynamitten. Siden dess har ikke norske veibyggere sett seg tilbake. Det ses fremover, også i det 21. hundreåret. På verdens vakreste veinetts 18 utvalgte strekninger med form, farge og finesse, bringer nå ingeniører, arkitekter og kunstnere frem noe av de vakreste, viktigste og mest spennende installasjoner noen veger i verden har hatt å vise frem. Til glede for alle oss veifarende og for Norges omdømme utenlands. 22
Røldal, Nasjonal turistveg Ryfylke. Foto Jarle Wæhler 23
Havøysund Varanger Senja Andøya Lofoten Helgelandskysten Atlanterhavsvegen Gamle Strynefjellsvegen Gaularfjellet Hardanger Geiranger-Trollstigen Rondane Sognefjellet Valdresflye Aurlandsfjellet Hardangervidda Ryfylke Larvik Jæren 14-0159 grafisk.senter@vegvesen.no