Nye spørsmål krever nye svar v/ Karin Høyland, SINTEF. Evaluering av omsorgsboliger for eldre - verktøy for en mer systematisk modellutvikling

Nye spørsmål krever nye svar v/ Karin Høyland, SINTEF Evaluering av omsorgsboliger for eldre - verktøy for en mer systematisk modellutvikling

OM INNOVASJON I OMSORG Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

OM INNOVASJON I OMSORG Og mulighetene er der! Mellom individ og velefrdsstat I ny teknologi I nye boligløsninger I kunnskapsutvikling I næringslivet

Innovasjon Innovasjon er ikke kun næringsutvikling og teknologi. Begrepet favner langt bredere og kan betraktes som en måte å forholde seg til oppgaver på også i offentlig sektor! Innovasjon kan resultere i nye produkter, men like gjerne i helt andre måter å løse behov på også i omsorgssektoren! Innovasjon forutsetter risikovillighet, men også en mer systematisk etterprøving av effekten av de tiltakene som utprøves.

Mulighetene i mellomrommet Mer ressurser må inn i omsorgsfeltet. De kan hentes andre steder enn i dag: i lokalsamfunn, i frivillig sektor, i sosialt entreprenørskap, brukerstyrte samvirker, hos pårørende og i sosiale nettverk. GREPENE * En hovedavtale mellom velferdsstat og sivilsamfunn * Som ramme for nye brukerstyrte eie- og driftsformer * En omsorgstjeneste som bygger ned alle barrierer * For alles aktivitet på alle samfunnsområder * En moderne pårørendepolitikk ET PASSENDE MÅL: At 25 prosent av samfunnets ressursinnsats på omsorgsfeltet kommer fra sivilsamfunnsaktører i 2025.

Fra utvalgets 5 forslag Næromsorg Den andre samhandlingsreformen. Den første samhandlingsreformen omsorgstjenestenes helsefaglige og medisinske med spesialist helsetjenesten. Den andre samhandlingsreformen handler like mye om å mobilisere egne ressurser, sette samspillet med familien det sosiale nettverk og lokalsamfunn i sentrum for oppmerksomhet.

Eldrepolitikkens utfordring til boligpolitikken!! Tilrettelegging for deltagelse, mestring av eget hverdagsliv. Tilrettelegging for fysisk aktivitet. Tilrettelegge for sosial kontakt. Tilrettelegge for inspirasjon og en meningsfull hverdag.

Tusenhjemmet. En virksomhet som eies og drives av Bodø boligbyggelag i samarbeid med Bodø kommune og frivillige medarbeidere. Tusenhjemmet er en kulturinstitusjon, strategisk plassert midt i sentrum av byen. Det er 2,5 årsverk ansatte i administrasjonen og 7 årsverk frivillige medarbeidere som har oppdrag knyttet til resepsjon, informasjonsarbeid, butikkutsalg, transport, vedlikehold og annet forefallende arbeid. Det er registrert mellom 10.000-12.000 besøkende pr. mnd. Huset har et mangfoldig tilbud av aktiviteter og service. fellesarealer er det leiligheter organisert i eget borettslag med styre og generalforsamling. 9 I tillegg til

Fin Kamper- Jørgensen fra Statens Institutt for Folkesundhed: Byplanlægning og kommuneplanlægningen bliver et av de kommende års viktigste innsatsområder i kampen om et sundere Danmark Sundhet er ikke kun fravær av sykdom, men også et spørsmål om trivsel og livskvalitet. Man må ta utgangspunkt i dette brede sundhetbegrep som verdens helseorganisationen WHO har introdusert. Han mener videre at det ligger en stor utfordring i at kommunene mangler en grunnleggende bevissthet om at de i langt større grad må fortelle innbyggerne at de selv må ta ansvar for sin egen helse. (fra vugge til krukke). Men at kommunene samtidig gjennom planlegging kan legge til rette for at dette kan skje. Dette handler både om lokalisering av funksjoner, bygningsstruktur og å gjøre rekreasjon og møteplasser attraktivt attraktive.

Hus vil alltid bare danne rammer, det er hvordan mennesker møtes som vil være det viktigste! Men rammene kan påvirke, hvem vi møter og hvordan det oppleves,

Brukerdreven innovasjon som metode: Planlegging Handling

Brukerdreven innovasjon som metode: Handling Behov Planlegging Løsning Handling Test

Hva skal omgivelsene støtte? Intensjon Hverdagsliv 12.11.2012 15

Intensjon Program Design Bygg /fysiske omgivelser Hverdagsliv 12.11.2012 16

Intensjon Program Design Bygg /fysiske omgivelser Hverdagsliv Erfaringstilbakeføring 12.11.2012 17

Medvirkning blir ofte sett på som den eneste modellen for å ivareta brukerbehov. 18

Brukskvalitet Vurdert ut i fra ulike roller vi har i bygget Virksomhetsleder Beboere Sykepleier på natt Pårørende på besøk.. 19

Hvorfor: Omgivelser påvirker vårt hverdagsliv

ØYEBLIKK PÅ BLÅ RESEPT spontanitet som virkemiddel i kvalitetsutviklingen Tove Dubland Avdelingssykepleier Hå kommune 24

Effects by Going-out Behavior on the Elderly with Dementia: Changes in Behavior of the Nursing Home Residents by Utilizing a Satellite Day Room IAPS 2006, Alexandria Mari Kinukawa, Shinya Tsukamoto, Ken Miura, Mitsuo Takada

Changes of Mental Condition 4 15 Walking back to Nursing Home Going back Walking Talking to mom&baby Chatting Talking to a boy Talking about the boy Seeing a local resident Looking at flowers Avoiding a car Talking about Ms. SD Almost nursing home

De praktisk/ funksjonelle egenskaper handler både om tilgjengelighet og anvendbarhet. 27

Det sosiale egenskapsområdet omhandler både hvordan de fysiske ramme gir mulighet til å treffe og føle tilhørighet med andre mennesker, samt hvordan omgivelsene kan bidra til å støtte opplevelsen av integritet eller atskilthet fra andre. 28

Det sanselige : Omhandler hvordan man opplever stemninger, atmosfære, lukt etc.

Det kommunikative egenskaper handler om hvordan det fysiske miljø informerer om bruk, betydning og stemning. Det handler om orienterbar het, men påvirker også hvordan vi oppfatter omgivelsene i forhold til symbolverdi og hvem sitt territorie det er. 32

De relasjonelle egenskapsområdet handler om hvordan mennesker kan etablere relasjoner. Det kan handle om relasjoner til ting, rom, området, landskapet eller nærområdet. Denne typen relasjonen oppstår gjerne over tid og ved bruk. 33

Brukerforståelse/Innsikt: Menneske og funksjonsnedsettelse eller sykdom To tanker i hodet samtidig

Bydelen

KOGNITIV SVIKT FALL ENSOMHET De største utfordringene i eldreomsorgen Hva kan omgivelsene gjøre.. 36

Kvaliteter i det fysiske miljø Dårlig kvalitet God kvalitet Nødvendige aktiviteter Valgfrie aktiviteter Fra Jan Gehl Følge aktiviteter Fra undersøkelser om bruk og kvalitet

Stimulere til Delmål 1: Bedre helse i eldre år. Forebyggende arbeid Innovasjon av teknologi, fysiske omgivelser og tjenester som kan bidra til dette Delmål 2: Kvalitet og deltagelse i hverdagsliv tross funksjonsnedsettelser/ kroniske lideleser. (utnytte folks egne ressurser) Innovasjon av teknologi, fysiske omgivelser og tjenester som kan bidra til dette Delmål 3: Den andre samhandlingsreformen, støtte samspill mellom offentlig tjenester og andre aktører, frivillige, pårørende, samvirkeorganisasjoner, private aktører Innovasjon av teknologi, Fysiske omgivelser og tjenester som kan bidra til dette Delmål 4:.Best mulig kvalitet for hver krone investert i offentlig tjenester (1. og 2. linje) Innovasjon av teknologi, fysiske omgivelser og tjenester som kan bidra til dette (Gjøre hverdagen enklere for de som skal yte omsorg.

Eksempelsamlingen Eldre i sentrum - bedre boliger for de nye gamle. Forskning viser at morgendagens eldre har andre behov og krav enn dagens generasjon. De vil bo sentrumsnært og være en del av et pulserende liv. Kommunenes ansvar er å ivareta geografisk plassering og fysisk utforming av nye bygg. Et omsorgssenter som plasseres langt fra andre boliger, butikker, kafeer, skole, bibliotek og kulturhus fører til isolering. Det legger til rette for sosial kontakt og kulturformidling og gir ikke de impulser som eldre trenger.

Hva er sentrumsnært? Hvor er det pulserende liv? Hvordan legge til rette for sosial kontakt? Gi de impulser som eldre trenger??

Hva skal løsningene forsøke å støtte opp om : opplevelsen av hjem og hjemlighet opplevelsen av å være en del av samfunnet opplevelsen av kontinuitet i livet opplevelsen av gjensidighet opplevelsen av trygghet opplevelsen av velvære og mening

Om undersøkelsen: Norsk form har bestilt en evaluering av de fysiske omgivelser sett fra pårørende, ansatte og beboernes perspektiv. Evalueringen er gjort i form av en spørreskjemaundersøkelse og det er laget tre spørreskjema; ett til beboere, ett til ansatte og ett til pårørende ved to botilbud. Undersøkelsen er gjort i samarbeid med kommunene og omsorgssentrene. De har vært behjelpelig med å dele ut spørreskjemaet til beboere og ansatte, og med utsendelse av skjemaene til pårørende. SINTEF byggforsk har også vært på befaring i de to omsorgssentrene og gjennomført et begrenset antall intervju med beboere for å danne et større bakgrunnsbilde av de fysiske og sosiale omgivelsene.

Byggherre: Nedre Eiker kommune Innflyttet i 2005 54 omsorgboliger 32 sykehjemsplasser Senterfunksjoner med basseng, verksted eldresenter. Arkitekt: Arkitektkompaniet AS

Spørreskjema undersøkelser bekrefter inntrykket ved befaring, beboerne opplever tilfredshet med tilbudet, og de aller fleste krysser av på påstanden om at "dette er et godt sted å bo slik min situasjon er nå.

Bråta Pårørende De aller fleste (15 av 16) opplever at boligen er godt tilrettelagt for besøk, og at dette bidrar til å gjøre det attraktivt å være der. De mener det er viktigste er at boligen er stor nok slik, at de kan være inne hos ham/henne.

Bråta bo- og aktivitetssenter kaller seg selv et generasjonssenter og arbeider med overordnet filosofi om livskvalitet og egen mestring.senteret er nærmeste nabo til Veiavangen Ungdomsskole og hvert storefri fylles kaféen på Bråta av sultne skoleungdom og fyller senteret med liv og røre. De har samarbeidet tett med ungdomsskolen med tanke på utplassering og arbeidserfaring, noe som har resultert i mange elever har valgt helsearbeideryrket.

Foto: Norsk Form

51 Margit Fjellheim er 101 år gammel og bor i egen bolig på Spinnerisletta i Solbergelva. To dager i uken kommer hun til Bråta. Foto: Tore Fjeld De fleste ansatte svarer at aktivitetstilbudet er et svært viktig forebyggende tilbud for hjemmeboende eldre.

Foto: Norsk Form

Bråta ansatte Ansatte tror at aktivitetssenteret i stor grad er med på å skape innhold i hverdagen for beboerne i omsorgsboligene. De fleste som bor på Bråta trenger hjelp for å kunne delta. De fleste ansatte anslår at det er litt under halvparten av beboerne som tar del i disse aktivitetene på senteret. Over halvparten av beboerne svarer at de deltar på felles aktiviteter en gang i uka eller oftere.

"Jaktbua", holder kveldsåpen pub med skjenkebevilgning siste onsdag hver måned for interesserte beboere, frivillige og innbyggere i voksen alder. Her er det fokus på dans til levende musikk, servering ved bordene, pølser i pausen og god stemning. I tillegg til ukentlige arrangementer i regi av den Kulturelle Spaserstokken, har de i løpet av året egne aktiviteter; hår og frisørdag, sommer- og julemarkeder, karneval med tryllekunstnere, barn og bolleservering, 17.mai feiring, offisiell julegrantenning,n,

Uteareal: Ansatte mener utearealene er viktige, mange ansatte ser det også som en del av sin jobb å gå tur med beboerne og påpeker at sansehagene og beliggenheten i nærområdet er viktige kvaliteter. Ansatte anslår at beboerne er mest ute når det er godvær om sommeren, men også noen anslår at beboerne er ute nesten daglig.

Spørreskjema undersøkelser bekrefter inntrykket ved befaring, beboerne opplever tilfredshet med tilbudet, og de aller fleste krysser av på påstanden om at "dette er et godt sted å bo slik min situasjon er nå.

De ansatte fremhever nærhet til kulturtilbudene og den fine takterrassen de har i 2. etasje som det absolutt mest vellykkede med senteret. Takterrassen er et atrium, som om sommeren blir mye brukt, de mener det er godt for beboerne å oppleve sola og varmen!

Prøver ut forskjellige aktiviteter, og et av de mest populære arrangement har vært Wii- bowling. I tillegg til ukentlige arrangementer i regi av den Kulturelle Spaserstokken, har de i løpet av året egne aktiviteter; hår og frisørdag, sommer- og julemarkeder, karneval med tryllekunstnere, barn og bolleservering, 17.mai feiring, offisiell julegrantenning, Luciafeiring, gudstjenester og ukentlig trim for de eldre med ungdomsskoleelevene fra Veiavangen Ungdomsskole. elevene.

Bråta ansatte Av viktige kvaliteter med beliggenhet av boligene er nærheten til aktivitetesenteret og at det er faste ansatte som hele tiden er i nærheten. 2 av 3 opplever at omsorgsboligtilbudet gir et tilbud som er sosialt stimulerende, mens 1 av 3 mener at tilbudet bidrar til dette bare i liten grad.

Bråta ansatte Ansatte har imidlertid mye å utsette på den praktiske utformingen av boligene. De mener at boligene er lite funksjonelle. De fleste mener de både er dårlig tilrettelagt sett i lys av rullestolbrukeres behov, hensyn til svaksynte, hørselshemmede og hensyne til personer med demens. 8 av 12 mener at boligene i liten eller svært liten grad er tilrettelagt for personer med omfattende behov for pleie og hjelp. Areal til oppbevaring og bruk av hjelpemidler er i svært liten grad vektlagt.

Arkitekter Haram omsorgssenter Link-signatur AS (vinnere av konkurranse), Rolf Olset AS (totalentreprenør), Øyvind Drageseth Sivilarkitekt MNAL (prosjektleder) Byggeår Ferdigstilt i 2006

Omsorgssenter ligger i et flerbrukshus med butikker blant annet COOP, kino, kulturhus, ungdomsarena med aktiviteter og parkeringsanlegg. Haram omsorgssenter (inkl. sykehjemmet) ligger i 6. og 7. etasje. Næringsarealet er i 5. etasje, omsorgsboligene i 2. og 4. etasje, og Ingebrigt Davik-huset i 1. 3. etasje.erbrukshus med butikker blant annet COOP, kino, kulturhus, ungdomsarena med aktiviteter og parkeringsanlegg.

De eldre som bor på omsorgssenteret er lite utenfor senteret, men de benytter tilbudene i bygget, butikken og kulturhuset.

Lokaliseringen gjør senteret lett tilgjengelig, noe som oppleves som positivt, men det er også noen ulemper: En ulempe med sammenslåingen av butikk, omsorgssenter og kultursenter er at de har en felles inngang for varelevering. Dette er uheldig for henting og levering med ambulanse, også når en beboer skal begraves. Det er heller ingen lås på heisene eller i trappene til omsorgsboligene. Dette har ført til at det har vært en del uønskede folk i gangene.

Haram ansatte: Haram De fleste mener imidlertid at det at det er lokalisert sentralt i bydelen og at det finnes aktivitetssenter i nærheten, bidrar til et sosialt stimulerende miljø. 5 av 8 svarer at ulempene med boligløsninger er at beboerne blir mye alene inne i sin bolig.

Haram ansatte Spesielt de ansatte i hjemmetjenesten har fått en mye lettere hverdag, fordi flere av kommunens eldre var plassert under et tak. Ansatte på sykehjemmet var mer kritisk, fordi de nå jobber i et mye større bygg, med få møte plasser for de ansatte. Det var imidlertid lettere å kommunisere mellom sykehjemstilbud og hjemmetjeneste, fordi alle nå var samlet i et bygg.

Lite ute: Det finnes bare noen få benker helt inn til veggen på sørsiden. Omsorgsleilighetene har hver sin veranda på nord siden, men de har ingen felles møteplass ute. Det er en fantastisk utsikt mot nord, men en pårørende fortalte at det var for vær hardt med mye vind til å sitte der.

Heisen føles for noen utrygg. Dette var delvis på grunn av at de ikke var vant med å bruke heiser og delvis på grunn av dårlig helse gjorde dem generelt utrygge. Noen sitteplasser var laget i enden av gangene og en av beboerne fortalte at det var populært å treffe andre å ha uformelle møter her. Beboerne var ellers lite på besøk i leilighetene til hverandre.

Gangene mellom omsorgsboligene oppleves som monoton. Veggene var hvite og gulvene lyse gul i alle etasjer. Dette virket forvirrende for en som var ukjent i bygget.

De fleste beboerne må ha hjelp av personale for å delta på aktiviteter. Men viktig at det er andre der Det gjør det mer attraktivt å bo der.

I hvilken grad tror du at aktiviteter på senteret et viktig forebyggende tiltak for andre eldre som bor hjemme i nærområdet? Svært viktig for mange

Mye bra aktiviteter for brukerne Vi har butikk kafe og kulturhus i samme bygg.

Haram Pårørende Pårørende tror at det sosiale miljøet har stor betydning for opplevelsen av kvalitet i hverdagen.

Haram Pårørende " Opplever at min mor setter stor pris på de ulike tilbudene. Både at det er aktiviteter, frisør, fysio osv. Også viktig det personalet setter i gang Damenes aften kino og lignende FLOTT Pårørende. Den sentrale plasseringen er ideel for pårørende og andre besøkende. Også ideelt for de som bor i omsorgsboligene. I sykehjemmets lange korridorer er negativt.

Haram Pårørende Beliggenheten gjør det lett og attraktivt å komme på besøk. Det viktigste At boligen er stor nok til at vi kan være inne hos ham/henne. Men nest viktigste at den er sentralt plassert. Alle unttat en svarer alle at de hjelper til med diverse, (betaling av regninger, handling etc).

konklusjoner At boligen er praktisk og greit innredet, (pårørende og et sted de kan være på besøk tilbudet virker bra, ALLE men beboer gir inntrykk av at det blir kjedelige dager (50%) (to kryss) 1 av 17 tror at beboeren kunne vært tjent med en sykehjemsplass.

Konklusjoner: Begge casene opplever beboerne å ha fått et bedre botilbud enn før de flyttet. Nærhet til tjenesteapparatet veger nok tyngre "At det finnes personale som kan bistå med hjelp hvis jeg trenger" kunne med fordel vært bedre tilgang til uteområdene. Eldresenteret På Bråta ikke fullt så sentralt men til gjengjeld god tilgang til uteområdene. Beboerne der er mer ute 1 av 13 ville heller bodd på sykehjem og 1 av 13 ville heller bodd der de bodde før

Så godt som samtlige drar ikke inn til bysentrum. Trenger det ikke ( ca 50%) eller orker det ikke (50%) De fleste på Bråta går ut for å treffe folk og trekke frisk luft, mosjonere ingen svarer det på Haram. (Haram lite ute sjeldnere, enn en gang i uken) (lite utvalg)

Pårørende opplever det som attraktivt at det er lokalisert sentralt ved butikk. Frivillighet: Stor grad av frivillighet, viktig at friskere eldre bruker tilbudet. Anses som et viktig forebyggende tiltak for hjemmeboende.

Sentrumsnært og sentralt, men kanskje ikke for en hver pris? Et aktivitetesenter, en skole, en butikk eller lignende kan kanskje være nok? Hvis det i så fall går ut over utemulighetene..

NORD Architects Copenhagen

116 Takk for meg!