Langsiktige miljøambisjoner og miljømål Zdena Cervenka, Strategi og utviklingsavdelingen, Statsbygg
Hvorfor en langsiktig miljøstrategi En fremtidsrettet miljøstrategi er nødvendig for at Statsbygg klarer å leve opptil kommende krav og forventninger, og er i front på miljøområdet. Bakgrunn Stadig raskere og mer omfattende utvikling innen miljøkrav Behov for å ha en langsiktig strategi som gir et grunnlag for dialog med FAD om miljøkrav i tildelingsbrev, mål i AD s virksomhetsplan og planlegging av avdelingenes årlige tiltak i VP Hensikten Stake ut langsiktig kurs og etablere en klar sammenheng med 4-årige planer og med årlige satsingsforslag/tiltak og budsjettprosesser i VP-er Veien mot målet retningsgivende, langsiktige miljøambisjoner mot 2030 bindende fireårige miljømål 2
Statsbyggs overordnet miljøambisjon Eiendomsgigant Nasjonsbygger 190 år i statens tjeneste Statsbygg skal være ledende på å planlegge, bygge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder Fra Antarktis i sør til Arktis i nord og fra Beijing i øst til San Francisco i vest Svalbard globale frøhvelv. Foto: Jaro Hollan. Arkitekt: Barlindhaug Consult 3
Veien mot målet Miljøstrategien består av: - bindende fireårige miljømål - retningsgivende, langsiktige miljøambisjoner mot 2030 De fireårige miljømålene tar utgangspunkt i de langsiktige miljøambisjonene Fireårsmålene er trinnvise skritt mot Statsbyggs langsiktige ambisjoner Miljøstrategien vil endres i takt med utviklingen på miljøområdet Ivar Aasen-tunet. Arkitekt: Sverre Fehn Foto: Jaro Hollan 4
www.klimagassregnskap.no Resultater fra bruk av verktøyet viser at: god lokalisering, sentrumsnært eller nært kollektive transportknutepunkt, kan redusere transportutslippene med mer enn 60-70 %. energieffektiv design og bruk av fornybare energikilder kan redusere utslippet fra oppvarming/kjøling og annen stasjonær energibruk med mer enn 50 % prosent. rehabilitering og gjenbruk av bygg framfor å bygge nytt kan redusere utslipp fra materialer med 60 til 70 %, samtidig som utslipp knyttet til oppvarming/kjøling og annen stasjonær energibruk kan reduseres i forhold til byggets opprinnelige tilstand. Helsefarlige stoffer, ressursbruk, arealeffektivitet 5
Derfor: fire satsingsområder Polaria, Tromsø. Arkitekt: JAF Arkitektkontor AS. Foto: Jiri Havran 6
Nye energikrav: hva betyr dette for Statsbygg? Skjerpede forskriftskrav - nybygg: være forberedt i tide - eksisterende bygg: kutt + omlegging krever økonomiske incentiver for å få utløst betydelig enøk potensial 10-20 år frem i tid Ny kunderelasjon - utvikle avtaler med oppdragsgivere/kunder om ambisjonsnivå - høyne husleie mot sparing av energikostnader: lettere å investere i energieffektive løsninger Staten som leietaker opptrer på en fragmentert måte: vi ønsker like miljøkrav til bygg som staten eier OG leier Verneverdige bygg og fengsler: egne kategorier inntil videre! 7
Langsiktige miljøambisjoner 2030 - nybygg Alle nybygg skal være nullutslippsbygg innen 2030 Redusere bygnings- og brukerinitiert energibruk for å oppnå nesten nullenerginivå i nybygg og passivhusnivå ved totalrehabilitering innen 2018. Utvikle kvantifiserbart krav til maksimal total klimabelastning for nybygg innen 2018. 8
Miljømål 2011-2014 nybygg og totalrehab. Oppfylle krav om prosjektering på passivhusnivå for nybygg og på lavenerginivå for totalrehabilitering* innen 2014. Sette i gang minimum fem pilot- eller forbildeprosjekter innen 2014. Prosjektere og installere energimålere og -oppfølgingssystem i alle byggeprosjekter der kostnadsrammen settes fra 2013. Klimabelastning fra nybyggprosjekter skal kunne dokumenteres fra 2012 (www.klimagassregnskap.no ) *dvs. rehabilitering for over 25 % av byggets verdi (eksklusive tomt) og/eller der 25 % av bygningskroppen gjennomgår full rehabilitering. 9
Klimagassreduksjoner? Dokumentere klimagassutslipp fra 2012; utvikle kvantifiserbart krav til maksimal total klimabelastning for nybygg innen 2018; velge klimaeffektive materialer og fokusere på lokaliseringsbeslutninger med mobilitetsplanlegging. Systematisk bruk av klimagassberegninger i alternativsanalyser som skal utføres i sammenheng med LCCanalyser. Mål: utvide og forbedre beslutningsgrunnlaget i prosjektene. Første steg: CO2-beregninger for Passivhus-løsning og 5% bedre enn Tek10 -løsning for alle byggprosjekter fra 1.7.2011 i programfasen. 10
Framsenteret som ZEB-pilot? Utredet 3 alternative miljøambisjoner: 1. TEK - 5 % (Statsbyggs minimumsstandard) 2. Passivhusnivå 3. Zero Emission Heating Building (ZEHB), dvs nesten nullenergibygg 11
Eksempel Framsenteret - alternativsanalyse Alternativ Investeringskostnad NB! Fiktive tall Årskostnad (LCC) NB! Fiktive tall Klimagassutslipp (Klimagassregnskap.no)* P50 i MNOK P50 i MNOK Kg CO2/år/m2 TEK 10 380 20 47 Passivhus 450 20 23 (-50%) ZEHB 480 26 19 (-17%) *Kun beregning av utslipp ifm energibruk til oppvarming og kjøling i drift 12
Ytelsesbeskrivelse for samspillgruppen Målet for pilotprosjektet er at samlet klimagassutslipp gjennom byggets levetid skal utgjøre maksimalt halvparten av det som er dagens praksis. Utslippsreduksjonene fordeles på de tre områdene energi, materialbruk og transport i drift på følgende måte: bygget skal prosjekteres for å oppnå passivhusnivå som minimumsstandard, og tilfredsstille energimerke A klimaeffektive bygningsmaterialer lave klimagassutslipp fra transport TE skal utarbeide klimagassregnskap og analyser ved alternative løsninger som en integrert del av planleggings-, prosjekterings og byggeprosessen. ( ) 13
Ytelsesbeskrivelse for samspillgruppen TE skal utarbeide et klimagassberegninger og -analyser ved hjelp av www.klimagassregnskap.no, gjeldende versjon, for: et referansebygg av samme byggkategori og størrelse, bygget etter minimumskrav i byggteknisk forskrift og materialvalg uten spesiell tanke på miljø og med samme lokalisering uten transporttiltak den prosjekterte bygningen, med beregnet energibruk (netto ihht NS 3031), planlagt energiforsyning, planlagt materialbruk og faktisk beliggenhet med gjennomsnittlige reisevaner for denne beliggenheten (lagt inn som standardverdier i Statsbyggs verktøy for klimagassregnskap) bygningen as built, fortsatt med beregnet energibruk (netto ihht NS 3031), men med klimadata for faktisk valgte bygningsprodukter (fra EPD er) og med transportutslipp ihht mobilitetsplan for prosjektet dersom en slik er laget bygningen etter 1 års drift, med målt energi fordelt på ulike energiposter og med transportutslipp ihht gjennomført reisevaneundersøkelse for brukerne i bygget 14
Langsiktige miljøambisjoner eksisterende bygg Redusere energibruk med 10 % i forhold til 2020-nivå innen 2030. Fase ut bruken av olje-, gass-, og elkjeler som primæroppvarmingskilde innen 2020 der dette er gjennomførbart. Redusere den gjennomsnittlige energibruken med 5 %, dvs. til 190 kwh/m2/år i forhold til 2014-nivå innen 2020. 1/3 av eksisterende bygningsareal skal ha minimum energikarakter C innen 2020. 15
Miljømål 2011-14, energibruk eksisterende bygg Utrede og avklare overordnede rammer som skaper incentiver og føringer for at Statsbygg skal kunne gjennomføre ytterligere nødvendige energitiltak. Automatisere og effektivisere statistikk og rapportering for reelt energibruk. Redusere den gjennomsnittlige energibruken med 5 %, dvs. til 200 kwh/m2/år i forhold til 2009-nivå innen 2014. Fase ut bruken av 5-10 olje-, gass- og elkjeler som primæroppvarmingskilde på eiendommer innen 2014. 16
Materialbruk 17
Langsiktige miljøambisjoner for materialbruk - 2030 Miljøvennlig materialbruk med lavest mulig klimagassutslipp og minimalt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Påvirke byggenæringen gjennom å stille krav til dokumentasjon av samlet miljøbelastning på produkter. Miljødokumentasjon legges til grunn for valg av produkter. Utvikle et faglig grunnlag for å fastsette et måltall for klimagassutslipp fra materialer per m2 bygg og år, knyttet til en bestemt bygningskategori og størrelse. 18
Miljømål for materialbruk 2011-2014 Stille krav til dokumentasjon i form av EPD* til de 5-10 materialene som samlet sett er mest brukt i prosjektene. Kravene stilles i alle nybygg- og rehabiliteringsprosjekter Forby bruk av alle materialer med innhold av stoffer fra Prioriteringslisten Redusere bruk av materialer fra truede arter og fra knappe, ikke fornybare ressurser I rådgivnings- og konseptutviklingsarbeid alltid vurdere arealbehov og arealeffektivitet. 19
Lokalisering av bygg Nasjonale føringer for en miljøvennlig by- og stedsutvikling må inngå i beslutningsgrunnlaget ved lokaliseringsvalg Operahuset. Arkitekt: Snøhetta. Foto: Trond Isaksen 20
Miljømål for lokalisering av bygg 2011-2014 Nasjonale føringer for en miljøvennlig by- og stedsutvikling skal inngå i Statsbyggs råd ved lokaliseringsvalg Videreutvikle beregningsmetoder for klimagassutslipp Tilby mobilitetsplanlegging i Statsbyggs tidligfasearbeid Utvikle kriterier for resultatmåling og evaluering. 21
Miljømål for intern virksomhet 2011-2014 Redusere energibruk i Statsbyggs egne lokaler Bruke energieffektive produkter med minimalt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer Arbeidsreiser skal foregå på en miljøvennlig måte, eventuelt begrenses Statsbygg vil gjøre det enkelt for de ansatte å ta grønne valg 22