REDEGJØRING AV MILJØ- TILSTANDEN I HEISTAD- MOEN SKYTE- OG ØVINGS- FELT, OG FORSLAG TIL VANNOVERVÅKINGSPRO- GRAM Grunn og vann FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ CARL EINAR AMUNDSEN, MAGNE BOLSTAD, LISA GUSTAVSON, GRE- TE RASMUSSEN
iv
Innhold 1 NATURGRUNNLAG OG BESKRIVELSE AV HEISTADMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT.. 2 2 FORURENSNING I GRUNN OG VANN... 3 2.1 REGISTRERTE AREALER MED DEPONIER OG FORURENSET GRUNN (IKKE SKYTEBANER). 3 2.2 GRUNNFORURENSNING FRA AMMUNISJON... 3 2.2.1 METALLER... 3 2.2.2 EKSPLOSIVER... 6 2.3 SPREDNING AV AMMUNISJONSRELATERT FORURENSNING TIL VANN... 6 2.3.1 AVRENNING FRA HSØF... 6 2.3.2 EKSPLOSIVER.... 7 2.3.3 METALLER... 7 2.3.4 MENGDE METALL SOM SPRES FRA HSØF... 9 2.4 BIOLOGISKE EFFEKTER AV METALLER I VANN... 10 3 VURDERING AV BANEANLEGGENE I HEISTADMOEN SØF I FORHOLD TIL UTLEKKING AV METALLER OG BEHOV FOR TILTAK... 13 3.1.1 BESKRIVELSE AV METALLAVRENNING FRA BANENE... 13 3.2 KONKLUSJON... 22 4 OVERVÅKINGSPROGRAM FOR HEISTADMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT.... 23 4.1 AKSEPTKRITERIER OG MILJØMÅL... 23 4.2 FORMÅLET MED OVERVÅKINGSPROGRAMMET... 23 4.3 FORSLAG TIL OVERVÅKINGSPROGRAM... 23 4.4 MÅLEUSIKKERHET... 27 4.5 TILTAK VED ØKT METALLAVRENNING... 27 5 REFERANSER... 27 6 VEDLEGG.... 28 6.1 ANALYSERESULTATER FRA BEFARING 8.MAI OG 4.OKTOBER 2013... 28 v
vi
1 NATURGRUNNLAG OG BESKRIVELSE AVV HEI- STADMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT Heistadmoen skytefeltet ligger i Kongsberg kommune og dekker et areal påå om lag 7 kmm 2 (Figur 1). Feltet ble etablert i 1909 og har vært i kontinuerlig bruk siden. Berggrunnen består hovedsakelig avv diorittisk till granittisk gneis, med noe innslag av rikere bergarter som glimmerskifer. Terrenget er dominert av myr og fjell i dagen, men stedvis er det tykt morenedekke. Bekkekløften østt for Kisgruveåsen er et rasmarkområde og viser et noe rikere jordsmonn enn i resten av feltet. Mott Numedalslågen (Lågen) består overdekningen av breelvavsetninger, elveavmed blant setninger og til dels tykke hav- og fjordavsetninger. Kongsbergområdet er en e kjent mineralprovins annet sølv og kismalmer. Det er tre kjente gruvelokaliteter i den nordvestre delen av feltet; Kisgruva, Ertstjern og Stavsmyr. De to førstnevnte er drevett på kismalmer med kobber, bly og sink. Stavsmyr er et gammelt sølvskjerp hvor det har blitt registrert noe kismalm og rust fra svovelkis på bergflater. I Kisgruveåsen er det en forekomst av malmer hvor det har vært drevet gruvevirksomhet. Forekomsten inneholder en rekkee metaller/mineraler og Sølvverket drev forekomsten fram til 1902. Malmen holdt vanligvis 35-40 % svovel og 1 % kobber. Forvitring av naturlig forekomst kismalm gir surt vann med innhold av metaller. Selv om fattige bergarterr dominerer, synes s det stedvis å være påvirkning fra Oslofeltet daa en har overraskende høye konsentrasjoner av kalsium i bekkevann som igjen gir ph-verdier nær det nøytrale.. Ertstjernvassdraget er en lokal oase som beriker den ellers så fattige skogen og landsskapet. Her er det ørret, ørekyte, abbor og gjedde. Vassdrag og våtområderr er meget viktige på landskapsnivå. I Dalselva, oppstrøms der hvor avrenning fra HSØF renner innn i elva, er det funnet elvemusling. Det forventes også forekomst av kalkkrevende arter av både evertebrater og flora i Dalselva. Heistadmoen leir ble etablert i 1909 som erstatningng for tidligeree ekserserplass ved Skien, og ble valgt mye grunnet områdets utstrekning og vekslende terreng. Heistadmoen skyte- og øvingsfelt ble utviklet som et nærøvingsfelt, der det var en blanding av feltmessigee og oppbygde baner. I dag er de feltmessige banene nedlagt (aktiviteten er flyttet til Hengsvann SØF), og det er etablert en rekke basisskytebaner. Enkelte av disse har et feltmessig preg, der bevegelse mellom standplasser skal gi et inntrykk av operasjon i felt. Heistadmoen SØF er i dag et felt primært for Heimevernet, men det er ogsåå et stort innslag av brukere fra Hæ- bygg og installasjoner og ellers minimale naturinngrep, et skytebaneområde inn mot Kisgruveåsen med baner for ren, Luftforsvaret og Politiet. Heistadmoen SØF har en naturlig inndeling i 3 områder; et tørrøvingsfelt inndelt i 8 felter med enkeltsående grunnleggende skyteøvelser og et område med terreng-/skiløypenett for fysisk trening der det også er et stort innslag av sivile brukere. Herunder err det en skistadion, gapahuker og skileikområder. Tørrøvingsfeltet er til dels overlappende med området for «sivile» aktiviteter. Heistadmoen SØF ligger i Numedalslågen vannområde (Figur 1). Sørfeltet drenerer d til Tverrelva Dalselva Numedalslågen (mest vanlig kalt Lågen). Vestfeltet drenerer til Ertstjern - Bramsane B Lågen, mens resten r av feltet drenerer østover via bekker direkte til Lågen. Lågen er fiskerik, og i dee nedre deler er Lågen en av Norges viktigste lakseelver og elva er derfor et e nasjonalt laksevassdrag. Det er høye forekomster r av elvemusling i nedre deler av elva. 2
Figur 1: Oversikt over plassering av Heistadmoen skyte- og øvingsfelt. 2 FORURENSNING I GRUNN OG VANN 2.1 REGISTRERTE AREALER MED DEPONIER OG FORURENSET GRUNN (IKKE SKYTEBANER) Forurensede lokaliteter på Forsvarssektoren sine eiendommer er registrert i en egen portal i Miljødirektoratet sin database «Grunnforurensning». I tillegg har Forsvarsbygg registrert arealer med mistanke om forurenset grunn i sin egen kartinnsynsløsning. Lokalitetene i Grunnforurensning som er knyttet til Heistadmoen ligger i Heistadmoen leir, og ikke i skyte- og øvingsfeltet. De beskrives derfor ikke her. De lokalitetene som er markert i Forsvarsbyggs egen kartinnsynløsning er gamle deponier som sannsynligvis ikke inneholder farlig avfall, men kan inneholde metallskrap, husholdningsavfall, trematerialer og asfaltrester. Noe stammer fra 2. verdenskrig, og noe fra nyere tid. Forsvarsbygg gjennomfører fortløpende undersøkelser av forurenset grunn og deponier, basert på en risikovurdering av hvilke lokaliteter som er forbundet med høyest fare for eksponering eller forurensningsspredning. Da lokalitetene i HSØF er vurdert til å utgjøre lav risiko er de ikke høyt prioritert, og vil derfor undersøkes en gang etter 2016. 2.2 GRUNNFORURENSNING FRA AMMUNISJON 2.2.1 METALLER I dette kapitlet beskrives hva som generelt kan forventes av forurensning på skytebaner. Oversikt over aktive og stengte baner vises i Figur 2a og 2b. 3
Figur 2a: Oversikt over aktive og stengte skytebaner i Heistadmoen SØF, samt prøvepunkt i tidligere overvåkingsprogram. 4
Figur 2b: Stengt kortholdsbane. Banen skal fjernes. I forbindelse med denne søknaden har Forsvarsbygg futura miljø gjennomført en befaring av alle stengte og aktive skytebaner i Heistadmoen skytefelt sammen med skytefeltadministrasjonen. Resultater fra befaringen er oppsummert i kapittel 3. Skyting med håndvåpen har medført akkumulering av prosjektiler med mindre kaliber i kulefang på basisskytebaner og i baneløp og målområder på feltskytebaner. Tidligere er det brukt noe ammunisjon av større kaliber, og det finnes fortsatt en aktiv håndgranatbane. Forbruket av ammunisjon varierer noe fra år til år avhengig av opplæringsbehov og øvingsaktivitet (Tabell 1). Forsvarssektoren har etablert en miljødatabase hvor ammunisjonsforbruket ved alle Forsvarets avdelinger registreres. Databasen administreres av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI, 2013). Tabell 1: Sum av forurensningsrelevante metaller (i antall kilo) fra ammunisjon brukt i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt (FFI, 2014)*. (FFI venter på en oppgradering av databasen og kan ikke levere data før dette er gjennomført. Tabellen blir fylt ut så snart vi mottar data). Metall (kg) 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antimon Bly Kobber Sink * Ammunisjonsforbruket er underrapportert og det faktiske forbruket er noe større. 5
Prosjektiler fra håndvåpen (tidl. standard 7.62 mm) har tidligere bestått av en blykjerne (ca. 60 %) som er omgitt av / mantlet med kobber (ca. 30 %). For at disse metallene skal ha den rette hardheten er blyet legert med antimon (ca. 7 %) og kobberet legert med sink (ca. 3 %). Det er imidlertid mange prosjektiltyper og kaliber hvor metallinnholdet avviker fra dette. Forsvaret har i flere år brukt blyfri ammunisjon i tillegg til blyholdig ammunisjon, og faser gradvis ut bruken av blyholdig håndvåpenammunisjon. Blyfri ammunisjon består av en stålkjerne og kobber/sink mantel. Sivile skytterlag, politi og allierte bruker fortsatt blyholdig ammunisjon. Blyhagl, som brukes på leirduebaner, er erstattet med stålhagl. På basisskytebaner brukes håndvåpen med ammunisjon av mindre kaliber. På disse banene har man som regel fast standplass og fast mål, og bak målskivene har man som regel et kulefang av sand. Forurensningen er hovedsakelig konsentrert i kulefang, hvor det kan forekomme høye konsentrasjoner av metallene bly og kobber, sink og antimon i området like bak målskivene. På feltskytebaner for håndvåpenammunisjon skyter man fra ulike hold, og målskivene plasseres på ulike steder. Dermed blir forurensningen spredt over et større areal, men konsentrasjonene er lavere enn i et kulefang. Hylser fra håndvåpenskyting fra baneanleggene samles i avfallsdunker/kontainere etter hver øvelse. Dette returneres til FLO (Forsvarets logistikk organisasjon). Ved bruk av større kaliber ammunisjon (feks granater), havner større mengder av jern, stål og aluminium i terrenget. Dette er fordelt på store arealer, og man unngår dermed en oppkonsentrering av metaller på banene. Restene består gjerne av større fragmenter metaller enn på håndvåpen banene, og det er derfor mulig å fjerne disse. Det har vært svært begrenset bruk av ammunisjon av større kaliber i HSØF. Det brukes håndgranater i dag, samt noe øvingsammunisjon av større kaliber (21 og 40 mm). 2.2.2 EKSPLOSIVER Det er tidligere brukt noe ammunisjon med innhold av eksplosiver, og brukes fortsatt håndgranater. I tillegg er det brukt en del sprengstoff på sprengningsfeltet ved Ertsvann. Blindgjengere av håndgranater demoleres etter hver øving. 2.3 SPREDNING AV AMMUNISJONSRELATERT FORURENSNING TIL VANN 2.3.1 AVRENNING FRA HSØF Basert på anslag av størrelsen av nedbørfeltene for ulike prøvepunkter, fordeler avrenningen (m 3 /døgn) fra den aktive delen av Heistadmoen skytefelt seg ulikt mellom de aktive delene av feltet. Skytebanene ligger i fire ulike områder som drenerer til ulike vannveier. Tabell 2 gir en oversikt over hvilke vannveier de ulike banene drenerer til, og hvor stor avrenningen av hhv vann og metaller det er via de fire ulike dreneringsveiene. Avrenning fra de fleste aktive banene A3, B4, B5, D10, D11, E13 og bane E14 skjer via Ertstjern (35 % av totalavrenning fra den aktive delen av feltet). Avstanden fra disse banene til bekken er kort, flere steder renner bekken igjennom baneløpet. Basert på dette kan det forventes spredning av metaller til Ertstjern. Årlig middelvannføring ved innløpet til Ertstjern er ca. 10 liter per sekund (dreneringsvei 1). Deler av bane C8 og C9 drenerer nordover og avrenningen herfra utgjør 15 % av den totale vannføringen ut fra den aktive delen av feltet. Årlig middelvannføring her er ca. 4 liter per sekund (dreneringsvei 2). Ca. 45 % av avrenningen fra den aktive delen av skytefeltet skjer sørover, via bekk forbi Skuddheim. Bane B6, nedlagt bane B6 og deler av bane C8 drenerer ut denne veien. Disse banene ligger i øvre del av nedbørfeltet, og metallkonsentrasjonene er betydelig redusert ved skytefeltgrensen pga sedimentering og fortynning i bekken. Årlig middelvannføring i bekken der hvor den renner ut i Tverrelva er ca. 14 liter per sekund (dreneringsvei 3). Bane A1 og A2 drenerer via liten bekk sørover og ut i Tverrelva. Årlig middelvannføring i denne bekken er ca. 2 liter per sekund (dreneringsvei 4). 6
Tabell 2: Oversikt over dreneringsveier fra HSØF som blir påvirket av metallavrenning Baner Estimert årlig vannføring (l/s) % av total vannavrenning % av metallutlekking Dreneringsvei 1 Nord via Ertstjern Dreneringsvei 2 Nord fra bane C8/C9 Dreneringsvei 3 Sørøst til Tverrelva A3, B4, B5, D10, D11, E13 og bane E14 Deler av bane C8 og C9 Bane B6, nedlagt bane B6 og deler av bane C8 10 35 25 4 15 8 14 45 49 Dreneringsvei 4 Bane A1 og A2 2 5 17 Sør til Tverrelva 2.3.2 EKSPLOSIVER. Forsvarsbygg gjennomførte i perioden 2006-2008 en utvidet overvåking der vannprøver fra bekker i SØF ble analysert for innhold av ulike eksplosivrester. På Heistadmoen ble det analysert for eksplosiver i prøvepunkt 6, som mottar avrenning fra det stengte sprengningsfeltet (Figur 2). Det ble ikke påvist eksplosiver i vannprøvene (Sweco Norge, 2009). 2.3.3 METALLER Overvåking av metallavrenning til bekker og elver har foregått siden 1999. Forsvarsbygg/Forsvaret har tatt prøver, og konsulenter har sammenstilt og rapportert resultatene. Oversikt over prøvepunkt som har vært prøvetatt minst tre ganger er vist i Figur 2. De første årene var det Norsk institutt for Vannforskning (NIVA) (Rognerud, 2006) som utførte dette på oppdrag fra Forsvarsbygg. Elvemose ble benyttet som bioindikator istedenfor vannprøver. I 2006 tok Sweco Norge as over (Sweco Norge, 2007 tom 2009), og Bioforsk har gjennomført oppdraget siden 2010 (Bioforsk 2010 tom 2012). Det er kun tatt vannprøver siden 2006. Overvåkingsrapportene for siste to år er tilgjengelig på Forsvarsbygg sine internettsider (http://www.forsvarsbygg.no/nedlastningssenter/grunnog-vatn/). Resultater fra overvåkingsprogrammet viser at bekkene som mottar avrenningen fra banene A1-A3 har høyest konsentrasjon med hensyn på metallene kobber, bly, antimon og sink (Prøvepunkt 2/NIVA 1 og 12, Figur 2a og Tabell 3). Videre fra prøvepunkt 2/NIVA1 renner bekken nordover gjennom et større myrområde og mottar avrenning fra bane B4, B5, D10 og D11 (dreneringsvei 1). Ved prøvepunkt 7/NIVA3 (Tabell 3, Figur 2a) er de gjennomsnittlige metallkonsentrasjonen betydelig redusert i forhold til prøvepunkt 2/NIVA1. Konsentrasjonen av bly og sink er redusert med en faktor på 8-9. Dette skyldes trolig både naturlige renseprosesser (adsorpsjon, utfellinger av oksider/hydroksider) i bekken og fortynning. Konsentrasjonen av antimon er kun redusert med en faktor på 2. I motsetning til de andre metallene øker utlekkingen av antimon ved nøytral og basisk ph. I tillegg bindes ikke antimon til partikler i samme grad som de andre metallene. Konsentrasjonen av kobber reduseres med en faktor på 3. Dette er og mindre enn i forhold til bly og sink. Det finnes naturlige forekomster av kobber i Kisgruveåsen, og nedbør fra åsen frakter med seg na- 7
turlige forekomster av kobber til bekken. Dermed blir bekken tilført kobber både fra skytebanene og naturen, og det oppnås dermed ikke samme reduksjon i konsentrasjon som bly og sink. Tabell 3: Laveste, høyeste og gjennomsnittlige konsentrasjoner av metallene kobber, bly, sink og antimon i overvåkingspunkter i Heistadmoen SØF. Verdiene er gitt i µg/l. For konsentrasjoner som er under deteksjonsgrense, er halve deteksjonsgrensen benyttet i beregningene av snitt, og vises derfor som et tall i tabellen. I tillegg er variasjonskoeffisienten beregnet CV a (%). (Deteksjonsgrensen har variert med årene, men har stort sett vært Cu 1 µg/l, Pb 0,6 µg/l, Sb 0,2 µg/l og Zn 4 µg/l). Punktene vises i Figur 2a. Prøvepunkt Ant prøver Cu Pb Sb Zn 1 3 Min 0,5 0,7 0,5 6,1 maks 3,7 1,8 0,5 14,0 Snitt 2,5 1,1 0,5 8,8 CVa 69,8 51,3 0,0 50,7 2/NIVA 1 15 Min 2,7 0,6 0,7 30,7 Maks* 28 42 14,5 112 Snitt 11,9 9,3 5,6 65,5 CVa 67,8 134,4 84,5 52,0 3 ref 10 Min 0,5 0,3 0,1 4,7 maks 4,4 1,3 0,5 13,0 Snitt 1,9 0,8 0,2 8,3 CVa 61,1 45,2 91,3 36,2 4 11 Min 3,2 0,6 0,5 10,0 maks 8,7 1,8 3,2 18,5 Snitt 6,3 1,1 2,2 13,4 CVa 26,6 33,6 37,4 22,2 5 3 Min 2,5 0,7 1,8 6,3 maks 4,8 1,5 6,9 9,3 Snitt 3,8 1,1 3,5 7,6 CVa 31,0 37,9 84,1 20,3 6/NIVA4 18 Min 2,0 0,3 0,5 4,4 maks 8,3 3,1 5,4 12,0 Snitt 4,6 1,0 2,4 8,5 CVa 37,0 71,7 62,4 32,8 7/NIVA 3 5 Min 2,2 0,4 1,3 6,1 maks 5,8 1,8 7,3 9,6 Snitt 4,0 1,1 3,3 7,6 CVa 36,2 44,4 79,0 18,2 8 8 Min 2,6 0,3 1,4 5,7 maks 4,6 0,8 2,8 12,3 Snitt 3,6 0,4 2,0 9,1 CVa 21,6 47,9 28,3 30,1 9 6 Min 0,5 0,3 0,1 6,8 maks 2,7 0,3 0,5 10,3 Snitt 1,5 0,3 0,3 8,4 CVa 49,0 10,0 62,8 13,3 10 5 Min 0,5 0,3 0,1 5,2 maks 2,9 0,7 0,5 17,0 Snitt 1,6 0,4 0,3 8,6 CVa 56,2 48,2 67,0 57,1 11 7 Min 2,5 0,2 0,8 5,2 maks 5,7 0,3 2,4 9,1 Snitt 3,7 0,3 1,5 6,9 CVa 27,5 11,8 38,8 23,0 12 5 Min 4,0 1,0 6,0 12,8 maks 12,4 5,1 36,4 76,4 Snitt 8,1 3,8 15,6 38,9 CVa 46,1 42,9 76,1 62,0 13 5 Min 2,1 0,25 1,3 4,5 maks 4,4 0,9 2,7 10,1 Snitt 3,0 0,5 1,8 7,2 CVa 28,2 30 30,4 35,2 *fjernet en analyserunde pga mistanke om feilanalyse Ved innløpet til Ertstjern (prøvepunkt 6/NIVA 4, Figur 2a) er de gjennomsnittlige konsentrasjonene av metaller i bekken omtrent på samme nivå som ved prøvepunkt 7/NIVA 3 (500 meter oppstrøms). Dette tyder på at bek- 8
ken tilføres metaller på denne strekningen. Hvis ikke hadde konsentrasjonene vært lavere pga fortynning. Metallene tilføres sannsynligvis fra bane E13, og kanskje fra stengt bane E13C håndgranatbane. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av metaller i avrenningen ut fra Ertstjern (prøvepunkt 13) er lav i forhold til avrenning ved andre prøvepunkter i feltet (Tabell 3). Prøvepunkt 11 (dreneringsvei 2, Figur 2a) er tatt i bekk som mottar avrenning fra bane C8 og C9. Konsentrasjonen av kobber, bly, antimon og sink er omtrent den samme som målt i prøvepunkt 13 (ut fra Ertstjern) (Tabell 3). Dreneringsvei 2 renner sammen med bekken fra Ertstjern. Da konsentrasjonene er omtrent den samme i begge bekkene vil de ikke påvirke hverandre negativt. Prøvepunkt 4 (dreneringsvei 3, Figur 2a) er tatt i bekk som mottar avrenning fra bane B6 og deler av bane C8. Bekken renner forbi Skuddheim har et forhøyet innhold av kobber (Tabell 3). Det er i overvåkingsprogrammet ikke tatt vannprøver lenger ned i denne bekken. Det ble derimot tatt prøve lenger nedstrøms i bekken i kildesporingen som er omtalt i kapittel 3. Avrenningen ved prøvepunkt 12 (dreneringsvei 4, sørover fra bane A1/A2, Figur 2a) har relativt høye gjennomsnittskonsentrasjoner av kobber, bly, antimon og sink (Tabell 3). Bekken renner ut i Tverrelva. Tverrelva har et lavt innhold av kalsium og lav ph pga sure bergarter i nedbørfeltet, og er derfor følsom for økning i metallkonsentrasjoner. Kobber vil f eksempel være mer biotilgjengelig i Tverrelva enn i de andre elvene rundt HSØF. Vannføringen fra bane A1/A2 er langt lavere enn i Tverrelva, og konsentrasjonene av metaller vil derfor fortynnes raskt nedover elva. En nærmere vurdering av biologiske effekter av avrenningen gis i kapittel 2.4. Variasjonskoeffisienten (CV a, Tabell 3) beskriver den relative variasjonen for de ulike metallene. Fordelen med å bruke CV er at variasjonen for ulike metaller kan sammenlignes direkte: desto høyere variasjon (spredning i analysedata), jo høyere CV. Variasjonen i vannprøvene vil være en kombinasjon av analyseusikkerhet, prøvetakingsmetodikk, faktorer i felt (bl.a. mengde og intensitet på nedbør). Analyseusikkerheten er sjelden høyere enn 15%. Gjennomgående høy CV (høyere enn 50%) for et eller flere metaller i et prøvepunkt, kan være et uttrykk for periodevis lav vannføring, at bekken er utsatt for erosjon eller at avstanden fra forurensningene til bekk er kort, og selvfølgelig en kombinasjon av disse faktorene. Det er prøvepunkt med lav vannføring og som ligger nær skytebaner som stort sett har høyest CV. Siden 2012 er turbiditeten i vannprøver fra SØF bestemt rutinemessig og resultatene gir viktig informasjon om innholdet av partikler og kolloider. Turbiditeten synes å være høyest i prøvepunkter med lav vannføring og som er erosjonsutsatt. 2.3.4 MENGDE METALL SOM SPRES FRA HSØF I en beregning gjennomført av Sweco Norge ifm Program Grunnforurensning lekker det årlig ut 2,5 kg antimon, 0,6 kg bly, 4,8 kg kobber og 14,3 kg sink fra HSØF. Beregninger gjennomført med oppdaterte overvåkingsresultater gir omtrent samme resultater (Tabell 4). I Tverrelva ved referansepunkt Ref 3 beregnet Sweco en transport på hhv 7,3, 16 og 96 kg bly, kobber og sink per år (Sweco Norge as/forsvarsbygg 2009). Transporten (kg/år) av for eksempel kobber i Tverrelva er mao over tre ganger så høy som det som slippes ut fra hele HSØF. Det betyr at i dette området bidrar naturen med mer større metalltilførsel til vassdragene enn skytefeltet gjør. Videre er det lite metaller som forlater skytefeltet i forhold til hva som deponeres der i form av prosjektiler. Tabell 4 viser at selv om metallkonsentrasjonene er høyest i prøvepunkt 12 (bekk fra bane A1/A2 til Tverrelva), så er det metallavrenningen via Ertstjern (prøvepunkt 6/NIVA4) og Skuddheim (prøvepunkt 4) som utgjør størst bidrag i mengde metaller som forlater skytefeltet (utgjør 60-80% av den totale avrenningen fra HSØF). 9
Tabell 4: Størrelsen på nedbørfelt (km 2 ), årlig middelvannføring (l/sek) for prøvepunkt, gjennomsnittlige konsentrasjoner av Cu, Pb, Sb og Zn i avrenning (gjennomsnitt for overvåkingspeioden, Tabell 3) og beregnet mengde (kilogram/år) av metall. µg/l kg/år Prøvepunkt km 2 l/sek Cu Pb Sb Zn Cu Pb Sb Zn Innløp Ertjern 6/NIVA 4 0,84 10 4,6 1 2,4 8,5 1,5 0,3 0,8 2,7 Nordover fra C8/C9 11 0,37 4 3,7 0,3 1,5 6,9 0,5 0,04 0,2 1,0 Sørover via Skuddheim 4 1,16 14 6,3 1,1 2,2 13,4 2,8 0,5 1,0 5,9 Sørover fra bane A1/A2 12 0,14 2 8,1 3,8 15,6 38,9 0,4 0,2 0,8 2,1 Sum 2,5 5,2 1,1 2,8 11,7 Selv om det er noe metallavrenning fra HSØF, har det lite å si for konsentrasjonene i resipientene Tverrelva, Dalselva og Bramsane (som alle renner ut i Lågen). Basert på en årlig middelvannføring på hhv. 0,27m 3 /sek, 2,2 m 3 /sek og 2,0 m 3 /sek for disse elvene og mengde metall som spres fra HSØF til disse resipientene, vil årlig gjennomsnittlig konsentrasjonene i elvene øke med 1-90 ng/l (Tabell 5) dvs. betydelig lavere enn det som i dag kan påvises (deteksjonsgrensene for alle metallene). Tilsvarende beregninger kan gjøres for Lågen: med middelvannføring på 80-90 m 3 /sekund (100-1000 ganger vannføringen i Tverrelva), vil gjennomsnittlig konsentrasjon av Cu, Pb, Sb og Zn i Lågen øke med hhv. 0,21, 0,04, 0,11 og 0,46 nanogram/l som følge av utslipp fra HSØF. Tabell 5: Beregnet økning i gjennomsnittlig årlig konsentrasjon i ulike resipienter som følge av utslipp fra HSØF. Merk benevning for konsentrasjon er i nanogram/liter Vannføring Cu Pb Sb Zn Nedbørfelt l/sek ng/l ng/l ng/l ng/l Dalselva 2196 4,6 1,0 2,6 11,5 Tverrelva 270 37,5 8,1 21,2 93,5 Bramsane 1980 3,2 0,6 1,6 5,9 Lågen 80000 0,21 0,04 0,11 0,46 2.4 BIOLOGISKE EFFEKTER AV METALLER I VANN I forbindelse med søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven har Forsvarsbygg gjennomført en vurdering etter naturmangfoldloven. Den gir mer informasjon om naturmangfold i HSØF (Forsvarsbygg 2014, vedlegg til utslippstillatelsen). I forbindelse med Vannforskriften er det innført biologiske kvalitetselementer i ferskvann (bunndyr, fytoplankton, strandvegetasjon og fisk). Men i følge Jon Lasse Bratli i Miljødirektoratet egner disse biologiske kvalitetselementene seg best til å fange opp virkningen av organisk stoff/næringssalter, forsuring eller fysiske endringer. Når det gjelder miljøgifter har noen fått kvalitetskriterier eller såkalte EQSer (miljøkvalitetsstandarder). Bly er per i dag satt til 7,2 µg/l (for filtrert prøve), men I EU er det foreslått at denne reduseres. For andre parametre skal Norge selv sette genser. For kobber og sink gjelder 97:04 veilederen fra Miljødirektoratet (SFT 1997). Nye kriterier vil neppe være klare før etter sommerferien 2014. Da vi vet det kommer nye grenseverdier har vi i liten grad fokusert på grenseverdier her. De gjennomsnittlige konsentrasjonene av bly i avrenningen fra Heistadmoen (Tabell 3) er ved de fleste prøvepunktene langt under EQS for bly på 7,2 µg/l, selv om prøvene ikke er filtrert. Det er kun prøve 2/Niva 1 (nær bane A3) som ligger over denne grensen. Konsentrasjonene reduseres raskt nedover bekken. En del av blyet er i 10
tillegg sannsynligvis bundet til partikler og humus, og er derfor ikke biotilgjengelig. Det er derfor grunn til å anta at bly utgjør et mindre «biologisk problem». Når det gjelder antimon har forsøk gjennomført ved UMB vist at fisk tåler flere hundre mikgrogram per liter (data ikke publisert). EURAR 2008 oppgir en PNEC (predicted no effekt concentration) for antimon (Sb 2 O 3 ) på 113 µg/l. Konsentrasjonene i skytefeltet er langt lavere enn dette. For bl.a. kobber og sink er det utviklet en «Biotic Ligand Model» (BLM) som beregner hvor mye av den totale konsentrasjonen av metaller som faktisk er tilgjengelig, og som gir akutte, biologiske effekter ved vannkjemien som er i den spesifikke vannforekomsten. I Forsvarsbyggs overvåkingsprogram bestemmes innholdet av total mengde metaller i vannprøvene. Dette er summen av partikkelbundne «utilgjengelige» metaller, metaller bundet til kolloider, og frie biotilgjengelige metallioner og metallkomplekser. Det er de frie metall-forbindelsene som gjerne forårsaker giftvirkning i organismer (Casarett and Doull s, 1992). På bakgrunn av totalmåling av disse metallene og vannkjemien i vannforekomsten, beregner BLM modellen andelen frie kobber- og sinkioner i vannet. Videre beregnes hvorvidt disse ionene vil medføre akutte effekter på akvatiske organismer (fisk og krepsdyr). Dette gjøres på bakgrunn av 13 ulike målte parametere i vannforekomsten, hvor det er surhetsgraden (ph), løst organisk materiale (DOC) og kalsiumioner som i hovedsak bestemmer tilstedeværelsen av biotilgjengelig metall. I arbeidet med utslippstillatelsen for Heistadmoen ble BLM modellen benyttet for kobber og sink, for å se hva som er kritiske konsentrasjoner i bekker inne i HSØF og ved referansestasjoner. Både overvåkingsdata (1999-2013) og prøver fra kildesporingen i 2013 ble brukt som input i modelleringene. Beregningene med BLM viser at kobber utgjør et potensielt større biologisk problem enn sink og her diskuteres derfor bare resultatene for kobber. Resultatene vises i Figur 3. Inne i skytefeltet er det flere områder som har en vannkvalitet som kan gi negativ biologisk effekt med hensyn på kobber (rød farge på bekkestrengen, beregnet med BLM): avrenning nordover fra bane C8/C9, avrenning fra bane B6 mot Skuddheim og fra bane A1/A2 mot Tverrelva, samt avrenning fra bane E13. Bruk av den samme modellen viser at Tverrelva oppstrøms skytefeltet (hvor referanseprøve Ref 3 tas) og bekk fra Kisgruveåsen som renner inn i bekken nordover mot Ertstjern, har en sammensetning som på grunn av lav ph (Tverrelva) og lav totalt organisk karbon (TOC) (bekk fra Tverråsen) medfører at relativt lave konsentrasjoner av kobber (prøve 3 Ref, Tabell 3) kan gi negative biologiske effekter. Da Tverrelva allerede inneholder kobber fra naturens side, og vannkjemien medfører at kobber foreligger på en biotilgjengelig form, er elva sårbar for ekstra tilførsel fra skytefeltet. Da bekken som mottar avrenning fra bane A1 og A2 inneholder kobber som kan gi negative biologiske effekter (Figur 3), antar vi at den kan ha negative effekter i området der den renner inn i Tverrelva. Men som Tabell 5 viser blir bidraget sterkt fortynnet, så influensområdet er lite. Bekken som renner ut i Tverrelva via Skuddheim er i følge BLM modellen ikke i faresonen vedr kobber (Figur 3), og vi antar derfor at den ikke har negative effekter på Tverrelva. Som nevt i rapport for naturmangfoldvurdering (Forsvarsbygg 2014) er det ikke kjent at Tverrelva inneholder spesielle biologiske kvaliteter. Vannforekomsten er også vurdert til å ha en antatt god økologisk tilstand (ref Vann-nett Vannforekomst 015-1118-R og 015-1116-R). Som Tabell 5 viser, vil avrenningen fra HSØF utgjøre minimale bidrag i resipientene Tverrelva, Bramsane, Dalselva og Lågen. Når Forsvarsbygg i fremtiden skal vurdere hvorvidt en eventuell økning i kobberkonsentrasjon faktisk har biologiske effekter, ønsker vi å benytte BLM modellen eller en lignende modell, som faktisk ser på biotilgjengelighet og biologiske effekter. Miljødirektoratet har i følge Bratteli ikke tatt stilling til om de kommer til å ta i bruk BLMmodellen. Men han ser at det er visse svakheter med den enkle tilnærmingen fra 1997 som ikke tar hensyn til partikkelbinding eller biotilgjengelighet. 11
Figur 3: Rød farge viser områder hvor de målte konsentrasjonene av kobber kan gi negative biologisk effekt, grønn farge områder hvor dette er lite sannsynlig. 12
3 VURDERING AV BANEANLEGGENE I HEISTADMOEN SØF I FORHOLD TIL UTLEKKING AV METALLER OG BEHOV FOR TILTAK I forbindelse med etablering av utslippstillatelse på Heistadmoen SØF er det gjennomført en befaring av alle skytebaner hvor det benyttes håndvåpen. Formålet med befaringen var å: 1. Skaffe oversikt over beliggenhet av de stengte og aktive banene i forhold til overflateresipienter. 2. Foreta ekstra prøvetaking av vannforekomster som ikke er prøvetatt ifm overvåkingsprogrammet. 3. Vurdere behov for, og eventuelle muligheter for, enkle tiltak for å redusere metallavrenning. 4. Vurdere hvorvidt dagens overvåkingsprogram fanger opp avrenning fra de aktive skytebanene. Magne Bolstad, Carl Einar Amundsen og Grete Rasmussen fra Forsvarsbygg futura miljø gjennomførte befaringen av skytebanene i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt sammen med Ola Konglevoll fra skytefeltadministrasjonen den 8. mai 2013. I tillegg gjennomførte Carl Einar Amundsen og Lisa Gustavson en ekstra prøvetakingsrunde 4. oktober for å få et bedre datagrunnlag. Det ble foretatt befaring på alle aktive baner. Det ble i tillegg tatt vannprøver fra bekker som drenerer en eller flere baner. Detaljert informasjon om type bane, informasjon om jordsmonn, type målområde, resipienter, avstand til resipient, informasjon om drift og bruk som kan ha betydning for metallavrenning, med mer, ble registrert for hver enkelt bane. I tillegg ble det gjort en vurdering på mulige tiltak som kan gjennomføres for å redusere metallavrenning ved behov. Denne informasjonen foreligger i eget notat. Notatet kan oversendes Miljødirektoratet på forespørsel. 3.1.1 BESKRIVELSE AV METALLAVRENNING FRA BANENE Det ble tatt til sammen 33 vannprøver fra bekker og sig i området ved befaring 8.mai og 4.oktober. Prøvepunktene og resultater vises i figurene 4 til 8. Vannføringen i området var betydelig høyere 8.mai sammenlignet med 4.oktober (faktor 3-4 høyere), mens konsentrasjonene av metaller i vann var ca. 2 ganger høyere 8.mai. Disse forskjellene har imidlertid ikke vesentlig betydning for tolkningen av prøveresultatene og kildesporingen som er gjennomført. Nedenfor gis det en kort oppsummering av banenes tilstand mht. risiko for spredning av tungmetaller. Banene omtales gruppevis i forhold til dreneringsveier (se også Tabell 2). Avrenning til Ertstjern Avrenning fra de aktive banene A3, B4, B5, D10, D11, E13 og bane E14 skjer til bekk som renner nordover øst for Kisgruveåsen og ut i Ertstjern (35 % av totalavrenning fra den aktive delen av feltet, Bilde 7). Avstanden fra disse banene til bekken er kort, flere steder renner bekken igjennom baneløpet. Basert på dette kan det forventes spredning av metaller til Ertstjern. Årlig middelvannføring ved innløpet til Ertstjern er 10 liter per sekund (dreneringsvei 1). Heistadbekken starter i myrområdet ved bane A2 (Bilde 3) og konsentrasjonene av metaller var relativt høy (prøvepunkt 2/NIVA1, Figur 5). Nordover avtok konsentrasjonen av metall i bekken noe som følge av økt vanntilsig, men konsentrasjonene av for eksempel Cu inn i Ertstjern (prøvepunkt 6/NIVA4) var 2 og 4,5 µg/l (hhv. 4.okt og 8.mai). Konsentrasjonen av Cu i to mindre bekker (fra Kisgruveåsen) som renner inn i Heistadbekken var 2,3-3,2 µg/l (prøver fra 8.mai) (prøvepunktene 17 og 19), noe som kan antas å være et bakgrunnsnivå for Cu i denne bekken. Lavere konsentrasjoner av Cu enn 2-2,5 µg/l er derfor trolig vanskelig å oppnå ved innløpet til Ertstjern. 13
Vannføringen i Heistadbekken øker mer enn 10 ganger fra starten ved bane A2 (Bilde 3) til innløpet ved Ertstjern (Bilde 6), mens konsentrasjonene av metaller i bekken ikke avtar tilsvarende. Dette viser at metaller mobiliseres og renner av banene og ut i bekken. Prøvene som ble tatt indikerer at bane D11 og bane E13 er viktige kildeområder. Avrenning nordover fra bane C8 og C9 Deler av bane C8 (Bilde 5) og C9 drenerer nordover og ved prøvepunkt 21 og «C8/C9 ut nord» (Figur 5) var konsentrasjonen av Cu hhv. 38 og 13 µg/l. Lenger nord (prøvepunkt 11) dvs før denne bekken renner inn i bekken fra Ertstjern, var konsentrasjonen av Cu 3,9 µg/l. Fortynningen nedover i bekken er derfor betydelig, men resultatene fra avrenningsprøvene indikerer at området ved bane C8 og C9 er betydelig forurenset. Avrenning til Tverrelva Bane B6, nedlagt bane B6 og deler av bane C8 drenerer ut sør-sørøstover via bekk forbi Skuddheim (prøvepunkt 23 og 4). Konsentrasjonene av metaller (Figur 5-8) ved prøvepunkt 22 og 25 (begge ved bane B6) var relativt høye. Området øst og sørvest for kulefangervollen ved bane B6 er svært forurenset og gir en relativt konsentrert avrenning (20 og 38 µg Cu/l og 36 og 30 µg Pb/l) i området. Avrenningen fra bane C8 («C8 ut sørøst») som renner ut i samme bekk er noe mindre konsentrert (9,2 µg Cu/l), men bidrar også til forurensningen av bekken forbi Skuddheim. Fra prøvepunktet ved Skuddheim (prøvepunkt 4) til utløpet mot Tverrelva (prøvepunkt «Heistad Ut sør») fortynnes avrenningen betydelig og konsentrasjonen av Cu ved utløpet er 1 µg/l. Avrenningen fra banene B6 og deler av C8 utgjør imidlertid ca. 50% av den totale metallutlekkingen fra HSØF. Bane A1 (og trolig A2) drenerer via liten bekk (Bilde 2) sørover og ut i Tverrelva. Konsentrasjonen av metall i bekken var relativt høy ved prøvetaking 8.mai (Figur 5-8). Det er kort vei fra skytebanene til bekk, og det er da naturlig at det er høy avrenning av metaller til bekken (Bilde 1). I tillegg blir snø som brøytes fra banen dumpet på siden av baneløpet (Bilde 1). Denne snøen inneholder noe prosjektiler og hylser. Når dette korroderer er det kort vei til bekken. På bane A2 kan det være en del fragmenterte prosjektiler pga at prosjektilene gjerne knuses på større stein og knauser når de treffer fjellveggen. Dette medfører raskere korrosjon av metallene. I tillegg er det kort vei til grøft og bekk, noe som reduserer fare for metallavrenning. Vannføringen i bekken som mottar avrenning fra A1 og A2 er lav (årlig gjennomsnitt 2 l/s, Bilde 2), og konsentrasjonene vil derfor raskt fortynnes i Tverrelva som har en vannføring på 270 l/s (Tabell 5). 14
Figur 4: Oversikt over aktive og stengte baner, og vannprøvepunkter som ble prøvetatt ved befaring 8.mai og 4.oktober 2013. 15
Figur 5: Konsentrasjoner av kobber i vannprøver tatt 8.mai og 4.oktober 2013. 16
Figur 6: Konsentrasjon av bly i vannprøver tatt 8.mai og 4.oktober 2013. 17
Figur 7: Konsentrasjon av antimon i vannprøver tatt 8.mai og 4.oktober 2013. 18
Figur 8: Konsentrasjon av sink i vannprøver tatt 8.mai og 4.oktober 2013. 19
Bilde 1: Bane 1 fra kulefang mot standplass. Metaller føres med regnvann til grøfta ved siden av banen, og videre til bekk der prøve 12 er tatt (nedenfor der bilen står). Snø som brøytes fra banen legges på siden av baneløp. Bilde 2: Bekk som mottar avrenning fra bane A1 og A2. Prøvepunkt 12. Bekken renner videre til Tverrelva. 20
Bilde 3: Bane A2. Blindgjengerfelt. Prosjektiler er skutt i bergveggen, og blir derfor knust. Bilde 4: Bekken renner gjennom flere baner på vei mot Ertstjern. Her er bane 11. Bilde 5: Bane 8C. Bilde 6: Bekken som renner inn i Ertstjern. Prøvepunkt 6/NIVA 4. 21
Bilde 7: Ertstjern. Bilde 8: Utløp av Ertstjern. Prøvepunkt 13. 3.2 KONKLUSJON Dagens baner og tidligere baners kulefang og grunnforurensning drenerer stort sett til de bekker og elver som er prøvetatt i Forsvarsbyggs overvåkingsprogram. Under befaring i mai og oktober 2013 ble det tatt noen ekstra vannprøver for å kunne bestemme hvilke baner som er de viktigste til avrenningen fra HSØF. Enkelte av disse prøvepunktene er lagt inn i overvåkingsprogrammet for metallavrenning (se kap 4). Resultater fra vannovervåkingen (1999-2013) og fra kildesporingen i mai og oktober 2013 viser at det med hensyn på Bramsane, Dalselva og Lågen ikke er behov for tiltak for å redusere avrenning fra HSØF. Avrenning fra skytefeltet har sannsynligvis pga stor fortynning og veldig begrenset effekt på Tverrelva. Da Tverrelva allerede inneholder kobber fra naturens side, og vannkjemien medfører at kobber foreligger på en biotilgjengelig form, er elva sårbar for ekstra tilførsel fra skytefeltet. Da bekken som mottar avrenning fra bane A1 og A2 inneholder kobber som kan gi negative biologiske effekter (Figur 3), antar vi at den kan ha negative effekter i området der den renner inn i Tverrelva. Men som Tabell 5 viser blir bidraget sterkt fortynnet, så influensområdet er lite. 22
Bekken som renner ut i Tverrelva via Skuddheim (mottar avrenning fra bane B6 og C8) er i følge BLM modellen ikke i faresonen vedr kobber (Figur 3), og vi antar derfor at den ikke har negative effekter på Tverrelva. Som nevt i rapport for naturmangfoldvurdering (Forsvarsbygg 2014) er det ikke kjent at Tverrelva inneholder spesielle biologiske kvaliteter. Vannforekomsten er også vurdert til å ha en antatt god økologisk tilstand. 4 OVERVÅKINGSPROGRAM FOR HEISTADMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. 4.1 AKSEPTKRITERIER OG MILJØMÅL Forsvarsbygg har som policy å ikke medføre forverring av miljøtilstanden utenfor skyte- og øvingsfeltet. Der dette ikke er mulig er målet å unngå økning i metallutlekking basert på dagens forurensningsstatus, og på sikt redusere metallavrenningen. I arbeid med utslippstillatelse og mal for denne, har Miljødirektoratet påpekt at det er viktig å ha fokus på å beskytte hovedvassdrag. Heistadmoen ligger i Vest-Viken vannregion, med Buskerud fylkeskommune som vannregionmyndighet. I følge koordinator for vannområdet er Numedalslågen hovedvassdrag for Heistadmoen. Heistadmoen er foreløpig ikke vurdert å ha den største påvirkningen på hovedvassdraget (pers med. Silje Ljøterud Bergan, Numedalsutvikling IKS, Den Grønne Dalen). Som vist i Tabell 5 vil heller ikke Tverrelva, Dalselva eller Bramsane påvirkes. Et unntak er i området bekk fra bane A1 og A2 renner inn i Tverrelva, der kobber kanskjekan ha en negativ effekt. Vannforekomstene for området er beskrevet i fagrapport for naturmangfold (Forsvarsbygg 2014). Da vannforekomstene strekker seg inn i skytefeltet vil disse være påvirket av metallavrenningen fra skytefeltet. 4.2 FORMÅLET MED OVERVÅKINGSPROGRAMMET Håndvåpenskytebaner er i størst grad forurenset med metallene bly og kobber, og kan være noe forurenset med sink og antimon. Derfor vil det normalt være forhøyede metall konsentrasjoner i sig og bekker nær disse skytebanene. I skytefelt som har vært brukt i mange år er utlekkingen ganske stabil. Heistadmoen skyte- og øvingsfelt har vært overvåket med hensyn på metaller siden 1999. Konsentrasjonene av metaller i avrenningen er relativt konstant med høyest konsentrasjoner nær banene. Nøytral ph i Heistadmoen fører til at mengden metaller som forlater skytefeltet er begrenset (se kap. 3.1.1). Overvåking i bekker og elver gjennomføres for å kontrollere at utlekking av metaller fra skytebanene ikke øker, og at det er minimal påvirkning på de større resipientene. 4.3 FORSLAG TIL OVERVÅKINGSPROGRAM Overvåkingsprogrammet er vist i Tabell 6, Tabell 7 og figur 9. Forsvarsbygg foreslår å overvåke metallavrenning fra skytebaner i 13 prøvepunkt i Heistadmoen SØF, som sikrer at avrenning fra alle aktive skytebaner blir fanget opp. Oversikt over hvilke baner de ulike prøvepunktene dekker er gitt i figur 9. Forslaget til overvåkingsprogram omfatter 8 prøvepunkter fra dagens overvåkingsprogram, samt 5 nye prøvepunkter (prøvepunkt 26-30). Det skal tas prøve i Tverrelva. Vi ser det som uhensiktsmessig å prøveta de andre større resipientene Numedalslågen og Bramsane, da avrenning fra skytefeltet er kraftig fortynnet i disse resipientene, i tillegg til at elvene mottar forurensning fra flere andre kilder i tillegg. Forsvarsbygg overvåker derfor alle elver og bekker som ev bidrar til metallforurensning fraskytefeltet til de større resipientene. Prøvepunktene skal fange opp avrenning fra de aktive skytebanene hvor metaller havner i jordsmonnet. Som nevnt over har metallavrenningen i alle år med overvåking vært relativt konstant i Heistadmoen SØF. Selv om det i enkelte punkt kan være store variasjoner i konsentrasjon, er det ingen trend som tyder på økt utlekking. Vi anbefaler at det tas to prøverunder årlig (vår og høst). 23
I forbindelse med vedlikehold eller oppgradering på skytebaner og arbeid i forurenset grunn, skal det vurderes å gjennomføre et ekstra måleprogram for å påse at anleggene ikke fører til uønskede virkninger i resipientene. Det samme gjelder ved mellomlagring av forurensede masser. Figur 9: Forslag til prøvepunkt ifm fremtidig overvåkingsprogram. 24
Tabell 6: Forslag til analyseparametre og hyppighet av prøvetaking i overvåkingsprogrammet. Parametere Hyppighet Prøvestasjoner Tiltak ved ev. økende trend i metallutlekking Normal overvåking for skytebaneavrenning Ufiltrert prøve. Bly, kobber, antimon, sink, ph, ledningsevne, totalt organisk karbon, jern, kalsium og turbiditet Hvert år. To prøverunder. 2/NIVA1, 3 ref, 4, 6/NIVA 4, 7/NIVA 3, 11, 12, 13, 26, 27, 28, 29, 30 Undersøke årsak, vurdere resipientens sårbarhet og bruk av BLM for å vurdere giftighet. Analysere filtrerte prøver. Ved behov vurdere mulige tiltak, kost-nytte, ev konsekvenser av tiltaket. Ekstra overvåking skal vurderes ved graving/anleggsdrift i forurensede områder Avhengig av forurensning Før, under og etter graving. Ev. stoppe graving, og iverksette tiltak for å redusere forurensning. Mellomlagring av forurensede masser Ufiltrert prøve. Bly, kobber, antimon, sink og turbiditet To ganger årlig, hvert år i perioder der det aktuelle mellomlageret er i bruk. Avhengig av hvilket lager som brukes. Forbedre tildekking av massene. 25
Tabell 7: Mer informasjon om prøvepunkt: hvilke bekker og elver de er plassert i, årsmiddel vannføring beregnet ut i fra areal på nedbørsfelt og årlig midlere avrenning, samt oversikt over hvilke baner de mottar avrenning fra. Prøvepunkt Bekk/Elv Årsmiddel vannføring (l/s) 2/NIVA1 Liten bekk 1,5 Drenerer banene (aktive baner) Bane A2, A3+ nedlagt leirduebane Kommentar 3Ref Stor bekk (Tverrelva) 280 Tverrelva 4 Liten bekk 6 Bane C8 og C9, B6. 6/NIVA4 Liten bekk 18 7/NIVA 3 Liten bekk 10 A2, A3, B4, B5, D10, D11, E13 + nedlagt målområde B6, 12, E13C, E15. A2, A3, B4, B5, D10, D11 + nedlagt målområde B6, 12. Renner inn i Ertstjern 11 Liten bekk 4 E14 og C9 12 Liten bekk 2 Bane A1, A2 Anlagt 2010 13 Liten bekk 13 A2, A3, B4, B5, D10, D11, E13 + nedlagt målområde B6, 12, E13C, E15. Anlagt 2010 26 Liten bekk 2,5 A2, A3, B4, B5 Skal etableres ved neste prøvetaking. 27 Bekk før innløp til Tverrelva 17 Bane C8 og C9, B6. Skal etableres ved neste prøvetaking. 28 Tverrelva nedenfor HSØF 300 Bane A1, A2, C8, C9, B6 Skal etableres ved neste prøvetaking. 29 Liten bekk 3 C9 Skal etableres ved neste prøvetaking. 30 Liten bekk 1 C9, og ev noe fra C8 Skal etableres ved neste prøvetaking. 26
4.4 MÅLEUSIKKERHET Når tillatelsen foreligger vil det bli utarbeidet et eget dokument for overvåkingsprogrammet som også beskriver de ulike trinnene i målingene og få frem hvilke usikkerhetesbidrag de ulike trinnene gir. 4.5 TILTAK VED ØKT METALLAVRENNING Dersom metallkonsentrasjonene i prøvepunktene har en økende trend skal Forsvarsbygg undersøke årsaken til dette. Deretter vurderer Forsvarsbygg behov for tiltak basert på blant annet risiko, mulighet for gjennomføring av tiltak, og kost-nytte. Beregning av biotilgjengelighet og giftighet av metallene i den aktuelle resipienten, samt sårbarhet og viktighet av resipienten er vil være en del av vurderingen. I tillegg til å beregne hvorvidt økningen medfører fare for påvirkning i andre resipienter lenger nedstrøms. Forsvarsbygg vil gjøre en vurdering på hvilke tiltak som er hensiktsmessige å gjennomføre, og at disse ikke medfører ugunstige forhold for de akvatiske organismene. Tiltak som f eks endrer ph, vannkjemiske parametere, og/eller fysiske forhold i bekken, kan ha negative konsekvenser for dyre- og/eller planteliv. 5 REFERANSER Casarett and Doull s Toxicology. 1992. The Basic Science of Poisons. McGraw-Hill International Editions. FFI - Forsvarets forskningsinstitutt. 2013. Utskrift fra miljødatabasen per. januar 2014. Forsvarsbygg, 2005. Rasmussen, G. og Søyland, R. Resultater fra historisk kartlegging av bruk av hvitt fosfor i Troms, 21.-23. september 2004. Bioforsk v Gjemlestad, L. J. og S. Haaland. 2010, 2011, 2012. Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt. Program Tungmetallovervåkning. EURAR 2008. European Union Risk Assessment Report. Diantimony trioxide. CAS no: 1309-64-4, EINECS No:215-175-0, risk assessment. Forsvarsbygg 2014. Vurdering etter naturmangfoldloven. Delrapport til utslippssøknad for Heistadmoen skyte- og øvingfelt. Futura rapport 476/2013. Lydersen, E., S. Løfgren, R.T. Arnesen. 2002: Metals in Scandinavian Surface Waters: Effects of Acidification, Liming, and Potential Reacidification, Env. Sci. & Techn., 32(2&3):73-295 Rognerud, S. 2006. Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser. Resultater fra 15 års overvåking. NIVA rapp nr. 5162-2006 (utgitt årlige rapporter fra 1992). SFT. 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT, Veiledning 97:04 Sweco Norge as/forsvarsbygg 2006, 2007, 2008 og 2009. Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Overvåking av vannforurensning. Program Grunnforurensning. 27
6 VEDLEGG. 6.1 ANALYSERESULTATER FRA BEFARING 8.MAI OG 4.OKTOBER 2013 Provtagningsdag 10-04 10-04 10-04 10-04 10-04 10-04 10-04 10-04 10-04 Analysedag 10-09 10-09 10-09 10-09 10-09 10-09 10-09 10-09 10-09 Temperatur vid ankomst C 15 15 15 15 15 15 15 15 15 Provets märkning 4-för filter Heistad ut sör Ertstjern inn B5 etter filter B5 før filter 23-Etter filter Dam Skuddheim inn Etter E13 + bekk C11 ut Fakturareferens 50946 50946 50946 50946 50946 50946 50946 50946 50946 mmol/ Alkalitet l 27 21 36 - - - - - - Konduktivitet 25 C ms/m 7,42 6,52 8,51 14,5 14,5 8,57 6,1 8,63 9,74 ph vid 20 C 7,3 7,5 7,8 7 7 7,2 6,8 7,3 7,2 Turbiditet FNU FNU 0,54 0,21 0,7 4,3 4,4 0,61 0,47 2 0,96 Klorid, Cl mg/l 3,8 3,8 3 - - - - - - Sulfat, SO4 mg/l 3,7 3,8 3,1 - - - - - - Järn, Fe mg/l 0,25 0,11 0,31 - - - - - - Järn, Fe mg/l - - - 3,3 3 0,26 0,51 0,86 0,57 Kalcium, Ca mg/l 12 10 14 - - - - - - Kalcium, Ca mg/l - - - 24 25 13 9,5 14 15 Kalium, K mg/l 0,5 0,39 0,54 - - - - - - Magnesium, Mg mg/l 0,68 0,65 0,93 - - - - - - Natrium, Na mg/l 1,2 1,2 1,3 - - - - - - Svavel, S mg/l 1,3 1,3 1 - - - - - - Antimon, Sb Salpetersyra µg/l - - - 1,8 1,9 1,2 1,3 1,1 1,3 Antimon, Sb µg/l 1,2 0,38 0,77 - - - - - - Bly, Pb µg/l 0,56 0,11 0,27 - - - - - - Bly, Pb µg/l - - - 0,32 0,25 0,62 0,8 0,39 0,4 Koppar, Cu µg/l 4,7 1,1 2,2 - - - - - - Koppar, Cu µg/l - - - 2,1 1,7 4,6 5,1 3 2,9 Zink, Zn µg/l 12 5,3 6,5 - - - - - - Zink, Zn µg/l - - - 3,6 3,9 17 12 6,9 6,1 DOC mg/l 7,2 5,2 4,2 - - - - - - TOC mg/l 7,1 5,1 3,8 4,6 4,6 7,2 8,6 4,1 4,3 28
10- Provtagningsdag 04 10-04 10-04 10-04 10-04 05-08 05-08 05-08 05-08 05-08 10- Analysedag 09 10-09 10-09 10-09 10-09 05-14 05-14 05-14 05-14 05-14 Temperatur vid ankomst C 15 15 15 15 15 16 16 16 16 16 Provets märkning C8/C9 ut nord C8 ut sørøst C8/C9 sig øst 25- B6 ut 24 -B6 inn 13 6/NIV A4 4 23 11 Fakturareferens 50946 50946 50946 50946 50946 50946 50946 50946 50946 50946 mm Alkalitet ol/l - - - - - 12 17 - - - Konduktivitet ms/ 25 C m 4,42 5,52 2,88 12,3 6,96 - - 5,37 5,94 3,4 ph vid 20 C 6,9 6,6 6,2 7,1 7,4 6,9 7,4 7 7,1 6,9 Turbiditet FNU FNU 0,14 0,5 1,1 1,9 0,45 - - 0,81 0,58 0,5 Klorid, Cl mg/l - - - - - <2 <2 - - - Sulfat, SO4 mg/l - - - - - 2,2 3,5 - - - Järn, Fe mg/l - - - - - - - - - - Järn, Fe mg/l 0,04 0,39 1 0,49 0,08 - - 0,21 0,21 0,11 Kalcium, Ca mg/l - - - - - 5,2 7,6 - - - Kalcium, Ca mg/l 6,6 9,4 3,9 20 10 - - 8,7 9,4 4,9 Kalium, K mg/l - - - - - 0,24 0,35 - - - Magnesium, Mg mg/l - - - - - 0,41 0,53 - - - Natrium, Na mg/l - - - - - 0,87 1 - - - Svavel, S mg/l - - - - - 0,74 1,1 - - - Antimon, Sb Salpetersyra µg/l 5,7 2,3 <0.2 8,1 12 - - 3,1 3,1 1,8 Antimon, Sb µg/l - - - - - 1,4 3,1 - - - Bly, Pb µg/l - - - - - 0,53 0,7 - - - Bly, Pb µg/l 0,55 6,1 0,77 1,2 36 - - 0,73 1,9 0,21 Koppar, Cu µg/l - - - - - 2,8 4,5 - - - Koppar, Cu µg/l 13 9,2 2,7 3,9 20 - - 6,8 6,8 3,9 Zink, Zn µg/l - - - - - 9 5,4 - - - Zink, Zn µg/l 23 23 34 13 85 - - 10 10 5,2 DOC mg/l - - - - - 4,7 4,3 - - - TOC mg/l 5,3 11 5,4 3,4 1,8 4,7 4,1 7,2 7 5,2 29
Provtagningsdag 05-08 05-08 05-08 05-08 05-08 05-08 05-08 05-08 05-08 05-08 Analysedag 05-14 05-14 05-14 05-14 05-14 05-14 05-14 05-14 05-14 05-14 Temperatur vid ankomst C 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 Provets märkning NIVA2 7/NIV A3 20 19 18 17 16 15 14 2/NIV A Fakturareferens 50946 50946 50946 50946 50946 50946 50946 50946 50946 50946 mmo Alkalitet l/l - - - - - - - - - - Konduktivitet ms/ 25 C m 1,96 5,7 5,59 3,2 6,3 1,83 8,84 8,83 8,2 9,01 ph vid 20 C 6,3 7 7,1 6,8 6,9 6,3 6,9 7 7,1 6,8 Turbiditet FNU FNU 0,33 1 0,74 0,14 0,92 0,16 0,59 1,3 0,46 5,1 Klorid, Cl mg/l - - - - - - - - - - Sulfat, SO4 mg/l - - - - - - - - - - Järn, Fe mg/l - - - - - - - - - - Järn, Fe mg/l 0,38 0,32 0,32 0,09 0,4 0,11 0,27 0,45 0,14 1,8 Kalcium, Ca mg/l - - - - - - - - - - Kalcium, Ca mg/l 2,2 8,9 8,8 4,8 10 2,1 14 14 13 14 Kalium, K mg/l - - - - - - - - - - Magnesium, Mg mg/l - - - - - - - - - - Natrium, Na mg/l - - - - - - - - - - Svavel, S mg/l - - - - - - - - - - Antimon, Sb Salpetersyra µg/l 1 4,6 4,1 0,33 5 <0.2 11 10 24 7,8 Antimon, Sb µg/l - - - - - - - - - - Bly, Pb µg/l - - - - - - - - - - Bly, Pb µg/l 1,6 1,2 0,77 0,31 1 1,6 0,7 1,8 3,6 4,1 Koppar, Cu µg/l - - - - - - - - - - Koppar, Cu µg/l 18 5,8 2,9 2,3 3,5 3,2 4 4,6 8,2 16 Zink, Zn µg/l - - - - - - - - - - Zink, Zn µg/l 28 7,6 5,5 8,6 6,2 18 7,2 7,8 37 44 DOC mg/l - - - - - - - - - - TOC mg/l 5,1 4,2 4 3,7 4,2 5 3,8 3,9 2,8 5,1 30
Provtagningsdag 05-08 05-08 05-08 05-08 Analysedag 05-14 05-14 05-14 05-14 Temperatur vid ankomst C 16 16 16 16 Provtagningsdag 05-08 05-08 05-08 05-08 Provets märkning 3Ref 12 22 21 Fakturareferens 50946 50946 50946 50946 Alkalitet mmol/l - - - - Konduktivitet 25 C ms/m 1,11 10,1 - - ph vid 20 C 5,6 7,2 - - Turbiditet FNU FNU 0,6 2,2 - - Klorid, Cl mg/l - - - - Sulfat, SO4 mg/l - - - - Järn, Fe mg/l - - - - Järn, Fe mg/l 0,37 1 - - Kalcium, Ca mg/l - - - - Kalcium, Ca mg/l 1,1 15 - - Kalium, K mg/l - - - - Magnesium, Mg mg/l - - - - Natrium, Na mg/l - - - - Svavel, S mg/l - - - - Antimon, Sb Salpetersyra µg/l <0.2 12 - - Antimon, Sb µg/l - - 17 15 Bly, Pb µg/l - - 30 17 Bly, Pb µg/l 0,63 5,1 - - Koppar, Cu µg/l - - 38 37 Koppar, Cu µg/l 1 8 - - Zink, Zn µg/l - - 57 32 Zink, Zn µg/l 5 24 - - DOC mg/l - - - - TOC mg/l 6,8 2,4 - - 31