SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON



Like dokumenter
ARBEIDSLIVSKRIMINALITET. Hva inneholder den overordnede risikoanalysen for byggherrer og bedrifter i bygg & anleggsbransjen?

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Informasjonssikkerhet i kommunene. Gaute Wangen, seniorrådgiver Seksjon for digital sikkerhet, NTNU

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

Hva kjennetegner god Risikostyring?

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Slik jobber Avinor med sikkerhet

Erfaringer fra tilsyn. Helge Rager Furuseth Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde mai

IKT-revisjon som del av internrevisjonen

Samarbeidsforum internkontroll

Erfaringer fra revisjon av informasjonssikkerhet i statsforvaltningen

Riksrevisjonens erfaringer fra sikkerhetsrevisjoner

Policy for informasjonssikkerhet og personvern i Sbanken ASA

NSM NorCERT og IKT risikobildet

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Fylkesberedskapsrådet i Hordaland Styring og kontroll - informasjonssikkerhet. Øyvind Grinde Seksjonssjef for informasjonssikkerhet 18.

Rådmannens internkontroll hva og hvordan. Mai 2013 Tina Skarheim, KS

Difis veiledningsmateriell for offentlig sektor internkontroll.infosikkerhet.difi.no

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES?

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

HAR VI GOD NOK KONTROLL? NYE GREP OM SIKKERHETSLEDELSE

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget

Beredskapsplan. Struktur og innhold

Praktisk erfaring fra operasjonell revisjon av MiFID. Margrethe H. Stavem 19. mai 2008

Håkon Olsen Overingeniør Lloyd s Register Consulting

Spørreundersøkelse om informasjonssikkerhet

Vedlegg 1 til retningslinje Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet

RISIKOVURDERING. Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING Forslag til VEDTAK:

ISO Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

SIKRING i et helhetsperspektiv

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Signe Astrup Arnesen Sikkerhetsdirektør Avinor. Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring 13. Juni 2013

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Sikkerhet adferd eller teknologi? Ellef Mørk, sikkerhetsleder

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

EDB Business Partner. Sikkerhetskontroller / -revisjoner

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sikkerhetslov og kommuner

Levende risikoanalyser (hos togselskapene)

STRATEGI FOR INFORMASJONSSIKKERHET FOR POLITIET

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli

Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Kriminalitet i byggebransjen Hvordan kan næringslivet og off sektor beskytte seg?

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015

DET DIGITALE TRUSSEL- OG RISIKOBILDET

Virksomhetsstyring i Bane NOR SF

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

Internkontroll i praksis (styringssystem/isms)

5. desember Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring. Agenda

Grenland Rail AS Grenland Rail AS

Bergen kommunes strategi for informasjonssikkerhet

Verdivurdering også for næringslivet! NSR Sikkerhetskonferansen 2009 Dagfinn Buset Seksjon for analyse og tilsyn Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Angrepet mot Helse Sør-Øst. Norsk sykehus- og helsetjenesteforening

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring. Jostein Amdal Chief Risk Officer

Leverandøren en god venn i sikkerhetsnøden?

Gjennomføring av sikringsrisikoanalyser og iverksetting av tiltak

Hovedpunkter. Sikkerhetsrapport 2014 Prioriterte tiltak Endringer, trusselbildet nå. Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor

Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Policy for Antihvitvask

Internrevisjon en evaluering av Antibiotikabruk i Helse Nord. Internrevisor Hege Knoph Antonsen, Helse Nord RHF

NTNU Retningslinje for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring innen informasjonssikkerhet

Næringslivets Sikkerhetsråd Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen

<LOGO HELSE ØST. Helse Øst RHF Styremøte 8 mars SAK NR xxx-2007 REVISJONSPLAN HELSE ØST Forslag til: V E D T A K

Styringssystem for informasjonssikkerhet et topplederansvar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Endelig kontrollrapport

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum

Hvordan påvirker et varsel om tilsyn interne prioriteringer?

Sikkerhetsmessig verdivurdering

Storulykkeforskriften

Objektsikkerhet. Sikkerhetsloven gir krav til beskyttelse av både informasjon( 12) og objekt( 17b).

Bilag 6 Vedlegg 9 - Oversikt over dokumentasjon, planer og rapporter

HVILKE RISIKOER LØPER VI NÅR ALLE DATAENE VÅRE ER I NETTSKYEN?

Risikostyring og Risikoworkshop - BI seminar 24.april NAV Internrevisjonen. Revisjonssjef Jørgen Bock

Helhetlig arbeid med informasjonssikkerhet. Remi Longva

Sammenligning av ledelsesstandarder for risiko

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Spesielt om personvern og krav til sikring av personopplysninger. Dag Wiese Schartum

«Operasjoner i et utfordrende miljø, hvordan opprettholde et høyt sikkerhetsnivå over tid?».

Referansearkitektur sikkerhet

Datasikkerhet internt på sykehuset

Transkript:

30.05.2016 SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON Vi er opptatt av å kombinere internrevisjonskompetanse med spisskompetanse på relevante problemstillinger. Unike problemstillinger krever unike team. BDO RÅDGIVNING - INTERNREVISJON Virksomhetsstyring Gransking og Compliance IT-revisjon og IT-risiko Sikkerhet og beredskap Transaksjonsrådgivning Internrevisjon Risikostyring og internkontroll Økonomi- og virksomhetsstyring Compliance Management for Hire Økonomisk analyse Organisasjonsutvikling Mislighets- og korrupsjonsrisiko Dataanalyse Gransking Bakgrunnssjekk Varsling Forebygging av økonomisk kriminalitet IT-ledelse IT-revisjon Dataanalyse Tredjepartsrapportering (ISAE3402 mv.) IKT-sikkerhet Sikkerhetsledelse Operasjonell IKTsikkerhet (Cyber) Risiko- og sårbarhetsanalyse Fysisk sikring Personellsikkerhet Sikkerhetstester Sikkerhets- og beredskapstiltak Finansielle tjenester Finansiell Due Diligence Bistand ved oppkjøp, salg, fusjon, fisjon, kapitalinnhenting og børsnotering

CYBER RISK OG INTERNREVISORS ROLLE 30.05.2016

30.05.2016 INTERNREVISORS ROLLE Styret Styret eller virksomhetens øverste organ har ansvar for å påse forsvarlig drift. Ledelsen Hvor er ansvaret for informasjonssikkerhet forankret i virksomheten? Internrevisjon 2. linje Hvordan kan internrevisor støtte styret i å ivareta sitt ansvar knyttet til informasjonssikkerhet? Operativ organisasjon

CYBER RISK OG INTERNREVISORS ROLLE 30.05.2016

ARPANET (1974)

Presentasjonsmal Side 7

«CYBERSPACE»

«CYBERSIKKERHET»

RISIKO (NS 5814)

IKKE ALLTID LIKE HELDIGE RESULTATER Kilde: DSB Nasjonal risikobilde 2012

Amerikansk F-35 Kinesisk J-20

STATISTIKK (KILDE: RISIKO 2015, NSM)

RISIKOUNDERSØKELSEN (BDO) OM DATAANGREP 60% 80% 50% 70% 60% 40% 50% 30% 40% 20% 30% 20% 10% 10% 0% Ikke relevant ikke tilfredsstillende tilfredsstillende 0% Lite- eller noe kritisk Ganske kritisk Svært kritisk Hvor godt er virksomheten rustet? Hvor kritisk er risikoen for virksomheten?

HVA VI TENKER FØR, UNDER OG ETTER EN ALVORLIG HENDELSE HENDELSE Før Under Etter - Det kommer aldri til å skje! - La oss ikke bli paranoide! - Det skjer i alle fall ikke her! - Det skjer ikke meg! - Det er ikke mitt ansvar. - Sikkerhet er noe ITavdelingen driver med. - Manglene er ikke mitt problem. - Vi har ingenting av verdi. - Hvordan var det mulig at dette kunne skje? - Hvorfor var vi ikke forberedt på at dette kunne skje? - Hvem har ansvaret for dette? - Det trodde jeg var ivaretatt. - Hva er unnskyldningen min? - Noen burde ha skjønt at dette kunne skje. - Noen skulle ha gjort mer!

NY MÅTE Å VURDERE RISIKO

HVA MÅ BESKYTTES? Verdivurdering er en forutsetning for alt sikkerhetsarbeid Verdivurdering gir grunnlag for å beskytte de riktige tingene Tenk over: 1. Kan informasjonen ha interesse for uvedkommende? 2. Hvordan kan informasjonen misbrukes? 3. Hva er konsekvensen dersom informasjonen er utilgjengelig for virksomheten, kommer uvedkommende i hende, eller blir urettmessig endret? 4. Er informasjonen underlagt behandlingsregler?

TRUSSELAKTØRER I CYBERSPACE STATLIGE AKTØRER TRANSNASJONALE AKTØRER INDIVIDER OG SMÅ GRUPPER KRIMINELLE ORGANISASJONER

GLOBALT NEDSLAGSFELT

UTNYTTING AV MENNESKELIGE OG TEKNOLOGISKE SÅRBARHETER Kilde Bakgrunnsnotat Cybersikkerhet, E-tjenesten, NSM, PST

TYPISKE ANGREPSVEKTORER Nettsider Utnytter sårbarheter i klientprogramvare og brukere Krever ofte ingen brukerinteraksjon Sosial manipulasjon USB E-post Utnytter sårbarheter i klientprogramvare og brukere Krever som oftest brukerinteraksjon Sosial manipulasjon Hva kan trusselaktør nå via klientsystemer? Alt dine ansatte behandler Andre systemer utenfor den ansattes kontroll Dine kunder?

TYPISKE MANGLER Mangelfull risikoforståelse og verdivurdering (NSM) Fire av fem virksomheter tror ikke de har blitt/blir utsatt for angrepsforsøk (BDO) Norske virksomheter har ikke oversikt over hvilke verdier de besitter. Selv i store virksomheter er det under halvparten som har gjort verdivurdering av informasjon (Mørketallsundersøkelsen) Bare 23% av virksomhetene har en skriftlig risikovurdering (Krisino) Mangelfull styring av sikkerhetsarbeidet (NSM)

IKT-RISIKOBILDET Gitt de verdier som står på spill, en økende og mer sofistikert trussel, og gitt betydelige sårbarheter i det norske samfunnet, konkluderer NSM slik om det helhetlige IKTrisikobildet: NSMs overordnede vurdering av IKTrisikobildet er at det er stor risiko forbundet med bruk av IKT. Dette gjelder på alle nivåer i samfunnet. Alle er mål for IKT-angrep.

KONSEKVENSER Den globale kostnaden for IKT-kriminalitet er anslått til om lag 400 milliarder USD per år Kilde: McAfee, Center for Strategic and International Studies Storbritannia antyder at slik kriminalitet koster landet 27 milliarder GBP per år Kilde: Detica og Cabinet Office I Norge er det anslått en kostnad på om lag 20 milliarder NOK per år Kilde: Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Næringslivets sikkerhetsråd

NY RISIKOFORSTÅELSE

INTERNREVISORS ROLLE Planlegging Fungerer styringsprosessene som de skal, og støtter de opp om virksomhetens målsetninger. Risikovurdering Rapportering Styringshjul for sikkerhet Styringsprosessen for sikkerhet skal bidra til å sikre at virksomhetens verdier er tilfredsstillende beskyttet mot uønskede hendelser. Oppfølging og kontroll Tiltak

EVALUERING AV SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSARBEIDET I EN VIRKSOMHET Eksempel på omfang: 1) I hvilken grad er sikkerhetsstyring integrert i virksomhetens ledelsesprosesser? 2) I hvilken grad blir sikkerhetsrisiko som virksomheten står overfor (nasjonalt og internasjonalt) vurdert og håndtert? 3) I hvilken grad er det tydelig hvem som har hvilke oppgaver og ansvar innen sikkerhet og beredskap i virksomheten? 4) I hvilken grad er sikkerhets- og beredskapsarbeidet dokumentert? 5) I hvilken grad reagerer virksomheten på potensielle hendelser? 6) I hvilken grad har de ansatte kompetanse innen sikkerhet og beredskap? 7) I hvilken grad gjennomføres kontinuerlig kontrollaktiviteter av sikkerhets- og beredskapsarbeidet?

MÅL: ØKT MODENHET Modenhet Risikobasert tilnærming Kontinuerlig forbedring og utvikling Brannslukking Stykkevis og delt Ledelsesforankring Tid

HVA KJENNETEGNER EN OPTIMAL STYRINGSPROSESS? Kontinuerlig forbedring av sikkerhetsarbeidet. Jevnlig oppdatering av sikkerhetsdokumentasjon. Sikre at ansatte opptrer i tråd med sikkerhetsdokumentasjon. Engasjert ledelse som ser sikkerhetsarbeidet i sammenheng med virksomhetens mål. Planlegging av sikkerhetsarbeidet basert på gjennomførte risikovurderinger. Systematisk oppfølging av resultater sett opp mot mål og risikoer. Etterlevelse av iverksatte tiltak. Sikkerhetsbevisste ansatte og ledere. Balanse mellom kortsiktige og langsiktige tiltak. Tydelig rollefordeling mellom ansatte i sikkerhetsorganisasjonen. Sporbarhet og kontrollerbarhet i sikkerhetsarbeidet som gjøres.

HELHETLIG TILNÆRMING TIL SIKKERHET OG BEREDSKAP Hendelse Styring Forebygging Håndtering Styringssystem Risikovurdering Tiltak Beredskap Krise- og hendelseshåndtering Styringssystem for sikkerhet (planlegging/implementering/forbedring) Utarbeide policy, mål og strategi Revisjon og evaluering Kurs og opplæring Verdivurdering Trusselvurdering Sårbarhetsvurdering Personell Informasjon Objekt/fysisk Beredskapsplanlegging Øvelser/Scenariobasert trening IKT-hendelseshåndtering Bistand i krisesituasjoner

OVERORDNEDE TILTAK 1. Identifiser verdier Planlegging 2. Vurder trusler virksomheten står overfor Risikovurdering Rapportering Styringshjul for sikkerhet 3. Identifiser sårbarheter 4. Vurder risiko Oppfølging og kontroll Tiltak 5. Etabler sikkerhetsstyring og kontroll - Ledelse - Risikoerkjennelse - Policy og strategi - Internkontroll

TILTAK: HELHETLIG TILNÆRMING

STYRETS ROLLE Styret spiller en avgjørende rolle for å forbedre bedriftens sikkerhet. Styret kan i større grad etterspørre status: 1. Blir bedriftens sikkerhetsarbeid godt ivaretatt og blir verdiene tilstrekkelig beskyttet mot uønskede hendelser? 2. Hvordan blir risiko håndtert? Hvem gjør hva? 3. Hvilken risiko aksepteres?