Sak 2 Sirkulær økonomi

Sak 2 Sirkulær økonomi Sak 2 Sirkulær økonomi- Europapolitisk forum 27. januar 2016 1. Bakgrunn En sirkulær økonomi er basert på gjenbruk, reparasjon og materialgjenvinning i et kretsløp med minst mulig tap av ressurser. Dette i motsetning til en lineær økonomi basert på at man utvinner ressurser som produseres, brukes og kastes via deponi eller forbrenning. En sirkulær økonomi har både en økonomisk og en miljømessig begrunnelse. Kommisjonen presenterte 2. desember forslaget om sirkulær økonomi. Pakken inneholder forslag til endret avfallsregelverk og en handlingsplan (melding) med 54 punkter, og har som uttalt mål å dekke hele den sirkulære økonomien. Pakken er en del av EUs innsats for å nå Europa 2020-målene om smart, inkluderende og bærekraftig vekst. Ifølge Kommisjonens arbeidsprogram for 2016 - et initiativ for å bidra til Kommisjonens prioritet nr. 1: «A New Boost for Jobs, Growth and Investment». Målet er bedre økonomisk og miljømessig samfunnsutvikling ved å effektivisere hvordan ressurser brukes gjennom hele verdikjeden (produksjon, forbruk og avfallsbehandling) og gjennom innovasjon legge til rette for utvikling av nye markeder og forretningsmodeller. Spørsmål til diskusjon På hvilke områder og på hvilken måte kan EUs politikkutforming på sirkulær økonomi være relevant for norske kommuner og fylkeskommuner? Hva er behovene for informasjon? Hvordan bidra til å synliggjøre de gode eksemplene? Hvordan kan kommunesektoren, som innkjøper, tjenesteleverandør og investor bidra til å fremme sirkulær økonomi? Hvordan kan nasjonale myndigheter følge opp innspill fra europeiske interesseorganisasjoner for lokale og regionale myndigheter i saken om sirkulær økonomi? 2. Grønt skifte i Europa Den globale etterspørsel etter ikke-fornybare ressurser det er lite av fortsetter å øke. Samtidig bidrar presset på ressursene til større miljøskade. Både Europa og resten av verden har mye å tjene på bedre bruk av ressursene. Konkurransekraft handler blant annet om hvor godt vi bruker ressursene våre. EUs klima- og energipolitikk og politikken for en sirkulær økonomi er en del av EUs innsats for å nå Europa 2020-målene om smart, inkluderende og bærekraftig vekst. Europa har behov for økt ressurseffektivitet og redusert press på naturressurser og samtidig fremme økonomisk vekst og sysselsetting. Europakommisjonen presenterte en ny sirkulær økonomi-pakke 2. desember 2015. Den består av Kommisjonens konkrete forslag til endringer i EØS-relevant avfallsregelverk, så vel 1

som en handlingsplan(melding) med 54 punkter som dekker mange sektorer og har som uttalt mål å dekke hele den sirkulære økonomien. Handlingsplanen er inndelt i hovedpunktene produksjon, forbruk, avfallshåndtering, markedet for sekundære råvarer, sektortiltak (plast, matavfall, kritiske råvarer, bygg- og riveavfall samt biomasse og biobaserte materialer), innovasjon og investering og overvåkning av utviklingen mot en sirkulær økonomi. Målet med forslaget fra Kommisjonen er bedre økonomisk og miljømessig samfunnsutvikling ved å effektivisere hvordan ressurser brukes gjennom hele verdikjeden (produksjon, forbruk og avfallsbehandling), samt gjennom innovasjon legge til rette for utvikling av nye markeder og forretningsmodeller. Alle tiltakene som varsles i meldingen kommer enten sammen med meldingen eller vil bli fremmet under denne Kommisjonens periode, dvs. i løpet av de neste fire år. Pågående arbeid innen andre områder (som økodesign) og forslag som uansett skulle komme fra Kommisjonen er trukket inn under hatten «sirkulær økonomi». Det som samler de ulike forslagene er «ressurseffektivitet». Den norske regjeringen leverte i august høringsinnspill til Kommisjonens konsultasjon, som var ledd i forberedelsen av sirkulær økonomi-pakken. Regjerings innspill til høringen her og til Miljødirektoratets utmerkede høringsside her. Behandlingen av handlingsplanen i Rådet og Europaparlamentet vil pågå i 2016. Det er viktig å merke seg at en via EU-programmer som Horisont 2020 og Interreg kan støtte prosjekter om sirkulær økonomi i konteksten av prioriteter for energi, miljø og ressurseffektivitet. Gjennom EØS-midlene 2009-14 har Norge også bidratt til å utvikle ny miljøteknologi og energieffektivisering i mottakerlandene. I tråd med regjeringens europastrategi, er det politisk prioritert å styrke satsningen på sektorene om innovasjon/forskning og miljø/klima for den nye perioden av EØS-midler (2014-21). 3. Relevante problemstillinger for norske kommuner og regioner I materialet er det tatt inn eksempler fra Oslo kommunes høringssvar på sirkulær økonomi. 1 Avfall og markeder for sekundære råvarer Avfall og håndtering av avfall er en sentral del av EUs politikk om sirkulær økonomi; og i tillegg til handlingsplanen har Kommisjonen fremmet forslag om endring av flere avfallsregelverk med bl.a. langsiktige materialgjenvinningsmål for husholdningsavfall og emballasjeavfall, generelle krav til produsentansvarsløsninger m.m. Kommisjonen foreslår et bindende materialgjenvinningsmål for kommunalt avfall på 60% innen 2025 og 65% innen 2030 og for emballasjeavfall settes målet til 75% innen 2030. Kun 10% av kommunalt avfall kan deponeres etter 2030, og det foreslås forbud mot deponering av kildesortert avfall. 1 2

Pakken nevner både municipal waste og packaging waste. Det EU omtaler som municipal waste defineres i Norge både som husholdningsavfall og næringsavfall. Emballasjeavfallet er sammenvevd inne i disse tallene pga. produsentansvarsordninger (EPR). Materialgjenvinningsgraden for kommunalt avfall i Norge var i 2013 36% (og der EU-målet er på 60% i 2025). Beregningsgrunnlaget for SSB-statistikken har nylig blitt endret, men det er fortsatt en vei å gå for kommunene. Tar en med energigjenvinning er dekningsgraden 81%. Kommisjonen beskriver den sirkulære økonomien som en økonomi der materialer egnet for materialgjenvinning blir ført tilbake til økonomien som nye råvarer, eller sekundære råvarer. Det er ønskelig med en avfallshåndtering som styrker tilgangen til disse råvarene. Det er mange nye rammebetingelser som må på plass for å sikre god kvalitet på de sekundære råvarene, og Kommisjonen foreslår bl.a. å intensivere arbeidet med industristandarder og såkalte "end of waste"- kriterier. Dokumentasjon av innhold av miljøgifter og bedre sporbarhet er noen slike rammebetingelser som nevnes i Kommisjonens handlingsplan. Forebygging og reduksjon av matsvinn og bedre bruk av matavfall er også omtalt i EUs handlingsplan, da i forbindelse med FNs bærekraftsmål på området samt enkelte tiltak knyttet til EUs eget regelverk. Myndighetene og matbransjen samarbeider nå om å lage en 3

bransjeavtale innen 2016 om tiltak for å redusere matsvinnet i Norge. Europakommisjonens tiltak knyttet til sirkulær økonomi vil være relevant for utviklingen av bransjeavtalen. Det vil trolig komme forslag til tiltak som kan være aktuelle for norske kommuner og regioner å se nærmere på. Som eksempel kan nevnes informasjonstiltak mot egne innbyggere om hvordan de kan forebygge og redusere sitt matsvinn eller etablering av lokale matsentraler eller lignende løsninger for redistribusjon av overskuddsmat til ideelle organisasjoner. Oslo kommune Oslo kommune mener at EU bør definere kvalitetsstandarder for bærekraftig resirkulering og ikke kun sette kvantitative mål for resirkulering. Kvaliteten på resirkulert materiale er avgjørende for å utvikle et marked. Standarder alene er ikke tilstrekkelig, men data bør også innhentes og analyseres for å oppnå transparens og etterlevelse av regelverk. Produksjonsfasen: produktdesign og produksjonsprosesser En sirkulær økonomi innebærer blant annet at det alt i produksjonsfasen må tas hensyn til produktets livsløp, med virkemidler for bedre produktdesign, f.eks. gjennom økodesigndirektivet (med krav til reparerbarhet, holdbarhet og gjenvinnbarhet). For å redusere produkters klima- og miljøfotavtrykk er det viktig i første omgang å få på plass gode indikatorer og utvikle metoder som inkluderer hele produktets livsløp. 2016 vil være viktig år i EUs pilotarbeid med grønne produkter hvor både norske myndigheter og næringsliv deltar. Oslo kommune For å fremme sirkulær økonomi i produksjonsprosesser bør det være en bedre koordinering langs hele verdikjeden, mellom offentlige myndigheter på ulike nivåer og industrielle aktører. Oslo kommune foreslår at produktkategoriene kontorutstyr (pc, skrivere), elektronikk (mobiltelefoner, kamera) og klær/tekstiler bør ha sterkest fokus i de nærmeste årene i produksjonsfasen, sett i fra sirkulær økonomi-perspektiv. Forbruk offentlig og privat Offentlige anskaffelser representerer en stor andel av europeisk konsum, og utgjør nær 20 % av EUs BNP. Kommisjonen fremhever grønne og innovative anskaffelser som et virkemiddel for å fremme en sirkulær økonomi. Det er stort potensial for utvikling av kriterier som gjelder livsløpsvurderinger/sirkulær økonomi i offentlige anskaffelser. Både KS og Oslo kommune deltar i europeisk samarbeid om utviklingen av innovative og grønne anskaffelser og vil ha potensial for å trekke denne type kriterier sterkere inn i europeisk samarbeid. Kommisjonen vurderer også virkemidler knyttet til hvordan gjøre reparasjon lettere, bedre tilgang til reservedeler, service og informasjon som en del av handlingsplanen for sirkulær økonomi. Oslo kommune 4

Oslo kommune foreslår at EU bør ha sterkere fokus på å redusere mengden avfall. Det anbefales at mobilisering til avfallsreduksjon gjøres gjennom kampanjer i medlemslandene og i samarbeid med ulike interessent-organisasjoner. Oslo kommune mener at EUs tiltak for å fremme mer bærekraftig forbruk bør legges på produktkategoriene elektronikk, emballasje og klær/tekstiler. 4. CEMR og sirkulær økonomi (kretsløpsøkonomi) og med vekt på avfall KS har gjennom den europeiske kommuneorganisasjonen CEMR og i samarbeid med søsterorganisasjoner i Europa jobbet med Sirkulær økonomi-pakken. De fleste av Kommune-Europas sentrale problemstillinger som ble adressert til Kommisjonens tidligere forslag fra 2014, er blitt tatt hensyn til i det nye forslaget til revidert avfallsdirektiv. KS har nylig presentert en rapport med kartlegging dagens produsentansvarsordninger og sett på konsekvensene for kommunene dersom EU kommisjonens nye forslag om utvidet produsentansvar blir gjeldende for Norge. (Ca. 8 % av de totale avfallsstrømmene omfattes av produsentansvarsordninger) Konsekvenser for kommunene ved endringer i produsentansvar. I rapporten slås det blant annet fast at kostnader i svært få tilfeller kan sies å være dekket fullt ut av produsent/importør. Generelt er det viktig for kommunesektoren at innbyggeren skal bare betale én gang, nemlig når produktet kjøpes. Kostnaden ved avfallshåndteringen, der produsentene har ansvar for egne produkter, skal ikke i tillegg betales over renovasjonsgebyret. I tilknytning til programmet Framtidens byer ble det fra kommunene laget et innspill i forbindelse med arbeidet med avfallsmeldingen. Dette ble til en avfallsstrategi og har relevans til sirkulær økonomi I Norge er de fleste kommunale/interkommunale avfallsselskapene (rundt 80) medlemmer i KS Bedrift, som egen seksjon (og her) som arbeider med avfallstematikk. Avfall Norge, som er en bransjeorganisasjon for avfalls- og gjenvinningsbransjen med både private og kommunale medlemmer, har også presentert Kommisjonens pakke. KS - Nærmere om utvidet produsentansvar (EPR extended producer responsibility) De kommunale avfallsforbrenningsanleggene med energiutnyttelse er utsatt for ytterligere press gjennom eksport av restavfall til land med bedre mulighet for mottak av avfall til en lav pris. Økende vekt på utvidet produsentansvar (EPR-ordninger) vil forsterke anleggenes mangel på brennbart restavfall. Dette kan ha både økonomiske konsekvenser i form av reduserte inntekter fra mottak av avfall, men også konsekvenser i form av manglende mengde energirikt avfall som grunnlag for energileveranser fra anleggene. Økt materialgjenvinning vil på kort sikt resultere i reduserte mengder til forbrenning med energiutnyttelse. På lengre sikt er dette neppe kritisk fordi: - Avfallsmengdene er økende. - Internasjonal handel med energirikt avfall er under utvikling. - Redusert deponering av brennbart avfall er ønskelig. 5

- Deler av det avfallet som inngår i målene om sirkulær økonomi vil det i flere tilfeller være mest hensiktsmessig å forbrenne med energiutnyttelse. 6

Noen eksempler på tiltak for sirkulær økonomi 2 VEDLEGG 1 1. Fra NIBR rapporten om EU-programmer: deltakelse og nytten for kommunesektoren, presentert 10. november 2015. 1.1 Food to Waste to Food i Drammen kommune Selv om vi ikke har noe kvantitativt mål for resultatene fra deltakelse i EU-programmer, befester den kvalitative intervjuundersøkelsen likevel det inntrykket at EUprosjekter har en effekt for tjeneste- og virksomhetsutvikling i kommunene og fylkeskommunene. Et eksempel er prosjektet «Food to Waste to Food» i Drammen kommune, som var et av fem kommunale prosjekter som fikk støtte fra EUs program for Konkurranseevne og Innovasjon (CIP) i forrige periode. Drammen kommune eier Lindum AS, som er kommunens avfallsbedrift og som var prosjektleder. «Food to Waste Food» handlet om å bruke biologisk avfall til å produsere varme og næringsstoffer fra husholdningsavfall til bruk i veksthus, altså i videre matproduksjon. Organisk avfall gir på denne måten både energi og gjødsel i et lokalt bærekraftig kretsløp. Ved å sette sammen eksisterende teknologiske løsninger på en ny måte var siktemålet med prosjektet å vise at næringskjeden virker som teknologisk løsning, kan tas i bruk i ulike geografiske områder i Europa, gir løsninger som bidrar til redusert utslipp av klimagasser, samt har et markedspotensial. Disse resultatene handlet ikke så mye om å utvikle ny kunnskap og kompetanse hos aktørene, men mer å sette sammen ulike teknologier på en ny måte, og teste ut markedspotensialet for en ny gjenvinningsløsning. Lindums prosjektleder forteller: o «Hele konseptet var usikkert lønnsomhetsmessig for Lindum, så uten prosjektet ville ikke Lindum tatt seg råd til å drive denne løsningen ( ) Lindum skal verken selge drivhus eller dyrke tomater. Vi skal ikke dra lasset i utviklingen av fremtidens bærekraftige løsninger på vegne av landbrukssektoren. Men i samarbeid med veksthusnæringen utvikler vi løsninger der avfall og energi knyttes til matproduksjon i et kretsløpsystem». Resultatene var altså at man fikk utviklet og testet en ny teknologisk løsning for avfallsgjenvinning, noe som har relevans, både for Lindums og Drammen kommunes miljøarbeid. Lindum tar sikte på å være ledende innenfor utvikling av nye behandlingsløsninger i avfallsbransjen, og har en egen liten FoUavdeling. I kommunes eierstrategi for Lindum AS heter det at bedriften skal bidra til å sikre Drammen kommunes miljøambisjoner i spørsmål om lokal og regional utnyttelse av ressursene i avfallet fra husholdninger og næringsliv i regionen (Drammen kommune: 2012). 1.2 Schools of the Future» i Drammen kommune Et prosjekt med svært konkrete resultater og utbytter var «Schools of the Future» i Drammen kommune, som ble støttet av EUs 7. forskningsprogram. Prosjektet handlet om å demonstrere, evaluere og formidle hvordan man kan tilfredsstille høye 2 Noen av eksemplene er mer i retning av miljøtiltak- men klar link mellom sirkulær økonomi og det grønne skifte. 7

miljøkrav i rehabiliteringen av gammel bygningsmasse. Gjennom prosjektet ble verneverdige Brandengen skole fra 1914 i Drammen kommune restaurert til nær passivhusstandard. Skolen skulle restaureres uansett, og dermed tok prosjektet utgangspunkt i eksisterende behov. 1.3 Nordland fylkeskommune- næringstransport til Europa (og dermed komplementær til drøftingene av transport land/sjø) Nordland fylkeskommune har jobbet mye med å styrke vilkårene for næringstransport til Europa for sin landsdel gjennom flere prosjekter, både Interreg og Marco Polo. I prosjektene er det jobbet med ulike transportløsninger via jernbane, fergeforbindelser og det er sett på direkteforbindelser uten bruk av ferge. Et tiltak er transport som frakter varer til Nord-Norge som også tar imot returgods og benytte effektive veiforbindelser. Slik åpnes det muligheter for å komme hurtig til markedene, f.eks. i Øst-Europa. En bevisst strategi er å bruke EUs transportkorridorer, eller sidearmer til disse. Arbeidet er forankret i regional transportplan for Nordland. 2. Ålesund kunnskapspark ÅKP behandling av fiskeavfall ÅKP Ålesund kunnskapspark og hvor grønn konkurransekraft. Et godt case er fiskebåtrederens utvikling av produksjon om bord basert på avfall fra primærproduksjon. De har nå fått prosessutstyr om bord som presser oljer og tørker fiskemel, slipper bare ut rest vann i sjøen. Mye til felles med Lindum i Drammen i deres produksjon basert på matavfall. 3. Hurdal kommune Hurdal tar sikte på å bli Norges første plussamfunn innen 2025, og har store ambisjoner for bærekraftig utvikling. Det innebærer at kommunen skal være kabonnøytral eller bedre, ha økonomisk vekst og tilføre innbyggere og besøkende økt livskvalitet. 4. Oslo kommune Avfallshåndtering: I en sirkulær økonomi forblir ressursene i kretsløp, også etter at produktet ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Riktig avfallsbehandling gjenvinner materialene tilbake til ny produksjon. Oslo har som mål å være en internasjonalt ledende miljøby, og har fra 2012 innført et kretsløpsbasert avfallssystem for byens husholdningsavfall. Dette er et system hvor vi materialgjenvinner, produserer biogass og biogjødsel fra matavfall, og energigjenvinner restavfall til fjernvarme og strøm Bygg/anlegg: Standardiserte og transparente livsløpsanalyser vil bidra i å fremme sirkulær økonomi i offentlige anskaffelser i bygg- og anleggsbransjen. Oslo kommune stiller i dag krav overfor bygg- og anleggsbedrifter til å utarbeide en plan for behandling av rivningsavfall og dokumentasjon om hvordan avfallet er håndtert for prosjekter over en viss størrelse. 5. Sandnes kommune om gjenvinning Velde AS som driver med pukk, asfalt og betong, og som nettopp har installert verdens største gjenvinningsanlegg for entreprenørmasser m.v. Nå gjenvinner vi alt 8

"Se vårt nye miljøanlegg som nå er i full drift. Som eneste i Norge og nesten hele verden forøvrig, har Sandnes enda en grunn til å være superstolte. Nesten all returmasse som tidligere ble deponert hos oss blir nå vasket og sortert før det går til gjenbruk i nye prosjekter. Like bra, rimeligere og veldig miljøvennlig." De gjenvinner og gjenbruker mange typer brukte masser, også asfalt. Dette som alternativ til massedeponi. Firmaet tar også i mot brukt betong til gjenvinning, der også armeringsjern gjenvinnes. 6. Vest-Norges Brusselkontor om verdens første batteridrevne ferje Den er norsk og trafikkerer E39-strekningen Lavik - Oppedal i Sogn og Fjordane. Hvorfor er den utslippsfrie Ampere (fergen) er interessant for europeiske aktører? Ikke bare viser den et fremragende regionalt eksempel på innovasjon innen energi, den viser også et eksplisitt ønske om grønne løsninger. Da Statens vegvesen la ut anbudet på den nye ferjen hadde det bakgrunn i at man i statsbudsjettet for 2012 foreslo at ferjedriften mellom Lavik og Oppedal skulle lyses ut som en konkurranse om å levere det mest energi- og miljøeffektive fartøyet i riksfergedriften. En kan også merk seg at Energi- og miljøkomiteen på Stortinget ber Regjeringen stille krav om nullutslipp for nye ferjer. 7. Energitiltak i Mo industripark I Mo Industripark utnyttes overskuddsenergi fra en bedrift som en ressurs av nabobedriftene. Rana-industrien gjenvinner og utveksler mer enn 450 GWh energi i et normalår, dvs. cirka en fjerdedel av el-energiinnsatsen. Produksjonen av fjernvarme i Mo i Rana er også basert på overskuddsenergi fra prosessbedriftene. I tillegg jobber bedriftene sammen om utnyttelse av biprodukter til råstoff og å unngå avfall til deponi. 7. Fra produksjon: Kystfiske Kystfiske er en produksjon som er knyttet til lokal og regionalt næringsvirksomhet. Denne produksjonen er basert på at oljebasert maskineri driver alt hjelpeutstyr som brukes i fangsten på feltet. Hovedmaskineriet er dimensjonert til transporten til og fra feltene og leveranse av kraft til hydraulikk og elektrisk utstyr om bord. Klimafotavtrykket til kystfiske er i stor grad styrt av det oljeavhengige produksjonsutstyret. Det norske båtbyggeriet Selfa Arctic, med verft i Trondheim og Rødøy, har ved sin prototyp ELMAX vist at kystfiske kan drives basert på elektrisk hovedmaskineri. Den elektriske sjarken er 100 % batteridrevet. Den er vesentlig mer energieffektiv enn en tilsvarende sjark med dieselmaskineri. Den er utslippsfri i drift. Batterikapasiteten rekker til en dags drift. Sjarken har et lite oljebasert maskineri for nødsituasjoner. ELMAX har sitt daglige virke i Troms. Den er bygget med skipselektro installasjoner fra Siemens i Tyskland og batterier levert fra Canada. 9

10