For å finne bakkehastighet ved kjent vind, vindretning, flyretning og airspeed: INFO: Vinden kommer fra 300 grader, og er 20 knop. Snurr Azimutskiva på 300 grader, og marker 20 knop med et kryss rett ovenfor center grommet på 20 knop. Det er ikke så viktig hvilket merke du bruker nå, bare krysset er satt 20 grader over. Jeg setter sentermerket på 150, og krysset på 170. INFO: Du skal fly på en kurs (True Course) som er 175 grader i 120 knop. Snurr Azimuth skiva til 175 grader, og sett krysset du tegnet på 120 merket. Under sentermerket kan du nå lese av bakkehastighet som er 138 knop. Mikrofly flyr ikke i så høye hastigheter, men de fleste flightcomputere kan regne helt ned til 10 knop, men for at eksemplet skal bli lett å gjøre, brukes 120 knop i dette eksemplet. Du kan selvfølgelig bruke miles eller km/t på vind og airspeed, resultatet blir allikevel korrekt. Men du kan selvsagt ikke blande knop, mph eller km/t.
Finn Vindkorreksjon. (WCA Wind Correction Angle) Se på krysset ditt i forhold til senterlinja, er krysset til venstre er WCA negativ, er det til høyre er WCA positiv. I eksemplet ovenfor er WCA +4 grader. Finn Kompasskurs å holde i flyet For å finne True Heading (kompass kurs i flyet) legger du da til WCA til flyretningen. (True Course) 175 + 4 = 179 grader. Legg til (eller trekk fra) misvisning og deviasjon fra flyet. Misvising i Trøndelag og det meste av norge er +1 grad. Hvert enkelt fly har metall deler som gjør at kompasset viser feil. Dette skal måles opp i flyet når kompasset monteres, og deviasjon skal også legges til på Azimuthskiva. Misvisning finner du på flykartet, og deviasjon skal være markert for de enkelte kurser på kompasset i flyet. TIPS: Om du vet bakkehastighet mellom sjekkpunktene dine og WCA så kan du selvsagt gjøre prosessen baklengs for å finne vindretning og vindhastighet mens du flyr. Om vindkrysset ditt er nedenfor sentermerket, så betyr det at du har medvind. Om vindkrysset er ovenfor sentermerket så betyr det at du har motvind.
Kalkulasjon ved hjelp av Flightcomputer En flightcomputer er virkelig enkel i bruk, så det er ingen grunn til å ikke kaste seg ut i det og begynne å bruke den. Med litt trening kan faktisk noen beregninger utføres raskere enn med en håndholdt kalkulator. Du kan få flightcomputere som mekaniske skyve-linjaler eller som elektroniske kalkulatorer. Hvilken type man velger er litt opp til den enkelte, men det er verdt å tenke på at den mekaniske ikke trenger batterier, og er virkelig enkel å bruke. Man kan også få klokker med flightcomputere, og da har man den alltid med seg om man flyr uansett. Flightcomputere har inndeling på tre skalaer. Den ytterste heter A-Skalaen, midterste B-Skalaen og den innerste er C-Skalaen. C-skalaen er en TIME-skala. B-skalaen er en MINUTT-skala. A-skalaen er som B-skalaen inndelt i minutter. Man bruker A og B skalaen opp mot hverandre for å kalkulere. Torgoen klokke med flightcomputer og manuelle flightcomputere fungerer på samme måte. Det er en utvendig dreieskive (A-skalaen) som roterer mot to innvendige skalaer. (Det finnes også versjoner fligthcomputere hvor det er B og C skalaen innvendig som roterer). På B-skalaen finnes en pil som peker på 60 merket (60 minutter, eller starten på skiva). Denne pilen kalles RATE pilen. Et enkelt kalkuleringseksempel med flightcomputer. Eksempel 1: Du flyr i 160 knop (nautiske mil per time), roter derfor den ytre ringen slik at 16 (som representerer 160 knop) settes opp mot RATE pila. (Legg merke til at 16 på A-skalaen er satt opp mot 60 på B- skalaen.) Altså har du satt en rate på 160 nautiske mil på 60 minutter, som jo er 160 knop. Du kan nå velge hvilken avstand som helst på skiva og lese av hvor mange minutter (eller timer) denne distansen vil ta. På eksempelet til venstre er 400 nautiske mil (avlest på 40 merket på A-skalaen) satt rett opp mot 15 på B-skalaen. Dette betyr at det tar 150 minutter å reise 400 nautiske mil i 160 knops hastighet. Var det ikke enkelt? Og om du kikker på C-skalaen, så er 150 minutter det samme som 2 timer og 30 minutter. Vi har tidligere nevnt at C-skalaen er time skalaen, mens B-skalaen er minutt skalaen. I utregningen ovenfor, så skjønner vi at vi ganger med 10 på hastighet (16 betyr 160 knop) og at vi ganger med 10 på avstand (40 betyr 400 nautiske mil), Men det er det feil å tro at vi ganger med 10 når vi avleser 15 som 150 på B-skalaen!
B-skalaen starter på 60 minutter, og går videre til 70, 80, 90, 10, 11, 12, 13, 14, 15 og så videre. Altså er det på grunn av plassbesparelse at man skriver 150 som 15. Og det er dermed ikke at vi ganger på 10 på alle verdiene! La oss så gjøre en tilsvarende beregning på Jeppesen Flightcomputer: Eksempel 2: Denne gang skal vi prøve å finne ut hvor lang tid det vil ta å fly 140 miles med en hastighet av 120 mph. (mph = statute miles per time) Start med å sette 12 på A- skalaen over RATE merket. (Ratemerket er pila som står på 60 minutters merket på B- skalaen.) Vi har altså angitt at vi flyr 120 miles per 60 minutter, som er 120 mph. Om vi så avleser hvor mange minutter det indikeres på B-skalaen under 14 (vi skal fly 140 miles) så ser vi at det er 70 minutter. Og igjen kan vi lese på C-skalaen at det er 1 time og 10 minutter. Som du ser, så er det ikke vanskelig å bruke en Flightcomputer, det handler om å sette riktig rate, og vi kan lese av tid eller avstand på skiva! Spesielt på mikrofly varierer det litt om lufthastighet angis i km/t, mph eller knop. Og du kan selvsagt lett konvertere mellom de forskjellige hastighetene på flightcomputeren. La oss konvertere nautiske mil til statute miles. (Nautiske mil er 1852 meter mens en statute mile er en engelsk mile, det vil si 1609 meter) Eksempel 3: Konvertering fra nautiske mil til statute miles gjøres på samme måte på Torgoen klokka som på Jeppeson computeren. For å konvertere 20 nautiske mil til statute miles, setter du pila for Nautical miles mot 20, og leser av hvor mange statute miles det er under pila for Statute miles. 20 nautiske mil er altså 23 statute miles.
Nå begynner du for alvor å se hvor lett en slik flightcomputer er å bruke. I løpet av sekunder kan du konvertere og beregne hastigheter og avstand. Noe som du ellers måtte ha brukt mange minutter på å gjøre ved hjelp av kalkulator. En av de virkelig flotte funksjonene i flight computeren er beregninger på fuelforbruk. Man kan akkurat like enkelt beregne drivstoff forbruk som alle andre beregninger. La oss gjøre en beregning på Torgoen klokka denne gang. Eksempel 4: Fuelforbruket ditt kjenner du til 5 liter per time på den throttlesettingen du beregner å bruke. Du har en tank som holder 40 liter og du ønsker å beregne hvor langt du kan fly. Slik gjør du: 1. Sett den ytre skalaen (A-skalaen) med 50 (5 liter/50dl) over RATE merket. (5 liter per 60 minutt) 2. Så finner du hvor mange liter fuel du har på tanken på en ytre skalaen (Askalaen) 3. Rett innenfor 40 på A-skalaen finner du 48 (som betyr 480 minutter) på den midtre B-skalaen (minutt-skalaen). 4. Spør deg selv, "Hvordan i all verden klarte jeg meg uten flightcomputer så lenge?" Altså kan du fly 480 minutter på 40 liter med forbruk på 5 liter per time. 480 minutter er selvsagt 8:00 timer som er indikert på den indre C-skalaen! En flightcomputer kan brukes til utallige beregningsoperasjoner. Kalkulering mellom forskjellige valuta og mye mye mer. Sett deg ned en kveld og les gjennom manualen, og bli overbevist om hvor utmerket instrument en flightcomputer er du også!