Wheel Track erfaringer med måling av prøver fra veg

Like dokumenter
Norske erfaringer med Wheel-Track test

Wheel Track Ringanalyse2016

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 5 Strekningsdata... 6 Laboratorieundersøkelser... 7 Prøvedata... 9 Resultater Vurderinger...

Teknologidagene 2013, Varige veger Funksjonsrelaterte krav til asfalt

Foreløpig erfaringer med egenskapskrav/ funksjonskrav i asfaltkontrakter

NOTAT. Sammendrag. Leif Jørgen Bakløkk, Statens vegvesen Rabbira Garba Saba, Statens vegvesen X X. 3C Bjørn Ove Lerfald 20

Rapport. Laboratorietesting. SINTEF Byggforsk. SBF2013 F Fortrolig. Rapport for Statens vegvesens etatsprogram Varige veger

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Strekningsdata... 4 Laboratorieundersøkelser... 5 Prøvedata... 7 Resultater Vurderinger...

SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. sporutvikling i vegdekker

Funksjonsegenskaper asfaltdekker. Nils Uthus

Status forskning på gjenbruksasfalt

FORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Klebing mellom asfaltlag

SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker sporutvikling i vegdekker

Feltforsøk med polymermodifisert

SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker

Proporsjonering av asfalt NAMet 23. januar 2019

Egenskaper og krav for PMB

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

FORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

NorBit 2012 Grand Hotell Oslo

Deformasjon i asfaltdekker

RAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr

Teknologidagene 2013

Presentasjon av utprøving av kontraktstyper i 2019

Sammendrag/Konklusjon

Miljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim

Utvikling av asfaltkontrakter

Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid

Teknologidagene 2015, Trondheim Kontraktutvikling Nye kontraktsformer. Nye kontraktsformer. Funksjonskontrakter. Reseptbaserte kontrakter

Varige veger Arbeidspakke Vegdekker Utfordringer og planer

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

NADim-seminar 1. desember 2016 Svakheter i det norske dimensjoneringssystemet (en «ledende» tittel)

NABin seminar

Bestandighetstesting av asfaltprøver ved Wheel-Track og Indirekte strekk

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Renhold av tunneler og gater

Lasermåling - Homogenitet

Performance Related Specification

TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars Bjørn Ove Lerfald

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Utfordringer og fremtidige muligheter/løsninger. Leif Bakløkk, Vegdirektoratet

Kontraktsformer som oppfordrer til innovasjon og utvikling

IR-skanning ved dekkelegging på Rv2

Hva ønsker Statens vegvesen å oppnå?

ENDREDE FUNKSJONSKRAV KREVER BRUK AV PMB? Erfaringer med bruk av PmB på flyplasser Geir Lange, Avinor

Arbeidspakke 1 Asfaltdekker

Status bindemidler i Norge. Nye spesifikasjoner i Håndbok N200

Brukermanual for Biomest-programmet Versjon 1.77 mai 2008

Spesialdekker. Rabbira Garba Saba. Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi

Ruters Markedsinformasjonssystem (MIS) Christine Presterud

Nomenklatur for mer detaljert inndeling: S=høy slitestyrke, s=liten slitestyrke, ss=middels slitestyrke, P=høy PSV, p lav PSV, pp=middels PSV

Statens vegvesen Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger

TRAFIKKANALYSE Detaljplan for Bbnr. 56/9, 56/9/2,56/56 og 56/337 MØRK BERGSJØ

Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen

Detaljreguleringsplan

Varige Veger 09:10-09:30 Erfaringer med varmekamera. Geir Lange Veidekke Industri AS

Den vanlige kontraktstypen Kontinuerlig behov for oppdatering

-Vi bryr oss

Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Nytt etatsprogram: Varige veger. Rabbira Garba Saba Vegdirektoratet

Notat. Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering. Innhold

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen

Arbeidspakke 1 Salt SMART

Seksjon 1.3 Tetthetskurver og normalfordelingen

Materialer i vegbygging

Visjon. Et standardisert bransjesystem for kvalitetssikring av materialer og utførelse ved vegbygging

Densitetsmålinger. - utførelse og erfaring med ulikt utstyr. Einar Aasprong Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo

Skademekanismer. Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon. Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø

OPS Prosjekt E18 Grimstad - Kristiansand ASFALT KONTRAKT - TEKNOLOGIDAGENE

1. Innledning. 2. Mål. 3. Forberedelser

Asfalt et tradisjonelt gjenbruksmateriale?

NADim-seminar 3. desember 2015 Eksempler på forsterkning av veg

VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT)

TRAFIKKANALYSE SKJÆRSAKER MASSEMOTTAK - SPYDEBERG INNHOLD. 1 Innledning. 2 Dagens situasjon. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 1

GJELLEBEKKSTUBBEN - TRAFIKKANALYSE

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord

Nordisk vegforum Utvalg for Belegninger. Referat 1 (5) Brynhild Snilsberg NVF utvalg for Belegninger. Møtereferat 2/2012

Trafikkvurderinger ny dagligvare Askim kommune

Tilstandsregistrering

Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Piggfrie dekk i de største byene

Miljøvennlige vegdekker -bruk av PmB. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Veg- og trafikkfaglig senter i Trondheim

Arbeidspakke 1 Asfaltdekker

2.3 - Materialer som anvendes til vegoppmerking. Dagens alternativer Morgendagens systemer. Bjørn Nossen Cleanosol AS

Materialer i vegbygging

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Tomas Levin BEHANDLING UTTALELSE DATO

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Mekanisk fjerning av snø, is og vatn

- Veiesystem - Kontrakt

1 Innledning Dagens trafikksituasjon Beregninger Tiltak i vegnettet... 4

NOTAT Hamar stadion. Reguleringsplaner.

Krav til måletid for eiendomsmålinger med CPOS - rett kvalitet til rett tid Geodesi- og hydrografidagene 2016 Halvard Teigland og Morten Strand DA

Transkript:

Wheel Track erfaringer med måling av prøver fra veg Einar Aasprong Statens vegvesen, Drift og vedlikehold Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo 22.01.2020 22.01.2020 Einar Aasprong: Metodedagen

Wheel Track Hva er Wheel Track?

Wheel Track - Metoden Deformasjonskurver

Wheel Track Hvorfor tester vi Wheel Track? Vi tester Wheel Track fordi Wheel Track måler deformasjonen når vi belaster asfalt og fordi vi håper at metoden gir oss informasjon om asfaltens motstand mot å deformeres og fordi deformasjonsmotstand kan være en viktig egenskap for levetiden til asfalt. Oppfølgingsspørsmål: Er ikke deformasjonsmotstand alltid viktig for levetiden til asfalt? Er det ikke sikkert at Wheel Track gir oss informasjon om asfaltens deformasjonsmotstand?

Wheel Track Når er deformasjonsmotstand viktig? Motstand mot deformasjon er viktig når asfalten utsettes for store og/eller hyppige fysiske påkjenninger: tung eller stillestående trafikk (normalkrefter) rundkjøringer (skjærkrefter) Motstand mot deformasjon er mindre viktig om asfalten utsettes for små fysiske påkjenninger lite trafikk utsettes for andre store påkjenninger hvor levetiden kan være for kort til å dra nytte av deformasjonsmotstanden dårlig underlag lave temperaturer stor piggdekkandel

Wheel Track og deformasjon på veien Hva sier WT om sporutvikling på veien? Wheel Track på lab Belastning på vei Trykk (700 N) Flate (5 * x cm) 100-300 kpa Bil WT Tungtrafikk ca. 5 x WT Temperatur 50 C - 30 C til 50 C Fukt Tørt Vann, is og salt Tid 6+ timer Mange år Hyppighet Asfaltens innspenning 20000 overfarter ÅDT 40000 D = 20 cm H = 4 cm ÅDT 0 til 30000 (?) «Ingen» innspenning

Wheel Track Måling av sporutviklingen

Metoden - Kurveteori Kurveteori Hva er normalkurven? «Normale» kurver passer til funksjonen: RD AIR = a N b der N er antall passeringer Den teoretiske kurven kan benyttes til kvalitetskontroll 22.01.2020 Einar Aasprong: Metodedagen Oslo

Metoden - Kurveteori Hva skiller teori fra praksis? Etter 10 overfarter settes deformasjonen = 0 (baselinje) Hvis deformasjonen faktisk er som den sorte kurven vil den bli målt som den oransje (identisk med kurve ID719/7-2 på forrige bilde) 22.01.2020 Einar Aasprong: Metodedagen Oslo

Wheel Track Hva er resultatene fra testen? Spordybden (etter 20000 overfarter) Rut Depth (RD) Spordybden i prosent av prøvetykkelsen Proportional Rut Depth (PRD) Sporutviklingen (hastigheten) siste halvdel av testen Wheel Tracking Slope (WTS)

Wheel Track Hvorfor vurdere både RD og WTS? WTS = 0,025 WTS = 0,046 Materiale 1 har størst deformasjonen (RD) etter 20000 overfarter Materiale 2 forventes å deformeres mer over tid (større WTS)

Wheel Track - Krav Ulike kontraktstyper Ulike kravvarianter N200 fra 2014, kravtabell til PRD PRD og WTS, bonus, trekke eller fjerning av dekket Kravgrense og eventuelt trekk Kravgrense med absolutt krav og eventuell fjerning Fra N200 (2018) krav til forhåndsdokumentasjon Gjerne kombinert med en noe mildere krav i kontrakt Prøveuttak og analyse Har ofte vært 3 «representative» og 1 fra et «svakt» punkt Prøvene fra vei ha blitt analysert av Statens vegvesen

Krav til Wheel Track 2014: Håndbok N200 Vegbygging Basiskravet til Wheel Track var gitt for PRD Det var i begynnelsen en del snakk om effekten av prøvehøyden Den ble derfor «låst» til 40 mm på prøver fra vei H = 40 mm ga tilfeldigvis WTS PRD Et par eksempler fra 2017: 22.01.2020 Einar Aasprong: Metodedagen Oslo

Krav til Wheel Track Tidligere versjon med PRD og WTS 22.01.2020 Einar Aasprong: Metodedagen Oslo

Krav til Wheel Track 2018: Håndbok N200 Samme krav til Ska Kvaliteten dokumenteres for massen i forkant av dekkeleggingen. 22.01.2020 Einar Aasprong: Metodedagen Oslo

Resultater 2019 Prøveomfang Statens vegvesen Prøveuttaket i 2019 har i hovedsak vært Prøver fra Region øst, testet i Oslo Prøver fra Region nord, testet i Trondheim Det er med noen data fra 2018 Prøver fra Region øst, testet i Trondheim De to neste bilde viser spredningen i WTS og RD for 2019 Bildene er med mest for å illustrere at det er mange feilkilder i dataene. Databasen inneholder alle rådataene. Ikke alle disse dataene er sammenlignbare.

Resultater 2019 WTS og RD/PRD Alle de største avvikene har forklaringer: Avbrutt på grunn av høy deformasjon Kurver med «skift» Tester i vann Kurver med spesielle forløp som er kommentert ved rapportering

Resultater 2019 WTS og RD Fortsatt mange avvik med naturlig forklaring Bestemmelsen av WTS er veldig sensitiv. Den beregnes på bakgrunn av en veldig liten endring i deformasjon. Også her er PRD WTS for kjerner som er 40 mm høye. Kravet til WTS er kanskje historisk satt noe strengere enn til PRD?

Resultater 2019 PRD og WTS for prøver 2019 Jevnt over godt samsvar og lik fordeling mellom PRD (venstre) og WTS (høyre) Videre vises kun kurver for PRD

Resultater 2019 PRD for Ab og Ska med 70/100

Resultater 2019 PRD for Ab med PMB og 70/100

Resultater 2019 De 3 mest testede massene

Resultater 2019 De 4 fylkene med flest prøver

Erfaring med ulike utstyrsmodeller Startet med En uforståelig rapport fra Controls Wheel Trackeren 0,58 0,80 Ikke samsvar Mangler

Erfaring med ulike utstyrsmodeller Etablering av baselinje Controls viser tekstur Cooper viser deformasjon Controls setter verdien i sentrum til «0». Deformasjonen måles i hele det viste området og i figuren til venstre betyr det at man starter testen med 0,1 mm spor (snittet av den blå kurven). Antall passeringer ved etablering av baselinje er også tilsynelatende feil for Controls.

Erfaring med ulike utstyrsmodeller Alternativ baselinje for Controls Den alternative startkurven setter snittdeformasjonen til «0». Viser fortsatt tekstur, men gir riktig deformasjon

Erfaring med ulike utstyrsmodeller Controls (venstre) vs Cooper (høyre) Stor visuell forskjell (overdrevet her med ulik x-akse) Controls viser et bredere område (kantene på formen vises) Cooper viser kun måleområdet og med utjevnet baselinje (?)

Erfaring med ulike utstyrsmodeller Måleområdet på Controls Måling av gips med 3 ståltråder Kurven heller (utstyret er ikke helt i vater) Hver ståltråd vises dobbelt (avstanden måles ulikt på tur og retur?) Målingen er ikke sentrert på midten!?

Erfaring med ulike utstyrsmodeller Tanker om Controls Controls har mindre erfaring med innstøping og testing av borkjerner enn med laboratoriekompakterte prøver (30 cm x 30 cm). Eksempelvis er formene deres for borkjerner upraktiske og vi laget egne. Noen av utfordringene med utstyret fra Controls er ikke like prekære med større prøver: Hjulet vil ikke kjøre opp på kanten av forma Eksakt lokasjon av sentrum i prøven er ikke så viktig (prøven er lik lenger ut fra sentrum) Vi regner om testresultatene og de ulike feilene trekker normalt i ulike retninger og netto forskjell er sjelden stor fra beregningene Controls-programmet selv gjør.

Erfaring med ulike utstyrsmodeller Controls og Cooper, Oslo og Trondheim Tilfeldig at både antall og resultater er så like! Prøvene var ikke fordelt systematisk verken på antall eller kvalitet.

Fun fact Kvalitet og pris

Takk for meg!