Forvaltningsplan for Jutneset naturreservat i Nesset kommune i Møre og Romsdal

Transkript

1 Forvaltningsplan for Jutneset naturreservat i Nesset kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga

2 FORORD Jutneset naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av 7 juni 00 gjennom en tematisk verneplan for edellauvskogområder i Møre og Romsdal. Miljøfaglig Utredning as v/ Helge Fjeldstad har på oppdrag fra fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, utarbeidet et forslag til en forvaltningsplan for reservatet. (Kapittel -5 i godkjent forvaltningsplan). Planforslaget er utgitt i Miljøfaglig Utredning sin rapportserie. (Rapport 00:9 og ISBN ) Grunneier Torstein Oppigard har gitt verdifulle opplysninger om blant annet brukshistorien i området. Planforslaget ble sendt på høring til aktuelle grunneiere, rettshaverer og kommunen, og etter en oppsummering etter høringen ble det lagt til grunn for godkjenningsvedtaket. Etter 7 i verneforskriften kan forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten gir fullmakt, gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme formålet med fredingen. Det kan lages en forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Formålet med eventuelle skjøtselsforslag er med andre ord å foreslå tiltak som primært ivaretar verneformålet. I den sammenheng er det åpnet for at den enkelte grunneier blant annet kan søke om tillatelse etter 5 i verneforskriften for uttak av ved til egen bruk. Som grunnlag for fagdelen i denne planen er det utarbeidet en egen feltrapport. Den vil sammen med de andre områdene i verneplanen for edellauvskog i Møre og Romsdal bli sammenstilt i en samlerapport. Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga, er inntil annet eventuelt blir bestemt, forvaltningsmyndighet for området. Naturvernrådgiver Kjell Lyse har vært saksansvarlig for planen. Planen og annen informasjon om området blir tilgjengelig på Internett. Blant annet under miljøstatus på denne nettadressen:

3 Innhold FORORD... INNHOLD... SAKSBEHANDLING... INNLEDNING... 5 OVERSIKTSKART... 6 METODE Naturfaglige registreringer Forvaltningsplanen Skoglige data Fremmede treslag... 9 RESULTATER...0. Naturfaglige verdier Generelle naturforhold Tidligere bruk/ utvikling..... Mulige trusler og skjøtselsbehov.... Forvaltningsplan..... Planformål..... Naturfaglig sammendrag... RETNINGSLINJER VED PRAKTISERING AV EN DEL AV VERNEFORSKRIFTEN.... Generelle retningslinjer.... Bestandsvise retningslinjer ved praktisering av en del av verneforskriften... 5 KILDER Skriftlige kilder Muntlige kilder...8 GODKJENNINGSVEDTAK...9 VEDLEGG VEDLEGG (VERNEFORSKRIFT)...0 (KART)...

4 Saksbehandling Melding om oppstart av arbeidet med en forvaltningsplan for reservatet ble sendt kommunen ved brev av Det ble opplyst at både kommunen, grunneiere og andre kunne komme med innspill til forvaltningsplanarbeidet innen Grunneierne i området fikk melding om oppstart av planarbeidet ved brev av Det kom ingen skriftlige innspill til planarbeidet. Forslaget til en forvaltningsplan for reservatet ble sendt på høring den og med som uttalefrist. Det kom ingen merknader til planforslaget. Plangodkjenning. I denne godkjente planen er redigeringen forandret, men planen er ellers i hovedsak som høringsutkastet. Godkjenningsvedtaket er på side 9.

5 Innledning Formålet med vernevedtaket for Jutneset naturreservat, slik det er formulert i i verneforskriften, er å ta vare på" det botanisk sett mest interessante almeskogsområdet i Eikesdalen med det naturlege plante- og dyrelivet og med alle dei naturlege økologiske prosessane. Reservatet er på ca 06 dekar, og omfatter en østvendt lauvskogsli på vestsida av Eikesdalsvatnet i Nesset kommune. Se oversiktskartet på side 6. Verneforskriften (se vedlegg ) gir rammen for forvaltningsplanen. I verneforskriften kommer det fram hva som er forbudt, hva som uten videre er tillatt og hva som krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten for å kunne gjennomføres. I kapittel i denne planen blir det gitt retningslinjer for praktisering av en del av verneforskriften. Planen vil blant annet bli lagt til grunn i erstatningsoppgjøret. Sentralt i erstatningsoppgjøret er 5 punkt i verneforskriften som åpner for hogst av ved til egen bruk. En eventuell dispensasjon for uttak av ved i reservatet kan imidlertid ikke gå ut over de rammer som er gitt i verneforskriften. På grunn av økonomiske årsaker tar ikke planen opp utfordringer som informasjon, ressursbehov ved framtidig forvaltning, forskning, allmenn tilrettelegging, bruk til undervisningsformål og lignende. Revisjon av forvaltningsplanen bør skje når forholdene i reservatet krever det, med bakgrunn i erfaringer og vurderinger av konsekvenser ved utførte skjøtselstiltak i reservatet. Bilde Jutneset naturreservat sett fra Gunhildfløten mot nord 5

6 Oversiktskart 6

7 Metode. Naturfaglige registreringer Kunnskapen om de biologiske verdiene innenfor lokaliteten er i hovedsak basert på tre kilder: - Bugge (99) sitt utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal - Jordal (u.a.) sin rapport om biologisk mangfold i Nesset kommune - egen (H.Fjeldstad) befaring i området.08.0 I denne planen er disse kildene sitert og benyttet som grunnlag. I tillegg er det utarbeidet skogtakst for området av Sogn og Fjordane skogeigarlag v/dag Aamot og hans inndeling av reservatet i ulike skogbestand er også lagt til grunn. Korsmo (975) sine undersøkelser er indirekte benyttet som kunnskapskilde gjennom de ovenfor nevnte kilder. Ved egen befaring ble det lagt vekt på å registrere følgende forhold: - rødlistearter og potensielle signalarter - vegetasjonstyper - naturtilstand (suksesjonsfaser m.m.) - inngrep - innførte arter Det blir ikke nærmere redegjort for kilder og kartleggingsmetoder, f.eks. for utvalget av rødlistearter, signalarter eller vegetasjonstyper. Generelt benyttes vanlig brukte litteraturkilder og metoder.. Forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er trinnvis oppbygd, på bakgrunn av; - planprinsipper (ut fra verneformål og andre retningslinjer fra forvaltningsmyndighetene) - retningslinjer (utledet av prinsippene, i kombinasjon med generell kunnskap om naturverdiene som finnes i reservatet, og hvordan disse bør bevares) - generelle forslag til tiltak (konkrete regler for forvaltningen av reservatet, basert på retningslinjene) - bestandsvise forslag til tiltak (konkrete regler for de enkelte bestand innenfor reservatet) Det blir i denne forvaltningsplanen ikke nærmere redegjort for eller gitt referanser som begrunner forslagene til tiltak, ut over det som kommer fram andre steder i planen. Foruten å bli benyttet som rettesnor ved framtidig forvaltning av reservatet, vil den godkjente forvaltningsplanen også bli lagt til grunn ved erstatningsoppgjøret for vernevedtaket. Dette gjelder spesielt eventuell mulighet for uttak av ved til egen bruk etter søknad. 7

8 . Skoglige data Skogtakst for naturreservatet er utarbeidet av Sogn og Fjordane Skogeigarlag v/ Dag Aamot. Hans inndeling av reservatet i ulike skogbestand er lagt til grunn i planen. Fra bestandsoversikten kan det trekkes fram følgende nøkkeltall, se tabell. Tabell. Utdrag fra bestandsoversikt for Jutneset naturreservat, utarbeidet av Sogn og Fjordane skogeigarlag v/ Dag Aamot sommeren 00. Volum og tilvekst er oppgitt i m og areal i dekar. Gr.nr/bnr og Tnr=teignummer. Gr.nr. T.nr. Bestand Areal Bonitet H.kl Alder Volum Tilvekst 79/0 / 0, 8,5 Skrap /0 / 0,,8 Imp /0 /, ,5 79/0 / 6, ,0 79/0 / 0, 58,8 Imp /0 / 0,5 6, Andre /0 / 7,7 0,5 / 0,, Imp /, , /, , / 5, , /, 0 5, / 0,,7 Imp / 5, ,7 / 5, 0 0,6 79/9 / 0, 9,6 Imp /9 / 9, ,8 79/9 / 7, 0 6, 79/ / 0, 6,5 Skrap / / 0,, Imp / / 0,5,5 Andre / / 5, ,7 79/ /, , 79/ / 6, 5 5,5 79/ 5/ 0, 5, Imp / 5/, ,5 79/ 5/,8 7 0,9 79/ 5/, , 79/ 6/ 0, 5, Imp / 6/ 9, ,7 79/ 6/ 9, ,9 79/ 6/ 6,0 0 6,8 79/ 6/ 5, 50 5,0 79/ 7/ 0, 8, Skrap / 7/ 0, 9,8 Imp / 7/,0 0 7, 79/ 7/ 8, 5,7 79/ 7/ 5, ,6 79/ 7/ 7, , 8

9 79/ 7/ 5 9,5 0 65,8 79/ 7/ 6 5,5 50 9,7 79/ 7/ 7 7, 0 7, 79/ 8/ 0, 9,5 Imp / 8/ 9, ,8 79 9/ 0, 9,7 Skrap / 0, 0,5 Imp / 5,6 0 9,7 79 9/, ,5 79 9/,9 0 55,6. Fremmede treslag Aktivt innplantede treslag i Møre og Romsdal vil særlig være norsk gran og nordamerikanske bartrær som sitkagran, men også bl.a. edelgran og lerk. Lauvtrær er sjeldent plantet inn i områdene, men ikke minst platanlønn har ofte spredt seg fra nærliggende hager og parker. Det er antagelig i første rekke tre former for trusler disse nye treslagene kan utgjøre mot naturverdiene; forsuring av marka, utskygging av den stedegne vegetasjonen og sekundærspredning fra plantefeltene. Trær fører i sin vekstfase ofte til en viss forsuring av jordsmonnet, opp mot en ph-enhet (Lundmark 986). Bartrærne gir gjennomgående lavere ph enn lauvtrær. Senkingen av ph skyldes aktive opptak av kationer, men siden disse frigjøres når trærne dør, blir forsuringseffekten midlertidig og betinget av skogbestandets alder (Horntvedt 989, Lundmark 986). Faren for forsuring er trolig størst på løsmassefattig eller utvasket mark på sur berggrunn. Utskygging er også en reell trussel, og effektene av dette er lett å observere ved studier av plantefelt i ulik alder. I alle reservat er det dokumentert viktige naturverdier knyttet til feltsjiktet, og dette dreier seg gjerne om middels til relativt lyskrevende planter. I områder med lavvokste yngre plantefelt som står i eller inntil naturfaglig sett verdifull markvegetasjon, vil derfor snarlig fjerning av disse vanligvis være nødvendig for å opprettholde naturverdiene. Sekundærspredning er også en meget aktuell problemstilling og kan observeres i flere av de opprettede naturreservatene. Innføring og spredning av fremmede arter anses som en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet på kloden. Det har vært relativt lite fokusert på dette i Norge, sammenlignet med mange andre land, med unntak av for enkelte organismer i ferskvann (som Gyrodactylus). I forvaltningen av skogøkosystemene har forskningen på temaet vært begrenset, på tross av at innplanting av fremmede bartrær har skjedd i stort omfang. NIJOS (00) oppgir at,8 millioner dekar er tilplantet med fremmede treslag i Norge, og at det er påvist spredning av gran på ytterligere 0,6 millioner dekar. Siden de fleste plantede trærne i begrenset grad har kommet opp i frøproduserende alder, er det grunn til å regne med at omfanget øker. I alle reservat der spredning kan observeres eller dette vurderes som en potensiell risiko, tilrås det derfor å fjerne de innførte artene relativt raskt for å redusere faren for sekundærspredning. 9

10 Resultater. Naturfaglige verdier.. Generelle naturforhold Jutneset naturreservat utgjør en østvendt lauvskogsli på vestsida av Eikesdalsvatnet avgrenset av vannet i øst og fjell i vest. Reservat et best år av skogkledd rasmark, urer, skredfar og berghamre. Landskapet bærer preg av å ha vært mer åpen før da beitetrykk og utnyttelse av utmarka med lauving og slått var vanlig. Området er i gjengroing ved at åpen skog er blitt tettere og ved at tidligere åpne partier gror igjen med busker, trær og kratt. Bilde Gamle, tidligere styva almer på Jutneset. Bugge (99) beskriver området som en Gråor-almeskogstype med innslag av bjørk og hassel i tresjiktet. Hegg og rogn i busksjiktet. Svært frodig feltsjikt der gråorskogsartar dominerer. Varmekjære artar; trollbær, storklokke, myske, kratthumleblom, vårerteknapp, firblad, sanikel, skogsvinerot, skogfaks, skogsvingel, kvitveis, ormtelg, geittelg, fingerstarr, krattmjølke, skogvikke, hengeaks og lundrapp. Gråorskogsartar; tyrihjelm, sløkje, skogburkne, engsnelle, mjødurt, enghumleblom, strutseveng, gauksyre, kranskonvall, bringebær, skogstjerneblom, stornesle og hundekveke. I rapporten som utarbeides tilknyttet kartleggingen av biologisk mangfold i Nesset (Jordal u.a) har lokalitetsomtalen fått bl.a. dette innholdet; Gråor-almeskog langs Eikesdalsvatnet på grusvifter og rasmark i bratt, austvendt terreng, med eit lite bestand av bjørk inne i almeskogen, og gråor langs vatnet. Avgrensa av fjell over, Eikesdalsvatnet nedanfor og lauvskog med innslag av varmekjær vegetasjon elles. Gneis i berggrunnen. Dei fleste almetrea har vore styva. Midt etter grusvifta er det noko tørrare, og her står bjørk. 05 dekar er tilrådd verna som edellauvskogsreservat. Det som er avgrensa her, er ikkje heile verneforslaget, men berre nedre deler med edellauvskog. Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) med varierande innslag av bjørk og hassel i tresjiktet. Hegg og rogn i busksjiktet. Svært frodig feltsjikt der gråorskogsartar dominerer. Ved Djupneset vart det i 97 notert massive bestand og utformingar av strutsveng, skogburkne og ormetelg, og bringebær og stornesle-dominans i øvre deler av lokaliteten. Mellom Gunhildsfø- 0

11 ta og Lavransfløta avgrensa Korsmo (97) eit bestand der tresjiktet består vesentleg av alm. Hassel dominerer i ei sone nærast vatnet. I dei øvste partia av lokaliteten finst ein del nedklemt krattskog. Busksjiktet var best utvikla nedst i bestandet og besto her av hassel. Øvst har ein som nemnt mest berre krattskog. Spredt over arealet veks dessutan rogn og krossved saman med noko hegg. Feltsjiktet er frodig med eit sterkt innslag av bregner, vesentleg ormetelg, som enkelte stader dannar kompakte bestandar. Over heile området finn ein myske jamnt representert. Artsfunn: Varmekjære artar: trollbær, storklokke, myske, kratthumleblom, vårerteknapp, firblad, sanikel, skogsvinerot, skogfaks, skogsvingel, kvitveis, ormtelg, geittelg, fingerstorr, krattmjølke, skogvikke, hengjeaks og lundrapp. I brattkanten ned mot vatnet mellom Gunhildsfløta og Lavransfløta vaks det spesielt mykje skogsvingel, dessutan i same området trollbær, skogfaks, fingerstorr, liljekonvall, lodneperikum, vårerteknapp, storfrytle (ein av dei austlegaste for arten langs Eikedalsvassdraget), firblad og kranskonvall. Gråorskogsartar i lokaliteten: tyrihjelm, sløkje, skogburkne, engsnelle, mjødurt, enghumleblom, strutsveng, gauksyre, kranskonvall, bringebær, skogstjerneblom, stornesle og hundekveke. Det er observert gråspett i hekketida rett nord for Mardalen (Stenberg 000). Fjeldstad & Gaarder (005) har disse kommentarene: " Ved eget besøk ble det registrert interessante arter som myske, liljekonvall, kranskonvall, kantkonvall, hengeaks, teiebær, vårerteknapp, trollbær, skogsvinerot, skogfaks, myskegras, kransmynte, bergmynte, storfrytle, firblad, kratthumleblom og brunrot. Av sopp ble det på almelægre registrert skrukkøre, Auricularia mesentrica, og rødt kransøye, Scutellinia scutellata, samt trolig myk muslingsopp, Crepidotus mollis, og på levende alm ble skjellkjuke, Polyporus squamosus, funnet. Lungeneversamfunnet var rikt med stor forekomst av lungenever Lobaria pulmonaria på alm, selje, rogn og hassel. Sølvnever, Lobaria amplissima, ble registrert på alm og selje. I tillegg ble det registrert vanlig blåfiltlav, Degelia plumbea, på rogn og xxporesopp på grov furulåg. Lia veksler mellom fuktigere og tørrere partier. Gråorskogen dominerer på de fuktige områdene og omkring skredløp som skjærer gjennom reservatet med ujevne mellomrom, mens alm og hasselskogen dominerer på de brattere partiene og i områder med mer finkornet materiale. Spredt i området vokser både bjørk og osp. Sentralt i området ved Skotthammaren er det også innslag av noe eldre furuskog med bl.a. lægre av furu. Noen få furulægre ble også registrert på Jutneset. Her var det for øvrig en rekke gamle tidligere styva almer som stod i blokkrik rasmark med mye finkornet materiale. Skogen er av varierende alder og kulturpåvirkningen er betydelig, men gjenvoksingen er kommet langt. Gjennomgående var det noe mer død ved i øvre deler av lia. Også i dette reservatet ble det registrert hjortegnag på almetrær, og hjort er trolig en begrensende faktor for forekomst av alm i reservatet. Området har potensiale for ved- og markboende rødlistede sopper knyttet til edellauvskogen. I de tørrere og mer soleksponerte rasmarkene og berghamrene er det potensiale for rødlistede insekter, ikke minst siden flere slike er kjent fra andre siden av Eikesdalsvatnet. (Jordal u.a., Hanssen & Jordal u.a.)... Tidligere bruk/ utvikling Egne registreringer (Fjeldstad & Gaarder 005) har følgende vurderinger: Reservatet bærer preg av tidligere kulturpåvirkning som beite, lauving og vedhogst. I det siste halve århundret har store deler av området fått gro igjen og skjøtte seg selv, men det har vært tatt noe ved i flere deler av området. Området er i gjengroing ved at åpen skog er blitt tettere og

12 ved at tidligere åpne partier gror igjen med busker, trær og kratt. Det er stor forekomst av gamle styva almer på selve Jutneset, men også her har gjengroingen kommet langt og manglende tilbakeskjæring av almetrærne vil på sikt føre til at disse velter eller brekker. Grunneier Torstein Oppigard (pers.medd ) opplyser at området fra gammelt av har vært brukt bl.a. til kalvebeite, vedhogst, lauving og uttak av tønnebånd av hassel. Etter at beite tok slutt på tallet, har området vært lite benyttet. Jordal (u.a.) skriver under kulturpåvirkning; Almetrea har tidlegere vorte styva. Hasselen har vore utnytta, dessutan har det vore hogge ved. Bugge (99) skriver under punktet om utførte inngrep: Ingen... Mulige trusler og skjøtselsbehov Fjeldstad & Gaarder (005) skriver at " Gjengroinga er kommet langt, men det er fremdeles verdier knyttet bl.a. til de gamle almetrærne på Jutneset. Området er konsentrert og avgrenset og her er det mulig å gjenoppta tradisjonen med lauving. Da det er gått en stund siden siste gang det ble lauva, må trærne tilbakeskjæres før lauvinga kan ta til. Ekstensivt beite er ikke noe trussel mot naturverdiene i reservatet, det samme gjelder et begrenset uttak av ved i nedre del av reservatet, men alm, hassel og osp må ikke hogges. Hjortens gnaging av bark har skadd alm i reservatet. Samtidig er det funnet kravfulle arter avhengig av gammel alm i området. Siden viktige naturverdier i reservatet er knyttet til alm, bør derfor hjortebestanden begrenses. Særlig er det trolig en fordel å få redusert vinterbestanden mest mulig. Det er verdier knyttet til levende og død alm i reservatet. Samtidig er det potesiale for vedboende sopper knyttet til gammel og død osp i området. Det er også potensiale for markboende og vedboende sopper knyttet til rike hassekratt. Eventuell vedhogst i området bør bare skje i områder langs vannet med relativt ren gråor-heggeskog. Dersom det er aktuelt må vedstokkene transporteres ned til vannet og tas ut ved hjelp av båt. Det må ikke kjøres i reservatet. Like øst for reservatgrensa er det gran som delvis er kommet i frøproduserende alder. Selv om det ikke er registrert graner innenfor reservatet i dag, må man være oppmerksom på risikoen for spredning fra dette området. Jordal (u.a.) skriver under punktet skjøtsel: Det bør utarbeidast skjøtselsplan for lokaliteten der mål med vernet, og eventuelle skjøtselstiltak går klårt fram. Bugge (99) har under punktet om aktuelle skjøtselstiltak/merknader skrevet; ingen. Forvaltningsplan.. Planformål Planens primære formål skal være å bevare almeskogen. Som sekundære formål skal eventuelle andre naturverdier i området søkes bevart, samt andre bruksmåter tilgodesees. Som akt uelle andre nat urverdier i reservat et har reservat et forekomst av kravfulle karplanter, lav og sopper knyttet til almeskogen, og i tillegg er det potesiale for forekomst av

13 rødlistede sopper og insekter knyttet til edellauvskog. Det er også potensielle verneverdier knyttet til åpne engsamfunn, gråor-heggeskog og ospeskog. Som andre bruksmåter vurderes husdyrbeite og uttak av ved som aktuelle. Det er to aktuelle måter å forvalte området, enten la det utvikle seg til naturskog/urskog eller gjenoppta lauving av de gamle almene. Den andre modellen krever mye innsats. En mellomting er å konsentrere innsatsen på selve Jutneset der den største samlingen av styva alm finnes, og la resten av området få utvikle seg fritt. Under er gitt et forslag på sistnevnte modell. Ambisjonsnivået for ressursinnsats i forhold til skjøtsel og andre aktive, kostnadskrevende tiltak for å fremme verneformålet settes middels, d.v.s. faste, årlige tiltak og en gjennomsnittlig innsats som ligger opp mot 5-7 dagsverk pr. år. Innsatsen vil gå til nødvendig rydding av skog rundt de gamle styva almene på selve Jutneset, samt tilbakeskjæring av almene og lauving og nyrekruttering av almetrær... Naturfaglig sammendrag. Generelt vurderes kulturlandskapsverdiene som store i nedre deler. Det er viktig å stimulere til gamle driftsmåter blant annet med lauving og eventuelt moderat beite.. Verdiene i reservatet er knyttet til rik edellauvskog med alm og hassel. Dokumenterte verdier er særlig knyttet til karplantefloraen, men i noen grad også til lav og sopp, samt at det er potensiale for verdifulle virvelløse dyr.

14 Retningslinjer ved praktisering av en del av verneforskriften. Generelle retningslinjer. Enhver form for hogst kan, etter egen søknad, bare imøtekommes under forutsetning av at den ikke gir større skader på markvegetasjonen, og ikke endrer dreneringsforholdene i lia.. Husdyrbeite ut over dagens nivå kan imøtekommes, etter egen søknad etter 5 punkt i verneforskriften, men dette skal være ekstensivt. Noe øvre tak på antall dyr eller type dyr settes ikke, men det vil være aktuelt å sette inn restriksjoner på både dyreslag og antall hvis det skulle oppstå klare tegn på tråkkskader og hard nedbeiting av verdifull vegetasjon.. Ingen døde trær kan ryddes vekk, men skal ligge i ro på stedet.. Lauving/styving av alm anbefales for å ta vare på de gamle styva almene. 5. Reservat et befares av kompet ent biolog minst hvert 0. år for å sjekke bl.a. skogt ilst anden, kulturlandskapsverdier og forekomsten av grov alm. Tiltak iverksettes hvis det oppstår fare for at verneverdiene forringes. 6. Restaurering og skjøtsel skjer på bakgrunn av lokal tradisjon, men der følgende prinsipp er veiledende: Gamle, tidligere styvede almer får stå i fred eller styves med stor forsiktighet. Det rekrutteres suksessivt nye styvingsalmer fra unge trær. De styves med noen års mellomrom (trolig mellom 5 og 0 år) Alle styvingsalmer blir fristilt fra busker og småskog. Eventuell gran fjernes systematisk, bjørk hogges hardt, gråor hogges jevnt, men spredte gamle trær får stå igjen. Hassel blir normalt spart. Nedhogde stokker fraktes ut av bestandene. Kvist samles i praktiske hauger. Del legges opp til et avpasset beitetrykk som gir begrenset med tråkkskader samtidig som lauvoppslaget etter rydding holdes nede og feltsjiktet beites godt. 7. Eventuell oppslag av innførte treslag som gran, fjernes fortløpende.. Bestandsvise retningslinjer ved praktisering av en del av verneforskriften Bestandsvise forslag til tiltak følger eiendommene og bestandsinndeling utarbeidet av Sogn og Fjordane Skogeigarlag, vist på kartet i vedlegg. Jfr. også tabellen på side 8-9. Forutsetningene for at tiltak nevnt i dette kapittel skal kunne gjennomføres, er at retningslinjene i kapittel. blir fulgt. Gr.nr./T.nr. 79/0 - / Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Hogst av ved tillates etter søknad, under følgende forutsetninger (strekpunkt -5):

15 - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen jfr. kapittel. punkt. - Hogst av eldre lauvtrær (diameter over 5 cm) tillates ikke. - Hogst av alm tillates ikke bortsett fra ved tilbakeskjæring av tidligere styva almer og ved etablering av nye. - Hogst av forekomster av osp og hassel tillates ikke. - Maksimalt uttak begrenses til 5 m for en tiårs-periode (i snitt 0,5 m i året). Bestand : Hogst av ved tillates etter søknad, under følgende forutsetninger (strekpunkt -6): - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen jfr. kapittel. punkt. - Hogst av eldre lauvtrær (diameter over 5 cm) tillates ikke. - Hogst av alm tillates ikke bortsett fra ved tilbakeskjæring av tidligere styva almer og ved etablering av nye. - Hogst av forekomster av osp og hassel tillates ikke. - Hogsten begrenses til under kote 50 - Maksimalt uttak begrenses til m for en tiårs-periode (i snitt 0, m i året). Gr.nr./T.nr. 79/0 - / Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand 0,5: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Hogst av ved tillates etter søknad, under følgende forutsetninger (strekpunkt -6): - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen jfr. kapittel. punkt. - Hogst av eldre lauvtrær (diameter over 5 cm) tillates ikke. - Hogst av alm tillates ikke bortsett fra ved tilbakeskjæring av tidligere styva almer og ved etablering av nye. - Hogst av forekomster av osp og hassel tillates ikke. - Hogsten begrenses til under kote 50 - Maksimalt uttak begrenses til 0 m for en tiårs-periode (i snitt m i året). Gr.nr./T.nr. - / Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Hogst av ved tillates etter søknad, under følgende forutsetninger (strekpunkt -5): - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen jfr. kapittel. punkt. - Hogst av eldre lauvtrær (diameter over 5 cm) tillates ikke. - Hogst av alm tillates ikke bortsett fra ved tilbakeskjæring av tidligere styva almer og ved etablering av nye. - Hogst av forekomster av osp og hassel tillates ikke. - Maksimalt uttak begrenses til 0 m for en tiårs-periode (i snitt m i året ). Bestand : Hogst av ved tillates etter søknad, under følgende forutsetninger (strekpunkt -6): - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen jfr. kapittel. punkt. - Hogst av eldre lauvtrær (diameter over 5 cm) tillates ikke. - Hogst av alm tillates ikke bortsett fra ved tilbakeskjæring av tidligere styva almer og ved etablering av nye. - Hogst av forekomster av osp og hassel tillates ikke. - Hogsten begrenses til under kote 50 - Maksimalt uttak begrenses til 5 m for en tiårs-periode (i snitt 0,5m i året). Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Gr.nr./T.nr. - / Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. 5

16 Bestand : Hogst av ved tillates etter søknad, under følgende forutsetninger (strekpunkt -6): - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen jfr. kapittel. punkt. - Hogst av eldre lauvtrær (diameter over 5 cm) tillates ikke. - Hogst av alm tillates ikke bortsett fra ved tilbakeskjæring av tidligere styva almer og ved etablering av nye. - Hogst av forekomster av osp og hassel tillates ikke. - Hogsten begrenses til under kote 50 - Maksimalt uttak begrenses til m for en tiårs-periode (i snitt 0, m i året). Gr.nr./T.nr. 79/9 - / Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Hogst av ved tillates etter søknad, under følgende forutsetninger (strekpunkt -5): - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen jfr. kapittel. punkt. - Hogst av eldre lauvtrær (diameter over 5 cm) tillates ikke. - Hogst av alm tillates ikke bortsett fra ved tilbakeskjæring av tidligere styva almer og ved etablering av nye. - Hogst av forekomster av osp og hassel tillates ikke. - Maksimalt uttak begrenses til 0 m for en tiårs-periode (i snitt m i året). Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Gr.nr./T.nr. 79/ - / Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand 0,5: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Hogst av ved tillates etter søknad, under følgende forutsetninger (strekpunkt -5): - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen jfr. kapittel. punkt. - Hogst av eldre lauvtrær (diameter over 5 cm) tillates ikke. - Hogst av alm tillates ikke bortsett fra ved tilbakeskjæring av tidligere styva almer og ved etablering av nye. - Hogst av forekomster av osp og hassel tillates ikke. - Maksimalt uttak begrenses til 0 m for en tiårs-periode (i snitt m i året). Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Gr.nr./T.nr. 79/ - 5/ Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Gr.nr./T.nr. 79/ - 6/ Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Hogst av ved tillates etter søknad, under følgende forutsetninger (strekpunkt -5): - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen jfr. kapittel. punkt. - Hogst av eldre lauvtrær (diameter over 5 cm) tillates ikke. - Hogst av alm tillates ikke bortsett fra ved tilbakeskjæring av tidligere styva almer og ved etablering av nye. - Hogst av forekomster av osp og hassel tillates ikke. - Maksimalt uttak begrenses til 6 m for en tiårs-periode (i snitt 0,6 m i året). 6

17 Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Gr.nr./T.nr. 79/ - 7/ Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Hogst av ved tillates etter søknad, under følgende forutsetninger (strekpunkt -5): - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen jfr. kapittel. punkt. - Hogst av eldre lauvtrær (diameter over 5 cm) tillates ikke. - Hogst av alm tillates ikke bortsett fra ved tilbakeskjæring av tidligere styva almer og ved etablering av nye. - Hogst av forekomster av osp og hassel tillates ikke. - Maksimalt uttak begrenses til 5 m for en tiårs-periode (i snitt 0,5 m i året). Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand 5: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand 6: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand 7: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Gr.nr./T.nr. 79/ - 8/ Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Gr.nr./T.nr. 79-9/ Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand 0,: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel. punkt og. 7

18 5 Kilder 5. Skriftlige kilder Bugge, O.A. 99. Utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal fylke. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga. Rapport nr s. Fjeldstad, H. & Gaarder, G Biologiske undersøkelser i edellauvskogsreservat i Møre og Romsdal 00. Resultater fra feltbefaringer. Miljøfaglig Utredning, rapport 005:0. Hanssen, O. & Jordal, J.B. u.a. Rødlistede biller i Møre og Romsdal. Rapport. Horntvedt, R Barskog og forsuring. NISK rapport /89. s. Jordal, J.B. u.a. Biologisk mangfold i Nesset kommune. Rapport. Korsmo, H 975. "Naturvernrådets landsplan for edellauvskogsreservater i Norge IV, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal" Lundmark, J-E Skogsmarkens ekologi. Ståndortsanpassat skogsbruk. Del - tillämpning. Skogsstyrelsen. 9 s. NIJOS 00. Resultatkontroll Skogbruk og Miljø. Rapport. NIJOS nummer 6/00. 8 s. 5. Muntlige kilder Torstein Oppigard, grunneier 79/9 8

19 Godkjenningsvedtak Forvaltningsplanen for Jutneset naturreservat i Nesset kommune, er med hjemmel i 7 og 8 i verneforskriften godkjent av Møre og Romsdal fylke den Etter fullmakt Trond Haukebø Seksjonssjef 9

20 Vedlegg (Verneforskrift) FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR EDELLAUVSKOG I MØRE OG ROMSDAL FYLKE. FREDING AV JUTNESET NATURRESERVAT I NESSET KOMMUNE Fastsett ved kgl res. av 7. juni 00 i medhald av lov av 9. juni 970 nr. 6 om naturvern, 8, jf. 0 og, og. Fremja av Miljøverndepartementet. Avgrensing Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr. i Nesset kommune: 79/,,5,9-,. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 06 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk : datert Miljøverndepartementet juni 00. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Forskrifta med kart blir lagra i Nesset kommune, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Formål Formålet med fredinga er å ta vare på det botanisk sett mest interessante almeskogsområdet i Eikesdalen med det naturlege plante- og dyrelivet og med alle dei naturlege økologiske prosessane. For naturreservatet gjeld følgjand e reglar: Vernereglar. All vegetasjon, medrekna daude buskar og tre, er freda mot skade og øydelegging. Det er forbod e å fjern e planter eller plantedel ar frå reservatet. Nye planteart ar må ikkje førast inn. Planting eller såing av tre er ikkje tillate.. Alt dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er freda mot skade og øydelegging. Nye dyrearter må ikkje førast inn.. Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, parkering av campingvogner, brakker o. l., opplag av båtar, fram føring av luftleidningar og kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller tilførsel av konsentrert forureining, tømming av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje fullstendig.. Motorisert ferdsel på land og på vatn er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. 6. Bruk av sykkel, hest og kjerre og riding utanom eksisterande vegar er forbode. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til formålet med fredinga ved forskrift forby eller regulere ferdsla i heile eller delar av naturreservatet. 0

21 Generelle unntak Reglane i er ikkje til hinder for:. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak som gjeld ambulanse, politi, brannvern, redning og oppsyn, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltning som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. Motorferdsel i samband med øving krev særskilt løyve. Reglane i unntatt nr. er ikkje til hinder for:. Vedlikehald av eksisterande telefonline.. Sanking av hasselnøtter, bær og matsopp.. Jakt. 5. Fiske. 6. Beiting på dagens nivå. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til verneform ålet ved forskrift regulere beitetrykket i heile eller delar av reservatet. 7. Bålbrenning med tørr kvist på bakken og medbrakt ved. Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: 5 Eventuelle unntak etter søknad. Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemnde i nr. og og 5 nr... Hogst av ved til eige bruk.. Beiting utover dagens nivå.. Avgrensa bruk av naturreservatet som angitt i nr Generelle dispensasjonsreglar Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta når formålet med fredinga krev det, eller for vitskaplege undersøkingar, arbeider av vesentleg verdi for samfunnet, og i spesielle tilfelle, dersom det ikkje strir mot formålet med fredinga. 7 Forvaltningsplan Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta gjev fullmakt, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremje formålet med fredinga. Det kan lagast forvaltningsplan som kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 8 Forvaltningsmynde Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som skal ha forvaltningsmynde etter denne forskrifta. 9 Iverksetjing

22 Denne forskrifta trer i kraft straks.

23 Vedlegg (Kart) T T T T T T T T T 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ T T T T T T T T T / 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ T T T T T T T T T 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ T T T T TT T T T 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ T T T T T T T T T ams ams ams ams ams ams ams ams ams AMS AMS AMS AMS AMS AMS AMS AMS AMS 79/0 79/0 79/0 79/0 79/0 79/0 79/0 79/0 79/0 T T T T T T T T T 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ 79/ T T T T T T T T T 79/9 79/9 79/9 79/9 79/9 79/9 79/9 79/9 79/9 T T T T T T T T T 79/0 79/0 79/0 79/0 79/0 79/0 79/0 79/0 79/0 T T T T T T T T T T T T T T T T T T 79/Felles 79/Felles 79/Felles 79/Felles 79/Felles 79/Felles 79/Felles 79/Felles 79/Felles JUTNESET EDELLAUVSKOGRESERVAT