Rissa omsorgssone Deres ref. Vår ref. Dato «REF» 29969/2012/403/5BSA 04.10.2012 ARBEIDSTIDSAVTALE OMSORG OG OPPFØLGINGSTJENESTEN 2012-2013 Arbeidsmiljøloven, Ferieloven, Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen som er sentrale lover og avtaler og minimumsbestemmelser, er utgangspunktet for lokal avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene jvf Rammeavtale om fleksibel arbeidstid i Omsorgssektoren. For å konkretisere rammeavtalen mer, brukes denne avtalen til nærmere fortolkning av spørsmål som har dukket opp. Dette gjelder særskilt spørsmål rundt organisering og gjennomføring av fleksiturnusordning, hinkehelger og overtallighetspool. Hinkehelger og overtallighetspool ble innført fra 2011 for å tilpasse driften til vedtatte rammer i budsjett og handlingsplan, uten at virkemidler som oppsigelser ble brukt. Ved å gjennomføre dette reduseres behovet for antall stillinger og den enkelte stilling kan derav bli noe større enn hva behov og rammer skulle tilsi. Disse tiltakene vil være i funksjon så lenge de er hensiktsmessige ut i fra tildelte rammer og bemanningsplan. Avtalen styrer hvordan disse ordningene skal gjennomføres, og ikke om de skal gjennomføres, da det mandatet ligger i arbeidsgivers styringsrett. Avtalens varighet Postadresse Rådhusveien 13 Telefon 73852700 7100 Rissa Telefaks 73852827 Besoksadresse Rissa sykehjem, 7100 Rissa E-post postmottak rissa.kommune.no Intemett Bankgiro 4213 05 10021/ 4336 06 00182/ skatt: 6345 06 16240
Innholdsfortegnelse: Avtalens varighet 1 Definisjoner 3 Avtalens varighet 3 Grunnturnus 3 Fleksiturnus 5 Timebank 6 Tilleggslønn 7 Hinkehelg (jvf. Pkt. 1.1.2.2): 8 Overtallighetspool: 9 Arbeid på helge- og høytidsdager 1 0 Ferieavvikling 1 1 Annen informasjon 12
Definisjoner Avtalens varighet 1. Grunnturnus 1.1 Grunnturnus som bygger på skriftlig avtale med tillitsvalgt om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, vaktlengder, hviletid osv., og legges til grunn for utarbeidelse av fleksiturnus eller andre former for midlertidige turnuser som f.eks helligdagsturnus, ferieturnus etc. 1.1.1. Grunnturnusen skal være i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser og avtales mellom partene på det enkelte arbeidssted. 1.1.2. Grunnturnus skal beskrive totale stillingsstørrelse og hva disse timene skal benyttes til i løpet av 12 mnd. 1.1.3. Pålagte kurs og møter skal inkluderes så langt som mulig inn i den ordinære stillingen. Andre kurs og møter avtales utlønnet time for time eller i henhold til avtale på forhånd. 1.1.3.1. Grunnturnus kan inneholde ordinære vakter som tilsvarer mindre stillingsstørrelse enn hva arbeidsavtale beskriver. Dette er timer som skal benyttes til møter og kurs. Dette awiket føres som "M" i turnus, og beskrivelse over hvor mange timer dette utgjør for den enkelte følger personturnus. Disse timene gjennomsnittsberegnes i hh til AML 10-5 (1) over 52 uker, og nullstiller ved hvert nytt år. Hvis den ansatte har oppfylt sine forpliktelser med å delta på møter, kurs etc, eller har gyldig fravær fra disse, skal evt. ubenyttede timer ikke medføre trekk i lønn, overføres til nytt år eller være gjenstand for andre kompenserende tiltak. Er forpliktelsene ikke oppfylt kan slike tiltak bli gjennomført. 1.1.3.2. Grunnturnus skal beskrive hvilke helger som er evt. hinkehelger og den totale stillingsprosent som må til for å dekke disse. I tillegg skal den enkeltes andel ( i prosent stilling eller timer) av hinkehelger pr år være beskrevet i grunnturnus eller som et vedlegg til denne. Medfører hinkehelger økning i stilling skal det beskrives i arbeidsavtale. 1.1.4. Arbeidstiden kan gjennomsnitts beregnes i medhold av aml 10-5 (2) og med de grenser som er gitt der. 1.1.5. Det tillates nattarbeid utover grensene i aml 10-11 (5), slik at arbeidsperiodene kan være opp til 10 timer og gjennomsnittsberegning gjøres iht. avtalt turnusperiode, jf 10-11 (8). Nattevakt skal plasseres på turnusplanen på det døgnet som har flest timer. Dette døgnet regnes som arbeidsdag. 1.1.6. Daglig fritid etter aml 10-8 kan settes ned til inntil 8 timer og ukentlig fritid kan settes ned til inntil 28 timer. Arbeid og hjemmevakt kan utføres i arbeidsfrie perioder på de vilkår som følger av loven. 1.1.7. Hjemmevakt regnes ikke med i den alminnelige arbeidstid, jf aml 10-4 (3). Hjemmevakter godtgjøres pr vakt i hh til tariff. 1.1.8. Det kan arbeides utvidet overtid, jf aml 10-6 (5). 1.1.9. Samlet arbeidstid per 24 timer kan utgjøre 16 timer, jf aml 10-6 (9). Kompenserende hvile skal gis så raskt som mulig. 1.1.10. Døgnskillet settes til kl. 22:00 Ukeskillet settes til søndag kl. 22:00. 1.1.11. Fl dager settes på fridag i den uken søndag er arbeidsdag etter slik prioritert rekkefølge: Tirsdag, onsdag, eller hvis de ikke er ledige, den første fridag. 1.1.12. Alle grunnturnusene skal signeres av begge parter, dateres og henges opp på arbeidsstedet.
1.1.12.1. Grunnturnus bør naturlig være et "levende arbeidsredskap"og må lages ut fra hvilke beboere som skal i varetas, og hensyn av ansatte i fht livsfase med jevne evalueringer. 1.1.13. Enheter og avdelinger som ikke benytter fleksiturnus men en hjelpeturnus på bakgrunn av grunnturnus, benytter de samme regler som for grunnturnus og fleksiturnus så langt de er hensiktsmessige HTVSpl.forbundet Kurt Rønning Janne B. Haukdal EnhetslederOppfølging Hilde A. Karlsen EnhetslederOmsorg Bjørn S. Aalberg
2. Fleksiturnus Viser til Arbeidsmiljøloven (AML) 10-2 pkt. 3 og AML 10-3. I tillegg er det utarbeidet en rammeavtale "RAMMEAVTALE OM FLEKSIBEL ARBEIDSTID" som ble evaluert 16.12.2009 (vedlegg 1). 2.1. Hver enhet og avdeling står fritt til å benytte fleksiturnus eller andre turnusformer ut i fra avtale med verneombud, plasstillitsvalgte og ledelsen. 2.2. Fleksiturnus skal ivareta ønsker og behov for brukere, den ansatte og arbeidsgiver. Dette innebærer at forhandlinger skal bære basert på "gi og få" prinsippet. Ved interessekonflikter skal brukers behov ha høyeste prioritet. 2.2.1. Ved sykmelding og svangerskapspermisjon utbetales lønn etter grunnturnus og i hh til folketrygdeloven. 2.2.2. Perioden for fleksiturnusen avtales mellom partene på det enkelte arbeidssted Det gjennomsnittsberegnes i en tidsperiode på 18 uker, eller lengre hvis turnusperioden trekker seg ut over disse 18 ukene. Personlig inngåtte avtaler kan ha andre tidsperioder for gjennomsnittsberegning i hh til AML 10-5 pkt 1. 2.2.3. Ved behov må den ansatte regne med oppmøtested i hele enheten, men viktige sosial forhold og reisetid vil bli tatt hensyn til ved oppmøtetider. 2.2.4. Fleksiturnus skal utarbeides i hh til oppsatte bemanningsplan og de vaktbeskrivelser som er fastsatt der. Awik fra dette skal fastsettes på forhånd av nærmeste leder. 2.2.5. Fleksiturnusen skal tilsendes tillitsvalgte 2 dager før drøfting og drøftes minimum 14 dager før iverksettelse av turnus. Signeres av begge parter, dateres og henges opp på arbeidsstedet. 2.2.6. Fleksiturnusen skal være tilgjengelig for arbeidstaker så snart som mulig og minimum rett etter drøfting med tillitsvalgte. 2.2.7. Fleksiturnusen skal være i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser. HTV Spl.forbundet Kurt Rønning lanne B. Haukdal Enhetsleder Oppfølging EnhetsleclerOmsorg Hilde A. Karlsen Bjørn S. Aalberg
3. 77mebank 3.1. Opparbeiding av timer i timebank kan skje ved: 3.1.1. Godtgjøring for arbeid på helge og høytidsdager som helt eller delvis avspaseres, jf. Tariffavtalen 3.1.2. Godtgjøringsfridag F4 kan gis før eller etter arbeidet høytidsdag, og senest 1 mnd. etter arbeid på høytidsdag. (Gis time mot time for arbeidet høytidsdag + diff. helligdagstillegg). 3.1.3. Erstatningsfridag (F5 for F1), jf. tariffavtalen 3.1.4. Timer for deltakelse i fordelingsmøter, personalmøter o.i som ikke dekkes av pkt 1.1.2.1. 3.1.5. Timer for merarbeid / ekstravakter i de tilfeller hvor disse ikke gir rett til overtidsbetaling etter tariffavtalen 3.1.6. Overtidstimer hvor det avtales at overtidstillegget skal utbetales, jf. AML 10-6 (12) 3.1.7. Alle tillegg skal føres på timeliste og "rene" timer settes i banken. 3.1.8. Ikke opparbeidet bankdag kan tas ut etter avtale med nærmeste leder. 3.2. Det skal føres egne lister for pluss og minustimer for hver ansatt, og lister skal oppbevares i på avtalt sted. 3.3. Bankdager (avspasering) skal avtales med nærmeste overordnede, men skal primært ikke skje på lørdag, søndag eller andre helgedager og høytidsdager. 3.3.1. Oppgjør av timebank skal gjennomføres minimum en gang pr år og nullstilles, slik at det ikke opparbeides uhensiktsmessig stor andel av pluss/minustimer i bank. Hvis ikke annet avtales skal oppgjør gjennomføres innen 1.12 hvert år. FITV Delta FITV Spl.forbundet Kurt Rønning Janne B. Haukdal Enhetsleder Oppfølging Enhetsleder Omsorg Hilde A. Karlsen Bjørn S. Aalberg
4. Tilleggslønn parter. Avtalen er forankret i de bestemmelser om avvik fra arbeidstidsbestemmelsene som krever 4.1. Ansatte i faste stillinger og kontinuerlige turnuser får innmeldt sin tilleggslønn på bakgrunn av grunnturnus og omregnet til årstimer. Det medfører at det skal være et samsvar mellom innmeldt tilleggslønn og andel vakter på kveld, natt og helg i den enkeltes turnus. Medfører turnus endring i timer med tillegg skal endringene omregnes til årstimer og meldes inn til Fosen lønn før turnus igangsettes. 4.2. Ved bruk av fleksiturnus skal det samme prinsippet følges som i 4.1, men gjennom ordinære forhandlingsmøter kan andel tilleggstimer variere fra turnusperiode til turnusperiode. Det skal da føres et regnskap på disse timene slik at ikke noen ansatte blir sittende med for få eller for mange tilleggstimer i forhold til hva som er innmeldt. Dette regnskapet skal gjennomgås 2 ganger for året. Innen regnskapet skal ansatte ha forhandlet fram slik at innmeldte timer og timer på turnuser det siste året er det samme. 4.3. Tilleggslønn på grunn av ekstravakter føres på timeliste og utbetales etterskuddsvis. Disse timene skal ikke inn i regnskap som nevnt i pkt 4.2 4.4. Ansatte som er faste ansatte og som har hele eller deler av sin stilling i vikarpool eller overtallighetspool, følger de samme regler som i 4.1 eller 4.2. De vakter som er tiltenkt i vikarpool eller overtallighetspool settes opp som dagvakter i grunnturnus og skal derav ikke innmeldes med noen tilleggslønn på årsbasis til Fosen lønn. Disse vaktene følger grunnregelen som beskrevet i 4.3 1-1TVFagforbundet Kurt Rønning HTV Spl.forbundet Janne B. Haukdal EnhetslederOppfølging Hilde A. Karlsen EnhetslederOmsorg Bjørn S. Aalberg
5. Hinkehelg (ivf. Pkt. 1.1.2.2): 5.1. arbeid på helger som inntreffer med varierende mellomrom ut over de til i dag ordinære vaktene 3. hver helg. Disse vaktene er definert på fredag, lørdag og søndag, og vakter på natt er derav natt til lørdag og natt til søndag. 5.1.1. Hinkehelgene skal være vakter innenfor stillingsandel som er oppgitt ved siste arbeidsavtale, og gir derav ikke økt stillingsprosent når de gjennomføres. På de enheter eller avdelinger som ikke har overtallighetspool kan disse vaktene tillegges fast stillingsprosent. 5.1.2. Antall dager som legges i hinkehelger er 5 vakter på dag/kveld og 4 vakter på natt. Hvilke vakter som settes opp er uavhengig av vakter på ordinær turnus. 5.1.3. Antall hinkehelger skal være beskrevet på den til enhver tid vedtatte grunnturnus. 5.1.4. Når og hvordan den enkelte gjennomfører sin andel av hinkehelger bestemmes ut i fra hva slags turnusordning som er på enheten/avdelingen, og bedriftens behov etter drøfting med plasstillitsvalgte. Det betyr at noen kan ha vaktene samlet, mens andre finner det mer hensiktsmessig å dele opp vakter. Uavhengig av dette skal vaktene fordeles slik at oppsatte hinkehelger blir dekket av grunnbemanningen. 5.1.5. På grunnturnus vil dagene kun bli markert som ledige hinkehelger og ansattes totale stillingsprosent som må til for å dekke disse vaktene står på egen linje. Vakter i forhold til stillingsprosent blir derav vakter på den ansattes linje pluss den enkeltes andel av hinkehelger på grunnturnus. 5.1.6. Tilleggslønn meldes inn som beskrevet i kapittel 4. Nærmeste leder er ansvarlig for å følge opp hvem og når hink er tatt, men en oppfordrer den enkelte ansatte til å føre egen logg for kontroll. Kurt Rønning HTV Spl.forbundet Janne B. Haukdal Enhetsleder Oppfølging Enhetsleder Omsorg Hilde A. Karlsen Bjørn S. Aalberg
6. Ovettallighetspool: 6.1. deler av fast stilling som ikke er definert i grunnturnus med konkrete vakter. Denne andelen skal benyttes til å dekke opp bl.a. midlertidig fravær som oppstår i løpet av gjeldende turnusperiode. 6.2. Vakter av overtallighetspool/vikarpool legges i all hovedsak ved hovedforhandlinger eller ved legging av hjelpeturnus. 6.3. Kjent fravær legges fram i forhandlingsmøtet for oppdekning av pool. Der en har flere grupperinger med egne forhandlinger, blir det gjennomført forhandlinger i etterkant av hovedforhandling. 6.4. Timer som ikke dekkes opp ved hovedforhandling/turnuslegging dekkes opp gjennom perioden ved å sette opp ansatte i pool på gjeldende arbeidsplan ved oppstått behov. Ved 14 dagers varsel eller mer er den ansatte pålagt å møte på slike vakter. Unntak kan innvilges av nærmeste leder ved tungtveiende sosiale årsaker. Varsel under 14 dager kan den ansatte reservere seg mot, men skal alltid forespørres før andre vikarer blir spurt. 6.5. Det gjennomføres gjennomsnittsberegning på 18 uker, eller lengre hvis turnusperioden strekker seg ut over 18 uker, jvf pkt 2.1.7.1. 6.5.1. Hvis den ansatte har oppfylt sine forpliktelser ved å bl.a. påta seg tilstrekkelig med vakter, eller har gyldig fravær, skal evt. ubenyttede timer ikke medføre trekk i lønn eller overføres til ny periode. Er forpliktelsene ikke oppfylt kan slike tiltak bli gjennomført etter avgjørelse av nærmeste leder. 6.6. Timer ut over stillingsstørrelse kan etter angitt periode tas i utbetaling som ekstravakter, eller overføres til timebank for uttak av fri senere i hh til bestemmelser under timebank. 6.7. Bruk av overtallighetspool evalueres for hver periode, og uhensiktsmessig stor andel i pool vil medføre tiltak som omplassering eller oppsigelser i hh til AML Kap 15. Kurt Rønning HTV Spl.forbundet Janne B. Haukdal Enhetsleder Oppfølging Hilde A. Karlsen EnhetslederOmsorg Bjørn 5. Aalberg
7. Arbeid på helge- og høytidsdager 7.1. I arbeidsmiljøloven 10-8 (4) heter det: Arbeidsfri som nevnt i andre ledd skal så vidt mulig omfatte søndag. Arbeidstaker som har utføtt sønog helgedagsarbeid skal ha arbeidsfrl følgende søn- og helgedagsdøgn.arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftl4 avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn mmst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag. Dette er en grunnregel som har stått i AML over lengre tid. Det har blitt påpekt at det har blitt en skjerpelse av dette, men det er heller blitt en uenighet mellom partene om hvordan dette skal utøves i praksis. Før denne tvisten er løst i en evt. rettsstrid, er det anbefalt at det fastholdes den praksisen som ble anbefalt i B-24/1979 F (se vedlegg), slik Rissa tradisjonelt har gjort de siste årene. 7.1.1. Perioden for helligdagsturnus beregnes ut i fra fordeling av antall helger. MAO kan en kombinasjon av 2. hver og 3. hver på ett arbeidssted resultere at det må beregnes over minimum 6 uker. Helligdagsperioder som påske og mai der de kommer tett inntil hverandre, skal slås sammen. 7.2. Gjennomsnittsberegning av røde dager krever skriftlig avtale med arbeidstakeren. Det er ingen formkrav til dette utover at avtalen må være skriftlig. Arbeidstaker kan skrive navnet sitt på en liste, evt sende et brev til hver enkelt arbeidstaker med spørsmål om vedkommende ønsker avtale; ja eller nei. 7.3. Kommunen kan vanskelig praktisere at noen arbeidstakere vil gjennomsnittsberegne røde dager mens andre ikke vil. Det mest hensiktsmessige for kommunen kan da være å innrette praksisen etter lovens hovedregel for alle arbeidstakerne, dette ligger innenfor styringsretten. 7.3.1. Skulle dette inntreffe og arbeidstaker krever fri i forhold til grunnregel, må dette innfris, men kommunen kan kreve innarbeiding ved at arbeidstakeren arbeider en hvilken som helst annen dag som er fri på turnus. 7.4. Ved fleksiturnus følges samme avtale, men tilføyelser i hovedavtale vedrørende fleksiturnus i kommunen følges i tillegg. For å få rettighet på F3 dager i hh til avtale, er det et forbehold om at den mengde røde dager som beregningen er tatt ut i fra, fortsatt er satt opp på fremforhandlet fleksiturnus. Er antall røde dager bortforhandlet, faller rettighet til F3 dager bort. En kan heller ikke fremforhandle ekstra røde dager slik at det bryter med AML 10.8. Kurt Rønning HTV Spl.forbundet Janne B. Flaukdal Enhetsleder Oppfølging Enhetsleder Omsorg Hilde A. Karlsen Bjørn S. Aalberg
8. Ferieawikling 8.1. De ansattes rett til ferie følger Ferieloven. I tillegg gjelder tariffavtalens bestemmelser om avtalefestet ferie. Awikling av ferie skal ikke medføre at noen skylder timer. 8.2. Arbeidsgiver skal gi arbeidstakerne varsel om hovedferie senest 2 mnd. før ferieawikling, i praksis før 1. mai. 8.3. Det oppfordres til at ansatte gir leder informasjon om når de ønsker å ta ut ferie i ferieåret innen februar gjeldende år. Leder henger opp ferielister til slik informasjon. 8.4. Antall feriedager beregnes slik: Antallet arbeidsdager i løpet av 6 uker divideres med 6, og multipliseres med antall uker ferie = antall feriedager i løpet av et år. 8.5. Hovedferien kan awikles i 2 puljer a 4 uker. 8.5.1. Awiklingen skjer slik at 1.pulje awikler hovedferien f.eks f.o.m. uke 26 - t.o.m. uke 29. 2. pulje avvikler hovedferie f.o.m. uke 30 - t.o.m. uke 33. 8.5.2. "Midtstreken" mellom hovedferiene eller annet ferieskille kan ikke brytes, med mindre det gjøres individuelle avtaler med nærmeste leder. 8.5.3. Ansatte som har hatt ferie i pulje 1 skal påfølgende år ha ferie i pulje 2, og motsatt. 8.6. Unntaksvis og etter avtale med nærmeste leder kan ferie søkes overført med inntil 17 virkedager. Søknad må være inne hos arbeidsgiver innen 1. desember. 8.7. Ekstra ferie til ansatte over 60 er 6 virkedager som tas fritt i henhold til turnus, men må forhold seg til gjennomsnittlige arbeidsdager i henhold til turnus og stillingsstørrelse. Søndag er ikke virkedag og derav ikke feriedag. Antall søndager fri i den totale ferieperioden styres av lagte ferieuker i hh til turnus, men ikke flere enn 2 søndager hvis ferieperioden splittes opp. 8.8. Under særlige omstendigheter kan reglene her om avvikling av hovedferie awikes, enten ved intern bytting eller forskyvning. Dette må avtales med nærmeste overordnede og har ingen innvirkning på rulleringen for øvrig. Kurt Rønning HTV Spl.forbundet Janne B. Haukdal Enhetsleder Oppfølging Hilde A. Karlsen Enhetsleder Omsorg Bjørn S. Aalberg
9. Annen informasjon 9.1. Endringer av oppsatt arbeidsplan, som bytte av vakter kan gjøres arbeidstakere imellom. Kriteriet for byttet er: 9.1.1. Arbeidstaker som i utgangspunktet står på arbeidsplanen er ansvarlig for oppmøte på vakt. Denne personen skal sørge for at riktig person stiller opp i det avtalte tidsrommet uavhengig av årsak til fraværet. Bytte må skje mellom personer med minimum tilsvarende kompetanse. Dette gjelder ikke bare fagnivå som sykepleier mot sykepleier, men også kompetanse til å utføre de konkrete oppgaver som den vakta innebærer. 9.1.2. Ved mislighold av 9.1.1 kan arbeidsgiver innskrenke denne muligheten for grupper eller individer. 9.2. Ekstravakter som er avtalt med nærmeste leder medfører et gjensidig ansvarsforhold. Det medfører plikt fra arbeidstaker til å møte, samt plikt for arbeidsgiver etter at arbeidstaker har påbegynt avtalt arbeid til å utbetale lønn i henhold til regler for egenmeldinger, annet sykefravær og rettigheter til permisjon i henhold til AML kapittel 12. 9.2.1. Ekstravakter som avtales innen samme innleieperiode på en uke vil betegnes som en avtaleperiode. Kurt Rønning HTV Spl.forbundet Janne B. Haukdal EnhetslederOppfølging Hilde A. Karlsen EnhetslederOmsorg Bjørn S. Aalberg