Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Østfold Fylkeskommune 2015

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Østfold Fylkeskommune 2015

Innhold 1. Innledning...4 1.1 Formål...4 1.2 Nasjonale mål...4 1.3 Lokale temaområder...5 1.4 Informasjonskilder...5 Sammendrag...6 2. Befolkningssammensetning...8 2.1. Folketall som helhet...8 2.2. Spesiell vekst i enkeltgrupper...9 2.4. Netto inn- og utflytting...11 2.5. Innvandrere...12 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser...14 Oppsummering...14 3. Oppvekst- og levekårsforhold...15 3.1. Lav inntekt...15 3.2. Utdanningsnivå...17 3.3 Sosial indikatorer...21 3.4. Antall i arbeid og antall uføre i forhold til folketall...21 3.5. Antall arbeidsledige, andel under 30 år...24 3.6. Trekk ved læringsmiljø og elevprestasjoner...25 3.7. Hvor mange elever fullfører videregående skole...27 3.8. Utdanning og helse...29 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser...30 Oppsummering...32 4. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø...33 4.1. Drikkevannskvalitet...33 4.2. Radon...34 4.3. Støy...34 4.4. Valgdeltagelse...35 4.5. Sosial støtte...36 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser...38 Oppsummering...38 5. Skader og ulykker...39 5.1. Antall personskader behandlet i sykehus...39 2

5.2 Østfoldoversikt over personskader behandlet i sykehus...40 5.3. Hoftebrudd behandlet i sykehus...41 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser...43 5.4 Trafikkskader...45 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser...47 5.5. Mobbing og voldsopplevelse...49 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser...52 Oppsummering...52 6. Helserelatert atferd...53 6.1. Fysisk aktivitet...53 6.2. Daglig røyking...54 6.3. Alkoholkonsum...55 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser...57 Oppsummering...57 7. Helsetilstand...58 7.1. Forekomst av forebyggbare sykdommer («folkesykdommer»)...58 7.2. Hjerte og karsykdommer...59 7.3. KOLS...60 7.4. Legemiddelbruk...61 7.5. Trivsel eller selvopplevd helse...61 7.6. Syn på fremtiden...63 7.7. Psykisk symptomer og lidelser...65 7.8. Sosial ulikhet...67 7.9. Levealder...68 7.10. Tannhelse...68 7.11. Sykefravær...70 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser...72 Oppsummering...73 8. Vedlegg...73 3

1. Innledning God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Med folkehelseloven gis arbeidet med å ha god oversikt ny aktualitet, spesielt fordi dette nå er knyttet nærmere til kommunens og fylkeskommunens planprosesser. 1.1 Formål Loven setter som krav at oversikten inngår som grunnlag for planstrategien ved fastsetting av mål og strategier. Oversikten er også grunnlag for folkehelsetiltak og hensyn til folkehelse i det daglige arbeidet. Kilde: kommunetorget.no Helseoversikten kan være et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta, og som skal utvikles løpende. Informasjonen som framkommer må tolkes i lys av annen kunnskap om lokale forhold. Prioriteringer av satsningsområder foretas i kommunale planer og i planstrategien. 1.2 Nasjonale mål St. meld.nr. 20 (2006-2007) - Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller - har som overordnet mål å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Meldingen slår fast at geografiske forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i levekår. I arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller er en geografisk tilnærming til utforming av tiltak viktig, blant annet fordi det muliggjør målrettede tiltak uten å stigmatisere. Nasjonale mål for folkehelsearbeidet er at: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Folk skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. 4

1.3 Lokale temaområder Forskrift om oversikt over folkehelsen, 3, setter krav til oversiktens innhold og omtaler kort hva som menes med de ulike temaene. Oversikten skal vise datamateriale eller informasjon fra følgende områder: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand 1.4 Informasjonskilder Folkehelseloven stiller krav til hva oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal baseres på, som et minimum. Oversikten skal blant annet baseres på 20 og 25: a) opplysninger fra statlige helsemyndigheter b) opplysninger fylkeskommunen gjør tilgjengelig for kommunen b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Statistikk, tabeller og informasjon i denne oversikten er hentet fra eller basert på tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider (Kommunehelsa og MSIS) SSB og KOSTRA NAV statistikkportal: www.nav.no og www.nav.ostfold.no Østfold fylkeskommune: www.ostfold.fylkeskommune.no Østfoldhelsa: www.ostfoldhelsa.no Østfold analyse: www.ostfold.analyse.no Sykehuset Østfold fylkeskommune Statens vegvesen Østfold helseprofil, 2011-2012 Ungdomsundersøkelsen Østfold, 2008. Struktur i rapporten Kilder er angitt i de enkelte tabeller og figurer. Hvert kapittel har en generell innledning om temaet i en blå boks. De blå rammene er generell informasjon om undertemaer, mens de grønne rammene inneholder lokal informasjon og kommentarer til statistikken. På slutten av hvert kapittel presenteres en tabell med vurderinger og eventuelle tiltak. 5

Sammendrag Befolkningssammensetning Befolkningen i Østfold øker, hovedsakelig grunnet tilflytting og arbeidsinnvandring. Oppvekst- og levekårsforhold Andelen med lav inntekt i Østfold er noe høyere enn snittet er for hele landet. Man finner samtidig at utdanningsnivået i Østfold er lavere enn snittet for resten av landet. Ser man på mønsteret for kvinner og menn viser det at kvinner i Østfold følger mønsteret for resten av landet ved at det siden 2007 har vært en økende andel kvinner som fullfører universiteteller høgskoleutdanning. Andelen menn har vært tilnærmet uendret fra 2007 til 2012. Snittet for landet viser at menn i økende grad tar høyere utdanning, men endringen er mindre enn for kvinner. Andelen som har videregående som høyeste fullførte utdannelse er høyere i Østfold enn snittet for landet. Østfold har en del utfordringer når det gjelder sysselsetting. Østfold ligger under snittet når det gjelder antall sysselsatte, både for menn og kvinner, og har flere registrerte arbeidsledig og mottakere av uførepensjon enn landet for øvrig. Når det gjelder skoleprestasjoner finner man at andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn i landet som helhet. Frafallet i videregående skole er også høyere enn i landet som helhet. Østfold ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskolepoeng ved inntak til videregående skole, og har også et høyere frafall i videregående skole enn landet for øvrig. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Drikkevannskvaliteten i Østfold er svært god og utviklingen de siste årene har vært positiv, og ligger nå på samme nivå som andre fylker og gjennomsnittet for landet. Innbyggerne i Østfold er mer utsatt for støy enn snittet for landet. Ser man på de andre fylkene ligger Østfold høyest på støy fra veitrafikk. Befolkningen i Østfold skiller seg ikke fra landssnittet eller andre sammenlignbare fylker når de blir spurt om opplevd sosial støtte. Andelen elever som opplever mobbing i Østfold ligger på samme nivå som resten av landet. I Østfoldkommunene er det by-kommunene som har litt større skadefrekvens enn snittet i Østfold. Østfoldtall viser en gledelig nedgang av skadde og drepte i trafikken de siste 10 årene. Det er flest ulykker i de mest befolkningsrike kommunene. Helserelatert atferd Tabellen viser at andelen i aldersgruppen 16-79 år som er fysisk aktive under en time per uke er litt høyere i Østfold enn hva som er gjennomsnittet for landet, men forskjellene er små. Østfold ligger litt høyere enn landssnittet når det gjelder andel som røyker daglig. Dette bildet er likt for kvinner og menn. Når det gjelder andelen som oppgir å røyke av og til ser Østfold ut til å følge resten av landet. Ser vi på hvordan andelen røykere har utviklet seg over 6

tid blant de yngste ser vi at trenden er positiv ved at færre unge røyker fast i 2013 sammenlignet med år 2000, og trenden i Østfold er lik resten av landet. Det er en klar sosial gradient i alkoholkonsum, ved at det er en klart større andel blant de med høyest utdannelse som drikker jevnlig i forhold til de med kortere utdannelse, spesielt de med grunnskole. Men undersøkelsen har ikke tatt hensyn til mengde som konsumeres, kun hyppighet. Helsetilstand Både menn og kvinner i Østfold har lavere forventet levealder sammenlignet med snittet for hele landet. Tall hentet fra primærhelsetjenesten viser at Østfold ligger litt over landet i hjerte- og karsykdommer. Østfold ligger også høyere enn snittet for Norge når det gjelder KOLS. Det er en høyere forekomst av psykiske plager og lidelser i Østfold, og det brukes mer legemidler mot psykiske lidelser (inkl. sovepiller). Når det gjelder tannhelse så ser man at prosentandelen med friske tenner blant 5 og 12 åringer har økt i Norge siden 2005. Østfold skiller seg ikke ut fra resten av landet på denne statistikken. 7

2. Befolkningssammensetning Dette kapittelet omhandler grunnlagsdata om befolkningen som antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen/fylket. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse. 2.1. Folketall som helhet 300000 Befolkning etter aldersgrupper i perioden 1981-2014 0-14 år 15-24 år 25-39 år 40-59 år 60-74 år 75-99 år KILDE: SSB/PANDA 250000 200000 150000 100000 50000 0 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Som vi ser av figuren over har befolkningen i Østfold økt. Den prosentvise veksten har i store trekk fulgt landsgjennomsnittet. Veksten skyldes i hovedsak tilflytting og innvandring. 8

3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0-500 Fødte, døde og fødselsoverskudd i perioden 1981-2014 Fødte Døde Fødselsoverskudd KILDE: SSB/PANDA 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2.2. Spesiell vekst i enkeltgrupper Befolkningsvekst etter type i perioden 1981-2014, i prosent 0.01 % 0.01 % 0.01 % 0.01 % 0.01 % 0.00 % 0.00 % 0.00 % 0.00 % Fødselsoverskudd Nettoflytting Befolkningsvekst KILDE: SSB/PANDA 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 9

Befolkningsvekst etter aldersgrupper i perioden 1981-2014, i prosent 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % -1% -2% 0-14 år 15-24 år 25-39 år 40-59 år 60-74 år 75-99 år 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 KILDE: SSB/PANDA Det er en stadig vekst i befolkningen i Østfold og dette stammer hovedsakelig fra tilflytting. Den største økningen skjer i aldersgruppen 60-74 år. 2.4. Netto inn- og utflytting 10

12000 Inn-, ut- og nettoflytting i perioden 1981-2014 Innflytting Utflytting Nettoflytting KILDE: SSB/PANDA 10000 8000 6000 4000 2000 0-2000 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Samlet flytting etter alder i perioden 1991-2014 8000 6000 4000 2000 0-2000 -4000-6000 Utflytting Innflytting Nettoflytting KILDE: SSB/PANDA -8000 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 Alder 11

Nettoflytting 2000 til 2014 for enkelte fylker 9000 8000 7000 Antall 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Østfold Akershus Buskerud Vestfold 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figurene over viser at flytting er hyppigst i aldersgruppen 20-30 år, og det gjelder både inn- og utflytting. Sammenligner vi flytting med andre relevante fylker ser vi at Østfold ligner Vestfold og Buskerud, mens Akershus liggeren del høyere. For mer utfyllende informasjon vedrørende befolkningssammensetning i Østfold henviser vi til Planstrategidokumentet som er utarbeidet av Østfold analyse og Østfold fylkeskommune. 2.5. Innvandrere Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Prosent 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Hele landet Østfold 12

Figurene over viser at andelen innvandrere og norskfødte med innvandringsbakgrunn er i stadig økning i Østfold, og trenden er lik som snittet for hele landet. Østfold har en større andel innvandrere med opphav fra Europa (unntatt Tyrkia) enn i landet som helhet og noe lavere andel innvandrere fra Afrika og Asia. Den største gruppen i Østfold er fra Polen (se Planstrategien for mer informasjon). 13

Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Befolkning i Østfold øker. Tilvekst på grunn av økende arbeidsinnvandring. Østfold har større tilflytting enn fraflytting. Tilflytting blant annet på grunn av nærhet til Oslo kombinert med lavere boligpriser. Aldersfordelingen på nettoflyttingen viser at det er en overvekt av innflyttere i aldersgruppen 25-40 år og for de yngste aldersgruppene. Det er imidlertid større utflytting enn innflytting for aldersgruppen 19-23 år. Dette har hovedsakelig sammenheng med ungdom som flytter ut for å studere. For mer utfyllende informasjon henviser vi til Østfold fylkeskommunes planstrategidokument. Oppsummering Kommer senere 14

3. Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Utdanningsnivå og helse har sammenheng. Når vi for eksempel måler helse i form av dødelighet, finner vi at de med lavest utdanningsnivå har høyest dødelighet. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Jo lenger ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo dårligere er helsen. 3.1. Lav inntekt Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død (Norgeshelsa.no). Norgeshelsa bruker i sin statistikk lavinntekt-husholdninger som: Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EUskala. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU-skalaen (Norgeshelsa.no). I 2009 er det en nedgang i andelen som bor i lavinnteksthusholdninger. Denne nedgangen kan forklares med at kapitalinntekter i husholdninger generelt ble redusert i 2009 (som følge av finanskrisen). Lavinntekt beregnes med utgangspunkt i nasjonal medianinntekt, og når denne medianen reduseres blir resultatet en lavere andel med relativ lav inntekt. 15

Prosent 11.4 11.2 11 10.8 10.6 10.4 10.2 10 9.8 9.6 9.4 9.2 Kilde: Norgeshelsa.no Lavinntekt (husholdninger), alle aldre 2007 2008 2009 2010 2011 Hele landet Østfold Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år 14 12 10 8 6 4 2 0 2007 2008 2009 2010 2011 Hele landet Østfold Kilde: Norgeshelsa.no Figurene over viser at andelen med lav inntekt i Østfold er noe høyere enn snittet er for hele landet. Utviklingstrendene i Østfold følger mønsteret for landssnittet. 16

3.2. Utdanningsnivå Lav utdanning er definert som grunnskolenivå eller lavere. Videregående skole er middels utdanning, mens høgskole og universitet er klassifisert som høy utdanning Utdanningsnivået i den norske befolkningen har økt betydelig de siste 25 årene. I 1980 hadde om lag halvparten (49 prosent) av alle som var 16 år og eldre, bare grunnskole. I 2012 var andelen redusert til 28 prosent. I samme perioden har andelen med utdanning fra høyskole og universitet økt fra 11 til 30 prosent. 60 50 Høyeste fullførte utdanning (30-39 år) Prosent 40 30 20 10 2007 2008 2009 2010 0 menn Videregåe nde Hele landet kvinner menn Universite ts- og høgskole kvinner menn videregåe nde Østfold kvinner menn Universite ts- og høgskole kvinner 2011 2012 Kilde: Norgeshelsa.no Utdanningsnivået i Østfold er lavere enn snittet for resten av landet. Ser man på mønsteret for kvinner og menn viser det at kvinner i Østfold følger mønsteret for resten av landet ved at det siden 2007 har vært en økende andel kvinner som fullfører universitet- eller høgskoleutdanning. Andelen menn har vært tilnærmet uendret fra 2007 til 2012. Andelen som har videregående som høyeste fullførte utdannelse er høyere i Østfold enn snittet for landet. Figuren under viser hvordan dette fordeler seg i kommunene. 17

Andel fullført videregående skole, 2012 (30-39 år) Skiptvet Aremark Trøgstad Våler (Østfold) Rømskog Marker Rakkestad Askim Spydeberg Hvaler Eidsberg Sarpsborg Hobøl Råde Halden Rygge Fredrikstad Moss Østfold Hele landet 37 39 38 50 49 48 47 47 47 46 46 46 46 45 45 43 43 43 42 42 Kilde: kommunehelsa.no 0 10 20 30 40 50 60 Prosent Variasjonen er større blant kommunene når man ser på andelen som har høyere utdanning. Andelen med universitets eller høgskoleutdannelse er lavere i Østfold sammenlignet med snittet for Norge. Figuren under viser også at variasjonen mellom kommunene er større. Andelen med høyere utdannelse er større i byer og bynære strøk enn i indre Østfold. 18

Andel fullført høyere utdanning, 2012 (30-39 år) Hvaler Fredrikstad Råde Moss Rygge Halden Aremark Spydeberg Rømskog Sarpsborg Hobøl Våler (Østfold) Marker Askim Rakkestad Eidsberg Trøgstad Skiptvet Østfold Hele landet 28 27 26 26 26 25 30 30 32 32 32 35 35 39 38 37 37 41 41 46 Kilde: Kommunehelsa.no 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Prosent Figuren over viser at andelen med fullført høyere utdanning (fullført universitets eller høgskoleutdanning, eller har 120 studiepoeng eller mer) er lavere i Østfold enn snittet for landet. Variasjonen er også stor mellom kommunene. Tendensen vi ser er at det er færre med høyere utdanning i kommunene i indre Østfold sammenlignet med by og bynære kommuner. Dette er også illustrert i kartet under. 19

20

3.3 Sosial indikatorer 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 8.7 8.6 7.6 6,7 6,7 6,2 6,0 5.9 5.6 5.9 5,1 5,2 5.3 5,2 5,2 4.7 4.7 4.8 4,7 4,6 5,0 4.9 4,9 5,0 4.5 4.1 4.3 3,9 3.8 3,4 3,5 3.5 3,2 3,1 2,8 2,4 2,6 3,0 2,0 2,1 2,0 2,1 1,2 1,4 1,6 1,6 2,0 1,8 1,8 1,8 1,6 1,4 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Sosiale indikatorer, 2014 Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden Andel sosialhjelpsmottakere ifht innbyggere i alderen 20-66 Andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere 0-17 år Figuren over viser variasjonen mellom kommunene i Østfold i forhold til ulike sosial indikatorer. Vi ser at det er spesielt andelen sosialhjelpsmottakere og andelen barn med barnevernstiltak som varierer mye mellom de ulike kommunene. 3.4. Antall i arbeid og antall uføre i forhold til folketall Arbeidsledighet har betydning for både helse og levekår. Personer som står utenfor arbeidsliv og skole har dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. Arbeidsledigheten i Norge er noe høyere blant menn enn kvinner, og høyest blant unge voksne. Siden 1970 har arbeidsledigheten i Norge variert mellom 1,0 og 5,5 prosent, med et gjennomsnitt på vel 3,5 prosent (FHI.no) Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2005 viser at blant personer som står utenfor arbeidslivet, er det en høyere andel som har betydelige psykiske plager, er dagligrøykere, overvektige og lite fysisk aktive, sammenliknet med yrkesaktive (Myklestad, m fl 2008). 21

72 Sysselsatte i prosent av befolkningen 15-74 år, 2013 71.4 70 68 66 66.6 68.6 65.6 64 63.4 62 60 60 58 15-74 år Begge kjønn Østfold 15-74 år Menn 15-74 år Kvinner Prosent 15-74 år Begge kjønn Hele landet 15-74 år Menn 15-74 år Kvinner Kilde: SSB.no Andelen som er sysselsatt ligger lavere i Østfold enn det som er snittet for landet både for menn og kvinner. Prosent 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 Kilde: SSB.no 2.7 3.7 Hele landet Østfold 1.6 Sogn og Fjordane Registrert helt arbeidsledige, sept. 2014 2 2.1 2.2 2.3 2.4 2.4 2.6 2.6 2.7 Oppland Møre og Romsdal Troms Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Akershus Nord-Trøndelag Nordland Hedmark 2.8 2.9 3 3.1 3.2 3.4 3.5 3.5 Buskerud Vest-Agder Vestfold Aust-Agder Finnmark Oslo Telemark Figuren over viser at Østfold ligger helt i topp når det gjelder registrerte arbeidsledige. 22

Prosent 5 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 Kilde: SSB.no 1.6 1.7 2 Registrert helt arbeidsledige, sept. 2014 2.3 2.3 2.5 2.5 2.6 2.9 2.9 3 Hvaler Rømskog Trøgstad Marker Våler (Østf.) Aremark 3.6 3.7 3.8 4 4 Skiptvet Spydeberg Rakkestad Rygge Råde Halden Moss Eidsberg Sarpsborg Fredrikstad Hobøl 4.2 4.6 Tallene fra SSB viser også at det er stor variasjon mellom kommunene i Østfold med hensyn til antall registrerte helt arbeidsledige med Hvaler på 1,6 % til Askim med 4,6 %. Askim Mottakere av uførepensjon, 2013-2014 Prosent 16 14 12 10 8 6 4 2 0 9,4 Kilde: nav.no 13,6 6,7 5,5 7,3 7,7 8,1 8,3 I alt Østfold Akershus Oslo Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Buskerud Møre og Romsdal 8,7 9,3 10,9 11,0 11,4 11,5 11,9 12,0 12,4 12,8 12,9 13,0 Sør-Trøndelag Vestfold Troms Finnmark Vest-Agder Nord-Trøndelag Oppland Nordland Aust-Agder Hedmark Telemark 23

Prosent 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Kilde: nav.no 9,5 10,5 Hobøl Våler Antall mottakere av uførepensjon 18-67 år, sept. 2014 11,6 11,7 11,9 11,9 11,9 12,9 13,5 13,6 13,7 13,7 13,9 14,2 14,4 14,6 Spydeberg Skiptvet Eidsberg Rømskog Råde Rygge Trøgstad Halden Fredrikstad Aremark Moss Rakkestad Sarpsborg 15,7 16,0 Askim Hvaler Marker Østfold har en del utfordringer når det gjelder sysselsetting. Østfold ligger under snittet når det gjelder antall sysselsatte, både for menn og kvinner. En av forklaringene på dette er at Østfold har flere mottakere av uførepensjon. I tillegg ser man at Østfold ligger på landstoppen i antall registrerte arbeidsledige (tall fra september 2014). Samlet sett ser vi at Østfold har færre i arbeid, og flere i uførepensjon enn de andre fylkene. 3.5. Antall arbeidsledige, andel under 30 år Arbeidsledige 15-29 år, sept. 2014 6 5 4 5.4 3.7 Prosent 3 2 1 0 Kilde: SSB.no 15-29 år Østfold 15-29 år Hele landet 24

Registrerte arbeidsledige 15-29 åringer Hobøl Askim Eidsberg Sarpsborg Fredrikstad Moss Halden Rakkestad Rygge Råde Trøgstad Spydeberg Skiptvet Marker Aremark Våler (Østf.) Hvaler Rømskog 1.4 3 2.8 3.2 3.2 3.2 4 3.7 3.6 4.7 4.4 5.3 6.4 6.1 6 6 5.8 5.6 0 1 2 3 4 5 6 7 Prosent Kilde: SSB.no Tallene for registrerte arbeidsledige i alderen 15-29 år viser at Østfold ligger litt høyere enn snittet for landet som helhet. Ser vi nærmere på kommunene i Østfold ser vi at det er stor variasjon i arbeidsledigheten blant de unge. Tallene varierer fra Rømskog med 1,4 % ledighet til Hobøl som har 6,4 % registret ledighet blant de unge. 3.6. Trekk ved læringsmiljø og elevprestasjoner For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. I følge folkehelseprofilen (2013) fra Folkehelseinstituttet er andelen 10.-klassinger som trives på skolen i Østfold ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. 25

Leseferdigheter på laveste mestringsnivå, 5 trinn Prosent 29.5 29 28.5 28 27.5 27 26.5 26 25.5 25 24.5 24 27.4 27.9 25.5 25.6 24.8 2007/08-2008/09 24.6 2008/09-2009/10 28.8 26.6 25.5 2009/10-2010/11 27.5 25.6 24.3 2010/11-2011/12 28.9 26.2 25.6 2011/12-2012/13 Hele landet Østfold Vestfold Kilde: norgeshelsa.no Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn i landet som helhet. Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Når det gjelder sammenligning fra år til år, er det viktig å ta hensyn til at prøvene ikke er like, og at de ikke har nøyaktig samme fordeling av lette og vanskelige oppgaver (norgeshelsa.no). 26

3.7. Hvor mange elever fullfører videregående skole Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole (Norgeshelsa.no). 40 Frafall i videregående skole 30 Prosent 20 10 hele landet Østfold 0 Kilde: norgeshelsa.no 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Tall fra Norgeshelsa viser at frafallet i Østfold ligger over snittet for landet, og at det har vært stabilt i perioden fra 2007 til 2012. I denne statistikken har Norgeshelsa laget variabel for frafall utfra det følgende: frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedsfylke det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Ser man på tall for hvor mange som sluttet i videregående i Østfold viser tabellen under at det har vært en positiv utvikling over tid. 27

Antall som slutter i videregående skole i Østfold (prosent) Trinn 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010 2010/2011 Vg1 8 8,8 5,5 4,8 5,4 Vg2 7 4,4 3,8 4,8 5,2 Vg3 6 4,4 2,4 3,5 3,3 Sum 6,5 6,2 4,3 4,5 4,8 Kilde: Oppfølgingstjenesten (OT), Østfold fylkeskommune Grunnskolepoeng 2008 2009 2010 Østfold 38,4 38,5 38,4 Landsgjennomsnitt 39,7 39,5 39,9 Kilde: skoleporten.no Østfold ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskolepoeng ved inntak til videregående skole. Både forskning og erfaring viser at den viktigste enkeltfaktoren som påvirker gjennomføring er det kunnskapsgrunnlaget elevene har opparbeidet seg i grunnskolen. Grunnskolepoengene i tabellen nedenfor bekrefter dermed tendensen fra de nasjonale prøvene som gjennomføres i grunnskolen, hvor ca. 1/3 av elevene på 8. trinn i Østfold presterer under kritisk grense på de nasjonale prøvene (Krafttak for læring, 2012-2016, Østfold fylkeskommune). 28

Frafall i videregående skole, 2010-2012 Moss Askim Hobøl Eidsberg Sarpsborg Trøgstad Skiptvet Rakkestad Fredrikstad Halden Våler (Østfold) Rygge Råde Spydeberg Aremark Marker Hvaler Østfold Hele landet 35 34.4 33.7 32.6 31.6 30.6 30 29.9 28.8 28 27.8 27.5 26.5 24.7 23.2 22.1 20.4 30 25 Kilde: kommunehelsa.no 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Prosent Frafall i videregående skole basert på tall fra kommunene viser at frafallet varierer fra Hvaler med 20,4 % til Moss med 35 %. Tallet for Rømskog var for lavt og er derfor ikke tatt med av personvernhensyn (Kommunehelsa.no). 3.8. Utdanning og helse Jo lavere utdanning, jo høyere skårer kvinner og menn på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer: røyking, BMI, blodtrykk og kolesterol. Forskjellene er uavhengig av alder. Dette kommer fram i en undersøkelse av 48 000 kvinner og menn foretatt ved Folkehelseinstituttet (Strand, 2006). Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har falt dramatisk fra midten av 1970-tallet, men nedgangen er størst hos dem med høy utdanning. At flere røyker, har høyere kroppsmasseindeks (KMI), blodtrykk og kolesterol kan trolig forklare at dødeligheten er høyere i grupper med lav sosioøkonomisk status enn blant dem med høyere status. (Kilde: fhi.no) 29

Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Inntektsnivået i Østfold er lavere enn snittet for landet. Utdanningsnivået i Østfold er lavere enn snittet for landet. Andelen sysselsatte er lavere i Østfold enn snittet for landet Østfold har den største andelen arbeidsledige Høy andel av uføre i Østfold. Østfold har noe høyere andel unge arbeidsledige enn landssnittet. Østfold har høyere andel barn med laveste mestringsnivå i lesing på 5. trinn. Østfold har høyere frafall i 30 Andelen med høyere utdanning er lavere. Foreldres utdanningsnivå har fortsatt betydning for hvordan det går med oss i utdanningssystemet. Det påvirker karaktersnitt i grunnskolen, hvilken studieretning man velger, frafall i videregående skole og gjennomstrømming i høyere utdanning. Det kan altså se ut til at utdanning reproduseres og går i arv samtidig som det generelle utdanningsnivået i befolkningen stiger- Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Kommer bl.a. av at karakterene Sosial ulikhet i helse. Utdanning og helse henger sammen. Jo lavere utdanning, jo høyere skårer kvinner og menn på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer: røyking, BMI, blodtrykk og kolesterol. De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene. Men helsegevinsten har vært størst for dem som allerede hadde den beste helsen - de med lang utdanning, god inntekt og som levde i parforhold. Helsegevinstene har ikke økt like mye for dem med lav utdanning og inntekt. Derfor har forskjellene i helse økt, særlig de siste ti årene. Påvirker helsen Når en person blir uføretrygdet, er det liten sjanse for at vedkommende kommer tilbake til arbeidslivet igjen. Et forebyggende tiltak er derfor å unngå langvarig sykefravær så langt det er mulig.

videregående skole enn landssnittet. fra grunnskolen er lavere. Forslag til tiltak Forebygge uførepensjonering: - Bedre behandlingstilbud for de som har lette og moderate psykiske lidelser som angstlidelser og depressive lidelser, samt kroniske smertetilstander. - Tiltak som reduserer den økende overvekten og fedmen. Et økt antall personer med overvekt og fedme vil trolig medføre en belastning også på trygdesystemet over tid. - Målrettede tiltak for å unngå utstøting av grupper som i dag har høyere uførerisiko, som eldre arbeidstakere, innvandrere og mennesker med lav utdanning. - Fortsatt innsats for å redusere forekomsten av yrkesskader og andre arbeidsmiljøbelastninger. - Redusert bruk av lange, 100-prosent sykmeldinger (ugraderte sykmeldinger) kan redusere andelen som senere søker uføretrygd. Hyppig bruk av gradert sykmelding forebygger tilstivning i sykerollen, at arbeidsgiver glemmer den sykmeldte og innebærer at den sykmeldte er i aktivitet - som for de de fleste er mer helsebringende enn skadelig. Arbeidsliv og arbeidsmiljø (fra Dahl-rapporten, 2014) - Å gjennomføre arbeidsrettede tiltak innenfor ordinært arbeidsliv som har en dokumentert effekt - Tverrfaglig og tilpasset innsats for å føre folk tilbake til arbeid, med særlig fokus på tilrettelegging for lavt utdannede med nedsatt helse - Sørge for at de som står utenfor arbeidslivet sikres tilstrekkelig økonomiske standarder, sosiale arenaer og meningsfulle aktiviteter - Bedre arbeidsmiljøet i forhold til fysiske belastninger, opplevelsen av kontroll og selvbestemmelse, og risikoen for arbeidsulykker - Satse mer på forebygging av dårlig helse i arbeidet med inkluderende arbeidsliv Utdanning: - Helsefremmende skoler - Risikofaktorer kan reduseres gjennom bedre forebyggende helsetjenester for mor og barn og ved forbedring av kunnskapsnivået hos foreldre og barn. Slike helse- og utdanningsprogrammer øker foreldres kunnskap om barnets behov og styrker troen på egen kompetanse. Bedre levekår og sosialt nettverk for foreldrene gir bedre levekår for barna (Kilde: regjeringen.no, st.meld. 20). - I følge Verdens helseorganisasjons rapport De harde fakta kan risikofaktorer reduseres gjennom bedre forebyggende helsetjenester for mor og barn og ved forbedring av kunnskapsnivået hos foreldre og barn. Slike helse- og utdanningsprogrammer øker foreldres kunnskap om barnets behov og styrker troen på egen kompetanse. Verdens helseorganisasjon slår videre fast at strategier for å gi like muligheter for utdanning er viktig for å forbedre helsen. Rapporten understreker også at bedre levekår og sosialt nettverk for foreldrene gir bedre levekår for barna. - Losordning for å forebygge frafall i videregående skole. 31

Oppvekst og utdanning (fra Dahl-rapporten, 2014) - Gjøre grep som kan redusere fattigdom i barnefamilier - Tidlig innsats blant annet ved å styrke helsestasjonen og skolehelsetjenesten - Redusere sosial ulikhet i bruk av barnehage - Tidlig og kontinuerlig innsats for å bedre prestasjoner og redusere ulikheter i frafall i videregående skole - Reformer og tiltak i skolen må komme elever som trenger det til gode - Stryket og tverretatlig oppfølgning av ungdom som opplever helserelaterte eller sosiale problemer Oppsummering Kommer senere 32

4. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Miljøforhold som drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelvegnett, tilgang til friområder og friluftsområder har effekt på helsen. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen etter smittevernloven 7-1 og 7-2 bør samordnes med oversikt etter folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen og komme inn under biologiske faktorer. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap. 3 i folkehelseloven. 4.1. Drikkevannskvalitet Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er et sentralt parameter for kontroll. Drikkevannskvalitet - E.coli 110 100 90 80 Prosent 70 60 50 40 30 20 10 0 2010 2011 2012 2013 Kilde: norgeshelsa.no hele landet tilfredsstillende hele landet ikketilfredsstillende Østfold tilfredsstillende Østfold ikke-tilfredsstillende Figuren over viser at drikkevannskvaliteten i Østfold er svært god og at utviklingen de siste årene har vært positiv. Østfold ligger nå på samme nivå som andre fylker og gjennomsnittet for landet. Det er også jevnt over godt nivå når man ser på tall for kommunene i Østfold. 33

4.2. Radon Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger; på jobb, på fritiden og hjemme i privat bolig. Statens strålevern har interaktive kart hvor man kan se på radonutbredelse. Kartet har også søkefunksjoner for adresser: http://geo.ngu.no/kart/arealis/?&box=123610:6535370:345977:6727247&map=norges. geologiske.unders.kelse:.radon...aktsomhet 4.3. Støy Veitrafikk er den viktigste kilden til støy. Om lag 1,5 millioner nordmenn er utsatt for støy over 55 desibel utenfor boligen. Støy på dette nivået er høyeste anbefalte grense for å unngå alvorlig støyplage. Andelen utsatte øker. De viktigste støykildene er transport og industri. Veitrafikken står for over 80 prosent av støyplagene i Norge. Støy kan forstyrre samtaler, hvile og søvn. Utilstrekkelig søvn påvirker både psykisk og fysisk helse. Blant annet er det funnet sammenhenger mellom for lite søvn og angst, depresjon, fedme og hjerte- og karsykdom. Støyplager kan forebygges blant annet gjennom trafikkregulering, plassering av bolig- og næringsområder og støyskjermingstiltak. Særlig er det viktig å skjerme boligområder mot nattstøy. Stillhet har stor verdi for befolkningen, og det det å bevare stille områder er i seg selv et folkehelsetiltak. Støyutsatte, 2011 40 35 34 Prosent 30 25 20 15 10 25 Veitrafikk Jernbane Luftfart 5 0 Kilde: norgeshelsa.no 2 1 1 1 hele landet Østfold 34

Figuren over viser at innbyggerne i Østfold er mer utsatt for støy enn snittet for landet. Ser man på de andre fylkene ligger Østfold høyest på støy fra veitrafikk. 4.4. Valgdeltagelse Valgdeltagelsen er synkende i Norge. Både økonomisk utviklingsnivå, graden av lese- og skriveferdighet, befolkningsstørrelse og tetthet, stemmeplikt, stemmerettsalder, valgsystem, hvor jevnt valget er og hvor mange partier som stiller til valg har betydning for hvor mange som deltar i valget. Valgdeltagelse, kommunestyrevalget, 2011 67 66.4 66 65 64 63 62.5 63.2 62 61 60 60.9 Østfold Akershus Buskerud Vestfold Prosent Kilde: SSB.no Valgdeltakelsen ved siste kommunestyre- og fylkestingsvalget økte, sammenlignet med forrige lokalvalg. Valgdeltakelsen varierte. Den var lavest i Østfold, med 61,1 prosent, og høyest i Sogn og Fjordane med 67,5 prosent. 4.5. Sosial støtte Vårt sosiale nettverk har betydning for helsa vår, først og fremst ser det ut til at det er sosial støtte som er den helsefremmende faktoren, og det er viktig for både psykisk og fysisk helse God sosial støtte innebærer at en får kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk og et fellesskap med gjensidige forpliktelser. 35 Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet (Fhi.no).

Totalt som har tre eller flere personer som står dem nært Alder 18-29 30-44 45-64 65-79 Utdanning Grunnskole Videregående skole Universitet lav Universitet - høy Hovedaktivitet Yrkesaktiv Alderspensjonist Arb.ledig/trygd/sosialhjelp Under utdanning Kilde: Østfolds helseprofil 2011-2012. Kvinner Menn Totalt 72.8 69.2 71.0 79.0 76.2 73.6 59.7 59.5 73.0 80.6 82.7 78.7 57.8 59.4 84.2 78.4 71.4 66.5 60.6 57.6 70.5 73.7 74.5 72.4 59.5 58.5 79.1 78.7 73.8 70.0 60.1 58.6 71.7 77.5 77.9 75.4 58.6 59.1 81.7 Sosial støtte, 16-79 år, 2012 70 60 56 57 56 62 57 50 Prosent 40 30 38 39 34 32 36 lite støtte moderat støtte sterk støtte 20 10 6 5 9 6 7 0 Hele landet Østfold Buskerud Vestfold Telemark Kilde: norgeshelsa.no 36

For å kartlegge sosiale nettverk var et av spørsmålene i Østfoldhelsa spørreundersøkelse i 2011 var hvor mange personer som står deg så nær at man kan regne med dem hvis man får personlige problemer. I alt svarte 71 % at de hadde tre eller flere personer. Andelen faller med stigende alder. Undersøkelsen viste også at det var liten variasjon mellom kommunene i Østfold på dette området. I tillegg er det litt flere kvinner enn menn som har flere personer å støtte seg til, samt at det er flere blant de som har lang utdannelse (Se tabell over). Figuren over viser at Østfold ikke skiller seg fra landssnittet eller andre sammenlignbare fylker. 37

Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Drikkevannskvaliteten i Østfold er bra. Befolkningen i Østfold er mer utsatt for trafikkstøy enn snittet for landet. Det er noe lavere valgdeltagelse i Østfold enn i sammenlignbare fylker. Østfold har samme nivå på sosial støtte som landssnittet. Beliggenhet (gjennomgangstrafikk til Oslo fra kontinentet, fergeforbindelse over Oslofjorden. Kan henge delvis sammen med lavere utdanning i befolkningen. Påvirker psykisk og fysisk helse. Forslag til tiltak - Møteplasser og aktivitets tilbud til de eldre. - Man bør tilrettelegge for helsefremmende aktiviteter samt redusere byrden av støy. Stille soner er viktig for helsen og trivselen og bør derfor vurderes i planarbeidet. Oppsummering Kommer senere 38

5. Skader og ulykker Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. De fleste skade- og dødsulykker skjer i hjemmet og fritiden. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. 34 % av alle dødsfall hos norske barn i alderen 1 14 år skyldes ulykker. Muligheten for å forebygge er gode og effekter av tiltak kan komme raskt. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer osv. kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. Det er ca. 1 million barn i alderen 0-17 år i Norge. 14 av hundre barn søker lege hvert år på grunn av en skade; av disse er 35 % hjemmeulykker; 17 %, sportsulykker; 14 % skole- og utdanning; 8 % barnehage og lekeplass; 7 % trafikk og 6 % gateulykker. Hvert år ligger ca. 1 % av barnebefolkningen på sykehus for behandling av en skade, dvs. 10.000 barn. Dødelighet på grunn av skader blant barn i alderen 0-14 år har sunket med 83 % siden 1951. I Østfoldkommunene er det by-kommunene som har litt større skadefrekvens enn snittet i Østfold. Landkommunene viser litt variasjon, men det er statistisk sett vanskelig å se spesielle årsaksforhold til forskjellene. Kommunetallene er forholdsvis små og befolkningssammensetning og annet kan ha avgjørende betydning. 5.1. Antall personskader behandlet i sykehus Personskader behandlet i sykehus - fylker 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Hele landet Østfold Buskerud Rogaland Sør-Trøndelag Akershus Hedmark Oppland Oslo Troms Vest-Agder Vestfold Nordland Telemark Hordaland Aust-Agder Møre og Romsdal Finnmark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Skader per 1000 Kilde: kommunehelsa.no 39

Oversikten viser at Østfold er på 16-ende plass blant fylkene i Norge, det betyr at kun 3 fylker har flere tilfeller av personskader behandlet i sykehus enn Østfold. 5.2 Østfoldoversikt over personskader behandlet i sykehus Personskader behandlet i sykehus - Østfold Skader per 1000, standardisert 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Hele landet Østfold Rømskog Hvaler Marker Hobøl Råde Rygge Halden Skiptvet Sarpsborg Askim Moss Spydeberg Rakkestad Eidsberg Våler (Østfold) Fredrikstad Trøgstad Aremark 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Kilde: kommunehelsa.no Tall for kommunene viser at 12 av Østfoldkommunene har flere personskader enn landssnittet, men forskjellene er ikke store. Figuren over viser antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). 5.3. Hoftebrudd behandlet i sykehus Norge topper statistikken når det gjelder hoftebrudd med nærmere 10000 pr. år melder Skadeforebyggende forum. Hoftebrudd har store konsekvenser for den enkelte, for deres pårørende og bruk av store samfunnsressurser. Forskning viser at de som får et hoftebrudd har store smerter og lidelser og 1/3 dør innen 1. år etter ulykken. Mange som rammes får heller ikke tilbake sin tidligere funksjonsnivå og får sterkt redusert sin livskvalitet. Personer som før har vært oppegående ressurspersoner blir etter ulykken varige hjelpetrengende. Et hoftebrudd koster i gjennomsnitt ca. 500 000 kroner i helse og rehabilitering for helseforetak og kommune det første året og store deler av dette belastes 40 av den lokale helse og omsorgstjenestens budsjetter (Helsedirektoratet, 2014).

Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) per 1000, kjønn samlet 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Hele landet 2,2 2,2 2,1 Østfold 2,3 2,3 2,3 Kilde: Folkehelseinstituttet 5.3.1 Østfoldoversikt over hoftebrudd - Østfoldkommunene 4 3.5 Hoftebrudd - Østfoldkommuner Skader per 1000, standardisert 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Østfold Skiptvet Hvaler Askim Marker Våler (Østfold) Rygge Fredrikstad Rømskog Rakkestad Moss Spydeberg Eidsberg Sarpsborg Hobøl Halden Trøgstad Råde Aremark Kilde: kommunehelsa.no Tallene for hoftebrudd er stabile for landet som helhet og fylkene i perioden fra 2008 til 2012. Det er også lite variasjon mellom fylkene (hoftebruddtilfellene varierer fra 1,9 til 2,3 pr 1000). Når en ser på kommunetallene i Østfold er variasjonene i tilgjengelige tall relativt små, men vi konstaterer at antall tilfelle er høye i enkelte kommuner. Den enkelte kommune skal innhente helse og omsorgstjenestens vurderinger. Lokal kunnskap og oppfølging av lokale tall over flere år vil kunne gi innsikt i hvor forebyggende innsats bør prioriteres og følges opp. 41

Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser «Hver dag trenger omlag 1.300 personer i Norge legehjelp etter en ulykke. Av disse vil ca. 140 bli lagt inn på sykehus, og 4-5 vil dø. Det er vanskelig å dokumentere hva disse ulykkene koster i samfunnet i personlig lidelse og faktiske kostnader, men det finnes tall som anslår kostnader på min 50 milliarder per år. Et enkelt lårhalsbrudd koster gjennomsnittlig ca. 380.000 kroner i behandling og rehabilitering, og vi har nærmere 10 000 lårhalsbrudd pr år i Norge. 42

Oversikter viser at Østfold har mange ulykker med personskader sett i forhold til andre fylker og landet som helhet vurdert etter sykehusinnleggelser. (Folkehelseprofil for Østfold 2014 FHI). Forslag til tiltak - Sklisikring med enkle tiltak som å strø på vinterglatt føre og bruke sko med brodder. - Fysisk aktivitet og gjerne trim sammen med andre kan styrke balanse og redusere faren for hoftebrudd. - Holdningsendrende tiltak som informasjonsbrosjyrer, kampanjer og foredrag med formål å endre den enkeltes holdning til sikkerhet. - Adferdsendrende tiltak som trimgrupper og kurs har som mål å endre den enkeltes sikkerhetsadferd. - Strukturelle tiltak som undervisning i hjemmetjenesten og installering av sikkerhetsutstyr med formål å endre miljøet og organisasjonen mht. sikkerhet. - Tilgjengelige stier - Økt tilrettelegging og noen arrangementer kan gi økt fysisk aktivitet. - Aktivitetsgrupper med trim og sosialt samvær gir både muskler, balanse og vennskap Forebygge fall i sykehjem: - Risikovurdering av alle pasienter over 65 år og andre voksne med nevrologiske eller kognitive sykdomstilstander eller betydelige synshemninger inne ett døgn. - Tilpassede tiltak planlegges, iverksettes og dokumenteres for pasienter med forhøyet fallrisiko i pasientens veiledende behandlingsplan - Systematisk opplæring om fallrisiko og forebygging av fall og fallskader gjennomføres en gang per år for alt helse- og omsorgspersonell. - Vurdering av fallrisiko og tilpassede tiltak skal følge epikrise eller annet overføringsnotat når pasienter med forhøyet fallrisiko overføres hjemmetjeneste, sykehjem, sykehus eller annen helseinstitusjon. - I ordinære rapporteringsrutiner skal det fremkomme om resultatene fra pasientsikkerhetskulturundersøkelsen er bearbeidet og hvilke konkrete tiltak som er iverksatt. Ressurser - Gjennom Sunne kommuner og WHO-nettverket Healthy Cities har Østfold et nettverk som utveksler folkehelseerfaring og hjelper hverandre med å forankre folkehelse og forebygging i planer og tiltak. Østfold fylkeskommune og kommunene Våler og Spydeberg deltar i WHO-nettverket Sunne kommuner. 43

5.4 Trafikkskader Forebygging av ulykker med personskade er en stor utfordring for folkehelsen, men det har vært begrenset forskning på sosial ulikhet i skader og ulykker i Norge. Noen studier på dødelighet viser tendens til at ulykker varierer med sosial bakgrunn. WHO har i en litteraturoppsummering konkludert med at personer med lav sosioøkonomisk status og personer som bor i mindre velstående områder i større grad enn andre dør av ulykker. (Departementene 2009) (Sosial ulikhet i helse en gjennomgang- Østfoldhelsa 2012). 5.4.1 Spesielle ulykkespunkter ulykkesstrekninger Ulykker på strekninger med minimum 10 ulykker i perioden 2009-2013 Ant. Ulykker Drepte Alvorlig skadd Lett skadd Råde/Sarpsborg E6 10 0 0 17 Hobøl E 18 14 0 3 18 Moss Rv 19 16 0 0 16 Halden Rv 21 Fv 22 20 11 0 2 3 27 14 44

Fredrikstad Rv110 Rv111 Fv 22 Sarpsborg Rv 111 Rv 109 40 15 17 23 13 0 0 52 25 39 0 1 61 Totalt 206 0 9 269 5.4.2 Ulykker på kart med drepte og hardt skadde 2000-2013 Ulykkeskart: 45

Østfoldtall viser en gledelig nedgang av skadde og drepte i trafikken de siste 10 årene. Det er flest ulykker i de mest befolkningsrike kommunene. Enkelte av de mindre kommunene har flere trafikkulykker enn sammenlignbare kommuner. Her hadde det vært nyttig å sett på kommunene Askim (10 ulykker, Spydeberg (5 ulykker) og Hobøl (11 ulykker) med litt ekstra «trafikksikkerhetsblikk». Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser 46

Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Det er gledelig at antall omkomne og hardt skadde for 2011 viser en nedgang fra foregående år. Våre undersøkelser viser at 8 av 10 som omkom hadde det vi kategoriserer som «vanlig» atferd i trafikken. Totalt omkom 10 eldre personer i 2011. Fem av disse omkom på grunn av at de var eldre personer, og har redusert tåleevne. Analysene av dødsulykkene viser at mange holder for høy fart etter forholdene på stedet, også der de er innenfor fartsgrensen. Antall møteulykker holder seg rimelig konstant og er den ulykkestypen som tar flest liv. 95 prosent bruker bilbelte utenfor tettbebygd strøk. Det er likevel fortsatt altfor mange av de drepte som ikke bruker bilbelte Fortsatt er kjøring i ruspåvirket tilstand et problem. 4 personer ble drept som følge av kjøring i ruspåvirket tilstand. Eldre generelt er en svært utsatt gruppe på grunn av kroppens tåleevne og tidvis redusert kognitive funksjoner med lengre reaksjonstid. Vi har påvist at 20 prosent av dødsulykkene delvis kan forklares ved mangler i organisatoriske forhold og bakenforliggende årsaker. Det kan være flere årsaker til det, som reduserte fartsgrenser, fartsnivå, bedre bilpark og utbedring av sideterreng. TØI den norske verdsettingsstudien viser ulykkeskostnader per skadetilfelle. For eksempel fremgår det at en drept i trafikken koster totalt 30 220 000 (2009 kr). En lettere skade er beregnet til 614 000 kr. 10 (eks. mistanke om selvvalgt) av de drepte i 2011 brukte ikke bilbelte. 7 av disse ville trolig overlevd ved bruk av belte. Forslag til tiltak Trafikkulykker - Følge opp helsetilstanden til eldre, og tilpasse vegens utforming og fotgjengerkrysninger til eldres adferdsmønster. - Hver femte dødsulykke ble utløst av fører i et kjøretøy som var i arbeid. Det ligger et trafikksikkerhetspotensiale i å trekke arbeidsgivere mer aktivt inn i trafikksikkerhetsarbeidet. - Styrke det såkalte organisatoriske trafikksikkerhetsarbeidet dvs. etablere en trafikksikkerhetskultur som er synlig i alt fra planlegging til administrasjon, barrierer, design, regelverk og rutiner - Midtdeler og midtoppmerking kunne trolig reddet 17 mennesker i 2011. - Det ligger en ytterligere trafikksikkerhetsgevinst i å analysere flere alvorlige trafikkulykker. Intervju med overlevende ville kunne gi annen type informasjon. Det er viktig å upartisk se hvordan og på hvilken måte man kan unngå at tilsvarende ulykker skjer. Det er også mulig å se et enda tettere samarbeid med andre. Ressurser - Trygt lokalsamfunnsnettverk - Statens vegvesen med regionale analysegruppe 47