HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE 9.trinn Mat og måltid er viktig for menneskets fysiske og psykiske helse og sosiale velvære. Kunnskap om mat og måltid som fremmer gode matvaner, kan bidra til å redusere helseforskjeller i befolkningen. Kilde: Læreplan mat og helse BLUSSUVOLL SKOLE Høst 2015
Kompetansemål i mat og helse etter 10. trinn Mat og livsstil (ML) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1. planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder 2. sammenligne måltider en selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene. bruke digitalt verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhold i mat og drikke og nyttiggjøre seg resultatene når en lager mat 4. informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold 5. vurdere kostholdsinformasjon og reklame i mediene Mat og forbruk (MF) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. vurdere og velge matvarer i et mangfoldig varemarked når innkjøp blir planlagt 2. drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvirke forbrukernes valg av matvarer. utvikle, produsere, gi produktinformasjon om og reklamere for et produkt 4. vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier Mat og kultur (MK) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. planlegge og gjennomføre måltider i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle 2. lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet. gi eksempler på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkningsmåter eller matvaner har forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvordan dette har virket inn på folks liv 4. skape og prøve ut nye retter fra forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Kilde: Læreplan i mat og helse Vurdering Ved vurdering av eleven legges det hovedvekt på det praktiske arbeidet. Vurderingskriterier: - oppnådd grad av kompetansemål i leksjonen - selvstendighet, behov for mye eller lite veiledning under arbeidet - hygiene under hele arbeidsprosessen - ansvarlighet under hele arbeidsprosessen - om eleven kan vurdere arbeidsprosessen og resultatet - om eleven kan argumentere for valg ut fra flere perspektiver - om eleven kan forklare sammenhenger mellom mat, helse, livsstil og kultur - evne og vilje til samarbeid for felles resultat Arbeid med teoretisk stoff vurderes etter grad av kompetanse i emnene. Arbeidsmåter: - skriftlige prøver høst og vår - Mindre skriftlige oppgaver - prosjekter / gruppeoppgaver, skriftlig og muntlig.
Føremål Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat og måltid som fremjar gode matvanar, kan gjere sitt til å redusere helseskilnader i befolkninga. Matvanane våre reflekterer både individuelle val, kulturelle uttrykk og religiøse overtydingar, og er på den måten ein sentral del av identiteten vår. I eit fleirkulturelt samfunn er det viktig med medvit om norsk matkultur og det særeigne for samisk mattradisjon, og ha kunnskap om og respekt for mattradisjonar i andre kulturar. Større mangfald på matvaremarknaden stiller større krav til kompetanse hos forbrukaren, slik at ein kan gjere medvitne val som gjeld eiga helse og eige miljø. Faget mat og helse skal som allmenndannande fag medverke til at elevane får innsikt i og evne til å velje og reflektere kritisk rundt mat og måltid, slik at dei får kunnskap til å møte livet praktisk, sosialt og personleg. Som skapande fag skal mat og helse gi rom for eksperimentering og utvikling av kritisk skjønn knytt til mat og måltid. På den måten kan det inspirere elevane til å bruke kompetansen sin utanfor skulen og seinare i livet. Som praktisk fag skal opplæringa i mat og helse stimulere elevane til å lage mat og skape arbeidsglede og gode arbeidsvanar, og til å bli medvitne forbrukarar, slik at dei kan ta ansvar for mat og måltid, både i heim og fritid og i arbeidsliv og samfunnsliv. Opplæringa i faget skal medverke til ein medviten og helsefremjande livsstil. Å lage mat til andre er uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfridom. Faget mat og helse er ein viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevane. Praktisk skapande arbeid, der ein legg vekt på ferdigheiter, utprøving og kreativitet, er sentralt. Faget gir godt høve til samarbeid med lokale matlagarar, mattilsynet og skulehelsetenesta. Opplæringa i faget må tilpassast og byggje på det den einskilde har av kunnskapar, ferdigheiter og erfaringar, slik at elevane kan lykkast og bli motiverte til å bruke kompetansen sin i dagleglivet. Kilde: http://www.udir.no/kl06/mhe1-01/hele/formaal/
Vurdering i praktisk arbeid mat og helse Kompetansemål i mat og helse etter 10.trinn. Mat og livsstil (ML) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1. Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder. 2. Sammenligne måltider en selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene. Nivå Fremragende Kompetent Under utvikling På Kriterier Kunnskap Ernæringslære Ferdighet Lage mat: Bruke oppskrifter Redskapsvalg Forståelse Forklare og sammenligne Detaljert kunnskap om næringsinnhold i råvarer og betydningen tilberedelsen av maten har for næringsinnholdet Lager alltid mat selvstendig ved hjelp av oppskrifter, velger alltid hensiktsmessige redskaper, har fornuftig bruk av komfyr, har fremragende orden, er alltid svært nøye med hygienen ved matlaging og oppvask, tar ansvar for samarbeid på gruppa Bruker alltid relevante ord og begreper, har detaljert innsikt i matens betydning for helsa Svært god kunnskap om næringsinnhold i råvarer og den betydning tilberedelsen av maten har for næringsinnholdet Lager mat stort sett selvstendig ved hjelp av oppskrifter, velger oftest hensiktsmessige redskaper, bruker oftest komfyren fornuftig, har svært god orden og oftest svært god hygiene ved matlaging og oppvask, samarbeider godt på gruppa Bruker ofte relevante ord og begreper, har svært god kunnskap om matens betydning for helsa Noen næringsstoffer er kjent, og eleven kan noe om hvilken betydning tilberedelsen av maten har for næringsinnholdet Trenger noe veiledning for å forstå oppskriftene, må noen ganger ha hjelp til å velge riktige redskaper,trenger av og til veiledning i bruk av komfyr, har noe rot rundt seg, er mindre nøye med hygienen ved matlaging og oppvask, lite samarbeid med gruppa Kan noen relevante ord og begreper, har god kunnskap om matens betydning for helsa begynnerstadiet Ingen eller nesten ingen næringsstoffer er kjent, og eleven vet ikke hvordan ulike tilberedelsesmåter virker inn på næringsinnholdet Trenger mye veiledning under matlaginga, må ofte ha hjelp til å forstå oppskriftene, velger uhensiktsmessige redskaper, trenger ofte veiledning i bruk av komfyr, har mye rot rundt seg, er svært lite hygienisk ved matlaging og oppvask, samarbeider dårlig med gruppa Kan ikke relevante ord og begreper, har ikke eller lite kjennskap til matens betydning for helsa
Lek- Tema Sjon L1 Velkommen til mat og helse *Hva skal du lære? *Rutiner *Bordskikk Matvarekunnskap: (s. 4-44) *Utstyr og redskap (s.54 55) /teknikker *Bakepulver *Rense og dele grønnsaker *Bruk av bakepulver Elevaktiviteter *Samtale om faget *Lage mat på gruppene *Bli kjent på kjøkkenet Grønnsaker Menyforslag Kompetansemål *Etter- skoletid MF1 muffins MF4 L2 Matvarekunnskap: *Frukt og bær (s. 42-4) Måltider (s. 10-1) Hygiene (s. 56) Oppvask Kostrådene : Frukt og bær : * Skrelle og dele frukt *Lage mat på gruppene *Oppvask frukt og bær *Fruktsalat med vaniljekesam MF1 MF4 ML2 L L4 L5 L6 Trygg mat (s. 71-74) *Sprøyting *Tilsetningsstoffer *Genmodifisert mat *Hygiene ved behandling og oppbevaring av mat Lesestrategier Matvarekunnskap: *Gjær (s. 60-61) Etisk og bærekraftig matforbruk (s. 64-70) *Hva er bærekraftig forbruk? *Hva er etisk handel *Hvordan få til en bærekraftig utvikling? Etisk og bærekraftig matforbruk *Samtale om leksa fra L4 Reklame (s. 82-88) *Kostholdsinform. *Reklame Mat fra andre kulturer *Gjær *Ovnssteiking *Ulike typer korn og mel *Brødbaking *Krydder *Sjokolade *Steiking i ovn *Bakst i steikepanne *Mousse *Lage gjærbakst Trygg mat og gjær *Bakelekse: Valgfri gjærbakst. *Lage ovnsstekt mat etisk og bærekraftig matforbruk *Bake brød som skal selges til inntekt for SOSbarnebyer. *Lage ovnsteikt fisk *Lage brød *Lage mousse *Få oppgave om reklame/kostholdsi nformasjon *Matpakkepizza *Fransk løksuppe *Grove scones *Grovbrød *Potet og purresuppe *Stekt fisk masala *Ris og salat *Chapati *Sjokolademousse ML2 MF4 MF4 ML5 MF 2
L7 L8 L9 Gryteretter Kyllingkjøtt Rask mat fra bunnen av. Reklame Presentere leksa Pastaretter Matmerking (s. 75-77) *Innhold *Holdbarhet *Etisk merking *Kyllingfilet *Ris *Gryteretter *Pasta *Kylling *Pasta i kalde retter *Svinekjøtt *Steiking av kjøtt *Arbeide med reklameoppg. *Lage gryterett med kylling *Lage muffins *Lage salat *Lage brød *Lage wok Matmerking. *Kyllinggry te *Ris *Muffins m/bær *Pastasalat m/kylling *Foccacia *Lage wok med svinefilet *Ris MK4 ML2 MF1 L10 L11 L12 L1 Samtale om leksa fra L6 Mat fra andre land (s. 120-12) Matvarekunnskap: Melk og melkeprodukter (s.48-50) Mat fra andre land (s. 120-12) Rengjøring Tradisjoner (s. 11-117) Få tilbake prøven *Potet *Pølser : *Potetmos *Surre og brune i panne *Thaimat *Gryterett *Melk *Pasta *Lys smørjevning *Vask av kjøkken *Lage brennende kjærlighet *Lage kake *Lage fiskegryte og selvvalgt gjærbakst *Egenvurdering mat fra andre land * Lekse: lag en middag fra et annet land. *Lage formrett hvit saus og kjøttsaus melk og melkeprodukter, *Lekse: bake flettaloff s.128 kokeboka *Vask *Lage grøt *Lage invitasjoner og bordkort *Brennende kjærlighet *Gulrotkake *Thailaks *Lasagne *Salat *Flettaloff *Risengrynsgrøt *Grøtpinne MK2 MK4 MK4 ML2 MK4 MK1 MK L14 Høytider og mat Vi inviterer (s.12-15) *Å være vertskap *Borddekking Steiking av mat (s. 59-60) *Svinekjøtt *Juledessert *Steiking av kjøtt *Lage julemiddag *Dekke julebord *Være vertsskap *Koteletter *Sjy *Surkål *Riskrem *Rød saus MK1 MK2
L15 Høytider og mat Tradisjonsrik mat *Røredeig *Varme melk *Lage gjærbakst *Lage småkaker *Lage kakao *Lussekatter *Julekaker *Kakao MK 1 De fem grunnleggende ferdigheter i faget mat og helse -Å kunne lese Teori: å kunne lese og forstå fagstoff i læreboka og på kopier Praktisk arbeid: lære å lese og forstå oppskrifter framgangsmåter på pakninger varedeklarasjoner matmerkinger -Å kunne regne Praktisk arbeid: mål og vekt ved matlaging endring av oppskrifter -Å kunne uttrykke seg muntlig Teori: samtale om teoristoff framlegg av egne prosjekter Praktisk arbeid: veilede hverandre i arbeidet vurdere eget og andres arbeid -Å kunne uttrykke seg skriftlig Arbeidsbok Lage informasjonsbrosjyrer Gruppearbeid/ prosjekter -Å kunne bruke digitalt verktøy Kost og ernæringsprogrammet Kostholdsplanleggeren
9. trinn Blussuvoll skole 2015/2016 Plan for mat og helse høst 2015 Mat og helse er et fag med timer/u på ungdomstrinnet. Alle timene er lagt til 9. trinn. 9D 9A 9C 9F 9E 9B Mandag tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Fredag Uke/dato 1- time 1- time 1- time 1- time 1- time 4-6 time 4 7.8.-21.8 Skolestart L1 Balldag L1 L1 L1 5 24.8.-28.8. L1 Tur Tur L2 L L 6 1.8.-4.9. L2 L2 L1 L L2 L2 7 7.9.-11.9. L L L2 L4 L4 L4 8 14.9.-18.9. Idrettsdag L4 L L5 L5 L5 9 21.9.- 25.9. L4 L5 L4 L6 L6 L6 40 28.9.-2.10. L5 L6 L5 L7 L7 L7 41 5.10.-9.10. HØSTFERIE 42 12.10.-16.10. L6 L7 L6 L8 L8 L8 4 19.10.-2.10 L7 L8 L7 L9 L9 L9 44 26.10.-0.10 L8 L9 L8 L10 L10 L10 45 2.11.-6.11. L9 L10 L9 L11 L11 L11 46 9.11.-1.11 L10 L11 L10 L12 L12 L12 47 16.11.-20.11. L11 L12 Norsk L1 L 1 L1 48 2.11. 27.11 L12 L1 L11 Engelsk Elevfri 49 0.11.-4.12. Matem. L14 L12 L14 L14 L14 50 7.12.-11.12 51 14.12.-18.12 L14 L15 L14 L15 Siste skoledag Prøve når alle gruppene har hatt L10 Alle møter i egen base. Lærebok: Matlyst av A.M.Selvik Ask, N.M.Bjerketvedt, I.L.Fevang Jensen Diverse kopier Hilsen lærerne i mat og helse 2015/2016: Vigdis Solberg (vigdis.solberg@trondheim.kommune.no) Wenche Liabø (wenche.liabo@trondheim.kommune.no) Kirsten Ronæss (kirsten.ronass@trondheim.kommune.no) Turid Buan Øfsti (turid-buan.ofsti@trondheim.kommune.no) Trine Hopsø (trine.hopso@trondheim.kommune.no) Anne Mette Ibenfeldt (anne-mette.ibenfeldt@trondheim.kommune.no)