INNHOLD 1. Innledning side 7 2. Problemstilling 9 3. Framgangsmåte 11 4. Analyse 13 4.1. Innledning 15 4.2. Historisk kartlegging 17 4.2.1. Innledning 19 4.2.2. Fergestedet 21 4.2.3. Næringsliv 25 4.2.4. Boligområder 29 4.2.5. Marinen og sivilbyen 33 4.3. Dagens situasjon 37 4.3.1. Innledning 39 4.3.2. Fergeleiet 41 4.3.3. Strandsonen 43 4.3.4. Villaområder 45 4.3.5. Sentrum 47 4.4. Konklusjon 49 5. Nye aktører 51 5.1. Vilkår for de nye aktørene 53 5.2. Kropp 57 5.2.1. Program 58 5.2.2. Basis 60 5.2.3. Karljohansvern og Horten 61 5.2.4. Regionalt 61 5.2.5. Kvaliteter og tiltak 62 5.3. Kultur 65 5.3.1. Program 67 5.3.2. Basis 68 5.3.3. Karljohansvern og Horten 69 5.3.4. Regionalt 69 5.3.5. Kvaliteter og tiltak 70 5.4. Natur 73 5.4.1. Program 74 5.4.2. Basis 76 5.4.3. Karljohansvern og Horten 77 5.4.4. Regionalt 77 5.4.5. Kvaliteter og tiltak 78 5.5. Oppsummering 80 6. En 4. aktør 83 6.1. Presentasjon 85 6.2. En sammenligning 87 7. Referanser 89
4 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 5
6 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
1. INNLEDNING Småbyer i hele Norge opplever endringer pga. at industri eller forsvar vurderer eller er i ferd med å fl ytte eller legge ned. Som en konsekvens av dette, kan byene endre størrelse og betydning og regioner kan få endra sin maktstruktur. s a m m e n l I g n I n g a v l e n g d e r Horten står foran, og til dels midt i, en endring av innhold. Horten var marinebyen. Marinen var Hortens identitet og verftet var byens største arbeidssted, byens hjørnesteinsbedrift. I dag er kun en mindre del av marinens aktiviteter igjen på Karljohansvern. Marinen i Horten har blitt redusert, både i fysisk omfang og antall folk ansatt av forsvaret. Dette har skjedd over tid. Horten hadde en rask vekst i starten, og har dermed mye tilfelles med ethvert industristed. Det er også fellestrekk med tungindustribyer og - bygder i avhengigheten til kun én arbeidsplass. Utgangspunktet for et industristeds beliggenhet er oftest fossen. I Horten er utgangspunktet for lokaliseringen Indre havn og landtunga som Karljohansvern ligger på. En sammenligning av Karljohansverns strandsone med kaifronten i Oslo. En sammenligning av Karljohansverns strandsone med strandlinja fra Sjursøya til Katten i Oslo. Stremningen mellom Ulvøya og katten er privat og ikke tilgjengelig med unntak av et lite badested. Det som er særegent for Horten i forhold til mange industristeder i omstilling er beliggenheten. Halvparten av Norges befolkning bor i Oslofjordregionen. Befolkningstettheten er en helt annen i for eksempel Sognefjorden og Hardangerfjorden som derfor ikke har det samme presset på sjønære områder. Karljohansvern er et stort, sentrumsnært område, hvor marinen har en nærmere 200 år lang historie. Det er en mulighet for at forsvaret fl ytter helt ut og at området blir frigitt til byutvikling. Kommunen jobber med å kartlegge muligheter for området. Arbeidet skal resultere i en kommunedelplan. I dag har sjøforsvaret sin befalsskole på en mindre del av det opprinnelige militære området. De fl este bygningene på Karljohansvern ligger utenfor området sjøforsvaret bruker, og er ikke i bruk i dag. Dessuten står fl ere av bygningene på riksantikvarens liste over verneverdige bygninger. Noen av de større bygningene er i dag museum. Sjøforsvaret bruker fremdeles Mellomøya og Østøya, to øyer nord for Karljohansvern. Det er ingen bro mellom disse øyene og Karljohansvern. Det tidligere skipsverftet er i dag en industripark. Horten gir et inntrykk av en søvnig liten by som snart kan være tilbake der den begynte, som et fergested med en vakker beliggenhet. Om sommeren gir den dessuten en fornemmelse av å ligge lenger sør i Europa med sine bugnende hager. Horten ser ut til å mangle identitet og regional rolle. Horten gir et inntrykk av å leve i en svunnen tid. Horten by har 17 000 innbyggere. Byen ligger i Vestfold fylke på vestsida av Oslofjorden, mellom Tønsberg og Holmestrand,. Horten har vært et fergested i uminnelig tid, nå går bilferger i jevn trafi kk mellom Horten og Moss. Nærmeste fl yplass er Sandefjord fl yplass Torp, 38 km. fra Horten. Flyplassen har fl ere avganger daglig til fl ere internasjonale fl yplasser. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 7
8 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
2. PROBLEMSTILLING En småby som mister sin hjørnesteinsbedrift er i en kritisk fase. En bedrift som har vært grunnlag for stedets eksistens, og som er en stor del av stedets identitet blir borte. Folk mister jobben, andre og mindre bedrifter finner byen mindre attraktiv så lenge den ikke er i vekst og kanskje t.o.m. står foran en nedgangstid. I dag skjer dette for mange bygder og småbyer i Norge. Hjørnesteinsbedrifter på industristeder som Rjukan, Odda, Høyanger og Årdal er lagt ned, er på vei ut eller har flyttet ut. Hjørnesteinsbedriftene etterlater store, sentrumsnære tomter og stedene står foran flere valg. Når større bedrifter forsvinner fra en større by, får det ikke en lignende konsekvens, fordi større byer har flere bedrifter, andre grunnlag for sin eksistens, og er ikke så sårbare. Det fins mange grunner for å hjelpe småbyer å overleve kriser som sånne endringer er. En påstand er at folk flest har lange røtter, liker seg best hjemme. Det er vondt å flytte på seg og knytte nye bånd og håpe på å slå rot igjen. Videre er det mange verdier i bygningsmasser og infrastruktur i hver by, målt i kroner og øre og mange verdier det er vanskelig å måle. Horten kommune har fått status som omstillingskommune. I dette ligger det penger til gjennomføring av tre omstillingsprosjekter. Horten kommune har valgt å utarbeide kommunedelplan for Karljohansvern som et av tre prosjekter. Dette er en prosess som er i gang nå. Hva om det tenkes større? Denne oppgaven undersøker alternativer (til Aker Brygge-trenden) ved å bringe inn programmer som er viktige langt utover Hortens grenser. Framtida for Karljohansvern er viktig i et nasjonalt perspektiv. Oslofjordregionen er hjemstedet for halvparten av Norges befolkning. Kystregionene i Norge er generelt under press og Oslofjorden er under et stort press. Et mulighetsstudium for Karljohansvern og Horten bør omfatte et geografisk større område enn Horten. Et mulighetsstudie er et tankeeksperiment og et laboratorium. Studiet kan se på muligheter for stedet og hva som må til for at de kan realiseres. Mulighetsstudiet må diskutere konsekvenser av ulike verdivalg, konsekvenser ved prioritering av ulike interesser og kvaliteter ved området. Studiet må også vise den fysiske plassen de forskjellige mulighetene opptar. Denne oppgaven ser på Horten som en sentralt beliggende by, i en etter norske forhold tett befolket region. Oppgaven fokuserer på Karljohansvern som et viktig landområde for hele regionen. Kvalitetene ved Karljohansvern og Horten til sammen, gjør det mulig å trekke til seg nye aktører som er programmessig store, og som er viktige i et internasjonalt perspektiv. De nye aktørene bør være interessert i å operere innafor, og forsterke, kvaliteter ved Karljohansvern. Det kan se ut som at forsvaret ikke gir fra seg Karljohansvern uten en plan de syns er god nok. Forsvaret har ulike aktører med ulike meninger og agenda om framtida til Karljohansvern. En kommunedelplan for Karljohansvern kan sikkert brukes av de forskjellige aktørene som argument for og imot, noe jeg ikke ønsker å spekulere i. Kommunen ønsker kulturrelatert næringsvirksomhet til byen. På Karljohansvern ønsker Horten kommune noe de har kalt et opplevelsessenter. Det er uklart hva dette senteret inneholder. Horten kommune ønsker også at det legges til rette for en struktur og arealbruk som virker stimulerende på investeringer på Karljohansvern. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 9
Her sa kråka, her ser de landet. Og ho peika utover med vengen. Åh, ropte den vesle tigeren, er det ikkje fiiint, bjørn? Mykje finare enn alt eg har sett i heile mitt liv, sa den vesle bjørnen. Men det var ikkje anna enn landet og elva der dei alltid hadde budd. Borte mellom trea ligg jo det vesle huset. Men dei hadde aldri sett landet ovanfrå. Janosch 10 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
3. FRAMGANGSMÅTE Mulighetsstudiet skal undersøke hvilket utviklingspotensiale Horten har og se hvilke konsekvenser ulike program kan ha for Karljohansvern og Horten. Dette studiet inneholder to analysedeler. Den første delen ser på Horten i et historisk perspektiv, den andre delen tar for seg dagens situasjon. Den historiske analysen har fokus på spesifikke hendelser som har etterlatt fysiske spor. Disse hendelsene har gitt føringer for Hortens videre fysiske og innholdsmessige utvikling. Analysen går langs en tidsakse med en romlig dimensjon. Fokuset er på samspillet mellom Karljohansvern og Horten, særlig på endringer med konsekvenser for begge enheter. konsekvenser og muligheter for Karljohansvern, Horten og regionen. Når et såpass stort program som det forsvaret er for Horten, er på vei ut, er det viktig at den nye aktøren som kommer inn ikke har en flyktig karakter, ikke er på jakt etter det billigste og enkleste, og raskt kan flytte til Abu Dabi eller Liverpool. For analysen av dagens situasjon i Horten har fergeforbindelsen, forholdet til fjorden, villaområder og størrelsen på byen vært viktige stikkord. Hortens sjøfront er viktig i en større, regional sammenheng, og får derfor stor plass. Denne analysedelen ser også på småbyens kvaliteter og mulighetene fergesambandet kan gi. For å sikre at de framtidige programmene er fyldige nok og kan oppholde seg i Horten over tid, er det nødvendig å se hva byen kan være. Analyser av hva Horten har vært og er skal danne en basis for å skape, plassere og teste de nye programmene. De nye aktørene er fiktive og forfattet som en del av dette studiet. De er forfattet med kunnskap om Horten ervervet gjennom analysene. Programmene testes i forhold til forutsetningene: åpenhet og tilgjengelighet, om de er offentlige i sin karakter, hvordan de forholder seg til sjøfronten og fjorden for øvrig, om de bidrar til å sikre at området blir relevant og sentralt for byen i lang tid framover og om de gir byen noe tilbake i form av en ny orientering eller identitet etter at Forsvarets epoke er over. Oppgaven skal vise hvor stor fysisk plass de nye programmene opptar, hvilke krav de stiller til Horten, og hvilken påvirkning de kan ha på byen. Aktørene skal måles i forhold til hverandre for å vise forskjellene i ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 11
12 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
4. ANALYSE ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 13
14 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
ANALYSE 4.1. INNLEDNING Oppgaven skal forsøke å vise ulike mulige veier videre for Horten. Den skal vise konsekvenser av forskjellige handlingsvalg for Horten. Denne analysen gir kunnskap om byen som har betydning for videre utvikling av dette mulighetsstudiet. Analysen er gjort for å vite noe om hva Horten har å tilby de nye aktørene. Analysen skal også gi kunnskap om hvordan nye aktører kan påvirke dagens situasjon og hvordan Horten kan påvirke nye aktører. Analysen ser på det fysiske og funksjonelle Horten. Den går langs en tidsakse med en romlig dimensjon. Den ser på samspillet mellom Karljohansvern og Horten opp gjennom historien, med særlig fokus på endringer som har hatt konsekvenser for begge enheter. Gjennom en historisk kartlegging skal forløpet som har ført fram til dagens situasjon avdekkes. Hvilke endringer har funnet sted, hvor og når de har skjedd. Ved å se på hvordan utviklingen har vært kan byens egenart komme til syne. Ved å identifisere byens egenart, kan også byens ressurser avdekkes. I analysen av dagens situasjon er det fokusert på Hortens egenart, byens særegenhet. Denne kunnskapen om byens egenart og ressurser er et redskap for å skape framtidsbilder og teste disse på stedet. Analysene skal fortelle noe om byens endringsmuligheter. I oppgaven vil jeg skissere alternative framtidsbilder. Framtidsbildene innholder hver sine program plassert på Karljohansvern. Disse programmene opptar fysisk plass, stiller visse krav til Horten, og utøver gjennom sin funksjon en påvirkning på byen. Dette innebærer konsekvenser for Karljohansvern og Horten forøvrig. Analysematerialet skal brukes for å se hva disse konsekvensene kan være. I drøftingen av disse konsekvensene ligger oppgavens konklusjon. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 15
Verftets byggenummer 1, Freia, sjøsatt 25. august 1828. Den var 44,5 meter lang, 11,5 meter bred og hadde et dypgående på vel 5 meter. Den førte to 60 punds-, tjuefire 24 punds og atten 18 punds kanoner. Besetningen var på 344 mann. Den gjorde seks tokt, og ble i 1863 omdannet til losjiskip. Freia var det første norske skip som i 1844 førte det norske flagg sønnenfor Kapp Finisterre. Tidligere hadde vi som bekjent den forsmedelige bestemmelse at norske skip måte føre svensk flagg sønnenfor dette punkt. 16 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
ANALYSE 4.2. HISTORISK KARTLEGGING ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 17
18 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
ANALYSE - HISTORISK KARTLEGGING 4.2.1. INNLEDNING Den historiske kartleggingen handler om forholdet og samspillet mellom Karljohansvern og Horten, med særlig fokus på endringer som har hatt konsekvenser for begge enheter. Marinen har vært viktig for Hortens identitet, nå er virksomheten lite synlig i Hortens bybilde. Deler av Karljohansvern er fremdeles opptatt av forsvaret, og avstengt for sivilister, på samme måte som industriparken er stengt for uvedkommende. Marinen var sentral for grunnlegging av Horten by og utvikling fram til verftet gikk over til kommersiell drift i 1948. Siden den gang har lite skjedd. Biltrafikken har blitt større, fergene og fergeleiet har blitt større. I den historiske kartleggingen av Horten er byens historie delt inn i fire epoker. De historiske epokene er valgt fordi det innafor disse epokene var et fysiskfunksjonelt innhold som var rådende. Det er også disse fysiskfunsjonelle sammenhengene hver epoke er delt inn i. Den fysiskfunksjonelle delen viser sammenhengen mellom arealbruk, fysisk struktur og programmet i den. De fire fysiskfunksjonelle sammenhengene er valgt ut fra Hortens utvikling. Fergeleie er den viktigste infrastrukturen i Horten. Stedet ble anlagt og utviklet på grunn av virksomheten skipsverftet, boliger kom som en konsekvens og forholdet mellom marinen og sivilbyen er en viktig del av dagens situasjon på Karljohansvern. De fire epokene er strukturert med fokus på følgende fysiskfunksjonelle sammenhenger: 1. Fergestedet. Utvikling av fergeleiet 2. Endring i byens næringsliv 3. Utvikling av boligområder 4. Utvikling av forholdet mellom Marinen og sivilbyen De fire epokene er: 1582 1818: Horten, en gård med et fergested 1818 1853: Karljohansvern, et verft, en marinebase, en liten by 1853 1953: Horten blir en by 1953 2004: Marinens hovedstasjon flytter til bergen: tap av program Underlagskartet viser dagens situasjon. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 19
20 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
ANALYSE HISTORISK KARTLEGGING 4.3.2. FERGESTEDET Utvikling av fergeleiet ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 21
1582 1818 HORTEN, EN GÅRD MED ET FERGESTED Fergeleiet lå inne i bukta på Karljohansvern, omtrent der hvor Befalsskolen for marinen ligger i dag. 1582: Han dro fra Børre, saa neder til Horten og saa til søes heim til Oslo Fra en reiseskildring av biskop Jens Nilssøn, den første skriftlige skildringen av Horten. 1712: Fredrik den 4. befaler bygging av en større ferge, en ferge som kan bære 16 hester og 50 mann. 1818 1853 KARLJOHANSVERN, ET VERFT, EN MARINEBASE, EN LITEN BY 1822: Bonden og fergemannen Rustad flytter fergeleiet fra Karljohansvern. Med noen justeringer og utbygginger ligger fergeleiet i Horten på samme stedet i dag. Det nye fergeleiet fikk seinere navnet Rustadbrygga. 22 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
1853 1953 HORTEN BLIR EN BY 1869: Første brygga for havnevesenet ble bygget i Fyllinga, på innsiden av moloen. 1907: Den første bilen blir frakta med ferge over fjorden. Det var Sam Eyde, grunnleggeren av Norsk Hydro, som skulle fra Horten til Moss. 1915: Bystyret holder en offentlig konkurranse om havneplan. Det premierte forslaget er omfattende og utbyggingen skal skje trinnvis. 1922: Tollbodbryggen og kommunebryggen av tre bygges. 1928: Slagordet Riksvei Horten-Moss skapes på et stort og representativt møte om bilferja. 1933: Ny ferje satt inn i ruta Horten-Moss. Kapasiteten var 18 biler og 400 passasjerer. I løpet av ett år steg biltrafikken til det dobbelte, med en jevn stigning etter det. 1934-1939: Trafikken øker og nye ferger blir satt inn i trafikk, med større ferger må fergekaien bygges ut. I denne periode utvides fergekaien to ganger. 1949: Bystyret vedtar bygging av dypvannskai. 1953 2004 MARINENS HOVEDSTASJON FLYTTER TIL BERGEN: TAP AV PROGRAM 1955-1956: Stor ombygging av havneområdet i 1955/56 med bygging av nytt fergeleie for å tilfredsstille myndighetenes krav om en jernbaneferge over fjorden. 25. juli 1956 la jernbaneferga Bastø I til ved det nye ferjeleiet. Det ble allikevel ingen godstrafikk med jernbanen over fjorden. 1978: En ny og større fergekai. Den har samme beliggenheten som da den flytta fra Karljohansvern. 1989: Fergeleiet ombygget på nytt. 1995: Horten gjestehavn ferdigstillet. 1996: Fergeleiet ombygget enda en gang. 2003: Biloppstillingsplassen til fergeleiet utvides og legges langs Oslofjorden. 2004: Målinger av forurensing ved Horten Indrehavn viser at det lekker både PCB og tungmetaller fra avfallet fra virksomhetene som lå her. 2004: Bastø Fosen planlegger å investere i en tredje ferge for å frakte biler og passasjerer over Oslofjorden. Den nye fergen vil ha en verdi på rundt 150 millioner kroner. Fergestedet flytta i 1822 i forbindelse med statens oppkjøp av området Karljohansvern. Fergeleiet har hatt samme beliggenhet gjennom hele byen Horten sin historie. Andre større kommunale kaianlegg, ble plassert ved fergeleiet. Horten er beliggenheten for ferga, et fergested. Fergeleiet med dens funksjon og fysisk struktur, har flytta en gang, deretter har det blitt større i takt med biltrafikkøkningen og ikke på grunn av Hortens størrelse. Fergeforbindelsen er en del av den riksdekkende infrastrukturen, og er uavhengig Horten by. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 23
24 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
ANALYSE HISTORISK KARTLEGGING 4.2.3. NÆRINGSLIV Endring i byens næringsliv ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 25
1582 1818 HORTEN, EN GÅRD MED ET FERGESTED Området besto av dyrka jord med forholdvis store gårder. Fergeleiet var drifta av storbonden på Horten gård og husmenn på gården. 1801: Posten kobles på Kristianiafjordens vestside med Københavnposten via Moss. Horten blir et knutepunkt for posten. 1806: Postruten utvides, med flere båtanløp til Horten. 1818 1853 KARLJOHANSVERN, ET VERFT, EN MARINEBASE, EN LITEN BY 1828 1857: Marinen bygget 20 fartøyer. 1843: Virksomheten er konsentrert til Karljohansvern. Flere store byggeprosjekter påbegynnes, og flere prosjekter fullføres: det mekaniske vekstedskvartalet; brakkene A,C og D; og Magasin nr. 2. 26 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
1853 1953 HORTEN BLIR EN BY 1855: Bureau Veritas virksomhet for Norge, Sverige og Finland ble etablert i Horten. 1860: Innvielse av store tørrdokk. Dokkens dimensjoner var etter Kong Sverre s tegninger. Man mente at fregatten representerte det største skipet det var mulig å bygge. 1860-årene, slutten: Tilbakegang for Marinen: man fant det ugjørlig å følge med i den utvikling av panserskipsbygging. 1885: Hovedkontoret for Bureau Veritas virksomhet for Norge, Sverige og Finland flytter til Kristiania. 1914-1915: Horten flyfabrikk etablert, Marinens Flyvebåtfabrikk. 1927: Prøveflygning på postruten Horten-Harwich. 1949-1958: Verftet utvider. vervs-tuten fløytet, og ikke lenge etter kom en massiv strøm av verftsarbeidere ut av Vervsporten og nedover Nedre vei. Det var sikkert 8-10 sykler i bredden herfra og helt opp til krysset Storgata/torggata. Når disse kom i full fart oppover mot krysset var alt av vikeplikt og andre trafikkregler satt effektivt til side. 1953 2004 MARINENS HOVEDSTASJON FLYTTER TIL BERGEN: TAP AV PROGRAM 1985: SensoNor asa etablert. Bedriften utvikler, formgir og produserer høyteknologiprodukter. Bedriften ligger på Knudsrød. 1987: Etter at verftet gikk konkurs i 1986 ble verftsområdet en industripark. 1999: Foreløpige målinger i Indrehavn viser at det lekker både PCB og tungmetaller i området ved verftet. 2002, 15. februar: Micro Tech Innovation AS etableres av Høgskolen i Vestfold. De største aksjonærene i selskapet er Vestfold fylkeskommune, Horten kommune, Senso Nor asa og statsforetaket SIVA (selskapet for industrivekst). Selskapet planlegger et større industrikompleks på Skoppum. Skoppum ligger ca. 7 km fra Horten sentrum. 2004: Mikroteknologisenteret i Horten, Vestfold: Det er under planlegging et bygg på 27.000 m 2 prosessanlegg, laboratorier og kontorer på Skoppum. Bygget skal huse aktiviteter for NMC, Høgskolen i Vestfold, SensoNor og annen industri. Vi ønsker å legge forholdene særskilt til rette for Oppstartsbedrifter (inkubator/kuvøsekontrakter). En rekke felles funksjoner som inngangsparti, atrium, kantine, bibliotek og auditorium vil skape et miljø på tvers av organisasjonelle skillelinjer. (fra www.microtech-innovation.no/) Hortens virksomhet handla stort sett om verftet på Karljohansvern, enten det var marinens verft eller i kommersiell drift. Virksomheten har hatt samme innhold, nemlig skipsbygging, gjennom hele byen Hortens historie. De fleste bodde nær Karljohansvern. De fleste boligene ble bygget i forhold til verftet og Karljohansvern. I dag er det et mindre industrifelt vest i byen uten den samme nærhet til boliger. Det planlagte anlegget på Skoppum er i kjøreavstand til Horten. Skoppum som er sentralt for en større region har en togstasjon og ligger i nærheten av E18. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 27
28 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
ANALYSE HISTORISK KARTLEGGING 4.2.4. BOLIGOMRÅDER Utvikling av boligområder ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 29
1582 1818 HORTEN, EN GÅRD MED ET FERGESTED Området besto av større gårder og husmannsplasser. På dagens Karljohansvern lå gården Horten. 1818 1853 KARLJOHANSVERN, ET VERFT, EN MARINEBASE, EN LITEN BY Alle arbeiderne på verftet bodde innafor området til marinen. 1845: Privat boligbebyggelse begynte med bebyggelsen på Rustadrabben ved dagens Ferjegate. 1848: Stortinget vedtar bebyggelsen av Keisemark. I Keisemark måtte alle som fikk tomt, være forpliktet til i løpet av halvannet år å ha ført opp og satt i beboelig stand et en-etasjes våningshus, stort nok til å avgi passende bosted for minst én familie av arbeiderklassen, og med fornødne uthus. Avstanden mellom de respektive våningshus skulle være 20 alen (ca. 12 1 2 meter). Husene skulle føres opp langs veien minst 5 alen (ca. 3 meter) tilbaketrukket fra denne. (Baggethun s. 73) 30 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
1853 1953 HORTEN BLIR EN BY 1860-årene: Omfattende planeringsarbeider. Nye veier og fortau helt opp til Keisermark. 1898: Vel kommet i land på Østbrygga fulgte man veien derfra opp til det nærliggende ekspedisjonstedet, Niels Truelsens eiendom sjøboden (sjø-bua), hvoretter brygga også kaltes sjøbod eller sjøbubrygga. Straks til Venstre inne i skogen hadde fergemann Paul Sjøbua sin lille stue. Fra Sjøbua, som besto av en gammel framhusbygning inneholdene en liten stue, to små kammers og et kjøkken samt tilhørende uthus og løkke, førte postveien opp til gjestgiveriet Horten, som tilhørte Baltzer Rustad.. Johan Beck: Fra Hortens og værftets historie 1907: Hagearealet i Horten var 330 mål, i Tønsberg 140 mål, i Sandefjord 67 mål og i Larvik 78 mål. 1908-1909: Det ble oppført 10 murbygninger og 43 trebygninger med lån fra Arbeiderbruk- og Boligbanken, antagelig på Sørbyløkka ved Ferjegata. 1917: regulering av Apenesjordene til boligbygging. Jordene ble eid av marinen. Marinen planla dokkanlegg ved Apenes strandlinje 100 år tidligere. 1921: mindre utvidelse av bygrensene pga bebyggelsen på Apenes. Første utvidelse siden 1858, da Horten ble et ladested (tettsted uten kjøpstadsrettigheter) 1945: Horten mista mellom 40 og 50 leiligheter ved bombingen av Karljohansvern i 1945. Horten hadde 400 registrerte boligsøkende. 1946: HBBL (Horten boligbyggelag) ble stiftet i 1945 og startet sitt første prosjekt. 1951: Byens grenser utvides mot sør. 1953 2004 MARINENS HOVEDSTASJON FLYTTER TIL BERGEN: TAP AV PROGRAM 1950-1955: Apenesbakken, Karljohansvern, Grønligata, Hasselbakken og Selvikveien ble bygget ut. 1960 tallet: Utbygging av Holtandalen for tilflyttende arbeidstakere. Utover på 60-tallet ble det oppført en konsentrert blokkbebyggelse på kort tid. 1966-1969: På slutten av 60-tallet hadde Horten Verft mange oppdrag. Tilflyttingen av arbeidstakere og etterspørsel etter boliger var stor. Horten Verft engasjerte seg direkte i boligbygging med kjøp av flere tomter. Verftet samarbeidet med HBBL. 1970-1978: I de første årene etter 1970 var etterspørselen enorm. Store barnekull i etterkrigsårene ga etterspørsel i boligmarkedet også i Horten. 2001: Boliger bygget på taket av Sjøsiden kjøpesenter, ut mot havna. 2004: Det blir bygget leiligheter både i Storgata, i Braarudåsen og på Nykirke. Horten vokste i forhold til verftet på Karljohansvern, som var arbeidsplassen for de aller fleste innbyggerne. Bebyggelsen er konsentrert innafor et geografisk begrenset område. Boligene fikk forholdsvis store hager og har hatt liten fortetting. Horten framstår i dag som en hageby, eller en stor kolonihage. Sentrum med sine funksjoner, ligger innimellom boligene og hagene. Sentrum ligger i Hortens eldste boligstrøk utafor Karljohansvern. Nyere kontor- og forretningsbygg deler gjerne kvartal med et eldre bolighus i en gammel hage. Sentrum er utvidet innimellom og rundt det bestående som er villabebyggelse. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 31
32 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
ANALYSE HISTORISK KARTLEGGING 4.2.5. MARINEN OG SIVILBYEN Utvikling av forholdet mellom marinen og sivilbyen ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 33
1582 1818 HORTEN, EN GÅRD MED ET FERGESTED 1818 1853 KARLJOHANSVERN, ET VERFT, EN MARINEBASE, EN LITEN BY 1819: Staten ved Marinedepartementet kjøper hele området som seinere ble Karljohansvern. Samtidig kjøpte staten områder som ble Hortens eldste boligstrøk, som Keisemark. 1821: Marinebyen skapes. Marinens hovedetablissement begynte som et verft for marinens båter. Først måtte skipene bygges, det blei gjort på stedet. Den første bygningen som blei ført opp i forbindelse med veftsanleggingen, var sjauerbrakka, en smie og et materialhus. Alt ble bygget av tømmer fra et gammelt flåtebatteri i Fredriksvern. En liten husmannstue ved fergestedet blei innredet til bolig for forvalteren. 34 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
1853 1953 HORTEN BLIR EN BY 1854: Arbeidet med å grave ut kanalen startet. Begrunnelsen for prosjektet var todelt, å skille marinebasen fra fastlandet og for at kanonbåtene raskt skulle kunne ta seg ut av Indrehavn og sørover for å møte fienden. Det tok 13 år å gave ut kanalen. 1867: Kanalen ferdig. Samtidig ble moloen anlagt ved kanalens sørende. 1855: Garnisjonskirken på Karljohansvern reist. Kirken ble bygget på Karljohansvern sjøl etter at brakkebyen var oppgitt og det var klart at framtidig bebyggelse ville strekke seg langt utafor Karljohansverns grense. 1858: Horten blir ladested, tettsted uten rett til å drive handel. 1860: Lystlunden tas i bruk. 1861: Marinemuseet åpner for sivilt publikum. 1864: Marinemuseet flytter til magasinbygningen på Karljohansvern hvor det har vært siden. 1864-1875: Hortens befolkning gikk tilbake fra 6192 til 5457. Verftsdriften hadde store innskrenkninger disse årene. 1866-1875: Det var bare Larvik av vestfoldbyene som hadde flere utvandrere til Amerika enn Horten. 1902: utdrag fra den reisende reporteren i Ørebladet : Horten er mer en småby enn Holmestrand, som dog er en mindre by. De 2347 i byen Holmestrand vandrer omkring i et praktfullt elektrisk lys og drikker tidsmessig vann. For de 9093 i ladestedet Horten er det ennå livsfarlig å begi seg ut etter mørkets frembrudd..horten er tjenestepikenes forjettede land. Ti kjærester til hver enkelt. Gaster og underoffiserer er det god råd på, og hver nyankomne pike har allerede de første dag full besetning Lang, skrekkelig lang, men kort. Kjedsommelig og morsom. En snurrig by, som ingen by er. 1904: Hortens første idrettsplass, i Lystlunden, forpaktet til turnforeningen av forsvarsdepartementet. 1909: Horten folkebibliotek åpner. 1909: Horten blir kjøpstad, by med rettigheter til å drive handel eller andre næringsveier. 1948: Verftet blir sivilt med staten som eier. 1953 2004 MARINENS HOVEDSTASJON FLYTTER TIL BERGEN: TAP AV PROGRAM 1953: Stortingsvedtak som gjorde slutt på Horten som Marinens hovedstasjon. Ny hovedstasjon skulle legges til Mathopen utafor Bergen og kalles Haakonsvern. 1960: Haakonsvern offisielt etablert. 1971: Citadellet revet for å gi plass til en sveisehall på verftet. Ingen spor står igjen etter Citadellet eller fjellet det sto på. Citadellet var navnet på festningen som dannet sentrum av forsvarsverkene. 1986: Horten Verft a/s konkurs, fremdeles med staten som hovedeier. 1994, 27.mai: Staten besluttet å kjøpe Preus fotomuseum fra Preus Foto AS for kr. 46 millioner kroner. Museet ligger på Karljohansvern i samme bygning som Marinemuseet. Overgangen fra marineby til sivilby har vært en gradvis prosess. Allerede i 1858 ble Horten ladested, og to år seinere åpnet marinemuseet for sivilt publikum. Sivilbyen har hele tiden vært avhengig av virksomheten i marinen og på verftet, og befolkningen og byens størrelse har stått i forhold til det. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 35
36 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
ANALYSE 4.3. DAGENS SITUASJON ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 37
38 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka
ANALYSE - DAGENS SITUASJON 4.3.1. INNLEDNING Områdetyper og funksjonelle sammenhenger Denne analysen ser først og fremst på Horten og forholdet til Karljohansvern og fjorden. Den ser på ulike sammenhenger med betydning for endringspotensiale. Inndelingen er ut fra de karakteristiske trekkene ved Horten per i dag. Det er mange som ønsker nye aktører til akkurat sitt sted, mange småbyer og bygder som er forlatt av sin hjørnesteinsbedrift, sin hovedarbeidsgiver og identitetsskaper. For at Horten skal lokke til seg nye aktører, må Horten vise fram det som skiller byen ut, det som er byens spesielle resurser. Noe av styrken og karakteren til Horten ligger i store, bugnende hager, en lang strandsone i Oslofjorden, intimitet og fergeforbindelse. Horten har en villabebyggelse med mange og store hager, en lang strandsone og et konsentrert sentrum. Horten er også et fergested med forbindelse over fjorden. Horten er en intim, langsom by, hvor fjorden er for alle og ferga ser ut til å være byens identitet. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 39