SPONSORER
Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? 59 387 Nøkkeltallene er klart bedre 59 387 Nøkkeltallene er klart bedre 221 387 Nøkkeltallene er klart bedre 90 387 Nøkkeltallene er klart bedre 258 393 Nøkkeltallene er klart bedre 60 393 Nøkkeltallene er klart bedre 202 403 Nøkkeltallene er klart bedre 113 403 Nøkkeltallene er klart bedre 166 380 Nøkkeltallene er klart bedre 115 380 Nøkkeltallene er klart bedre 111 380 Nøkkeltallene er klart bedre 132 380 Nøkkeltallene er klart bedre 100 80 92 92 91 87 84 84 93 90 91 87 94 84 60 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 38 % 27 % 36 % 31 % 38 % 31 % 23 % 34 % 43 % 13 % 41 % 47 % 36 % 8 % 56 % 40 % 8 % 52 % Andel nøkkeltall som er forbedret eller forverret det siste året. Grått kakestykke: Ingen endring/mangler data. Generelt er utviklingen positiv jo større andel av nøkkeltallene som er forbedret siste år. Vektet i henhold til betydningen i barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36
Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) Barometerår Barometerår Rangering fylke rapportert Rangering fylke korrigert til 2015-utg Rangering gruppe rapportert Rangering gruppe korrigert til 2015-utg 16 16 94 132 25 94 197 16 92 148 27 91 83 28 92 40 33 92 1 4 4 3 7 7 12 5 10 5 10 4 13 7 9 2 6 10 4 4 2 12 5 5 Kommunens plasseringer over tid: I totaltabellen justerer vi for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. NB: Vi bruker konserntall for å ha mest mulig sammenliknbare data. Plasseringen innen kommunegruppe er knyttet til den kommunegruppa kommunen er i per mars 2015 også bakover i tid. Når man skal se utviklingen over tid, er det best å bruke tallene som er oppdatert til å samsvare med 2015-utgaven av barometeret. Rapporterte plasseringer er tatt med for å unngå forvirring hvis man ser på tidligere analyser, men disse er ikke like sammenliknbare særlig langt bakover i tid. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, særlig har vi gjort betydelige forandringer innen eldreomsorg og innen sektoren kostnadsnivå (tidligere: enhetskostnader). I tillegg er sektoren brukerperspektiv borte, fordi tilgangen på data har blitt stadig dårligere. I stedet er elementet tatt inn i enkelte av de andre sektorene. Sosialtjenesten er vektet litt opp (til 7,5 %) etter at brukerperspektiv forsvant, denne sektoren var litt lavt vektet tidligere, gitt det økonomiske omfanget. Resultatene i skolen er middels, mest spesielt er den lave andelen elever med spesialundervisning Langt flere ansatte i eldreomsorgen har fagutdanning. Det kan se ut til at lista for å få bistand som gammel ligger lavt Bemanningen i barnevernet er svært lav, likevel er det ikke flere fristbrudd enn i andre kommuner Korrigert netto driftsresultat var igjen veldig bra, økonomien er bunnsolid med lav gjeld og mye penger på disposisjonsfond Kostnadene er gjennomgående lave i seks av sju kategorier Endringer i metoden slår klart positivt ut for Hå ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 36
SPONSOR ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 36
Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 216 274 263 222 Eldreomsorg 20 132 190 108 82 87 69 Barnevern 10 316 216 235 166 336 243 Barnehage 10 375 405 413 412 415 422 Helse 7,5 266 233 168 202 162 245 Sosial 7,5 281 299 309 345 384 318 Kultur 2,5 33 44 70 49 49 41 Økonomi 10 61 33 32 28 40 25 Kostnadsnivå 5 225 183 140 117 113 76 Miljø og ressurser 2,5 98 254 280 191 184 179 Saksbehandling 2,5 167 207 191 111 Vann, avløp og renovasjon 2,5 25 12 4 14 10 4 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Kommunen havner helt i toppen av totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er omtrent som for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. De har en klart positiv betydning for Hå. Kommunen har veldig god plassering innen vann, avløp og renovasjon, økonomi og kultur. Det er også Topp 100-plassering innen eldreomsorg og kostnadsnivå. Særlig barnehage og delvis sosialtjeneste er de sektorene hvor nøkkeltallene trekker noe ned. Totalt er profilen positiv, og en god del bedre enn i normalkommunen. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det løfter Hå noen plasser på tabellen. En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid (nederst side 2). I Hå er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, mye større enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 36
Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 16 19 20 16 Eldreomsorg 20 15 17 13 15 16 10 Barnevern 10 16 13 13 8 17 8 Barnehage 10 20 24 25 23 23 25 Helse 7,5 21 23 16 14 15 20 Sosial 7,5 14 15 11 16 19 17 Kultur 2,5 5 5 7 6 7 6 Økonomi 10 5 3 3 4 5 4 Kostnadsnivå 5 14 9 7 8 5 4 Miljø og ressurser 2,5 7 17 21 19 13 14 Saksbehandling 2,5 10 8 9 4 Vann, avløp og renovasjon 2,5 3 3 2 4 3 2 Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 15 23 26 15 Eldreomsorg 20 14 17 12 9 10 7 Barnevern 10 25 17 22 15 26 21 Barnehage 10 19 28 30 29 30 31 Helse 7,5 7 4 2 4 1 5 Sosial 7,5 21 25 24 25 31 23 Kultur 2,5 1 1 1 1 1 1 Økonomi 10 2 3 3 2 3 2 Kostnadsnivå 5 30 29 26 25 23 18 Miljø og ressurser 2,5 12 22 21 20 21 18 Saksbehandling 2,5 14 19 18 12 Vann, avløp og renovasjon 2,5 6 6 4 5 4 4 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars 2015. Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 36
Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I totaltabellen, hvor vi har justert for korrigert inntekt, kommer store kommuner bedre ut enn de små. Ser vi bort fra de ulike økonomiske forutsetningene i Kommune-Norge, er det de små kommunene som kommer marginalt bedre ut. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg. Innen miljø og ressursbruk og vann, avløp og renovasjon får de store kommunene også bedre plassering enn de små. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Særlig innen barnehage er det vesentlige forskjeller. Saksbehandling, økonomi, kultur, sosialtjeneste og helse er også et område hvor små kommuner kommer bedre ut enn store. I noen sektorer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kommunestørrelse. Det er imidlertid også en sammenheng mellom inntektsnivå og størrelse de små kommunene tenderer til å ha til dels langt bedre økonomi. I totaltabellen blir det tatt hensyn til økonomien, og det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at store kommuner blir favorisert i barometeret muligens er det heller slik at kommuner med gode økonomiske forutsetninger kommer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gode nok til å konkludere endelig. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 36
Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 34 Gjerdrum 148 139 60 421 207 196 319 249 214 27 46 23 38 Klepp 234 15 287 390 209 301 244 184 70 48 138 3 48 Søgne 59 114 188 144 304 351 297 40 32 296 51 70 67 Sykkylven 133 147 65 385 380 56 340 353 61 53 304 108 76 Holmestrand 150 245 238 239 345 190 417 167 33 90 49 59 77 Sula 92 56 409 389 257 381 295 21 89 307 11 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 38 Klepp 234 15 287 390 209 301 244 184 70 48 138 3 41 Strand 171 24 145 380 186 259 312 34 87 175 190 180 47 Gjesdal 35 46 264 374 297 367 163 211 26 46 249 85 78 Randaberg 93 1 16 344 173 373 129 311 292 66 246 87 Lund 262 203 397 297 100 97 25 265 306 26 112 92 Stavanger 37 98 338 365 190 336 34 201 261 4 225 176 93 Sandnes 110 101 47 395 200 344 263 164 78 6 348 108 Time 56 74 327 415 215 362 170 276 139 97 262 35 138 Bjerkreim 349 318 392 113 148 2 183 80 245 30 103 230 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 36
En litt annerledes måte å finne liknende kommuner på. Kommunal Rapport lager denne sammenlikningen en gang i året. Den er særlig knyttet til sammensetning av befolkningen, økonomi og geografi og kan kanskje gi en annen innfallsvinkel til hvilke kommuner man skal måle seg mot enn SSBs kommunegrupper og nabokommunene. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 36 Røyken 106 146 88 333 414 130 397 70 14 24 288 95 38 Klepp 234 15 287 390 209 301 244 184 70 48 138 3 41 Strand 171 24 145 380 186 259 312 34 87 175 190 180 47 Gjesdal 35 46 264 374 297 367 163 211 26 46 249 85 52 Nittedal 87 76 46 285 274 337 372 79 71 291 346 57 Våler (Østf.) 311 328 103 230 191 209 423 20 199 102 141 8 73 Os (Hord.) 154 25 350 322 300 142 345 158 4 139 64 119 108 Time 56 74 327 415 215 362 170 276 139 97 262 35 145 Skaun 291 70 210 391 275 183 378 60 8 181 364 124 152 Meland 152 27 196 406 421 240 376 105 122 216 113 64 228 Sørum 119 87 197 401 308 285 373 289 93 59 352 81 247 Askøy 199 18 282 246 289 242 411 421 63 106 344 Målingen har en enkel tilnærming, og dermed vil det også i noen tilfeller dukker opp litt uvanlige kommuner blant dem som virker å likne mest på din egen. Kriteriene som er med: Økonomi: Korrigert inntekt, utgiftsbehov. Folketall: Folkevekst siste fem år, innbyggertall, andel barnehagebarn, skoleelever, gamle i gruppene 67-79, 80 89 og 90+ år. Geografi: Avstand innen kommunen, areal, folketetthet Annet: Opphopningsindeks Alle kriterier har lik vekt, med unntak av folketall (x 2,5) og areal, folketetthet, 67 79 og 80 89 år (x 0,5). Kommunene som likner mest på din vil i hovedsak ligge nær hva gjelder folketall, demografi og økonomi. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 3,1 2,9 3,0 3,3 40,0 42,7 3,0 4,0 2,3 3,2 4,4 41,4 43,4 3,1 3,3 3,3 4,0 3,4 25 15 3,9 3,7 3,7 3,3 48,9 54,3 6,0 6,0 6,0 6,0 17 19 3,2 3,0 3,1 3,3 49,7 53,5 4,0 4,3 3,8 4,0 9 5 2,0 2,2 2,2 2,6 49,9 54,9 3,0 3,4 3,3 3,3 6 3 3,1 4,0 3,2 3,4 3,8 87 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 2,5 2,8 2,7 2,8 82 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 3,0 2,8 2,7 2,6 77 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 4,9 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 1,7 1,3 1,5 2,2 29 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 3,1 3,9 3,1 3,1 2,8 39 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 36
Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært omtrent middels de siste årene. I fjor var avgangskarakterene noe bedre enn normalen. Prestasjonene på nasjonale prøver tegner omtrent det samme bildet. Frafallet på videregående skole blant elever fra kommunen er omtrent som landsgjennomsnittet. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Andelen lærere med godkjent utdanning er middels. Nesten ingen elever har spesialundervisning. Så sant tallene stemmer, kan andre lære noe? Andelen økte litt i fjor. Andelen som får leksehjelp økte litt i fjor. Andelen ansatte i SFO med relevant utdanning er midt på treet. Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 2 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 5,3 4,7 1,6 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 31 Ås 4,8 4,3 4,9 5,2 6,0 4,8 5,1 4,8 6,0 3,2 4,9 4,1 5,8 2,2 2,3 59 Søgne 3,1 3,9 5,3 3,8 4,5 3,4 4,2 3,3 5,4 5,7 5,5 4,8 4,5 1,3 3,2 92 Sula 5,2 4,6 4,5 5,6 1,7 4,1 5,1 2,7 3,6 4,1 4,6 6,0 3,2 2,4 1,8 100 Rælingen 3,7 4,2 4,8 4,1 4,9 4,3 4,5 2,5 3,4 1,5 4,7 4,8 6,0 4,1 3,4 117 Vestby 4,1 4,7 2,6 4,4 5,5 4,9 6,0 4,4 6,0 1,7 4,9 3,4 4,9 5,2 2,3 119 Sørum 3,0 3,8 5,2 4,5 4,7 4,5 4,0 3,8 3,7 2,4 4,6 4,1 4,4 1,7 3,1 122 Fet 5,0 5,5 3,8 3,5 5,2 3,1 3,3 3,4 4,0 2,1 5,5 4,6 4,9 3,3 2,3 133 Sykkylven 2,3 2,9 4,4 4,3 4,4 3,0 4,5 2,8 5,0 3,5 5,0 4,3 2,8 5,8 3,0 148 Gjerdrum 3,5 2,7 5,0 5,0 4,2 3,8 3,8 3,0 4,0 1,0 4,9 5,2 4,1 3,5 2,7 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 17 Suldal 4,0 4,6 5,7 4,7 4,1 5,5 6,0 5,3 4,9 4,5 4,0 3,5 4,2 3,1 4,9 18 Sola 5,2 5,5 4,5 5,3 3,4 5,2 5,2 4,5 5,6 5,7 5,5 4,5 6,0 2,7 1,3 35 Gjesdal 3,5 2,9 4,3 6,0 5,9 6,0 4,6 6,0 4,6 5,8 3,8 6,0 2,9 3,3 37 Stavanger 3,7 4,2 4,4 5,6 3,9 6,0 5,9 4,8 5,8 3,9 5,5 5,5 4,9 2,0 2,2 44 Rennesøy 5,1 4,1 5,6 3,6 4,4 3,9 4,1 4,2 5,7 3,7 4,7 5,1 4,7 2,2 2,1 51 Bokn 6,0 6,0 1,2 5,2 5,7 5,9 6,0 3,7 3,8 4,2 56 Time 4,1 5,1 3,7 4,6 4,8 5,9 6,0 5,1 5,6 4,6 5,1 3,6 4,5 2,4 2,2 57 Vindafjord 3,3 2,7 6,0 3,0 3,2 4,2 4,4 5,8 5,2 5,1 5,7 3,2 2,8 2,5 84 Sauda 2,7 3,1 5,0 5,9 4,5 4,3 3,3 4,2 5,7 3,5 4,7 4,0 3,1 2,6 85 Haugesund 3,2 3,1 4,2 4,1 3,4 4,2 5,4 3,2 5,6 4,6 4,8 4,2 4,4 4,1 3,9 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 3,5 4,6 4,3 3,9 5,0 82 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 3,6 3,0 3,8 3,3 3,5 1,0 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 1,6 1,8 2,0 1,6 1,7 4 29 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 4,0 3,7 3,5 3,2 3,2 71 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 2,2 2,4 2,3 2,1 2,0 5,0 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 4,5 5,5 5,5 4,3 4,2 7,3 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) 6,0 6,0 5,6 5,8 6,0 6 8 HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 5,6 5,6 5,7 5,8 5,3 86 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) 5,2 5,9 5,2 20 11 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 3,7 4,1 5,7 6,0 5,9 7 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 2,2 2,9 2,5 5,1 6,0 100 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 2,4 4,0 3,0 2,8 2,7 27 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 5,2 5,0 5,1 5,5 5,0 49 57 BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning økte veldig mye i fjor. Kommunen er nær de beste i landet. Tiden med lege og fysioterapeut på sykehjem var omtrent uendret i fjor. Tilbudet er på normalnivået. Kommunen har veldig liten dekning hva gjelder geriatrisk sykepleie og ergoterapi. Kommunen har en typisk fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen få plasser avsatt til demente. Dødeligheten er klart lavere enn ellers i landet. Dette er en usikker, men mulig indikator på de gamles helsetilstand. Andelen ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 36
gamle med tjenester og stort omsorgsbehov er veldig lav. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Et opphold på korttidsplass varer i om lag tre uker. Det er ikke verst (kort oppholdstid er bra). På sykehjemmene er alle rom moderne enerom. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm noe bedre enn snittet (38 prosent). Brukerne blir ikke spurt, ifølge kommunens egne opplysninger. Hvorfor ikke? Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 4 Lindås 5,0 3,8 4,0 3,4 2,2 6,0 4,5 6,0 5,8 5,1 5,6 2,5 4,2 6,0 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 13 Østre Toten 4,8 3,7 2,8 6,0 3,4 2,8 2,1 3,3 5,9 5,6 6,0 4,5 4,8 6,0 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 22 Øvre Eiker 2,9 5,9 3,4 4,0 4,5 2,8 1,0 3,7 6,0 6,0 4,8 5,6 3,6 6,0 26 Rygge 2,2 4,9 3,0 4,9 4,3 2,7 4,0 6,0 5,2 6,0 6,0 2,4 6,0 37 Jevnaker 4,6 2,8 4,3 3,7 2,1 1,4 5,0 3,6 5,5 6,0 4,5 6,0 4,4 6,0 41 Melhus 4,8 3,2 3,0 3,2 2,8 3,6 4,8 5,4 5,3 1,6 5,8 5,1 4,2 6,0 56 Sula 2,0 5,4 1,0 6,0 3,6 4,1 1,3 5,9 5,7 6,0 6,0 1,0 2,7 5,2 69 Hå 5,0 3,5 1,7 3,2 2,0 4,2 6,0 5,3 5,2 5,9 6,0 2,7 5,0 1,0 70 Skaun 6,0 3,4 4,0 3,1 2,9 3,3 5,1 1,7 5,5 4,4 3,0 5,3 6,0 79 Stokke 2,9 3,5 2,8 5,4 3,8 2,4 5,1 4,3 5,3 5,8 5,7 6,0 1,7 1,0 80 Enebakk 3,6 6,0 2,9 3,1 5,6 1,3 3,8 4,8 5,3 4,9 3,9 6,0 1,0 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 24 Strand 2,4 4,1 1,5 6,0 2,8 6,0 1,3 5,0 5,8 6,0 6,0 4,8 6,0 29 Sauda 4,8 6,0 3,8 6,0 2,5 6,0 1,0 3,1 4,0 4,8 1,2 4,8 6,0 46 Gjesdal 4,1 3,5 3,5 4,8 2,4 4,9 3,6 4,0 3,1 5,2 6,0 3,1 6,0 6,0 67 Karmøy 4,3 4,5 4,7 4,0 3,6 3,4 3,9 4,1 4,2 3,9 5,8 5,2 2,2 1,0 69 Hå 5,0 3,5 1,7 3,2 2,0 4,2 6,0 5,3 5,2 5,9 6,0 2,7 5,0 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) 1,0 1,1 1,2 1,0 1,0 2,5 7,5 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 4,8 4,2 4,9 5,0 4,5 19 0 3,7 3,8 4,5 5,0 4,7 18 6 5,8 5,6 5,9 5,0 3,9 77 100 5,4 5,3 5,7 5,9 5,2 89 96 3,4 3,0 3,1 2,8 3,2 69 100 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 3 449,0 18 066,8 1,0 1,0 5,9 2,8 5,0 15,5 18,2 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet var omtrent uendret i fjor. Bemanningen er meget lav. En av fem saker tok mer enn 3 måneder i fjor, det er som landsgjennomsnittet. Over tid er andelen saker som tar lang tid å behandle, omtrent på samme nivå. Andelen barn med utarbeidet plan er litt under landsgjennomsnittet (83 prosent). Andelen saker med tiltak i hjemmet er omtrent som ellers i landet. Det har blitt en del flere saker med tiltak i hjemmet det siste året. Brukerne blir ikke spurt, ifølge kommunens egne opplysninger. Hvorfor ikke? ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 36
Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 60 Gjerdrum 2,1 5,2 5,8 4,0 4,7 4,2 2,0 3,6 6,0 6,0 64 Hurum 4,3 5,4 4,7 5,8 4,6 2,7 2,6 1,8 6,0 1,0 65 Sykkylven 2,0 5,4 5,5 5,2 5,6 5,0 2,2 3,3 6,0 1,0 81 Vestby 1,1 5,6 6,0 5,4 5,9 3,5 1,5 2,9 6,0 4,3 86 Sør-Odal 2,2 4,6 5,6 5,4 5,4 3,5 2,7 3,2 6,0 2,7 106 Svelvik 3,6 4,5 3,8 5,7 5,1 3,1 3,5 3,3 6,0 1,0 107 Jevnaker 2,5 5,7 3,8 5,8 5,0 4,1 1,7 4,0 6,0 1,0 112 Aurskog-Høland 2,2 5,1 5,6 5,0 5,2 2,8 1,7 2,9 6,0 2,7 129 Øvre Eiker 2,1 5,6 6,0 4,3 5,3 2,5 1,0 3,4 6,0 1,0 141 Løten 3,3 5,8 4,5 1,0 2,3 3,7 3,6 3,1 6,0 4,3 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 16 Randaberg 4,0 4,9 5,4 5,8 5,5 2,8 2,3 5,1 6,0 4,3 33 Forsand 4,8 6,0 4,6 4,8 4,1 2,8 3,2 3,1 6,0 1,0 47 Sandnes 2,2 5,4 5,5 5,5 6,0 3,3 1,5 3,8 6,0 4,3 61 Bokn 3,3 6,0 2,8 3,5 6,0 5,0 6,0 6,0 1,0 145 Strand 1,7 5,2 4,5 6,0 2,9 3,2 2,3 2,7 6,0 6,0 158 Haugesund 2,9 4,7 5,1 4,5 4,4 3,1 1,4 2,9 6,0 1,0 174 Karmøy 1,7 5,2 5,2 5,0 5,4 2,9 1,5 2,8 6,0 1,0 243 Hå 1,0 4,5 4,7 3,9 5,2 3,2 1,0 5,0 6,0 1,0 250 Hjelmeland 3,4 2,9 2,3 5,0 4,6 4,3 1,6 3,1 6,0 1,0 251 Sauda 3,9 1,4 2,7 4,2 4,7 3,6 1,0 3,9 6,0 4,3 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEHAGE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) 2,1 2,6 2,7 2,8 2,7 11 078 8 168 FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % 2,5 1,8 2,1 2,4 1,0 75 100 vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant 2,2 2,2 2,4 2,1 1,7 25 80 utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 1,0 1,1 1,0 1,0 1,0 4,3 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 2,9 2,8 2,8 2,9 2,8 5,4 12,4 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 3,8 3,3 3,1 2,9 2,7 66 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er under middels. Ifølge oppholdstimer per årsverk var bemanningen i Hå omtrent uendret i fjor. Bare tre av fire styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. En av fire øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er langt under landsgjennomsnittet (45 prosent). Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. To av tre barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre statistikken. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 36
Vi måler nå også hvor stor andel av 1-åringene i barnehage som er født etter 1. september, og dermed ikke har krav på plass. Vi har ikke data for kommunen hva gjelder dette nøkkeltallet. Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 15 Eidfjord 5,8 6,0 4,1 3,8 4,9 3,5 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 55 Løten 4,1 6,0 5,9 1,9 4,4 2,1 111 Jevnaker 2,1 6,0 5,1 1,5 4,0 4,1 144 Søgne 1,8 6,0 4,7 2,2 4,0 3,7 194 Stokke 1,7 6,0 3,9 2,3 4,2 3,5 196 Orkdal 1,7 6,0 4,6 2,1 1,7 4,3 3,2 199 Melhus 2,4 6,0 3,4 1,3 3,8 4,8 1,0 217 Råde 2,7 6,0 3,8 3,2 3,0 2,0 239 Holmestrand 1,0 6,0 3,8 1,8 4,2 3,8 274 Vestre Toten 1,6 6,0 3,5 1,0 2,1 4,6 283 Vestby 1,7 4,9 3,5 1,9 4,6 4,0 2,1 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 22 Haugesund 5,7 6,0 4,4 2,6 3,4 4,0 3,8 53 Forsand 2,6 6,0 6,0 2,1 4,4 82 Bokn 4,8 6,0 5,6 1,4 1,0 87 Suldal 4,3 3,8 5,9 2,1 1,0 5,3 113 Bjerkreim 3,4 6,0 3,5 2,7 3,0 4,1 241 Finnøy 4,3 1,0 3,0 6,0 5,7 3,4 269 Sauda 1,0 6,0 5,2 1,2 1,1 3,8 297 Lund 1,3 3,0 4,9 1,9 2,0 6,0 314 Karmøy 2,1 5,4 3,8 1,0 2,7 3,6 1,3 338 Utsira 6,0 1,0 3,6 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok HELSE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen 1,5 1,4 1,5 1,4 1,6 9,6 21,7 sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, andel av totalt antall plasser (5 %) 1,2 1,0 1,1 1,2 1,4 3 54 HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) 2,6 2,5 2,5 2,8 2,4 46 170 PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) 2,7 2,7 2,6 2,7 3,1 5,6 13,1 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) 5,6 5,5 139 121 SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (5 %) 2,0 6,0 6,0 6,0 1,0 68 100 HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) 2,0 3,3 2,6 3,3 3,1 69 100 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 4,1 4,1 4,1 4,4 4,7 25 20 MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 4,3 4,5 4,6 4,6 4,7 131 118 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 3,8 3,6 3,4 3,3 3,5 123 90 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) 3,3 3,7 3,9 3,9 4,0 628 574 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt tre år (10 %) 2,1 2,1 2,1 2,2 2,2 145 617 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen ble marginalt bedre i fjor, den er noe dårligere enn landsgjennomsnittet. Fastlegelisten er nærmest helt full (3 prosent ledige plasser). Tilbudet av helsesøster er under middels. Dekningen av psykiatrisk sykepleier er omtrent middels. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er omtrent som i normalkommunen. Av de tre spesifikke kategoriene vi også har tatt med i barometeret, er bruken litt under normalen hva gjelder diabetes og hjerte- og karsykdommer. Det er få innleggelser på sykehus fra Hå. To av tre elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Drøyt to av tre nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 36
Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 9 Modalen 6,0 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2,9 3,0 3,8 2,5 5,0 1,1 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 13 Nesseby 4,5 2,9 5,3 5,1 4,4 6,0 6,0 1,0 1,0 5,8 4,7 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 133 Ås 1,0 1,8 3,1 2,8 5,7 6,0 6,0 4,9 4,8 3,9 3,4 2,1 166 Melhus 2,1 2,9 3,2 3,2 4,7 5,2 5,8 4,5 5,0 4,4 2,3 1,3 207 Gjerdrum 1,4 1,6 3,1 2,6 6,0 4,5 4,4 5,0 3,9 3,9 2,5 1,7 209 Klepp 1,9 1,0 2,4 1,8 5,3 6,0 5,9 4,7 4,6 3,4 2,9 2,0 245 Hå 1,6 1,4 2,4 3,1 5,5 1,0 3,1 4,7 4,7 3,5 4,0 2,2 257 Sula 1,0 1,0 2,5 1,7 5,2 6,0 5,8 5,1 4,9 4,7 2,6 1,3 260 Nesodden 1,6 1,5 2,2 1,8 5,9 4,7 1,0 5,5 5,0 4,0 3,0 2,1 261 Orkdal 2,0 1,0 3,5 2,0 5,7 6,0 5,5 3,8 3,6 2,6 1,1 1,8 265 Jevnaker 1,4 2,8 2,9 2,7 3,5 1,0 6,0 4,6 3,1 2,5 2,1 6,0 272 Lunner 1,8 3,6 2,7 1,0 5,6 6,0 5,7 4,5 3,4 2,5 2,0 1,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 33 Bokn 2,4 1,2 4,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,7 2,7 4,4 2,1 6,0 41 Suldal 4,8 2,3 1,6 3,9 5,3 5,7 5,1 5,2 6,0 3,8 4,8 1,9 49 Forsand 6,0 1,4 5,4 1,0 6,0 1,0 4,7 5,3 6,0 3,4 3,2 1,3 56 Vindafjord 2,8 2,1 2,6 3,4 4,8 4,8 6,0 3,8 5,5 5,1 5,3 2,6 67 Hjelmeland 3,6 5,9 1,0 1,0 6,0 5,5 4,6 6,0 3,3 4,0 6,0 1,0 100 Lund 2,7 2,9 1,9 3,1 5,9 4,8 5,2 6,0 4,8 2,5 3,7 2,1 103 Finnøy 3,1 1,5 1,8 3,1 5,1 2,5 4,8 6,0 6,0 3,1 6,0 1,5 105 Sauda 3,2 2,2 2,5 2,5 4,2 6,0 5,2 5,5 4,9 3,0 3,7 3,3 148 Bjerkreim 2,2 3,4 2,2 3,7 6,0 6,0 5,3 3,1 3,1 3,0 3,7 1,0 173 Randaberg 2,4 3,6 3,6 2,6 5,9 2,2 4,7 5,7 4,1 2,7 2,2 1,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 1,9 2,9 3,6 1,8 2,4 4,4 2,2 1,4 1,6 1,3 1,1 1,3 5,6 2,2 1,4 2,1 1,9 1,6 1,5 40 13 2,2 2,8 2,6 3,6 3,3 43 24 2,2 2,9 1,5 1,1 3,8 3,6 2,5 3,0 3,0 62 100 2,1 2,0 1,7 1,7 1,7 19 536 74 238 AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (5 %) 3,7 4,2 2,9 KRISESENTER: Totale kostnader til 1,2 1,2 1,3 1,0 10 139 krisesenter, per innbygger (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Stønadstiden for de yngste er litt lenger enn normalen. Tiden på stønad ble kuttet litt i fjor. For de eldre mottakerne er stønadstiden lang. Denne gruppa går om lag like lenge på stønad som før. Fire av ti mottakere totalt går mer enn 6 måneder på stønad, det er klart høyere enn i normalkommunen. Fire av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, det er omtrent som i normalkommunen. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. Vi kjenner ikke til om ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 36
kommunen bruker individuell plan som verktøy. Andelen som mottar kvalifiseringsstønad er det ikke tall for. Vi har ikke data for hvor stor andel som fikk økonomiråd. Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Hå var pengebruken i fjor blant den laveste i landet. Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 14 Østre Toten 4,7 4,4 5,3 4,8 6,0 4,7 2,1 3,6 3,7 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 56 Sykkylven 4,2 4,1 4,0 3,6 3,9 6,0 6,0 2,5 2,3 82 Fet 3,3 4,4 5,0 3,2 6,0 1,9 2,7 5,9 3,2 158 Vestre Toten 3,2 3,4 3,5 3,5 2,6 4,9 2,7 2,5 2,8 3,6 161 Sør-Odal 3,2 3,8 3,7 2,8 2,0 4,3 1,8 2,1 5,0 174 Ås 2,8 2,4 3,4 3,5 4,0 3,4 2,6 2,9 3,2 4,0 177 Lunner 3,8 3,5 3,9 1,3 2,2 4,6 2,2 4,0 3,2 182 Nesodden 3,0 3,0 2,9 3,1 3,3 1,9 5,4 1,3 2,5 4,8 4,1 183 Skaun 3,3 3,2 3,5 4,0 1,6 5,4 2,6 1,9 2,2 190 Holmestrand 4,2 3,5 4,1 2,7 1,1 4,5 1,9 2,5 2,5 192 Jevnaker 4,5 2,8 3,1 1,7 1,5 6,0 2,5 1,2 3,1 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 86 Vindafjord 5,5 5,1 5,9 1,7 3,1 3,8 2,6 2,0 2,4 97 Lund 6,0 4,5 5,2 4,2 2,6 2,0 2,9 1,0 98 Finnøy 6,0 4,4 5,8 1,4 6,0 2,4 2,4 1,0 1,0 152 Sokndal 3,5 4,6 4,1 5,1 4,5 2,4 3,4 1,3 2,9 1,0 179 Bokn 2,4 3,0 4,1 2,6 4,4 3,2 2,3 188 Suldal 4,7 2,5 3,2 3,2 2,2 3,1 4,1 2,0 2,7 189 Forsand 1,4 2,6 6,0 2,6 5,0 2,5 1,0 259 Strand 2,4 2,4 2,4 5,2 1,0 2,3 4,7 3,1 6,0 1,0 266 Sauda 2,7 2,5 2,4 1,6 3,8 2,1 2,6 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 2011 2012 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 1,0 1,0 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 5,0 4,1 4,1 4,3 4,1 4,6 6,3 5,9 5,8 5,9 6,0 6,0 678 631 2,9 2,8 2,7 2,9 3,1 1 175 2 759 2,2 2,0 1,9 2,0 2,0 275 693 4,8 5,3 5,2 5,7 6,0 9,0 9,0 4,4 6,0 6,0 6,0 6,0 9,3 9,0 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, 3,8 3,5 7,2 13,0 Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) 1,3 1,3 1,5 8,8 (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole 1,7 1,9 1,6 1,6 1,6 14 55 (10 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) 1,8 1,4 1,0 1,1 1,1 0,7 12,1 FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 6,0 1,7 6,0 6,0 6,0 491 339 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 4,6 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Hå i fjor, det er omtrent som året før. I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Hå utmerker seg spesielt hva gjelder tilskudd til idrett og til lag og foreninger. Besøket i biblioteket er blant det største i Norge. Utlånet er omtrent på samme nivå. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 36
Andelen som går på musikk- og kulturskole er ganske lav. Det er få timer per elev, ifølge Norsk kulturindeks. Antallet sysselsatte innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig, er middels. Kommunen har fritidssenter, men ifølge statistikken er det nesten ikke brukt. Hvorfor ikke? Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 7 Modalen 6,0 3,3 2,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,7 5,7 5,1 6,0 5,9 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 10 Nesseby 6,0 4,9 6,0 6,0 2,0 1,2 6,0 4,2 2,4 4,9 4,3 11 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,8 1,1 1,2 2,5 2,7 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 41 Hå 4,1 6,0 3,1 2,0 6,0 6,0 3,5 1,3 1,6 1,1 6,0 148 Nesodden 3,6 1,3 3,3 2,0 4,5 6,0 1,0 5,0 2,3 1,7 1,1 1,4 203 Nes (Ak.) 3,1 4,5 4,2 1,6 2,2 2,7 3,1 2,7 1,0 1,2 1,6 3,4 226 Ås 3,2 1,0 2,7 3,0 2,8 4,7 1,2 2,9 2,4 2,9 1,4 1,2 244 Klepp 2,3 2,7 3,5 1,8 4,1 2,6 1,2 1,4 1,2 1,5 4,9 260 Vestre Toten 2,5 3,3 3,1 1,9 2,7 2,6 1,6 1,6 1,8 1,8 2,3 262 Orkdal 3,1 3,0 1,9 1,3 2,0 1,7 1,5 2,6 2,5 2,2 1,3 6,0 269 Jevnaker 3,2 1,5 3,7 1,9 3,6 2,0 1,0 1,9 1,8 2,4 2,2 1,3 287 Vestby 3,0 1,9 2,8 1,8 2,3 2,9 1,0 3,9 1,5 1,9 1,2 1,3 295 Nannestad 2,5 1,8 3,6 2,4 2,0 1,4 1,6 1,5 1,8 1,9 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 22 Forsand 5,7 1,2 2,9 6,0 5,7 2,1 6,0 4,7 4,0 3,1 25 Lund 6,0 2,0 3,8 4,9 6,0 3,9 3,3 2,1 3,8 3,0 3,7 34 Stavanger 5,4 4,1 3,9 2,3 3,2 6,0 5,4 5,4 1,6 2,0 3,7 1,6 41 Hå 4,1 6,0 3,1 2,0 6,0 6,0 3,5 1,3 1,6 1,1 6,0 55 Bokn 3,9 1,0 5,4 6,0 6,0 4,3 2,1 1,4 3,6 2,5 2,8 2,2 69 Kvitsøy 6,0 1,0 1,0 5,9 2,8 1,0 4,9 3,2 2,6 6,0 129 Randaberg 4,1 2,4 4,0 2,4 3,6 4,0 1,7 2,3 2,6 1,1 3,6 159 Sola 4,3 2,4 4,0 1,6 3,2 3,1 2,3 2,1 2,3 2,1 1,8 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ØKONOMI 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen 5,0 5,9 6,0 5,1 5,9 4,0 4,2 sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) 5,3 5,8 5,7 6,0 6,0 4,6 3,8 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 4,6 4,4 4,3 4,1 4,3 14,5 23,2 NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 6,0 5,8 5,6 5,7 5,4 39 29 ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) 3,5 3,3 3,0 3,1 3,2 12-19 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag 4,2 4,6 4,5 4,9 5,1-1,7-2,7 (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter 3,7 3,3 3,1 3,3 3,4 16,2 2,7 (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) 3,1 2,9 2,7 2,9 2,8 15,8 4,6 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) 4,7 3,7 4,9 3,6 4,1 40 7 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto 4,6 4,7 4,6 4,6 4,3 5,0 1,0 driftsinntekter (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Vi bruker ikke nøkkeltallet arbeidskapital i barometeret, men det er interessant å registrere at ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 36