Arbeidsgruppe Nummer referat fra 86. møte

Arbeidsgruppe Nummer referat fra 86. møte 18. november 2014 Oslo TeliaSonera Deltakere - Agnar Grøneng, Cloud Supplier - Harald Bakken, Intelecom - Bård Johannessen, NRDB/Infostrada - Elin Sundvoll, Phonect - Ervin Wittner, Phonect - Ole Rørstad, TDC - Vegard Tvedt, Tele2 - Are Greibrokk, Telenor - Rolf Nersund, Telenor - Stig Werner Sveen, Telenor - Robert Hercz, Teletopia - Magne Lund, TeliaSonera - Jørn Uldalen, Ventelo - Hege Johnson, PT - Bjarte S. Storli, PT - Johannes Vallesverd, PT Agenda 1. Orientering om innkalling og godkjent referat 2. Internasjonalt arbeid 3. Egen nummerserie for givernummer - status 4. Effektivisering av tidsintervaller for portering 5. Hemmelig nummer 6. Høring om tildeling og bruk av nummer for landmobile tjenester - status 7. Geografisk portering av fastnettnummer 8. Oppfølging av «Fraud Prevention» 9. «Best practice» ved svindel 10. Eventuelt Johannes Vallesverd ønsket velkommen på vegne av Post- og teletilsynet (PT) 1 og takket TeliaSonera for å være vertskap for møtet. 1 PT endret navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) 1. januar 2015. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Besøksadresse: Nygård 1, Lillesand Postadresse: Postboks 93 4791 LILLESAND Tel: 22 82 46 00 Fax: 22 82 46 40 firmapost@nkom.no NO 974 446 871 www.nkom.no

Sak 1: Orientering om innkalling og godkjent referat Referat fra forrige møte er godkjent og lagt ut på PTs hjemmesider. Dato for neste møte, samt spørsmål rundt pris for portering tatt inn under eventuelt. Sak 2: Internasjonalt arbeid v/johannes Vallesverd, PT PT orienterte om pågående arbeid innenfor EU og Electronic Communications Committee (ECC). PT er aktive innenfor begge områdene gjennom hhv. BEREC (Body of European Regulators for Electronic Communications) og WG NaN (Working Group Numbering and Networks). EU-kommisjonen har hatt et forslag ang. «the European single market for electronic communications» og «a Connected Continent» ute til høring, hvor blant annet diskusjonen om internasjonal gjesting («roam like at home») har vært sentral. Det er nå fastslått at arbeidet med de aktuelle problemstillingene skal tas videre, og lovgivningsarbeidet i EU nærmer seg slutten. Deretter vil implementeringsprosessen ta til. Arbeidet kan være relevant i nummersammenheng bl.a. fordi det omhandler prinsipper for portering, adressespørsmål («e-postportering») og nødanrop (sterkere grad av GPS-posisjonering) etc. WG NaN avholdt et møte i oktober i år, hvor en rapport om nødanrop og posisjonering ble vedtatt (ECC Report 225 «Establishing Criteria for the Accuracy and Reliability of the Caller Location Information in support of Emergency Services»). WG NaN planlegger også å sende følgende to anbefalinger ut på høring den 24. november: - Draft ECC Recommendation (15)02 «Guidelines for Major Changes to National Numbering and Dialling Plans concerning E.164 Numbers» - Draft ECC Recommendation (15)03 «Provision of Comparable Information on Retail Internet Access Service Quality» Tilbyderne ble oppfordret til å komme med uttalelser til de ovennevnte dokumenter når høringen tar til. Det var også enighet om at det kunne være nyttig at PT sender relevante høringsnotater direkte til distribusjonslisten for Arbeidsgruppe Nummer. Sak 3: Egen nummerserie for givernummer v/bjarte S. Storli, PT PT orienterte om høringen ang. forslaget om en egen nummerserie til bruk for innsamlingsaksjoner som ble sendt ut i oktober. I tillegg til tilbydere ble det etterhvert også ansett hensiktsmessig at paraplyorganisasjoner for organisasjoner som bedriver innsamlinger ville ha interesse av å komme med tilbakemeldinger på forslaget. Også Forbrukerombudet og Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon har blitt tilsendt høringen, og høringsfristen er blitt utsatt for disse. 2

Det ble videre orientert om det opprinnelige forslaget og ønsket om å minske risikoen for svindel ved innsamlingsaksjoner over telefon, samt Kulturdepartementets forslag om å oppheve Innsamlingsregistreringsloven 2 og heller fokusere på Frivillighetsregisteret (FR). På spørsmål fra Telenor ble det forklart at vilkårene for registrering i sistnevnte ikke er like strenge som for registrering i Innsamlingsregisteret (IR). For registrerte i FR finnes det en frivillig regnskapsordning. Kulturdepartementet ønsker at organisasjoner som bedriver innsamlinger skal regulere og kontrollere seg selv i større grad enn i dag, og at kravene fra myndighetene ikke skal være for omfattende. Derfor er et mindre strengt registreringsregime ønskelig. Da givernummerserien er ment å legge til rette for innsamling over telefon uten innbetaling av merverdiavgift i tråd med merverdiavgiftsloven 3 3-1, første ledd, ble det presisert fra PTs side at det er organisasjonene som gjennomfører en innsamling som er ansvarlige overfor skattemyndighetene for at innsamlingen er i tråd med regelverket, og ikke tilbyderen som tildeler og drifter et givernummer for den aktuelle organisasjon. PT åpner for visse endringer av sitt originalforslag etter å ha tatt høringssvar i betraktning, blant annet å fjerne nummerseriens kategori for egendefinert giverbeløp, samt endre seriens oppdeling av på forhånd definerte beløp. Et gjennomgående poeng i høringssvarene er at øverste gavebeløp ikke må være for høyt, da dette kan øke risikoen for svindelforsøk og få andre uheldige konsekvenser. Ønsker man å gi mer er det alltids mulig å ringe flere ganger. PT orienterte også om innspill fra flere organisasjoner med ønske om en lignende ordning for innsamling over SMS, hvorpå det fra tilbydersiden ble nevnt at innsamling over SMS allerede fungerer slik at det fulle og hele beløp blir formidlet til innsamlingsaksjonen uten at det trekkes fra merverdiavgift fra tilbyders side. Teletopia mente å se noen utfordringer med PTs forslag i forbindelse med den regnskapsmessige delen. Man ønsket at PT skal forhøre seg med riktig myndighet om at en direkte overføring av det hele og fulle gavebeløp uten beregning av merverdiavgift er å anse som en tradisjonell «teletjeneste» eller om at det faktisk dreier seg om «betalingsformidling». Hvis sistnevnte er tilfellet mener Teletopia dette er utenfor PTs myndighetsområde og at man ikke kan pålegge tilbyderne å anvende serien i tråd med forslaget. Intelecom nevnte at dette ikke er en ukjent problemstilling. Deretter ble spørsmålet om en ny giverserie og begrenset tilgang til fellesfakturerte tjenester etter ekomforskriften 4 5a-2 diskutert. Telenor fremmet i sitt høringssvar ønske om heller å anvende ledige nummer i 820-serien, da denne allerede er inkorporert i selskapets sperretjenester, og at det vil kreve tid og midler for å få tjenesten til å fungere overfor 821-nummer. Det ble tatt en runde rundt bordet på om man anså 820- eller 821-serien som mest hensiktsmessig å anvende, både ut fra spørsmålet om sperretjenester, men også tatt i betraktning at det kan være nyttig å skille givernumrene fra andre fellesfakturerte tjenester i 820-serien. 2 Lov om registrering av innsamlinger av 29. juni 2007 nr. 87 3 Lov om merverdiavgift av 19. juni 2009 nr. 58 4 Forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste av 16. februar 2004 nr. 401 3

I all hovedsak var det enighet blant tilbyderne om at 821-serien ville være mest hensiktsmessig å anvende, da 820-serien ble ansett for «utvannet». Noen tilbydere reiste spørsmål om hvilken sperretjeneste som ev. skulle anvendes, den for underholdningstjenester eller den for nyttetjenester, eller om det skulle opprettes en tredje sperretjeneste. I hovedsak ble likevel ikke dette ansett problematisk å få en praktisk løsning på. Det ble også vist til at regnskapsmessige hensyn tilsa å anvende 821-serien. Phonect brakte muligheten for fremtidige endringer på banen; kan man øke giverbeløpene dersom det blir behov for dette i fremtiden? PT ser ikke bort fra at dette skal kunne være mulig, men påpekte muligheten for å ringe flere ganger. Phonect fremmet forslag om heller å anvende 822-serien til momsfrie givernummer, da denne er mer estetisk tiltalende. Dette var det alminnelig enighet om. Man var også enige om at priskategoriene måtte være på hele 1000-grupper, og at et beløp på kr 50,- ikke vil være særlig ønskelig, samtidig som at en kategori for kr 250,- ble etterspurt. Oppfølging: PT avklarer Teletopias ankepunkt med riktig myndighet. Nummerallokeringen vil bli vurdert revidert på bakgrunn av innspillene på møtet. Videre vil nummer i 822-serien bli satt av som giverserie, og det vil bli avsatt en egen kategori med kr 250,- som forhåndsbestemt giverbeløp. Sak 4: Effektivisering av tidsintervaller for portering v/bård Johannessen, NRDB Etter ett år med implementering av fase to, viser statistikken (se under) at de nye tidsfristene i stadig økende grad tas i bruk. Faggruppen har ikke mottatt tilbakemelding om problemer med vesentlig betydning. Videre har flertallet av porteringssakene nå tatt i bruk fristene som ble innført i fase to og andelen av saker hvor man velger lenger porteringstid enn hva rutinene gir mulighet for har gått kraftig ned siden mai. Oppfølging: NRDB tar ut oppdaterte tall til neste møte i Arbeidsgruppe Nummer. 4

Sak 5: Hemmelig nummer v/johannes Vallesverd, PT Bakgrunnen for saken er ekomforskriften 6-6, som regulerer tjenesten hemmelig nummer. Det er et politisk ønske om at denne tjenesten fremdeles skal være tilgjengelig, og bestemmelsen ble derfor inntatt i ekomforskriften i 2013. Tilbyder plikter å tilby hemmelig nummer på sluttbrukers anmodning, og 6-6 var ment å klargjøre tilbyders plikter i forbindelse med denne tjenesten. Tilbyderne ba om en presisering av regelverket, noe PT gjorde i brev av 11. juni 2014. Tilbyderne reagerte på følgende krav i presiseringen: «( ) hvis sluttbruker sier opp tjenesten hemmelig nummer (ikke ved portering) skal informasjon om dette (dvs. hva tjenesten inneholder og at den vil bli avsluttet) sendes skriftlig til sluttbruker så snart som mulig og senest én uke før iverksettelse av oppsigelsen av tjenesten» (referentens kursivering). Tjenesten hemmelig nummer har en særlig beskyttelse i regelverket, og når man sier den opp skal ekomforskriften 6-6 fungere som en sikkerhetsventil, jf. siste avsnitt, siste setning: «Ved oppsigelse av tjenesten skal informasjon om dette sendes skriftlig til sluttbruker før iverksettelse.» Ved presiseringen ønsket man å understreke at ovennevnte informasjon burde bli sendt så snart som mulig, og det var derfor kravet om én uke før iverksettelse kom inn. Etter tilbakemelding fra tilbyderne er det tydelig at ukesfristen vil være utfordrende å implementere i tilbydernes systemer. Telenor understreket at portering av hemmelig nummer nå er løst på tilfredsstillende vis, slik at diskusjonen om hemmelig nummer nå kun dreier seg om nettopp informasjon til sluttbruker ved oppsigelse av tjenesten. På spørsmål fra Teletopia om hvorfor en frist på én uke ikke bør opprettholdes, forklarte PT at det har kommet innspill om at en venteperiode mellom oppsigelse og iverksettelse medfører komplekse systemendringer. Samtidig er ikke fristen nevnt eksplisitt i forskriften, og det kreves derfor gode grunner for at denne skal stå seg. Dersom en uvedkommende ved uærlig fremferd skulle få til å si opp tjenesten hemmelig nummer på vegne av sluttbruker som innehar denne, vil en ekstra informasjon/kvittering til rette abonnent om dette fungere som en ekstra sikkerhetsventil. PT anførte at hensynet bak informasjonsplikten trolig vil være hensiktsmessig ivaretatt selv uten en omfattende plikt til å avvente nettopp en uke. Noen tilbydere mente uansett at PTs presisering burde opprettholdes, men andre problematiserte hvem som i så tilfelle skulle ta kostnaden for endringen av systemene dette ville medføre. Det ble påpekt at det opprinnelige regelverket ikke blir endret ved at fristen på én uke fra PTs presisering blir tatt bort, samt at sluttbruker gjerne kan ønske en rask avvikling av tjenesten, noe en forsinkelse på én uke ville hindre. Samtidig ble det nevnt at det ikke er trivielt å innføre en slik frist, og at tjenesten hemmelig nummer i utgangspunktet ikke er en ideell tjeneste. PT anførte at det som er viktig er at informasjonsplikten ved oppsigelse kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte, både for sluttbruker og tilbyder, og på en måte som ivaretar hensynet bak bestemmelsen. Man må ha i minne at det er krav om entydig identifisering ved tjenesteoppsigelsen, slik 5

at det allerede foreligger en terskel mot uautorisert tjenesteoppsigelse. PT sa seg videre enig i at bekreftelse av oppsigelse via SMS er en hensiktsmessig løsning. Det ble påpekt av flere tilbydere at sjansen er lav for at noen sier opp tjenesten hemmelig nummer i en annens navn, så lenge entydig identifisering er ivaretatt uansett kanal (via telefon, på tilbyders nettsider etc.) Flere bemerket også at de ikke har opplevd uønskede konsekvenser av ved dagens ordning, hvor sluttbruker mottar informasjon om samtidig som oppsigelsen av tjenesten iverksettes. Det er notert at det var dissens i gruppen om dette spørsmålet. Oppfølging: Det ville komme en orientering til tilbyderne fra PT etter at porteringsløsningen er på plass, og her vil man også foreta en ytterligere presisering. Sak 6: Høring om tildeling og bruk av nummer for landmobile tjenester v/hege Johnson, PT PT orienterte om bakgrunnen for høringen, spørsmålene som ble stilt til tilbydere og nødetater i denne, samt de foreløpige vurderingene som ble gjort i høringen. Høringsfristen var 20. oktober 2014, og PT har mottatt 13 høringssvar. I møtet ønsket PT å høre tilbydernes syn på tildeling og bruk av nummer for landmobile tjenester (mobilnummer) for tjenester på enheter uten tilgang til landmobilt nett (datamaskiner, nettbrett kun med tilgang til wifi o.l.). Regelverket er nemlig slik at dersom man kan nå et nummer i den norske nummerplanen, skal man også kunne nå nødetatene, jf. ekomloven 2-6, første ledd. Dette kan være problematisk ved anrop fra enheter uten tilgang til landmobilt nett med tanke på posisjonering av den nødstilte. Tele2 påpekte at man kan nå nødetatene via et 12-sifret nummer (M2M-nummer). Teletopia nevnte tjenesteportabilitet av nummer mellom fastnett- og mobiltjenester, og mente at utviklingen vil gjøre at for eksempel mobil termineringspris vil være mindre relevant. Videre ble det påpekt at utenlandske tilbydere tar ulike priser for anrop til mobilnummer i Norge, og at det blir feil å ta mobilpris for anrop til mobilnummer som terminerer i en switch for fastnett. Termineringsprisene vil være ulike i lang tid fremover, i hvert fall utenfor EU/EØS. Det var en diskusjon rundt vurderingen i høringen om at for å bli tildelt og bruke landmobile nummer må den aktuelle tjeneste oppfylle de krav i regelverket som settes til alle tilbydere av offentlig mobiltelefontjeneste. Tjenesten må anses som en fullverdig mobiltelefontjeneste ved at den samlet må tilby både innkommende og utgående taletjenester ved hjelp av nummer fra nasjonal nummerplan, ordinær SMS-funksjonalitet og datatjenester. Det ble hevdet at ovennevnte umuliggjør tjenesten mobilt sentralbord, og at en håndterbar og hensiktsmessig regulering innebærer at det ikke stilles krav om at man nødvendigvis skal nå en enhet med et SIM-kort ved anrop til et mobilnummer. Ang. nødanrop ble det påstått at det ikke foretas utgående 6

anrop fra et sentralbord, og at dette derfor ikke burde være en problemstilling for akkurat denne tjenesten. Andre mente i denne sammenheng at hva kunden/sluttbruker anvender sitt nummer til ikke er relevant, og at bruk av en switch eller et SIM-kort heller ikke burde være relevant. Videre ble det hevdet at slike krav som nevnt over gjør at man ikke kan være vertskap for («hoste») nummer i sitt eget nett, da tjenester som SMS, tale og data ikke leveres i slike tilfeller. Dette i motsetning til situasjonen i Sverige, hvor man kan kjøpe et nummer til bruk i Skype e.l. Når det gjelder krav om mobilitet (mulighet for å foreta og motta anrop over både wifi og 3G/4G) ble det påpekt at tilbyder ikke trenger å ha egne nett over alt, så lenge man har tilstrekkelig med avtaler med andre netteiere, og man mente at dette burde komme tydeligere frem i PTs fremtidige prinsipputtalelse. PT presiserte at formålet med høringen og arbeidet videre ikke er å snevre inn tjenester i dagens marked, men å vurdere nye tjenester ved å differensiere mellom hva slags tjenester det skal og ikke skal være tillatt å tildele og bruke mobilnummer til. I denne sammenheng har nødanrop og posisjonering utkrystallisert seg som en utfordring. PT påpekte at kravene som stilles til tjenester som anvender nummer for landmobile tjenester både gjelder for tildeling av numrene til tilbyder og for tilbyderstyrt bruk av numrene. Samme krav gjelder også for tjenester som tilbys på mobilnummer som er portert inn til en tilbyder. Sak 7: Geografisk portering av fastnettnummer v/rolf Nersund, Telenor Telenor orienterte om bakgrunnen for saken: Når man ringer politiet på kontakttelefon 02800 skal man automatisk bli satt over til nærmeste politikammer. Telenor drifter denne løsningen for politiet og selskapets løsning har et posisjoneringselement som ser på A-nummeret. Løsningen fungerer bra for anrop fra mobil og fasttelefon. For øvrig har ikke Telenors løsning kjennskap til andre tilbyderes flytting av geografiske nummer, og innringere fra geografisk porterte fastnettnummer havner derfor hos politikammeret i sitt opprinnelige fylke ved anrop til 02800. Ved nødanrop er ikke dette et problem, da posisjoneringsløsningen for nødanrop har andre mekanismer. Man ble gjort oppmerksom på denne problemstillingen via en av Ventelos kunder som opplevde å bli satt over til feil politikammer ved anrop til 02800. Flere tilbydere pekte på at dette problemet kan øke i omfang med tanke på at stadig flere geografiske nummer porteres til nye fylker, men at dette kan bli motvirket av at fasttelefonbruken går ned. For eksempel er det mange butikkjeder som har områdedirigeringstjenester. En måte å løse dette på er å legge til et suffiks. En annen idé er å lage en database over alle avvikende geografiske nummer. Det ble også nevnt at tilbydertilgang og -rapportering til NRDB og oppslag mot database ved anrop til geografisk porterte nummer må til for å få orden i situasjonen. Tele2 luftet også idéen om en database over alle avvikende geografiske nummer. PT oppfordret tilbyderne å sende inn eventuelle konkrete innspill. Det er for øvrig ingen plikter i regelverket som tilsier at anrop til 5-sifrede nummer skal rutes til nærmeste sentral. En ideell situasjon 7

ville kanskje vært å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede problemet å komme med forslag til løsning. Dette var det imidlertid ikke stemning for. Sak 8: Oppfølging av «Fraud Prevention» (svindelforebygging) v/johannes Vallesverd, PT Dette temaet var oppe på forrige møte i Arbeidsgruppe Nummer, og man ønsket en oppfølging ang. dette på dagens møte. PT orienterte om formålet med ekomloven 5 2-4 a. Bestemmelsen er ikke ment å begrense muligheten som allerede eksisterte for sperring til nummer eller tjeneste, eller plikten for en tilbyder til å beskytte sine egne kunder mot økonomisk tap. Fra EUs side er det lagt inn en endring i USOdirektivet 6 om at man skal nå andre lands stedsuavhengige nummer, jf. artikkel 28. Som konsekvens av denne utvidelsen ble det også inntatt sperremuligheter for å redusere negative utslag. Sperring som følge av overtredelse av markedsføringsloven 7 nødvendiggjør samarbeid, og der er derfor inngått en avtale mellom PT og Forbrukerombudet. Generelt kan man si at ved akutt/overhengende fare for at kunder blir utsatt for svindel og økonomisk tap, og dersom tilbyder er klar over dette, vil det i mange tilfeller foreligge en generell tapsbegrensningsplikt for tilbyder som følge av den allmenne lojalitetsplikt i kontraktsforhold. Man skal i slike tilfeller gjennomføre umiddelbare tiltak for å begrense tapet eller faren for tap hos kunden(e). Dette kan for eksempel være tilfellet dersom et nummer eller en nummerserie nylig beviselig har blitt benyttet til svindel mot andre kunder. I så tilfelle må tilbyder kunne sperre for anrop til det aktuelle nummer eller den aktuelle serie for å forhindre at andre lider tap. Tilbyder er selv ansvarlig for analysen. Ved mindre akutt fare for svindel og tap, men hvor det foreligger erfaringsmessig et generelt problem med en spesifikk destinasjon, kan sperring gjennomføres med bakgrunn i kontrakt/kontraktsendring. Endringer av vilkår i kontrakten skal varsles, jf. ekomloven 2-4, tredje avsnitt. Kunden bør kunne velge bort sperringen hvis han eller hun ønsker det. Dersom det ikke foreligger konkret fare for svindel og tap og forholdet heller ikke er berørt i kontrakten eller ved endring av vilkår, så bør det ikke foretas generell sperring mot en destinasjon. Sak 9: «Best practice» (bransjenorm) ved svindel v/robert Hercz, Teletopia Teletopia tok opp på forrige møte i Arbeidsgruppe Nummer at man ønsket å komme tilbake til saken om en bransjenorm for reaksjoner i svindeltilfeller og presentere et skriftlig forslag. Dette har Teletopia for øvrig ikke hatt anledning til, og det ble ikke nevnt noe ytterligere enn dette på dagens møte. 5 Lov om elektronisk kommunikasjon av 4. juli 2003 nr. 83 6 Europarlaments- og rådsdirektiv 2002/22/EF av 7. mars 2002 om universelle tjenester og forbrukerrettigheter knyttet til elektroniske kommunikasjonsnettverk og -tjenester 7 Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår av 20. juni 2009 nr. 2 8

Sak 10: Eventuelt Om pris for portering: v/johannes Vallesverd, PT Ved innføring av nummerportering i 1999 og 2001 anslo PT i brev av 22. oktober 2001 at riktig pris for portering av mobilnummer var ca. kr 85,-. Prisen for portering av geografiske nummer var tidligere anbefalt til ca. kr 110,-. Bransjen fulgte anbefalingene og prisene har vært mer eller mindre uendret siden den gang. I dag er imidlertid portering en effektiv og tilnærmet automatisk prosess hos mange tilbydere og prisene bør derfor vurderes på nytt. Et spørsmål som kan stilles er om avregningen kan bortfalle all den tid tilbydere både innporterer og utporterer. De eneste som antas å ha betydelige kostnader med porteringsprisene er nye aktører, som ved etablering i markedet har overvekt av innporteringer. Det er kun direkte kostnader knyttet til portering som kan dekkes gjennom prisen for utportering som avgivende kan kreve fra mottakende tilbyder. Alle tilbydere skal selv dekke egne kostnader for håndtering av tilbyderportabilitet, jf. ekomforskriften 3-7. Avgivende tilbyder kan kreve dekket kostnader for overflytting av nummeret. Sluttbruker skal ikke faktureres særskilt for dette. Man tok en runde rundt bordet ang. spørsmålet om pris for portering. Det var i all hovedsak enighet om enten å redusere prisnivået eller avskaffe pris på portering helt. Det ble for øvrig påpekt at portering ikke er blitt helt kostnadsfritt til tross for automatisering. Man påpekte også forskjellen på arbeidsmengde ved portering av enkeltnummer for forbrukere og portering av hele nummerserier for bedrifter. Det ble også nevnt at kostnadene ved portering er svært lave, og at man jo faktisk har kostnader ved fakturering. Noen form for oppfølging ble ikke avtalt på møtet, men PT holder muligheten åpen for å se nærmere på problemstillingen. Det var for øvrig et signal fra gruppen at pris på portering av enkeltnummer bør avskaffes. Neste møte i Arbeidsgruppe Nummer: Tentativ dato ble satt til torsdag 11. juni 2015. Møtet skal holdes hos PT i Lillesand og avholdes fra kl. 11.00 til kl. 15.00, forhåpentligvis med etterfølgende båttur. 9