Forvaltningsplan for Alstranda naturreservat i Ulstein/Hareid kommuner i Møre og Romsdal

Forvaltningsplan for Alstranda naturreservat i Ulstein/Hareid kommuner i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga

FORORD Alstranda naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av 7 juni 00 gjennom en tematisk verneplan for edellauvskogområder i Møre og Romsdal. Miljøfaglig Utredning as v/ Helge Fjeldstad har på oppdrag fra fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, utarbeidet et forslag til en forvaltningsplan for reservatet. (Kapittel -5 i godkjent forvaltningsplan). Planforslaget er utgitt i Miljøfaglig Utredning sin rapportserie. (Rapport 004: og ISBN 8-97-97-0.) Grunneier Lars Birger Ødegård har gitt konsulentfirmaet verdifulle opplysninger om blant annet brukshistorien i området. Planforslaget ble sendt på høring til aktuelle grunneiere, rettshaverer og kommunene, og etter en oppsummering etter høringen ble den lagt til grunn for godkjenningsvedtaket. Etter 7 i verneforskriften kan forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten gir fullmakt, gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme formålet med fredingen. Det kan lages en forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Formålet med eventuelle skjøtselsforslag er med andre ord å foreslå tiltak som primært ivaretar verneformålet. I den sammenheng er det åpnet for at enkelte grunneierer blant annet kan søke om tillatelse etter 5 i verneforskriften for uttak av ved til egen bruk. Som grunnlag for fagdelen i denne planen er det utarbeidet en egen feltrapport. Den vil sammen med de andre områdene i verneplanen for edellauvskog i Møre og Romsdal bli sammenstilt i en samlerapport. Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga, er inntil annet eventuelt blir bestemt, forvaltningsmyndighet for området. Naturvernrådgiver Kjell Lyse har vært saksansvarlig for planen. Planen og annen informasjon om området blir tilgjengelig på Internett. Blant annet under miljøstatus på denne nettadressen: http://www.miljostatus.no/moreogromsdal/

Innhold FORORD... INNHOLD... SAKSBEHANDLING... 4 INNLEDNING... 6 OVERSIKTSKART... 7 METODE... 8. Naturfaglige registreringer... 8. Forvaltningsplanen... 8. Skoglige data... 9.4 Fremmede treslag...0 RESULTATER.... Naturfaglige verdier..... Generelle naturforhold..... Tidligere bruk/ utvikling..... Mulige trusler og skjøtselsbehov.... Forvaltningsplan..... Planformål..... Naturfaglig sammendrag... 4 RETNINGSLINJER VED PRAKTISERING AV EN DEL AV VERNEFORSKRIFTEN...4 4. Generelle retningslinjer...4 4. Bestandsvise retningslinjer ved praktisering av en del av verneforskriften...4 5 KILDER...6 5. Skriftlige kilder...6 5. Muntlige kilder...6 GODKJENNINGSVEDTAK...7 VEDLEGG VEDLEGG (VERNEFORSKRIFT)...8 (KART)...0

Saksbehandling Melding om oppstart av arbeidet med en forvaltningsplan for reservatet ble sendt kommunene ved brev av 0.0.004. Det ble opplyst at både kommune, grunneiere og andre kunne komme med innspill til forvaltningsplanarbeidet innen 0.05.004. Grunneierne i området fikk melding om oppstart av planarbeidet ved brev av 05.0.004. Det kom ingen skriftlige innspill til planarbeidet fra verken grunneierne eller kommunene. Forslaget fra Miljøfaglig Utredning til en forvaltningsplan for reservatet ble sendt på høring den 0.09.004 og med 5.0.004 som uttalefrist. Hareid kommune ved formannskapet kom med en uttalelse til planen og som ble sendt oss ved brev av 5.0.004. Det blir kommentert at det vil være umulig å ta ut noen form for trevirke som krever vegløsning, og det blir stilt spørsmål til om en overgang til bare gammel skog kan føre til mindre biodiversitet, og at det derfor skulle vært åpnet for mer uttak av skog. Det blir protestert på forslaget i planen om en forsiktig beitebruk i reservatet. Både på grunn av de økonomiske konsekvensene for grunneierne ved en begrensning av dyreholdet samt økt fare for gjenngroing av kulturlandskapet. Kommunen vil at det blir presisert at verken den eller grunneierne har ansvar for å få fjernet bartrær fra reservatet. Som en kommentar til punkt 6 i retningslinjene blir det opplyst at Alstranda er et meget viktig regionalt vinteroppholdssted for hjort. Kommunen ønsker ikke overstyring av hjorteviltforvaltningen. Det blir protestert på punkt 7 i retningslinjene som innebærer et forbud mot tilrettelegging for allmenn ferdsel i reservatet. Ulstein kommune ved formannskapet ga en uttalelse til planen, og som ble sendt oss ved brev av 0..004. Kommunen mener at det er nødvendig med flere endringer og justeringer på en rekke av de aktuelle punktene. Dette er nærmer utdypet i en omfattende saksutredningen, der det blant annet kommer fram at verneformålet er noe generelt utformet og at både det og planforslaget ikke fanger opp alle relevante naturfaglige verdier. Allmennheten sin rettsmessige bruk av området blir kommentert samt forvaltningen av hjort i regionen. I saksutredningen blir det videre kommentert at vernereglene sin formulering om beite er svært uklar og uheldig, og generelt at forvaltningsplanen legger en svært restriktiv profil på uttak av ved i forhold til det som etter vernereglene bør være påregnelig. Vår vurdering. Kommunene har i vesentlig grad lagt fram de samme synspunktene, og som således blir kommentert samlet. Vi vil merke at forvaltningsplanprosessen har hatt den vedtatte verneforskriften som rammegivende, og det har således ikke ligget i mandatet å foreslå endringer i verneforskriften. Vi ser imidlertid 4

synspunktene som har kommet som viktige, og de kan komme til nytte ved en framtidig revisjon av forskriften. Vi er enig i at forvaltningsplanforslaget ikke er så utdypende som ønskelig. Årsaken kommer fram av side 6 i planforslaget. Finansieringen er koblet opp til erstatningsoppgjøret. I den sammenheng har vi vurdert uttak av ved til egen bruk som den delen av verneforskriften som er mest relevant i erstatningsprosessen. Vi ser likevel gjerne at det i framtiden blir mulighet for å få finansiert et mer omfattende forvaltningsplanforslag. Vi er enig i at den framtidige artssammensetningen i vesentlig grad er avhengig av blant annet hogst og beitebruken. Et kulturlandskap med aktivitet i vil fremme andre arter enn de som en får ved en videre gjenngroing av området. For dette området prioriterer vi den utviklingen som er i gang. Vi vil likevel kommentere at ut fra verneformålet, kan beitetrykket øke ut over dagens nivå. Vi kan stadfeste at verken grunneierne eller kommunene har plikt til å fjerne bartrær. Dette er forvaltningsmyndigheten sitt ansvar. Når det gjelder forslaget til retningslinje om at hjortebestanden bør reduseres, er det punktet tatt ut, men er med som et råd i kapitel.., og da med tanke på verneformålet. Hjorteforvaltningen kan kun skje i medhold av viltloven. For å sikre de allmenne ferdselinteressene, er det nå tatt med et nytt punkt 4..6. Det er også tatt med et nytt punkt 4..7 som åpner for å kunne søke om hogst av ved til bruk på Eiksundsetra. Plangodkjenning. I denne godkjente planen er redigeringen forandret, men planen er ellers i hovedsak som i høringsutkastet, men med unntak av de punktene som det redegjort for i denne saksgjennomgangen. Godkjenningsvedtaket er på side 7. 5

Innledning Formålet med vernevedtaket for Alstranda naturreservat, slik det er formulert i i verneforskriften, er å " ta vare på ei stor urørt lauvskogsli av internasjonal verde med det naturlege plante- og dyrelivet og med alle dei naturlege økologiske prosessane. Av spesiell verdi er at området har eit stort artsmangfald med ei rad sjeldne plante- og fugleartar. Reservat et er på ca 4669 dekar, og omfatter en sørøstvendt fjordli ved Vartdalsfjorden nord for Eiksund. Se kart på side 7. Verneforskriften (se vedlegg ) gir rammen for forvaltningsplanen. I verneforskriften kommer det fram hva som er forbudt, hva som uten videre er tillatt og hva som krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten for å kunne gjennomføres. I kapittel 4 i denne planen blir det gitt retningslinjer for praktisering av en del av verneforskriften. Planen vil blant annet bli lagt til grunn i erstatningsoppgjøret. Sentralt i erstatningsoppgjøret er 5, punkt i verneforskriften som åpner for hogst av ved til egen bruk. En eventuell dispensasjon for uttak av ved i reservatet kan imidlertid ikke gå ut over de rammer som er gitt i verneforskriften. På grunn av økonomiske årsaker tar ikke planen opp utfordringer som informasjon, ressursbehov ved framtidig forvaltning, forskning, allmenn tilrettelegging, bruk til undervisningsformål og lignende. Revisjon av forvaltningsplanen bør skje når forholdene i reservatet krever det, med bakgrunn i erfaringer og vurderinger av konsekvenser ved utførte skjøtselstiltak i reservatet. Bilde Alstranda naturreservat 6

Oversiktskart 7

Metode. Naturfaglige registreringer Kunnskapen om de biologiske verdiene innenfor lokaliteten er i hovedsak basert på to kilder: - Bugge (99) sitt utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal - egen (G. Gaarder og H. Fjeldstad) befaring i området 08.06.004 I denne rapporten er det hovedsaklig Bugge (99) og resultater fra egne befaringer (Fjeldstad & Gaarder 005) som er sitert og benyttet som grunnlag. I tillegg er det utarbeidet skogtakst for området av Sogn og Fjordane Skogeigarlav v/ Dag Aamot (pers. medd.) og hans inndeling av reservatet i ulike skogbestand er også lagt til grunn i denne rapporten. Miljøvernkonsulent Alv O. Folkestad i Ulstein kommune har også bidratt med kommentarer på forvaltning og opplysninger om naturverdier. Ved egen befaring ble det lagt vekt på å registrere følgende forhold: - rødlistearter og potensielle signalarter - vegetasjonstyper - naturtilstand (suksesjonsfaser m.m.) - inngrep - innførte arter Det blir ikke nærmere redegjort for kilder og kartleggingsmetoder, f.eks. for utvalget av rødlistearter, signalarter eller vegetasjonstyper. Generelt benyttes vanlig brukte litteraturkilder og metoder.. Forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er trinnvis oppbygd, på bakgrunn av; - planprinsipper (ut fra verneformål og andre retningslinjer fra forvaltningsmyndighetene) - retningslinjer (utledet av prinsippene, i kombinasjon med generell kunnskap om naturverdiene som finnes i reservatet, og hvordan disse bør bevares) - generelle forslag til tiltak (konkrete regler for forvaltningen av reservatet, basert på retningslinjene) - bestandsvise forslag til tiltak (konkrete regler for de enkelte bestand innenfor reservatet) Det blir i denne forvaltningsplanen ikke nærmere redegjort for eller gitt referanser som begrunner forslagene til tiltak, ut over det som kommer fram andre steder i planen. Foruten å bli benyttet som rettesnor ved framtidig forvaltning av reservatet, vil den godkjente forvaltningsplanen også bli lagt til grunn ved erstatningsoppgjøret for vernevedtaket. Dette gjelder spesielt eventuell mulighet for uttak av ved til egen bruk etter søknad. 8

. Skoglige data Skogtakst for naturreservatet er utarbeidet av Sogn og Fjordane Skogeigarlag v/dag Aamot. Hans inndeling av reservatet i ulike skogbestand er lagt til grunn i planen. Fra bestandsoversikten kan det trekkes fram følgende nøkkeltall, se tabell. Tabell. Utdrag fra bestandsoversikt for Alstranda naturreservat, utarbeidet av Sogn og Fjordane Skogeigarlag v/dag Aamot sommeren 004. Volum og tilvekst (pr bestand) er oppgitt i m og areal i dekar. Bestandsnummer 0,4 er skrap, bestandsnr 0,4 er ediment og 0,44 er vann. G.nr= gårdsnummer, B.nr=bruksnummer. G.nr. B.nr. Bestand Areal Bonitet H.kl Alder Volum Tilvekst 69 0,4 9, - - - - - 69 0,4 8,0 - - - - - 69 5,0 4 0 9,5 69 4, 4 4 40 86,0 69 0,4 6,5 - - - - - 69 0,4,0 - - - - - 69 4,5 4 0 4 7,4 69 8,5 4 4 40 8,6 70 Same. 0,4 7,0 - - - - - 70 Same. 0,4 959,0 - - - - - 70 Same. 0,44 59,0 70 Same. 5,0 4 5 60 950 75,6 70 Same. 5,0 4 50 5 0,6 70 Same.,0 4 50 90 4,4 70 Same. 4 9,0 4 5 60 89,8 70 Same. 5 5,5 4 50 65,5 70 Same. 6 8,5 4 40 80 5,5 70 Same. 7 4,0 4 4 50 46 6,8 6 0,4 6,0 - - - - - 6 0,4 54,0 - - - - - 6 9,0 4 4 40 68,7 6 0,0 40 68 4,0 6 69,0 4 4 50 45 0,7 6 4 9,5 4 4 50 557 7,7 6 4 0,4,7 - - - - - 6 4 0,4 6,0 - - - - - 6 4 4 4 4 50 44 7, 6 0,4 60,0 - - - - - 6 0,4 55,0 - - - - - 6 79,0 40 69 5,8 6,5 0 55 4, 6 0,4 6,0 - - - - - 6 0,4 7,5 - - - - - 6 7,5 40 8 7,5 8 Same. 0,4 59,0 - - - - - 9

.4 Fremmede treslag Aktivt innplantede treslag i Møre og Romsdal vil særlig være norsk gran og nordamerikanske bartrær som sitkagran, men også bl.a. edelgran og lerk. Lauvtrær er sjeldent plantet inn i områdene, men ikke minst platanlønn har ofte spredt seg fra nærliggende hager og parker. Det er antagelig i første rekke tre former for trusler disse nye treslagene kan utgjøre mot naturverdiene; forsuring av marka, utskygging av den stedegne vegetasjonen og sekundærspredning fra plantefeltene. Trær fører i sin vekstfase ofte til en viss forsuring av jordsmonnet, opp mot en ph-enhet (Lundmark 986). Bartrærne gir gjennomgående lavere ph enn lauvtrær. Senkingen av ph skyldes aktive opptak av kationer, men siden disse frigjøres når trærne dør, blir forsuringseffekten midlertidig og betinget av skogbestandets alder (Horntvedt 989, Lundmark 986). Faren for forsuring er trolig størst på løsmassefattig eller utvasket mark på sur berggrunn. Utskygging er også en reell trussel, og effektene av dette er lett å observere ved studier av plantefelt i ulik alder. I alle reservat er det dokumentert viktige naturverdier knyttet til feltsjiktet, og dette dreier seg gjerne om middels til relativt lyskrevende planter. I områder med lavvokste yngre plantefelt som står i eller inntil naturfaglig sett verdifull markvegetasjon, vil derfor snarlig fjerning av disse vanligvis være nødvendig for å opprettholde naturverdiene. Sekundærspredning er også en meget aktuell problemstilling og kan observeres i flere av de opprettede naturreservatene. Innføring og spredning av fremmede arter anses som en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet på kloden. Det har vært relativt lite fokusert på dette i Norge, sammenlignet med mange andre land, med unntak av for enkelte organismer i ferskvann (som Gyrodactylus). I forvaltningen av skogøkosystemene har forskningen på temaet vært begrenset, på tross av at innplanting av fremmede bartrær har skjedd i stort omfang. NIJOS (00) oppgir at,8 millioner dekar er tilplantet med fremmede treslag i Norge, og at det er påvist spredning av gran på ytterligere 0,6 millioner dekar. Siden de fleste plantede trærne i begrenset grad har kommet opp i frøproduserende alder, er det grunn til å regne med at omfanget øker. I alle reservat der spredning kan observeres eller dette vurderes som en potensiell risiko, tilrås det derfor å fjerne de innførte artene relativt raskt for å redusere faren for sekundærspredning. 0

Resultater. Naturfaglige verdier.. Generelle naturforhold Alstranda naturreservat omfatter en sørøstvendt fjordli ved Vartdalsfjorden om lag km nord for Eiksund. Reservatet strekker seg fra fjorden og opp til snaufjell på nesten 700 m. Landskapet bærer preg av å ha vært noe mer åpent, men er nå i sterk gjengroing. Bugge (99) beskriver området som en kystprega søraustvendt lauvskogsli med stor variasjon i skogtypar, og med eit stort mangfald av krevjande planteartar. Bjørk, hassel, gråor og rogn er dominerande treslag i sørdelen av lokaliteten, med markante innslag av alm og svartor. Eik er og registrert her, m.a. med eit mindre bestand på Laupsneset. Feltsjiktet er svært rikt og frodig med m.a. lundgrønaks, sanikel, skogstarr, myske, ramslauk, jordnøtt og kusymre i tildels svært store mengder. I tillegg kan nemnast kristtorn, vestlandsvikke, fuglereir og kvit skogfrue som sjeldne artar. Som nemnt er det noko fattigare frå Laupsneset til Alme, med bjørk som dominerande treslag, men det er betydelege innslag av varmekjær og rik vegetasjon også her. I tillegg til dei botaniske verneverdiane, er det og registrert ein svært stor tettleik småfugl og spettar, samt hekkande rovfugl i området. Vinterbeiteområde for hjort. Fjeldstad & Gaarder (005) har disse kommentarene: "Ved eget besøk ble mange av de tidligere kjente kravfulle karplantene påvist i området, inkludert arter som sanikel, ramsløk, fuglereir, jordnøtt, lundgrønnaks, myske, skogstarr, kusymre, svarterteknapp, breiflangre, kranskonvall og vestlandsvikke. I tillegg kommer funn av edellauvskogsarter som tannrot og falkbregne, der særlig sistnevnte er sjelden i Møre og Romsdal, og med bare en håndfull kjente forekomster. Lia består av rasmark med mye finkornete masser, vekslende med steinete urer, bergvegger og skredløp. Det er varierende fuktighetsforhold i lia noe som gjenspeiles i vegetasjonen. Vegetasjonen veksler mellom gråorskog, alm-hasselskog og lågurteikeskog. Gråor, hassel, rogn, bjørk og osp er dominerende treslag, men det er også spredt med alm, furu og selje i store deler av reservatet. Det forekommer også en del svartor i reservatet med bl.a sluttede bestand lengst i sørvest. Eik forekommer lokalt, spesielt i et bestand i midtre deler av området, nær kommunegrensa. Skogen har vært mer åpent tidligere, men er i sterk gjengroing. Bl.a. er einer i ferd med å skygges ut i enkelte områder. Det finnes en del død ved, spesielt av or og bjørk i ulike nedbrytningsstadier, men også av hassel og osp. Det er registrert noen få graner i reservatet. En spesiell kvalitet ved reservatet er gradienten fra fjord til snaufjell. Nord for Lauparneset ligger det et skjellanlegg med feste i land. Av sopp ble det registrert rustkjuke(dc) på hassel (Phellinus ferruginosus). Lungenerversamfunnet var velutviklet med arter som kystnever, lungenever og sølvnever. På eiketrær på Lauparneset ble det skorpelaven Pachyphiale carneola registrert. Funnet er ny nordgrense for Norge og arten er aktuell for en rødliste for skorpelav. Tidligere er det registrert hasselskrubb (R) (Leccinum psaudocabrum), grå trompetsopp (DC) (Pseudocraterellus undulatus) og kastanjelav (DC) (Fuscopannaria sampaiana) i reservatet (lav- og soppdatabasen UiO). Ikke minst lågurteikeskogen på Lauparneset har po-

tensiale for sjeldne og kravfulle marklevende skogsopp, men også i rike hasselkratt i sørlige halvdel av reservatet bør det være mulig å finne flere slike arter. Reservatet fremstår som relativt lite påvirket av nyere tekniske inngrep og av moderne skogbruk. Tidligere beite og skogsdrift har likevel påvirket det hardt over lang tid. Videre aldring av eksisterende rester av naturskog, samt gjengroing av tidligere mer eller mindre åpen mark vil på sikt medføre mer urskogsnære tilstander... Tidligere bruk/ utvikling Egne registreringer (Fjeldstad & Gaarder 005) har følgende vurderinger: Når det gjelder brukshistorie, så opplyste grunneier Lars Birger Ødegård (pers.medd. 5.08.04) at området i dag er beite for om lag 80 sauer. Tidligere har det vært lauving, vedhogst og slått i deler av reservatet, men det er om lag 50 år siden dette opphørte. I tillegg har det vært høstet nøtter, særlig i årene etter krigen. Driftsmåten ved vedhogst var å bunte sammen stokkene og velte dem utfor lia ned mot fjorden der de ble tatt om bord i båt og fraktet ut. Eiksundsetra var i aktivitet for 40-45 år siden. Her var det bl.a. beite for kyr. I Laupsvatnet har det vært satt ut fisk tidligere, og det foregår noe fiske her. Bugge (99) skriver under punktet om utførte inngrep: Med unntak av ein beskjeden kjerreveg/sti i delar av lia, er ho så godt som urørt... Mulige trusler og skjøtselsbehov Fjeldstad & Gaarder (005) skriver at " reservatet bærer preg av kulturpåvirkning som bl.a. beite og vedhogst. I det siste halve århundret har området fått gro igjen og skjøtte seg selv. Gjengroinga er kommer for langt til at de kulturbetingete naturverdiene er tilstede. Innslaget av frøspredd gran i reservatet vurderes som negativt og denne bør fjernes fortløpende for å hindre videre spredning. Et moderat beite er ikke noe trussel mot naturverdiene. Vedhogst i reservatet er ikke å anbefale i store deler av reservatet, men i yttergrensa av reservatet i sør kan det tillates en forsiktig hogst. Hjortens gnaging av bark og beiting av unge trær har skadd alm i reservatet, både ved å redusere vitalitet og ved å forhindre foryngelsen å komme opp. Siden alm er en viktig kvalitet i reservatet bør derfor hjortebestanden reduseres. Sannsynligvis er det i første rekke vinterbestanden som må reduseres for å få ned skadeomfanget. Hjort fra hele regionen beiter i dette området (Alv O. Folkestad per.medd.). I tillegg til alm holder også hjorten forekomsten av kristorn nede ved beiting av blad og bark. Det er dokumentert verdier knyttet til sopp i rike hasselkratt i reservatet, og det er potensiale for et tilsvarende element av marklevende sopp i lågurtskogen på Lauparneset. I tillegg er det potensial for sopp på gammel og død osp i området. I reservatet er det og registrert rødlistede arter av spetter og rovfugl. Verdiene i reservatet tilsier at en bør være svært restriktiv til hogst. I reservatet er det flere stier som det vil være behov for å vedlikeholde, bl.a. hovedstien fra Gjerdet til Eiksunddalen (Ulstein kommune 004). Bugge (99) har under punktet om aktuelle skjøtselstiltak/merknader skrevet; Ingen tiltak nødvendig.

. Forvaltningsplan.. Planformål Planens primære formål skal være å bevare en lauvskogli med stor variasjon i skogtyper fra de varmekjære skogtypene alm-hassel og lågurt-eikeskog, via fuktighetskrevende svartorog gråorskoger til fattigere bjørke- og ospeskog med tilhørende mangfold av dyre- og plantearter. Som sekundære formål skal eventuelle andre naturverdier i området søkes bevart, samt andre bruksmåter tilgodesees. Som andre bruksmåter vurderes forholdet til å bruke området til friluftsliv, husdyrbeite, og uttak av ved og uttak av granbestand som aktuelle. Ambisjonsnivået for ressursinnsats i forhold til skjøtsel og andre aktive, kostnadskrevende tiltak for å fremme verneformålet settes lavt, d.v.s. ingen faste, årlige tiltak og en gjennomsnittlig innsats som ligger ned mot - dagsverk pr. år... Naturfaglig sammendrag. Generelt vurderes kulturlandskapsverdiene som små. Gjengroingen har kommet så langt at gjenopptak av gamle driftsmåter vil være negativt for naturverdiene i reservatet.. Verdiene i reservatet er knyttet til varmekjære lauvskoger som alm-hassel og lågurt-eik. Dokumenterte verdier er særlig knyttet til karplantefloraen, men også til soppfloraen.. Det er dokumentert verdier knyttet til gammel ospeskog i reservatet. 4. Det er dokumentert forekomster av rødlistede fugler i reservatet.

4 Retningslinjer ved praktisering av en del av verneforskriften 4. Generelle retningslinjer. Enhver form for hogst kan, etter egen søknad, bare imøtekommes under forutsetning av at den ikke gir større skader på markvegetasjonen, og ikke endrer dreneringsforholdene i lia. Hogsten må heller ikke forstyrre fugle- og dyrearter i sårbare perioder.. Husdyrbeite ut over dagens beitetrykk i reservatet kan imøtekommes, etter egen søknad etter 5 punkt i verneforskriften, men dette skal være ekstensivt. Noe øvre tak på antall dyr eller type dyr settes ikke, men det vil være aktuelt å sette inn restriksjoner på både dyreslag og antall hvis det skulle oppstå klare tegn på tråkkskader og hard nedbeiting av verdifull vegetasjon.. Hogst av innførte arter som gran anbefales innenfor hele området. Dette gjelder uten nærmere restriksjoner ut over de som er oppgitt i punkt. 4. Eksisterende forekomster av innførte bartrær skal være fjernet senest innen 5 år. 5. Ingen døde trær kan ryddes vekk, men skal ligge i ro på stedet. 6. Etter søknad er det tillatt med vedlikehold av eksisterende stier, som for eksempel hovedstien fra Gjerdet til Eiksunddalen. 7. Etter søknad kan det gis tillatelse til hogst av ved til bruk på Eiksundsetra. 8. Reservat et befares av kompet ent biolog minst hvert 0. år for å sjekke bl.a. skogt ilst anden, kulturlandskapsverdier, forekomst av gran og andre innførte arter og iverksetter tiltak hvis det oppstår fare for at verneverdiene forringes. 4. Bestandsvise retningslinjer ved praktisering av en del av verneforskriften Bestandsvise forslag til tiltak følger eiendommene og bestandsinndeling utarbeidet av Dag Aamot, vist på kartet i vedlegg, jfr. også tabell på side 9. Forutsetningene for at tiltak nevnt i dette kapittel skal kunne gjennomføres, er at retningslinjene i kapittel 4. blir fulgt. G.nr./B.nr. 69/ Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Hogst av ved tillates etter søknad, under følgende forutsetninger (strekpunkt -4): - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen jfr. kapittel 4. punkt. - Hogst av eldre lauvtrær (diameter over 5 cm) tillates ikke. - Hogst av forekomster av osp, alm, hassel, svartor og eik tillates ikke. - Maksimalt uttak begrenses til m for en tiårs-periode (i snitt 0, m i året). Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. 4

G.nr./B.nr. 69/ Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Hogst av ved tillates etter søknad, under følgende forutsetninger (strekpunkt -4): - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen jfr. kapittel 4. punkt. - Hogst av eldre lauvtrær (diameter over 5 cm) tillates ikke. - Hogst av forekomster av osp, alm, hassel, svartor og eik tillates ikke. - Maksimalt uttak begrenses til 0 m for en tiårs-periode (i snitt m i året). Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. G.nr./B.nr. 70/sameie Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 5: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 6: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 7: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. G.nr./B.nr. 6/ Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. G.nr./B.nr. 6/4 Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. G.nr./B.nr. 6/ Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. G.nr./B.nr. 6/ Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. G.nr./B.nr. 8/sameie Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. 5

5 Kilder 5. Skriftlige kilder Bugge, O.A. 99. Utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal fylke. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga. Rapport nr 0-99. 8 s. Fjeldstad, H. & Gaarder, G. 005 Biologiske undersøkelser i edellauvskogsreservat i Møre og Romsdal 004. Resultater fra feltbefaringer. Miljøfaglig Utredning, rapport. Ulstein kommune 004. Verneplan for edelløvskog i Møre og Romsdal - Alstranda naturreservat i Ulstein og Hareid - Framlegg til forvaltningsplan. Høringsuttalelse fra Ulstein kommune med vedlegg, 0s. 5. Muntlige kilder Lars Birger Ødegård, grunneier 69/,, Alv O. Folkestad, miljøvernkonsulent Ulstein kommune 6

Godkjenningsvedtak Forvaltningsplanen for Alstranda naturreservat i Ulstein og Hareid kommuner, er med hjemmel i 7 og 8 i verneforskriften godkjent av Møre og Romsdal fylke den.0.05 Etter fullmakt Trond Haukebø Seksjonssjef 7

Vedlegg (Verneforskrift) FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR EDELLAUVSKOG I MØRE OG ROMSDAL FYLKE. FREDING AV ALSTRANDA NATURRESERVAT I ULSTEIN OG HAREID KOMMUNAR Fastsett ved kgl res. av 7. juni 00 i medhald av lov av 9. juni 970 nr. 6 om naturvern, 8, jf. 0 og, og. Fremja av Miljøverndepartementet. Avgrensing Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr. : i Ulstein kommune: 5/, 7/-6, 8/-6, 69/-4, 70/-9. i Hareid kommune: 6/-4. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca.. 4669 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk : 5.000 datert Miljøverndepartementet juni 00. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Forskrifta med kart blir lagra i Ulstein og Hareid kommunar, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Formål Formålet med fredinga er å ta vare på ei stor urørt lauvskogsli av internasjonal verde med det naturlege planteog dyrelivet og med alle dei naturlege økologiske prosessane. Av spesiell verdi er at området har eit stort artsmangfald med ei rad sjeldne plante- og fugleartar For naturreservatet gjeld følgjande reglar: Vernereglar. All vegetasjon, medrekna daude buskar og tre, er freda mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter eller plantedelar frå res ervat et. Nye planteartar må ikkje førast inn. Planting eller såing av tre er ikkje tillate.. Alt dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er freda mot skade og øydelegging. Nye dyrearter må ikkje førast inn.. Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, parkering av campingvogner, brakker o. l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar og kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller tilførsel av konsentrert forureining, tømming av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje fullstendig. 4. Motorisert ferdsel på land og på vatn er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. 6. Bruk av sykkel, hest og kjerre og riding utanom eksisterande vegar er forbode. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til formålet med fredinga ved forskrift forby eller regulere ferdsla i heile eller delar av naturreservatet. 8

Reglane i er ikkje til hinder for: 4 Generelle unntak. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak som gjeld ambulanse, politi, brannvern, redning og oppsyn, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltning som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. Motorferdsel i samband med øving krev særskilt løyve.. Drift og vedlikehald av anlegg for Kystverket og det kommunale havnevesenet, og ferdsel i sambande med dette. Reglane i unntatt nr. 4 er ikkje til hinder for:. Vedlikehald av faste innretningar og stigar som er i bruk på fredingstidspunktet. 4. Sanking av hasselnøtter, bær og matsopp. 5. Jakt. 6. Fiske. 7. Bålbrenning med tørr kvist på bakken og medbrakt ved. 8. Beiting på dagens nivå. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i heile eller delar av reservatet. 5 Eventuelle unntak etter søknad Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til:. Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemnde i 4 nr. og 5 og 5 nr. og 4.. Hogst av ved til eige bruk.. Beiting utover dagens nivå. 4. Gjenoppbygging av gamle sel i tradisjonell stil og storleik på Eiksundsetra. 5. Avgrensa bruk av naturreservatet som angitt i nr. 5. 6. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterande anlegg for Kystverket og det kommunale havnevesenet. 7. Etablering av enkle landfester for båter og fiskeredskaper. 6 Generelle dispensasjonsreglar Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta når formålet med fredinga krev det, eller for vitskaplege undersøkingar, arbeider av vesentleg verdi for sam funnet, og i spesielle tilfelle, dersom det ikkje strir mot formålet med fredinga. 7 Forvaltningsplan Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta gjev fullmakt, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremje formål et med fredinga. Det kan lagast forvaltningsplan som kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 8 Forvaltningsmynde Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som skal ha forvaltningsmynde etter denne forskrifta. 9 Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft straks. 9

0 Vedlegg (Kart) 7 8/sameige 8/sameige 8/sameige 8/sameige 8/sameige 8/sameige 8/sameige 8/sameige 8/sameige 69/,, 69/,, 69/,, 69/,, 69/,, 69/,, 69/,, 69/,, 69/,, 70 70/sameige 70/sameige 70/sameige 70/sameige 70/sameige 70/sameige 70/sameige 70/sameige 70/sameige 4 4 4 4 4 4 5 5 5 5 5 5 5 5 5 6 6 6 6 6 6 6 6 6 7 77 7 7 7 7 7 7 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 4 4 4 4 4 4 4 4 4 6/4 6/4 6/4 6/4 6/4 6/4 6/4 6/4 6/4 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ Alstranda Edellauvskogreservat