Trenger jeg å følge regelverket for ernærings- og helsepåstander? Veileder til påstandsforskriften og påstandsforordningen

Trenger jeg å følge regelverket for ernærings- og helsepåstander? Veileder til påstandsforskriften og påstandsforordningen

Innholdsfortegnelse 1 Veilederens innhold, formål og målgruppe... 5 1.1 1.2 Formål og målgruppe for veilederen... 5 Innhold og lesetips... 5 1.2.1 Innhold... 5 1.2.2 Lesetips... 5 2 Generell informasjon om påstandsforordningens formål og virkeområde, den norske påstandsforskriften og tilsyn etter dette regelverket... 7 2.1 2.2 2.3 Påstandsforordningens formål og virkeområde... 7 Den norske påstandsforskriften... 8 Tilsyn etter påstandsforskriften... 8 2.4 Mattilsynets forvaltning i perioden fra nye påstander er godkjent/avslått i EU til rettsaktene som omtaler dem eventuelt innlemmes i norsk rett... 9 2.4.1 Helsepåstander etter artikkel 13 og artikkel 14(1)(b)... 9 2.4.2 Spesielt om påstander etter art 14(1)(a) reduksjon i risikofaktor for sykdom.10 3 Tillatte ernæringspåstander og godkjente helsepåstander...11 3.1 3.2 3.3 Ernæringspåstander...11 Helsepåstander...11 Les mer...12 4 Utdyping av forordningens bestemmelser...13 4.1 4.2 4.3 4.4 Kapittel I - Formål, anvendelsesområde og definisjoner...13 4.1.1 Artikkel 1 Formål og virkeområde...13 4.1.2 Artikkel 2 Definisjoner...18 Kapittel II - Allmenne prinsipper...20 4.2.1 Artikkel 3 Allmenne prinsipper for alle påstander...20 4.2.2 Artikkel 4 Vilkårene for bruk av ernærings- og helsepåstander...22 4.2.3 Artikkel 5 Allmenne vilkår...24 4.2.4 Artikkel 6 Vitenskapelig dokumentasjon for påstander...27 4.2.5 Artikkel 7 Opplysninger om næringsinnhold...28 Kapittel III - Ernæringspåstander...29 4.3.1 Artikkel 8 Særlige vilkår...29 4.3.2 Artikkel 9 Sammenlignende påstander...30 Kapittel IV - Helsepåstander...33 Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 2 av 66

4.5 4.6 4.4.1 Artikkel 10 Særlig vilkår for helsepåstander...33 4.4.2 Artikkel 11 Nasjonale organisasjoner for yrkesutøvere innen medisin, ernæring eller kosthold samt veldedige organisasjoner på helseområdet...36 4.4.3 Artikkel 12 Begrensninger i bruken av visse helsepåstander...37 4.4.4 Artikkel 13 Andre helsepåstander enn de som viser til redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse...38 4.4.5 Artikkel 14 Påstander om redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse.41 4.4.6 Artikkel 15 Søknad om godkjenning...42 4.4.7 Artikkel 16 Myndighetens uttalelse...44 4.4.8 Artikkel 17 Fellesskapsgodkjenning...44 4.4.9 Artikkel 18 Nærmere om søknadsprosedyren...44 4.4.10 Artikkel 19 Endring, midlertidig oppheving og tilbakekalling av godkjenning...45 Kapittel V - Alminnelige bestemmelser og sluttbestemmelser...45 4.5.1 Artikkel 20 Fellesskapsregister...45 4.5.2 Artikkel 21 Datasikring...46 4.5.3 Artikkel 22 Nasjonale bestemmelser...46 4.5.4 Artikkel 23 Framgangsmåte for underretning...46 4.5.5 Artikkel 24 Beskyttelsestiltak...46 4.5.6 Artikkel 25 Komitéframgangsmåte...46 4.5.7 Artikkel 26 Overvåking...46 4.5.8 Artikkel 27 Vurdering...46 4.5.9 Artikkel 28 Overgangstiltak...47 4.5.10 Artikkel 29 Ikrafttredelse...47 Forordningens vedlegg - Ernæringspåstander og vilkårene som gjelder for dem...47 4.6.1 Lavt energiinnhold...48 4.6.2 Redusert energiinnhold...48 4.6.3 Energifri...48 4.6.4 Lavt fettinnhold...48 4.6.5 Fettfri...48 4.6.6 Lavt innhold av mettet fett...48 4.6.7 Fri for mettet fett...48 4.6.8 Lavt sukkerinnhold...49 4.6.9 Sukkerfri...49 4.6.10 Uten tilsatt sukker...49 4.6.11 Lavt natriuminnhold/lavt saltinnhold...49 4.6.12 Uten tilsatt natrium/salt...49 Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 3 av 66

4.6.13 Svært lavt natriuminnhold/svært lavt saltinnhold...50 4.6.14 Natriumfri eller saltfri...50 4.6.15 Kostfiberkilde...50 4.6.16 Høyt kostfiberinnhold...50 4.6.17 Proteinkilde...50 4.6.18 Høyt proteininnhold...51 4.6.19 Kilde til [navn på vitamin] og/eller [navn på mineral]...51 4.6.20 Høyt innhold av [navn på vitamin] og/eller navn på mineral]...51 4.6.21 Inneholder [navn på næringsstoff eller annet stoff]...52 4.6.22 Økt innhold av [næringsstoffets navn]...53 4.6.23 Redusert innhold av [næringsstoffets navn]...54 4.6.24 Lett/light...55 4.6.25 Naturlig...56 4.6.26 Kilde til omega-3-fettsyrer...56 4.6.27 Høyt innhold av omega-3-fettsyrer...56 4.6.28 Høyt innhold av enumettet fett...56 4.6.29 Høyt innhold av flerumettet fett...56 4.6.30 Høyt innhold av umettet fett...56 5 Overgangsordninger...57 5.1 Overgangsordning knyttet til artikkel 1(3) varemerke, handelsnavn, fantasinavn...57 5.2 Overgangsordning knyttet til artikkel 10(3) allmenne, ikke-spesifikke gunstige virkninger...57 5.3 Overgangsordning knyttet til artikkel 13(1) funksjonspåstander...57 6 Ytterligere kilder til informasjon om påstandsforordningen...59 6.1 Den norske påstandsforskriften på www.lovdata.no...59 6.2 Mattilsynets informasjon om påstandsforordningen...59 6.3 Informasjon relatert til forordningen på andre nettsteder...59 7 Kortnavn til regelverk omtalt i veilederen...60 8 Begrepsavklaringer/ordliste...62 9 Vedlegg 1 Flytskjemaer...63 10 Vedlegg 2 Endringslogg...66 Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 4 av 66

1 Veilederens innhold, formål og målgruppe Regelverket for bruk av ernærings- og helsepåstander er harmonisert i hele EØS-området. Forordning (EF) nr. 1924/2006 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler (påstandsforordningen) er implementert i norsk rett gjennom forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler (påstandsforskriften). Påstandsforskriften er fastsatt med hjemmel i matloven 10 annet ledd og trådte i kraft 1. mars 2010. 1.1 Formål og målgruppe for veilederen Veilederen er ment for matvareprodusenter, importører, detaljhandel og andre aktører innen produksjon og markedsføring av næringsmidler. Veilederen er også ment som tolkningsstøtte til Mattilsynets ansatte som fører tilsyn med at bestemmelsene i regelverket for ernærings- og helsepåstander overholdes. 1.2 Innhold og lesetips Denne veilederen utdyper og tydeliggjør påstandsforordningens bestemmelser for bruk av ernærings- og helsepåstander om næringsmidler slik det er innlemmet i norsk regelverk gjennom påstandsforskriften. Reglene for godkjenning av nye påstander omtales også. 1.2.1 Innhold Kapittel 1 gir oversikt over innhold, formål og målgruppe samt tips om hvordan veilederen kan leses. Kapittel 2 gir en kort innledende informasjon om påstandsforordningen, den norske påstandsforskriften og Mattilsynets tilsyn etter dette regelverket. Kapittel 3 gir henvisninger til tillatte ernæringspåstander og godkjente og avslåtte helsepåstander. Kapittel 4 gjengir påstandsforordningens bestemmelser i kronologisk rekkefølge, og gir utdypende forklaringer og tolkninger der Mattilsynet finner det nødvendig. Det er dette som er veilederens hovedkapittel. Kapittel 5 gir henvising til hvor man kan finne informasjon om de gjenværende overgangsordningene. Kapittel 6 gir en oversikt over kilder til ytterligere informasjon om påstandsforordningen. Kapittel 7 gir fullstendig henvisning til de rettsaktene som korresponderer med kortnavnene brukt i denne veilederen. Kapittel 8 gir begrepsavklaringer for noen begreper brukt i veilederen eller i selve regelverket. I Vedlegg 1 presenteres flytskjemaer med tema som er nyttige for virksomheter som vurderer å bruke påstander i markedsføringen av sine produkter. 1.2.2 Lesetips Veilederen skal leses parallelt med påstandsforskriften og påstandsforordningen. Vi anbefaler at lesere av veilederen først bruker litt tid på å orientere seg i Mattilsynets temasider om ernærings- og helsepåstander. Informasjonen på Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 5 av 66

nettsidene er mer overordnet og generell og er gruppert etter tema. Veilederen går mer i dybden på forklaring og tolkning av de ulike bestemmelsene i regelverket. Det er hovedsakelig Kapittel 4 som gir forklaringer og tolkninger til de ulike bestemmelsene i forordningen. Forordningens artikler presenteres i kronologisk rekkefølge i dette kapittelet. Der Mattilsynet ikke har noen tilleggsforklaringer eller spesifikke tolkninger, vises det direkte til forordningen. Teksten er dynamisk og vil bli utvidet/endret ved behov. Trenger du rask informasjon om godkjente og avslåtte påstander; se kapittel 3 i denne veilederen eller artikler om temaet på Mattilsynets temasider om ernærings- og helsepåstander. Av pedagogiske hensyn vil veilederen i de fleste tilfeller: Omtale de ulike bestemmelsene Mattilsynet har kommentarer til ved å henvise direkte til de aktuelle artikkelnumrene i påstandsforordningen Omtale ulike forordninger direkte og ikke via norsk implementeringsforskrift o Det er forordningens artikler som gir de spesifikke bestemmelsene i regelverket. Siden både virksomheter som skal overholde regelverkets krav, og Mattilsynet i sitt tilsynsarbeid skal forholde seg til de konkrete bestemmelsene, brukes begrepet påstandsforordningen når vi viser til artikler i forordningen, og påstandsforskriften når vi viser til ulike paragrafer i selve implementeringsforskriften (Se mer om dette i Kapittel 2) Bruke kortnavnet til ulike forskrifter i teksten. o Kapittel 7 gir fullstendig navn til alle forskrifter og forordninger omtalt underveis i teksten. Veilederen vil bli revidert ved behov ved eventuelle regelverks- eller tolkingsendringer. Merk: Veilederen er ikke rettslig bindende, men skal fungere som et hjelpemiddel til tolkning av ulike bestemmelser i regelverket for bruk av ernærings- og helsepåstander. Veilederen må derfor leses sammen med påstandsforordningen og påstandsforskriften. Se også temasidene for ernærings- og helsepåstander på www.mattilsynet.no. Mattilsynet hjemler sine vedtak i påstandsforskriften. Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 6 av 66

2 Generell informasjon om påstandsforordningens formål og virkeområde, den norske påstandsforskriften og tilsyn etter dette regelverket 2.1 Påstandsforordningens formål og virkeområde Påstandsforordningen harmoniserer regelverket for bruk av ernærings- og helsepåstander om næringsmidler i EØS-området. Påstandsforskriften gjør forordningens bestemmelser gjeldende også i Norge. Formålet er å skaffe et høyt forbrukerbeskyttelsesnivå og hindre at merking og markedsføring av næringsmidler er villedende for forbrukeren. For å sikre et høyt nivå av forbrukervern og gjøre valget enklere for forbrukerne, skal produkter som bringes i omsetning, herunder importerte produkter, være trygge og merket riktig. Regelverket om ernærings- og helsepåstander skal bidra til å sikre at EØS-områdets indre marked fungerer tilfredsstillende og ivareta rettferdig konkurranse innenfor næringsmiddelindustrien. Bruk av ernærings- og helsepåstander ved merking, presentasjon eller reklame er frivillig, men dersom påstander brukes i slike kommersielle sammenhenger, må de være i overensstemmelse med påstandsforordningen. Påstandsforordningen etablerer dermed generelle prinsipper som skal gjelde for alle frivillige ernærings- og helsepåstander om matvarer. Påstandsforordningen skal også sikre at påstander som brukes er vitenskapelig dokumentert. Bare tillatte ernæringspåstander og godkjente helsepåstander kan brukes om næringsmidler. Det er opp til virksomheten som benytter påstandene å dokumentere det vitenskapelige grunnlaget (gjennom henvisning til at den spesifikke påstanden er tillatt/godkjent) og at alle kravene som skal oppfylles for at et næringsmiddel skal kunne bære en påstand, er oppfylte. Et regelverk i kontinuerlig endring Påstandsforordningen er oppbygd på en måte som forutsetter en fortsatt regelverksutvikling med grunnlag i «hovedforordningen». Det er flere elementer i regelverket som fortsatt mangler, bl.a: -fastsettelse av ernæringsprofiler - fullstendig liste over tillatte helsepåstander (meldt inn før 31. januar 2008) - nye søknader om nye helsepåstander. Forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler (merkeforskriften) 1 inneholder et generelt forbud mot å villede kjøperen eller å tillegge næringsmidler medisinske egenskaper. Påstandsforordningen utfyller de allmenne villedningsprinsippene i merkeforskriften og fastsetter særlige bestemmelser for bruk av ernærings- og helsepåstander om næringsmidler. 1 Forordning 1169/2011 om næringsmiddelinformasjon til forbrukerne trådte i kraft i EU den 25. oktober 2011. Denne forordningen erstatter tidligere merke- og deklarasjonsregelverk i EU. Ved implementering i norsk rett vil den blant annet erstatte merkeforskriften og deklarasjonsforskriften. Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 7 av 66

2.2 Den norske påstandsforskriften Forskriften som implementerer påstandsforordningen ligger på www.lovdata.no. Den søkes lett opp fra lovdata ved å bruke søkeordet «helsepåstand*». Du kan også finne den lenket fra Mattilsynets temasider om ernærings- og helsepåstander under fanen Gjeldende regelverk. I denne veilederen omtales den norske forskriften som påstandsforskriften. Påstandsforskriften gjennomfører selve påstandsforordningen i tillegg til to endringsforordninger i 1. Paragraf 2 og 3 omhandler Kommisjonens avgjørelser av søknader om bruk av helsepåstander. Avgjørelser av slike søknader tas fortløpende, og det vil derfor stadig tilføyes nye forordninger og vedtak i 2 og 3. EU-kommisjonen har også gitt bestemmelser om behandling av søknader om bruk av helsepåstander. Forordningen om dette, samt en endringsforordning, er gjennomført i 4. 5 8 gjelder tilsyn, straff ved overtredelse, dispensasjon og ikrafttredelse. Rett etter selve forskriftsteksten er det tatt inn et avsnitt som heter "Forordninger" hvor forordninger og vedtak som er gjennomført i Norge fremgår i fulltekst. Ved endringer i forordninger og vedtak blir disse tekstene konsolidert. Det betyr at endringene innlemmes i tidligere versjoner slik at det kun er den oppdaterte versjonen som fremgår. Bakerst i dokumentet ligger imidlertid også de ikke-konsoliderte pdf-versjonene av hver av disse rettsaktene, endringsforordningene og endringsvedtakene slik at de kan leses enkeltvis. 2.3 Tilsyn etter påstandsforskriften Mattilsynets distriktskontorer fører tilsyn etter bestemmelsene i påstandsforordningen, og kan fatte vedtak ved brudd på regelverket. Bestemmelsen om dette er nedfelt i påstandsforskriften 5. Ved tilsyn bruker Mattilsynet interne retningslinjer for tilsyn, og følger for øvrig også andre sedvanlige regler for virkemiddelbruk ved tilsyn. Det vises spesielt til bestemmelser gitt i påstandsforskriften 5 til 7 og i matloven 28. Vedtak hjemles i påstandsforskriften 1. Tilsyn etter påstandsforordningen skjer ved enkeltstående inspeksjoner eller revisjoner, eller revisjoner eller inspeksjoner gjennomført som ledd i egne temabaserte tilsynsprosjekter. Tilsynet vil blant annet kunne omfatte et eller flere av følgende elementer: Merk: Den norske forskriften er en henvisningsforskrift. Det betyr at teksten i EUs forordning, og tilhørende endringsforordninger i sin helhet er tatt inn i forskriften. De ulike bestemmelsene i regelverket vil derfor omtales med henvisning til forordningen og artikkelnummeret i forordningen i denne veilederen. Dokumentkontroll (analyseresultater, resepter, produktdatablad mm.) Uttak av prøver for kjemisk analyse av innholdet av næringsstoffer eller andre stoffer det gis påstander om Gjennomgang og kontroll av merking og markedsføring Mattilsynet kan ved tilsyn be virksomheten om å dokumentere både at, og hvordan, de kun har brukt tillatte ernæringspåstander og/eller godkjente helsepåstander og hvordan de har Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 8 av 66

sikret at matvaren oppfyller de kravene som skal til for at den kan bære den bestemte påstanden (for eksempel mengdeinnhold av det stoffet påstanden omhandler). Mattilsynet kan også ta ut prøver for kjemisk analyse for å etterprøve opplysningene som gis gjennom dokumentkontrollen. Det er alltid virksomhetens ansvar å sørge for at bestemmelsene i regelverket etterleves. Dersom kravene i påstandsforordningen, eller påstandsforskriften som implementerer forordningen ikke oppfylles, vil virksomheten bli pålagt å rette forholdene. Dette kan innebære at resepter må endres eller at påstander må fjernes fra emballasje og annen markedsføring av produktet. Sistnevnte vil også gjelde markedsføring via virksomhetenes egne nettsider og bruk av eventuelle lenker til andre nettsider. 2.4 Mattilsynets forvaltning i perioden fra nye påstander er godkjent/avslått i EU til rettsaktene som omtaler dem eventuelt innlemmes i norsk rett Som nevnt i tekstboksen Et regelverk i kontinuerlig endring er påstandsforordningen oppbygd på en måte som forutsetter en fortsatt regelverksutvikling. Dette gjelder for eksempel søknadsprosedyrene for nye påstander. Dette innebærer at stadig nye rettsakter knyttet til påstandsforordningen vedtas i EU etter hvert som helsepåstandene blir godkjente eller får avslag. Når en forordning vedtas i EU går det alltid litt tid før denne eventuelt blir implementert i norsk rett. Dette er en konsekvens av EØS-avtalen. I slike tilfeller legger Mattilsynet til grunn at EUs tolkninger og beslutninger skal være retningsgivende også i Norge allerede fra ikrafttredelsesdato i EU. Mattilsynets forvaltning av slike rettsakter om nye påstander, i den perioden vi venter på implementering er skissert nedenfor: 2.4.1 Helsepåstander etter artikkel 13 og artikkel 14(1)(b) 2.4.1.1 Ny godkjent helsepåstand Påstanden kan brukes også i Norge. Mattilsynet vil ikke overprøve godkjenninger som er gitt av Kommisjonen, og det er derfor ikke særlig aktuelt at disse anses som villedende eller udokumentert i Norge. Virksomheten må imidlertid kunne fremskaffe bevis for at påstanden er godkjent i EU, og at deres produkt, innhold av stoffet påstanden omhandler og markedsføring for øvrig, er i tråd med vilkårene for bruk av den aktuelle påstanden og de generelle bestemmelsene i påstandsforordningen. 2.4.1.2 Avslag om ny påstand Påstander som er avslått av Kommisjonen kan heller ikke brukes i Norge, men i perioden fram til implementering vil Mattilsynet hjemle forbudet i merkeforskriftens 5 om villedning. Mattilsynet vil kunne bruke informasjon som finnes i Kommisjonens avslag, da særlig EFSA s vurdering, i begrunnelsen for avslaget. Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 9 av 66

2.4.2 Spesielt om påstander etter art 14(1)(a) reduksjon i risikofaktor for sykdom 2.4.2.1 Nye godkjente påstander om reduksjon i risikofaktor for sykdom Dette er påstander som tidligere ble ansett som medisinske påstander og derfor ikke har vært tillatt brukt. Rettstilstanden i Norge er derfor i utgangspunktet at slike nye godkjente artikkel 14(1)(a)-påstander, ikke er tillatt å bruke i Norge før de tas inn i norsk regelverk. Siden dette er godkjente påstander i EU, og av hensyn til vareflyt/konkurranseforhold kan disse påstandene også tillates på samme måte som skissert for øvrige godkjente helsepåstander (se forrige punkt). 2.4.2.2 Avslag om ny påstand om reduksjon i risikofaktor for sykdom Avslaget hjemles også her i regelverk som er implementert. Grunnlaget for det nasjonale avslaget er enten at påstanden ikke er tillatt fordi den anses som en medisinsk påstand som da faller inn under legemiddelloven, eller at påstanden, med støtte i informasjon som fremkommer av Kommisjonens avslag, anses som villedende (hjemmel i merkeforskriften 5). Dette vil måtte avgjøres fra sak til sak. Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 10 av 66

3 Tillatte ernæringspåstander og godkjente helsepåstander Ernærings- og helsepåstander er frivillige opplysninger som gis i forbindelse med markedsføringen av næringsmidler. Dette gjelder også logoer, bilder, symboler og varemerker på emballasje eller i reklame som på en eller annen måte antyder en ernæringsmessig eller en helsemessig egenskap ved produktet. En ernæringspåstand gir informasjon om en matvares innhold av visse næringsstoffer. En helsepåstand sier noe om hvilken effekt næringsstoffene har på helsa vår. Kun tillatte ernæringspåstander og godkjente helsepåstander kan brukes, og da bare dersom de generelle og spesifikke kravene i regelverket for ernærings- og helsepåstander er oppfylt. 3.1 Ernæringspåstander Begrepet ernæringspåstand defineres som merking, budskap eller fremstilling som angir, indikerer eller antyder at en matvare har særlige positive egenskaper på grunn av innhold av, eller fravær av energi, næringsstoffer eller andre stoffer. Eksempler på ernæringspåstander: Sukkerfri Fiberrik Høyt innhold av flerumettet fett Kun de ernæringspåstandene som er oppført i påstandsforordningens vedlegg er tillatt. Listen over de tillatte ernæringspåstandene er gitt i vedlegget til forordningen: Tillatte ernæringspåstander listet i vedlegg til påstandsforordningen Se også kapittel 4.6 - Forordningens vedlegg ernæringspåstander og vilkårene som gjelder for dem i denne veilederen. 3.2 Helsepåstander Begrepet helsepåstand defineres som merking, budskap eller framstilling som angir, indikerer eller antyder at det er sammenheng mellom et næringsmiddel og næringsmiddelets effekt på helsen. Eksempler på helsepåstander: Vitamin D bidrar til normalt kalsiumopptak i tarmen Plantesteroler har vist seg å senke kolesterolinnholdet i blodet. Høyt kolesterol er en risikofaktor i forhold til utvikling av koronar hjertesykdom. Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 11 av 66

Helsepåstander må være godkjent av EU-kommisjonen før de kan benyttes. Bare påstander som er tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert vil bli godkjent. Etter at helsepåstandene er godkjent eller avslått i EU, tar det litt tid før de tas inn i norsk regelverk. EU-kommisjonens fellesskapsregister for godkjente og avslåtte helsepåstander gir oversikt over hvilke helsepåstander som er godkjente og dermed kan brukes i merking og markedsføring av et produkt, forutsatt at alle andre krav i påstandsforordningen også er tilfredsstilte. Dette registeret finnes også lenket direkte fra Mattilsynets temasider om ernærings- og helsepåstander i artikkelen Godkjente og avslåtte helsepåstander. Etter at helsepåstandene er godkjent eller avslått i EU, tar det litt tid før de tas inn i norsk regelverk. Les om Mattilsynets håndtering av slike påstander i perioden før de tas inn i norsk regelverk i Kapittel 2. Det er først når de tas inn i regelverket at de godkjente og avslåtte påstandene oversettes til norsk. Lister publiseres fortløpende på Mattilsynets temaside for ernærings- og helsepåstander i den sammenhengen. Se særlig i artikkelen Godkjente og avslåtte helsepåstander på Mattilsynets temasider for ernærings- og helsepåstander. 3.3 Les mer Les om de spesifikke reglene for bruk av henholdsvis ernæringspåstander og helsepåstander i kapittel 4 i denne veilederen. De ulike tekstene på Mattilsynets temasider for ernærings- og helsepåstander gir mer generell informasjon om tillatte ernæringspåstander og godkjente helsepåstander organisert etter tema. Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 12 av 66

4 Utdyping av forordningens bestemmelser Dette kapittelet gir forklaringer og tolkninger til ulike bestemmelser i forordningen. Artiklene presenteres i kronologisk rekkefølge. Der Mattilsynet ikke har noen utdypende forklaringer eller spesifikke tolkninger, vises det direkte til den relevante artikkelen i forordningen. Teksten er dynamisk og vil bli utvidet/endret ved behov. Ordlyden i de ulike artiklene blir ikke gjengitt i veilederen. Veilederen må derfor leses parallelt med selve forordningen. Se forordning (EF) 1924/2006 i forskrift 17. februar 2010 nr. 187 (påstandsforskriften). 4.1 Kapittel I - Formål, anvendelsesområde og definisjoner 4.1.1 Artikkel 1 Formål og virkeområde 4.1.1.1 Harmonisering artikkel 1(1) Se artikkel 1(1) i påstandsforordningen. Påstandsforordningen harmoniserer regelverk knyttet til bruk av ernærings- og helsepåstander i hele EU-området. 4.1.1.2 Virkeområde artikkel 1(2) Første avsnitt: Bestemmelsene i påstandsforordningen får anvendelse på alle ernærings- og helsepåstander brukt i kommersiell kommunikasjon, altså i den hensikt å fremme salg. Kommersiell kommunikasjon omfatter her både det som framkommer i selve merkingen og på pakningsutformingen inkludert varemerker og handelsnavn samt i markedsføring, reklame og reklamekampanjer. Kollektive reklamekampanjer omfattes også (se nedenfor). Definisjonen av hva som menes med merking følger definisjonen i merkeforskriften 3 pkt. 1, jf. påstandsforordningens artikkel 2(1)(d). Kollektive reklamekampanjer Kollektive reklamekampanjer som inneholder ernærings- og helsepåstander som er helt eller delvis støttet av offentlige myndigheter og/eller offentlige helseorganisasjoner er også underlagt forordningens bestemmelser, jf. forordningens fortale punkt 4). Med kollektive reklamekampanjer forstås kampanjer som har til formål å fremme salg og forbruk av utvalgte næringsmidler/næringsmiddelgrupper. Myndighetenes kostråd Kostråd fra offentlige helsemyndigheter brukt i ikke-kommersiell sammenheng er ikke omfattet av forordningens virkeområde. Dersom slike kostråd repeteres og brukes i en kommersiell kontekst kan de komme til å omfattes av påstandsforordningens bestemmelser. Offisielle kostråd framsatt av helsedirektoratet eller andre offentlige myndigheter, faller i utgangspunktet utenfor forordningens anvendelsesområde på en slik måte at utsagn som Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 13 av 66

«helsedirektoratets kostråd sier at» i seg selv ikke er omfattet av påstandsforordningen. Råd fra offentlige myndigheter, som ikke spesifikt inneholder en ernærings- eller helsepåstand, jf. påstandsforordningens definisjoner, og som har til formål å fremme etterlevelsen av offisielle kostråd kan derfor brukes i markedsføring av næringsmidler. Dette gjelder imidlertid bare dersom det er den konkrete ordlyden i kostrådet som gjengis. Dersom et konkret gjengitt kostråd suppleres med for eksempel «fordi xx reduserer risikoen for aterosklerose», vil dette siste leddet oppfattes som en helsepåstand som må være godkjent og i tråd med påstandsforordningen. Kommersielt/ikke-kommersielt Informasjon som kan defineres som en ernæringseller helsepåstand omfattes ikke av påstandsforordningen når den framkommer i vitenskapelige publikasjoner eller andre skrifter, ikke knyttes opp mot spesifikke næringsmiddel og heller ikke brukes kommersielt. Kommunikasjon som inneholder ernærings- eller helsepåstander omfattes av forordningen, hvis den (kommunikasjonen) kan knyttes til spesifikke produkter, eller framgår i en kommersiell kontekst (kan virke salgsfremmende) og kan nå forbrukeren selv om den er adressert til andre industriforetak eller helsearbeidere. Merk: Det som avgjør om forordningen gjelder eller ikke, er i første rekke ikke hvor/gjennom hvilket medium påstandene benyttes, men om påstandene brukes om spesifikke næringsmidler eller næringsmiddelgrupper i den hensikt å fremme salg eller forbruk. Offisielle kostråd regnes ikke i seg selv som ernærings- eller helsepåstander. Andre avsnitt: Ikke ferdigpakkede næringsmidler som selges til sluttforbrukere eller storhusholdninger, og næringsmidler som pakkes på salgsstedet på kjøperens anmodning, eller som er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg, trenger ikke å ha næringsdeklarasjon i merking, reklame eller presentasjon av varen (jf. deklarasjonsforskriften). Kravet om obligatorisk næringsdeklarasjon som ligger i påstandsforordningens artikkel 7 gjelder altså ikke for slike ikke-ferdigpakkede næringsmidler når det gis ernærings- eller helsepåstander på plakater eller lignende. Vilkårene for å kunne gi en ernærings- eller helsepåstand om matvaren, er de samme uansett om matvaren er ferdigpakket eller ikke-ferdigpakket. Når det gis helsepåstander om ikke-ferdigpakkede næringsmidler slik det omtales i artikkel 1(2), kreves det heller ikke uttalelse om betydningen av et balansert og variert kosthold og en sunn livsstil, hvilken mengde og hvilket forbruksmønster som kreves for at den påstått helsemessige effekten skal oppnås slik det kreves i artikkel 10(2). Se veiledningsteksten til artikkel 10(2)(a) og 10(2)(b). Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 14 av 66

Eksempel: Ikke-ferdigpakket fisk selges over disk. I presentasjonen av fiskefileten gis en ernæringspåstand (som er i tråd med forordningen) om innholdet av næringsstoff i fisken. Denne informasjonen er skrevet på et skilt stukket inn i fiskestykket. Næringsdeklarasjon behøves ikke. Fisken må likevel inneholde så mye av det næringsstoffet påstanden omhandler at vilkårene for bruk av påstanden oppfylles. Tredje avsnitt: Se artikkel 1(2) i påstandsforordningen. Forordningen gjelder også næringsmidler som er beregnet for levering til restauranter, sykehus, skoler, kantiner og lignende storhusholdning. 4.1.1.3 Varemerke, handelsnavn, fantasinavn artikkel 1(3) Varemerker, handelsbetegnelser eller fantasinavn som kan oppfattes som en ernæringspåstand kan brukes uten spesiell godkjenning dersom den ledsages av en beslektet tillatt ernæringspåstand oppført i påstandsforordningens vedlegg 2. Varemerker, handelsbetegnelser eller fantasinavn som kan oppfattes som en helsepåstand, kan brukes uten spesiell godkjenning, dersom de ledsages av en beslektet godkjent helsepåstand. Denne bestemmelsen er den samme som gjelder for generelle uspesifikke helsepåstander omtalt i påstandsforordningens artikkel 10(3). Se veiledningstekst til artikkel 10(3). Viktig: Den tilhørende påstanden skal være beslektet på den måten at hvis varemerket, handelsbetegnelsen eller fantasinavnet indikerer en helsepåstand, skal den ledsagende påstanden også være en helsepåstand og ikke en ernæringspåstand. Den påfølgende påstanden skal tydeliggjøre og forklare budskapet som fremmes av varemerket, handelsbetegnelsen eller fantasinavnet. Tilleggspåstanden skal angis i samme medium (for eksempel samme reklameinnslag, annonse eller forpakning) og i direkte tilknytning til varemerket, handelsnavnet eller fantasinavnet. Dette gjelder også for navn på foretak eller virksomheter som kan assosieres med ernærings- eller helsepåstander. Handelsbetegnelse vs. varemerke Handelsbetegnelse er som utgangspunkt en delmengde av begrepet «varebetegnelse». Varebetegnelsen beskriver produktet, skal alltid framgå av merkingen og skal gi forbrukeren forståelse av næringsmidlets egenart slik at produktet kan skilles fra andre produkter som det ellers vil kunne forveksles med (jf. merkeforskriften 9). Skummetmelk, melkesjokolade og appelsinsaft er eksempler på varebetegnelser. En handelsbetegnelse kan derimot være synonymt med det navnet (varemerket) produktet selges under; f.eks. Tine skummetmelk, Freia melkesjokolade og Nora appelsinsaft. 2 Jf. Mattilsynets tolkning av bruk av hhv «omega 3 brød» og «lavkarbo» i forbindelse med varemerke, handelsbetegnelse eller fantasinavn gjengitt under spørsmål og svar på temasiden for ernærings- og helsepåstander på www.mattilsynet.no. Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 15 av 66

Eksempler: Varemerker, handelsbetegnelser eller fantasinavn som for eksempel «godt liv», «bedre helse» eller hvor «hjerte», «vita» eller «viva» inngår som en del av navnet skal være ledsaget av en beslektet godkjent helsepåstand. Begrepet «lavkarbo» kan ikke brukes i forbindelse med et produkts varemerke eller handelsbetegnelse fordi det ikke kan knyttes opp mot en tillatt ernæringspåstand i påstandsforordningens vedlegg. Bruk av betegnelsen «omega-3-brød» knytter opp til de tillatte ernæringspåstandene «kilde til omega-3-fettsyrer» eller «høyt innhold av omega-3-fettsyrer» og kan brukes dersom produktet inneholder nok omega-3- fettsyrer til å kunne tilfredsstille kravene til bruk av en av disse påstandene. Varemerket skal ikke i seg selv være villedende. Dette gjelder også selv om det har vært lenge i bruk og derfor ikke trenger være i samsvar med forordningen før i 2022 (se tekstboks om overgangsordning). Se tekstboks om overgangsordningen knyttet opp til bruk av varemerker og handelsbetegnelser som har vært lenge i bruk. 4.1.1.4 Generiske betegnelser artikkel 1(4) Generiske betegnelser som tradisjonelt har vært brukt for å beskrive en egenskap hos en kategori næringsmidler eller drikkevarer, og som kan antyde en helsemessig effekt på mennesker, kan i visse tilfeller og etter Kommisjonens godkjenning, unntas fra bestemmelsene om at varemerker, handelsnavn eller fantasinavn skal ledsages av en beslektet og godkjent ernærings- og helsepåstand, jf. påstandsforordningens artikkel 1(3). Overgangsordning: Det er overgangsordning knyttet til artikkel 1(3) varemerke, handelsnavn, fantasinavn, jf. artikkel 28(2). Les mer i Kapittel 5 om Overgangsordninger og på Mattilsynets temasider for ernærings- og helsepåstander. Eksempel: I forordningens fortale nr. 5) er beskrivelser som «digestive» eller «hostepastiller» nevnt som eksempler på slike generiske betegnelser. En handelsbetegnelse kan over tid bli innarbeidet i forbrukernes bevissthet på en slik måte at det etter hvert oppfattes som en generisk betegnelse. Det er likevel visse kriterier som skal oppfylles for at en generisk betegnelse skal kunne unntas fra kravet om å være ledsaget av en beslektet og godkjent påstand: 1. Betegnelsen skal ha vært i tradisjonell bruk. Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 16 av 66

2. Betegnelsen må omfatte en så stor kategori av næringsmidler eller drikkevarer at alle produsenter av denne næringsmiddelkategorien skal kunne anvende samme generiske betegnelsen (eks hostepastill). Generiske betegnelser som bare kan brukes på et konkret produkt/varemerke omfattes altså ikke av unntaket. Både kravet om tradisjonell bruk og om at betegnelsen skal gjelde en produktkategori skal fortolkes restriktivt. 4.1.1.5 Annet overordnet regelverk- artikkel 1(5)(a) til (d) Påstandsforordningen gjelder i utgangspunktet for alle næringsmidler. Det er kun i tilfeller der annet spesifikt regelverk (såkalt vertikalt regelverk) stiller andre krav til merking og bruk av ernærings- eller helsepåstander for aktuelle produktgrupper at påstandsforordningen ikke gjelder, og da bare for disse spesifikke områdene. I påstandsforordningen listes de vertikale rettsaktene som i visse sammenhenger går foran bestemmelsene i påstandsforordningen. Dette er regelverk for: næringsmidler til spesielle ernæringsmessige behov (implementert i Norge ved forskrift 21. desember 1993 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov (særnærforskriften)) og o tilhørende produktspesifikke forskrifter utnyttelse og markedsføring av naturlig mineralvann (implementert i Norge ved forskrift 4. oktober nr. 1316 om naturlig mineralvann og kildevann) drikkevannets kvalitet (implementert i Norge ved forskrift 4. desember nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann) Søknad: Dersom en virksomhet ønsker en generisk betegnelse unntatt fra kravet om at den skal ledsages av en godkjent beslektet ernærings- eller helsepåstand, skal det sendes søknad om dette til Mattilsynet for eventuell videresending til Kommisjonen. Søknaden skal redegjøre for om de aktuelle kravene er overholdt, og beskrive den virkning på menneskers helse som den generiske betegnelsen antyder. Kommisjonen arbeider med å fastsette nærmere prosedyrebestemmelser som skal sikre at søknadsprosessen er åpen og at søknader behandles innen rimelig tid. Les mer om søknader og søknadsprosesser i artikkelen Søknad om ny helsepåstand på Mattilsynets temasider for ernærings- og helsepåstander. kosttilskudd (implementert i Norge ved forskrift 20. mai 2004 nr. 755 om kosttilskudd) Spesifikt om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov Tolkninger og avgrensninger vedrørende bruk av påstander på produkter som omfattes av særnærforskriften omtales nærmere i EUs veileder publisert i 2007 (se kapittel 6 om kilder til ytterligere informasjon om påstandsforordningen), på Mattilsynets temasider om ernæringsog helsepåstander og på temasidene for næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, kalt Spesialmat. Som nevnt over, reguleres bruk av ernærings- og helsepåstander av påstandsforordningen i de tilfellene der de ulike særnærforskriftene ikke har egne spesielle bestemmelser om bruk av påstander. Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 17 av 66

Eksempel: I morsmelkerstatningsforskriften, som er en forskrift under særnærforskriften, angis spesifikt hvilke påstander som er tillatt å bruke om morsmelkerstatninger. Ingen andre påstander enn disse er tillatt å bruke om morsmelkerstatninger. Morsmelkerstatninger er derfor ikke regulert av ernærings- og påstandsforordningen. For tilskuddsblandinger derimot som også er regulert i morsmelkerstatningsforskriften, gis det ingen spesifikke bestemmelser for hvilke påstander som kan brukes. Ernærings- og helsepåstander på tilskuddsblandinger er derfor regulert av påstandsforordningen. Spesifikt om ny mat Ved godkjenning av næringsmiddel eller næringsmiddelingrediens som ny mat eller ny matingrediens kan det gis spesielle merkekrav. Slike eventuelle merkekrav omfattes ikke av påstandsforordningen. Om det gis ernærings- eller helsepåstander utover de kravene som eventuelt er gitt ved godkjenning, vil disse være omfattet av påstandsforordningen. Les mer om dette i EUs veileder publisert i 2007 (se kapittel 6 om kilder til ytterligere informasjon om påstandsforordningen). Les mer om ny mat på Mattilsynets temasider om ny mat. Annet vertikalt regelverk med merkebestemmelser Utover disse forskriftene finnes det også flere andre vertikale rettsakter med krav til spesiell merking som kan oppfattes som ernærings- eller helsepåstander. Dette er for eksempel: Angivelse av sukkermengde i syltetøy (forskrift 3. juli 2001 nr. 939 om syltetøy og lignende produkter) Merking av fettinnhold i ost (forskrift 24. august 1956 nr. 9632 om tilvirking, merking og omsetning av ost) 4.1.2 Artikkel 2 Definisjoner 4.1.2.1 Definisjoner hentet fra annet regelverk artikkel 2(1) Definisjoner fra matloven implementert gjennom matlovforskriften artikkel 2(1)(a) Påstandsforordningen viser til forskrift 22. desember 2008 nr. 1620 om allmenne prinsipper og krav i næringsmidler (matlovforskriften) jf. 1 som gjennomfører forordning (EF) nr. 178/2002 (food law) artikkel 2, 3(3), 3(8) og 3(18) for definisjon av begrepene næringsmidler, driftsansvarlig for næringsmiddelforetak, bringe i omsetning og sluttforbruker : Det bemerkes at en forbruker oppfattes som en alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet gjennomsnittforbruker, i det det tas hensyn til sosiale, kulturelle og språklige forhold, jf. påstandsforordningens fortale nr. 16). Definisjon av «kosttilskudd» fra kosttilskuddforskriften artikkel 2(1)(b) For definisjonene av kosttilskudd vises til kosttilskuddforskriften som implementerer direktiv 2002/46/EF. Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 18 av 66

Definisjon av ulike næringsstoffer fra deklarasjonsforskriften artikkel 2(1)(c) For definisjonene av angivelse av næringsinnhold, protein, karbohydrat sukkerarter, fett, mettede fettsyrer, en-umettede fettsyrer, flerumettede fettsyrer og kostfiber vises til deklarasjonsforskriften som implementerer direktiv 90/496/EØF. Definisjon av begrepet «merking» fra merkeforskriften artikkel 2(1)(d) For definisjonen av merking vises til merkeforskriften 3 nr.1 som implementerer artikkel 1(3)(a) i direktiv 2000/13/EF. 4.1.2.2 Definisjoner påstander og stoff artikkel 2(2) De definisjonene som gis i artikkel 2(2) er spesielt viktige fordi de er avgjørende for tolkningen av påstandsforordningens bestemmelser og virkeområde. Definisjon av «påstand» Ethvert budskap eller enhver framstilling som ikke er obligatorisk i henhold til Felleskapets regelverk eller nasjonal lovgivning, herunder bilder, grafikk eller symboler uansett form, som angir, antyder eller gir inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper. Definisjon «påstand» - artikkel 2(2)(1) Se artikkel 2(2)(1) i påstandsforordningen og tekstboks her for selve definisjonen. I påstandsforordningens kapittel II (artikkel 3 til 7) gis generelle prinsipper, som gjelder alle påstander som er omfattet av definisjonen av påstand. Definisjon «næringsstoff» - artikkel 2(2)(2) I påstandsforordningen defineres næringsstoff til å omfatte protein, karbohydrat, fett, kostfiber, natrium, vitaminer og mineraler samt stoffer som tilhører eller er bestanddeler i en av disse gruppene. Alkohol inkluderes ikke i definisjonen av næringsstoff i påstandsforordningen, selv om dette klassifiseres som et energigivende næringsstoff i følge generell ernæringslære. I deklarasjonsforskriften gis alkohol en omregningsfaktor for energiinnhold på 7 kcal/g, jf. deklarasjonsforskriften 10. I definisjonen av næringsstoff i påstandsforordningen vises det for øvrig til innholdet i vedlegget til deklarasjonsforskriften som implementerer direktiv 90/496/EØF. Definisjon av «ernæringspåstand» Enhver påstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at et næringsmiddel har særlige gunstige ernæringsmessige egenskaper som skyldes: a) den energi (kaloriinnhold) det i) tilfører, ii) tilfører i redusert eller økt mengde, eller iii) ikke tilfører, og b) de næringsstoffene eller de andre stoffene som det i) inneholder, ii) inneholder i redusert eller økt forhold, eller iii) ikke inneholder. Definisjon «annet stoff» - artikkel 2(2)(3) Se artikkel 2(2)(3) i påstandsforordningen. Såkalte andre stoff kan være aminosyrer, koffein, prebiotiske fibre, probiotica, botanicals (jf. begrepsforklaring i kapittel 8), vekststeroler/vekststanoler og antioksidanter (som f.eks lykopen og astaxantin). Definisjon «ernæringspåstand» - artikkel 2(2)(4) Se artikkel 2(2)(4) i påstandsforordningen og tekstboks her. Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 19 av 66

Ernæringspåstander kan kun brukes dersom de er listet i vedlegget til påstandsforordningen, og er i overensstemmelse med de generelle prinsippene som er fastsatt ellers i påstandsforordningen. I kapittel II artikkel 8 og 9 gis spesielle bestemmelser for ernæringspåstandene. Se også kapittel 3 her og artikkelen Hva er ernæringsog helsepåstander? på www.mattilsynet.no Definisjon «helsepåstand» - artikkel 2(2)(5) Se artikkel 2(2)(5) i påstandsforordningen og tekstboks her. Bare helsepåstander som er godkjente av Kommisjonen (og innlemmet i norsk regelverk) kan brukes. Bruken må være i overensstemmelse med de generelle prinsippene, og spesielle kravene som er fastsatt ellers i påstandsforordningen. I kapittel III, artikkel 10 gis særlige merkevilkår for bruk av helsepåstander. Artikkel 12 gir nærmere bestemmelser om hvilke påstander som uansett ikke kan brukes. Se også kapittel 3 her og artikkelen Hva er ernærings- og helsepåstander? på www.mattilsynet.no Definisjon av «påstand om redusert sykdomsrisiko» - artikkel 2(2)(6) Se artikkel 2(2)(6) i påstandsforordningen. Bare helsepåstander som er godkjente av Kommisjonen, og innlemmet i norsk regelverk, kan brukes. Bruken må være i overensstemmelse med de generelle prinsippene, og spesielle kravene som er fastsatt ellers i påstandsforordningen. I kapittel III, artikkel 10 gis særlige merkevilkår for bruk av helsepåstander. Artikkel 12 gir nærmere bestemmelser om hvilke påstander som uansett ikke kan brukes. Artikkel 14(2) gir spesifikke merkekrav som gjelder ved bruk av en påstand om redusert sykdomsrisiko. Se også artikkelen Mattilsynet - Hva er ernærings- og helsepåstander? Definisjon av «helsepåstand» Enhver påstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at det er en sammenheng mellom en næringsmiddelgruppe, et næringsmiddel eller én av dets bestanddeler og helse. Definisjon av «myndighet» - artikkel 2(2)(7) Se artikkel 2(2)(7) i påstandsforordningen. Med myndighet menes EUs vitenskapelige komité, EFSA. 4.2 Kapittel II - Allmenne prinsipper 4.2.1 Artikkel 3 Allmenne prinsipper for alle påstander Denne artikkelen fastslår, som det også vises til i andre sammenhenger og artikler, at ernærings- og helsepåstander bare kan benyttes dersom de er i samsvar med bestemmelsene i påstandsforordningen i sin helhet. Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 20 av 66

Det vises også til at man samtidig skal se til bestemmelsene i merkeforskriften (som implementerer direktiv 2000/13/EF) og markedsføringsloven som implementerer direktiv 84/450/EØF om villedende reklame. Markedsføringsloven forvaltes av Forbrukerombudet. 4.2.1.1 Villedning artikkel 3(a) Påstandene skal ikke være uriktige, tvetydige eller villedende. Dette utdypes av bestemmelsene i merkeforskriften 5 som blant annet sier at (sitat:) merkingen skal ikke villede kjøper med hensyn til næringsmidlets egenskaper [..] Det er ikke tillatt å: 1) tillegge næringsmidlet virkninger eller egenskaper det ikke har, 2) gi inntrykk av at næringsmidlet har spesielle egenskaper når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, 3) påstå eller gi inntrykk av at et næringsmiddel forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter,[..]. 4.2.1.2 Tvil om trygghet artikkel 3(b) Påstandene skal ikke reise tvil om andre næringsmidlers trygghet og/eller ernæringsmessige tilstrekkelighet. 4.2.1.3 Oppmuntring til eller overse overforbruk artikkel 3(c) Påstandene skal ikke oppmuntre til eller overse overforbruk av et næringsmiddel. 4.2.1.4 Antydning av at variert kosthold ikke tilstrekkelig artikkel 3(d) Bruken av ernærings- og helsepåstander skal ikke angi, antyde eller gi inntrykk av at et balansert og variert kosthold generelt ikke kan gi tilstrekkelige mengder næringsstoffer. Fleksibel ordlyd I bruksbetingelsene for de ulike ernæringspåstandene og ved godkjenning av nye helsepåstander henvises det til at bare den aktuelle påstanden eller påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren kan brukes. For helsepåstander har flere av EU-landene og Norge utarbeidet et felles tolkningsdokument som utdyper kriterier for, og gir eksempler på når en omformulering av den aktuelle påstanden må anses som villedende. Se dokumentet om fleksibel ordlyd publisert under fanen veiledere på Mattilsynets temasider om ernærings- og helsepåstander. I artikkelen åpnes det likevel for at Kommisjonen kan gi unntak for eventuelle næringsstoffer (men ikke andre stoffer ) som ikke kan fås i tilstrekkelige mengder gjennom et balansert og variert kosthold. Kommisjonen vil i så fall gi slike unntak etter komitéframgangsmåten slik den er beskrevet i påstandsforordningens artikkel 25(2). 4.2.1.5 Forbrukerens frykt artikkel 3(e) Ernærings- og helsepåstander skal ikke vise til forandringer i kroppsfunksjoner som kan gi opphav til eller utnytte frykt hos forbrukeren. Eksempel: Kolesterolverdien din syns ikke utenpå Motvirker at knoklene dine blir skjøre. Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 21 av 66

4.2.2 Artikkel 4 Vilkårene for bruk av ernærings- og helsepåstander Begrepet ernæringsprofil beskriver et system som skal kategorisere matvarer etter ernæringsmessig sammensetning, og som spesielt skal ta hensyn til næringsstoffene mettet fett, salt/natrium, sukker og kostfiber. I følge påstandsforordningen skulle Kommisjonen senest 19. januar 2009 ha fastsatt slike ernæringsprofiler, herunder unntak, som visse næringsmidler eller visse næringsmiddelgrupper skal overholde for å være forsynt med ernærings- og helsepåstander. Dette er imidlertid ennå ikke gjort. Kommisjonens arbeid med å fastsette ernæringsprofiler er utsatt og ernærings- og helsepåstander kan inntil videre benyttes uten å oppfylle slike ernæringsprofiler. Bestemmelser for bruk av ernærings- og helsepåstander på alkoholholdige drikkevarer gis i artikkel 4(3) og 4(4). 4.2.2.1 Fastsettelse av og innhold i ernæringsprofiler artikkel 4(1) Det er denne artikkelen som sier at ernæringsprofilene skulle vært fastsatt innen 19. januar 2009. Siden dette ikke er gjort, kan påstander inntil videre benyttes uten å ta hensyn til bestemmelsene i artikkel 4(1). 4.2.2.2 Unntak for kravet om å tilfredsstille ernæringsprofiler artikkel 4(2) Artikkel 4(2) gir unntakene for bestemmelsene i artikkel 4(1). Siden ernæringsprofilene ikke er fastsatt ennå, kan påstander inntil videre benyttes uten å ta hensyn til bestemmelsene i artikkel 4(2). 4.2.2.3 Alkoholholdige drikkevarer artikkel 4(3) Denne artikkelen gjelder uavhengig av bestemmelsene i artikkel 4(1). Kun drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol omtales direkte. Artikkelen sier ingenting spesifikt om alkoholholdige drikkevarer med 1,2 volumprosent alkohol eller mindre. Drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol For drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol gjelder følgende: Merk: Ernærings- og helsepåstander kan inntil videre benyttes uten å oppfylle ernæringsprofiler. Les mer om ernæringsprofiler på mattilsynets temasider for ernærings- og helsepåstander. Det er ikke tillatt å bruke helsepåstander. Det er bare tillatt å bruke ernæringspåstander som viser til lavt alkoholinnhold, redusert alkoholinnhold eller redusert energiinnhold. I forordningen gis det ingen spesifikke bestemmelser om vilkårene for bruk av påstander om lavt alkoholinnhold, redusert alkoholinnhold eller redusert energiinnhold i selve artikkelen. Sett opp mot andre bestemmelser er vurderingen: Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 22 av 66

«Lavt alkoholinnhold» Bruk av påstander som viser til lavt alkoholinnhold vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle. Som angitt i forordningens artikkel 4(4) kan man se til relevante nasjonale regler i de tilfellene det ikke finnes særlige fellesskapsbestemmelser. Norsk regelverk hjemlet i matloven, gir ingen definisjoner som dekker påstanden «lavt alkoholinnhold». Vi har altså ingen særskilte nasjonale regler under matloven. I noen tilfeller kan man muligens se til alkohollovgivningen for støtte til vurdering av merking. I alkohollovgivningens forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk som forvaltes av Helsedirektoratet, defineres drikker som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol. Der gis de betegnelsen «alkoholsvak drikk» ( 1-1 annet strekpunkt). «Redusert alkoholinnhold» Bestemmelsen her, at en påstand om «redusert alkoholinnhold» kan brukes for drikker med mer enn 1,2 volumprosent alkohol, kan leses som en utvidelse av ernæringspåstanden «redusert innhold av [næringsstoffets navn]». Alkohol omfattes ikke av definisjonen av «næringsstoff» i forordningens artikkel 2(2)(2), men i og med at artikkel 4(3) bruker formuleringen «som viser til [ ] et redusert alkohol [ ] innhold», er det rimelig at påstanden «redusert alkoholinnhold» skal omfattes av de bruksbetingelsene som er gitt for påstanden «redusert innhold av [næringsstoffets navn]»: Det vil si at alkoholinnholdet skal være 30 % lavere enn i et lignende produkt. Les nærmere om betingelsene for bruk av slik sammenlignende påstand i veiledningsteksten til artikkel 9. «Redusert energiinnhold» Påstanden «redusert energiinnhold» er gitt i listen over tillatte ernæringspåstander i vedlegget til forordningen. Det er derfor rimelig at bruk av påstanden på drikker med mer enn 1,2 volumprosent alkohol må følge de bruksbetingelsene som gis for påstanden i vedlegget. Jf. merkeforskriften 23 I følge merkeforskriften 23 skal drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol merkes med faktisk alkoholinnhold angitt i volumprosent. Denne bestemmelsen står ikke i konflikt til bestemmelsene i påstandsforordningen. Alkoholholdige drikkevarer med 1,2 volumprosent alkohol eller mindre Artikkelen sier ingenting spesifikt om alkoholholdige drikkevarer med 1,2 volumprosent alkohol eller mindre. Dette innebærer at både helsepåstander og ernæringspåstander i prinsippet kan brukes om slike næringsmidler, forutsatt at alle øvrige krav i forordningen er oppfylt. Ernæringspåstander Det ligger imidlertid en viktig begrensning for bruk av ernæringspåstander om alkohol i at alkohol ikke er innlemmet i definisjonen av «næringsstoff» i artikkel 2(2)(2). Bruk av påstandene «redusert alkoholinnhold» og «lavt alkoholinnhold» kan derfor ikke brukes når alkoholinnholdet er 1,2 volumprosent eller mindre. Andre ernæringspåstander listet i vedlegget til forordningen vil kunne brukes dersom det er relevant for det spesifikke produktet og alle øvrige krav i forordningen er oppfylt. Dette gjelder spesielt også bestemmelsene om villedning i artikkel 3 og kravet om gunstig ernæringsmessig eller fysiologisk effekt i artikkel 5(1)(a). Veileder, Ernærings- og helsepåstander Side 23 av 66