Forvaltningsplan for Boksaspa naturreservat i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal

Transkript

1 Forvaltningsplan for Boksaspa naturreservat i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga

2 FORORD Bokaspa naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av 27 juni 2003 gjennom en tematisk verneplan for 31 edellauvskogområder i Møre og Romsdal. Miljøfaglig Utredning as v/ Geir Gaarder har på oppdrag fra fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, utarbeidet et forslag til en forvaltningsplan for reservatet. (Kapittel 1-5 i godkjent forvaltningsplan). Planforslaget er utgitt i Miljøfaglig Utredning sin rapportserie. (Rapport 2004:52 og ISBN ) Grunneier Ingunn Brevik har gitt konsulentfirmaet enkelte verdifulle opplysninger om brukshistorien i området. Planforslaget ble sendt på høring til aktuelle grunneiere, rettshaverer og kommunen, og etter en oppsummering etter høringen ble den lagt til grunn for godkjenningsvedtaket. Etter 7 i verneforskriften kan forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten gir fullmakt, gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme formålet med fredingen. Det kan lages en forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Formålet med eventuelle skjøtselsforslag er med andre ord å foreslå tiltak som primært ivaretar verneformålet. I den sammenheng er det åpnet for at den enkelte grunneier blant annet kan søke om tillatelse etter 5 i verneforskriften for uttak av ved til egen bruk. Som grunnlag for fagdelen i denne planen er det utarbeidet en egen feltrapport. Den vil sammen med de andre områdene i verneplanen for edellauvskog i Møre og Romsdal bli sammenstilt i en samlerapport. Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga, er inntil annet eventuelt blir bestemt, forvaltningsmyndighet for området. Naturvernrådgiver Kjell Lyse har vært saksansvarlig for planen. Planen og annen informasjon om området blir tilgjengelig på Internett. Blant annet under miljøstatus på denne nettadressen:

3 Innhold FORORD...2 INNHOLD...3 ORIENTERING OM SAKSBEHANDLINGEN INNLEDNING...5 OVERSIKTSKART METODE Naturfaglige registreringer Forvaltningsplanen Skoglige data Fremmede treslag RESULTATER Naturfaglige verdier Generelle naturforhold Tidligere bruk/ utvikling Mulige trusler og skjøtselsbehov Forvaltningsplan Planformål Naturfaglig sammendrag Bestandsvise forslag til tiltak RETNINGSLINJER VED PRAKTISERING AV EN DEL AV VERNEFORSKRIFTEN KILDER Skriftlige kilder Muntlige kilder...14 GODKJENNINGSVEDTAK...15 VEDLEGG 1 (KART)...16 VEDLEGG 2 (VERNEFORSKRIFT)...17

4 Orientering om saksbehandlingen Melding om oppstart av arbeidet med en forvaltningsplan for reservatet ble sendt kommunen ved brev av Det ble opplyst at både kommunen, grunneiere og andre kunne komme med innspill til forvaltningsplanarbeidet innen Grunneierne i området fikk melding om oppstart av planarbeidet ved brev av Det kom ingen innspill til planarbeidet. Forslag til en forvaltningsplan for reservatet var på høring i perioden Tingvoll kommune uttaler i brev av at de er glad for at det er laget forvaltningsplan for området, og de har ikke merknader til de foreslåtte tiltakene. I denne godkjente planen er redigeringen forandret, men planen er ellers i hovedsak som høringsforslaget. Godkjenningsvedtaket er på side 15.

5 1 INNLEDNING Formålet med vernevedtaket for Boksaspa naturreservat, slik det er formulert i 2 i verneforskriften, er å "ta vare på den nordlegaste eikeskogen i verda av nokon storleik med det naturlege plante- og dyrelivet. Av spesielle kvalitetar kan nemnast at området har førekomster av sjeldne lav- og soppartar." Reservatet er på ca 14 dekar, og ligger på sørsida av Aspøya. Jfr. oversiktskartet på neste side. I vedlegg 1 er det et detaljert kart som viser reservatet og registrerte skogbestander. Bestandsgrensene er utarbeidet av skog- og utmarksrådgiver Erik Øien. Detaljerte bestandsdata er i en egen skograpport for reservatet. Den er sendt grunneierer og rettshaverer. Verneforskriften i vedlegg 2 gir rammen for forvaltningsplanen. I verneforskriften kommer det fram hva som er forbudt, hva som uten videre er tillatt og hva som krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten for å kunne gjennomføres. I kapittel 4 i denne planen blir det gitt retningslinjer for praktisering av en del av verneforskriften. Planen blir lagt til grunn for erstatningsoppgjøret. Sentralt i erstatningsoppgjøret er 5 punkt 2 i verneforskriften som åpner for hogst av ved til egen bruk. En eventuell dispensasjon for uttak av ved i reservatet, kan imidlertid ikke gå ut over de rammer som er gitt i verneforskriften. På grunn av økonomiske årsaker, tar ikke planen opp utfordringer som informasjon, ressursbehov ved framtidig forvaltning, forskning, allmenn tilrettelegging, bruk til undervisningsformål og annet. Revisjon av forvaltningsplanen bør skje når forholdene i reservatet krever det. Dette blant annet ut fra erfaring og konsekvensene ved utførte skjøtselstiltak i reservatet. Bilde 1 Utsnitt av et eikedominert parti sentralt i reservatet. Skogen er gjennomgående nokså åpen og i dette partiet preget av middelaldrende eiketrær med spredt innslag av bl.a. rogn. 5

6 Oversiktskart 6

7 2 Metode 2.1 Naturfaglige registreringer Kunnskapen om de biologiske verdiene innenfor lokaliteten er i hovedsak basert på tre kilder: - Jordal (1998) sin kartlegging av eikeforekomster i Tingvoll kommune - Bugge (1993) sitt utkas til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal - Hagen (2000) sin rapport om biologisk mangfold i Tingvoll kommune - Befaringer foretatt i området i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplanforslag utført av Geir Gaarder I denne planen er det hovedsaklig Bugge (1993), Hagen (2000) og resultater fra nye befaringer (Fjeldstad & Gaarder u.a.) som er sitert og benyttet som grunnlag. Lokaliteten er også oppsøkt av flere andre fagfolk og det finnes en rekke litteraturkilder med henvisninger til lokaliteten. Den mest utfyllende litteraturlista er gitt av Hagen (2000), og det henvises her i så måte bare til henne. I tillegg er det utarbeidet skogtakst for området av Erik Øien (pers. medd.) og hans inndeling av reservatet i ulike skogbestand er også lagt til grunn i denne rapporten. Ved befaringen ble det lagt vekt på å registrere følgende forhold: - rødlistearter og potensielle signalarter - vegetasjonstyper - naturtilstand (suksesjonsfaser m.m.) - inngrep - innførte arter Det blir ikke nærmere redegjort for kilder og kartleggingsmetoder, f.eks. for utvalget av rødlistearter, signalarter eller vegetasjonstyper. Generelt benyttes vanlig brukte litteraturkilder og metoder. 2.2 Forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er trinnvis oppbygd, på bakgrunn av; - planprinsipper (ut fra verneformål og andre retningslinjer fra forvaltningsmyndighetene) - retningslinjer (utledet av prinsippene, i kombinasjon med generell kunnskap om naturverdiene som finnes i reservatet, og hvordan disse bør bevares) - generelle forslag til tiltak (konkrete regler for forvaltningen av reservatet, basert på retningslinjene) - bestandsvise forslag til tiltak (konkrete regler for de enkelte bestand innenfor reservatet) Det blir i denne forvaltningsplanen ikke nærmere redegjort for eller gitt referanser som begrunner forslagene til tiltak, ut over det som kommer fram andre steder i planen. Foruten å 7

8 bli benyttet som rettesnor ved framtidig forvaltning av reservatet, vil den godkjente forvaltningsplanen også bli lagt til grunn ved erstatningsoppgjøret for vernevedtaket. Dette gjelder spesielt eventuell mulighet for uttak av ved til egen bruk etter søknad. 2.3 Skoglige data Skogtakst for naturreservatet er utarbeidet av Erik Øien. Hans inndeling av reservatet i ulike skogbestand er lagt til grunn i planen. Fra bestandsoversikten kan det trekkes fram følgende nøkkeltall, se tabell 1. Tabell 1. Utdrag fra bestandsoversikt for Boksaspa naturreservat, utarbeidet av Erik Øien våren Volum og tilvekst er oppgitt i m 3 og areal i dekar. Gnr. Bnr. Bestand Areal Bonitet H.kl Alder Volum Tilvekst 139 2, , Fremmede treslag Aktivt innplantede treslag i Møre og Romsdal vil særlig være norsk gran og nordamerikanske bartrær som sitkagran, men også bl.a. edelgran og lerk. Lauvtrær er sjeldent plantet inn i områdene, men ikke minst platanlønn har ofte spredt seg fra nærliggende hager og parker. Det er antagelig i første rekke tre former for trusler disse nye treslagene kan utgjøre mot naturverdiene; forsuring av marka, utskygging av den stedegne vegetasjonen og sekundærspredning fra plantefeltene. Trær fører i sin vekstfase ofte til en viss forsuring av jordsmonnet, opp mot en ph-enhet (Lundmark 1986). Bartrærne gir gjennomgående lavere ph enn lauvtrær. Senkingen av ph skyldes aktive opptak av kationer, men siden disse frigjøres når trærne dør, blir forsuringseffekten midlertidig og betinget av skogbestandets alder (Horntvedt 1989, Lundmark 1986). Faren for forsuring er trolig størst på løsmassefattig eller utvasket mark på sur berggrunn. Utskygging er også reell trussel, og effektene av dette er lett å observere ved studier av plantefelt i ulik alder. I alle reservat er det dokumentert viktige naturverdier knyttet til feltsjiktet, og dette dreier seg gjerne om middels til relativt lyskrevende planter. I områder med lavvokste yngre plantefelt som står i eller inntil naturfaglig sett verdifull markvegetasjon, vil derfor snarlig fjerning av disse vanligvis være nødvendig for å opprettholde naturverdiene. Sekundærspredning er også en meget aktuell problemstilling og kan observeres i flere av de opprettede naturreservatene. Innføring og spredning av fremmede arter anses som en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet på kloden. Det har vært relativt lite fokusert på dette i Norge, sammenlignet med mange andre land, med unntak av for enkelte organismer i ferskvann (som Gyrodactylus). I forvaltningen av skogøkosystemene har forskningen på temaet vært begrenset, på tross av at innplanting av fremmede bartrær har skjedd i stort omfang. NIJOS (2002) oppgir at 1,8 millioner dekar er tilplantet med fremmede treslag i Norge, og at det er påvist spredning av gran på ytterligere 0,36 millioner dekar. Siden de fleste plantede trærne i begrenset grad har kommet opp i frøproduserende alder, er det grunn til å regne med at omfanget øker. I alle reservat der spredning kan observeres eller dette vur- 8

9 deres som en potensiell risiko, tilrås det derfor å fjerne de innførte artene relativt raskt for å redusere faren for sekundærspredning. Bilde 2. Vestre del av bestand 1. Her er det innslag av litt plantet gran, men det står også middelaldrende eiketrær her, med til dels frodige lungenever-samfunn på nedre deler av stammene. 9

10 3 Resultater 3.1 Naturfaglige verdier Generelle naturforhold Reservatet ligger på Aspøya i ytre deler (Straumsnes) av Tingvoll kommune. Boksaspa er en gard (to bruk) som ligger gunstig plassert i ei sør- sørøstvendt li ned mot fjorden. Tilknyttet noen små skrenter ned mot sjøen står det ei bred stripe med lauvskog, der et mindre parti er dominert av eik. Siden dette er verdens nordligste antatt naturlige eikeskog av noe areal, er det en av de mer klassiske botaniske lokalitetene i regionen. En rekke fagfolk har besøkt området opp gjennom årene, og Hagen (2000) nevner undersøkelser fra tilbake til mellomkrigstida. Fra Hagen (2000) sin omtale kan følgende trekkes fram; Det er god forynging av eik i lokaliteten. Feltsjiktet har lågurtpreg. I friske parti er det markant innslag av gråorheggeskogsartar. På eikestubbar er det kraftig lav- og soppvokster. Av spesielle artar kan den sjeldne (R) arten silkesnyltehatt og den hensynskrevanade (DC) arten giftig raudskivesopp nemnast. Det er gjennomgåeande kulturpreg i heile lokaliteten, etter beiting og anna bruk. Det er forøvrig planta noko gran i og inntil lokaliteten. Vidare er det bygd ei lokal kraftlinje gjennom skogen, og det ligg to hytter like inntil. Jordal (1998) skriver følgende om området: Eikebestanden på Boksaspa ble opptalt til 187 stammer. Fordeling av stammediameter går fram av tabell 1. Sammenligning med Eikrem viser at trærne på Boksaspa har en vesentlig lavere prosentandel unge trær med stammediameter under 20 cm enn på Eikrem. Dette kan tyde på noe svakere gjenvekst. Han skriver også at flere sopp- og lavarter har nordgrense på Boksaspa, og noen av disse er sjeldne og står eller er planlagt satt opp på rødlister. Hagen (2000) nevner de viktigste av disse, Soppartane giftig raudskivesopp, eikebroddsoppp. Lactarius subdulsis og Boletus pascuus, og lavartane Ochrolechia subviridis, Dirina massilensis, Chrysothrix chrysopthalma og Gyalideopsis muscicola har enten norsk eller global nordgrense i Tingvoll. Fjeldstad & Gaarder (u.a.) har disse kommentarene: " Når det gjelder brukshistorie, så har området etter det grunneier Ingunn Brevik (pers. medd ) kjenner til blitt brukt som havnehage/hagemark i lang tid. De bruker området fortsatt som beitemark for sau vår og høst. Hytta som ligger i østkant av området ble bygd på 1960-tallet. Ved eget besøk ble mange av de tidligere kjente karplantene påvist, som myske, jordnøtt, skogvinerot og krattlodnegras. Av lav ble også kjente arter som lungenever Lobaria pulmonaria, sølvnever L. amplissima og skrubbenever L. scrobiculata funnet. Mengdene av de to førstnevnte artene var påfallende store til å være på trær og i en sørvendt li. Forekomsten peker i retning av et gunstig lokalklima for artene og ganske god kontinuitet i forekomst av eldre eiketrær. Av lavarter som Jordal (1998) ikke nevner ble både kystnever L. virens, grynfiltlav Pannaria conoplea, kystvrenge Nephroma laevigatum og kystårenever Peltigera collina funnet på trær og dels bergvegger. Spesielt interessant var sparsom forekomst av grynporelav Sticta limbata på en bergvegg (MQ ), siden dette er en sjelden, sørlig art som på Tingvoll bare er kjent på to andre lokaliteter. Av moser ble både kveilmose Pterogonium gracile og kystbånd Metzgeria conjugata funnet på bergvegger. Skogstruktur og treslagssammensetning er til dels godt beskrevet av andre, ikke minst Jordal (1998) sin kartlegging av eiketrærne. Det er grunn til å nevne at det er spredt fore- 10

11 komst av dødt trevirke i lokaliteten, bl.a. av eik og osp. Selv om det meste av interessante lav er funnet på eiketrær, men det vokser en del også på eldre trær av osp og rogn. Det er tidligere påpekt spredning av edelgran og bøk innenfor lokaliteten. Dette ble også observert nå, men bøka ser ikke ut til å komme opp, kanskje som følge av nedbeiting av de unge plantene Tidligere bruk/ utvikling Fjeldstad & Gaarder (u.a.) har følgende vurderinger: Det ble ikke registrert nyere inngrep av betydning ut over det som er nevnt av andre kilder. Bugge (1993) skriver under punktet om utførte inngrep: Det er eit gjennomgåande kulturpreg i heile lokaliteten, etter beiting og anna bruk. Det er og nyleg bygd ei lokal kraftline gjennom skogen, og det ligg to hytter like inntil. Det er planta noko gran i og inntil lokaliteten Mulige trusler og skjøtselsbehov Fjeldstad & Gaarder (u.a.) skriver følgende: " Feltsjiktet var tydelig noe beitepåvirket bl.a. med en del gras (særlig lodnegras), men har også innslag av edellauvskogsplanter. I området utenfor reservatet er det større arealer med oppgjødslet eng mot nord og øst, skogsmark mot vest og i sørkant er det krattskog og små fragmenter av natureng ned mot sjøen. Samlet sett vurderes det som greitt og helst også positivt for naturverdiene i og inntil reservatet at beitet opprettholdes. Trolig kan det også gå ann med litt økning i beitetrykket, men det vil da være en stor fordel om dette innebærer at også andre dyreslag kommer inn. Når det gjelder hogst så vurderes det som klart positivt om all edelgran i og inntil reservatet blir fjernet, siden denne sprer seg og på sikt kan påvirke skogøkosystemet sterkt. Det er også grunn til å være skeptisk til innslaget bøk i og inntil reservatet, siden denne også forynger seg effektivt. Selv om de unge plantene nå ser ut til å bli beitet ned kan dette endre seg, og da kan bøka raskt ta overhånd og fortrenge bl.a. eik. Derimot bør en være generelt varsom med hogst av stedegne treslag, siden det er kvaliteter knyttet til både eik, rogn og osp og helst også hassel. Samtidig er det lukkedet til halvåpne preget på skogen antagelig nødvendig for at en del fuktighetskrevende lav- og mosearter skal trives og overleve. For tett skog kan bli et problem for foryngelsen av eik, men dette anses ikke som noe stort problem på kort eller mellomlang sikt. Bugge (1993) har under punktet om aktuelle skjøtselstiltak/merknader skrevet at; det må takast opp med grunneigar korleis området best bør vernast/brukast slik at ein sikrer denne unike eikelokaliteten. Lokaliteten har vore vitja av botanikarar frå ulike miljø sidan mellomkrigstida, og har slik stor vitenskapeleg interesse. 3.2 Forvaltningsplan Planformål Planens primære formål er å bevare forekomsten av naturlig eik med tilhørende sjeldne og kravfulle lav- og sopparter. Som sekundære formål skal eventuelle andre naturverdier i området søkes bevart, samt andre bruksmåter tilgodesees. Som aktuelle andre naturverdier er det grunn til å trekke fram at kravfulle sopparter også kan forekomme sammen med hassel, samt at også bergvegger, osp og rogn også har innslag 11

12 av kravfulle og sjeldne lav. Som andre bruksmåter er det spesielt viktig å nevne bruken av området som beitemark. Ambisjonsnivået for ressursinnsats i forhold til skjøtsel og andre aktive, kostnadskrevende tiltak for å fremme verneformålet settes lavt, d.v.s. ingen faste, årlige tiltak og en gjennomsnittlig innsats som ligger ned mot 1-3 dagsverk pr. år Naturfaglig sammendrag 1. Generelt vurderes kulturlandskapsverdiene som middels. Det ble ikke observert noen indikasjoner på at dagens beite har noen negativ effekt og mest sannsynlig er det svakt positivt for naturverdiene. I tillegg er det grunn til å nevne at det er noe større verdier knyttet til beitet nært inntil reservatet, og der reservatet utgjør en naturlig del av beiteområdene. 2. Fremmede, innførte arter som er plantet inn og/eller har sekundærspredning i området vurderes som en klar, men ikke akutt trussel mot verdiene. Konflikten virker størst med edelgran, men er også reell for norsk gran, samt potensiell for bøk. 3. Det ble ikke observert behov for spesielle tiltak overfor forekomsten av eik, men siden foryngelsen virker noe svak og verdiene er så sterkt knyttet opp mot eika, vil overvåking og kontinuerlig vurdering av tilstanden til treslaget være sentralt Bestandsvise forslag til tiltak Bestandsinndeling er utarbeidet av Erik Øien, vist på kartet i vedlegg 1, jfr. også tabell på side 8. Reservatet er bare delt inn i to bestand, og biologisk sett er det ikke funnet grunnlag for å skille disse to bestandene. De generelle forslagene til tiltak i kapittel 4 gjelder derfor for både bestand 1 og 2. 12

13 4 Retningslinjer ved praktisering av en del av verneforskriften 1. Opparbeidet areal på hyttetomt i østligste del av naturreservatet kan benyttes på samme måte som hittil, f.eks. plenklipp og andre normale fritidsaktiviteter for hytter. Tilplanting med fremmede treslag, busker og blomster er derimot ikke tillatt. Det er heller ikke tillatt å legge igjen hageavfall, søppel o.l. på dette arealet. 2. Hogst av treslag som eik, hassel, rogn og hassel er ikke tillatt. 3. Hogst av bjørk innenfor begge bestand kan, etter egen søknad etter 5 punkt 2 i verneforskriften, imøtekommes under følgende forutsetninger: - Hogst tillates ikke før innførte bartrær er fjernet fra reservatet. - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen, og ikke endre dreneringsforholdene i lia. - Hogst skal omfatte maksimalt 50% av kubikkmassen til treslaget, og ikke utføres oftere enn maksimalt en gang hvert 30. år. 4. Hogst av innførte arter som gran-arter (som norsk gran og edelgran) og bøk tillates innenfor hele området. Dette gjelder uten nærmere restriksjoner ut over at den ikke skal gi skader på annen vegetasjon jfr. første strekpunkt under punkt 2. Hvis platanlønn skulle dukke opp i bestandet vil slik tillatelse også gjelde dette treslaget. 5. Husdyrbeite er tillatt innenfor området vår og høst på dagens nivå. En økning av dyreantallet på opp til 30% over dagens nivå kan, etter egen søknad, imøtekommes. På sommeren i perioden der sauene normalt går på utmarksbeite er det bare tillatt med et avgrenset sauebeite med vesentlig færre dyr enn det som i dag går der på vår- og høstbeite (under 25% av dagens nivå). Det kan, etter egen søknad, også tillates bruk av andre dyreslag, i første rekke storfe. Disse kan også i avgrenset grad beite her midt på sommeren. Beite av dyreslag som geit og hest er mindre ønsket, da disse lett kan gi beiteskader på verdifulle treslag som eik. Det vil være aktuelt å sette inn restriksjoner på både dyreslag og antall hvis det skulle oppstå klare tegn på tråkkskader og hard nedbeiting av verdifull vegetasjon. 6. Ingen døde trær kan ryddes vekk, men skal ligge i ro på stedet. 7. Reservatet befares av kompetent biolog minst hvert 10. år for å sjekke bl.a. skogtilstanden og forekomsten av eik, og iverksetter tiltak hvis det oppstår fare for at verneverdiene forringes. 13

14 5 Kilder 5.1 Skriftlige kilder Bugge, O.A Utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal fylke. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga. Rapport nr s. Fjeldstad, H. & Gaarder, G. u.a. Biologiske undersøkelser i edellauvskogsreservat i Møre og Romsdal Resultater fra feltbefaringer. Miljøfaglig Utredning, rapport. Hagen, G Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Tingvoll kommune. Upubl. Hovudfagsoppgåve i naturvern, NLH. 216 s. + vedlegg. Jordal, J.B Biologiske undersøkelser i eikeområdene i Tingvoll, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga. Rapport nr.: 5/ s. 5.2 Muntlige kilder Ingunn Brevik, grunneier Bilde 3 I sørvestre hjørne av reservatet står ei relativt stor bøk. Under denne kommer det opp ganske tett med unge bøkeplanter, men de ser hittil ikke ut til å bli mer enn cm høye før de av en eller annen grunn forsvinner (blir nedbeitet?). 14

15 Godkjenningsvedtak Forvaltningsplanen for Boksaspa naturreservat i Tingvoll kommune er med hjemmel i 7 og 8 i verneforskriften godkjent av Møre og Romsdal fylke, den Etter fullmakt Trond Haukebø seksjonsleder 15

16 Vedlegg 1 (Kart) 16

17 Vedlegg 2 (Verneforskrift) FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR EDELLAUVSKOG I MØRE OG ROMSDAL FYLKE. FREDING AV BOKSASPA NATURRESERVAT I TINGVOLL KOMMUNE Fastsett ved kgl res. av 27. juni 2003 i medhald av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, 8, jf. 10 og 21, 22 og 23. Fremja av Miljøverndepartementet. 1 Avgrensing Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr. i Tingvoll kommune: 139/2,6. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 14 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet juni Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Forskrifta med kart blir lagra i Tingvoll kommune, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 2 Formål Formålet med fredinga er å ta vare på den nordlegaste eikeskogen i verda av nokon storleik med det naturlege plante- og dyrelivet. Av spesielle kvalitetar kan nemnast at området har førekomstar av sjeldne lav- og sopparter. 3 Vernereglar For naturreservatet gjeld følgjande reglar: 1. All vegetasjon, medrekna daude buskar og tre, er freda mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter eller plantedelar frå reservatet. Nye planteartar må ikkje førast inn. Planting eller såing av tre er ikkje tillate. 2. Alt dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er freda mot skade og øydelegging. Nye dyrearter må ikkje førast inn. 3. Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, parkering av campingvogner, brakker o. L., opplag av båtar, framføring av luftleidningar og kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling og 17

18 lagring av masse, utføring av kloakk eller tilførsel av konsentrert forureining, tømming av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje fullstendig. 4. Motorisert ferdsel på land og på vatn er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. 6. Bruk av sykkel, hest og kjerre og riding utanom eksisterande vegar er forbode. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til formålet med fredinga ved forskrift forby eller regulere ferdsla i heile eller delar av naturreservatet. 4 Generelle unntak Reglane i 3 er ikkje til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak som gjeld ambulanse, politi, brannvern, redning og oppsyn, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltning som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. Motorferdsel i samband med øving krev særskilt løyve. Reglane i 3 unntatt nr. 4 er ikkje til hinder for: 2. Vedlikehald av faste innretningar og stigar som er i bruk på fredingstidspunktet. 3. Vedlikehald av grøfteutløp som er gravne tidlegare og som drenerer tilgrensande jord- og skogbruksareal, etter at forvaltningsstyremakta er varsla. 4. Sanking av hasselnøtter, bær og matsopp. 5. Jakt. 5 Eventuelle unntak etter søknad Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: 1. Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemnde i 4 nr. 2, 3 og 5 og 5 nr Hogst av ved til eige bruk. 3. Beiting på dagens nivå. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i heile eller delar av reservatet. 4. Avgrensa bruk av naturreservatet som angitt i 3 nr Generelle dispensasjonsreglar Forvaltingsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta når formålet med fredinga krev det, eller for vitskaplege undersøkingar, arbeider av vesentleg verdi for samfunnet, og i spesielle tilfelle, dersom det ikkje strir mot formålet med fredinga. 18

19 7 Forvaltningsplan Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta gjev fullmakt, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremje formålet med fredinga. Det kan lagast forvaltningsplan som kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 8 Forvaltningsmynde Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som skal ha forvaltningsmynde etter denne forskrifta. 9 Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft straks. 19