Prosjektoppgave Nasjonal Paramedic utdanning Christian Børresen Kull 2. First Responder

Prosjektoppgave Nasjonal Paramedic utdanning Christian Børresen Kull 2 First Responder i

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 1 1.1 Teoridel 1 2 FORSKJELLIGE TYPER FIRST RESPONDER... 3 2.1 Brannvesen... 3 2.2 Politi... 4 2.3 MC ambulanse... 5 2.4 Tileggsberedskap... 5 2.5 Andre typer first responder... 6 3 AMK- SENTRAL... 7 4 DRØFTING... 7 5 KONKLUSJON... 13 6 KILDEHENVISNING... 16 7 LITTERATURHENVISNING... 17 ii

1 INNLEDNING Denne prosjektoppgaven er en obligatorisk avsluttende innlevering på paramedicstudiet ved Høyskolen i Lillehammer. Jeg har jobbet ved ambulansetjenesten i Ski i 14 år og jeg har også jobbet som ressurskoordinator på AMK Akershus. I denne oppgaven vil jeg begrense meg til å skrive om bruken av first responder ved prehospital hjertestans. Oppgaven er skrevet med bakgrunn i egne erfaringer, samt at jeg har innhentet informasjon fra ulike kilder. I tillegg har jeg intervjuet og/eller fått informasjon av Espen Strømsborg (ressurs koordinator AMK-Oslo/Akershus), Bjørn Bjelland (seksjonsleder/paramedic UUS), Trond Svenkerud (operasjonsleder Follo politidistrikt), Johann Stokkeland (beredskapsleder Søndre Follo brannvesen) og Steinar Eriksen (beredskapsleder nordre Follo brannvesen). Problemstilling: Vil bruk av first responder enheter øke overlevelsen ved prehospital hjertestans? Min motivasjon for å skrive denne oppgaven er at jeg i mitt yrke ser at pasienter med hjertestans /livløshet ikke får den raske hjelpen de trenger fordi det ikke er ledige ambulanser, eller at andre faktorer spiller inn. 1.1 Teori del: Målsettingen med first responder enheter er å gi en kritisk eller alvorlig syk pasient mest mulig avansert førstehjelp før den profesjonelle ambulansetjenesten kommer. Det som er viktig, er å forkorte tiden mellom nødmeldingen fra pårørende og ankomst av ambulansetjenesten Utrykket first responder er noe man i Norge ikke har hørt om så veldig lenge, men i USA har man drevet med dette i en årrekke. Det første first responder treningsopplegget, startet i USA i 1979. Utdanningen ble startet fordi myndighetene mente at det var et for stort faglig gap mellom røde kors nivå og de profesjonelle EMT/Paramedic. 1

Poenget var også at steder som hadde dårlig beredskap med ambulanser og hadde store distrikt, skulle ha en akuttmedisinsk beredskap hvis det skulle skje noe når det ikke var tilgjengelig ambulanser (1). I Norge begynte man å benytte first respondere rundt Oslofjord distriktene på 90- tallet. Det var de andre utrykningsetatene som var de første til å være first responder. Dette gjaldt da politiet og brannvesenet. Det er først og fremst på hjertestans eller melding om livløs person at man har brukt first responder i Norge. I de senere år har også first responder blitt brukt på ulykker og andre medisinske kasus. I dag har det etter hvert også blitt vanlig med utplasserte hjertestartere på mange steder. Slike steder er: Store kjøpesentre, mange idrettslag, private bedrifter og offentlige steder. I Norge dør ca. 5000 mennesker hvert år plutselig og uventet utenfor sykehus. Ca 80 % av disse har sannsynligvis hjertesykdom som årsak. Man regner med at sykdommen hos 75 % av disse starter med ventrikkelflimmer. Prognose ved ventrikkelflimmer er generelt dårlig. De fleste dør. Fra starten av 1980-årene ble det utviklet halvautomatiske hjertestartere til bruk for medisinsk personell. Dette medførte et håp om forbedring ved hjertestans. Hjertestarter har med tiden fått en viktig rolle i resuscitering (gjenoppliving) og man anbefaler etter hvert at ikke medisinsk personell skal få opplæring i helautomatiske hjertestartere (2) Man vet at fra første sekund etter at en hjertestans inntreffer, begynner celler i kroppen å dø. For hvert minutt synker sjansene dramatisk for en vellykket gjenoppliving hvis ingen gjør noe med pasienten. Ved en hjertestans vil de fleste pasienter ha en hjerterytme som heter ventrikkelflimmer(paramedic textbook Sanders, 2002). Da har hjertet en meget rask uregelmessig hjerterytme som ikke gir puls. Hjertets arterie trykk er lik null mens det fortsatt er noe venøst trykk. Dette gjør at hjertet fylles med blod og blir flere ganger større enn det vanligvis er. Hjertet blir også hardt og stivt. Det som er viktig da, er å begynne med HLR for å tømme hjertet for blodet og da er det også mer mottakelig for elektrisk sjokk. Å 2

utføre denne delen av en gjenoppliving skal first respondere kunne utføre og pasienten vil ha større sjanse til å overleve. (3) De to hjertearytmiene som helautomatiske hjertestartere skal gi elektrisk sjokk på er 1: ventrikkelflimmer, VF som er en helt uregelmessig rytme uten gjenkjennelige QRS komplekser, ofte med skiftende form. Klinisk er det ingen pumpeaktivitet. 2: ventrikkeltachycardi, VT er pr. definisjon 3 eller flere ventrikulære slag i rekkefølge. QRS kompleksene har tilnærmet lik form og rytmen er helt eller nesten regelmessig, vanlig frekvens 140-200(Otterstad m.fl. 2003 ). Skal kun sjokkes på når man ikke kjenner puls og pasienten er livløs. 2 FORSKJELLIGE TYPER FIRST RESPONDER 2.1 Brannvesen Brannvesenet var tidlig ute som fist responder i Norge. I Frogn i Akershus begynte de med dette på midten av 90-tallet. Dette var et forsøk på å se om overlevelsesraten gikk opp og responstiden ned ved hjertestans. Dette gjelder da brannvesen som er kasernert og ikke på innkalling. Ved innkallingsmannskaper er det lite eller ingenting å hente. Når det ikke var tilgjengelig ambulanse skulle brannvesenet sendes på melding om livløs pasient. Det viser seg at de har reddet flere liv på denne måten uten selv å vite hvordan det har gått med pasienten i ettertid (4). Andre brannvesen har fulgt etter med samme resultater. 3

Med tanke på tidsfaktoren er det rimelig å anta at dette viser seg spesielt gunstig i områder med dårlig ambulanse dekning, men også i byer med mye å gjøre viser det seg at det har effekt. Nesodden kommune har i 2006 sammen med prehospital divisjon på Ullevål universitetssykehus styrket ambulanseberedskapen med en leilighetsambulanse. En leilighetsambulanse er kun utstyrt med båre, hjertestarter og seter for helsepersonell. Den skal bemannes med personell og utstyr fra enten ambulansebåt eller legehelikopter. Brannvesenet skal kun være sjåfør, med unntak av hjertestans, hvor de kjører rett til stedet for å starte HLR med hjertestarter. Bilen skal ikke ut av kommunene, som for eksempel til sykehus, eller legevakt. Den erstatter ikke en vanlig ambulanse men skal være et tillegg for å bedre beredskapen(5) 2.2 Politi Flere steder har politiet med seg en helautomatisk hjertestarter for å kunne være first respondere. I Follo er det plassert ut slike maskiner i Ås, Vestby og i innsatsleder(tidl. Operativ uteleder) sin bil. Disse bilene rullerer rundt i hele Follo. Politiets fordel som first responder er at de som regel kjører rundt hele tiden og er veldig mobile. I løpet av intervjuet med operasjonsleder fikk jeg vite at politifolk vet av erfaring at pårørende/tilstedeværende ved en hjertestans forventer at politifolk både gjør og kan HLR. At man nå også har begynt å installere hjertestartere i politibiler, gjør at mange politifolk føler at de kan gjøre en nyttig og god jobb, med nødvendig opplæring og trening(6). 4

2.3 MC ambulanse Våren 2006 tok prehospital divisjon ved Ullevål universitetssykehus(uus) i bruk motorsykkelambulanse for å se om responstiden gikk ned. Sykkelen skulle kjøre rundt hele tiden og spesielt i rushtrafikk og ved spesielle dager/anledninger håpet man at man skulle se en forbedring på responstid. Det er stilt strenge krav til personellet på denne ambulansen: Høyeste medisinske delegeringsnivå Lang fartstid med denne delegeringen Kunne jobbe selvstendig og under press alene. Ha gode holdninger til utførelse av jobben Kjenne sin egen begrensing i.h.t prosedyrer. Egensikkerhet i sterk fokus Meget god geografisk kunnskap Førerkort klasse A, 160. Disse kravene gjør at man får en meget god first responder enhet. Denne enheten kan også fungere som operativ leder helse, slik at ingen ordinære ambulanser blir stående igjen på et ulykkessted(7). 2.4 Tileggsberedskap På ettermiddag, kveld og i helgene, har man også tileggsberedskap som primært skal kjøre vanlige transportturer for å avlaste akuttbiler og dermed styrke beredskapen. Det er Norges Røde Kors hjelpekorps og Norsk Folkehjelp sanitet som utfører dette. De fleste av disse bilene har med seg en helautomatisk hjertestarter, for å kunne fungere som first responder. Hvis de er nærmest på for 5

eksempel en hjertestans, sendes de ut som first responder enhet, mens en ordinær ambulanse sendes etter. 2.5 Andre typer first responder Etter hvert har det også dukket opp andre typer first responder enheter. Dette er for eksempel legevakt biler, flyselskaper, vektere, idrettslag, livreddere, store kjøpesentra, o.s.v. Flere av disse gruppene har hjertestartere som er helautomatiske og som hvem som helst med opplæring skal kunne bruke. Det er forskjellig type hjertestartere, men det som skal gjøres vises på skjermen eller er stemmestyrt. Det har også nå kommet internasjonale anbefalinger til hvor man bør ha defibrillator/first responder, etter forventninger på hvor ofte ting kan skje. Dette er det europeiske og amerikanske helseorganisasjoner som har laget: Hjertestarter bør utplasseres hvor det forventes at den benyttes minimum hvert 5. år (1 tilfelle av plutselig uventet hjertestans per 1000 person/år). Hjertestarter bør utplasseres der hvor en ikke kan forvente at et elektrisk støt kan gies innen 5 minutter etter hjertestansen har oppstått, ved alarmering av de ordinære akuttmedisinske beredskapstjenestene (AMK, ambulanse, legevakt). I tillegg til helsepersonell bør andre typer beredskapspersonell (politi, brannvesen, vektere, badevakter, etc.) gis opplæring i bruk av hjertestarter. Det åpnes også opp for opplæring av andre yrkesgrupper (f. eks. kabinpersonell i fly, ansatte på steder med stor publikumstilstrømning) og til pårørende til hjertepasienter (9). 6

3 AMK- SENTRAL AMK står for Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral. AMK er en kommunikasjonssentral mellom ambulansene, helikopter, leger i vakt og andre enheter ute på vakt, samt ambulansebestiller. Det vil si at AMK koordinerer alle oppdrag i riktig prioritert rekkefølge til rett ressurs. For publikum er AMK Medisinsk Nødtelefon 113. Medisinsk nødmeldingstjeneste er landsdekkende, og regulert i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Hensikten med nødmeldetjenesten er å skaffe riktig hjelp til riktig tid. Dette kan bare oppnås ved at man har forberedte systemer og personell for håndtering av henvendelser og felles retningslinjer for samhandling. AMK-sentralen skal sørge for tilpasset respons i forhold til hendelse, omfang og lokalisasjon. Det viktigste og eneste felles verktøy for håndtering av henvendelser og felles retningslinjer for samhandling er: Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Oppgavemengden på AMK- sentralene er veldig forskjelllig i Norge, etter befolkningstettheten. AMK på Ullevål universitetssykehus dekker ca. 1,1 millioner mennesker(2004) og har ca. 90600 oppdrag(2004). Det vil si at denne AMKsentralen dekker ca. 25 % av Norges befolkning. Hvordan klarer man å huske på å varsle first responder hvis man ikke har tilgjengelige ressurser? First responder skal hovedsakelig varsles på melding om livløs pasient, når AMK ikke har ledig ressurs eller resursen er langt unna. (8 og 10). 4 DRØFTING For å finne svar på spørsmålene innledningsvis, har jeg blant annet funnet en del undersøkelser som kan være med på å bringe dette på det rene. I 1998 ble det laget en NOU (Norsk Offentlig Utredning). Regjeringen eller et departement nedsetter utvalg og arbeidsgrupper som utreder forskjellige forhold i samfunnet). Denne NOU 1998:9 sier noe om responstid. Disse tallene fra 1998 er en anbefaling og ikke et krav og det er jo kanskje noe rart at disse anbefalingene ikke ligger inne i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (12) 7

Hva sier NOU:9 om responstid: Tabell 1 Anbefalte minstekrav til responstider. Utdrag fra NOU 1998: 9 Hvis det haster (5) Begrep Definisjon Mål Aksesstid 113 Tidsintervall fra medisinsk nødtelefonmummer 113 blir tastet inn på telefonen til AMK-sentralen svarer Bør i gjennomsnitt være fem sekunder og maksimalt 20 sekunder AMKreaksjonstid Tidsintervall fra det svares i AMK-sentralen til responderende enhet blir varslet Bør ved akuttoppdrag i gjennomsnitt være ett minutt, maksimalt tre minutter Responstid Akuttoppdrag Tidsintervall fra det svares i AMK-sentralen til ambulanse er fremme hos pasienten Responstid for bilambulanse må reduseres i årene som kommer Innen tre år skal 90 % av befolkningen i byer og tettsteder nås av ambulanse innen 12 minutter. Innen fem år skal tidsfristen være åtte minutter. Innen tre år skal 90 % av befolkningen i grisgrendte strøk nås av ambulanse innen 25 minutter 8

Hasteoppdrag Innen tre år skal 90 % av befolkningen i byer og tettsteder nås av ambulanse innen 30 minutter. Innen fem år skal tidsfristen være 20 minutter. Innen tre år skal 90 % av befolkningen i grisgrendte strøk nås av ambulanse innen 40 minutter Anbefalingene fra 1998 var ganske strenge. I dag er det enda vanskeligere å tilfredsstille disse. I 1998 var anbefalingene at 90 % av befolkningen i byer og tettsteder skulle nåes innen 12 minutter og innen 2003 skulle kravet være innen 8 minutter. Dette gjelder for akutte turer som for eksempel melding om hjertestans/livløs pasient. Jeg har gjennom selvopplevde situasjoner og etter å ha snakket med mange kollegaer opplevd at disse anbefalingene ofte ikke lar seg gjennomføre. Etter min mening ville nok NOU 1998:9 sine anbefalinger vært lettere å oppnå ved å ha first responder enheter som kunne rykke ut hvis det er dårlig med ambulanseberedskap. I 2001 ble det gjennomført en undersøkelse på AMK- Vestfold og AMK- Tromsø, for å se om man klarte å oppfylle Helsedepartementets akuttmelding (NOU 1998:9). Undersøkelsen omfatter anrop på medisinsk nødtelefon(113). I henhold til undersøkelsen oppfyller ingen av kommunene i Vestfold eller Troms Helsedepartementets anbefalinger om et prehospital responstid for 90 % av befolkningen i byer/tettsteder på maksimalt 12 minutter. Åtte av Vestfolds 15 kommuner oppfyller anbefalingen om at 90 % av befolkningen skal nåes innen 25 minutter. Bare Tromsø kommune av Troms kommuner oppfyller kravet om prehospital respons innen 25 minutter ved akutt tur eller kjøre kode 1 (13). Tidstapene på responstiden er til dels betydelige og viser et stort avvik mellom helsepolitiske og faglige mål og den organiserte akuttmedisinske virkelighet. Responstid har en avgjørende betydning for mortalitet(dødelighet) og morbiditet (sen komplikasjoner)i medisinske nødssituasjoner, og da spesielt ved blant annet hjertestans(13). Jeg tror at responstiden kunne blitt lavere ved bruk av first responder enheter, hvis man hadde gjort denne undersøkelsen på nytt. Den ville 9

nok vist en høyere oppnåelse på responstid enn den nåværende undersøkelsen viser. Det er i hvert fall vært en tendens i Norge de senere år at det er utplassert flere og flere hjertestartere. Blant annet Norsk Luftambulanse, har gitt bort hjertestartere i gave til mange steder i Norge (14). Norges fotballforbund/norges idrettsforbund har også begynt å plassere ut hjertestarter på arenaer og haller etter å ha sett at det også skjer hjertestans på en idrettsbane (15). Det som har gjort tilgangen på hjertestartere litt kronglete for mange, er at det har vært et krav om at en ansvarlig lege som skulle delegere ansvaret for bruken av disse maskinene. I januar 2006 skrev NRR (Norsk Resuscitasjonsråd ) et brev til sosial og helsedirektoratet om det var riktig at det fortsatt skulle være et krav om en ansvarlig lege hvis man skulle skaffe hjertestarter. Svaret NRR fikk, var at kravet om en ansvarlig lege ble oppgitt (16). Dette har gjort tilgangen lettere for mange. Det har også blitt billigere fordi man ikke trenger å betale en lege for å ha ansvaret lenger, samtidig som prisene har blitt lavere på selve hjertestarteren(17). Hvor er det de fleste hjertestansene skjer? Er det idet offentlige rom eller er det hjemme hos folk dette skjer? Dr. Lars Wiik Skrev en artikkel i tidsskriftet Den norske legeforeningen i 2001, der han utrykker sin bekymring når det gjelder utplasserte hjertestartere. Han advarer mot falsk trygghet og mener at resultatene på vellykket gjenoppliving ikke kommer av seg selv kun med utplasserte hjertestartere. Statistikk viser at kun 30 % av hjertestansene skjer i det offentlige rom og resten hjemme hos folk, der det ikke er utplassert hjertestartere. Wiik viser til undersøkelser i Oslo som sier at 7-8 % av de som får hjertestans hjemme overlever. Når han i tillegg sier at for hvert minutt som går under en hjertestans uten at noe gjøres, synker sjansene med 10 % for overlevelse, sier det noe om viktigheten av rask hjelp. I følge Wiik er tiden den viktigste enkeltfaktoren for å overleve. Han mener også at ved å forkorte utrykningstiden og desentralisere tilgjengeligheten til hjertestartere, kan vi få bedre overlevelsestall i Norge. Ved å planlegge bedre vil man kunne utplassere hjertestartere der hvor det bor flest og der flest oppholder seg. I artikkelen står det avslutningsvis at det burde etableres 10

en prosjekt komité som skal samarbeide for å redde liv. I en sånn komité vil AMK, ambulansetjenester og andre interessegrupper være medlemmer (17). Dette viser at utplassering av hjertestartere ikke nødvendigvis redder liv, men at plasseringen også er viktig. Det er også viktig å lære opp lekfolk i vanlig HLR(30:2), fordi det er det de må utføre hvis en hjertestans situasjon skulle skje hjemme. I USA ble det i 1999 i Miami-Dade County, Florida, plassert ut hjertestartere i alle politibiler for å se om det økte overlevelsesraten på hjertestans. Det viste seg at politiet responderte raskere enn ambulanser, men om de var først på stedet økte ikke overlevelses raten mye. Men de gjorde også et forsøk på Chicagos O Hare and Midway flyplasser for å se om dette hadde noe for seg. Det ble utplassert hjertestartere på de to flyplassene og personell ble utdannet og merket godt. Det viste seg at 64 % av pasientene med hjertestans ble gjenopplivet (18). Det er interessant å se at det ikke var så mange flere som overlevde ved at politiet kom fram før ambulansen. Det jeg av erfaring selv har opplevd er at pårørende har sagt at de er fornøyd med at det har kommet hjelp raskt, uavhengig om det er ordinær ambulanse, politi, brannvesen eller andre first responder enheter. Dette har noe med at man skal føle seg trygg på at man får rask hjelp ved en hjertestans. Man møter pårørende i en krisesituasjon og da er det viktig at de blir tatt vare på. Om ambulansen må reise med pasienten etter en vellykket gjenoppliving er det godt å ha first responder enheter som kan ta seg av pårørende. De er også flinke til å kommunisere med mennesker i krise(falk 2003). Dette er noe jeg mener er bra i en sånn situasjon. I 2001 ville man i Århus amt (fylke) prøve å la Odder brannvesen rykke ut på melding om hjertestans ved opptatt ambulanse eller ambulansen var for langt unna. Forsøket ble satt i gang i 2002. Ut i fra Odder kommune sin størrelse og gjennomsnittsberegning antok man at brannvesenet ville bli kalt ut mellom 25-35 turer på et og et halvt år. I løpet av prøveperioden ble Odder brannvesen kalt ut 10 ganger på mistanke om hjertestans. I to tilfeller var det hjertestans ved ankomst. Den ene pasienten var åpnbart død, med den andre startet brannvesenet HLR og koblet på sin hjertestarter uten å gi støt, noe legen som kom rett etter gjorde. Man 11

konkluderte med at alarmeringen av brannvesenet tok for lang tid, noe som skyldes Falck sin alarmsentral. Det ble også foreslått at brannvesenet skulle kalles ut samtidig med ambulanse, og deretter avbestilles hvis det ikke var behov for de. Det ble også konkludert med at brannmannskapene måtte inneha også nødvendige kunnskaper og trening på HLR med påfølgende Defibrillering(19) Denne undersøkelsen underbygger viktigheten av opplæring og trening av first responder enheter som skal bidra ved en hjertestans. Man mener også i denne undersøkelsen at brannvesenet burde vært varslet flere ganger enn det som ble gjort. Om det ikke skulle være hjertestans hver gang ville brannmannskapene allikevel få mer samhandling med ambulansene, og få mer trening i tilfelle de må rykke ut alene på en hjertestans. I 2006 hadde Søndre Follo brannvesen 10 first responder oppdrag. Dette dreide seg om hjertestans eller andre dårlige pasienter som de ble kalt ut på fordi det ikke var tilgjengelig ambulanse eller at de var nærmest (4) Siden høsten 2005 har nordre Follo brannvesen hatt 4 first responder oppdrag på hjertestans (20). Jeg har kun tilgang til tallene fra 2005 og 2006, men vet at etter kasernering i 2007 har oppdragene økt uten at tallene er klare ennå. Av erfaring vet jeg at brannvesenet gjerne vil bli brukt mer av ambulansetjenesten noe som bedrer samarbeidet også ved andre ting enn bare hjertestans. Er AMK- sentralene flinke til å huske på å varsle first respondere ved melding om mulig hjertestans eller det litt tilfeldig om varslingen skjer? Jeg skal komme med to eksempler som sier noe om hvordan det kan fungere. Eksempel 1: AMK får melding om en pasient som har falt om på et senter på Nesodden. HLR er påbegynt. AMK har ikke noen ambulanse på Nesodden og verken luftambulanse eller ambulansebåt er tilgjengelig. Ambulanse i Ski blir varslet samtidig som brannvesenet på Nesodden blir varslet som first responder. Brannvesenet er fremme etter 5 minutter og fortsetter med HLR og kobler til hjertestarteren som anbefaler å gi et elektrisk støt. Dette får i gang hjertet til pasienten. Etter 20 minutter kommer ambulansen som overtar pasient behandlingen, og kjører pasienten til sykehus med god prognose for overlevelse. 12

Eksempel 2: AMK får melding om en person som har falt om livløs på Ski storsenter. HLR påbegynnes. AMK har ingen tilgengelige ambulanser i området og bil fra Oslo sendes. Dette er en fredag ettermiddag og ambulansen er fremme etter 25 minutter. Det blir utført A-HLR en stund før pasienten erklæres død. Brannvesenet med hjertestarter som er 1 minutt unna og har hjertestarter er ikke blitt varslet, fordi det er mye å gjøre på AMK og det blir glemt. Fordi folk på stedet ringer direkte 113, vet heller ikke vekterne på storsenteret om hendelsen. De har også hjertestarter. I medisinsk indeks og egne oppslagsverk står det om hvordan first responder enheter skal brukes. Vel og bra i teorien, men på en stor AMK- sentral er det så mye å gjøre at oppslagsverkene ikke alltid blir brukt og da blir det opp til hver enkelt operatør om man bruker first responder enheter eller ikke. Dette er noe jeg flere ganger har opplevd selv som AMK-operatør og også ved å snakke med andre som jobber der(8). Det blir også opp til hver enkel ambulanse å si ifra hvis de er klar over at det er noen som er nærmere ved en hjertestans. Oversikten over hvor det er utplassert hjertestartere er ofte ikke oppdatert. Dette skyldes som regel ikke AMK-sentralene, men de som har hjertestartere. Oversikten over politiets hjertestartere og brannvesenet sine hjerterstartere er stort sett konstant, men ved bytte av biler og andre ting som gjør at hjertestarterne blir flyttet, er det viktig å melde i fra til AMK(10). 5 KONKLUSJON Jeg har i denne oppgaven prøvd å finne ut av om det er behov for first responder eller ikke. Ved å bruke NOU1998:9, har jeg funnet ut at anbefalingene fra 1998 vanskelig kan oppfylles uten at AMK-sentralene benytter seg av first respondere. Man ser også fra flere av undersøkelsene at varslingen av first responder enheter blir forsinket av flere årsaker. Det kan skyldes stort arbeidspress på AMKsentralene. Man kan også glemme å varsle disse enhetene. Jeg mener at et bedre samarbeid og større fokus på dette vil øke bruken av first respondere, noe som igjen sannsynligvis vil øke overlevingsprosenten ved hjertestans. 13

Jeg tror first responder har kommet for å bli i Norge. Med tanke på vårt langstrakte land med til tider dårlig ambulanseberedskap ville det være en gunstig helsemessig effekt for pasienten at det noen ganger kommer noen andre enn ordinær ambulanse og starter HLR og defibrillering. Men også i byer ser man at utviklingen er negativ når det gjelder beredskap og antall oppdrag. Selv midt i Oslo sentrum kan det ta noe tid ved en hjertestans før det kommer en ambulanse. Man har nå begynt å desentralisere ambulansene i Oslo med tanke på raskere respons. Vil bruk av first responder enheter øke overlevelsen ved prehospital hjertestans? Jeg mener at ved å bruke first responder enheter vil man øke overlevelsen ved prehospital hjertestans. Det er bra at man nå har begynt å utplassere hjertestartere på steder og arrangementer man forventer at en hjertestans kan skje. Men det som er kanskje enda mer viktig er at det kommer first responder enheter hjem til folk som har hjertestans, når ordinær ambulanse er opptatt. Som Wiik sier i sin artikkel, skjer jo ca. 70 % av hjertestansene hjemme hos folk og ikke i det offentlige rom. Det er vel heller få som har sin egen hjertestarter. Mulighetene for overlevelse, mener jeg vil bli større ved å bruke disse enhetene ved en hjertestans. Politiet, brannvesen og mc ambulanse, vil være de first responder enhetene som vi som paramedics bruker ute. De er forberedt på en god måte til å takle dette og har god kontakt med ambulansetjenesten. Det er også veldig godt å få ekstra hjelp ved en hjertestans. For at dette skal fungere best mulig må hver enkelt operatør på AMK være bevisst på dette. Prosedyreverket må bli klarere hvis det allerede ikke er det. Ambulansene ute bør også si fra hvis de mener AMK ikke sender ut first responder når det er fornuftig. AMK-sentralene vil aldri være helt oppdatert på alle som har en hjertestarter, så det er viktig at folk som ringer 113 og melder om en hjertestans informerer om at de har dette. AMK-personellet, må så fort de ser at det ikke er tigjengelige ambulanser, tenke på first responder enheter. På den måten vil man respondere raskt og effektivt. 14

Det bør også nå være lettere for lekfolk å utføre HLR, fordi prosedyrene har blitt enklere og gjelder det samme om man er ung eller gammel (21). 30:2 er noe man klarer å huske på, og hvis man av en eller grunn /årsak ikke vil blåse munn til munn, blir man nå via AMK Oslo/Akershus kun veiledet i hjertekompresjoner for å se om det da er lettere å få folk til å utføre HLR(10). Jeg tror også det er viktig å fortsette med fokuset på HLR til, man får hjelp. Dette vil eventuelt gjøre det lettere for hjertet å respondere på sjokk, når hjelpen kommer uavhengig hvem det er. 15

6 KILDEHENVISNING 1. Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/certified_first_responder 2. Tidsskriftet norsk legeforening: http://www.tidsskriftet.no/ltspdf/pdf2004/316-9.pdf 3. Resertifisering KUA/UUS ` Øyvard Sørensen 2005 4. Johan Stokkeland, beredskapsleder søndre Follo brannvesen 5. Nesoddenkommune(http://www.nesoddenbrannvesen.no/opencms/openc ms/nkbf/ny_first_responder_bil.html) 6. Trond Svenkerud, operasjonsleder Follo politidistrikt 7. Bjørn Bjelland paramedic uus 8. Espen Strømsborg, resurskoordinator AMK Oslo/Akershus 9. Jan Erik Nilsen, NLA (http://www.helsemedisinteknikk.no/pdfartikler/hmt%202002/202%20des entralisert%20defibr%20av%20jan%20erik%20nilsen.pdf) 10. Ullevål.no (AMK avdelingen) 11. NOU 1998:9 Når det haster (http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1998/nou-1998-9/7.html?id=348340) 12. Lovdata: forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20050318-0252.html ) 13. Tidsskriftet norsk legeforening: (http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visseksjon?vp_seks_id=96586 3) 14. NLA (http://www.norskluftambulanse.no/artikkel.aspx?m=52&amid=25) 15. Norges idrettsforbund (http://www.idrett.no/t2.aspx?p=9855&x=1&a=181281) 16. NRR: http://www.nrr.org/sider/shdir_defibrillator/shdir_krav_til_bruk_av_defibril lator.pdf 16

17. Tidsskriftet for den norske legeforening 2001 (http://www.tidsskriftet.no/plgs/lts/pa_lt.visseksjon?vp_seks_id=4666 95) 18. Circulation 2002(http://circ.ahajournals.org/cgi/content/full/106/9/1030 19. Århus Amt (http://www.aaa.dk/dagsor/sh/20051027_id_142/bilag/bilag_punkt_5_dagi d_1788_dokid_2959036_page_1.pdf) 20. Steinar Eriksen, beredskapsleder nordre Follo brannvesen 21. Norsk rescusciatsjonsråd (http://www.nrr.org/sider/retningslinjer/2_bhlr_retningslinjer_2005.pdf) og (http://www.nrr.org/sider/retningslinjer/3_dhlr_retningslinjer_2005.pdf) 7 LITTERATURHENVISNING Hjerteinfarkt: Diagnostikk og behandling. Otterstad, Platou, Mangschau og Endresen. Hjerteforum organ for cardiologisk selskap.2002. Paramedic textbook, Sanders, Mosby.USA 2003. Å være der du er. Bent Falk. Fagbokforlaget. 2003. Egne forelesningsnotater HIL 2005. 17