LEGO Medlemsblad for Leir nr 1 Norge

LEGO Medlemsblad for Leir nr 1 Norge Nr 15/2010 Kjære Patriarker i Leir nr. 1 Norge. Julehilsen 2010 Leiren er plassert langt ute i ødemarken hvor mennesker ferdes omkring ensomme og i flokker. Leiren er et samlingssted for patriarkene på deres vandring i denne ødemarken. En av Ordenens store skikkelser, James Ridgely, som var med da leirinstitusjonen ble dannet i USA i 1827, sa at «leiren er mer mistenksom og militant enn logen». Hva mente han med det? Han mente at det budskapet leiren skal gi er annerledes enn budskapet i logen. Der logen lærer oss et medmenneskelig og nært ansvar, taler leiren om å ta samfunnsansvar. De bakgrunnsbildene leiren gir oss forteller oss om mennesker som levde i ekstremsituasjoner for flere tusen år siden. Leiren forbereder oss på at ødemarken og livet ikke er «noen dans på roser» hverken for oss selv eller andre. Leirens egenart og etikk åpner for oss en ny dimensjon i vårt Ordensliv som kanskje ikke er kommet tydelig nok frem i vårt arbeid så langt. Å trenge inn i leirens egenart og begrepsverden og gjøre denne levende, er blant annet en av oppgavene til leirens nye nevnd for Styrkelse og Ekspansjon. Storlogens nevnd for Kunnskapsløftet har fått i oppgave å gå i dybden av leirens idéverden og egenart gjennom å videreutvikle leirens utviklingsprogram. Det skal gi oss nye muligheter til å få gleder og berikelser i vårt Ordensliv. Aldri har vel leirens forestillingsverden vært nærmere den vi møter i dagens samfunn. Farer lurer på oss fra alle kanter både fysisk, psykisk, verdimessig og sosialt. Følger vi med i mediene opplever vi at mange mennesker ser seg selv som kastet ut i en malstrøm som de ikke behersker. Nå nærmer julen og vinteren seg - lysfest og kulde. Begge disse kontrastene skal vi kunne møte. Da er leirens gjestfrihetsideal viktig å ta med seg. Patriarkene må huske at en patriarks telt alltid skal være åpent for den fremmede. Det er ikke bare rundt leirbålet vi skal leve ut gjestfriheten, men også på vår vandring i ødemarken. Lego. Medlemsblad for Leir nr. 1 Norge Side: 1

Mitt ønske for enhver av oss er at vårt Ordensmedlemsskap tydelig skal påvirke både våre holdninger og handlinger. Det skal merkes at vi er medlemmer av Odd Fellow Ordenen. Jeg gleder meg til å følge leirens utvikling i de kommende år. Jeg tror vi vil finne skjulte skatter, sterke inspirasjoner og økt etisk bevissthet. Leirens motto: Tro, Håp og Barmhjertighet skal være mye mer enn vakre ord. De må også være levende realiteter i våre liv. Da er virkelig leiren kommet til sin rett. Med disse ordene ønsker jeg hver og en av patriarkene i leir nr. 1 Norge en riktig God Jul og et Godt fremgangsrikt Nytt år. Med patriarkalsk hilsen i Tro, Håp og Barmhjertighet Morten Buan Stor Sire Hovedpatriarken har ordet Kjære Patriarker. Nok en gang kan vi si til hverandre du verden så fort tiden går. Om ikke mange dagene så ringes julen inn, og vi må kanskje nok en gang erkjenne at det heller ikke i år var nok tid til å gjøre det vi kanskje burde ha gjort. Kanskje burde vi vært flinkere til å besøke den nærmeste familie, venner og kjente, kanskje burde vi bli flinkere til å lese litt mer, gå på teater, kino eller rett og slett bare tatt litt bedre vare på oss selv ved å trene litt mer, gå turer i skog og mark eller ta en tur i loge og leir for å dyrke broderskapet o.s.v. Men en ting er i hvert fall sikkert - tid det er det massevis av i året som kommer. Når tiden kommer handler det om å prioritere ta de riktige beslutningene, og velge de aktivitetene som du mener kan bidra til en forbedring av dine ønsker og målsetninger for det nye året. Jeg håper 2010 har vært et godt år for deg og dine, og jeg håper det nye året vil bringe mange nye gleder til din personlige minnebok. For min egen del har jeg faktisk litt dårlig samvittighet når det gjelder Handlingsplanen vi vedtok i begynnelsen av dette året, men jeg trøster meg med at det kommer dager også etter disse. Vi skal nok få satt fokus på mange av satsningsområdene etter hvert, og jeg håper vi sammen kan løse de mange utfordringene som kommer i 2011 og i årene fremover. En ting er i hvert fall sikkert jeg gleder meg til fortsettelsen og jeg gleder meg til å utføre nye tjenester for leiren sammen med hver og en av dere. Det nye året vil bringe med seg mange spennende opplevelser i leirsammenheng, men disse skal jeg komme tilbake til på et senere tidspunkt. Når dette leses har leiren valgt en Nevnd for leirens Styrkelse og Ekspansjon den første i Leir nr. 1 Norges nå 91 årlige historie. Dette er en Nevnd jeg har store forventninger til og som jeg gleder meg til å følge med argusøyne i tiden fremover. De vil blant annet få ansvaret med å implementere det nye utviklingsprogrammet som kommer i 2011 og som SDSS Randulf Meyer har ansvaret for å utvikle. Dette programmet vil bli presentert i begynnelsen av våren 2011, og vil bli en oppgave vi skal arbeide med den påfølgende høsten og i årene som kommer. Lego. Medlemsblad for Leir nr. 1 Norge Side: 2

Da vil jeg avslutningsvis få takke hver enkelte patriark for vel utført arbeid i Leir nr. 1 Norge s tjeneste i 2010. Takk til deg som onsdag etter onsdag kommer for å bidra til at våre leirslagninger skal bli så vellykkede som mulig, og takk til deg som kommer for å ta del i vår patriarkalske leirslagninger. La oss alle sammen være glade for at vi har en leir som Norge. Med disse ordene ønsker jeg hver enkelt patriark og deres nærmeste en riktig god jul, og med de beste ønsker for det nye året. Med patriarkalsk hilsen i Tro, Håp og Barmhjertighet Knut Aslak Wickmann, Hovedpatriark Oslo, julen 2010. wickmann@basemail.no Julen er i anmarsj! Litt historikk om julen. Jula kom ikke til Norge med kristendommen, som mange tror. I Norge kan en spore julefeiringen tilbake til Torbjørn Hornkloves Haraldskvede, som viser at det ble feiret jul allerede før år 900 altså lenge før Norge ble kristnet. Ordet jul er også av førkristent opphav, selv om den nøyaktige betydningen er ukjent. Ordet kommer muligens av måneden for julefeiringen (og vintersolverv), Ýlir. En annen mulighet er også at den kan komme av et av Odins navn, Jólnir, som kan kobles til julefeiringen. Innholdet i feiringen den gangen vet vi ganske lite om, men i Haraldskvede ble det drukket juleøl på seremonielt vis, og muligens viet til Odin og Tor med ønske om godt år og fred. Lego. Medlemsblad for Leir nr. 1 Norge Side: 3

Med innføringen av kristendommen forsvant ikke denne seremonien muligens fordi skikken med øl til jul både hadde lange tradisjoner og var nedfelt i religionen. En byttet imidlertid ut navnene til Tor og Odin og drakk nå for Krist og Santa Maria, [ ] til godt år og fred, som Gulatingsloven sier. Blotet har også vært helt sentralt i julefeiringen. Selve julefeiringen skjedde ikke på noen spesiell dag, og har dessuten variert i lengde og tidspunkt. I utgangspunktet var måneden for deres vintersolverv, Ýlir, i perioden 14. november til 13. desember, men julen skal ha blitt feiret helt frem til huggunótt 12. januar. Skikken med julegaver har også førkristne tradisjoner i Norge. Det var vanlig at kongen ga gaver til sine stormenn, og at stormennene ga gaver til sine undersåtter. Eirik Jarl skal ha gitt folkene sine jólagjöf (julegave) den åttende dagen etter jul. I Víga-Glúms saga skal folkene ha fått gaver når de reiste fra julegildet. Utgavens dikt DAGEN I DAG En ny og ubrukt dag i gave du har fått så glem ikke å smile om været er litt grått. Bruk dagen til å spre litt solskinn rundt deg selv bruk dagen til å glede fra morgen til kveld. Vårt liv består av dager regn aldri ut i år. At tiden hastig jager du best til slutt forstår. Så favn hver dag med glede vær ikke sur min venn. Vår tid er kort her nede du får den ei igjen! (Fra diktsamlingen Hekken og slyngrosen av bror Henrik Breda, utgitt 1938.) Lego. Medlemsblad for Leir nr. 1 Norge Side: 4

Utgavens embedsmann Betraktninger fra 2 HM stol. Etter 5 år som CM og nå i min 2 periode som 2 HM er det kanskje ikke rart at grad ritualene er det som for tiden opptar meg mest. Å sette ritualene i sammenheng med formålsparagrafen til Ordenen ser jeg på som noe av det viktigste i arbeidet som gjøres. Gjennom gradritualene søker man å gi et forståelig bilde av Vennskap, Kjærlighet og Sannhet; en visualisering av begrepet Ord ikke er nok. Symbolikken i gradritualene er ikke alltid like enkelt å forstå; man undrer seg om det er flere lag med meninger som ligger bak det som virker innlysende ved første gangs gjennomgang av gradspillet. Som f.eks. Det Gode Vennskaps Grad, her er symbolikken klar. Vennskapet blir satt på prøve, men det klarer seg, og ord blir også gjerning. Men er det mer i denne graden? Det som blir viktig med gradspill, er å få den enkelte tilskuer til selv å tenke igjennom det som fremføres. Hvordan får man det til? Ett av de momentene som skal til er å få gjort gjennomføringen av spillene så levende og profesjonelt som mulig, og da er det trening som gjelder. Her er vi i Leir no. 1 Norge veldig heldige. ALLE de som på en eller annen måte deltar i fremføringen av spillene har den samme innstillingen: Dette skal vi gjøre på en skikkelig måte. I tillegg til engasjerte deltakere i spillene, har vi også resurspersoner med på laget. Gjennomgang av gradritualet før en gradpassering er et verdifullt tilskudd til forståelsen og å gjøre gjennomføringen bedre. Spørsmålet er om vi lykkes med å gi Patriarkene både en god opplevelse og også litt nytt, ved hver grad passering? Dette spørsmålet må hver enkelt Patriark selv svare på. Jens Kr. Tofteberg. 2 Høvedsmann Lego. Medlemsblad for Leir nr. 1 Norge Side: 5

Noen betraktninger fra OM i loge nr 132 Albert Schweitzer Kjære Patriarker Da jeg tok på meg ansvaret for Loge 132 Albert Schweitzer, lovet jeg samtidig å påta meg ansvaret for å arbeide etter Odd Fellow Ordenens formål. Her står det følgende: Å utbre vennskapets kjærlighetens og sannhetens grunnprinsipper blant menneskene, å undervise dem i kjærligheten til Gud og deres neste, og lære dem at ord ikke er nok, men at disse lærdommer må omsettes i handling for at hver enkelt etter evne kan bidra til menneskenes forbedring og fullkommengjørelse er Odd Fellow Ordenens formål. Dette er en formidabel oppgave og noe av det er bort imot umulig, jeg snakker da om begrepet fullkommengjørelse det andre er stort sett innenfor rekkevidde. Et annet punkt i Ordenens formål er handler om å undervise menneskene i kjærlighet til Gud og deres neste Ja, kjære Patriarker, hvordan gjør man det uten å trå enkelte for nær? Jeg har ikke patentet på dette, men kanskje er det noen som tør tilkjennegi at de har det? Min tilnærming bygger på min Loges devise: Ærefrykt for Livet. Makter vi å vise ærefrykt for noe så er veien kort til å vise kjærlighet også. Ærefrykt for livet er å vise ærefrykt for alt liv, alt som lever og vokser i vår verden. For meg begynte denne tenkningen da jeg var ung på 1970-tallet. Jeg var oppvokst på et småbruk og det var tradisjon å dra til fjels for blant annet å plukke multer i august. Vi dro til et sted på vestsiden av Hardangervidden ovenfor Eidfjord som heter Garden. Her gikk vi flere kilometer innover til vi kom til vår multemyr. Jeg var ikke så opptatt med multeplukking men med min kikkert og fotoapparat stortrivdes jeg ute i naturen i 12 1400 meters høyde. Jeg vandret som regel i timevis helt alene innover vidda og hele tiden omgitt av skaperverket, blomster, lyng, mose fjellbjørk og andre plantevekster. Alt blomstret og trivdes like godt som de blomster som bare kan leve i den beste hagejorden hjemme hos deg og meg. Småfugl og storfugl.. rovfugler fløy høgt der oppe og overvåket det hele. Noen steder var det rester av fjorårets snø samlet i fenner og her søkte små flokker av villrein ly for innsektene som jaktet på føde fra disse store varmblodige dyrene. Dette var før allmenngjøring av mobiltelefonen og da tenkte jeg av og til på at jeg ikke måtte skade meg, og det var viktig å ha med tørre og varme klær i sekken. For fjellet kunne være lunefullt og vekslet raskt mellom godt og dårlig vær, selv om sommeren. På få minutter kunne det endres mellom sol og varme til bitende vind med regn og haglebyger i kastene. I slike tilfeller blir man allikevel både våt og kald før man rekker å få på seg regntøyet som ligger dypt i sekken. Etter en slik vandring gjennom det ytre og indre landskap er det naturlig å undre seg over dyr og planteliv og, ikke minst, de vakre blomstene. Enkelte av dem blomstret bare i kort tid og kanskje skulle det ta flere år før de klarte å blomstre igjen. På denne måten kom sensommerfargene og de vakre formene stadig nærmere meg som menneske og trengte helt inn i sjelen, og kom til å prege meg for resten av livet. Tanker som slo meg var for eksempel som disse: Hvorfor denne blomstringen, fargespillet og livsgleden her oppe i denne høyden? Reinsdyr, ryper og lemmen spiste dem ikke.. det var som om de var der for at jeg skulle finne dem og fortelle om dem til andre, slik at også de skulle dra ut for å lete etter dem.. Når jeg løftet blikket og så meg omkring så jeg slike snøkledde topper, fjellvidder og vakre myrer så langt øyet rakk. Likevel fikk jeg ikke svar på spørsmålet om hvorfor alt dette grodde og blomstret når så få brydde seg om å se på dem, ja ikke engang brydde seg om at de i det hele tatt eksisterte? Lego. Medlemsblad for Leir nr. 1 Norge Side: 6

Men hadde jeg kanskje allikevel innerst inne visst svaret hele tiden? En av plantene jeg syntes var særdeles vakker var en plante som heter musøyre, verdens minste tre av seljefamilie som hadde etablert seg her rett etter istiden. Denne klamret seg mot en stein som samlet solvarmen som den gladelig delte med treet, og løftet det opp i lyset som kom fra det høye, langt der ute. Ja, kjære Patriarker kanskje kan denne tilnærmingen være med på å styrke ærefrykten og kjærligheten til skaperverket? Kan hende blir det enklere å tro På et Høyeste Vesen, som vi beskriver det i vår lære, dersom vi vender oss ut mot verden og naturen og vi virker blant våre medmennesker mens vi tenker: Hvordan har alt dette blitt til? Hvordan kan vi alle leve og vokse? Hva styrer våre liv, og hvorfor er vi egentlig her? Om dette kan lære oss om kjærlighet til en definert Gud vet jeg ikke, men kanskje kan jeg klare å videreformidle min kjærlighet til den Kraft eller Det Vesen som har sørget for at denne vår vakre natur får utbre seg i verden. Og klarer vi det blir det også lettere å vise ærefrykt og kjærlighet for alt som lever og derved for det som har skapt opprettholder alt dette. Tenk om vi kunne sørge for at vår Orden blir den steinen som samler varme og lys, for så å dele det med andre mennesker som strekker seg mot dette? Med dette ønsker jeg dere alle en God Jul og et riktig Godt Nytt År! Med Patriarkalsk hilsen i Tro, Håp og Barmhjertighet Einar Mortensen Overmester Loge nr 132 Albert Schweitzer Lego. Medlemsblad for Leir nr. 1 Norge Side: 7

Visdomsord Her er noen visdomsord vi kan ta med oss på veien og inn i juletiden.: - For å vite hva folk virkelig mener, skal en legge mer merke til hva de gjør enn hva de sier. [Rene Descartes] - Verden har tilstrekkelig til menneskers behov, men ikke til menneskers begjær (Mahatma Gandhi) NB! NB! NB! NB! NB! Redaksjonen oppfordrer alle lesere til å komme med innlegg til avisen vår. Kom gjerne med ytringer som provoserer, informerer, opplyser eller annet som kan være av interesse. Gode innlegg premieres. Redaksjonen ønsker alle lesere en riktig god jul og et godt nytt år! Redaksjonen: Thor Randolf Eriksen, Hans lund og Ulf Husebø Stoff til Lego: al.husebo@c2i.net Ordet Lego slik de fleste av oss kjenner det stammer fra den danske leketøysfabrikken, og har sin opprinnelse i en sammenslåing av ordene LEg GOdt. I vår navngiving av bladet har vi tatt utgangspunkt i den latinske uttrykket, der LEGO betyr jeg leser Lego. Medlemsblad for Leir nr. 1 Norge Side: 8