Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell



Like dokumenter
Hvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok?

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Drikkevannskvalitet i perioden

NGU Rapport Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Grunnvannskilden som hygienisk barriere. Styrker og svakheter i et klima i endring

Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway

HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.

Bør alle vannverk analysere for parasitter?

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Fornyelse av vannledningsnettet Variasjoner og trender

Ingdalshagan/Tangvika vannverk NGU. Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig:

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

Parasitter i drikkevann: ikke bare i Bergen. Lucy Robertson: Norges veterinærhøgskole Vitenskapskomiteen for mattrygghet

RAPPORT BEMERK

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Finnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde

Virkningen av økt nedbør, en følge av klimaendring, på avrenning av tarmbakterier og parasitter fra beiteområder

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Sammendrag. Innledning

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Smittestoffer i importerte bær. Mattilsynets OK-program

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

UNIVERSITETET I OSLO

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt?

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge?

NGU Rapport Hydrogeologiske undersøkelser ved Mevik vannverk, Gildeskål kommune

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

grunnvannsforsyninger?

Krav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?

Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser. Stein W. Østerhus og Hanne M.

Erfaringer med klorering og UVstråling

1 BANESTRØMFORSYNING TOGVARMEANLEGG KONTAKTLEDNINGSANLEGG... 5

Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Grunnvann i Froland kommune

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

RAPPORT BEMERK

Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

Grunnvann i Ås kommune

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Parasitter i drikkevannet

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

NGU Rapport Grunnvann i Luster kommune

Klimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom

Grunnvann i Ullensaker kommune

Vannkilden som hygienisk barriere

Sluttrapport: Smittestoffer i vegetabilske næringsmidler

Grunnvann i Frogn kommune

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

KILDESIKRING I PRAKSIS

Risikovurdering av parasitter i norsk drikkevann

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

NGU Rapport Hydrogeologiske undersøkelser Grimstad vannverk, Gildeskål kommune

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort»

Total bakterieovervåking i løpet av minutter. - Hva indikerer bakterier og hvordan (hvorfor) bør vi måle på dette?

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos AMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON.

Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Praktisk bruk av vannprøver

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Grunnvann og klimaendringer i Norge. Helen K. French Med bidrag fra LGN og Pål Gundersen m. fl. NGU, senorge.no,

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

Emballasje. Vann. Sterile flasker

Grunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Last ned Marianne Heier - Marianne (ART) Heier. Last ned

Transkript:

Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell Av Sylvi Gaut, Lucy Robertson, Bjørn Gjerde, Bjørge Brattli og Atle Dagestad Sylvi Gaut* og Atle Dagestad er forskere ved Norges geologiske undersøkelse. Bjørn Gjerde er professor ved Norges veterinærhøgskole, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi. Lucy Robertson er forsker ved Norges veterinærhøgskole, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi. Bjørge Brattli er professor ved NTNU, Institutt for geologi og bergteknikk *Tidl. stipendiat ved NTNU, Institutt for geologi og bergteknikk Sammendrag I alt 20 råvannsprøver fra grunnvann i fjell ble analysert for Cryptosporidium og Giardia. Vannprøvene ble samlet inn fra 20 forskjellige vannverk med brønner plassert i nærheten av mulige forurensningskilder, som beitemark og septiktanker. Fra 10 av vannverkene ble det også samlet inn vannprøver for analyse av Clostridium perfringens. US EPA Method 1623 ble benyttet for å analysere på Cryptosporidium og Giardia, mens C. perfringens ble analysert ved membranfiltrering. Cryptosporidium ble påvist i 3 prøver, mens alle prøvene var negative for Giardia og C. perfringens. Basert på det lave prøveantallet og den subjektive utvelgelsen av lokaliteter er resultatene usikre. For å få mer pålitelige data, anbefales det å gjennomføre et utvidet studium der grunnvann fra både fjell og løsmasser undersøkes. Summary Cryptosporidium and Guardia in groundwater from wells in bedrock. A total of 20 samples of raw-water from groundwater wells in bedrock were analysed for Cryptosporidium and Giardia. The water samples were collected from 20 different waterworks with wells close to risk areas such as agricultural land and septic tanks. Water samples from 10 of the waterworks were also analysed for Clostridium perfringens. US EPA Method 1623 was used in the analyses for Cryptosporidium and Giardia, whereas C. perfringens was analysed using membrane filtration. Crypto- 14 VANN-1-2008

sporidium was detected in the groundwater samples from 3 of the waterworks whereas all samples were found to be negative for Giardia and Clostridium. Based on the low number of samples, and the subjective selection of locations, further studies are recommended to provide more reliable data. Such studies should include water samples from groundwater wells in both superficial deposits and in bedrock. Innledning Sykdomstilfeller forårsaket av parasittene Cryptosporidium og Giardia i grunnvann er et økende problem blant annet i USA og Storbritannia (Ball 1997, Craun et al. 1998, Hancock et al. 1998). Studier i Norge har hittil vært rettet mot kartlegging av forekomsten av parasittene i overflatevannskilder (Robertson & Gjerde 2000) og spørsmålet om hvorvidt parasittene vil overleve gjennom den norske vinteren i jord (Robertson & Gjerde 2004) og elvevann (Robertson & Gjerde 2006). Med Program for vannforsyning (PROVA) ble det satt fokus på drikkevannskvalitet, og det ble blant annet avdekket dårlig vannkvalitet ved flere grunnvannsverk basert på fjellbrønner. For å øke kunnskapen om mikrobiologisk vannkvalitet, ble det derfor i 1998 startet opp et doktorgradsprosjekt med fokus på sårbarhetskartlegging av borebrønner i fjell (Gaut 2005). Deler av dette forskningsprosjektet omhandlet en første kartlegging av forekomsten av Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell. Denne artikkelen presenterer hovedfunnene i denne kartleggingen, mens dataene i sin helhet er presentert i Gaut et al. (2008). Metode Totalt 20 råvannsprøver á ca 10 liter, ble samlet inn fra 20 grunnvannsverk der potensielle forurensningskilder som septiktanker og jordbruk (Craun et al. 1998, Olson et al. 2004) var tilstede. Ved 10 av vannverkene ble det i tillegg samlet inn én vannprøve (0,5 liter) for analyse på Clostridium perfringens. Prøvene ble samlet inn mellom 28. april og 27. mai 2004. Cryptosporidium og Giardia ble analysert ved Norges veterinærhøgskole ved hjelp av US EPA Method 1623. Detaljert beskrivelse av metoden er gitt i Robertson & Gjerde (2000). Analyser for C. perfringens ble utført ved hjelp av membranfiltrering (m-cp agar eller NS-ISO 6461-2 med verifisering) ved vannverkets lokale laboratorium. Ved 13 av 20 vannverk ble den øverste delen (ned til 15-20 meters dybde) av brønnene inspisert innvendig med et videokamera. Oppsprekking og vanninnslag ble registrert. Resultater og diskusjon I 3 av 20 prøver ble det påvist 1 Cryptosporidium-oocyste, mens verken Giardia eller Clostridium perfringens ble påvist i noen av vannprøvene (figur 1). Resultatene viser at grunnvann fra borebrønner i fjell kan være sårbart for forurensning fra Cryptosporidium, i det minste der brønnene ligger i nærheten av potensielle forurensningskilder. VANN-1-2008 15

Figur 1: Geografisk fremstilling av de 20 prøvelokalitetene. Samtlige 20 prøver er analysert for Cryptosporidium og Giardia og 10 prøver (sirkel m/stjerne) er i tillegg analysert for Clostridium perfringens. Cryptosporidium oocyster ble påvist i 3 (fylt sirkel) av de 20 prøvene, som kun ble analysert for Cryptosporidium og Giardia. Det er ikke foretatt undersøkelse av oocystene i forhold til levedyktighet eller type. De kan dermed være døde skall og/eller av en art/genotype som ikke medfører sykdom hos mennesker. Giardia ble ikke påvist, enda studier viser at avføring både fra kalver (Hamnes et al. 2006a) og ville dyr (Hamnes et al. 2006b) inneholder flere Giardia-cyster enn Cryptosporidium-oocyster. Manglende funn kan skyldes at cystene går raskere til grunne enn oocystene (Robertson & Gjerde 2006). Giardia-cystene (10-15µm) er også noe større enn oocystene (ca 5 µm), og kan dermed lettere holdes tilbake i grunnen. Det lave antallet påviste oocyster/ cyster kan skyldes at prøvetakingen fant sted på våren. Studier viser at både Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster blir ødelagt i jord i løpet av en normal norsk vinter (Robertson & Gjerde 2004). Sjansen for fekal bakteriologisk forurensning av grunnvannet i borebrønner i fjell er størst om høsten (Gaut 2005). Dette vil også kunne gjelde for Cryptosporidium og Giardia, siden disse parasittene relateres til fekal forurensning. Den sporedannende bakterien C. perfringens benyttes som indikator for Cryptosporidium og Giardia. For grunnvann er det imidlertid bare nødvendig å analysere for bakterien om brønnvannet er påvirket av overflatevann (Helse- og omsorgsdepartementet 2001). De fleste av brønnene i dette prosjektet som ble inspisert med videokamera, hadde innlekkasje av overflatevann eller overflatenært grunnvann. Studier utført av NGU viser at dette er et gjennomgående problem, og det antas at det på landsbasis gjelder minst 40 % av alle grunnvannsbrønner i fjell (Storrø et al. 2006). Analyser av C. perfringens ble ikke utført på brønnvann der Cryptosporidium ble påvist. Funn av 16 VANN-1-2008

Cryptosporidium i tre brønner, kombinert med den høye frekvensen av innlekkasje av overflatevann eller overflatenært grunnvann, tyder på at vann fra alle grunnvannsbrønner i fjell bør analyserer på C. perfringens. Da denne undersøkelsen kun omfattet 20 vannprøver fra 20 vannverk, og disse var valgt ut med tanke på å optimalisere muligheten for å finne Cryptosporidium og Giardia i grunnvannet, kan ikke resultatene sies å gjelde for grunnvannsbrønner i fjell generelt. Det bør derfor gjøres et utvidet studium der grunnvann fra både fjell og løsmasser undersøkes. Studier av Robertson og Gjerde (2000) viste at sjansen for å påvise oocyster/cyster i en enkelt overflatevannkilde økte med antall prøver. Flere prøver bør derfor samles inn fra hver brønn. Fordeles prøvene utover året vil det også være mulig å studere eventuelle årsvariasjoner. Både private brønner og vannverksbrønner bør undersøkes. Konklusjon Det ble påvist Cryptosporidiumoocyster i grunnvannet fra 3 av 20 undersøkte borebrønner i fjell. Forurensningskildene antas å være beitedyr, gjødsling eller septiktanker. Giardia-cyster ble ikke påvist, men for få vannprøver er analysert for å kunne si med sikkerhet at Giardia ikke finnes i grunnvannet. Basert på det lave prøveantallet og den subjektive utvelgelsen av lokaliteter, anbefales det å gjennomføre et utvidet studium for å få mer pålitelige data. Videre studier bør omfatte grunnvann fra både fjell og løsmasser. Takk til Norges geologiske undersøkelse, Norges veterinærhøgskole og Mattilsynet for finansiering av undersøkelsene. Referanser Ball, D., 1997: Cryptosporidium and E. coli O157. The GSI Groundwater Newsletter, 32, 3-5. (http://www.gsi.ie/workgsi/groundwater/groundwaterfra.htm) Craun, G.F., Hubbs, S.A., Frost, F., Calderon, R.L. & Via, S.H., 1998: Waterborne outbreaks of cryptosporidiosis. Journal American Water Works Association, 90(9), 81-91. Gaut, S., 2005: Factors influencing microbiological quality of groundwater from potable water supply wells in Norwegian crystalline bedrock aquifers. Doctoral thesis 2005:99, Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU, 153 pp. Gaut, S., Robertson, L., Gjerde, B., Dagestad, A. & Brattli, B., In press: Occurrence of Cryptosporidium oocysts and Giardia cysts in Norwegian groundwater wells in bedrock. Journal of Water and Health, 6(3) 2008 Hamnes, I.S., Gjerde, B. & Robertson, L., 2006a: Prevalence of Giardia and Cryptosporidium in dairy calves in three areas of Norway. Veterinary Parasitology, 140(3-4), 204-216. VANN-1-2008 17

Hamnes, I.S., Gjerde, B., Robertson, L., Vikoren, T. & Handeland, K., 2006b: Prevalence of Cryptosporidium and Giardia in free-ranging wild cervids in Norway. Veterinary Parasitology, 141, 30-41. Hancock, C.M., Rose, J.B. & Callahan, M., 1998: Cryptosporidium and Giardia in US groundwater. Journal of American Water Works Association, 90(3), 58-61. Helse- og omsorgsdepartementet, 2001: Forskrift 4. desember 2001 nr 1372 om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). (http://www.lovdata.no/for/sf/ho/ho- 20011204-1372.html) Olson, M.E., O'Handley, R.M., Ralston, B.J., McAllister, T.A. & Thompson, R.C., 2004: Update on Cryptosporidium and Giardia infections in cattle. Trends in Parasitology, 20(4), 185-191. Robertson, L.J. & Gjerde, B.K., 2006: Fate of Cryptosporidium oocysts and Giardia cysts in the Norwegian aquatic environment over winter. Microbial Ecology, 52(4), 597-602. Robertson, L.J. & Gjerde, B., 2004: Effect of the Norwegian winter environment on Giardia cysts and Cryptosporidium oocysts. Microbial Ecology, 47, 359-365. Robertson, L. & Gjerde, B., 2000: Cryptosporidium og Giardia i drikkevasskjelder i Noreg. SNT-Rapport 6, Statens næringsmiddeltilsyn, 50 s. Storrø, G., Gaut, S., Sivertsvik, F., Gundersen, P., Sørdal, T. & Berg, T., 2006: Kvalitet av borebrønner i fjell - inspeksjon av brønnutforming. NGU Rapport 2006.031. (http://www.ngu.no/filearchive/235/ 2006_031.pdf) 18 VANN-1-2008