Vedlegg 5 Utdanning Innhold 1. Innledning 2. Akupunkturskoler i Norge 2.1 Nordisk akupunkturskole 2.2 Akupunkturhøyskolen as 2.3 Andre norske utdanningstilbud i akupunktur 2.4 Utdanning i såkalt medisinsk akupunktur kurs for helsepersonell 3. Utredning om utdanning i akupunktur 4. Verdens helseorganisasjon 5. NAFOs krav til utdanning 5.1 Innledning 5.2 Rammekrav for akupunktører 5.3 Retningslinjer for utdanning i akupunktur 1. Innledning Siden det sist ble søkt om autorisasjon i 2002 har det skjedd mye på utdanningsfronten innen akupunktur. For det første skilte Norsk forening for klassisk akupunktur og Norsk akupunkturskole lag i 2004. Den nye skolen fikk navnet Akupunkturhøyskolen as. I 2003/2004 utredet Sosial- og helsedirektoratet spørsmål om utdanning i akupunktur. I 2008 akkrediterte NOKUT Akupunkturhøyskolens akupunkturstudium, noe som innebar at studentene kunne få tilgang til studielån fra Lånekassen og mulighet til å bli uteksaminert med bachelorgrad. I august 2009 ble så Akupunkturhøyskolen og Nordisk akupunkturskole slått sammen. Skolen opprettholder navnet Akupunkturhøyskolen as (AKHS). Norsk akupunkturforening (NAFO) stiller spesifikke krav til utdanningsinstitusjonene som blir godkjent. Men utenfor dette systemet finnes det et mylder av andre tilbydere av kurs og utdanning av høyst varierende kvalitet. Verken pasienter eller studenter/kursdeltagere har noe grunnlag for å se forskjellen på en god og en mindre god skole. NAFO anser at situasjonen er ute av kontroll og at det til sist er pasienten som potensielt blir skadelidende. 2. Akupunkturskoler i Norge 2.1 Nordisk akupunkturskole Nordisk akupunkturskole ble etablert i 1982 av akupunktør, homeopat og osteopat James A. Nystedt. Skolen tilbød da innførings- og påbyggingskurs i klassisk akupunktur. I 1985 opprettet de et to-årig deltidsstudium med lege og akupunktør Bjørn Rismyhr som studierektor. I 1995 ble utdanningen utvidet til tre år (deltid). I 1996 endret skolen navn til Nordisk akupunkturhøgskole
(NAHS) og inngikk en samarbeidsavtale med China Beijing International Acupuncture Training Centre (CBIATC). Skolen utvidet til 3,5 års deltidsstudium i 2005. Samme høst ble NAHS en del av Lyceum, akademi for integrert medisin. Skolen hadde inntil 2005 i tillegg krav til 60 studiepoeng i medisin. Fra sammenslåingen mellom Norske akupunktørers hovedorganisasjon (NAHO), som tidligere var organisert sammen med NAHS, og Norsk forening for klassisk akupunktur (NFKA) i 2005 har NAHS krevd 90 studiepoeng i medisinske fag før diplom ble utskrevet. Høsten 2009 ble skolen slått sammen med Akupunkturhøyskolen as og studentene som hadde startet sitt studium ved NAHS fikk muligheten til å fullføre skolegangen ved AKHS. 2.2 Akupunkturhøyskolen as Norsk akupunkturskole ble dannet av Norsk forening for klassisk akupunktur i 1984 og var først et 3,5 årig deltidsstudium beregnet på helsepersonell (nærmere bestemt leger, fysioterapeuter, sykepleiere og tannleger), samt for homeopater. Fra 1999 startet skolen opp med et femårig deltidsstudium for personer uten autorisasjon som helsepersonell. Norsk akupunkturskole og Norsk forening for klassisk akupunktur skilte organisatorisk lag i 2004 og Akupunkturhøyskolen ble derved opprettet. Skolen har siden 1999 og frem til oppstart av bachelorstudiet krevd 90 studiepoeng i medisinske fag som en del av sitt femårige studium. Fra skole og forening skilte lag, har skolen hatt som målsetting å få akupunkturstudiet offentlig godkjent og nådde sitt mål våren 2008, da skolen fikk godkjent bachelorgrad i akupunktur, tilsvarende 180 studiepoeng. Studiet kan enten tas som et treårig fulltidsstudium eller en fireårig deltidsstudium. AKHS ønsket i utgangspunktet en fireårig heltidsutdanning, men valgte i samråd med NOKUT å følge kravene til bachelorgrad (jf. Bolognaprosessen og krav til høyere utdanning) og endte dermed opp med en treårig utdanning. De valgte å redusere noe på studietilbudet i de medisinske fagene anatomi, fysiologi og sykdomslære for å kunne opprettholde kvaliteten på det akupunkturfaglige samt praksis. For at nyutdannede akupunktører med bachelorgrad skal kunne få medlemskap i NAFO, må de ta 60 ekstra studiepoeng i tillegg til de 180 studiepoengene 1. 2.3 Andre norske utdanningstilbud i akupunktur Det har opp gjennom årene eksistert forskjellige skoler og kurstilbud i akupunktur. Noen tilbyr kortere kurs, mens andre tilbyr lengre utdanning. Ingen av disse skolen tilbyr akupunkturutdanning som tilfredsstiller NAFOs krav til medlemskap. Av de mest kjente skolene er; - Norsk Prana Institutt som ble dannet i 1995 og som tilbød en 3,5-årig deltidsutdanning og som ble nedlagt i 2008 - Bio Medicus Akademiet som søkte om og fikk avslag på fagskolegodkjenning på sin treårige deltidsutdanning i akupunktur i 2009 (tilsvarene 1.6 år fulltidsstudium). - Vestfold akupunkturskole tilbyr også en treårig deltidsutdanning i akupunktur og har uttalt at de skal søke om fagskolegodkjenning i nær framtid. - Mer usikre er vi på om Nils Erik Voldens Norsk skole for tradisjonell kinesisk medisin i Stjørdal fortsatt faktisk eksisterer. - I det siste har det dukket opp en ny skole, Akademiet Helbredi som tilbyr 19 helger med kurs i akupunktur både i Oslo og Tromsø. 1 I perioden fra bachelorgrad til de resterende studiepoengene er tatt, tilbys de kandidatmedlemskap i NAFO. 2
- Videre har Aage Stenseth drevet akupunkturskoler siden 1989, han har holdt til både i Hedmark (Løten), Oppland (Lillehammer) og i Akershus (Ås). Skolen er en toårig deltidsutdanning med mulighet for ett års påbygning til diplomakupunktør. Skolene har hatt navnet Norsk Naturmedisinsk Fagskole. - Naturterapiskolen i Nord tilbyr også utdanning/kurs i akupunktur og består av fire samlinger på fire dager over ett år. - Naturmedisinsk Fagskole i Drammen tilbyr akupunkturutdanning som består av 6 samlinger over fire dager. - I Oslo har vi videre Norsk Skole i Kinesisk Medisin ved Holtet Akupunktur, som tilbyr en 4- årig naturmedisinsk utdanning. Studiebelastning, som består av undervisning (160 t), innleveringsoppgave (80 t) og egenstudium (264 t) første år, er på 504 timer. 2.4 Utdanning i såkalt medisinsk akupunktur kurs for helsepersonell Norsk forening for medisinsk akupunktur (NFMA) ble stiftet i 1998 og overtok i 2002 Norske legers akupunkturkurs som startet opp med akupunkturkurs for leger, fysioterapeuter, sykepleiere og tannleger i 1988. NFMA tilbyr et toårig kursopplegg som består av 284 timer undervisning, to eksamener og innlevering av 5 akupunkturfaglige behandlingsprotokoller. Videre tilbyr de et ettårig videregående kursprogram på 103 timer. Foreningen har i følge hjemmesidene ca. 200 medlemmer. 3. Utredning om utdanning i akupunktur Fra september 2003 til oktober 2004 utredet en arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet spørsmål omkring utdanning i akupunktur. Arbeidsgruppen bestod av representanter fra daværende NFKA, NAHO og NFMA, samt en representant fra NAFKAM, en fra undervisningsdepartementet og en fra direktoratet. Gruppen ble i tillegg ledet av representant fra direktoratet. Direktoratet hadde også sekretæransvar. Kort resymert konkluderte direktoratet og arbeidsgruppen med at akupunktører som ikke også er autorisert helsepersonell med minst bachelorutdanning, bør gjennomgå en fireårig høyskoleutdanning, tilsvarende 240 studiepoeng, dvs. det samme som NAFOs krav til medlemskap. Gruppen anbefalte akupunkturskolene å søke Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om akkreditering. Skolene ble anmodet om å arbeide for å oppnå akkreditering og på den måten dokumentere sin seriøsitet som tilbyder av utdanning. 4. Verdens helseorganisasjon I 1999 utarbeidet Verdens helseorganisasjon (WHO) sammen med en ekspertgruppe, retningslinjer for utdanning i akupunktur 2. WHO anbefalte da en utdanning inneholdende til sammen 2500 timer, fordelt på 1000 timer teoriundervisning i akupunkturfag, 500 timer i klinisk praksis, 500 timer i veiledet praksis, samt 500 timer i medisinske fag. Da det ble søkt om autorisasjon forrige gang i 2002 forholdt man seg til WHOs retningslinjer mht antall timer, men fordelingen var noe annerledes da vi hele tiden har vært av den oppfatningen at det burde kreves mer enn 500 timers undervisning i de medisinske basisfagene. I denne søknaden har vi valgt å gå bort fra anbefalingene og heller følge europeiske retningslinjer for utdanning (jf. Bolognaprosessen). 2 Guidelines on basic training and safety in acupuncture, WHO 1999. 3
5. NAFOs krav til utdanning 5.1 Innledning NAFO har i en årrekke arbeidet for å finne frem til et faglig forsvarlig nivå for utdanning i akupunktur. Vi har blant annet bidratt i ekspertgruppen utnevnt av Verdens helseorganisasjon (se 4 ovenfor) og deltatt i den direktoratsoppnevnte arbeidsgruppen som utredet akupunkturutdanning i 2003/2004 (se 3 ovenfor). NAFO har på bakgrunn av nasjonalt og internasjonalt arbeid, derfor konkludert med at en 4-årig utdanning tilsvarende 240 studiepoeng er det nivået NAFO-medlemskap skal ligge på. Av disse studiepoengene skal 90 være i de medisinske fagene anatomi, fysiologi og sykdomslære. Akupunktører som søker medlemskap i NAFO må ha bestått eksamen fra utdanningsinstitusjon som bygger sin undervisning på de teoretiske og filosofiske rammene av tradisjonell kinesisk medisin, jf rammekrav for akupunktører. 5.2 Rammekrav for akupunktører 3 For det første må en akupunktør NAFO kunne dokumentere kunnskap i kinesisk historie og filosofi og kjenne til grunnleggende tradisjonell kinesisk medisinsk (TKM) teori. Utdanningen skal også ha gitt detaljert kunnskap om meridianene og de 361 punktenes beliggenhet, standard nomenklatur 4, klassifisering og funksjon for alle punktene. Samt punktenes indikasjon og kontraindikasjon. Punktene skal kunne lokaliseres ut fra både anatomiske strukturer og den kinesiske måleenheten cun. Akupunktøren må også vite nålenes dybde og innstikksretning. Utdanningen skal gi god kunnskap og trygghet mht å utføre de ulike diagnostiske metodene og utdanningen skal ha lært akupunktørene å identifisere sykdomsfaktorene og kunne differensiere syndromer og ulike patologiske mønstre. Utdanningen skal sikre at akupunktørene har god kjennskap til musklers anatomi og funksjon og derved kunne identifisere eventuelle triggerpunkt mv. Utdanningen skal lære studentene å identifisere prinsipper for behandling og gi dem ferdigheter i de ulike behandlingsteknikker. Kontraindikasjoner og spesielle hensyn må akupunktørene kjenne til. Det samme gjelder farlige og sikre innstikk. Akupunktørene skal ha kunnskap i de medisinske fagene anatomi, fysiologi og sykdomslære tilsvarende 90 studiepoeng. Akupunktørene skal i sin praksis kunne å integrere kunnskap fra de to medisinske systemene (vestlig medisin og TKM). Akupunktørene skal etter endt utdanning ha kunnskap om menneskets anatomiske oppbygging, inkludert lokalisasjon av benstrukturer, muskler med utspring, feste og funksjon, de største nerver og blodårer, samt indre organers anatomiske beliggenhet. Utdanningen skal gi basiskunnskap om de vanligste sykdommer og sykdomsprosesser etter vestlig medisinsk praksis. Dette er viktig for å kunne identifisere mulig underliggende patologi som krever henvisning til lege. Utdanningen skal gi kjennskap til farmakologi og studentene skal ha gjennomført førstehjelpskurs. Utdanningen skal gi kunnskaper i VEKS-fag (vitenskap, etikk, kommunikasjon og sosialfag). De skal være bevisst hvordan de kommuniserer med pasienter og de skal ha bevissthet på etiske problemstillinger knyttet til akupunkturpraksis. De skal ha tilegnet seg gode hygienekunnskaper og kjenne til de grunnleggende teorier ved vitenskapelig arbeid og dokumentasjon, og kunne 3 Første utgave av Rammekrav for akupunktører ble godkjent i 2007, og revidert i 2009. 4 WHO-standard. 4
vurdere dette kritisk. Akupunkturutdanningen skal ha gitt akupunktørene kjennskap til de rammebetingelser som gjelder for drift av praksis og ha tilegnet seg kunnskap om offentlig lovverk gjennom utdanningen. 5.3 Retningslinjer for utdanning i akupunktur 5 For at skoler skal bli NAFO-godkjent må de i tillegg til å tilfredsstille NAFOs rammekrav for akupunktører også dokumentere at de følger NAFOs retningslinjer for utdanning. Retningslinjene ble utarbeidet og godkjent for første gang i 2008. Skolene skal kreve generell studiekompetanse for opptak og skolene må ha oppnevnt en egen opptakskomité. Skolene skal ha formulert mål for utdanningen og studieplanen skal inneholde en beskrivelse av emne, læringsutbytte, undervisnings- og vurderingsform. Skolene skal kunne framlegge en detaljert fag- og eller moduloversikt med fordeling av studiepoeng/timeantall over de ulike tilbud ved studiet. Studieopplegget må være slik at det oppmuntrer studentene til kritisk tenkning, observasjon, selvstendighet og refleksjon. Læreinnholdet skal veksle mellom teoretisk, praktisk og klinisk kunnskap og ferdigheter. NAFO mener det er en stor fordel for studentenes kliniske praksis at skolene har sin egen studentklinikk, men stiller foreløpig ikke noe krav om dette. Det må kreves av studentene at de skriver en fordypningsoppgave, slik at de får erfaring med prosjektpreget kunnskapstilegnelse som vitenskapsfilosofi og - metode, samt kliniske og/eller teoretiske studier relatert til akupunkturfaget. Studentene får på denne måten en mulighet til å fordype seg i et selvvalgt fagprosjekt under veiledning. Oppgaven må inneholde ikke mindre enn 4000 ord. Fordypningsoppgaven skal være bestått før studenten får gå opp til praktisk avsluttende eksamen. Studentene skal ha en innføring i forskning og utviklingsarbeide. De skal få kjennskap til aktuelle problemstillinger i forhold til akupunkturforskning og få kjennskap til grunnleggende teorier ved vitenskapelig arbeid og dokumentasjon, slik at de skal kunne være i stand til å vurdere dette kritisk. For at en skole skal få NAFO-godkjenning må den også ivareta studentenes rettigheter på en god måte. Det stilles krav til læringsmiljø og at både det fysiske og det psykiske arbeidsmiljøet skal være fullt ut forsvarlig. Studenter med særskilte behov skal også så langt det er mulig, og uten at det fører til reduksjon av faglige krav, ivaretas. Studentene skal være representert i skolens organer, de skal ha minimum 20% av medlemmene i alle kollegiale organ med beslutningsmyndighet. Skolene skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig god måte underveis i studiet. Avsluttende klinisk eksamen skal være individuell og skal omfatte intervju, diagnostisering, behandlingsplan og behandling av pasient. Det anbefales at skolen har tilknyttet lærere med vitenskapelig kompetanse. Skolene plikter å utvikle lærerstaben, både med hensyn til pedagogisk og faglig kompetanse. Undervisningen må følge anerkjente pedagogiske metoder. NAFO stiller også krav til infrastruktur og kvalitetssikringssystem. Disse skal følge de europeiske standardene vedtatt i Bologna-prosessen 6. 5 Se eget vedlegg for mer utfyllende informasjon. 6 Målet med Bologna-prosessen har vært å etablere et europeisk område for høyere utdanning innen 2010. Det første ministermøtet ble holdt i Bologna i 1999. Deretter fulgte Praha (2001), Berlin (2003), Bergen (2005), London (2007) og Belgia (2009). Bolognaprosessen består av 46 land, hvorav Norge er en av disse. I Bergen vedtok ministrene standarder og retningslinjer for kvalitetssikring og et overordnet rammeverk for kvalifikasjoner (hentet fra www.regjeringen.no) 5