Historien om det digitale bakkenettet
Daværende sendesjef Oddvar Kirkbakk, NRK, i Hemnes, på jakt etter signaler med såkalt Oddvar-antenne. Innholdsfortegnelse Beslutningen 6 Annerledeslandet 8 Hvorfor utbygging? 10 Pådriverne 11 Kommersiell utbygging 12 Rask overgang 12 Sen oppstart fordeler og ulemper 12 Utbyggingen 14 Forberedelse 17 Tv-signaler i bakkenettet 18 Frekvensspekter 18 Dekning 20 Satellittskygge 20 Sendenettet 25 Sendesentral 25 Mottak av signaler 28 Drift og vedlikehold 29 Overgangen 30 Smidig overgang 32 Startskuddet går 32 God tid? 32 Informasjon til alle 35 Fylkesvis overgang 36 Slukking 37 Møter med bakkenettsbrukere: Endelig ser vi ballen 38 Ut av skyggen 39 Revolusjon i Sunndal 40 Snø hele året 41 Superglad gutt 42 Et konkurransedyktig bakkenett 56 Kommersiell utbygging 58 Mer kapasitet i 2010 58 HDTV 58 Ny standard 59 Ansatte i NTV 61 Forsidefoto: Fra arbeidet med Utakleiv stasjon på Vestvågøy i Nordland, Asbjørn Jakobsen.
Vår metode Norges televisjon (NTV) fikk konsesjon for utbygging av det digitale bakkenettet 2. juni 2006. Arbeidet med planleggingen av nettet var da i full gang og utbyggingen kunne starte allerede i august 2006. 1. desember 2009 ble de siste analoge senderne slukket i Troms og Finnmark. I løpet av to og et halvt år har folk i fylke etter fylke tatt i bruk det nye nettet før de analoge NRK- og TV 2-nettene ble slukket. I Norge har vi gjennomført en av de mest omfattende utbyggingene og overgangene i Europa, på desidert kortest tid. Planen for utbygging av digitalt bakkenett inkluderte også planen for slukking av de analoge nettene. En rask overgang var viktig av økonomiske hensyn, men skulle også vise seg å være en stor fordel for selve gjennomføringen. Det var få som stilte spørsmål ved de fysiske utfordringene ved en utbygging som inkluderer sendestasjoner på høye fjelltopper med ekstreme vær- og vindforhold. Derimot var vi og mange med oss, svært spent på hvordan folk fleste med antenne på taket ville ta imot beskjeden om å skaffe seg dekoder. Og det innen kort tid. Rogaland med cirka 40 000 antennehusholdninger var først ut, og overgangen skulle gjennomføres på seks måneder. Ukene før slukking skulle vise seg å bli nervepirrende. Stortinget besluttet utbyggingen av digitalt bakkenett, Samferdselsdepartementet utformet i samarbeid med Kulturdepartementet konsesjonen, og både Post- og teletilsynet og Medietilsynet har fulgt overgangen tett. Norges televisjon som er eid av NRK, TV 2 og Telenor, påtok seg et tungt samfunns ansvar, i tillegg til det kommersielle ansvaret. Den nye tv-distributøren i bakkenettet, Riks-TV, skulle bygge opp et helt nytt tv-tilbud ved å bruke en stor del av kapasiteten i nettet. NTVs andre leietaker, NRK, skulle lansere en ny kanal og for første gang nå ut til alle med hele sitt tv-tilbud. Det digitale bakkenettet måtte fungere godt, nye dekodere måtte utvikles, produseres og markedsføres. Folk måtte ha rett antenne og de måtte være villige til å anskaffe dekoder og skjønne hva de skulle gjøre. Utfordringene stod med andre ord i kø. Denne sluttrapporten er utarbeidet for å fortelle at vi har tatt og stadig tar ansvaret som konsesjonen pålegger oss. Vi har også lyst til å fortelle om møter med folk som er uendelig glad for å ha fått et bredt tv-tilbud for første gang, og god kvalitet på lyd og bilde. Til sist gir vi et innblikk i hvordan vi løste det hele hva som ble vår metode. Lysaker, 17. desember 2009 Norges televisjon aktørene > >Norges televisjon AS eies av NRK, TV 2 og Telenor Media & Content Services. Norges televisjon har konsesjon for utbygging og drift av det digitale bakkenettet, og leier ut kapasitet til RiksTV og NRK. > >Både NRK og TV 2 har ved overgangen slukket sine analoge bakkenett. > >RiksTV er distributør og tilbyr kanalpakker og enkeltkanaler til sluttbrukere. > >Samferdselsdepartementet har sam men med Kulturdepartementet, utformet og tildelt konsesjonen til NTV. > >Post og teletilsynet og Medie tilsynet har ansvar for å følge opp konsesjonen overfor NTV. i korte trekk >>Overgangen til digitalt bakkenett for tv i Norge har vært den mest omfattende utbyggingen og raskeste slukkingen av analoge signal, i Europa. > >Bakkenettet omfatter 430 sendepunkter i tillegg til 531 småsendere i satellittskyggen. >>Til sammenligning har det danske digitale bakkenettet 47 sendere. >>Slukking av de gamle analoge senderne har skjedd fortløpende etter at det nye digitale bakkenettet har åpnet, i 12 regioner. >>Det digitale bakkenettet dekker inntil 98 prosent av husstandene og nær 87 prosent av hyttene i Norge. 4 5
Beslutningen «Jeg er veldig glad for at vi kom frem til en løsning som ivaretar TV-seernes interesser. Det digitale bakkenettet vil gi bedre tilbud og større valgfrihet for seerne» Trond Giske, kultur- og kirkeminister, 1. juni 2006
> Beslutningen Anner ledeslandet Er det én ting som skiller Norge fra andre europeiske land, så er det spredt bosetting over store områder, høye fjell og dype daler. Tv-distribusjon og -mottak er en utfordring for frekvensplanleggerne. Ikke minst er det svært kostbart å bygge ut bakkenettet. Mange steder i Norge finnes verken kabel for tv eller mulighet for å motta satellittsignaler. Om lag ti prosent av befolkningen bor i områder hvor det ikke er mulig å ta inn signaler fra satellitt fordi fjell stenger for sikten. Dermed er et bakkenett eneste mulighet for tv-mottak. Disse forholdene gjør det ekstra viktig med et bakkenett i Norge. Spørsmålet om hvilke dekning et digitalt bakkenett skulle ha var også et viktig tema under forberedelsene for de politiske beslutningene. Da diskusjonen fant sted i Stortinget ble det fremhevet at distribusjon for NRK var viktig. Bred distribusjon for langt flere kringkastere innebærer økt konkurranse mellom kringkasterne og et bedre tilbud for folk flest. Ola T. Lånke (KrF), saksordfører i Stortinget, sa under Stortingets behandling av det digitale bakkenettet i 2004 følgende: «Det Stortinget i dag først og fremst gjør, er å godkjenne at de analoge fjernsynssignalene i bakkenettet kan slukkes innen utgangen av 2007. Bakgrunnen for dette er at den eneste søker på konsesjonen for utbygging av det digitale bakkenettet, Norges televisjon forkortet NTV har satt som en viktig forutsetning at de analoge sendingene skal avvikles. Dette kravet er høyst forståelig og skyldes framfor alt at dobbel distribusjon ville falle svært kostbart og etter alt å dømme medføre at det digitale bakkenettet ikke kunne realiseres av økonomiske grunner». topografi >>Vanskelig tilgjengelige sendestasjoner på fjelltopper og høydedrag > >Transport med helikopter, beltevogner og enkelte ganger til fots Hovedsenderen i Førde, Hafstadfjell. 8 9
> Beslutningen «Hvorfor utbygging? Pådriverne Regjeringen og kulturkomiteen hadde for lengst innsett at man ikke hadde så mange valgmuligheter; NRKs analoge sendenett var 40 år gammelt og modent for utskiftning. I tillegg stod de fleste europeiske land foran tilsvarende omlegging. Frekvensressursene er begrenset og skulle flere få tilgang til flere kanaler, måtte det digital teknologi til. Saksordfører Ola T. Lånke i kulturkomiteen la naturlig nok mest vekt på den viktigste kulturpolitiske begrunnelsen: «Dersom vi fortsatt ønsker å satse på det vi betegner som allmennkringkasting i Norge, og ønsker at dette skal være et allsidig og framfor alt riksdekkende, norskspråklig fjernsynstilbud, har vi knapt noe valg. Utbygging av digitalt jordbundet fjernsyn viser seg å være det eneste alternativ som kan sikre dette til en akseptabel pris. Alternativet ville være utbygging av bredbåndstilknytning til alle husstander i landet, men til en langt høyere og nærmest uoverkommelig kostnad.» Stortinget vedtok 26. februar 2004 med 84 prosent av stemmene, å gå inn for en utbygging av digitalt bakkenett. NRK og TV 2 så tidlig behovet for å bedre sine distribusjonsmuligheter gjennom å digitalisere bakkenettet, på samme måte som andre europeiske kringkastere. TV 2s analoge nett dekket 92 prosent av befolkningen. NRK1 dekket så godt som 100 prosent mens NRK2 hadde en befolkningsdekning på omtrent 60 prosent i det analoge NRK2-nettet. Økt dekning kunne det ikke bli før distribusjon av tv-signaler ble digitalisert. Det digitale bakkenettet i Sverige stod klart allerede i 1999. Likedan startet Storbritannia, Tyskland og flere andre land, utbyggingen tidlig. 10 11
> Beslutningen Europeisk oversikt Utbygging av digitale bakkenett Kommersiell utbygging 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Hittil har svært få land valgt en ren kommersiell utbygging, statlige midler har som oftest vært en del av finansieringen. En kommersiell, markedsfinansiert utbygging innebærer ganske enkelt at finansieringen er basert på at brukerne betaler for tjenestene som tilbys i nettet. Det samme gjelder for andre former for tv-distribusjon. Det digitale bakkenettet, med alle sendepunktene, eies av Norkring, som leier ut nettet til NTV. I sin tur leier NTV ut kapasiteten til RiksTV og NRK som distribuerer innhold. NTV har forpliktet seg til å leie kapasiteten av Norkring i hele konsesjonsperioden frem til 2021. Både RiksTV og NRK er forpliktet til å leie kapasitet av NTV i tilsvarende periode. Risikoen ligger til sist hos RiksTV som er avhengig av abonnementsinntektene fra sine kunder. storbritannia sverige finland nederland Rask overgang italia Overgangen måtte skje raskt for å redusere tiden med både analog og digital distribusjon av tv-signaler for NRK og TV 2. Det nye digitale nettet ble tatt i bruk region for region, og det gamle analoge ble stengt ned fortløpende. Tiden med paralell distribusjon var cirka 6 12 måneder i hver region. I Sverige tok det ni år fra det digitale nettet stod klart til det gamle analoge var slukket. I perioden frem til slukkedato ble fastsatt, hadde bare halvparten av antennebrukerne anskaffet dekoder og tatt det digitale bakkenettet i bruk. Resten forble analoge tv-seere. En slik situasjon i et lite marked som det norske, ville bety at en markedsfinansiering ikke var mulig. Det norske bakkenettet ble åpnet i første region, Rogaland, 1. september 2007. De gamle NRK- og TV 2-nettene ble slukket i siste region, Troms og Finnmark, 1. desember 2009. Vi var ikke først ute, men gjennomførte den raskeste overgangen. frankrike sveits belgia Sen oppstart fordeler og utfordringer Norge var et av de første landene i verden som tok i bruk komprimeringsstandarden «MPEG4». Landene som hadde startet utbyggingen før Norge, brukte «MPEG2». Fordelen med MPEG4 er at denne nyere teknologien gir oss en bedre utnyttelse av frekvensene, ved at tv-signalene kan pakkes på en mer effektiv måte og hver kanal opptar mindre plass når den sendes ut. Det blir plass til flere tv-kanaler. Utfordringen ved å være først med den nyeste standarden, var at dekodere for denne teknologien knapt fantes på markedet, mens andre land hadde et hundretalls ulike dekodere å velge mellom for MPEG2. Utviklingen av kravspesifikasjon for alle produsenter som ønsket å produsere dekodere for det norske markedet, var et omstendelig og tidkrevende arbeid. Basisspesifikasjonen ble i løpet av vinteren 2006 2007, sendt til en rekke produsenter som meldte sin interesse. Første dekoder på det norske markedet var Grundig DTR8720. norge østerrike danmark irland portugal 12 13
Utbyggingen «Etableringen og åpningen av det digitale bakkenettet er den største investeringen i infrastruktur for tv som er gjort siden tv kom til Norge» John G. Bernander, tidligere kringkastingssjef, 31. august 2007
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 > Utbyggingen De politiske føringene for digitalt bakkenett legges Norges televisjon etableres Stortinget vedtar utbygging av digitalt bakkenett og slukking av de gamle analoge nettene 2. juni mottar Norges televisjon konsesjonen for digitalt bakkenett 1. sept. åpnes nettet i første fylke, Rogaland 1. des. slukkes de siste analoge senderne i Troms og Finnmark Forberedelse Da NTVs eiere leverte søknaden om konsesjon 30. september 2005, var Norkring allerede godt i gang med sin planlegging av den tekniske utbyggingen i tråd med kravene til et digitalt bakkenett. Med en konsesjonsperiode på 15 år og en kommersiell utbygging uten statlige tilskudd, var det avgjørende å få et digitalt nett i drift så raskt som mulig. Planen for utbyggingen, behovet for utstyr, aktuelle produsenter og så videre, måtte være på plass tidlig, slik at selve utbyggingen kunne starte så snart konsesjonen eventuelt var på plass. Norges topografi med høye fjell og dype daler, spredt bosetting og vinter med snø og is store deler av året, byr på solide utfordringer. Både når det gjelder å skape dekning i tråd med kravene og i forhold til å gjennomføre en rask utbygging. Å jobbe med metall i ekstrem høyde i 20 kuldegrader, stiv kuling og snø, lar seg vanskelig gjøre. Dermed ble årstider, vær og temperatur viktige faktorer i utbyggingsplanen. det digitale bakkenettet > >Basisnettet omfatter 430 sendere inkludert 43 hovedsendere. Til sammenligning har det danske bakkenettet 47 sendestasjoner. > >Dekker nær 98 prosent av Norges husstander. > >Dekker nær 87 prosent av fritidsboliger og hytter. > >I tillegg er det satt opp 531 satellittskygge sendere, hvorav de fleste mates fra sendere i basis nettet mens andre mates fra satellitt. > >Basisnettet har tre signalpakker, ytterligere to signalpakker bygges ut etter analog slukking og vil være i drift medio 2010. Ayumu Ohta og Jonas Jacobsson i Norkring på måletur for å sjekke signalene til Bringa, en av satellittskyggesenderne i Lærdal. 17
> Utbyggingen Tv-signaler i bakkenettet kringkaster Sendesentral matenett Sendenett mottaker Innhold Innhold Signalkoding (Komprimering) Multipleksing (signalene pakkes) Matenettet Regional/ lokal tilpasning Dekoder Signalering Kryptering (CA) Frekevensspekter frekvensene DAB NTV 240 470 790 862 MHz Frekvensene det vil si bærebølgene i luften, er en naturressurs og et samfunnsgode. Utnyttelsen av denne ressursen blir 6 8 ganger bedre ved digital bruk i forhold til analog bruk. Det vil si at hvor det tidligere var plass til én analog tv-kanal, er det nå plass til 6 8 tv-kanaler samtidig. 18 19
> Utbyggingen Bildetkst: hvor, hvem, hva Dekning Fra konsesjonen, pkt 4.1.1: «Sendernettet omfatter to integrerte nett et basisnett og et satellittskyggenett. Basisnettet skal omfatte minst tre signalpakker. Basisnettet skal bygges ut til minst 95 prosent befolkningsdekning innen 42 måneder fra tidspunktet for tildeling av denne konsesjonen.» «Basisnettet skal omfatte minst 70 prosent dekning av fritidsboliger.» «Satellittskyggenettet skal dekke husstander utenfor basisdekningen som ikke har dekning fra satellitt, jf. kriteriene i 4.2.4 nedenfor. Samtlige husstander som er lokalisert i slike satellittskygger skal ha tilgang til et tilbud som minst omfatter én signalpakke.» Kravene i konsesjonen omfatter i tillegg tilrettelegging for lokal-tv, NRKs behov for regional signalmating, og tilrettelegging for beredskapsbehovene NRK er ansvarlig for. Likedan er det beskrevet hvilke signalstyrke som skal være tilstrekkelig for mottak, hvordan dekningen skal beregnes og så videre. Satellittskygge Et sted mellom 10 og 15 prosent av befolkningen befinner seg i satellittskygge. Tar vi med de som ikke kan ta inn satellittsignaler fordi andre bygninger stenger for sikten, er cirka 15 prosent av befolkningen i skyggen. Regner vi kun med de som er i topografisk satellittskygge, hvor fjell stenger for sikten, ligger tallet nærmere 10 prosent. NTV har bygd ut 531 mindre sendere for husstander som befinner seg i satellittskygge og som ikke er dekket av det ordinære bakkenettet (basisnettet) eller har andre muligheter for tvmottak som kabel-tv, fiber og lignende. Andre husstander og hytter har i flere tilfeller også glede av dekningen fra satellittskyggesenderne. De fleste husstander i satellittskygge har dekning fra basisnettet, noen har tilgang på kabel-tv og andre har etter hvert fått tv via fiber/bredbånd. Om lag 6000 husstander, eller 14 000 personer, er helt avhengige av satelittskyggesendere for å se tv. En del husstander med analogt antennemottak måtte anskaffe parabol når de analoge nettene stengte. For å sikre at også disse husstandene kan ta inn hele NRKs tilbud uten å måtte tegne abonnement på betal-tv, inngikk NRK en avtale med paraboloperatørene Canal Digital og Viasat om fri tilgang til NRKs kanaler fra satellitt. I praksis innebærer dette at husstander som ikke har dekning fra det digitale bakkenettet, men har satellittsikt, kan få et programkort som gir tilgang til hele NRKs tilbud via parabol. Jonas Jacobsson i Norkring på måletur. Satellittskyggesenderne har en signalpakke og gir hele NRKs tv- og radiotilbud til de 6000 husstandene som er avhengig av disse senderne for å kunne se tv. 20 21
1 3 4 5 Utbyggingen 1. Fra Hjartdal, Telemark, Svein Kaasa og Tor Arne Vik fra Relacom. 2. Fra Kistefjell på Finnsnes. Folk fra Norkring og helikopterflyvere fra Airlift. 3. På Gilja, Espen Lien fra Norkring sjekker dekningen. 4. Den første skyggesenderen på Nesflaten, Suldal blir satt opp av Paneda. 5. Fra Hovdefjell en velfortjent hvil. 6. Fra Nordnesøy, Arnulf Brede fra Relacom har nettopp kommet ut av helikopteret. 2 6 23
> Utbyggingen klima og værforhold > >Umulig å jobbe i høyden i kuldegrader og vind > >Snødekke i nord hele vinteren, med fare for ising > >Mørketid i nord >>Sør-Norge måtte ferdigstilles først, og sommerne brukes for utbygging i nord Sendenett Utbyggingen startet 23. august 2006, med montering av ny sender på toppen av Bjerkreimsenderen i Rogaland. Utstyret var på plass og de konkrete forberedelsene på senderen var da gjennomført. Bjerkreim og Bokn er de to største senderne i fylket. De sender med kraftigere styrke enn de øvrige senderne og når derfor lenger, samtidig som de mater de øvrige senderne med signaler. Basisnettet ble bygget ut parallelt i flere regioner, og ferdigstilt i tråd med den endelige utbyggingsplanen fra juni 2006, i hver region. Den regionvise inndelingen henger sammen med NRKs fylkesvise distriktsinndeling, hvor eksempelvis Troms og Finnmark er én region, i likhet med Aust- og Vest-Agder. Det digitale bakkenettet tjener som NRKs hoveddistribusjonsplattform for tv, dermed har NRKs behov påvirkning på sendenettets struktur. Satellittskyggesenderne i hver region ble bygget etter at basisnettet stod klart, og ferdigstilt før slukking av de analoge senderne. Troms og Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er fylker med 50 100 satellittskyggesendere. Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark og Vestfold har ingen satellittskyggesendere. Det finnes flere eksempler på at en skyggesender er satt opp for å gi tv-dekning til en enkelt husstand. Sendesentral Telenor Broadcast Holding (TBH) er, sammen med sine datterselskaper Telenor Satellite Broadcasting (TSBc) og Conax, ansvarlig for å levere sendesentral tjenestene. Sendesentralen er stedet hvor signalene fra innholdsleverandørene komprimeres (MPEG4 bildekomprimering og HE-AAC lydkomprimering) og eventuelt krypteres, før disse multiplekses sammen i signalpakker og distribueres ut til de ulike senderne i nettet. Før signalene forlater sendesentral blir de pakket sammen med signaleringsinformasjon slik at mottaksutstyret er i stand til å motta signalene og presentere en del tilleggsinformasjon til sluttbrukerne (eksempelvis programnavn og elektronisk programinformasjon). I tillegg gjøres det i sendesentralen også en regional og lokal tilpasning av innhold. Dette gjøres ute i regions- og lokalportalene og hvor disse sørger for at riktige distriktssendinger fra NRK og riktige lokal-tv-sendinger sendes i de ulike regioner/lokal-tv områder. i praksis Helikopterløft av utstyret til hovedsenderen i Kongsberg, Jonsknuten. > >Det digitale bakkenettet er bygget ut for bruk av utendørs antenne. Deknings kartet angir ulik dekningsgrad basert på bruk av utendørs antenne. > >Bruker du likevel innendørs antenne, er risikoen stor for forstyrrelser fra mobiltelefon eller andre apparater, slik at tv-bilder fryser i pixler. > >Har du et tv-apparat som er HD-klart, må du bruke en HDMI-kabel mellom dekoderen og tv-apparatet for å få HD-kvalitet. Scart-kabelen gir tv-apparatet et analogt signal. 24 25
> Utbyggingen Folk fra Nordkring foran Kistefjellsenderen i Troms. Ingebjørg Loftsgarden i Hjartdal peiler etter best mulig tv-signal. 27
> Utbyggingen Mottak av signaler Drift og vedlikehold Det digitale bakkenettet er bygget ut ved bruk av de samme sendepunktene som TV 2 ble sendt fra analogt. På den måten kan folk fortsette å bruke sin UHF-antenne. Det betyr også at regelen er at dersom du kunne ta inn TV 2 analogt, har du nå dekning fra det digitale bakkenettet. Likevel; ingen regler uten unntak. Dekningen i det digitale nettet er bedre fordi det er tatt i bruk noen flere sendepunkter. I tillegg fungerer digitale signaler godt, selv om de fanges etter at de er reflektert, for eksempel fra en fjellvegg. Riktig antenne, antenneretning og i noen områder bruk av utendørs signalforsterker, er avgjørende for å oppnå godt og stabilt mottak. Selv om mottaket av signaler er enkelt for de fleste, vil det for noen kreve litt mer. Det kan være like vanskelig å fange signaler via refleksjoner i et område med svak dekning, som å skjerme antennen fra ulike signaler fra flere forskjellige sendere i et område med veldig god dekning. Et godt råd til de fleste vil være å tilkalle en installatør eller orientere seg om mulighetene via NTVs eller RiksTVs nettsider. Senderne i det digitale bakkenettet står utsatt til på fjelltopper og høydedrag i hele Norge. Det samme gjelder småsenderne som gir dekning i satellittskyggeområder hvor det ikke finnes andre muligheter for tv-mottak. En slik plassering i terrenget betyr ikke bare at senderne er utsatt for lynnedslag, men også for vær og vind. Den vanligste enkeltstående årsak til at sendere faller ut, er at krafttilførselen til senderen brytes som følge av uvær eller andre forhold. Vær og vind kan også påvirke andre deler av senderen og medføre at en eller flere komponenter faller ut av drift. Alle senderne i det digitale bakkenettet, så vel som satellittskyggesenderne, er utstyrt med overvåking. Når det oppstår en feil på en sender, varsles dette slik at Norkrings driftssenter får opp en alarm. Videre undersøkelser eller umiddelbar feilretting kan deretter settes i gang. I noen tilfeller er feilen opplagt og senderen lett tilgjengelig, andre ganger må det grundigere undersøkelser til før eksakt feilkilde er avdekket. Enkelte sendestasjoner er vanskelig tilgjengelige, særlig gjelder dette vinterstid med mye snø eller i dårlig vær. Mer enn 50 prosent av feilsituasjonene skyldes problemer med ekstern strømtilførsel til sendestasjonene. 28 29
Overgangen «Det er et fantastisk stykke arbeid som er gjort. Det er en revolusjon for fjernsynsmediet at vi i dag står klar med et nytt digitalt bakkenett» Erik Lahnstein, statssekretær i Samferdselsdepartementet, 1. desember 2009
> Overgangen Smidig overgang Startskuddet går I søknaden om konsesjon la NTV vekt på at så vel NRK og TV 2 som NTV selv, ville jobbe for å skape en smidig overgang. Den store bekymringen handlet ikke om hvordan det nye digitale bakkenettet skulle gjøres tilgjengelig for publikum, men om hvilke reaksjoner det ville bli når både NRK og TV 2 stengte sine gamle analoge distribusjonsnett. Husstander som tar inn tv-signaler via vanlig antenne, ville bli tvunget til å kjøpe en dekoder til hvert fjernsynsapparat. NTVs konsesjon inneholder omfattende og klare forpliktelser til å sikre kjennskap til overgangen, og en smidig overgang. Forpliktelsene handlet om å skape en positiv forståelse av hva et nytt digitalt tilbud skulle bringe, og man skulle sikre at alle husstander var kjent med overgangen, og visste hva de måtte gjøre. I tillegg måtte det være god tilgang på dekodere og installasjonshjelp, og det måtte opprettes en informasjonstelefon som kunne veilede folk. Mange av beskrivelsene fra søknaden ble tatt inn i konsesjonen som forpliktelser. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete og kulturminister Trond Giske fyrte av startskuddet som markerte åpningen av det digitale bakkenettet lørdag 1. september 2007. Første september 2007, et drøyt år etter konsesjonstildelingen, åpnet det digitale bakkenettet i første fylke Rogaland. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete og kulturminister Trond Giske fyrte av startpistolen og erklærte nettet for åpnet. RiksTV hadde startet annonsekampanjene, og NTV var på plass sammen med NRK og TV 2 for å informere. Nedtelling til slukkingen seks måneder og fire dager senere, var i gang. Oppmerksomheten var selvsagt rettet mot et nytt bredt tv-tilbud og bedre lyd og bilde til de om lag 40 000 husstandene i fylket som brukte det analoge bakkenettet. De skulle få mulighet til å gå fra et fåtalls tv-kanaler til hele tjuefire, det vil si et bredt programtilbud og mulighet for digital tekst-tv. Men ville rogalendingene ta utfordringen og kjøpe dekoder i tide før slukking 4. mars året etter? Ikke noe annet sted i noe land har overgangen fra innføring av ny digital teknologi til nedstenging av den gamle, gått raskere. Ville de 40 000 husholdningene som brukte antennemottak ta veien til butikken og kjøpe dekoder før 4. mars, eller ville de bli sittende i sofaen på overtid for å se om skjermen virkelig ble svart? I løpet av 2007 2008 åpnet det digitale bakkenettet regionvis i hele landet. God tid? Nordmenn er kjent for å være raske til å ta i bruk ny teknologi, enten det gjelder mobiltelefoner, DVD-spillere eller HD-klare flatskjermer. Men selv om mange er tidlig ute, vil de fleste som regel avvente litt. Erfaringene fra Sverige fortalte oss at omfattende informasjonstiltak ville være nødvendig. Det svenske digitale bakkenettet hadde vært i drift fra 1999, og folk hadde hatt god tid til å anskaffe dekoder. Likevel hadde bare omkring 50 prosent av antennebrukerne i det første slukkeområdet skaffet dekoder et halvt år før slukkingen i 2006. Rogaland var ikke bare første fylke som skulle gjennomføre overgangen, det var, og er, et fylke hvor en stor andel av husstandene bruker antenne. Dersom mange ventet med å anskaffe dekoder, ville vi risikere lange køer for installasjonshjelp, kø i butikkene, og sprengt kapasitet på informasjonstelefonen og kundesenteret hos RiksTV. Arbeidet med å informere og forberede i første omgang rogalendingene på overgangen, startet allerede i 2006 da utbyggingen startet. Lokale og regionale medier fulgte utbyggingen og overgangen, noe som ga overgangen stor oppmerksomhet og sterkt bidro til folks kjennskap, i region etter region. 32 33
> Overgangen Informasjon til alle Utbyggingen av et nytt digitalt bakkenett er en omfattende teknisk og praktisk jobb, og den skjer lokalt på hver enkelt sendestasjon. I hver av de 12 regionene var regionale og lokale medier invitert til å være med på installasjon av nytt utstyr. Dette var godt lokalt og regionalt stoff. Informasjonsmedarbeiderne hos NTV inviterte pressen til besøk på senderne hvor Norkring og Relacom eller Paneda arbeidet. Vi besøkte redaksjonene, stilte i nettmøter hos avisene og i studio hos NRK, fortalte og svarte på spørsmål. En lang rekke informasjonstiltak ble satt i verk region for region, og særlig i perioden fra åpning av det digitale nettet til slukking av det analoge. NRK og TV 2 hadde allerede i søknaden om konsesjon påtatt seg et ansvar for å informere gjennom tv og radio. Dette ble gjort, og NRK sendte i tillegg ut tekst over tv-skjermen (crawltekst) de siste ukene før slukking i hver region. NTV satte opp stands flere steder i Rogaland slik at vi fikk direktekontakt med folk. Enkeltpersoner som meldte om problemer med mottaket som ikke lot seg forklare, fikk gjerne besøk. På den måten hentet vi kunnskap om mulige problemer og utfordringer, som ble tatt med i det videre arbeidet. Slik fikk vi også forsikret oss om at nettet faktisk fungerte slik det skulle. Gjennom lokal tilstedeværelse og dialog med såvel mediene, som kommunens representanter, frivillighetssentralene, folk som hadde meldt om problemer og fikk besøk, stands på kjøpesenter og besøk hos forhandlere og andre, ble det sentrale i vår metode nettopp dialog, eller kommunikasjon. I tillegg responderte folk med spørsmål på den informasjon som ble sendt ut, ved å kontakte informasjonstelefonen, sende e-post eller ringe til NTV. Målinger av kjennskap til overgangen viste at rogalendingene i første omgang, og senere antennebrukerne i alle andre regioner, raskt var på høyde med overgangen. Utover høsten 2007 og frem til slukking i Rogaland 4. mars 2008, kunne vi registrere at salget av dekodere økte gradvis, men først skjøt fart da det bare var uker igjen til slukking. Erfaringen fra Rogaland og andre fylker viser at når det er flere uker igjen til slukking, så mener folk flest de har god tid. Dekoderne står i butikken og venter, og dette skal være en enkel installasjon for de fleste. Altså ingen grunn til å la seg stresse. I tillegg til omfattende mediedekning, nettsider med dekningskart og informasjon om overgangen, mottok alle husstander informasjonshefte i posten før åpning av det digitale nettet i sin region. Før slukking mottok de påminnelser fra både NRK, Medietilsynet og NTV om begivenheten. I ukene før slukking hadde både NRK og TV 2 informasjonskampanjer på tv. Crawlteksten fra NRK var synlig for alle som hadde analogt antennemottak, og gav beskjed om at det nå var kort tid til analog slukking. I tillegg til informasjonsaktivitetene, direktekontakten med folk gjennom besøk hos frivillighetssentraler, informasjon via organisasjoner og ikke minst kommunene, var også RiksTV synlige og tydelige med sitt tilbud om abonnement på tv-kanaler og rabatt på dekodere. Det ble vanskelig å unngå å legge merke til at en stor endring var i ferd med å skje. Zofie Bachleda, Eva Ludvigsen, Kristine Bachleda og May-Liss Bachleda i Botnvatn sikres tv-signaler fra en av Panedas skyggesendere. 34 35
> Overgangen Fylkesvis overgang Periode fra digitalt sendenett åpnet til analogt nett lukkes januar april juli oktober januar april juli oktober januar Rogaland Østfold Oslo og Akershus Buskerud/Vestfold/Telemark Hordaland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hedmark/Oppland Aust-Agder Vest-Agder Sør-Trøndelag nord-trøndelag Nordland Troms/Finnmark Slukking Etter en hektisk høst med åpning av det digitale bakkenettet i en rekke fylker, var det fra årsskiftet 2007 2008 fullt fokus på slukking i Rogaland. Kjennskapen til overgangen var der. Nå gjaldt det å forberede seg på eventuelle hull i kunnskapen og svarte tv-skjermer, muligheten for mangel på dekodere når «alle» ville gå til butikken samtidig og risikoen for at vi rett og slett hadde oversett ett eller annet, eller at det dukket opp en husstand i satellittskygge uten dekning. Uken før slukking reiste NTV sammen med NRKs tekniske ekspertise fylket på kryss og tvers for å sjekke ut steder hvor det var meldt om mottaksproblemer. Nettet fungerte som det skulle, og folk fikk hjelp til antenneplassering og bedret mottak. NTV la en beredskapsplan og etablerte en beredskapsgruppe bestående av teknisk ekspertise og informasjonsfolk fra NRK, TV 2, Norkring, RiksTV og NTV. Gruppen var i beredskap for å overvåke slukkingen, yte bistand om det oppstod problemer og sikre at overgangen ble gjennomført så smidig som mulig. Klokken 11.30 den 4. mars 2008 kunne sendesjef i NRK, Oddvar Kirkbakk, slå av den analoge NRK-senderen på Bokn hovedsender. Kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy i TV 2 sørget for at TV 2s analoge signaler ble historiske et halvt minutt senere. Pressen var til stede, og jo, det var et historisk øyeblikk og en viktig milepæl i hele bakkenettsprosjektet. I beredskapsrommet ringte telefonen ved 13-tiden. En, kanskje flere, husstander i Røldal i Hordaland hadde svart skjerm. Saken ble raskt utredet og konklusjonen en time senere var at husstanden hadde like fint analogt mottak fra en annen lokal sender, og kunne avvente dekoder-kjøpet til Hordaland stod for tur. En eldre dame i Stavanger hadde problemer med tilkoblingen, og NTV/NRK rykket ut. Det kokte i butikkene, pågangen til informasjonstelefonen og RiksTVs kundesenter var stor, mens beredskapsteamet hadde en rolig ettermiddag. Klokken passerte 18, en tid da mange barnefamilier slår på tv-apparatet og vi kunne forvente at hull i kjennskapen eller problemer med å fange de digitale signalene ville gi svart skjerm. Det var stille. Klokken ble 18.30, og TV 2-nyhetene startet. Like stille. Da klokken ble 19.00 og Dagsrevyen gikk på lufta uten en lyd fra telefonene i beredskapsrommet, kunne vi puste lettet ut. Den første store testen var bestått. I løpet av 2008 ble de analoge bakkenettene slukket i Østfold (29. april) og Oslo og Akershus (20. mai), etterfulgt av flere fylker. De samme informasjonstiltakene har vært gjentatt i hvert eneste fylke. NTVs medarbeidere dels sammen med folk fra NRK, TV 2, RiksTV og Medietilsynet har kjørt på kryss og tvers for å informere, bistå folk med å fange signalene, og sjekke forholdene hvor det har vært meldt om spesielle problemer. Det har gitt mange møter med folk og historier om deres tv-hverdag. På de neste sidene følger noen av historiene. 2008 2009 2010 36 37
> Overgangen Ut av skyggen Noen fordeler skal man ha som lisensbetaler. Konrad Torbjørnsen (75) fra Sigersvoll fikk sin egen tv-sender. Det digitale bakkenettet er åpnet over hele landet, men enkelte kan ikke motta tv-signalene verken med antenne, kabel eller parabol. De bor i satellittskyggen. En av dem er Konrad Torbjørnsen fra Knustad ved Sigersvoll. Han bor på sørsida av Eidsfjorden og har ikke tilgang til de digitale signalene. Nå har han omsider fått inn signalene, takket være en ny mini-sender på andre siden av Eidsfjorden. Det blir veldig moro med flere tvkanaler, så det er jo et stor framskritt, sa Torbjørnsen til Farsunds Avis. Tidligere har han kun sett NRK1 på analog antenne, men nå har 75-åringen tilgang til NRKs tre tv-kanaler og 13 radiokanaler. Fem mann måtte til for å montere senderen, som gir Torbjørnsen digitale signaler. Selv om Torbjørnsen ikke betalte noe for utbyggingen, fulgte han med på monteringen av senderen og stilte opp med båt. Han ble veldig glad for å få et utvidet tv- og radiotilbud hjemme i sin egen stue: Det er ikke noe spesielt jeg skal se, men jeg har hørt at det skal være en del gode filmer på NRK2. Det kan jo bli moro, sa 75-åringen da senderen ble satt opp. Endelig ser vi ballen Før høyrde vi berre jubelen i ein fotballkamp, no kan vi endeleg sjå ballen når den går i mål, fortel Hildegard og Jan Karsten Nygård. Måndag 5. november vart det digitale bakkenettet opna i Sogn og Fjordane. For familien Nygård og dei fleste andre i nabolaget i Førde i Bremanger, har det digitale bakkenettet opna ei ny verd. No kan dei sjå eit fjernsynsprogram frå byrjing til slutt, utan å måtte fantasere om kva som går føre seg på skjermen. Ein dekodar og eit abonnement hos RiksTV var alt som skulle til. Det var fortvilande, og det vart til at vi sjeldan såg fjernsyn. Verst var forholda på TV 2, der var det berre snø, vi såg ikkje kva som gjekk føre seg. Det var litt betre på NRK, men vi las heller aviser enn å sjå nyhenda på Dagsrevyen, fortel Jan Karsten. Om eitt år, nærare bestemt 28. oktober 2008, blir dei analoge signala sløkte. I løpet av dei neste to åra vil alle husstandar med vanleg antenne i fylke etter fylke få tilgang til dei digitale fjernsynssignala. 1. januar 2010 vil alle fjernsyns-sendingane i Norge skje via digitale signal. Då fungerer ikkje den gamle antenna lengre. Familien Nygård bur i ei sone der dei heller ikkje har fått inn parabolsignal, «Vi las heller aviser enn å sjå nyhenda på Dagsrevyen» Jan Karsten Nygård og både Hildegard og Jan Karsten var veldig spente på korleis det ville fungere med det nye digitale bakkenettet. Dei vart storleg overraska. Det er fantastisk. No kan vi velje mellom ei rekkje kanalar, og signala er svært gode. Heretter skal vi berre sjå fjernsyn og slutte med alt anna, fleipar Jan Karsten. Av Annbjørg Hauge Nygård, Firdaposten Konrad Torbjørnsen i godstolen foran tv-en. 38 39
> Overgangen Snø hele året Arnold Stormo og hyttenaboene i Sjønstådalen har hatt snø på skjermen hele året. Til vinteren blir det mørketid og snø ute, da er det godt å kose seg inne med krystallklare bilder. Jeg har fått inn NRK1 i godt vær, utover det har tv-tilbudet vært rimelig nedsnødd. Det verste har vært når jeg i innspurten i VM i skiskyting får beskjed om å skru over på NRK2, forteller Stormo til NRK. Da nytter det ikke løpe over til hyttenaboen. Den gamle tv-en var på 26 tommer. Da var snøen på skjermen til å leve med. Etter at han skaffet seg en ny 42-tommer flatskjerm ble bildet helt ubrukelig. Arnold Stormo er eneste fastboende på Stormoen i Sjønstådalen i Fauske kommune i Nordland. Da jeg flyttet hit var det ingenting. Jeg har selv bygd veien over elva, og må 150 meter opp i lia for å få mobildekning. Internett går via fasttelefonnettet, så det går med sneglefart. Likevel, det er her Arnold Stormo jobber og ønsker å bo. Jeg synes det er helt enestående at jeg får min egen skyggesender. Du vet, det er ingen andre som har så stor glede av den lille kulturen som er på tv, som vi som bor i ødemarka, sier han med et stort smil. Revolusjon i Sunndalen Ola Almhjell får se TV igjen. «Eksisterer Norge Rundt fremdeles?» Ola Almhjell Gullrekka? Ehh har det noe med hester å gjøre? Ola Almhjell har ikke sett mye fjernsyn de siste årene. Faktisk har han ikke sett tv i hele tatt. I hvert fall ikke hjemme. Etter at Televerket flyttet en sender på 80-tallet har han praktisk talt vært uten tv på småbruket på Grøa i Sunndal. Han har bare kunnet se video på fjernsynsapparatet, noe som har ført til en del diskusjoner med NRKs lisenskontor. Derfor hadde han store forhåpninger til innføringen av digitalt bakkenett i Møre og Romsdal. Skulle han nå endelig få se tv igjen? Ifølge Norges televisjon var det satt opp hele fem sendere i Sunndalen, og han skulle være dekket av to av dem. Men det var like mørkt (eller hvitt) hos Almhjell. Her var det ikke dekning, og han hadde fått brev om at han skulle få NRK! Ja, så påståelig var han at NTV måtte sende ut en mann for å sjekke forholdene. Torgald Sørli fra NTV kunne raskt fastslå at grid-antennen Almhjell hadde støttet opp mot veggen, ikke holdt mål. Med en større antenne og forsterker viste det seg at signalene fra skyggesenderen på Grøa kom som et skudd. Du verden så klare bilder! sa Ola Almhjell overrasket. Men det skulle bli mer. Ved å snu antennen opp mot fjellsiden bak småbruket fikk vi inn reflekssignaler fra Sunndalsøra 2. Dette er ikke en skyggesender som bare sender NRK, men en del av det ordinære bakkenettet. Ojojoj, utbyter Almhjell når kanallisten på tv-en vokser, nesten som når man vinner jackpott og kronestykkene ingen ende tar. Det stopper ikke før han hadde 26 tv-kanaler og 16 radiokanaler. Almhjell gjør store øyne når den elektroniske programguiden viser at en sportskanal sender en kamp fra Champions League. Hittil har han måtte oppsøke venner og bekjente for å se fotball. Nå kan han invitere dem tilbake. Nei og nei og nei! En demonstrasjon også av radiokanalene fører til nok et utbrudd. På NRK Gull kåserer Richard Herrmann om livet til en eksentrisk engelsk konge i middelalderen. Dette er jo en revolusjon! sier Almhjell, enda mer oppglødd. På ett minutt har han gått fra 0 til 26 tv-kanaler. Han gir klart uttrykk for at han skal rett til forhandleren i Sunndalsøra og kjøpe Rikspakke. Idet jeg skal til å sette meg inn i bilen på tunet, roper han fra verandaen: Du! Eksisterer Norge Rundt fremdeles? 40 41
> Overgangen Beina er sjelden helt i ro på gladgutten Kristoffer (2 ½). Togsett, bamser og duplo skal utforskes og lekes med. Men når racerbilen Rorri gir lyd på NRK Super, slipper Kristoffer det han har i hendene, griper kosebamsen og setter seg godt til rette i sin egen godstol i miniformat. Han er alltid klar til å bli med på reisen inn i Rorris fantasiverden! Vi fikk digitalt bakkenett for drøyt et og et halvt år siden. Jeg tror Asker og Oslo fikk det samtidig. Overgangen fra analogt nett var stor. For oss voksne var det deilig å få mange kanaler å velge mellom, smiler Liv Lunde. Hun lar pulsen synke i sofakroken, mens Kristoffer pusler med sitt og småsnakker fornøyd med seg selv og bamsene. Kristoffers favoritt er den nysgjerrige og litt uheldige racerbilen Rorri på NRK Super. Rorri kommer ofte i problemer, men klarer alltid å løse dem Kristoffer (2 ½) er strålende fornøyd når den røde racerbilen Rorri dukker opp på skjermen. Superglad gutt Kristoffer (2 ½) var bare ett år da familien Lunde Tverberg i Asker fikk digitalt bakkenett. Selv har han mer enn nok med NRK Super, men mamma Liv gleder seg over å ha fått mange flere kanaler. «Overgangen fra analogt nett var stor» Liv Lunde med en smil, forteller Liv. Rorri!, supplerer Kristoffer forventningsfullt. Liv finner fram fjernkontrollen og slår på fjersnynet. Snart er det barne-tv! Og der suser jammen den røde racerbilen inn på skjermen med et bredt glis. Kristoffer jubler, springer bort til TV-en og peker ut den glade gjengen: Rorri, Marta, Store Chris, Sissi og Pluggen, slik at også vi voksne kan henge med. Så drar han fram godstolen og setter seg godt til rette med bamsen under armen. Nå er det kosekveld! Av Yvonne Dygwad «I 13 år har vi fått kjeft fra de som ikke har kunnet ta inn hele NRKs tilbud. I dag er vi kommet så langt at alle her i landet får det samme, brede og helhetlige tv-tilbudet. Dette er en stor dag» Hans-Tore Bjerkaas, kringkastingssjef, 21. november 2008 42 43
> Overgangen Total lengde for fremføring og distribusjon av signaler tilsvarer mer enn to ganger rundt jordkloden Kjennskapsmåling Andel av antennebrukerne som var kjent med overgangen til digitalt bakkenett fire uker før slukking Rogaland Østfold 97 % 95 % Oslo og Akershus 93 % Buskerud/Vestfold/Telemark 98 % Hordaland 99 % Møre og Romsdal 99 % Sogn og Fjordane 100 % Hedmark/Oppland 97 % Aust-Agder/Vest-Agder 98 % Sør-Trøndelag/Nord-Trøndelag 98 % Nordland 96 % Troms/Finnmark 98 % 45
1 3 4 5 Informasjon 1. Daglig leder Elin Myran på frivillighetssentralen i Odda, og besøkende Wilhelm Skar. 2. Ute for å informere i Østfold, her på stand i Fredrikstad, (f.v.) plansjef Christian Hugo Strøm (Norkring), kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas (NRK), programsjef i barne- og ungdomsavdeling Kalle Fürst (NRK) og informasjonssjef Øyvind Werner Øfsti (NRK). 3. Prosjektkoordinator Henrik Byremo informerer på stand i Voss. 4. Informasjonskonsulent i Norges televisjon, Torgald Sørli informerer på stand i Rogaland. 5. Ordfører Jan Ivar Rødland, i Granvin herad. 6. Informasjonssjef Jens-Petter Gjelseth i RiksTV bistår med antennehjelp. 2 6 47
1 3 Informasjon Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne Hva gjør jeg? Foto: Erik Thallaug og Scanpix 1 2 3 Sjekk dekningen. Regelen er at dersom du tar inn TV 2 i dag, har du dekning fra det digitale bakkenettet. Tar du ikke inn TV 2, kan det likevel være at din husstand har dekning. Se www.ntv.no/dekningskart Pass på tidsfristen. Sjekk når dagens analoge nett stenger i din region. Du må kjøpe og koble til en dekoder (mottakerboks) til din TV før dagens analoge nett stenges. TV-apparat uten dekoder vil ikke fungere når analogt nett stenges. Velg TV-tilbud. Hele NRKs tilbud er fritt tilgjengelig. TV 2 er gratis ut 2009, mens RiksTV tilbyr abonnement på enkeltkanaler og kanalpakker. 4 Kjøp dekoder. Dekoder kan du kjøpe hos radio-/tv-forhandlere, du kan bestille via Servicetelefonen 09595 eller på http://bakkenettet. moobi.com/ www.ntv.no Mer informasjon: www.ntv.no www.rikstv.no www.nrk.no Du kan ringe Servicetelefonen 09595 Informasjonsmateriell 2 Siste frist for å unngå svart skjerm Du som ser TV via antenne og ikke har skaffet deg dekoder for det digitale bakkenettet, må gjøre det snarest. Fulldistribusjon Ansvarlig utgiver av denne brosjyren er Norges televisjon as. Brosjyren deles ut til alle husstander i Norge som en del av informasjonen om overgangen til digitalt bakkenett. Slukkedatoer Region Stengning analogt nett Østfold 29. april 2008 Oslo/Akershus 20. mai 2008 Telemark, Vestfold og Buskerud 2. september 2008 4 1. NTVs husstandsbrosjyre ble distri- buert til alle Norges husstander i forkant av åpning av bakkenettet. 2. NTVs slukkepostkort ble distribuert til alle Norges husstander i forkant av slukking av bakkenettet. 3. Hjemmesiden til NTV med informasjon om overgangen, dekningskart, guider på videosnitter. 4. Slukkepostkort fra NRK og Medietilsynet (eksempel fra Rogaland) ble distribuert til alle Norges husstander i forkant av slukking av analogt nett. Her får du kjøpt dekoder Hos radio- og TV-forhandlere Via servicetelefonen 09595 Fra nettsiden http://bakkenettet.moobi.com/ jnd/08 Fulldistribusjon Unngå svarte TV-skjermer Om bakkenettet En del antennebrukere får signal fra en TV-sender i et nabofylke og ser derfor NRKs distriktssending herfra. Gjelder dette deg, må du følge med på når de gamle TV-signalene stenger i nabofylket. Slukkedatoene i alle fylker ser du på www.ntv.no/nar Det digitale bakkenettet dekker mer enn 95 prosent av husstandene. De som ser TV via parabol, kabel-tv eller fiber (IPTV) trenger ikke å gjøre noe. Du kan sjekke dekning og lese mer om satellittskyggedekning på www.ntv.no/hvor www.ntv.no Bakkenettet gir deg et bredere TV-tilbud. Hele NRK sitt radio og TV-tilbud er fritt tilgjengelig. TV 2 og Lokal-TV blir tilbudt gratis fra RiksTV frem til 2010, i tillegg til abonnement på kanalpakker. Les mer på www.rikstv.no. Tirsdag 4. mars forsvinner de gamle tv-signalene i Rogaland. For å få inn de nye tv-signalene med vanlig antenne må du ha dekoder. For mer info se www.ntv.no eller ring 09595 48
> Overgangen Presse Antall oppslag om det digitale bakkenettet Dekningskartet Antall klikk i dekningskartet 3. kvartal 2006 4. kvartal 2006 1. kvartal 2007 2. kvartal 2007 3. kvartal 2007 4. kvartal 2007 1. kvartal 2008 2. kvartal 2008 3. kvartal 2008 4. kvartal 2008 1. kvartal 2009 2. kvartal 2009 3. kvartal 2009 4. kvartal 2009 2. kvartal 2007 3. kvartal 2007 4. kvartal 2007 1. kvartal 2008 2. kvartal 2008 3. kvartal 2008 4. kvartal 2008 1. kvartal 2009 2. kvartal 2009 3. kvartal 2009 4. kvartal 2009 572 436 673 769 737 789 762 751 1078 1110 997 1049 916 566 1 057 851 1496 1 249 543 1 286 844 1761 1650 1 539 615 1 049 554 1 713 517 2 115 078 2 007 178 2653 2 284 086 50 51
1 4 Slukking 2 5 6 1. Slukking i Bokn senderen i Rogaland (f.v.): kommunikasjons direktør Rune Indrøy (TV 2), kommunikasjonsdirektør Sigurd Sandvin (NRK), infor masjons sjef Øyvind Werner Øfsti (NRK), IT-konsulent Ronald Larsen (TV 2) og teknologidirektør Arild Hellgren (NRK). 2. I alle regioner har pressen vært invitert til slukking på en eller flere utvalgte sendestasjoner. 3. Distriktsredaktør Inger Johanne Solli (NRK Hedmark/Oppland) slukker de analoge tv-signalene i Hedmark og Oppland 3. februar 2009. 4. Teknisk direktør Jon Inge Brattetveit (TV 2) trykker på knappen ved slukking i Hordaland 30. september 2009. 5. Denne beskjeden fikk du på tv-en dersom du ikke hadde dekoder ved analog slukking. 6. Forberedelser til første slukking Boknsenderen. 7. Informasjonskonsulent i Norges televisjon, Torgald Sørli, i NTV-bilen. 3 7
1 5 6 7 Avslutningen i Kautokeino 2 3 1. Forbrukerombud Bjørn Erik Thon holder faglig innlegg om digitalovergangen. 2. Deltakerne varmer seg rundt bålet. 3. Deltakerne venter på slukking av de siste analoge sendingene. 4. Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas og administrerende direktør i NTV, Svein Aarvik foran tv-en som ble digitalisert. 5. Representanter fra NRK, Norkring, NTV og RiksTV er samlet for siste beredskapsmøte etter slukking. 6. Kringkastingssjef Hans-Tore Bjer- kaas i blitzlyset fra journalister. 7. Journalist Sara Ellen Anna Eira, NRK Sâmi Radio. 8. Statssekretær i Kulturdeparte- mentet, Lotte Grepp Knutsen og statssekretær i Samferdselsdepartementet Erik Lahnstein har nettopp skrudd av de siste analoge signalene. 4 8 55
Et konkurransedyktig bakkenett «Stenging av det analoge nettet og oppretting av det digitale bakkenettet er ei nødvendig teknologisk utvikling, som vil ha mange positive verknader, særleg for dei som i dag ikkje kan velje mellom ulike tv-tilbod og kanalar» Liv Signe Navarsete, tidligere samferdselsminister, 2. juni 2006
> Konkurransen Kommersiell utbygging Til forskjell fra de øvrige europeiske land som hittil har bygd ut digitalt bakkenett, skjer den norske utbyggigen på kommersielle vilkår, uten statsstøtte. Dette betyr at tilbudet i bakkenettet må hevde seg i konkurranse med andre plattformer som kabel, parabol, fiber og på sikt mobilt tv-mottak. Bakkenettet har bred dekning, er klargjort for HDTV i alle ledd, slik sett er den det mest moderne tv-distribusjonsnettet i dag som også når ut til nær 98 prosent av befolkningen. Mer kapasitet i 2010 Nå etter analog slukking monteres ytterligere utstyr i alle sendere for å ta i bruk de frigjorte frekvensene til distribusjon av digitale signaler. I perioden fra 2006 2010 har kapasiteten i bakkenettet vært tre signalpakker, tilsvarende cirka 24 tv-kanaler. Sommeren 2010 vil implementeringen av ytterligere to signalpakker tilsvarende cirka 14 tv-kanaler være sluttført. Mer kapasitet vil bety flere tv-kanaler, flere standard HDTV-kanaler og eventuelt nye tjenester. HDTV Ny standard High Definition Television (HDTV), tv-bilder med høy oppløsning, krever høy overføringskapasitet. Mange har lurt på om og når og hvordan tvprogrammer eller -kanaler, skal kunne sendes i HD i bakkenettet, når nettopp overføringskapasiteten er bakkenettets begrensning. All teknologi som brukes i bakkenettet, inkludert alle godkjente mottakere, er spesifisert for å kunne overføre og vise HDTV. Dette inkluderer også muligheten for å kunne overføre multikanals 5.1-lyd. NRK var først ut med HD-sendinger i bakkenettet. Åpningsog avslutningsseremonien under OL i Beijing i august 2008 ble overført i HD. Sommeren 2009 startet TV 2 sin HDsatsing med flere programmer i HD. For å utnytte overføringskapasiteten maksimalt, benyttes såkalt statistisk multipleksing. Det innebærer at når en av kanalene krever større kapasitet på grunn av krevende bildeinnhold, kan denne låne kapasitet fra de andre kanalene som akkurat da ikke krever så mye kapasitet. Stadig flere programmer forventes å bli sendt i HD-kvalitet. Teknologiutviklingen går imidlertid raskt også på området for komprimering og distribusjon av signaler. I sendesentralen, hvor tv-signalene komprimeres og kodes før de distribueres ut til senderne i bakkenettet, pågår en stadig oppdatering av de tekniske løsningene. Det forventes at komprimeringsteknologien vil forbedres i årene fremover, slik at det blir plass til mer innhold i HD-kvalitet. DVB (Digital Video Broadcasting) har utviklet en ny standard for overføring av tv i digitale bakkenett. Denne nye standarden kalles DVB-T2 og gir blant annet en økt kapasitet på minimum 30 prosent. Konsekvensen er imidlertid at man må inn med nytt utstyr på sendersiden og at dagens mottakere ikke kan oppgraderes til å ta i mot signaler basert på T2 standarden. I dag er fremdeles DVB-T2-standarden under utprøving. 58 59