Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!



Like dokumenter
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene

Barn som pårørende fra lov til praksis

Med Barnespor i Hjertet

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

La din stemme høres!

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

Møteplass for mestring

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Et lite svev av hjernens lek

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Ordenes makt. Første kapittel

Hva skal vi snakke om?

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Barnet i meldingsteksten. Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen

Brukerundersøkelse PASIENT

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

MIN FETTER OLA OG MEG

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

Gravide kvinners røykevaner

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

Sorgvers til annonse

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Når en du er glad i får brystkreft

Bjørn Ingvaldsen. Far din

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

Kapittel 11 Setninger

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Omsorgstretthet egenomsorg

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Migrene, aggresjon, familiekonflikt

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Olweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

Undring provoserer ikke til vold

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Fra bekymring til handling

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

Vi sitter i samme bil. Kine Grøtt. E: Kine-sg@hotmail.com T:

Hjertelig takk til dere som sendte med gaver og støttet turen på andre måter!

Verdier. fra ord til handling

- 1 - Foreldreversjon

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Transkript:

3 møter med Eg

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus HF Spesialkonsulent BarnsBeste

Sammen så det hjelper Gjennomføring av tiltak informasjon og oppfølging Ingen barn bor på sykehus, det beste vil ofte være at det er noen på barnas arena som følger opp.

Det var ikke sånn den gangen. Traff du noen gang meg? Snakket jeg noen gang med deg? Men det begynner åbli sånn nå!

Har det ikke skjedd mer på 35 år? Viktig åse pasientene som foreldre, og ikke bare som pasienter, og møte dem på deres bekymring for barna. Jeg fikk et klapp på skuldra og beskjed om at nå skulle jeg tenke på meg selv, hvordan skulle jeg klare det når jeg var så bekymra for ungen min? I min mors journal var det knapt nevnt at hun var mamma og hadde barn, men det stod at hun var medlem av husmorlaget. Pasienten kunne være hjemme noen dager til nyttår. Det var hyggelig og hun var glad for at ingen av barna var redde for henne lenger.

Det begynner åbli sånn nå Synet på barn har endret seg, ikke bare innen psykisk helse, men også i samfunnet.

Det begynner åbli sånn nå Fra ekspert og forståsegpåer til vert og gjest i andres liv. Fra pasient til forelder Fra objekt til subjekt Fra definering og diagnostisering til dialog og samhandling Fra problemfokus til mestringsfokus Fra individ til system

De vil ikke snakke om det! Jeg har prøvd åsnakke med barna mine, men de vil ikke snakke om det. Vi skal ikke overlate ansvaret for om vi skal snakke med barna eller ikke til barna. Dette må vi som voksne ta ansvar for. Sønnen min sa at han var så drittlei av å snakke om det, i dag er han 22 og sier at det var det viktigste vi gjorde

De vil ikke snakke om det. Jeg har tatt det opp med mor flere ganger, men hun vil ikke snakke med barna, og hun vil ikke at vi skal snakke med barna. Kunne jeg ha lagt det fram på en annen måte, var det noe jeg sa?

Jeg klarer det selv men ikke alene Barn trenger : Hjelp til åhåndtere følelser Jeg trodde ikke det var lov å være sinna på de som var syke. Hjelp til åsortere i tanker og opplevelser. Etter hvert ble det hele så uhåndterlig at jeg valgte ålegge lokk på det Kunnskap som kan gjøres om til mening Barn må ikke være alene om åskape mening i eget liv. Da ingen ga meg den kunnskapen jeg trengte ble jeg overlatt til min egen fantasi, og fantasien er alltid verre enn virkeligheten

Jeg klarer det selv, men ikke alene Samtale og beskyttelse Så fint at du klarer åsette grenser for deg selv!

Hvorfor har ingen fortalt meg dette før? Beskyttelseslandskapet er utgangspunktet for samtalen Foreldre trenger: Hjelp til åse barnas perspektiv se seg selv utenfra og barna innenfra. Hvordan tror du barna opplever det som skjer med deg og familien nå? Åbli sett og trygget som foreldre Vi vet mye om hva barn trenger, men det er du som kjenner ditt barn Å slippe åbli stigmatisert. Dette er rutine hos oss, her sørger vi alltid for at noen snakker med barna. Vi er ikke spesielt bekymret for deg eller ditt barn.

Hvorfor har ingen fortalt meg dette før? Foreldre trenger: Åfåanerkjent sin kjærlighet til barna Jeg trodde at mamma ikke var glad i meg. Nå skjønner jeg at det ikke var kjærligheten hennes som gikk i stykker da hun ble syk, men hennes evne til åvise meg kjærligheten på den måten jeg trengte.

Den vanskelige samtalen?

Med foreldrene Alltid snakke med foreldrene, sammen eller alene, først Fra det spesielle til det generelle og tilbake til det spesielle. Hva skal vi kalle sykdommen/vansken? Avtale hva vi skal gi av informasjon. Spørre hva barna vet og har opplevd. Spørre om det er noe spesielt de ønsker åsnakke om. Spørre om det er noe de ikke ønsker å snakke om. Få foreldrene til åse seg selv utenfra og barna innenfra. Dersom en skal ha samtale med barna alene uten foreldrene: Foreldrene må få vite hva det skal snakkes om i forkant og hva det ble snakket om i etterkant.

Med barna Lage struktur for samtalen hvorfor er vi her, hvor lenge skal vi være her. Det er lov å ikke fortelle, det er lov åikke svare på spørsmål. Snakk med barna men hva er det? Se barna lytt til barna. Ta alltid utgangspunkt i det barna allerede vet Barn trenger ikke detaljer om sykdommen Informasjon tilpasset barnas alder og modningsnivå Barna skal alltid ha en trygg voksen med seg Avlaste skyld Gi barna ros om mestring

Med foreldre og barn sammen Formålet med samtalen. Skape kontakt med foreldre og barn. Skape et anerkjennende klima Identitetsmarkører Vise interesse. Tilpasset barnas nivå, sjekke hva barna allerede vet og har opplevd. Støtte foreldrene i åhjelpe barna og forstå hva som skjer i familien Få foreldrene til ågi barna tillatelse til å snakke (det tåler mamma å høre) Være direkte og tydelig Realistisk informasjon uten åta fra barna håpet. Hjelp til åplassere ansvaret hos de voksne Bringe inn håp, muligheter og mestringspotensiale. Runde av ved å fortelle hva en skal gjøre videre.

Ikke vær så redd for å gjøre feil, det verste som kan skje er at det ikke hjelper!