Rådmannen Tromsøkommune Fylkesmannen i Troms Sosial- og familieavdelingen Jok.nr. 0 5 NOV 2009 9291 TROMSØ Deres ref.: 2009/1-1 Vår ref.: 09/460 /50907/09-F40 Saksbehandler: Dato: Wenche Figenschow 30.10.2009 Telefon: 77 79 06 67 SJUMILSSTEGET -FN BARNEKONVENSJON 20 ÅR - FORELØPIG TILSTANDSRAPPORT Det vises til brev datert 21.01.09. Her følger foreløpig tilstandsrapport fra Tromsø kommune. Rapporten er politisk behandlet. Kultur, idrett og oppvekstkomiteen i møte 6.10.09, sak 79/09, Vedtak, sitat; Saken tas til orientering. Helse-og omsorgskomiteen i møte 14.10.09 sak nr. 44/09, Vedtak, sitat; Saken tas til orientering. Formannskapet i møte 19.10.09, sak nr. 206/09, vedtak, sitat; Saken tas til orientering. Kommunestyret i møte 28.10.09, sak 183/09, Vedtak, sitat; Arkivsak: 09/460 Tittel: SAKSPROTOKOLL: SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Behandling: Jarle Heitmann permittert = 42. Svenn A. Nielsen møtte = 43. Gunnar Pedersen, H, foreslo: "Kommunestyret ber kultur, idrett og oppvekstkorniteen om å undersøke muligheten for å øke valgfagstilbudet i praktiske fag i grunnskolen i Tromsø, samt gå videre med de ordninger med arbeidslivserfaring som kommunen allerede har, evt. med en forespørsel til departementet om lokale forsøksordninger." POSTADRESSE GATEADRESSE ORG.NUMMER TELEFON/FAX E-POST BANK/POST Rådhuset Rådhusgt. 2 NO 940 101 808 MVA 77 79 00 00 postmottak@tromso. 4750 05 08236 9299 TROMSØ 9008 TROMSØ 77 79 00 01 kommune.no
Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt. Pedersens forslag: Enstemmig vedtatt oversendt. Vedtak: Saken tas til orientering (+ oversendelsesforslag). I forkant av ordinært kommunestyremøte 28.10.09, ble rapporten behandlet i Ungdommens kommunestyre. Protokoll over tilbakemeldinger fra ungdommens kommunestyrerepresentanter vil bli ettersendt. Med vennlig hilsen Gøril Bertheussen Rådmarm Vedlegg: Saksfremlegg 09/460 og foreløpig tilstandsrapport
Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 09/460 /45701/09-F40 Wenche Figenschow 02.10.2009 Telefon: 77 79 06 67 Saken skal behandles i følgende utvalg: HELSE-OM FSK KST SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMS KOMMUNENE Sett inn innstillingen under denne linja IKKE SLETT LINJA Innstilling til vedtak: Saken tas til orientering Sett inn innstillingen over denne linja IKKE SLETT LNIM\ Gøril Bertheussen rådmann Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE SLETT LINJA1, Saksutredning: Bakgrunn 20.november 2009 fyller FNs barnekonvensjon 20 år og fylkesmannen i Troms initierer derfor å sette fokus på de yngste innbyggerne i fylket. Intensjonen er et felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden gjennom Sjumilssteget for barn og unges beste. Barnekonvensjonen er ratifisert av nesten alle land i verden. Det innebærer en plikt for nasjonale myndigheter til å følge konvensjonens ulike bestemmelser (artikler). Landene har plikt til å tilpasse sin lovgivning og praksis i samsvar med konvensjonen som er utformet uten hensyn til hvordan hvert enkelt land eller lokal myndighet velger å organisere sine tjenestetilbud. Derfor innebærer det en plikt for ulike deler av tjenesteapparatet til å samarbeide om å gi barn de rettigheter de har fått gjennom barnekonvensjonen og er dermed førende for kommunal virksomhet.
Kommunene må sørge for at rettigheter som må løses i fellesskap mellom ulike kommunale tjenester til barnas beste, blir organisert slik at samarbeidet fungerer i praksis. Som et ledd i kvalitetsikringen av kommunenes reelle ivaretakelse av sitt ansvar, introduserer Fylkesmannen Sjumilssteget som et hjelpemiddel til analyse og utjekking av kommunens evne og vilje til å arbeide for "barnas beste" i tråd med sentral artikler i barnekonvensjonen. Til hvert av de sju stegene har Fylkesmannen utarbeidet kontrollspørsmål i form av en sjekkliste som er brukt i kartleggings og informasjonsarbeidet i kommunen. De sju stegene er; 1. Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) 2. God Omsorg Barn har rett til god omsorg fra foreldre og offentlige tjenester (Artikkel 18) 3. Særskilt vern og støtte Barn som ikke kan bo i sitt hjemmemiljø har krav på særskilt vern og støtte fra offentlige myndigheter (Artikkel 20) 4. Vern mot overgrep Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 34 og 36) 5. Fullverdig liv Funksjonshemmede barn har rett til et fullverdig og anstendig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tjenester (Artikkel 23) 6. God helse Barn har rett til den høyeste oppnåelige helsestandard og behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. (Artikkel 24) 7. God utdanning Barn har rett til grunnutdanning og at videre utdanning gjøres tilgjengelig og oppnåelig for barna (Artikkel 28 og 29) Rapporten Rapporten erforeløpig og tar ikke mål av seg å være uttømmende. Imidlertid gir den et bilde av hvordan kommunen ivaretar barn og unges rettigheter. Bildet danner grunnlag for drøfting om hvordan kommunen kan styrke sitt arbeid med barn og unges rettigheter. Rapporten legger altså mest vekt på å peke mot utvikling og forbedringer. Det å sette barn og unges rettigheter på dagsorden og gi denne oppmerksomhet, har vært overordnet i arbeidet med sjumilssteget. Det er av den grunn både en rapporteringsprosess og en informasjonsprosess som er gjennomført i kommunen. Det vises til rapporten med sammendrag vedlagt. Markering av 20 års jubileet Fylkesmannen i Tromsø markerer jubileet med Sjumilsstegkonferanse en tverrfaglig konferanse med fokus på barn og unges oppvekst, et folkemøte for UNICEF-prosjektet "Du kan være den ene" og en festforestilling for FNs barnekonvensjon med ungdom fra Ungdommens kulturmønstring på scenen.
Sett inn saksutredningen over denne linja IKKE SLETT LINJA1\
SJUMILSSTEGET SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Tromsø kommune Foreløpig tilstandsrapport
SAMMENDRAG 4 1 Innledning 6 1.1 Oppdrag og mandat fra fylkesmannen 8 1.2 Hvordan er oppdraget løst 8 1.3 Synspunkter på arbeidsprosessen 9 2 Steg 1 Medbestemmelse 9 2.1 Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) 9 Hvordan styrke barns rett til medbestemmelse? 10 3 Steg 2 God omsorg 12 3.1 Barna har rett til god omsorg fra foreldre og offentlige tjenester (Artikkel 18) 12 Forebyggende tiltak til det enkelte barn 12 Samarbeid tverrfaglig og med frivillig sektor 13 Hvordan styrke barns rett til god omsorg? 14 4 Steg 3 Særskilt vern og støtte 17 4.1 Barn som ikke kan bo i sitt hjemmemiljø har krav på særskilt vern og støtte fra offentlige myndigheter (Artikkel 20) 17 Barn som ikke bor hos sine foreldre 17 Kontakt med biologisk familie 17 Tiltak etter fylte 18 år 17 Hvordan styrke retten til vern og støtte for barn som ikke bor i sitt hjemmemiljø? 18 5 Steg 4 Vern mot overgrep 20 5.1 Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 34 og 36) 20 Beredskap 20 Kompetanse vold i nære relasjoner 21 Hvordan styrke barns rett til vern mot overgrep? 21 6 Steg 5 Fullverdig liv foreløpig tilstandsrapport 22 6.1 Funksjonshemmede barn har rett til et fullverdig og anstendig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tjenester (Artikkel 23) 22 Funksjonshemmede barns tilgang til offentlige bygg 22 Samarbeid om samordnet tilbud 22 Samarbeid med instanser utenfor kommunen 23 Hvordan styrke funksjonshemmede barns rett til fullverdig liv? 23 7 Steg 6 God Helse 23 7.1 Barn har rett til den høyeste oppnåelige helsestandard og behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. (Artikkel 24) 23 Trygg ferdsel mellom hjem, skole og fritidsaktiviteter 23 Fysisk aktive ut fra egne forutsetninger 24 Godt kosthold og forebygging av tobakk og rusmidler 24 Deltakelse i FRI- programmet og rusmiddelpolitikk for barn 25 Helsestasjons-og skolehelsetjeneste og øvrig helsetjeneste 25 Reelt tilbud om habilitering og rehabilitering 26 Videreføring av arbeid med psykisk helse for barn og unge 26 Hvordan styrke barnas rett til god helse. 27 8 Steg 7 God Utdanning foreløpig tilstandsrapport 28 8.1 Barn har rett til grunnutdanning og at videre utdanning gjøres tilgjengelig og oppnåelig for barna (Artikkel 28 og 29) 28 Barn som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole 28 Handlingsplan mot mobbing 28 Opplæringsprogram tilknyttet psykisk helse 28 2
Barnehageplass til alle som ønsker det 29 Plan for krisehåndtering barnehage og skole 29 Fullføring av videregående skole 29 Hvordan styrke barns rett til god utdanning? 30 9 Dialogkonferanse 30 9.1 Hva ble fokusert i dialogkonferansen 31 9.2 Steg 2 (God omsorg) og Steg 3 (Særskilt vern og støtte) 31 9.3 Steg 5 (Fullverdig liv) 31 9.4 Steg 7 (God utdanning) 32 9.5 Forbedringspunkter: 32 10 Aktuelle utviklingstiltak/prosjekter 33 10.1 Rus- og psykiatritjenesten 33 10.2 Forebyggende helsetj enester 33 10.3 Barneverntjenesten 34 10.4 Skole 34 10.5 Barnehage 34 10.6 Oppsummering 34 11 Politiske føringer for forebyggende arbeid med barn og unge 34 12 Drating og konklusjon 35 12.1 Medbestemmelse 36 12.2 God Omsorg 36 12.3 Særskilt vern og støtte 37 12.4 Vern mot overgrep 38 12.5 Fullverdig liv 38 12.6 God helse 39 12.7 God utdanning 39 12.7.1 40 13 Konklusjon 40 14 Sjumilssteget 41 15 Prosj ekt bydel 41 15.1 Familiens Hus/Åpen barnehage 41 15.2 Styrke samhandling med frivillig sektor 41 15.3 Etablering av kompetanseprogram 41 16 Gjennomgang av barneverntjenestens forebyggende tiltak 42 16.1 Samarbeidsmodell NAV/rus-psykiatri/barneverntj eneste 42 16.2 Gjennomgang av faglige ressurser 42 16.3 Implementering og styrking av faglig ressurser 42 17 Tverrsektorielle strukturer 42 17.1 Samarbeidsavtaler med statlige instanser 42 17.2 Tverrsektoriell foreldreveiledningspool 42 17.3 Modellkommuneforsøket 43 17.4 Tverrsektorielle strukturer - møteplasser 43 18 Brukermedvirkning og brukerinnflytelse 43 19 44 3
SAMMENDRAG I 2009 fyller FNs barnekonvensjon 20 år. Fylkesmannen i Troms har derfor satt fokus på de yngste innbyggerne i fylket. Intensjonen er et felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden gjennom Sjumilssteget for barn og unges beste. Fylkesmannen ber derfor kommunene levere enforeløpig tilstandsrapport innen 1.november. som skal være politisk behandlet i forkant. Rapporten er foreløpig og tar ikke mål av seg å være uttømmende. Imidlertid gir den et bilde av hvordan kommunen ivaretar barn og unges rettigheter. Bildet danner grunnlag for drøfting om hvordan kommunen kan styrke sitt arbeid med barn og unges rettigheter. Rapporten legger altså mest vekt på å peke mot utvikling og forbedringer. Det å sette barn og unges rettigheter på dagsorden og gi denne oppmerksomhet, har vært overordnet i arbeidet med sjumilssteget. Det er av den grunn både en rapporteringsprosess og en infonnasjonsprosess. Rapporten oppsummerer slik vedrørende barn og unges rettigheter i Tromsø kommune; Steg 1 Medbestemmelse Kommunens struktur gjenspeiler vilje til å gi barn og unge innflytelse på systenmivå. Barn og unge som brukere er imidlertid ikke godt nok representert i denne strukturen. Det er nødvendig å invitere organisasjoner som representerer barn til brukermedvirkning for å finne løsninger på dette. For å gi barn og unge innflytelse på individnivå kreves mer enn vilje hos de ansatte. Det kreves også kompetanse i å kommunisere med barn om vanskelige ting i deres liv. Forhold som fører til at barnet eller foreldrene har sak eller tjenester i kommunen. Steg 2 God omsorg Sektorenes strukturer gjenspeiler ikke intensjon om tidlig innsats og tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling med barn og foreldre. Tverrsektoriell struktur og prosedyrer må utvikles for å sikre møteplasser mellom fagfolk og familiene. Tverrsektoriell samhandling krever også kompetanse hos ansatte. Det kreves også en mer differensiert tiltakskjede. Modellkommuneforsøket (barn av psykisk syke og rusmiddelmisrbrukere) har målgruppe 0 6 år. Det er behov for å øke målgruppens alder for å inkludere også ungdom. Prosjektet "Unge Utenfor" må inkludere flere sektorer i et felles løft når det gjelder miljøarbeid med ungdom i sårbare situasjoner. 4
Steg 3 Særskilt vern og støtte Selv om barn under offentlig omsorg til hører barneverntjenestens kjerneområde gjelder intensjonen om tidlig innsats og tverrsektoriell samhandling også disse barna. Det å jobbe for å unngå at disse barna ikke bare er "barnevernets barn" styrker disse barnas rett til vern og særskilt støtte. Strukturforbedringer som gjenspeiler at "barnevern er et samfunnsansvar" er nødvendig. Statlige tjenester er sentral for disse barna. Og kommunen bør følge fagdepartementets anbefalinger om å inngå samarbeidsavtaler med Bufetat/Fagteam Tromsø og Bup-Tromsø. På kommunalt plan bør det utvikles strukturer som gjenspeiler felles ansvar for barna i Rus-og psykiatritjenesten, NAV sosialtjenesten, Forebyggende helsetjenester og Barneverntjenesten. Steg 4 Vern mot overgrep Vold i nære relasjoner tilhører barneverntjenestens kjerneområde. Også her blir derfor perspektivet at barnevern er et samfurmsansvar overordnet. For å gi barn som lever med vold rett til vern mot overgrep er kompetanse en forutsetning for å kunne handle. I sammenheng med oppfølging av Plan mot vold i nære relasjoner bør intensjonen om å skolere flest mulig ansatte være et mål. En skolering som inkluderer kunnskap om hvordan identifisere barna og hvordan hjelpe. Dette krever både teoretisk kompetanse så vel som mer handlingsrettet kompetanse. Steg 5 Fullverdig liv Nye strukturer som Tildelingskontoret og Koordinerende team gjenspeiler vilje til å styrke bedre samordning og funksjonshemmede barns rett til fullverdig liv. Nye strukturer gir muligheter til forbedring av rutiner som sikrer samordning og forankring av Individuell plan som et vesentlig verktøy for alle parter. Økt samhandling med Råd for funksjonshemmede og organisasjoner for funksjonshemmede etterspør tettere samhandling med fagmiljøer om barn og unge. Dette bør imøtekommes. Steg 6 God helse Folkehelseperspektivet er overordnet og gjelder i alle sektorer. Det gjelder universelle tiltak som trygg ferdsel mellom skole og hjem, så vel som positiv fritid og lavterskeltilbud for å sikre tidlig innsats og psykososialt arbeid. Arbeidet må være tverrfaglig basert, spesielt når det gjelder ungdom som er bruker ei flere tjenester på grunn av sammensatte problemer. 5
Det å sikre barn og unge rett til god helse gjelder altså ikke avgrenset til kommunale helsetjenester og statlige helseinstitusjoner. Alle sektorer må ha alminnelig god kompetanse på helse ut fra et folkehelseperspektiv. Steg 7 God utdanning Overgangen mellom barnehage og skole kan være sårbare faser for barn. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole kan også være sårbare faser for barn i sårbare livssituasjoner. Men også sårbaii for systemet. Fordi det handler om tverrsektorielt samarbeid innad i kommunen og mellom kommunens tjenester og fylkeskommunale tjenester (Oppfølgingstjenesten) og statlige tjenester (barne-og ungdomspsykiatri, statlig barnevern). For å sikre ungdom god utdanning må det legges til grunn et helhetlig perspektiv som ser på utdanning i sammenheng med helse, familiesituasjon og fritid. Altså et folkehelseperspektiv som får frem bilder av en helhet. Det er behov for strukturelle forbedringer. Fagansatte trenger møteplasser for å sikre rett hjelp til rett tid. Kommunen trenger tverrfaglige strukturer som er oversiktlige og tilgjengelige for å dele kompetanse og sikre seg tverrfaglige konsultasjoner. Dette gjelder møteplasser om problemstillinger om generelle forhold vedrørende barnebefolkningen (universelle tiltak) individuelle tiltak (selektive og indikerte tiltak) 1 Innledning I 2009 fyller FNs barnekonvensjon 20 år. Fylkesmannen i Troms har derfor satt fokus på de yngste innbyggerne i fylket. Intensjonen er et felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden gjennom Sjumilssteget for barn og unges beste. Fylkesmannen ber derfor kommunene levere enforeløpig tilstandsrapportinnen 1.oktober. Se vedlegg nr 1. Barnekonvensjonen er ratifisert av nesten alle land i verden. Det innebærer en plikt for nasjonale myndigheter til å følge konvensjonens ulike bestemmelser (artikler). Landene har plikt til å tilpasse sin lovgivning og praksis i samsvar med konvensjonen som er utformet uten hensyn til hvordan hvert enkelt land eller lokal myndighet velger å organisere sine tjenestetilbud. Derfor innebærer det en plikt for ulike deler av tjenesteapparatet til å 6
samarbeide om å gi barn de rettigheter de har fått gjennom barnekonvensjonen og er dermed førende for kommunal virksomhet. I Barneomburdets supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter (2009) påpekes at hovedutfordringen ligger i å implementere barns rettigheter i praksis. Det er et gap mellom regelverket og den virkeligheten mange barn lever Denneforeløpig tilstandsrapporten til Fylkesmannen tar ikke mål av seg å være uttømmende. Imidlertid gir den et bilde av hvordan kommunen ivaretar barn og unges rettigheter. Bildet danner grunnlag for drating om hvordan kommunen kan styrke sitt arbeid med barn og unges rettigheter. Rapporten legger altså mest vekt på å peke mot utvikling og forbedringer. Det å sette barn og unges rettigheter på dagsorden og gi denne oppmerksomhet har vært overordnet i arbeidet med sjumilssteget. Det er av den grunn både en rapporteringsprosess og en informasjonsprosess. Rapporten bygger på materiale fra spørreskjema som tar utgangspunkt i spørsmålene fra fylkesmanney Se vedlegg nr. 2 materiale fra dialogkonferansen mellom fagansatte og representanter fra organisasjoner oversikt over noen utviklingsprosjekt innen skole, barnehage, Barneverntjeneste, Forebyggende helsetjenester og Rus-og psykiatritjenesten. Se vedlegg nr. 3 politiske føringer for forebyggende arbeid med barn og unge Barneombudets supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter I kapitel 1 redegjøres for oppdraget og hvordan oppdraget er løst. I kapitel 2 gis en foreløpig tilstandsrapport relatert til hvert sjumilssteg. Hvert steg drøftes med fokus på hvordan styrke barns rettigheter.. I kapitel 3 presenteres hva som ble formidlet i dialogkonferansen om forbedringer. Kapitlet presenterer også hvilke sjumilssteg ulike utviklingsprosjekter støtter opp om. I kapitel 4 foretas en oppsummering med konklusjon om kommunens arbeid med å styrke barns rett til medvirkning, god omsorg, særskilt vern og støtte, vern mot overgrep, fullverdig liv, god helse og god utdanning. 7
1.1 Oppdrag og mandat fra fylkesmannen Fylkesmannen ønsker at kommuneledelsen iverksetter en analyse/vurdering av kommunens tilbud med utgangspunkt i spørsmålene i Sjumilssteget. Denne analysen skal oversendes som enforeløpig tilstandsrapport til Fylkesmannen innen 1.11.2009. Sjumilsstegets spørsmål kan brukes som; et hjelpemiddel til å analysere og sjekke ut kommunens vilje og evne til å arbeide for barns beste et verktøy til å utføre analyse av tjenestetilbudet bruke analysen til å vurdere kvaliteten på samarbeidet og hvordan øke samarbeidet med frivillig sektor gjennomgå omfang og kvalitet finne forbedringspunkter Sjumilssteget bør arbeides med slik; i den enkelte tjeneste og i samarbeid tjenestene imellom i rapporten må det gjøres rede for om kommunen har etablert nødvendige samarbeidsorganer og rutiner som sikrer samarbeid generelt og i enkeltsaker rapporten skal politisk behandles rapporten oversendes fylkesmannen innen 1.november 2009 1.2 Hvordan er oppdraget løst Koordineringen av arbeidet er utført av arbeidsgruppe (Sjumilsgruppa) bestående av av SLT-koordinator Bjarne Woll, folkehelsekoordinator Katrin Reil Conradi, prosjektleder for Modellkommuneforsøket Bente Høiseth, sekretær i Ungdomsrådet Ingvild Storvoll og rådgiver Forebyggende barnevern Wenche Figenschow. Spørreskjema, basert på fylkesmannens spørsmål, ble sendt ut til kommunale enhetsledere, og rådgivere. I tilegg fikk ulike interesse-og humanitære organisasjoner og brukerstyrte tiltak spørreskjema. Det er også innhentet oversikt over noen pågående utviklingstiltak/prosjekter vedrørende barn og unge i kommunen. "Sjumilsgruppa" arrangerte Dialogkonferanse tolvte juni i år. Representanter fra interesse - humanitære organisasjoner møtte sammen med fagpersoner fra ulike enheter i kommunen. 8
Ungdomsrådet ledet konferansen ut fra et dialogkonsept1 Spørsmålene på Dialogkonferanse drøftet, var hentet fra spørsmålene i Sjumilssteget. Det er planlagt dialogkonferanse nummer to 19.oktober hvor tema skal være artikkel 34 og 36 "Vern mot overgrep". 1.3 Synspunkter på arbeidsprosessen Det har vært en inspirerende og kreativ arbeidsprosess med kunnskapsutveksling over flere sektorer og fag. Det har vært dialog og treffpunkter mellom frivillig sektor og kommunale sektor. Prosessen har fungert nettverksbyggende frivillig sektor. Spørreskjemaet med fokus på både barns rettigheter, og barnebefolkningen, fungerte positivt. Vinklingen fikk frem et tverrsektorielt fokus. Flere spørsmål går mot hele kommunen og veksler mellom åpne og spissete spørsmål. Flere informanter har rapportert at spørreskjemaet ikke passet inn i deres fagmiljø og eller enhet. Dette kan være et uttrykk for den utfordringen det er å svare på spørsmål som går mot hele barnebefolkningen, og ikke avgrenset mot brukere i resultatenheter. Noen informanter har levert skjemaer med korte og stikkordsmessige svar. Andre informanter har levert svært fyldige og omfattende svar. 2 Steg 1 Medbestemmelse 2.1 Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) Kommunens struktur gjenspeiler vilje til å gi barn og unge innflytelse via flere funksjoner på systemnivå som Barnas og ungdommens kommunestyrer avholdes årlig. Det er pekt ut en tjenestemann, Ba-by-le (barn, by, lek) for å ivareta barns interesser i plansaker. Ba-by-le deltar med tale og forslagsrett i planutvalgets møter. Kommunens Ungdomsråd er et lokalt organ på linje med Eldreråd eller Råd for funksjonshemmede. Et interesseorgan, medvirkningsorgan og rådgivende organ som skal synliggjøre ungdommers synspunkter. Elevråd i skolene leverer saker som omhandler skolemiljø og trivsel Alle resultatenheter er pålagt å ha Brukerråd som er et rådgivende organ for enheten. 1 SWOT-analyse (analyse med fokus på styrker, svakheter, muligheter, trusler). Ungdomsrådet praktiserer dette konseptet på egne konferanser. 9
For noen enheter som for eksempel Barneverntjenesten, Flyktningetjenesten, NAV/ Sosialtjenesten og Helsestasjon/skolehelsetjeneste har det vært vanskelig å rekruttere brukere til Brukerrådet. Det mangler lokale brukerorganisasjoner å rekruttere fra. Problemet er inntil videre løst med politiske medlemmer i disse Brukerrådene. Barnehager, skoler, Rus-og psykiatritjenesten og PPT er eksempler på enheter med Brukerråd. I tillegg har Rus-og psykiatritjenesten tillitspersoner som samhandler med brukere og ansatte. De aller fleste enheter praktiserer barns rett til medbestemmelse på individnivå. Barnehager praktiserer barns medbestemmelse blant annet ved å gi barnet mulighet til å påvirke sin hverdag PPT har den praksis at barn og ungdom deltar på møter som angår tilrettelegging for dem. Legevakten har fokus på om barn vil la seg undersøke eller ikke. Flyktningetjenesten har ikke praksis på direkte samhandling med barnet. Dette overlates til de tjenestene som er inne i barnets hverdagsliv som for eksempel barnehage, helsetjenesten og skole. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten følger pasientrettighetslovens bestemmelser om medbestemmelse og medvirkning om egen helse og taushetsplikt og innsyn. i helseopplysninger. Koordinerende team er en ny funksjon og skal arbeide etter Plan for koordinerende tjenester og oppfølging av individuell plan. Dette gjelder også barn og unge. I utforming av praksis er barns medbestemmelse i fokus. Barneverntjenesten har jevnlig kontakt med barna i alle faser i en barnevernsak. Der interessemotsetninger mellom foreldre og ungdom er store ytes den økonomisk bistand til advokat for barnet. Barneverntjenesten er i gang med kompetanseheving i det å samtale med barn i barnevernsaker. Hvordan styrke barns rett til medbestemmelse? Barna og ungdommens kommunestyre gir barn og ungdom mulighet til å informere og påvirke. Med tanke på å styrke denne retten til medbestemmelse på systemnivå, kan det være relevant å undersøke hvordan barna og ungdommene som har deltatt, opplever prosessen. Handler det om reell medbestemmelse eller mer om informasjon og dialog? Hvilken makt oppfatter barna og ungdommene selv at de har? Kan hyppigere møter sikre større medbestemmelse? 10
Ba-By-Le skal delta i alle plansaker. Det er relativt stor saksmengde. For å kvalitetsikre at funksjonen har kontinuitet og overblikk kan det være relevant å undersøke om det er behov for en vararepresentantordning. Eller om en avgrensning av oppgavene er fornuftig. Det er viktig å irmhente synspunkter fra Ungdomsrådet om dette. Tverrsektorielle utviklingstiltak for barn og unge er eksempel på tiltak hvor Ungdomsrådets kompetanse.er vesentlig. Likeså hvor barn og unge bør inngå som likeverdige partnere i utforming av nye tiltak. Ungdomsrådets medbestemmelse kan styrkes ved at de i større grad inkluderes i pågående arbeidsprosesser. Brukerråd i tjenester for barn og unge, har en utfordring i å rekruttere brukere. Landsforeningen for barnevernsbarn er ikke lokalt representert. Organisasjonen Voksne for Barn har imidlertid talspersonordning lokalt. Styrking av barns medbestemmelse på systemnivå kan undersøkes nærmere i samråd med Voksne for Barn og Landsforeningen for barnevernsbarn. Styrking av funksjonshemmedes barns medbestemmelse kan, på systemnivå, styrkes ved å, i større grad, samhandle med Råd for funksjonshemmede i planlegging og etablering av lekeplasser, friområder, skoler og barnehager. Funksjonshemmedes organisasjoner har egne underorganisasjoner for barn og unge. En tettere samhandling fra kommunens side med disse vil styrke disse barnas medbestemmelse på systemnivå. Bydelsrådene arbeider for å bedre levevilkårene i bydelene. I varierende grad henvender bydelsrådene seg til barn og ungdom for å få innspill vedrørende deres hverdag. Forbedringspunkter her kan være å sette "barn og unges stemmer og innflytelse" på dagsorden i bydelsrådene og undersøke hvordan styrke retten til medbestemmelse. Elevrådene brukes aktivt og sakene følges opp i lærerråd. For å styrke elevrådenes medbestemmelse er det et spørsmål om disse sakene i større grad kan løftes opp i samarbeidsutvalg. Eventuelt videre inn i kommunens administrative og politiske organer. Byutviklings praksis med å sende plansaker direkte til berørte skoler kan styrkes. Dialogforum er et konsept som sikrer toveiskommunikasjon mellom brukerrepresentanter, kommunens fagmiljøer, humanitære interesseorganisasjoner, forskere og eventuelt politikere. Denne type informasjons-og kunnskapsutveksling kan brukes aktivt inn i tverrsektorielt forebyggende arbeid og sikre barn og unge medbestemmelse på utforming av forebyggende tiltak på systemnivå. 11
Styrking av barns medbestemmelse på individnivå handler om både vilje og kompetanse. Barneverntjenesten har tatt konsekvensen av dette og gjennomfører kompetanseheving i det å samtale med barn i barnevernsaker. Barneverntjenestens kompetanse kan formidles til andre tjenester i kommunen. For å undersøke nærmere hvordan styrke barns medbestemmelse på individnivå, kan alle enheter, også der hvor barn er pårørende gjennomføre internkontroll med fokus på barns rett til medbestemmelse. I denne internkontrollen kan Barneombudets supplerende rapport til FN brukes som referanse. 3 Steg 2 God omsorg 3.1 Barna har rett til god omsorg fra foreldre og offentlige tjenester (Artikkel 18) Forebyggende tiltak til det enkelte barn Helsestasjonstjenesten har mange tilbud av foreldrestøttende karakter som foreldreveiledningsgrupper og samlivskurs i tillegg til helseundersøkelser i regi av helsestasjonen. Foreldreveiledningsgruppene er implementert i det ordinære helsestasjonsprogrammet og vil styrke foreldrenes samspill og forståelse for det enkelte barn. For barn med begynnende atferdsproblematikk, tilbyr helsestasjonen foreldrekurset "De utrolig årene" basert på Carolyn Webster-Stratton metode. For å gi barnet en rusfri oppvekst følges gravide med rusmiddelproblematikk, ekstra opp med foreldrestøttende arbeid i svangerskap og de første årene etter fødsel. For å sikre godt kunnskapsgrunnlag for det nyfødte barnet tilbyr helsestasjonen svangerskapsgrupper for gravide par under 23 år. Det gis tilbud om hjembesøk til alle familier som har født inne første og annen leveuke. Oppfølging gjøres ved behov. Kommunens helsestasjoner følger de nasjonale anbefalinger og retningslinjer for fastsatte helseundersøkelser. Vaksinasjonsdekningen er god. Helsestasjon for ungdom gir lavterskeltilbud inkludert psykisk rådgivning. Foreldre kan ta kontakt ved behov. Flyktningehelsesøstrene arbeider med barnefamilier, kvinnegrupper og foreldreveiledning Det gis foreldreinformasjon på flere språk. For å gi 12
minoritetsspråklige familier mulighet til reell medinnflytelse og forståelse, brukes tolk ved konsultasjonene. Ved bekymring for barnets omsorg, melder helsetjenesten bekymring for barnet til barnevernstjenesten i kommunen. Barneverntjenestens individuelle forebyggende tiltak gis direkte til barnet og/eller som foreldrestøttende tiltak. Barneverntjenesten gir tilbud om foreldreveiledning fra fagperson utdannet i foreldreveiledningsmetoden Marte Meo. Det er behov for flere foreldreveiledere som fokusere på samspill mellom foreldre og barn. For å sikre rett hjelp til rett tid trenger familien tverrsektorielle tiltak og samhandling. Lærere, førskolelærere, SFOansatte, helsesøstere, psykologer, miljøarbeidere og representanter fra frivillig sektor, barnets familie og nettverk er eksempler på mangfoldet av aktører. Barneverntjenesten setter sammen ressursgrupper rundt barnet styrt av hvem barnet har en relasjon til og hvem som kan styrke beskyttelsesfaktorer rundt barnet. Rus-og psykiatritjenesten har Ungdomsteamet som samarbeider tett med foreldre og den enkelte ungdom. Det brukes miljøarbeidere for å sikre tillit og relasjonsbygging som er en forutsetning for å kunne i tett samhandling med ungdommen. Utekontakten arbeider oppsøkende med utgangspunkt i den enkelte ungdoms situasjon. Flyktningetjenesten fokuserer på behov for individuelle tiltak i Introduksjonsprogrammet. Det samarbeides med familievernkontoret flyktningehelsesøster og mottaksavdelingen ved Kvamstykket barnehage. Samarbeid - tverrfaglig og med frivillig sektor Kommunen har satt fokus på tverrfaglig samarbeid om barn og unge i kommuneplan og i økonomiplanen. Dette for å sikre best mulig samarbeid internt i kommunen. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har i sitt foreldrearbeid tradisjon på samarbeid med annet fagpersonell i kommunen, og med frivillig sektor. Home Start ved Bymisjonen har representant fra helsestasjonen i sitt styre og gir etter henvisning avlastningstiltak til mange familier. 13
Barneverntjenesten samarbeider med Home Start om foreldrestøtte og avlastning. og samarbeider med Røde Kors sin leksehjelp. Kommunale tjenester som helsesøster og barnevern deltar i rådgivningsteamet i Barnehuset. Dette styrker kompetansen i vold i nære relasjoner. Barneverntjenesten har utstrakt samarbeid med politiet, Barnehuset 2saker som gjelder vold i nære relasjoner og seksuelt misbruk. Både helsestasjonstjenesten og barneverntjenesten har samarbeid med statlig barnevern (Bufetat) og barneungdompsykiatrien (Bup). Barneverntjenesten informerer tverrsektorielt om hvordan de arbeider. Tverrfaglige samarbeidspartnere oppfordres til konsultasjoner på tilgjengelig meldingstelefon. Skolene har samarbeid med helsesøster og faste møter med PPT. I saker som krever umiddelbar og akutt hjelp i skolene KUTT teamet en god hjelpeinstans. Teamet bestilles inn av rektor for å finne gode måter å arbeide videre med saken til beste for barna og skolemiljøet. Rus og psykiatritjenesten samarbeider tett med Røde Kors, idrettslag og motorsportmiljøet for å etablere lavterskel tilbud til ungdom. Utekontakten har utstrakt tverrfaglig samarbeid med den enkelte ungdom. Det samarbeides via Forebyggende Forum og i inntaktsteamet i prosjekt "Unge Utenfor."3 PPT har faste møtepunkter med barnehager. Asylanter og flyktninger møter helsepersonell som kan bidra til større forståelse for hvordan vi ivaretar barn. ICDP (international child development program)-opplæring til foreldre. Det er informasjon om tjenestetilbud på kommunens hjemmeside på engelsk og hvordan finne fram til disse. TVIBIT samarbeider tverrsektorielt med blant annet Helsestasjon for ungdom og Kulturskolen og har hybelprosjektet som gjelder ungdom i videregående skole fra andre kommuner. Hvordan styrke barns rett til god omsorg? Individuelt forebyggende tiltak gis som for eksempel dekning av barnehageplass. Men en like viktig ressurs er fagkompetanse i foreldrestøttende arbeid hos de ansatte. Kommunen har de 2 Barnehuset er statens samordning av etterforskning og behandling og vern av barn i saker som gjelder anmeldelse om mulige overgrep eller vitne vold i nære relasjoner. ' Unge Utenfor-prosjektet gjelder styrking av arbeidet med ungdom 16 23 år som har falt ut av videregående skole og arbeidslivet. 14
senere år utviklet dette området, men behovet er større enn tilgangen på slik kompetanse. Det er kapasitetsproblemer i tillegg til at flere ansatte trenger å styrke denne kompetansen. Tverrsektorielt forebyggende arbeid med barn og unge er et av rådmannens satsningsområde i kommunen. Flere utviklingstiltak er under oppbygging. Det sees nærmere på hvordan faste og forpliktende tverrsektorielle strukturer kan kvalitetsikre faglige drøftinger og beslutninger. Strukturer som har til hensikt å sikre tidlig tverrfaglig forebyggende innsats overfor det enkelte barn og på gruppenivå. Kommunen skal også ha en gjennomgang av barneverntjenestens hjemmebaserte tiltak. Her settes fokus på hvordan mer differensierte tverrfaglige tiltak kan treffe barn og foreldre med rett hjelp til rett tid. Altså tidlig intervensjon. Strukturer som styrker samhandlingen mellom Rus-og psykiatri, Barneverntjenesten, NAV sosialtjenesten og Forebyggende helsetjenester vurderes. Spesielt settes det fokus på tverrsektorielt samarbeid om rekruttering og oppfølging av miljøarbeidere som arbeider med ungdom i risiko. Prosjektet "Unge Utenfor" er en "motor" i dette arbeidet med sitt fokus på å styrke ungdommer, falt ut av videregående skole og arbeidslivet, rett til god omsorg. Flere av de forebyggende lavterskeltiltakene i regi av Bymisjonen drives ut fra eksterne midler og støtte fra år til år. Denne manglende forutsigbarheten krever tålmodighet. Det bør undersøkes nærmere hvordan styrking av tverrsektorielt samarbeid mellom kommune og Bymisjon kan styrke barns rett til god omsorg. Home Start/ ved Bymisjonen er et av flere foreldrestøttende tiltak som kan tilbys i Familiens Hus med åpen barnehage og helsestasjon. Kommunen utreder nye lavterskeltiltak som Familiens Hus med åpen barnehage og helsestasjon i bydel (pilot). Her kan omsorgspersoner komme sammen med barnet i den åpne barnehagen. Samtidig skal kommunens fagtjenester (flere sektorer) tilby foreldrestøttende tiltak Derav navnet Familiens Hus. Denne type tiltak vil styrke barns rett til god omsorg. Det styrker retten til god omsorg at offentlige instanser som er nært barnet i hverdagslivet, (helsestasjon, barnehager, skoler og SFO) styrker kompetansen i å ta opp bekymringer med foreldre og samhandle med barneverntjenesten. Hvordan kommunen skal styrke kompetansen i tidlig innsats på barns arenaer er derfor viktige ufordringer å sette fokus på. Et konsept for tverrfaglig kompetanseheving med barnehagen som utgangspunkt og arena bygges derfor parallelt opp i bydel (pilot). Her legges det vekt på teoretisk kompetanse om 15