I 2 c(- _n i{e $)il "-r 1-9 \ 9") \o_ e 2 Rs \ r. (-- S., )tj )(A EO Y \./ J_,>qr, \9 )-U -LL --J.c (u > \- C< \ 2 fuo q -) (/) o M (-to O (-. ta 610 I
Oslo kommune Velferdsetaten Postboks 30 Sentrum 01-01, oslo Oslo, 14. juni 2013 De res ref. : 20130 li 83-1 FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILTIGE OG IDEELLE ORGANISASJONER - KOMMENTARER FRA EVANGETIESENTERET OG STIFTELSEN P22 Evangeliesentret og Stiftetsen P22 oversender med dette noen kommentarer til forslag datert 26. april 2013 til forskrift om tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner. BAKGRUNN Forslaget har sin bakgrunn i "Regler for tilskuddsforvaltningen - instruks om utformingen av tilskuddsordninger i Oslo kommu ne" fra desember 2002, og rundskriv L0 2OA3 vedr. samme instruks. Kommunerevisjonen fant i 2004 at ordningen innenfor helse- og sosialsektoren stori seii fungerer i hennoid iii instruksen fra 2O02, med unntak av at det ikke foreligger egne regler i form av forskrift vedtatt av bystyret. rii:!.,.*=cstr+ningene iiircer r.ieise- cg veiferdsei=ien, Ri-lsrn!cirjeietaten og Siorbyavcieiingen er sioen i. januar 2lii2 såmiet i Ånskaffeises- og tiiskuddsaveieiingen i Velferdsetaten, med hensikt å etablere samlet utlysning og r^:2..- +t\.'>.,.:-i.,t.-.".,!-,ri-,; '' -,,!- :ii:{,-i{;i-;sii-til-'.i,!iiti!l. iqi,n ii-rii-:rn.iiti-\i lnlliiliif} iiii :ijiil ilelr<1kt'' ' riies:iq. å iii*rireliit *i-i iois'i:.iiii iar f1rrvaii51in.- AV d,<r* tilrt<,rrifjrnp. V, fr'f<tii' t el iurciigspnii+ for'ciru*i ionl.idiu< r fierlriå f!'rrip{(prr F! t{ Å N s! g F I N G Ar=' F R!V! t,,! G H rt OG! D F E tte O E G A l.j I 5 A S! n l'j r R Vi antar at offentiig iinansrerrng av frrvriirge og rdeeiie organrsasjoners tiitak kan cieies i iøigende kategorier: + a a T:1.:,..,1.: i ii lniiiiit.rl..ril r cr.,,..;::...,i.i,,:;,: iiiiii\!i iii -ii-'...!:,.l i i,.li-...i;;i "''..,ri Administrative vedtak i forbindelse med forvaltning av tilskuddsordninger Kjøp av tjenester, evt på bakgrunn av offentlig anskaffelse en enkeliståencie tilskuddsbevilgning eller som en varig/fast ordning, faller utenfor tilskuddsinstruksen. Denne presiseringen iinner vi ikke i forslaget til forskriit" ir;;i:c+ii;=:;ir irei tg e i7 iit:'ztet +eri'.-rr tier!,-:riitaiie tt:reiis!+ti! i+rsi=sei ai iiisi.i,+ri iii ir"i*=ii= +g i'i',;:;;=organisasjoner i mindre grad vil skje som budsjettvedtak der tilskuddsmottager navngis i vedtaket, til fordel for økt kanalisering giennom tilskuddsordninger forvaltet av administrasionen- ":i:l,-rq,-i,j;.r-rj,,-iei l,-,,si,ivetrii: i,-115i.,,i;-5in,5i+,o.ei i..:'r ;<.rrri Hi: iii *liiv:i=i+' "-.:'-'r'rr=i '"iiir::r-iii-rrr r-r;r;-i;r virksomhetenes ideelle arbeid. ldeelle og frivillige organisasjoners tiltak og tjenester som kommunen er pålagt r-,e,; i+v,!r.aii tai'e iilansiei'es verj aviaie irt;i?.lr-;- -ite: tr! r"iiiriilii: rii:.i-=ii*i:=- l=;'":=;=t,.-,,=--=a.=, -= ::,.;, t av dette også en ikke-uttalt omlegging ira tilskucidsregime til anskaftelsesregime gom!!4 E}ITAR Eq FEA E1=/,4 ryg EL! ESE$ITEPET 4G g?" ::. _ i.,-:::.,:.;.:. t; ]i_i::! s i i!i--aei a,- ir-,t siage,- ii:liti-r.elti. v.'qi ;14 nr-r;j5gnetii5t:i r!>e! Si-iiii :r-'::! {t(.te'ir!r.1-t Lrilil-4ii- t-'::r!"-:: =t i ii:iirii::-\iii-ii-.'-tl Brukerrnecjvirkning vii bli titlagt mincire vekt ved innsøkning til rusomsorg, forrji forvaitningen vil legge tii grunn at kun tiltak som har vunnet anbud kan benvttes, uavhengig av vurderingene i den enkelte brukers situasion. -it _.iiii.:aililsyitiig!rli!-';llitijtgsli!-r.-\!s 1l-1e!le! vi \tli!æ!'e! sii'c i!'!ea! iluis+ {,'.E +i-il:rtr*saieil=:i=r.-!!.i i!!.:-lri,5+fi: ornhandler pasienters og brukers innflvtelse og samarbeid med friviliige organtsasioner.
)L Tilskuddsordninger som vil være omfattet av det foreliggende forslaget, er allerede regulert av instruks og rundskriv som har fungert godt i over 10 år. Behovet for en forskrift kunne derfor forstås derfor som en rutinemessig og redaksjonell formalisering og kvalitetssikring av etablerte rutiner og ordninger. Forslaget som er sendt ut på høring endrer imidlertid viktige forhold i det etablert tilskuddsregimet. Vesentlige momenter, som ikke finnes i instruksen og rundskrivet, er tatt inn i forskriften. Høringsnotatet burde omfatte en gjennomgang der de prinsipielle endringene ble identifisert og begrunnet. Høringsnotatets forslag innebærer et nytt tilskuddsregime. En slik vesentlig endring bør etter vår mening ikke finne sted før det har funnet sted politisk behandling av byens folkevalgte, med vedtak om at det er politisk ønske om å endre Oslo kommunes tilskuddsregime i den retning som administrasjonen nå foreslår. VIRKSOMHET SOM ER IOVPÅLAGT KOMMUNEN Det er særlig presiseringen av at det ikke gis tilskudd til virksomhet som er lovpålagt kommunen eller som er konkurranseutsatt, som skiller forskriftsforslaget fra tidligere instruks og rundskriv. r/elferdsetaten begrunner denne endringen med at forskriften skal sikre at tilskuddene som gis ikke er i strid med lov om offentlige anskaffelser eller annet lowerk. Evangeliesentret og P22 understreker at dagens regelverk, basert på instruksen og rundskrivet, ikke kan hevdes å være i konflikt med anskaffelsesloven. Dei er verken i sonfiiri med io.,, cnr cffentiige anskaffelser, EfS-a'riaien eller lov om offenilig sigtie ai t'oikevalqie i Stortinget, fylkene eller kommun ene, $6r vedtak om å støtte ideelle tiltak. Slik støtte kan selvsagt opså omiaiie itiiak som suooierer kommunene iutføteise åv oposijver sorn komrnunen er oåiaui veci iov. STATSBUDSJETTETS KAP 763 POST 71 Evangeliesentret og P22 viser til tilskuddsordning kap. 763, post 71 på Heise og emsorgscietra!-teilientei:- budsjett. Tilskuddsordningen forvaltes av Helsedirektoratet. Formålet er å sette tilskuddsmottagerne beeire i :ii å etablere a.-,ia!er rned remmunene. Derte arnfatier også tlenesier som kommr-lnen er" pålagr å i."'aiel: =ia-+ eiier lav om i..omrrunaie heise oe omsargsiieitester. iieisedirektoratet-< hiemmesider orn o. dninsens for"måi: F*rr*&iet rt:e* ordnirtqen er d st.aize opp.:rtt inns.=isert sor:t ur!ørzs s,"' friviiiige ae ideeiie vi*:s'--rliiiatar r;tterfar ffennes&.er r!1e{i {ustfiiddelnrohlemer eiler oi"c-<fifusionseri*rinc. 8er;iicnlncen såai åru&es iii!iis itusiai.i5pg5eiieaga-a{}gu}ui1llllu^llleuuuu!øll'4llluu{}!!!!,jl.ll'ic,;;;ul o(oonisorioncr. Helsedirekoratets regelverk for tilskuddsordningen kap 763 post 77 http://helsedirektorotet.no'tilskudd/sider/tiltqk-rettet-mot-personer-med-rusmiddelproblemer-ellerp ro stitu si o n se rfa ri n q. q s px Regjeringens omtale av tilskuddsordningen i statsbudsjettet for 2013 utdyper nasjonale mål for ideelle virksomheters bidrag i utformingen av tiltak som kan inngå i formål som kommunene er lovpålagt: t Metd. St. 30 (2011-2012) Se meg! går det bl.o. fram ot tjenester skol ytes som en integrert del ov helse- og omsorgstjenesten, og ot en større andel ov tjenestene skol leveres i kommunene, i tråd med somhondlingsreformen og at tilskudasordningen tii lrlviiiig srbels bsr n+k:tres. #=!=- *+ omsorgsdeportementet vit gå i diølog med berørte oktører far å sikre tettere samsrbeid rreiiom iaeeli sektor og kommurtene, if. fiieki. St. 3A i2aii-2ai2]. ley;iiglirig 11 dekker iilskurid tii iriviilige og irieelie virksomheter, som driver oppfsjsing, gnlslrg og rehobititering av personer med rusproblemer og/eller prostitusjonserfaring. Selvhielps ag interesseqrubber aq pårørenciearbeid skai oqså støttes. Fot nålel med bevilgningen e{ å støtte oep om innsslsen sorn utfues qv ilir.tilllas oq toee!ie virksomheter overfor rusavhengige. Tiltakene det gis tilskudd til skal være et supplement til det nficniiinp tilfnk<nnnorntpi aa hirirn iii <!vrkirtq oo somardninn nrt samf,-!nnet-s sqmiede inr-sgr-q ot'grfor -.---.t-r'jti ;.i::.:;;-!i-rri';ie måloruooene.
Det btir logt vekt på ot virksomhetene kon dokumentere et somorbeid med kommunen, som hor hovedansvoret for tjenester ti! personer med rusproblemer og har etoblert et system for brukermedvirkning. Titskuddordningen ble evaluert i 2010. Evolueringen slo fast at tilskuddsordningen oppfytter målsettingen: Virksomhetene utfytter det offenttige tienestetilbudet og ordningen har bidrott tilå skape mangfold. t 2077 ble det bevilget 765 mitt. kroner til L03 tiltak. Tilskuddsmottakerne dekker hele tiltokskieden. Økonomisk er tyngdepunktet på institusjonsboserte tiltak, ontollmessig dominerer tiltak som bidror til Økt sosiol deltakelse, motivering og aktivitetstilbud. Virksomhetene som mottor støtte tilbyr bl.a' omsorgs- og døgnbaserte tjenester, individrettet bistond, møtesteder, gotenære tiltok, kvolifiserings' og nettverksarbeid og aktiviteter med sikte på økt sosiol inkludering. prop. I S (2072-2079), statsbudsjetttremlegget Ior Helse og omsorgsdepartementet, vedrtilskuddsordningen kap. 763, Post 77 Frivillig drbeid mv, side 783-784 http://www.reeierinsen.nolpaees/38071177/pdfs/prp201220130001hoddddpdfs.pdf Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget omtaler tilskuddsordningen i sin innstilling til statsbudsjettet for 2013, med følgende formulering som komiteen sto samlet bak: Komiteen vi! understreke det uerstottelige orbeidet som blir utført av frivillige log og orgonisasioner, og erkjenner betydningen av at dette arbeidet får fortsette. Dette orbeidet sørger for et mongfold og en kvalitet sam er et avgj4rende supplement tit det offenttige. Spesielt gjelder dette for lavterskeltitbud, somt ettenern og pårørendegrupper. Komiteen har merket seg at det legges vekt på ot organisosjonene kon dokumentere et somarbeid med kommunene, og forutsetter øt kommunene ønsker og innbyr til et stikt samarbeid, særlig fordi det i 2077 ble fastsatt tre nye regelverk. Innst. 77 S (2012-2073) (Midlertidig) Vi fremhever tilskuddsordningen kap. 763, post 7!fordi formålet er å styrke ideelle og frivillig tiltak - også i utførelsen av oppgaver som loven pålegger kommunen. Vi finner dermed en motsetning mellom kriterier og målsettinger i nasjonale tilskuddsordninger, og de prinsippene som Velferdsetaten legger til grunn for det nye tilskuddsregimet som følger av forskriftsforslaget. Det understrekes at i tilfellet P22, så er det et skille mellom avdelingene for avrusning, som finansieres av nevnte tilskuddsordning, og avdelingen for motivasjon, som finansieres delvis av tilskudd fra Oslo kommune og delvis ved salg av enkeltplasser. SUPPLEMENT TIt KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTER Evangeliesentret og P22 mener at lov om kommunale helse- og omsorgstjenester bekrefter vår oppfatning av at det foreligger motsetning mellom forskriftsforslaget og nasjonale tilskuddsordninger og lovregulering. Vi viser til følgende i helse- og omsorgstjenesteloven: g i-4. Kommunens plikt til somhondling og samarbeid: Kommunens onsvar etter I 3-7 første ledd innebærer plikt til å legge til rette for somhondling m.ellom ulike deltienester innod i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tienester omfqttet ov laven her. 4-i. Fors,tariighet: Helse- ag omsorgstjenester som tilbys elier ytes etter ioven her skqi være forsvorlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte posient eller bruker gis et heihetliq aq koordinert helse- oq omsorqstienestetilbud... {loven ongir her flere farsvarlighets kriterier} 6?? si<fe nun!<t: Tiengster \4ry1 nq;!4r i frzr<tc icaa!<an vf97-1 -..- j t, 4t1 k7r-rrunen -<4lli 4!!;;:';4g - -- =t kommunen inngår ovtole med andre offentlige eller privote tjenesteytere. Avtolene kan ikke overdras. 3-?: Depsrt-efitefitet kqn i fcrskrift g! nærmere btslenmelser orr privat nelse- r:1 ti!lsci*=1.!;.i':3*r:--t!! kommunen, herunder om kvalitets- og funksjonskrov. Dette gjelder oqså private tienestevteie sorn ikke har avtole med kommunen.
4 5 3-70. Posienters og brukeres innflytelse og somarbeid med frivillige orgonisosioner Kommunen skat sørge for at representonter for posienter og brukere blir hørt ved utformingen ov kommunens helse- og omsorgstieneste. Kommunen skat sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstienester omfottet av loven her, etoblerer systemer for innhenting ov pasienters og brukeres erforinger og synspunkter. Helse- og omsorgstjenesten skal tegge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasioner og med frivillige orgonisosjoner som arbeider med de somme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten. Det er altså i samsvar med loven og samhandlingsreformen at frivillig sektor og ideelle tiltak vurderes som et verdifullt supplement i utformingen av helhetlige og koordinerte tjenester. Dette omfatter også tjenester som er regulert av helse- og omsorgstjenesteloven. Den motsetningen vi påpeker består i at forslaget til forskrift krever anskaffelse ved ideelle tiltaks leveranse av lovpålagte tjenester. En slik forutsetning følger ikke av loven. STORTINGSMETDINGEN'SE MEG!" Frivillige og ideelle tiltaks del i utformingen av helhetlige og koordinerte tjenester understrekes også i stortingsmeldingen "5e meg!" om en helhetlig rusmiddelpolitikk (Meld. St.30 (20L1-2OL2ll som Stortinget behandlet i mars 2013. Stortingsmeldingens kap. 6.9 har en særlig behandling av private og ideelle samarbeidspartnere. Meldingen beskriver også tjenesteleverandører uten avtale med spesialisthelsetjenesten: tdeetle og privøte organisosjoner hor spilt en viktig rolle på rusfeltet i monge år. De hor vært viktige kunnskapsformidlere og sentrole oktører innen behondling og rehabilitering. De ideelle organisasjonene er helt sentrole i rusmiddelpolitikken. De vil forhåpentligvis påvirke politikken i framtiden i like stor grad som de har gjort hittil. tdeelle og private organisasjoner utenfor spesiolisthelsetjenesten utfører tjenester som kommunene er pålogt å utføre etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og med grenseflater mot arbeids- og velferdsforvoltningen. Noen organisasjoner og tittak finansieres i sin helhet gjennom tilskudd, andre giennom kontrakter med kommunene. Som følge ov rusreformen var det en del virksomheter som ikke fikk, eller som ikke ville ha, ovtale med de regionøle helseforetakene. Gjennom opprettelsen ov en egen tilskuddsordning har man ønsket å sikre disse økonomisk (kap. 763, post 77 Frivillig arbeid mv. (daværende kap. 761 post 70)). Helsedirektorotet forvalter i overkant av 170 mill. kroner i 2072 til tilskuddsmidler som går til ideelle og privote virksomheter innen rusfeltet. Virksomhetene som mottar tilskudd, spenner fra bruker- og pårørendeorganisosjoner til store aktører som Kirkens Eymisjon, Blå Kors og Frelsesarmeen. Denne meldingen understreker ot tjenester skal ytes som en integrert del ov helse- og omsorgstjenesten, og ot en større andel av tjenestene skol leveres i kommunene, itråd med samhandlingsreformen. I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skol kommunen ha onsvaret for tovpålagte tjenester. Dette innebærer at tjenestene må ytes qv kommunene selv, eller at de utføres på vegne ov kommunen. Lovpålogte oppglover som utføres ov andre enn kommunen selv, må utføres slik at pasientenes rettigheter sikres. Det er viktig ot tilskudd gitt til ideelle organisosjoner ikke underminerer kommunens onsvar far å yte og følge opp lovpålogte tjenester. Tilskudd gitt til tiltok som berører kommunens onsvorsområde, bør forutsette et samorbeid mellom kommune og den oktuelle organisasion før titskudd vurderes. Samtidig er det viktig å ivareta ideelle organisasjoners rolle som entreprenører, tolspersoner for ulike brukergrupper og deres rolle som somfunnsaktør. ldeelle organisosjoner kan også gjennom bruk av frivillige bidra til å inkludere ensomme, utstøtte og marginaliserte grupper i samfunnet. Regjeringen vil derfor fortsatt støtte ideelle organisosioners innsots innenfor rusfeltet. Den enkelte pøsient og bruker er gjennom pasient- og brukerrettighetsloven
5 sikret rett til vurdering, rett til vedtak, ktagemulighet og rett til individuell plan og et helhetlig tjenestetilbud. Rettstig forankring i helse- og omsorgstjenesteloven gir det beste grunnloget for rettferdig fordeling av tjenester, og tilsynsmyndighetene mulighet til å avdekke svikt i tienestene. Når ideelle og private oktører yter tjenester utenfor rammen av helse- og omsorgstjenesteloven og posient- og brukerrettighetsloven, vil det kunne oppstå gråsoner om den enkeltes rettsikkerhet. Metd. St. 30 (2077-2072) En helhetlig rusmiddelpolitikk, side 95 HVA ER LOVPÅLAGT? Evangeliesentret og P22vil understreke det problematiske ved å ekskludere virksomhet som er lovpålagt kommunen fra kommunale tilskudd. Det kan være vanskelig å definere eksakt hvilke tiltak som er lovpålagt kommunen og hvilke som ikke er der. En slik vurdering fglger i første rekke av kravet til hva som i hver enkelt sak inngår i forsvarlige helhetlige og koordinerte tjenester til brukeren. Ved den konkrete utformingen av slike helhetlige og koordinerte tjenester i møtet med den enkelte individuelle brukeren, vil det etter vår mening være forsvarlighetskriteriet fra sak til sak som avgjør om tjenesten er lovpålagt eller ikke. Det innebærer en statisk forståelse av loven å anta at det kan skapes klare grenser mellom hva som er lovpålagt virksomhet og hva som er en rent ideell / frivillig virksomhet. KONKTUSJON 1. Forskriftsforslaget innfører et nytt tilskuddsregime som skiller seg fra etablert instruks og rundskriv for tilskuddsordninger i Oslo kommune. Høringsnotatet burde derfor omfatte en presisering av samtlige forhold der forslaget skiller seg fra tidligere instruks og rundskriv. 2. Nytt tilskuddsregime er ikke påkrevet med den begrunnelse som forslaget angir. Vi sikter her til forslaget om at tilskudd ikke kan gis til virksomhet som er lovpålagt eller konkurranseutsatt for å unngå konflikt med lov om offentlige anskaffelser. 3. Nytt tilskuddsregime bør ikke foreslås og sendes på høring før det er politisk vedtatt å endre etablert instruks og rundskriv. lnntil dette har skjedd bør forskriften videreføre instruks og rundskriv. 4. Et nytt tilskuddsregime må sikre reell brukermedvirkning og frivillige organisasjoners mulighet til å være et supplement i utformingen av helhetlige og koordinerte helse og omsorgstjenester, slik dette følger av bl.a helse- og omsorgstjenesteloven og samhandlingsreformen. Med vennlig hilsen EVANGELIESENTERET OG STIFTELSEN P22 "Ho";\c^&l",qx"^ Monika Johansen Adm.leder i Evangeliesenteret Torbjørn Matre (sign) Daglig leder ved P22 ADRESSER: O EVANGELIESENTERET O POSTBOKS 2120 GRUNERLøKKA O O5O5 OSIO o STIFTELSEN P22 o POSTBOKS 8811 YOUNGSTORGET o 0028 OSLO