Interpellasjon fra Kirsti Hienn, DnA Nordland fylkesting juni 2010 Helse Nord og Traumebehandling ved lokalsykehusene Helse Nord har satt i gang et arbeid for å etablere 3 nivåer på lokalsykehusenes traumebehandling. Foruten de store sykehusene i Tromsø og Bodø, definerer helsebyråkratene 3 lokalsykehus Hammerfest, Harstad og Mo i Rana som de lokalsykehus som skal sørge for en god traumebehandling ved landsdelens øvrige lokalsykehus skal tilbudet reduseres eller ikke bygges opp. Dette opprører hele landsdelens befolkning, næringslivet og ansvarlig helsepersonell! Denne saken gjelder lokalsykehusstrukturen i hele landsdelen, men jeg vil sette fokus på Narvik sykehus ettersom det er vårt lokalsykehus som jeg derfor kjenner best til. I Narvik som i flere andre byer har vi stadig måttet kjempe for å beholde et godt lokalsykehustilbud. De siste årene har Narvik Sykehus vært en del av Universitetssykehuset i Nord-Norge UNN. I løpet av disse årene har UNN-ledelsen bygget tillitt og kompetanse på tvers av virksomhetene i Harstad, Narvik og Tromsø. Driften er forbedret og samspillet mellom lokalsykehusene i Narvik og Harstad og spisskompetansen i Tromsø er blitt stadig forbedret til lokalbefolkningens nytte og glede. Sykehusøkonomien er endelig under kontroll og Narvik sykehus har sågar oppnådd et lite økonomisk overskudd. Det har vært gjort en imponerende innsats for å komme dit! Ved UNN har man nå etablert to nivåer i traumebehandlingen, der lokalsykehusene i Harstad og Narvik stabiliserer og gjør umiddelbar behandling og Tromsø tar seg av spesialistbehandlingen for pasienter som har behov for mer behandling. Klinikkmodellen er bygget opp i samsvar med dette og fungerer godt sett i forhold til geografi, avstander, klima, antall traumetilfeller og kompetanse. Nå vil helsebyråkratene det annerledes. De har satt i gang en rask og lukket prosess for å endre lokalsykehusenes traumebehandlingstilbud. Saken var planlagt styrebehandlet uten at den ble sendt på høring, verken til ansvarlig helsepersonell eller sykehusenes brukerutvalg. Helse Nord har sett på tallgrunnlag og resultater fra England som de så legger til grunn i sin vurdering av behovet for traumesykehus i Nord-Norge. Modellen som foreslås har vist seg velfungerende i et område hvor de har 5 mill innbyggere, et helt annet klima og veinett enn vi har i Nord-Norge. Dette er useriøst, og vi må forutsette at de legger realitetene i vår landsdel til grunn ved vurdering av våre behov! Hos oss er det spredt befolkning, lange avstander, dårlige veier, mørketid, kaldt klima med glatt føre og vinterstormer med både stengte bruer og flyplasser. Det har de ikke i England. Tallgrunnlag og realiteter som legges til grunn for Helse Nords vurderinger er heller ikke med på å skape tillitt. Det er vanskelig å skjønne hvordan de kommer frem til de beslutninger de gjør. 1
Ser vi på de økonomiske realiteter, er Narvik sykehus det nordnorske lokalsykehuset som er nærmest til å oppfylle de nasjonale kravene til et traumesykehus. Det vil koste kr 114.000 å bygge Narvik sykehus opp til et fullverdig traumesykehus etter nasjonale kriterier jeg gjentar - 114.000! Dette beløpet bygger på Helse Nords egne tall, hvor det også fremgår at en tilsvarende oppbygging i Harstad vil koste 1.224.000,-. Men det er viktig at Harstad får denne oppbyggingen på linje med både Narvik og andre lokalsykehus i landsdelen. Ved å redusere traume-tilbudet ved Narvik Sykehus for i stedet å øke bruken av ambulanser, vil det bli helt nødvendig å anskaffe flere ambulanser. Kostnader for en ny ambulanse ligger på mellom 3 og 5 millioner nærmere 5 enn 3 dette er kostnader som ikke er tatt med i vurderingen. Narvik Sykehus har de siste årene bygget opp et særdeles godt traumebehandlingstilbud og har som eneste lokalsykehus bygget opp ett traumeregister. Sykehuset har derfor full oversikt over alle traumetilfeller i sykehusets nedslagsfelt. Oppbyggingen av trumebehandlingen ved sykehuset skyldes at UNN Narvik er tungt belastet med traumepasienter. Det var 79 traumetilfeller i Narvik i 2009 og et litt lavere tall i 2008. Dette er eksempelvis dobbelt så mange tilfeller som i Harstad-regionen. I følge Statens vegvesens oversikter har Narvik like mange hardt skadde i trafikken som Tromsø. Narvik er et trafikk-knutepunkt med landsdelens mest tette tungtrafikk. Det er en by med et godt alpintilbud som tiltrekker seg mange skiløpere - også ekstremkjørere. I tillegg har vi en industri som har behov for et godt traumebehandlingstilbud. Disse forhold tas ikke med i Helse Nords vurderinger og begrunnelser. Det hevdes at vi har en helikopterregularitet som er god, hele 90%. Men ser vi på månedene november, desember, januar og halve februar er helikoptertjenesten innstilt i hele 50% av oppdragene! Det er da også de månedene hvor sannsynligheten for nettopp trafikkulykker er størst! Vi har dessverre også hatt stygge ulykker i Ofoten hvor helikopter ikke har kunnet lande. Lokalsykehusenes rolle er derfor spesielt viktig i vår landsdel. Et samlet næringsliv reagerer sterkt negativt på Helse Nords planer, Universitetssykehuset og legespesialistene likeså og befolkningen er opprørt og føler utrygghet. Når vi ser at helsebyråkratenes beslutning verken er økonomisk eller faglig begrunnet, opplever vi at Helse Nord fatter beslutninger på politisk grunnlag. Dette er lite tillitsvekkende. Som politikere krever vi at vi skal ha en vel fungerende lokalsykehusstruktur som gir befolkningen trygghet og som inneholder både kirurgisk og medisinsk akuttberedskap, i tillegg til et godt fødetilbud. Vi trenger følgelig bare 2 nivåer i vår sykehusstruktur et godt traumetilbud ved våre lokalsykehus og spesialisttjenester ved våre store sykehus i Bodø og Tromsø. Vi vet at regjeringen forbereder en nasjonal helseplan som også vil omhandle sykehusstrukturen. Den nasjonale helseplanen vil bli behandlet neste år. Det er derfor med stor uro vi ser at Helse Nord i hurtigtogsfart skal foreta strukturelle grep i landsdelens lokalsykehusstruktur for derigjennom å binde opp de fremtidige strukturene. 2
Da blir det naturlig å stille spørsmål om det er dette som er den egentlige begrunnelsen for Helse Nords beslutning? Mine spørsmål til Fylkesrådet er: 1. Styret i Helse Nord har sitt neste styremøte den 22 juni 2010 hvor denne saken skal behandles. Hvordan kan Fylkesrådet bidra for å påvirke Helse Nord til å endre sitt forslag til beslutning? 2. Såfremt Helse Nord fatter en beslutning om å etablere et nytt nivå i traumebehandlingen på et fåtall lokalsykehus i vårt fylke, vil Fylkesrådet arbeide for å bringe saken opp på et høyere politisk nivå? 3. Hvordan kan Fylkesrådet bidra for å formidle til Helse Nord hvilke forventninger politikerne har til deres arbeidsmetoder og krav til brukermedvirkning gjennom høringer før beslutninger fattes? Fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord svarte som følger: Representanten Hienn har på bakgrunn av Helse Nords arbeid med organisering av behandlingstilbudet til alvorlig skadde pasienter ( traumesystem ) stilt 3 spørsmål til Fylkesrådet. Styret i Helse Nord vedtok i siste styremøte å utsette behandlingen av styresaken om traumesystem. Saken skal behandles i neste styremøte 22. juni. I mellomtiden vil styreleder og adm.direktør i Helse Nord RHF møte helseforetakene og berørte regioner/regionråd for å forankre saken bedre. Helse Nords uttalte målsetting med denne saken er å forbedre behandlingen av alvorlig skadde pasienter, og det skal brukes mer penger på å bygge opp behandlingstilbudet. Saken er en oppfølging av styresak 7-2009 Organisering av alvorlig skadde pasienter traumesystem i Helse Nord, hvor styret i Helse Nord RHF sluttet seg til de overordnede prinsippene i den nasjonale traumerapporten Organisering av behandlinga av alvorlig skadde pasienter - Traumesystem, av 09.10.07. Rapport fra det faglige utvalget som har utredet saken foreligger nå, og saken presenterer utvalgets anbefalinger og adm. direktørs vurdering og konklusjoner for etableringen av et regionalt traumesystem i Helse Nord området. Jeg vil starte med å ta fatt i det siste spørsmålet fra representanten Hienn: Hvordan kan fylkesrådet bidra for å formidle til Helse Nord hvilke forventninger politikerne har til deres arbeidsmetoder og krav til brukermedvirkning gjennom høringer før beslutninger fattes?. 31. mai i år var det styreseminar i Helse Nord der et tema var Hva forventer Nord-Norge av oss?. Jeg var invitert til å holde innlegg om dette spørsmålet. Jeg ga da uttrykk for at helsetilbudet er noe våre innbyggere er opptatt av, og skjer det endringer i tilbudet som bryter 3
med befolkningens forventninger, er reaksjonene ofte høylydte og sterke, og at slike reaksjoner er forståelig. Både fylkestinget og fylkesrådet i Nordland har flere ganger behandlet saker som omhandler tilbudet innen spesialisthelsetjenesten. Senest i februar i år (i sak nr. 16) uttalte fylkestinget seg om forslaget til lokalsykehusstrategi for 2010-2020 for Helse Nord. Fylkestinget mente den foreslåtte strategien er et godt grunnlag for å utvikle spesialisthelsetjenestetilbudet i nord i årene som kommer. Selv om utfordringene er mange og dette fremtvinger endringsprosesser, er fylkestinget opptatt av at lokalsykehustilbudet skal være forutsigbart over tid. Nærhet, trygghet og tilgjengelighet til helsetjenestene er faktorer som tillegges stor vekt. Fylkesrådet i Nordland har gjennom flere vedtak signalisert den samme holdningen som det den rødgrønne regjeringen har fremført i sine Soria Moria-erklæringer: nemlig den at ingen lokalsykehus skal legges ned! Det er viktig at alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av økonomi og bosted. Utviklingen på teknologisiden, kvalitetskrav, personellsituasjonen, mer spesialiserte tjenester og dermed behov for at helsepersonell arbeider mer i team enn individuelt samt økonomiske rammer påvirker utviklingen innen spesialisthelsetjenestetilbudet. Det blir da behov for å se på organisering og funksjonfordeling for tjenestene. Riktig kompetanse hos personellet er en av de sentrale forutsetning for gode helsetjenester. Vi som folkevalgte er nødt til å ta innover oss disse utfordringene når vi diskuterer det fremtidige tjenestetilbudet. Selv om vedtak fattet i fylkestinget og fylkesrådet står fast, må vi innse at våre vedtak ikke løser alle utfordringene som man står overfor i utformingen av dagens og morgendagens spesialisthelsetjeneste. Vi som mottar tjenester fra helsevesenet ønsker selvsagt at kvaliteten på det vi mottar er det ypperste, uansett hvor vi bor. Mye av det som vi krever skal være på plass ved alle våre lokalsykehus stiller krav om høy spesialistkompetanse. Det hevdes at det er en sammenheng mellom antall behandlede pasienter (pasientvolum) og kvaliteten på behandlingen. Det virker logisk, øvelse gjør som kjent mester. I mitt innlegg den 31. mai sa jeg videre at slik jeg ser det har Helse Nord en pedagogisk utfordring. Endringer som vurderes må på en mye bedre måte kommuniseres ut. Befolkningen må bli orientert om konsekvenser og hva endringene medfører lokalt. Det må være en ryddig og åpen prosess før man møtes i de respektive styrerom og fatter beslutninger. Kanskje burde også konsekvensene av enkelte vedtak blitt utredet grundigere før de ble iverksatt. Jeg kommenterte også at vi ofte opplever korte høringsfrister på utredninger og saker som det regionale helseforetaket ber fylkeskommunen om høringsuttalelse på. Skal vi bidra er det viktig at vi gis tid og anledning til å ha en ryddig og ordentlig prosess internt slik at kvaliteten blir best mulig. Behovet for tilstrekkelige høringsfrister har fylkesrådet gjentatte ganger tatt opp med Helse Nord. Fylkesråden deltar også i kontaktmøter som er etablert med ledelsen i Helse Nord med bakgrunn i inngått samarbeidsavtale mellom fylkeskommunene og det regionale helseforetaket. Jeg minner også om at det er sikret representasjon av personer med politisk erfaring i foretakenes styrer nettopp for å ivareta de aspekter som tas opp i spørsmålet. 4
Utfordringer og spørsmål knyttet til lokalsykehus og deres funksjoner har som sagt vært på dagsorden i fylkestinget flere ganger. Jeg vil derfor også henvise til fylkesrådsleder Odd Eriksens svar på en interpellasjon i forrige fylkesting vedr. lokalsykehusstrategi og siterer derfra: Fylkeskommunen ønsker å være en aktiv medspiller i utviklingen av helsetjenestetilbudet i landsdelen vår. Det er da viktig med en åpen prosess i forkant av beslutningene, og at både kommuner og fylkeskommuner blir involvert i prosessene som bidrar til å utvikle den fremtidige spesialisthelsetjenesten. Vi skal derfor følge opp overfor Helse Nord slik at kontakten deres utad blir bedre. De to andre spørsmålene i interpellasjonen henger sammen og handler om fylkesrådets mulighet til å bidra for å påvirke Helse Nord til å endre sitt forslag til beslutning, evt arbeide for å bringe saken opp på et høyere politisk nivå. Det er det regionale helseforetaket som har ansvaret for å utforme organiseringen av helsetjenestene i sin region. Dette er et resultat av hvordan Stortinget har valgt å organisere spesialisthelsetjenesten i landet. Den aktuelle saken om traumesystem har sin bakgrunn i at behandlingen av alvorlig skadde pasienter må bli bedre. Bedre behandling kan redde liv. Det er det stor faglig enighet om både nasjonalt og i Helse Nord. Helse Nord RHF foreslår nå til styret i Helse Nord at fem sykehus i Nord-Norge skal ta imot alvorlig skadde pasienter. En regional arbeidsgruppe med deltakere fra alle helseforetakene har anbefalt hvordan behandlinga av alvorlig skadde pasienter bør være i Helse Nord. Ingen av sykehusene i Helse Nord oppfyller i dag de nasjonale anbefalingene for behandling av alvorlig skadde pasienter. Saken omhandler etableringen av et regionalt traumesystem hvis målsetting er å optimalisere bruk av ressurser slik at traumepasienten blir behandlet på rett sted til rett tid og av de rette spesialistene. En oppgradering av noen sykehus får i seg selv liten betydning for beredskapen for øyeblikkelig hjelp ved de øvrige sykehus. At et sykehus ikke tillegges funksjonen traumesykehus i traumesystemet, innebærer ikke nødvendigvis noen vesentlig begrensning av dets virksomhet. Hverdagstraumatologien, som ikke omfattes av traumesystemet, utgjør det altoverveiende volum av skadebehandling innenfor spesialisthelsetjenesten og representerer bl.a. de fleste brudd- og kuttskader og ortopediske bløtdelsskader. Dette skal fortsatt skje på alle lokalsykehus slik som i dag. Alvorlig skadde pasienter trenger avansert medisinsk behandling og det er viktig at helsepersonellet som tar imot alvorlig skadde har nok kunnskap og trening. Noen av lokalsykehusene har ikke mange nok pasienter. Enkelte sykehus har også utfordringer med å rekruttere fagfolk og er avhengig av vikarstafetter. Det er uheldig fordi behandlingen av alvorlig skadde må gjøres av topptrente team. Det er Helse Nord RHFs oppgave å foreslå hvilke sykehus som skal oppgraderes til å ta imot alvorlig skadde. I forslaget til styresak er sykehusene i Hammerfest, Tromsø (regionalt traumesenter), Harstad, Bodø og Mo i Rana foreslått. 5
Fagdirektør i Helse Nord RHF Jan Norum har uttalt at dersom forslaget blir vedtatt, betyr det oppbygging av behandlingstilbudet i de sykehusene som skal motta alvorlig skadde pasienter og at forslaget ikke vil endre den eksisterende beredskapen i de andre sykehusene. Fylkesrådet konstaterer at forslaget til traumesystem er basert på krav i nasjonale føringer og anbefalinger fra utvalg med representasjon fra helseforetakene som har utredet organisering av traumesystem i Helse-Nord-området. Den uro som denne saken har skapt både blant fagfolk og befolkningen tilsier at saken ikke har vært godt nok forankret. Lokaliseringer vil det alltid kunne være uenighet om, og det må foretas noen valg. Det fylkesrådet kan gjøre er å påpeke overfor Helse Nord at åpne prosesser og forankring er særdeles viktig i denne type saker. I tillegg har fylkesrådet understreket overfor Helse Nord at lokale og geografiske hensyn må vektlegges i en landsdel som vår. 6