Natur mjø BU11E!tlll nr.3, 9 februor 2001 13.Ogg utgitt av Norges Naturv rnforbund Innhold: Forbudt miljogift Produksjon, import og eksport av såkalte kort kjedede klorparafiner er nå forbudt. 11998 brukte vi 15 tonn av miljøgiften. side 3 Forvirring om ulv Det er gitt fellingstillatelse på inntil ni uk men myndighetene er uenig med seg selv om hva en ulvefamilie egentlig er. side 4 «4liijooiganisasjonene er veldig seriøse når de svarer Hagen - med en rapport på 100 sider Folk synes det blir litt tungt.» ANNi-KAT Iii RLAN[) TIL FOLK! \ ITT Butikker, hoteller og restauranter: Sluker strøm Dobbelt så mye skrot Rekordsalg og kort levetid: Om sju år blir mengden data-skrot fordoblet. Det betyr at vii 2008 kommer til å kaste 17 500 tonn datautstyr. side 6 Engangs søppel I fjor ble det satt ny rekord i antall solgte engangs kamera. Bare en av fire produsenter har gjenbruks ordning for apparatene. side 7 Satser på barna De voksne er for like gyldige til å bry seg om de grønne verdiene, mener WWF Indonesia. De har derfor gått til skolene for å lære de unge å ta vare på miljøet. side 8 Handels- og servicenæringen bruker 70 prosent mer strøm per kvadratmeter enn gjennomsnittet. For hver kvadratmeter bruker de hele 430 kilowattimer, mens gjennomsnittet er 250. Snu I Inyest er forbruket i butikker. mens hoteller og restauranter ligger noe lavere. Lten store investeringer vil je ansla sparepotensialet til 10-15 prosent, sier Ole-Gunnar Sognen i Norges vassdrags- og energidirektorat. side 5 samferdselspolitikken 1,2 milliarder i årlige økte tilskudd til kollektivtrafikken, krever Naturvernforbundet. I februar spikres norsk sam ferdselspolitikk for de neste 10 årene. Ta fra bilistene og gi til sykkel, buss og bane krever miljøorganisasjonene. De får støtte fra Transportøkonomisk Institutt og Statens helsetilsyn. side 3
Neste utgave: 23.02.2001 miljogiften PC 13. i verk. sand, lorleller til Teleismrksavisa ember, buskskett i desember og pa Jonifruland, Trond Eirik Sil leindustrien sysselsetter i dag Lufthavn mulighet til selv å be stemme hvor mye avisi ngsvæske maltrost og rugde i januar. Ornitolog ved Fuglestasjonen Etllsmnengdene. Da er det unekte og konkrete tiltak fra forrige ut lig litt merkelig at en rekke enkle Det milde høstværet kan ha moen i høst. Tillatelsen gir Oslo mdcl kunne se lavesvaler i nov heter i har pa dette området: «Avtållsminimering og gjenvin mulighetene for å redusere av de bruker pa Garderinoen, sa avgjørelse. Møte om møte uren ses. Norheim. har fulgt vindmøllehransjen i Ile vindmolleindustri steget fra noen fast at verneplanen for vassdrag le et nytt utvalg for å gjeimoinga USA om t komme lengst vekk ning». Na vil regjeringen nedset oflenthg utvalg fram utredningen Bare fra 19% til -98 økte gjen hvordan Norge ligger langt unna klimagasser. Sin Iljerke umrom vinning viser hvor store mulig Kapitlet om avfall og gjen fra Kyoto malet for reduksjon av som ble nedlagt tidlig på 90-tallet. nei da ugsa at utviklingen er be slipp fra osteuropeisk industri en rekke mil jomal. Vi slåss med oss pa å kjøpe papirkvoter for ut strbrn. Nice traktaten åpner for at land kan inngå nærmere foran og imilbre skatt pa ener vil bli «supplert». I lvilke vass mil harder, skriver Pol itiken. Leder lom 8 og 15 milliarder. I tillegg Pris på vei Miljø slik at utslippene synker. Klimaproblemet blir ikke mindre be kymringsfullt hvis vi skal basere redning ikke er satt For mer enn ti år siden la et 33 til 50 prosent. vinningen i husholdningene fra mapolitikken inneholde tiltak lede stort ingsineldi ngen om kl i kymringsfimll. Du ma den vars Kapitlet om kliniaendringer, luftforurensning og støy viser lertid meldingen ikke noe om. drag som vil hit spart sier imid det imidlertid: Regjeringen slår mer lbrnoyelig. In god nyhet er har gjort den Meldingen kom flere maneder uten at det fo r s i n k c t I perke frem stortingsmeldingen i ikk og rikets iniljotilstand». oni «Regjeringens mniltovernpoli 2. Ii.bruar la mniljovemniinister Sin stilstanden 2 Natur & miljø Bulletin nr. 3 2001 nr. 3 2001 Natur & miljø Bulletin 3 Kortnehbgasa. om en annen sjelden vinlergjest: Fugleinleresserte i Skiensom Den milde vinteren har resultert (le ga til Oslo L u Ut ha n Ga rder opprettholde uts li ppsl iii i tel sen Statens forurensningsti Isyn vil - Itørs\ i trekkiligler i klimavillrede. liarder danske kroner. erdien er et ut rykk 12000 og eksporterer for 15 mil hundre millioner til rundt 80 mil harder danske kroner. Vindmul Pa th ar har verdien av dansk Milliarder i vindmøller skvetten trekker vanligvis til Afrika i oktober, men altsa ikke denne vinteren. Jan V 1-lansen til Politiken. venter i fremtiden, sier okonom en er vel fundert. i investcringshanken Aros Maizel ie ar. Flan mener den høye verdi elsen. Saken er nå sendt til Mil vernlbrbund har klaget pa tillat lenge ikke grunnvannet tbr joverndepartementet lbr endelig peraturen, sier Silsand. være at enkelte individer pleier med å trekke, men det kan ogsa gjort at enkelte arter har ventet bli igjen. og at de i år har overlevd lenger pa grunn av tem hr hvilken profitt markedet ibr Trykking: GAN Grat iskas. Aksjeanalytiker I lenrik Tireum Bellona og Norges Natur Lavesvalen, trosten og busk i vindmollebransjen er ikke børsnotert, men I lenrik l3reum har beregnet verdien av det tredje største selskapet, Honus, til mel arder. De andre selskapene til 48,8 milliarder danske kroner pa Københavns Fondshørs. Mens NE( Micons verdi er I 0.6 milli Nordex verd mellom 8,5 og 17,5 er selskapene LM (ilast iher og juli, skriver Stavanger Aftenblad. trenger tid, og vil utsette møtet tit de internasjonale klimaforhand lingene skal tas opp igjen. USAs nye utenriksminister sier landet 12. ftbruar blir det bestemt nar politikk, melder Energiskatt i EU? jokommissær, Margot WaII gi, opptordrer Unionens mil åtte land er enige om nye reg hele unionen. På denne maten samarbeid. Kravet er at minst En gruppe lu-land bor gå vil Wallstrbm oinga FUs krav ler, som i sa fall ikke gjelder om enstemmighet i avgifts Selskapet Vestas er verdsatt andre institusjoner og organisa sjoner, etterlyst konkrete tiltak samferdselspolitikk de neste 10 årene. 15. februar spikres planene for norsk reduserte CO-utslipp, (inte borg-protokollen om reduksjon Krever klare miljø-tiltak Norges Naturvernforbund etterlyser en plan i pakt med internasjonale miljømål. Denne uka blir samfurdselskomi teens innstilling til Nasjonal transportplan (NTP) 2002-2011 (NNV) har, i likhet med flere lagt fram. Naturvernfhrbundet bane, bat og buss. som skal fo mer trafikk fra vei til alle internasjonale miljoinal. sier erne operert lykkelig losrevet fra selspolitikk sortert under los gjengerparagrafin, og politik valg, Gunnar Sander. til, blant dem Kyoto avtalen om avtaler som NTP ikke tar hensyn leder for NNVs samferdselsut direktiv om bedre luftkvalitet. i NOK-utslipp, Stortingets mai pa tide at miljomalene blir sty om reduserte støyplager og FUs rende tbr samfurdselspolitikken, mener Sander. Kortkjedede klorparafiner har syn (SFT) flere Iikhetstrekk med itblge Statens forurensningstil sakte ned og lagres i kroppens fettvev. Forsøk pa rotter og mus I [an refererer til en rekke Malene Klorparafinene er vedtatt. Na er det Til nå har norsk samfurd KRISTIAN JAHRE brytes Miljoorganisasjonene har særlig angrepet NTPs svakheter i for veiutbygging, mens støtten til og Ungdom papeker at det tbre hold til kollektivtrafikken. Natur i rushtrafikken. Det gjør de ikke i dag, mener Norheim. kollektivtrat ikk blir redusert. slås a bruke 132 milliarder på pa driftstilskudd. I Ivis det ikke (Tøl) støtter NU i kravet om tilfores mer i drift til jernbane, økte kollektivbevilgninger. vil vi til slutt ende med et RolIs tbrskingsleder i TOL Hard Royce-tilhud pa skinner, tror dene til buss, tog, trikk og t-bane ma vurderes i sammenheng med ulike veiprismgstiltak. innsjøer som er mest utsatt, sier overingeniør Bente Sleire ved koster å kjøre, for eksempel bund har reagert pa manglende ikke sammen med visjonen om kol lektivsatsning. «Dette henger å satse pa miljøet,» uttalte NAFs viser at stoffene kan gi kreft. men ker. Siden klorparafiner først og fremst er giftige for vannlevende dette er ikke pavist hos mennes metallurgisk industri. organismer, er det liet i hav og SFTs Seksjon tbr kjemikalier og Transpurtokonornisk Institutt Det Bilistene I [an understreker at tilskud Selv Norges Automobil-For Kortkjedede klorparafiner har ma betale det det ma særlig satses aret, og jeg haper det blir rom for flere midler til jernbanen, sier Ogsa Statens helsetilsyn reagerer pa NTP, men utfra et ganske Gunnar Sander. som vil ha hade investeringer og vedlikeholds Tog-milliarder NN V vil ha 1.2 milliarder i arlige informasjonssjef Egil Otter til Drainmens Tidende. økte tilskudd til kollektivtrafik fra planlagte veiuthygginger, ken. En del av dette kan hentes tydelig oppmerksomhet det siste mener forbundet. midler til 10 milliarder kroner mer enn del er lagt opp til i NTR Negative helseeffekter vært brukt som mykgj ører i gum tekstiler. samt som sakalt skjære mi og plastartikler, i maling og væske under metallbearbeiding. 200 tonn i Norge. I 1998 15 tonn. Arsaken er at bransjen har visst dalende. I 1991 var forbruket at et forbud ville komme, og der av kortkjedede klorparafiner Smidig overgang for har de selv ftmnnet erstatning er for miljogiftene, sier Sleire. klorparafinene tràdte i kraft 1.januar og gjelder produksjon, im Forbudet mot de kortkjedede Krisen Men i NSB har vakt be tbrbruket har vært
,,. Vi Resten uten- uten Sporsmalet Til Dette som -- Handelsstanden Samtlige Disse Hvo,fbr Jeg En Jeg en 4 Natur & miljø Bulletin nr. 3 2001. nr. 3 2001. Natur & miljø Bulletin 5 EdJiaas,1I bij (16 ENEBAKK KOMMUNE FRSUND KOMNIUNF H NFvrsL o:t Opptev Itorshuvn, ei sinabathavn utenom det vanlige... Gjensidige NOR.11 i III Illib INFOSYNERGI fl Karl Johan Fonds NGU GeoIogy for 5oiety sinne 1858 Små tiltak, Mega-gevinst Med enkle tiltak sparer Mega Lierbyen rundt 5000 kroner i måneden på strømsparing. Den to og et halvt ar gamle dag ligvarebutikken bestemte seg tid lig for a satse pa enok tiltak. In vesteringene har si langt redu sert stromregningen med om lag 60 000 kroner årlig. har neppe tjent så mye penger på enok-tiltakene fore løpig, men det vil komme, mener Mega Lierbyens driftssjef, Roy 1-lenning Skaug. Ansvar og organisering Forretningen i Lier har foreløpig gjort sma. enkle tiltak for a få ned strøm forbruket. Blant annet har de senket romtemperaturen i lokalet noen grader og skaffet et varmegjenvinningsanlegg. dreier seg om organ- Ifølge norske myndigheter skal vi ha minst 8-10 familiegrupper med ulv i Sør-Skandinavia. Direktoratet for naturfbrvaltning (DN) og det svenske Naturvards verket undertegnet i 1998 et dokument der en tåmiliegruppe dejineres til minst å inneholde et lederpar (allåparet) og en valp. Senere er defmisjonen endret til minst tre dyr - å sette krav OIn minst to all adyr. Dermed kan DrjfissjefRoy Henning Skaug ved Mega Lierbyen sparer om lag 5000 kroner i måneden på enkle enok tiltak. (Foto: Petter Olav Kjæraas, Oko-koinpaniet) isering. Vi sørger for eksempel for at dører og vinduer alltid er lukket, at kaffetrakterne ikke star pa mer enn nødvendig og at lyse ne alltid slukkes enten nar det Hva er en ulve-famiie? Direktoratet for naturforvaltning har gitt fellingstillatelse på inntil ni ulv, men er uenig med seg selv om hva en ulve-familie egentlig er. I. NorA (hrir,ru :0. 2e.4 ))I6. () 1r, Tif.5O4)OO/<r ner htrp./ uu-n lier/i ro grupper bli definert som familier å være i stand til å reprodu sere seg. I den sakalte Rendals flokken er alftthannen sannsyn ligvis skutt, hvilket betyr at flokken etter den opprinnelige definisjonen ikke lenger er en familiegruppe. I sin follingstillatelse skriver Gamle biler gir dårlig luft TEFIERAN: Gamle biler har ho vedskylden for den kraftige luftforurensningen i Teheran, hevder mi ljuvernorganisasj oner i den iranske hovedstaden. Myndighetene blir beskyldt for ikke å ha brydd seg nok om tolks helse. Dette innrømmer mi bade lokale og statlige autorite ikke er folk i det aktuelle rommet eller når vi stenger for kvelden, sier Skaug. Mega Lierbyen satser i tillegg til enok også på okomat og av falissortering, og hevder a være verdens ftirste dagligvarebutikk med ISO 1400 1-sertifikat. alle må stille seg er hva som skal til for a lyk kes i markedet. Vi tror framtidens kunder vil velge å handle i butikker som satser pa miljø, framholder driftssjefen. Anbefaler enøk-test Miljøkoordinator Rolf Erik Lomo i Coop Norge anbefaler sine butikker :i ta enøk-tester. I fjor kartla kjeden strømfor bruket i 80 butikker, i år blir det proveprosjekter i fom av dem. nu har handelsstanden hatt alt for lite fokus på enøk. Nu begynner ting å skje, og jeg tror mange vil satse pa tiltak rett og slett fordi det er penger a spare pa a tenke miljovennlig, sier Lomo. DN om endringen av defini jonene at «Denne uoverens stemmelsen er generelt uheldig og bør tas opp til drøfting...» er forvirrende og en slags tilsnikelse i forhold til det man opprinnelig var enig om. Sa lenge man ikke har fått en om Ibrent svensk-norsk definisjon, er fellingen en tbrhastet konk lusjon fra forvaltningen. Spesielt når Naturvrdsverket har prot estert, sier fagkonsulent Thor Midteng i Naturvernforbundet. ter. Teheran - er verdens tolvte største by - er den nest mest forurensede i verden. I en rapport som 28 miljø vernorganisasjoner har fort i pennen anslås det at 4 600 mennesker dør hvert r som føl ge av luftforurensning i Teheran. (IPS) I Handelsstanden strøm-verstinger Handels- og servicenæringen bruker 70 prosent mer strøm per kvadratmeter enn gjennomsnittet. kan spare svært mye pa stromforbruket sitt, men har foreløpig vist liten interesse for enok-tiltak, sier hovedan svarlig for Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) bygg operator, Ole-Gunnar Sognen. I snitt bruker vi 250 kilowat timer (kwh) per kvadratmeter årlig her i landet, men handels og servicenæringen bruker hele 430 kilowattimer. Tallene for tre av de store handels- og service bransjene er: Kjøpesentre og varehus: 419 kwh. Butikker: 541 kwh. Floteller og restauranter: 330 kwh. NVEs hyggopertttor ble opp rettet i 1996 for å realisere stat lige enok-mal. I d:tg omfatter nettverket 240 byggeiere og 1400 bygg over hele landet. De flit IPS CARMELO RUIZ-MARRERO USAs marine har brukt store deler av øya som målomrade siden 1941. Puertoricanske mil juaktivister har de to siste årene engasjert seg i en ulydighetskam panje for å få slutt pa dette. Na følger sivilbefolkningen med engstelse debatten i Europa om bruk av utarmet uran i am munisjon under NATOs krig i Jugoslavia i 1999. De fleste ski pene og flyene som ble satt inn tigste er d statlige gruppene, som NSB, Statsbygg, Forsvaret og Telenor. Den eneste daglig varekjeden som er med i prosjek tet, er Ilakon-gruppen. Sparer lett 15 prosent deltakere sum far støt te fra oss ma forplikte seg til a spare minimum 10 prosent gjen nom enøk-tiltak, forteller Sognen. Han anslar potensialet til å være langt større, særlig for storforbrukere innen handels- og servicenæringen. bruker ofte like mye eller mer strøm cmi sykehus per kvadratmeter, og er de som kan spare mest. Uten store investerin ger vil jeg ansla sparepotensialet til 10-15 prosent, framholder Sognen. tar ikke fll ll inn för e,iak tiltak hm is det er sa noe å spare? tror rett og slett han delsstanden ikke har visst hvor den gang hadde ifidge USAs marine øvd seg pa Vieques. Kjopesentrene bruker laiigt mer stram enmi gjenmiomnsizittet per kvadratmeter. (IllustrasjonsJito: Audimmi Garberg) Høy forekomst av kreft Forekomsten ttv kreft pa Vieques er 26,9 prosent over gjennom snittet for Puerto Rico, ifolge en undersøkelse fra Ilelsedeparte mentet i Puerto Rico. Undersøkelsen, som dekker arene 1990-94, sier ikke noe om arsaken til denne uvanlig høye kreftprosenten, men motstandere av at øya skal være målomrade er ikke i tvil om at den henger summye de har brukt på strøm. Men mi er (lette i ford med å endre seg, mener Søgnen. Fryse-sluk Ifølge Opplysningskontoret for energi og miljø (OFF) har dag ligvarebransjen spesielt mye a hente pa a lære seg enok. Totalt her i landet brukes det cirka 6 TWh strøm på kjole- og fryse maskiner årlig. OFE ansliir at det er mulig å spare inn minst 1,5 TWh - mengde som tilsva rer stromforbruket til om lag 40 000 eneboliger. forutsetning er at bed riftene begynner å male sitt eget forbruk. Neste skritt er å begyn ne å styre stromforbruket, kons taterer konsulent i OFE, Torgeir Ericson. Redsel for utarmet uran også i Puerto Rico SAN JUAN: lnnbyggerné på øya Vieques, som tilhører Puerto Rico, frykter for at USAs marine har brukt ammunisjon med utarmet uran under skyteøvelser på øya. men med den militære virksom- prosenten er høyere i dag. heten. anslar at kreftprosenten Rafael Rivera-Castaiio, en i dag ligger 52 prosent over
ln Det Fra Folk Bransjen Vi at Kodak -. Det 6 Natur & miljø Bulletin nr. 3 2001. nr. 3 2001. Natur & miljø Bulletin 7 Norsk Fi1mtrykk Fliniegateri 8, N.4018 Siavanger. Norway Til.4751588140 I, Norsk Petroleumsinstitutt () SiraKvina kraftselskap [1 Transportbedriftenes Landsforening Trondheim * Havn PirSeotrrt, 7005 Trondheim I ØYGARDEN KOMMUNE TO 0yg.mo 5838 TOre e.. 08382050 5020 T20LDSTO Andenæs YVS Dobling av dataavfall Vi kjøper stadig mer daazitstyr. Avfallsmeiigdene blir trolig doblet. (Foto: Kristian Jahre,t Rekordsalget av PC-er de siste årene kan føre til en dobling av avfallsmengdene i neste sju årene. KLAUSTVEDT Miljoverndepartementet anslo i 1998 at det kastes om lag 7 800 tonn datautstyr arlig her i landet. Men pa hele 90-tallet har det vært en jevn økning i PC-salget. I fjor ble det solgt 571 448 PC-er og 410 000 skrivere, en nedgang pa 8 prosent i frhold til rekordåret 1999, melder PC World Fxpress. Teknisk sjef i bransjeselska pet Elektronikkretur, Ole Viggo Svendsen, konstaterer at det kan bety en dobling av avflullsmeng den i løpet av neste tiarsperiode. PC veier i snitt 25 kilo og en skriver 8 kilo. Levetiden er cirka sju ar. Det kan bety at i 2008 vil det kastes om lag 17 500 tonn datautstyr her i lan det, sier Svendsen. Mengdene øker Elektronikkretur samlet i fjor inn 3 000 tonn datautstyr. Mengdene har okt helt siden forskriften for elektrisk og elektronisk avfall ble innført 1. juli 1999, og mye tyder altsa pa at de vil tbrtsette å gjøre det i mange ar framover. vil selvfølgelig avhenge noe av forbruksinonsteret, men i er forberedt på økende mengder dataavflill, framholder Svendsen. Prøveprosjekt Elektronikkretur vil i år satse løpet av de spesielt på innsamling av mindre elektroniske produkter, som l or eksempel mohiltelefbner, opp- Andre faktorer som kan føre ladhare tannbørster, dataspill, til at større mengder dataavfall leketoy og hærbare CD spillere. blir samlet inn er: har en tendens til At folk blir oppmerksomme pa å lagre slike ting hjemme. Na forhandlernes returplikt. ønsker vi a bruke de kommunale,. At retursystemene blir mer røde avflilisboksene til a samle effiktive. inn slike produkter, forteller Ole Myndighetenes mai er at Viggo Svendsen. 80 prosent av alt gemierert LE av Innsamlingen av sma EF pro fall skal flinges opp av et av flere dukter blir i første omgang testet eksisterende retursystemer. ut i Kristiansand og Stavanger. I Krever kontroller Elektronikkbransjen vil ikke ha noe av at Statens forurensningstilsyn (SFT) slakker av på kontroller av såkalt EE-avfall. Forskriften om innsamling av at SFT ønsker en mer passiv kon elektriske og elektroniske prod- trollfunksjon. ukter fikk uarite konsekenser Norske Elektroleverandorers for iniljømyndighetene. landst orening, IKT Norge, Leve 1. juli 1999 fikk 12- randorforbundet for Lyd og Bil- 15 000 produsenter og importø- de, Teknologibedriftenes Lands rer av såkalte LE-produkter forening, I landels- og Service rapporteringsplikt. Det var langt næringens Hovedorganisasjon og mer enn både Miljøverndeparte- Elektroforeningen krever at mentet og vi i SFT regnet med. SFTs ansvarsområde forblir som 1 dag bruker vi over et årsverk pa i dag. dette, opplyser rådgiver ved trenger tid til avflillsseksjonen i SFT, Rune å etablere gode returordninger for Opheim. EL-avfall, og det er viktig at SFT vil lette pa sakshehand- myndighetene er aktive. Vi be lingspresset og ha mer tid til felt- hcmver kontroller, særlig na i startkontroller, og har oversendt et for- fasen, sier driftssjef i Elekt slag til Miljoverndepartementet. ronikkretur, Ole Viggo Svendsen. Bransjen har tolket det dithen I ç/, [ Engangskamera i søpla I fjor ble det solgt 416 000 engangs kamera. og de fleste havner i søpla. AUDUN GARBERG I fjor ble det satt ny norsk salgsrekord for engangskamcra. Hele 416 000 av de sma plastikkap paratene ble solgt, mot 402 000 året flyr, lorteller intbrrnasjons sjef Knut Forsund i Fotoradet. Pa tross av at engangskamera er et elektronikkprodukt er de fritatt for miljuavgiften andre kamera er ilagt. Kun Kodak I Norge selges fire typer engangskarnera: Kodak, Fuji, Konica og Agfa. Men bare Kodak har et system for å bruke apparatene om igjen. De for inn 60 til 70 prosent av apparatene som selges. I tillegg til redusert avflillsmengde, gjør gjenbruk produksjonen billigere. tjener penger pa dette, selv om vi har kostnader pa inn samling og transport. Et kamera blir brukt opptil 8-10 ganger, forteller nordisk miljokoordinator Anne Kan Skjoren i Kodak. Intarnasj onalt samlet Kodak inn 97 millioner apparater i 1999. Etter en kvalitetskontroll blir det meste av engangsappara tet brukt pa nytt. Vi hytter ut hatterier og det vi vet blir slitt. Pa baksiden not erer vi hver gang de har vært inne, slik at vi vet hvor mange ganger det har blitt brukt, sier Skjoren. Får flakslodd Frik Kjelsrud i l otoknutsen Oslo Kameraservice har merket oppgang i salget av engangs kameraer. I [an forteller at så godt som alle apparater fra Kodal sendes i retur. har egne esker for retur, og de betaler all porto. Så det er lagt opp til at folk skal gjøre det. Vi får til og med flaks lodd for eskene vi returnerer. I søpla I los Click fotoserviee pa Aker l3rygge går imidlertid engangs apparatene rett i sopla. som ville vært interes sant Iår 05S var å levere hele apparatet og at det kom noen og hentet det, sier mc Thorstensen i Click fotoservice. Forbrenning løser ikke avfallsproblemene I Natur & Miljø l3ulletin nr. 2 2001 spor Christine I Ivitsand i Norges Naturvernforbund: Løser forbrenningsanlegg avlål lsproh-lemene? I ler tror jeg at Energos og Naturvern - Inn1rpj forbundet er helt enige. Utl ordningen er at avtållsmeng dene vokser, I Ivordan man skal greie å losrive denne vekstmek anismen fra vekst i velstand og forbruk er både et etisk, politisk og teknisk spørsmal av stor be tydning. Forbrenning løser ikke avflullsproblemene. Derimot adr esserer forbrenning mange av de miljoproblemer som avfallet Ibrer til. Det er verdighet i disse spørsmål med den enkle begrunnelse at vi er et kommersielt selskap. Vj tror i likhet med Itellona - de konk rete løsninger på miljosporsmål ene i videste forstand ligger i dialog og samhandling mellom tredjesektor, politikere, offèntlig administrasjon og et næringsliv som tar etisk ansvar. Det er også slik at det kan være bednit tsøko noinisk lonnsoint å satse på mil jø. Bedrifter som erstatter olje mccl avfallsenergi forhedrer både sine bunnlinjer og sine miljø regnskap. Miljøteknologi kan bli en stor eksportnæring for Norge. Det er et svært darlig utgangs punkt for miljøarheid i 2001 om det er Naturvernforbundets prin sipielle syn at næringslivet ikke har og ikke kan ta etisk ansvar. I Ivilke iniljoproblemer er det så avfållst orbrenning kan bidra til å løse? 11cr er noen svar: Okt gjenvinning av restavtållet Reduksjon i organisk avfall til deponi Reduserte utslipp av klimagassen Reduksjon i lokal forurensning Reduksjon i bruk av fossile brensler Økt bruk av vannbårne varmesystemer Reduksjon i bruk av strøm til oppvarming En hovedbekyinning i Natur vernfbrbundet synes å være at «En storstilt etablering av for brenningsanlegg vil etter all sannsynlighet være til hinder for at en politikk for avfallsreduk sjon blir gjennoinflrt». Med respekt å melde fremstår en slik pastand som lite velfundert og noe virkelighetsfjern. Tror virke lig Chnistine Hvitsand at produ senter og næringsliv i ulike ledd i varekjedene vil pøse pa med av flillsproduksjon i den hensikt å avhjelpe brenselbehovet i etab lerte avfallsforbrenningsanlegg? Eller at vi som forbrukere vil opprettholde vårt forbruksniva og forhruksmønster i en slags solidaritet med leverandorer av forbrenningsteknologi? Eller at politikere og oflëntlige tjenestepersoner vil legge foringer for avfallspolitikken for å avhjelpe en ressurskrise i avfallsforbren ni ngshransj en?
- Miljø hvor Gjennom Barna Kunnskapsrike A-BLAD Ettersendes ikke ved varig adresseendring Rcturadresse: Natur & miljø Bulletin Boks 342 Sentrum 0101 Oslo 8 Natur & miljø Bulletin nr. 3 2001. Miljøundervisning for de unge JAKARTA: Aktivister mener det er langt mer hensiktsmessig å utdanne unge indonesiere enn voksne til å ta vare på miljøet. IPs KANIS DURSIN Verdens Naturfond (WWF) og andre miljovernorganisasjoner som er aktive i Indonesia, mener de voksne er for likegyldige til a bry seg om de grønne verdiene. WWF har tatt konsekvensen av dette og gått til skolene for å lære de unge a ta vare på miljøet. Spill Filmer, lyshilder og leker blir for å la mil jobevisstheten kom me inn i de unges hoder pa en morsom og lærerik mate. Blant annet har man tatt i bruk brett spill - et stigespill - de små lærer å forsta hva som er til beste for miljøet. er et interessant fag og vi spiller mange morsomme spill, forteller fjerdeklassingen Chandra ved Basuko barneskole i hovedstaden Jakarta, en av de skolene WWI har satset pa. spill formidler vi et budskap til elevene om at de kan hjelpe naturen ved blant annet å ikke bruke så mye vann og å sla av lyset når de går ut av rommet, forteller Desi Polla, ansvarlig for kommunikasj on og utdanning i WWF Indonesia. Menneskeskapte naturkatastrofer Polla mener den beste måten a bruke WWFs midler pa er a utdanne barn og unge i miljøspørsmål. er Indonesias frem tid. hvis de blir gitt tilstrekkelig kunnskap mens de enda er sma, kommer de til å være langt bedre K1rrn1rrrn ambassadører for miljøet enn dagens voksne, sier hun. WWF foretok en spørreundersøkelse om miljøbevisst heten blant folk i fjor. Da fint de ut at voksne indonesiere ikke var særlig bekymret for miljøet. På en liste over hvilke saker de prioriterte høyest korn miljøet på en niendeplass. Dessuten ble det klart i undersøkelsen at verken statlig eller privat sektor setter naturen særlig høyt på sine prio riteringslister. Budskapet om at jordras og flom skyldes kynisk nedhogging av indonesiske skoger ser ikke ut til å ha gått hjem hos befolk ningen, ifølge eksperter. hvert år mister tusenvis av indonesiere livet som følge av disse mennes keskapte naturkatastrofene. Vil vekke barns naturverninteresse med fôringsautomater for fugl Leder av Naturvernforbundet i Vest-Agder, Torbjørn Fredrik sen, har snekret over 120 fugleroringsautomater for å vekke barns naturinteresse. Automatene er delt ut til barn og barnehager flere steder på Sørlandet. unger blir det naturvernere av. Jeg vil at barna skal være nyskjerrige i stedet for å si t sj og æsj når de finner noe ukjent og rart i naturen, sier Fredriksen. 13. februar: Seminar om Universitetet i Stavanger, Arr: SUM, 22 85 89 00. 16. - 1.7. juni: Vassdragstreff WTO, IMF og Verdensbanken, tif: 51 83 30 71. i Hatteberg, Hordaland. Blindern i Oslo. Arr: Ulandsse- 5.. 6. apdl: Konferanse Arr: Informasjonsnemnda for minaret ved Universitetet, 27. mars: Seminar om biolo- om bærekraftig utvikling, Hattebergvassdraget, tlf: 90 69 85 22.. gisk mangfold - matvaresikker- Manchester i England. tlf:53 48 12 02. het i sør eller patent og profitt Arr: ERP Environment, 2.. 11. mars: Internasjonal i nord, Blindern i Oslo. Arr: tif: 0044 1274 530409. 21. - 22. juni: Internasjonal studentfestival i Trondheim. Ulandsseminaret ved Universi- konferanse om miljøvennlig Arr. ISFiT - International tetet, tlf: 90 69 85 22. 19. - 22. april: Villmarks- bedriftsledelse, Universitetet Student Festival in Trondheim. messen 2001, Exporama på i Nijmegen i Nederland. tlf: +47 73 59 53 20. 27.. 28. mars: Konferanse Hellerudsletta. Arr: Game & Arr: ERP Environment, om utviklingen i samfunnet og Conservation, tlf: 66 77 60 90. tlf: 0044 1274 530409. 6. mars: Seminar om norsk forskningens utfordringer, klimapolitikk og globale Radisson SAS, Oslo Pla.za. 8. - 10. juni: Naturvernfor- 30. september - konsekvenser, Blindern i Oslo. Arr: Norges forskningsråd, bundets landsmøte, Mandal. 4. oktober: Internasjonal Arr: Ulandsseminaret ved tif: 22 03 72 83. kongress for miljøjournalister, Universitetet, tif: 90 69 85 22. 8.. 10. juni: Konferanse om Lage-Hoerste i Tyskland. 29. mars: Jubileurnsmarke- friluftsliv, Trondheim. Arr: Arr: International Federation 7. - 9. mars: Konferanse om ring for Senter for utvikling og Friluftsrådenes Landsforbund ofenvironmental Journalists, forvaltningen av Nordsjø- miljø (SUM), Unviersitetsbib- m. fl. tif: 678047 91. tif: 0033 475 7647 69. områdene, Stavanger. Arr: lioteket på Blindern, Oslo.